Kirsti Bergstø (SV) [10:04:32] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid under behandlingen. Det kan være krevende med budsjettbehandling i en tid med mindretallsregjering og forhandlinger i Stortinget, og da vil jeg takke komiteen for den rausheten som har vært i prosessen. Jeg vil også takke regjeringspartiene for godt samarbeid.

Det er dyrtid. Nå er det veldig mange folk som sliter med regninger og renter. Økende priser som tynger økonomien til folk, må møtes med mer rettferdig fordeling. Derfor la SV fram en dyrtidspakke på 8,6 mrd. kr i sitt forslag til budsjett. Det gjorde vi for å styrke kjøpekraften til dem som trenger det aller mest. Vi foreslo også en langt mer omfordelende skattepolitikk og å styrke en rekke sosiale ytelser til dem som har et stort behov for det nå, både minstepensjonister, barnefamilier, studenter og uføre. Vi foreslo også å fortsette arbeidet med de viktige velferdsreformene som SV er i ferd med å drive fram, nemlig gratis SFO for andreklassingene og å fortsette arbeidet med en tannhelsereform der målet vårt er veldig tydelig: Smilet skal ikke ha noe klasseskille, det skal ikke koste mer å gå til tannlegen enn til legen. Det var budsjettet som SV stemte for, og som vi mener ville sikret mer omfordeling og kraftigere grep for natur og klima. Det ble det ikke flertall for, men heldigvis ble det heller ikke flertall for høyresidens forslag.

Jeg skal starte med å rose Høyre for å foreslå å øke barnetrygden. Det er viktig. Det er det enkelttiltaket vi vet virker mest, hvis målet er å bekjempe barnefattigdom. Men der stopper også rosen, for hvis vi ser summen av Høyres og Fremskrittspartiets forslag til budsjett, er karensåret for folk på arbeidsavklaringspenger tilbake – det året som fører folk ut i fattigdom, så de ender opp på bar bakke, til tross for sykdom, og som på ingen måte kan sies å lede til noe raskere behandling eller avklaring. Vi ser også at det er kutt i barnetillegg for uføre, at det skal være dyrere å være organisert, det som er grunnlaget for et trygt og seriøst arbeidsliv, kutt i tannhelsereformen og i offentlig sektor og til enslige forsørgere.

Usosiale kutt og svekket trygghet og velferd er det høyresiden er kjent for, og det var også det det ble mobilisert et alternativ til ved stortingsvalget sist. Budsjettet som SV har forhandlet fram med regjeringspartiene, har gitt enighet på helt sentrale områder. Vi styrker minstepensjonen, uføretrygden, barnetrygden, bostøtten, og det blir ikke noe kutt i dagpengeordningen, som ville rammet flere tusen arbeidsløse. Det blir en tøffere utflytterskatt og mer omfordeling, og vi ser også at velferdsreformer drives framover – gjennom gratis SFO for andreklassinger til høsten og gjennom billigere tannhelse for unge. Det vet vi vil sikre mer trygghet, mer omfordeling og sterkere velferd – og det trengs.

Det er mange som vil si at det ikke er nok, at utfordringene er for store til at de egentlig møtes på godt nok vis gjennom den budsjettenigheten som er. Jeg vil si at det er en start. Det er en start på mer sosial omfordeling, på økt trygghet, og jeg lover fra SVs side at vi skal stå på i kampen for at de som har minst, skal få mer, og at vi skal få velferd og trygghet til flere.

Tuva Moflag (A) [10:15:20]: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet i året som har gått, og også i denne saken, og en særlig takk til SV, som vi har blitt enige om neste års statsbudsjett med.

Vi nærmer oss slutten av året. De siste nyttårsaftenene har jeg tenkt på hvordan det neste året skal representere noe nytt og bedre. Inngangen til et nytt år preges av håp og forventning. Men så har det bare blitt mer og mer tydelig at det som venter oss ved et årsskifte, er det ukjente, og at vi i politikken må være forberedt på å snu fort rundt og til dels endre kursen for å komme trygt fram til målet. Når man lever i en usikker tid, blir det i grunnen viktig å se på sporene vi har satt i året som har gått, fordi det også sier noe om hvilken retning vi er på vei.

2022 har representert et veiskille i arbeids- og sosialpolitikken. Lovverket har blitt endret i favør av arbeidsfolk ved flere anledninger, senest gjennom styrking av retten til hele stillinger i høst og skjerping av reglene for innleie, som ble vedtatt forrige mandag. Dette er endringer som folk vil merke i hverdagen på arbeidsplassen, og det er endringer som folk vil merke på lommeboka. De som jobber deltid har oftere lavere lønninger også. Dermed taper de i dobbelt forstand.

I budsjettet for 2023 har vi funnet plass til en heltidspott som skal bidra til å få fart på omstillingsarbeidet som må til for å få på plass flere faste og hele stillinger. Vi styrker også Arbeidstilsynet for å følge opp lovendringer som krever økt innsats fra tilsynsmyndigheten.

I år har også en rekke arbeidstakere fått opprettet pensjonskonto for første gang. Pensjon fra første krone har sikret en million nordmenn bedre pensjonsopptjening. Det betyr at alle arbeidstakere over 13 år skal inkluderes i arbeidsgivers pensjonsordning. En stille revolusjon som vil bety mye den dagen man går av med pensjon.

For 2023 har regjeringen lagt fram et budsjett som fortsatt legger trykk på en ny og mer rettferdig kurs. Gjennom budsjettforliket med SV har vi også fått på plass endringer som er i tråd med god sosialdemokratisk politikk, eller for å si det med ordene som brukes for å beskrive ethvert budsjettforlik: Et godt budsjett har blitt enda bedre. I 2023 og egentlig alle årene som ligger foran oss, er det duket for at politikken må spille en stadig viktigere rolle. De store påplusningenes tid er forbi. Det er gjennom prioriteringer vi viser hva som er viktigst og haster aller mest.

Under Erna Solbergs regjeringsperiode så vi en dobling i antallet unge uføre. Det er en trend vi må snu. Arbeiderpartiet mener at arbeidet med en ny ungdomsgaranti er viktig å prioritere nå. Gjennom en satsing på tvers av arbeid, utdanning og helse skal vi gjøre noe med de barrierene som holder unge utenfor arbeidslivet i dag. Det handler om å sikre kvalifikasjoner, det handler om å få rask og god helsehjelp, og det handler om å få en tett og tilpasset oppfølging fra Nav.

Budsjettdebatten i dag må også handle om den ekstraordinære situasjonen i landet vårt og i hele Europa. Krigen i Ukraina påvirker oss både direkte og indirekte. Norske kommuner har tatt imot 34 000 ukrainske flyktninger i år, og det er ventet om lag like mange neste år. Det er mennesker som trenger bolig, velferdstjenester, sosial oppfølging og jobb så snart de er klare for det.

Renteøkning, prisvekst og ekstraordinær dyr strøm gjør også at mange som ellers har klart seg fint, nå sliter med å få endene til å møtes. Mange må endre på forbruket sitt. Man har ikke råd til det samme som før. Aller verst er dette for dem som har minst i utgangspunktet. Derfor må vi fortsette å bedre situasjonen til dem som har dårligst råd, og vi må fortsette arbeidet med å redusere forskjellene i samfunnet.

Vi fortsetter å bygge ut velferden og inkluderer nå andreklassinger i ordningen med gratis kjernetid i SFO. Vi øker barnetilleggene for folk som mottar arbeidsavklaringspenger, dagpenger eller deltar i kvalifiseringsprogrammet. Sosialhjelpsmottakere skal få utbetalt 1 000 kr ekstra til jul, og uføre på minstesats får en ekstra utbetaling på 3 000 kr neste år. Vi øker minstepensjonen for enslige, en gruppe som er særlig utsatt for å ha dårlig råd. Det er lettere å være to om regningene.

Vi vet ikke med sikkerhet hva 2023 fører med seg, men vi vet at det er behov for en trygg styring og en mer rettferdig politikk, som sørger for at alle kommer seg gjennom den krevende tiden vi lever i. Når folk trenger velferdsstaten som mest, skal vi være her. Det er det sosialdemokratiet handler om.

Henrik Asheim (H) [10:27:06]: Vi er inne i en tid som krever mye av mange. Helt vanlige familier med to normale inntekter merker nå at summen av utgiftsøkninger vokser seg større enn lønnsveksten, og at månedsbudsjettene blir trangere.

Dette er allikevel aller mest krevende for dem som står utenfor arbeidslivet, eller som har de laveste inntektene. Derfor har Høyre laget et alternativt budsjett som har andre politiske løsninger enn dem Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er enige om. Vi ønsker å hjelpe dem som har de største utgiftsøkningene, mer, og det er de som har forsørgeransvar. Det gjør vi konkret gjennom å øke barnetrygden med 3 000 kr per barn opp til 18 år. I tillegg senker vi skatten på inntekt for dem med lav og moderat inntekt.

Vi vet at den aller beste måten å komme ut av varig lavinntekt på, er å gå fra ytelser til arbeid. Derfor må vi ha en politikk som gjør at flere av dem som står utenfor arbeidslivet, får muligheten til å komme tilbake. Det er ganske utrolig at vi i en tid hvor vi har 70 000 ledige jobber og over 200 000 mennesker utenfor arbeidslivet – mennesker som er i arbeidsfør alder og ikke går på helserelaterte ytelser – altså har en regjering som både i revidert nasjonalbudsjett og i budsjettet for neste år har kuttet i arbeidsmarkedstiltak.

Heller ikke SV prioriterte én krone til dette da de forhandlet med regjeringen. Det brukes altså stadig mindre på de tiltakene som faktisk kan hjelpe flere i jobb. Det er selvfølgelig alvorlig for dem som driver bedrifter og trenger ekstra folk, men det er ikke minst en tapt mulighet for mange av dem som mest av alt ønsker seg en jobb å gå til.

Her legger Høyre frem et tydelig alternativ. Vi foreslår å bevilge penger til 1 000 nye tiltaksplasser. Det er plasser som kan brukes av Nav på ulike måter, men med ett mål for øye – å sørge for at de som står langt unna arbeidsmarkedet, får en ekstra mulighet til å nå sitt mål: nemlig å få den jobben de trenger for å løfte sin egen inntekt og oppleve den gleden og verdigheten en jobb faktisk gir.

For dem som står nærmere arbeidsmarkedet, har regjeringen valgt å stramme til deres muligheter også – ikke først og fremst gjennom budsjettet, men gjennom lovendringer som gjør det vanskeligere å komme i arbeid. Da regjeringen strammet inn på adgangen til midlertidige ansettelser, måtte statsråden selv innrømme at adgangen til å ansette midlertidig var bra for dem som var ledige, men som sto nærmest arbeidsmarkedet, fordi det lettet inngangen. Allikevel valgte de å stramme inn på adgangen til å ansette midlertidig. Selv om vi vet at 40 pst. av de som ansettes i bemanningsbransjen, kommer fra arbeidsledighet, velger altså regjeringen å stramme kraftig inn på muligheten til å leie inn arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer.

Et av resultatene av dette fikk vi se i Dagsavisen før helgen. CBA Fagformidling i Oslo sender nå oppsigelse til 120 av sine fast ansatte før jul – på grunn av nye regler innført av venstresiden. Det kuttes altså i de offentlig finansierte tiltakene for å hjelpe folk tilbake i jobb, og det strammes til i lovverket, slik at de som kan søke jobber på egen hånd, møter en høyere mur enn tidligere. Det er det motsatte av hva vi trenger.

Et annet skille mellom Høyre og regjeringen er at vi også prioriterer tiltak som gir en meningsfull hverdag til dem som ikke kan gå rett inn i ordinære jobber. Da vi hadde høring i komiteen om budsjettforslaget fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, omtalte likestillingsombudet det som en skam. Det de viste til, var at regjeringen ikke øker antallet VTA-plasser i en situasjon hvor køene vokser. Dette er et veldig godt tilbud for dem som sliter med fysiske eller psykiske lidelser, og ikke minst for dem med utviklingshemming. Også de trenger den opplevelsen vi andre setter så høyt – å føle at man er til nytte, å ha gode kollegaer, å ha dårlig tid om morgenen, å glede seg til julebord eller helg – ja, rett og slett det å ha en jobb å gå til.

Derfor foreslår vi 1 000 nye varig tilrettelagete arbeidsplasser – et fantastisk tilbud for dem som bruker det, og noe vi trenger mer av i samfunnet vårt, ikke mindre. Det er grunn til å rose SV for tross alt å få på plass 250 flere plasser enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo, men det er dessverre mindre enn det som er nødvendig for at køene skal gå ned.

For Høyre er det viktigste å prioritere å hjelpe flere med å få økonomien til å gå opp, å hjelpe flere over til det de aller fleste vil ha – en jobb å gå til og en lønn å leve av – og å sikre en meningsfull arbeidshverdag også for dem som ikke kan stå i ordinært arbeid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:40:44]: Jeg vil takke for samarbeidet og for forliket med Sosialistisk Venstreparti.

Det er i 2022 en sterk økning i andelen av befolkningen som opplever å ha dårlig råd. Det går fram av en utvalgsundersøkelse som er gjennomført regelmessig i perioden 2017–2022, og det framkommer nå i Nav-rapport nr. 5 2022, som heter «Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2022».

Vi opplever svært høy prisstigning. Den er i hovedsak kostnadsdrevet, ikke etterspørselsdrevet. Viktigst er tyske strømpriser som slår direkte inn i Norge som følge av at strømprismarkedet ikke styres politisk. Prisnedskriving av strøm til husholdninger og jordbruk har virket svært positivt og dempet prisstigningen med over 2 pst. For resten av samfunnslivet gir imidlertid ekstremt høye priser og uforutsigbare strømpriser grunnlag for høy prisstigning.

Når regjeringa skal få kontroll på kostnadsdrevet prisstigning med høyere rente og strammere finanspolitikk, vil arbeidsledigheten måtte øke, og samtidig ser vi at forskjellene mellom de som har arbeidsinntekt, kontra de som er avhengig av ytelser fra Nav, øker.

Dersom anslaget for prisstigning for 2023 er 1 pst. feil og vi kjenner til at vårt budsjett er på 558 mrd. kr, betyr det om lag 5,5 mrd. kr. De satsene som blir prisjustert for 2023 på vårt budsjett, er prisjustert med 2,8 pst. Prisveksten de siste tolv månedene, fra november i fjor til i november i år, er på 6,5 pst. Dette gir enorme beløp hvis anslaget er feil.

Den viktigste debatten om økonomisk politikk framover er hvordan vi skal få kontroll med strømprisene. Dette tar drivkreftene bak prisstigningen ved roten og sikrer nasjonal kontroll og konkurransedyktige strømpriser som er stabile og forutsigbare, jf. Hurdalsplattformen.

I Nav-rapporten som jeg refererte til, heter det at når det gjelder høy andel med lavinntekt blant personer med ytelser fra Nav, er den høyest blant aleneboende minstepensjonister, mottakere av kvalifiseringsstønad og supplerende stønad og blant sosialhjelpsmottakere. Personer som tilhører familietypen enslige med barn, er tre ganger så ofte å finne i lavinntektsgrupper sammenlignet med dem som tilhører familietypen par med barn. Vi må derfor få en debatt om alle minsteytelser, alt fra veiledende sosialhjelp, dagpenger, kvalifiseringsprogrammet, uføretrygd, barnetillegg og til enslige pensjonister. Disse ytelsene er lakmustesten på den norske velferdsstaten – om den yter rettferdighet til de økonomisk svakeste i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett for 2023 er ved forliket på 12 819 020 kr – drift av hele Nav, altså kontorer i kommuner og bydeler, spesialavdelinger og utvikling av nye dataløsninger. Overskridelser av IKT-bevilgninger i arbeids- og velferdsetaten er dessverre nærmest blitt en vane for Stortinget og kontrollkomiteen. Nå gjelder det program Prosjekt 3 – sykepenger. For å rette opp finansieringen og overskridelsene må en for å gjennomføre det pågående IKT-prosjektet prioritere slik fra etatens side at det blir færre fagfolk. Det er det etaten gjør. Det blir dermed redusert saksbehandling og mindre tid til tett oppfølging, kortere åpningstider og færre fagfolk ved de lokale Nav-kontorene. Dette er en konsekvens som er stikk i strid med det som var Stortingets vedtak da vi behandlet saken om Nav den 29. november i år.

Oppsummert kan jeg si dette: Strømprisene må komme under norsk politisk styring. Finanspolitikken må brukes til å stille opp for folk som bor ytterst, enten geografisk eller sosialt. Minsteytelser på pensjon og trygd må heves i tida framover. Nav-kontorene må åpnes, slik at våre medmennesker får faglig hjelp av folk de kan stole på, og som forstår det hele mennesket og familiens situasjon og kan opprette en god relasjon. Det er den gode relasjonen mellom fagfolk i Nav og de menneskene som trenger ytelser, som nå må prioriteres. Det er der det svikter. Det er der det må skje en forandring. Alt dette må skje innenfor den viktige parolen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet står sammen om, nemlig: Gjør din plikt og krev din rett. Senterpartiet må være tro mot Samholds-Norge, ikke Markeds-Norge.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:51:06]: Stadig flere mennesker sliter på grunn av høye priser på strøm, drivstoff, matvarer, skatter og avgifter. I vårt alternative statsbudsjett kutter vi skatter og avgifter, slik at folk flest skal kunne klare seg på egen inntekt framfor statlige ytelser.

Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre gode velferdsordninger og et bærekraftig velstandssamfunn. Vårt alternative statsbudsjett bygger opp under disse målsettingene.

Det er stor enighet i denne salen om at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt, familievennlig og med plass til alle. Flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre vil øke kraftig i årene framover. For å sikre vår velferdsmodell for framtiden er det nødvendig at alle bidrar etter evne, og virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at det alltid lønner seg å stå i arbeid. I vårt forslag til statsbudsjett ligger det inne flere tiltak for å stimulere til arbeid samt avvikling av særytelser til funksjonsfriske mennesker, noe som i hovedsak bidrar til å forlenge utenforskapet.

I vårt forslag ligger det inne en harmonisering av ytelsesnivået mellom dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Det er i dag ulikt ytelsesnivå for dagpenger ved arbeidsledighet og for de som midlertidig skal gjennom et avklaringsløp for tilbakeføring til arbeid eller varig uføretrygd. Det er uheldig at det gjøres forskjell på ytelsesnivået mellom slike stønader, da de økonomiske insentivene for å søke seg til helserelaterte ytelser blir størst.

I tillegg til å målrette inntektssikringsordningen prioriterer Fremskrittspartiet å løfte alderspensjonistene. Alderspensjonen skal bidra til at alle eldre får en verdig alderdom basert på opptjente rettigheter. Mot Fremskrittspartiets stemmer ble pensjonsreformen innført i 2011, og det med en reguleringsmodell som førte til at alderspensjonen ble underregulert med 0,75 pst., noe som har resultert i at pensjonen har tapt seg i verdi og at pensjonistene har tapt kjøpekraft på over 60 mrd. kr over ti år.

I februar 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne denne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten. Men det gjenstår fortsatt en del for å gi pensjonistene et løft som sikrer dem en rettferdig pensjon og gode levekår. Gifte og samboende pensjonister får fortsatt sin pensjon avkortet med 10 pst. hvert eneste år. Det er grunnleggende urettferdig at pensjonister på grunn av sivil status får lavere pensjon enn de har opparbeidet seg gjennom et langt yrkesliv.

Fremskrittspartiet er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon slik at de kommer over EU60. Dette er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Derfor foreslår vi å øke minstepensjonen med 7 500 kr, og vi foreslår også i nysalderingen at disse pensjonistene får en engangsutbetaling på 3 000 kr.

Stadig oftere hører vi historier om folk som opplever Nav som lite imøtekommende og med svært lang behandlingstid. Det er derfor viktig at det rettes innsats mot at Nav blir tilgjengelig og brukervennlig. Stortinget har vedtatt at det skal opprettes et Nav-ombud, da det er viktig at Nav-brukerne blir ivaretatt av et slikt ombud. Det har imidlertid gått svært lang tid siden vedtaket ble fattet, uten at noen etablering har skjedd. Dette må komme raskt på plass, og ordningen må bli ubyråkratisk og brukervennlig.

Det gis i dag overgangsstønad til funksjonsfriske mennesker hvor den eneste særskilte utfordringen er at mottakeren av stønad er alene med barn. Fremskrittspartiet mener at det ikke er behov for en særskilt stønad for enslige forsørgere. Vi ser det som hensiktsmessig og rettferdig at disse henvises til ordinære studieordninger, som Lånekassen, og eventuelt gis veiledning til ordinær oppfølging av Nav.

Men noen mennesker klarer ikke å stå lenge i jobb grunnet helseproblemer. Det er viktig at en har en god uføretrygd som fanger opp disse. Samtidig er det et viktig prinsipp at inntekt fra arbeid alltid bør være høyere enn mottak av passive ytelser. For en del mennesker vil det å kombinere eksempelvis uføretrygd, barnetillegg, bostøtte og andre ytelser gi høyere ytelser enn arbeid ville gitt. Fremskrittspartiet mener at nivået på uføretrygd og barnetillegg totalt ikke skal overstige 90 pst. av tidligere inntekt.

I vår jobb som politikere møter vi ofte personer med nedsatt funksjonsevne rundt om i landet, og vi har lært mye om viktigheten av å ha en jobb å gå til for disse. Dette er en gruppe mennesker som bidrar stort til samfunnet på sine arbeidsplasser, enten det er i skjermet bedrift eller i ordinær virksomhet. Det er et stort behov for flere VTA-plasser. Derfor foreslår vi en økning på 500 plasser.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Mímir Kristjánsson (R) [11:03:21]: Hvis det sitter mange folk hjemme og ser på denne debatten nå, vil i alle fall jeg tilgi dem for å tenke at politikere generelt ofte er en ganske selvfornøyd gjeng. Den eneste yrkesgruppen jeg vet om som er mer selvfornøyd enn politikere, er journalister, og jeg har vært begge deler, så jeg vet ikke hva det sier om meg.

Her ser vi parti etter parti – og jeg kunne for så vidt gjort akkurat det samme – gå opp og fortelle at vi har gjort dette, vi har foreslått dette, vi har lagt fram dette, i vårt budsjett er det sånn, i vårt budsjett er det sånn, og i vårt budsjett er det sånn. Det er masse god politikk som er foreslått her fra alle partier – til og med Høyre har kommet med god politikk i år, 3 000 kr i økt barnetrygd. Regjeringen har gjort en rekke gode grep, og SV har gjort de grepene enda bedre, tradisjonen tro. I Rødts alternative budsjett går vi som vanlig enda lenger og vil ha en økning i alle minsteytelsene i velferdsstaten på 12 000 kr per år.

Problemet for oss alle er at virkeligheten der ute er i ferd med å løpe fra oss og alle de budsjettene som er foreslått og vedtatt av noen i denne salen. Realiteten er at det ikke nytter å gå med museskritt i riktig retning på pensjon, trygd og andre ytelser så lenge prisene går med sjumilssteg i gal retning. Den høsten vi nå har stått overfor, har gjort meg bekymret for om kriseforståelsen blant de store partiene i denne salen er tilstrekkelig til å ta inn over seg de problemene folk står oppe i.

Allerede da dette budsjettet ble lagt fram, var jeg på denne talerstolen og siterte et inkassobyrå som spurte om det var sånn at politikerne hadde forstått hvor alvorlig den høsten og vinteren vi da var på vei inn i, var. Allerede da dette budsjettet ble lagt fram, hadde vi tall som viste at 200 000 familier måtte hoppe over måltider eller gå til Nav eller frivillige og søke om hjelp. Siden den gang har det ikke blitt noe enklere. Nå er også strømprisene tilbake på et høyt nivå, vi snakker 9–10 kr/kWh på det meste. Selv etter strømstøtte er dette regninger veldig mange – lavtlønte, trygdede, pensjonister og andre – overhodet ikke er i stand til å betale. Derfor står vi i en situasjon der Norge akkurat nå er en sosial katastrofe for veldig mange.

1. desember opprettet jeg en facebookgruppe som heter «Redd jula for vanlige folk!». Jeg var veldig usikker på hva slags respons det skulle komme på den, men responsen har vært helt overveldende i form av at hver eneste, bidige dag er det altså flere titalls, opp mot hundre, som skriver om hvordan de nå ser for seg julen, og hvordan deres livssituasjon er. Det er relativt hjerteskjærende lesing, og det tror jeg de fleste i denne salen vil være enig med meg i.

Det viser at det er behov for et taktskifte, et temposkifte. Jeg tror ingen som sitter i denne salen, har dårlige intensjoner. Jeg tror ingen som sitter i denne salen, syns det er fint at folk gruer seg til jul, at de ikke har mat, at de ikke har lys i pæren eller den type ting. Tvert imot tror jeg det bekymrer alle oss her inne, slik det bekymrer alle mennesker i Norge, men det er grunn til å konstatere at de tiltakene som hittil er lagt fram, ikke er tilstrekkelige til å bøte på dette. 3 000 kr i økt barnetrygd fra Høyre er for lite til det. 3 000 kr i et engangsbeløp til uføre på minstesats er for lite til det. 333 kr i måneden til minstepensjonister er for lite til det.

Vi har lagt fram vårt budsjett med våre økninger og våre påplussinger – vi ville nok for den del plusset på enda mer dersom vi hadde visst om disse Statkraft-milliardene som dukket opp i siste runde – men i den grad det er mulig å komme med et juleønske til alle partier i denne salen, er det at vi går inn i det nye året med en visshet om at vi ikke skal være fornøyd med oss selv. Disse problemene er på ingen måte løst, og på tross av at det har skjedd mange gode ting denne høsten, denne vinteren og i dette budsjettet, kan situasjonen i januar likevel bli verre for mange i Norge enn den var i desember, det kan for mange bli verre i februar enn det var i januar, for det som går i gal retning, går dessverre fortere enn de små skrittene i riktig retning. Derfor mener jeg at det trengs et stort taktskifte i norsk politikk. Rødts alternative budsjett er et første steg i den retningen. Det ville monnet, men heller ikke med det ville vi vært i mål.

Sveinung Rotevatn (V) [11:12:38]: For å leve eit godt og fritt liv er det ein føresetnad at ein har økonomisk fridom og moglegheit til å ta eigne livsval. Denne hausten, og i grunnen store delar av det siste året, har fleire enn normalt fått kjenne på at det er vanskelegare enn på lenge å få endane til å møtast. Mange har fått mindre fridom i kvardagen og færre valmoglegheiter, og fleire enn vanleg er bekymra og går julehøgtida i møte med ein klump i magen.

I den ekstraordinære situasjonen vi er i no, meiner Venstre at det også er viktig å få på plass ein del akutte løysingar som kan hjelpe menneske og familiar med å kome seg gjennom den krevjande tida vi er i. Samtidig er det viktig å sørgje for at dei som treng det, opplever at hjelpa er innan rekkjevidd. Det skal alltid løne seg å jobbe, men det må òg vere eit trygt sikkerheitsnett i botnen når ein ikkje kan jobbe, eller når inntekta rett og slett ikkje strekk til. Det er ein del hòl og manglar i det sikkerheitsnettet som vi har, og som skal fange opp dei mange som no opplever at summen av auka straumrekningar, høgare prisar i butikken og auka rente vert meir enn det dei maktar å bere.

Det som er viktig då, er at ein klarer å vere fleksibel, at ein f.eks. lempar på krava som må innfriast for å kunne få sosialhjelp. Difor føreslår vi også at ein utvidar dei skjønsmessige marginane for vurderinga av sosialhjelp, slik at ein unngår ytterlegare press på enkeltmenneske som no står i ein veldig vanskeleg økonomisk situasjon.

Samtidig er det òg nødvendig for Nav at dei får det handlingsrommet dei treng for å kunne yte nødvendig hjelp. Når køane på matsentralane og inn mot frivillige organisasjonar veks, samtidig som delen som søkjer sosialhjelp, er ganske lik, då er det noko som ikkje stemmer heilt, og det kan vere at moglegheita og terskelen for å få det aller mest nødvendige har vorte for høg.

Vi ber om at regjeringa tydeleggjer og styrkjer plikta Nav har til å følgje opp personar som ikkje klarer å overhalde fristar for å avdekkje behov for hjelp og støtte. Vi ber også om at regjeringa vurderer om det er mogleg å redusere dokumentasjonskravet for mottak av sosialhjelp, i tråd med at stadig meir informasjon er tilgjengeleg digitalt. Dette er grep som vi meiner er viktige, og som kan gjere at vi avdekkjer det reelle hjelpebehovet i befolkninga og senkar terskelen for at folk kan få akutt hjelp.

På lang sikt er det ikkje velferdsordningar – og iallfall ikkje nødhjelp aleine – som flyttar menneske ut av fattigdom, men når folk slit, og fleire enn vanleg, må vi sørgje for at systema våre kan avhjelpe raskt, og at dei ikkje er unødvendig byråkratiske.

Når det er krevjande tider, og når forskjellane aukar, vert det iallfall for meg meir tydeleg at det å ha velferdsordningar der absolutt alt skal smørjast tynt utover, i liten grad bidreg til å gjere forskjellane mindre, og det hjelper iallfall ikkje dei som verkeleg treng det. Universelle ordningar er bra, men dei vert ofte så dyre at ein aldri har råd til å auke dei eller gjennomføre dei i det heile, eventuelt så marginale at ingen eigentleg merkar at dei er der. Det er ei ganske mager trøyst for dei som slit.

Eg meiner at eit godt eksempel på det er barnetrygda. Tal frå SSB viser at om lag 115 000 barn veks opp i fattigdom i Noreg. Det er ikkje greitt, det er urovekkjande høge tal. Det gjer at mange ikkje har moglegheit til å delta på fritidsaktivitetar, dra på ferie eller gå på kino og kafé. Mange vert òg ståande utanfor eit fellesskap. Dette er ei yting som treffer barnefamiliane godt, men som er svært dyr å auke for alle slik at det monnar.

Det vi i Venstre har valt å gjere i vårt alternativ, er å skattleggje barnetrygda samtidig som vi aukar ho. Det gjev i sum den desidert største auken i barnetrygd i noko budsjett til dei familiane som har verkeleg dårleg råd. Eg registrerer at det har medført ein debatt, og det er bra, og dette er ein debatt som eg håpar at alle parti vil delta i på ein fordomsfri måte.

Det er samtidig viktig at ein har eit skattesystem som gjer at folk får behalde meir av sine eigne pengar. Difor har vi i Venstre i vårt forslag eit opplegg der vi aukar frådraga og løftar dei som er nedst, der dei som har aller best inntekt, bidreg noko meir, og der vi samtidig aukar og målrettar ein del heilt nødvendige ordningar som bustøtte, den nemnde barnetrygda m.m.

Gode inntektssikringsordningar løyser ikkje fattigdomsutfordringane permanent, men dei avhjelper ein vanskeleg situasjon. No er vi i ein krevjande situasjon, og då bør vi også alle gjere meir. Samtidig må vi ikkje gløyme dei langsiktige utfordringane, som er å sørgje for at fleire som er i varig utanforskap, kjem i arbeid. Det er heilt avgjerande for dei sjølve, men det er også viktig for berekrafta i norsk økonomi.

Eg tek opp forslaga som Venstre har levert til debatten i dag.

Statsråd Marte Mjøs Persen [11:26:00]: Det er høy etterspørsel etter arbeidskraft, og mange bedrifter har problemer med å besette ledige stillinger. Med statsbudsjettet for 2023 vil regjeringen følge opp med tiltak som ivaretar at også de som står lenger unna arbeidsmarkedet, kommer i jobb.

Det er spesielt viktig for regjeringen å hjelpe flere unge til å fullføre utdanning og komme i arbeid. Vi innfører derfor en ny ungdomsgaranti i 2023. Den skal sikre unge som trenger hjelp til å komme i arbeid, tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Dette skal skje gjennom bedre samordning av tjenester fra Nav, helsetjenestene og utdanningssystemet.

Opplæring vil fremdeles være et prioritert tiltaksområde ettersom mange ledige mangler kvalifikasjonene for å komme inn på arbeidsmarkedet. I 2023 vil vi igangsette et forsøk med en tilskuddsordning som skal stimulere til lokalt samarbeid mellom arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om tilrettelagt videregående opplæring innen fag- og yrkesopplæring.

Regjeringen vil videre styrke tilbudet for personer som mottar eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som trenger spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Derfor starter vi et forsøk med tettere oppfølging av deltakere i VTA i ordinær virksomhet. Gjennom budsjettforliket styrker vi også VTA med 250 nye plasser i 2023.

Som en del av regjeringens aktivitetsreform ønsker vi å teste ut en kombinasjon av to nye virkemidler: Også personer som har fått vedtak om arbeidsorientert uføretrygd, skal få tett oppfølging fra arbeids- og velferdsetaten og en adgang til ansettelse med trygdejustert lønn. Målet er å mobilisere arbeidsgivere til å ansette flere personer med varige helseutfordringer. Målgruppen for forsøket er nye mottakere av uføretrygd under 30 år som ellers ville fått full uføretrygd.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et trygt og seriøst arbeidsliv. Vi har foreslått flere regelverksendringer med sikte på å redusere bruken av innleide og midlertidige arbeidstakere. Regjeringen har også utviklet en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått en større satsing på tiltak rettet mot å redusere useriøsitet og sosial dumping. Satsingen innebærer bl.a. en styrking av Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet samt støtte til Fair Play Bygg Norge. Regjeringen legger vekt på at Arbeidstilsynet skal være synlig og til stede der utfordringene er størst. Det er derfor viktig at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å følge opp og motvirke utfordringene med useriøsitet og sosial dumping. Regjeringen vil også øke bruken av sanksjoner når regelverket brytes.

Et viktig mål med budsjettet regjeringen la fram i oktober, var å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne de sosiale og geografiske forskjellene. Budsjettenigheten i Stortinget har vært en god mulighet til å justere budsjettet i tråd med utviklingen de siste månedene, der noen grupper rammes hardere av de urolige tidene. Vi styrker nå økonomien til dem som merker prisveksten sterkest. Det betyr mer til minstepensjonister, barnefamilier og dem med lavest ytelse, som uføre. I budsjettet som nå vedtas, tar vi altså ytterligere grep for å sikre at de som har minst, får det bedre.

Helt til slutt vil også jeg gjerne takke komiteen for samarbeid, gode debatter og hardt arbeid i løpet av det året som har gått. Jeg ser fram til fortsettelsen.

Runar Sjåstad (A) [11:44:44]: De som har minst fra før, er også de som merker konsekvensene av økte levekostnader raskest og hardest. Økte gjeldsrenter, strømpriser, matvarepriser, bensin- og dieselpriser gjør at flere sliter med egen økonomi. Situasjonen er svært krevende for stadig flere.

Hovedformålet med statsbudsjettet for 2023 er å få kontroll på inflasjon og utlånsrenter, bremse den kraftige prisveksten, bidra til økonomisk trygghet, skape trygghet for egen arbeidsplass samt utjevne sosiale og geografiske forskjeller, altså sikre en trygg økonomisk styring.

Minstepensjonister, barnefamilier og de med lavest ytelse, som uføre, er av de gruppene som vil få styrket sin økonomi med dette budsjettet. Statsbudsjettet sikrer et redusert skattenivå for personer med årlig inntekt under 750 000 kr. Fagforeningsfradraget fordobles, og reisefradraget økes. Strømstøtteordningen er forlenget ut 2023. Bostøtten er økt, det er økt barnetrygd for alle, ytterligere økning i barnetrygden for enslige forsørgere, billigere barnehage, gratis SFO for førsteklassinger og økning av pensjonen for enslige minstepensjonister. Dette er noen av de viktige tiltakene i budsjettet som treffer svært mange. Ungdomsgaranti, fokus på hele stillinger og styrking av Arbeidstilsynet er også viktige grep.

Samtidig er det et stramt budsjett som er lagt fram. Budsjettet vil ikke på kort sikt kunne løse alle utfordringene i samfunnet, men det er et budsjett med en tydelig omfordelingsprofil og retning. Skal vi redusere forskjellene i samfunnet og bidra til å forebygge utenforskap senere i livet, må vi sette inn tiltak som gir utsatte barn og unge bedre oppvekstvilkår nå. Velferdsstaten må gi nødvendig trygghet og sikre en rettferdig fordeling. Vi må få flere i arbeid, og vi må ha gode universelle velferdsordninger for alle og en mer rettferdig og omfordelende skatt.

Høy sysselsetting er den viktigste forutsetningen for det norske velferdssamfunnet. Dagens situasjon er at vi opplever rekordhøy sysselsetting, rekordlav arbeidsledighet, men samtidig sliter mange bransjer med å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft. Samtidig er det viktig at vi ikke glemmer dem som fortsatt står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, de som trenger målrettede tiltak for å komme tilbake i arbeid. Velferdsstaten skal stille opp, også for dem.

Regjeringen svarer på disse utfordringene og fører en politikk som reduserer sosiale og økonomiske forskjeller. Jeg er samtidig glad for at budsjettet inneholder viktige distriktspolitiske virkemidler. Det er avgjørende for å stoppe ytterligere befolkningsnedgang i distriktene, distrikt som også bidrar til samfunnet gjennom verdiskaping.

Anna Molberg (H) [11:47:45]: Å hjelpe mennesker med å finne sin plass i arbeidslivet har hele veien vært en viktig prioritering for Høyre. Vi fortsetter også i år med å styrke arbeidslinjen i vårt alternative budsjett.

Det største skillet mellom mennesker er hvorvidt de har en jobb å gå til, eller ikke. De som ikke kan jobbe, skal heller ikke det, og vi skal stille opp for dem som har minst, i tider der alt blir dyrere. Derfor foreslår Høyre å øke barnetrygden og senke skatten for dem med lavest inntekt. Vi støtter også å utbetale 3 000 kr til uføre på minstesats som en hjelp til jul.

I dag står over 250 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor jobbmarkedet av ulike grunner. Regjeringen skriver selv i sin egen budsjettproposisjon at arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken, uavhengig av konjunkturene. Derfor er det merkelig at regjeringen allerede i revidert budsjett reduserte arbeidsmarkedstiltakene. Denne trenden tar de med seg videre i budsjettet for 2023, hvor vi også denne gangen ser reduksjoner i satsingen på arbeidsmarkedstiltak.

En av fire bedrifter sier de vil redusere antall ansatte det neste halvåret, ifølge NHO. Dette kan tyde på endringer i arbeidsmarkedet vårt i tiden som kommer. Da er det ekstra viktig å holde trykket oppe på arbeidsinkluderingen. Sammenlignet med hva regjeringen la opp til i sitt budsjett, foreslår Høyre 1 000 flere varig tilrettelagte arbeidsplasser og 1 000 flere tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne. Vi reduserer formuesskatten og arbeidsgiveravgiften, og vi går tydelig imot regjeringens innstramninger i bemanningsbransjen.

Det er uklokt å stenge ulike veier inn i arbeidslivet, særlig når de økonomiske utsiktene til bedriftene forverres. Verdiene må skapes før de kan deles, og økte skatter og nye rigide regler i arbeidslivet er ikke rett medisin for et arbeidsliv som må opprettholde verdiskapingen i en tid med høy prisstigning. Terskelen for å ansette blir bare høyere og høyere, med nye skatter og lite fleksibilitet i arbeidsmiljøloven.

For Høyre vil det alltid være god velferdspolitikk å legge til rette for at flere arbeidsplasser blir skapt, og at Nav hjelper mennesker inn i arbeid ved å spille på lag med store og små bedrifter og organisasjoner som jobber med inkludering. Vi vet at hver eneste tiltaksplass betyr noe for den som får den, og det er derfor vi har dette som en viktig satsing i Høyres alternative statsbudsjett.

Eivind Drivenes (Sp) [11:50:53]: Det er med en viss ærbødighet jeg står her og skal være med og stemme over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. 558 mrd. kr – det er over én tredjedel av det samlede statsbudsjettet. Dette er et viktig fagfelt, men som vanlig er det – i det store og hele – bare småbeløp vi politikere endrer på. Det aller meste er styrt av tidligere vedtak og prioriteringer. Det er ikke fritt for at jeg kan kjenne på en anelse handlingslammelse her også.

Det er et tøffere økonomisk farvann, men det er likevel viktig å gjøre de rette prioriteringene. Vi har de senere årene sett en utvikling med at forskjellene blir større i Norge. Det har også vært en økende andel av de unge som står utenfor arbeidslivet, av ulike årsaker.

Det er viktig for flertallet her i dag å få flere unge til å fullføre utdanning. Det er viktig at Nav, sammen med kommuner, fylkeskommuner og næringsliv, får ungdommen til å fullføre utdanning og få seg en jobb til å leve av og få pensjon av. I bl.a. Vennesla og Modum har det vært store skoleprosjekter med gode resultater, som det er viktig å dra nytte av i hele landet. Morgendagens utfordringer trenger enhver hånd til å utføre et ærlig stykke arbeid. Enten det er et fagbrev eller en bachelor – lærdom er aldri tung å bære.

Det er svært gledelig at regjeringen satser på å få unge inn i arbeidslivet. Regjeringen satser via Nav på en ungdomsgaranti. De som er under 30 år, skal ha særskilt oppfølging for å komme seg i jobb. Det er viktig. Blir en ungdom vant til ikke å gå på skole eller jobb, blir det fort vanskelig å endre på den uvanen.

Et annet viktig tiltak innenfor Navs virkeområde er VTA-plasser, varig tilrettelagt arbeid. Dette er et tiltak for å få bl.a. utviklingshemmede ut i jobb. Her har det vært satset de siste årene, og det er godt. Men Senterpartiet skulle gjerne ha sett at man hadde satset enda mer. I forhandlingene med SV ble det økt med 250 plasser, noe som hjelper. Når denne utvidelsen skal fordeles, håper jeg at det fordeles ut til også de mindre arbeidsmarkedsbedriftene rundt omkring i det ganske land. Det er mange av de små mottaksplassene som ønsker dette.

Det budsjettet vi i dag vedtar, blir ikke det samme som det vi kommer til å vedta som regnskap for 2023. Jeg tror det er viktig for både komiteen, Stortinget og regjeringen å anerkjenne utfordringene samfunnet står overfor ved inngangen til et nytt budsjettår. Det blir spennende å følge med på renteutviklingen, arbeidsledigheten, strømprisene og alle de andre faktorene som påvirker alle innbyggernes livsutfordringer, spesielt de som har minst å leve for, og som sitter nederst ved bordet, som det heter i uttrykket. Vi må følge godt med det neste halvåret og treffe raske tiltak hvis vi ser det er endrede behov. Det er snart tre måneder siden statsbudsjettet var ferskvare – ting skjer fort nå.

Avslutningsvis vil jeg ønske både presidenten, komiteen og ministeren en god og fredfull jul når den tid kommer.

Trine Lise Sundnes (A) [11:54:07]: Vi sikrer befolkningen i krisetider og omfordeler med dette budsjettet. Det aller dyreste er å ha dårlig råd, og det er en fattig trøst at dette er bildet i hele Europa. Den britiske avisen The Guardian skriver bl.a. at Sverige har et fattigdomsproblem, og det kommer fra en avis i et land hvor «freeze or starve» har blitt et uttrykk i dyrtiden.

Arbeid skal sikre velferden. Regjeringen styrker innsatsen mot useriøse og sosial dumping i arbeidslivet gjennom en betydelig satsing. Arbeiderpartiet mener at et arbeidsliv preget av trygge og faste arbeidsforhold gagner både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som helhet.

I dagens utgave av Dagsavisen kan vi lese om Christina Sjøveian, som har tre småjobber for å klare seg. Det er til alt overmål tre jobber i samme kommune. Fra nyttår gjelder heltidsnormen. Det bør bidra til at mange småjobber i Kommune-Norge slås sammen. Det kan være krevende. Derfor er det også riktig at det avsettes penger til en heltidspott med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.

Vårt arbeidsliv er bygget opp i en god tradisjon hvor det forutsettes at bedriftsdemokratiet fungerer, med sterke parter på begge sider av bordet. Derfor er det også gledelig å se at fagforeningene i varehandelen er styrket, og at ansatte i både Meny, Spar, Joker og nå Kiwi kan nyte godt av at det er framforhandlet en 3,67 pst.-innbetaling til tjenestepensjonsordningen sin, mot minimumsordningen på 2 pst. Så i tillegg til å få pensjonsopptjening fra første krone, som gjelder fra i år, blir det med dette budsjettet enklere å organisere seg, og med det får man også økt forhandlingsstyrke, som gis for ytterligere å bedre lønns- og arbeidsvilkårene.

Det nærmer seg jul, og spesielt én type arbeidstaker står på alt det seletøy og remmer tåler om dagen, for at julematen skal komme i hus, og for at det skal være pakker under treet: landets hundretusenvis av butikkmedarbeidere. Vi skylder å sende dem en tanke og et vennlig smil når vi er innom – og vise litt tålmodighet – og si takk og god jul. Takk for jobben!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:57:05]: Det kan ikke bli sagt ofte nok at et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv, enten det gjelder arbeid i butikk eller innenfor fiskeforedling. Det budsjettet vi nå behandler, omhandler også Arbeidstilsynet. De har fått en økning på i overkant av 35 mill. kr. Det er ikke mye. Deflatoren på 2,8 pst. er 22 mill. kr. Dette er altså et veldig stramt budsjett for Arbeidstilsynet.

Vi gir også Arbeidstilsynet flere oppgaver, ikke minst med oppfølging av innstrammingen i bemanningsbyråspørsmålene. Det blir heretter ikke lovlig å drive bemanningsbyråer som bare har søkt om godkjenning – de må være godkjente. Det er en innstramming i forhold til andre bransjer. Og jeg vil understreke at det er vesentlig at Arbeidstilsynet følger opp nettopp den flertallsmerknaden – fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – om at bemanningsbyråene skal være godkjente før de kan drive lovlig i Norge.

Et annet punkt dreier seg om arbeidsmarkedstiltakene og forsøkene med tilrettelagt videregående opplæring. Regjeringa satser bevisst på det – satser bevisst når det gjelder de mange unge menneskene som er over 18 år, men som ikke har fullført videregående opplæring.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på de mange ungdommer som ikke er ferdige med videregående skole, og som trenger et samspill mellom ulike etater for å få en kvalitativt god utdanning. Det er sjølsagt fylkeskommunen som har ansvaret for denne utdanningen, men det bør bli et nærmere samspill mellom Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det bør være en større grad av fleksibilitet her, slik at arbeidsmarkedssida kan understøtte et kvalitativt bedre tilbud. Her er det gode prosjekter på gang i Viken, nærmere bestemt i Buskerud. Der er det et godt tiltak som heter UngInvest, hvor en har såkalt styrkebasert opplæring. Det bygger på at den enkelte ungdoms styrke blir dratt fram. De har svært gode resultater.

Jeg vil for øvrig komme med en kort kommentar til det som representanten Mímir Kristjánsson nevnte om kriseforståelse. Det er et vesentlig punkt. Dagens budsjett ble utarbeidet av regjeringa i en annen situasjon enn den som nå bygger seg opp. Deflatoren er lav, og da er det vesentlig å styrke fellesskapet framover – det må det fokuseres sterkere på fra regjeringas side, slik at en realiserer Hurdalsplattformen.

Aleksander Stokkebø (H) [12:00:18]: Arbeid til flere er vår viktigste jobb. Derfor styrker Høyre Helt Med, slik at flere får delta. Derfor prioriterer vi 1 000 nye tiltaksplasser for folk med nedsatt arbeidsevne og 1 000 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser. Regjeringen foreslo på sin side null nye VTA-jobber, og budsjettforliket er langt unna behovet. Med det godtar venstresiden at køene av folk med nedsatt funksjonsevne uten jobb vil fortsette å bli lengre, og det er beklagelig.

Alle har noe å bidra med, og det er vårt ansvar å legge forholdene til rette. Derfor vedtok Høyre og stortingsflertallet at oppfølgingen av personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter. Regjeringen svarer med et forsøksprosjekt, hvor det er oppfølging bare i en innledende periode, og hvor ansvaret i hovedsak overlates til virksomheten selv. Hadde dette vært en skoleoppgave, hadde regjeringens oppfølging utvilsomt stått til stryk. Man svarer overhodet ikke på oppgaven som er gitt. Høyre vil derfor invitere Stortinget til samarbeid for å få denne saken tilbake på rett spor.

I budsjettet gjør Regjeringen det vanskeligere å skape og bevare arbeidsplassene, med høyere skatt på verdiskaping og høyere skatt på å holde folk i jobb – arbeidsgiveravgiften. Det er samtidig godt kjent at innstrammingene i innleie er dårlig utredet og allerede får store konsekvenser for næringslivet og jobber i hele landet. De første hundre oppsigelsene er allerede sendt.

Høyre har en alternativ kurs til dette. Istedenfor å stramme inn overfor hele næringslivet og gjøre det vanskeligere for de seriøse prioriterer vi kampen mot den faktiske arbeidslivskriminaliteten. Derfor støtter vi en styrking av arbeidet til Lars og Fred i Fair Play Bygg. Derfor styrker vi Arbeidstilsynet med 45 mill. kr for å avdekke mer og sanksjonere flere. Derfor skjerper vi nivået på tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved grove lovbrudd. Og derfor øker vi makstaket for hvor høyt overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet kan gi.

Vi gjør det fordi arbeid til flere er vår viktigste jobb, og fordi arbeidslivskriminaliteten er en av de største truslene mot å få til nettopp det. Kampen mot arbeidslivskriminaliteten må fortsette, og den skal vinnes.

Kirsti Bergstø (SV) [12:03:20]: Jeg har lyst til å starte med å takke for debatten, i hvert fall så langt. Det kan hende at den trekker ut, for vi har mye å diskutere. Debatten i dag har på mange måter vært klargjørende fordi tydelige politiske skillelinjer har kommet fram, veivalgene framstår som tydelige.

Det er ingen tvil om at folk har en tøff tid nå, og vi møter dem alle sammen, uansett parti. For litt siden var mange tillitsvalgte fra kantiner rundt omkring på besøk. De er organisert i Fellesforbundets avdeling 10 og var veldig tydelige på hvor krevende det er med lave lønninger i en tid med høye priser.

Vi møter også folk som går på ulike ytelser, og som på ingen måte kjenner at økonomien strekker til. Ulike partier har foreslått forskjellige grep for å trygge folk i situasjonen de står i. Det er et godt tegn. Det betyr at det er et grunnlag for videre samarbeid og et videre press. Også når løsningene kan være ulike, er det en erkjennelse av at situasjonsbeskrivelsen er den samme.

Vi har sett noen veldig tydelige forskjeller i debatten i dag, og de står seg også hvis vi ser utover dyrtidssituasjonen. Vi ser det i arbeidslivet. Jeg betviler ikke høyresidens oppriktighet i ønsket om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, men jeg tror ikke at det skjer på en god måte gjennom ABE-kutt i Arbeidstilsynet og ved ikke å erkjenne at nettopp et organisert arbeidsliv er og må være grunnlaget. Etter vårt syn er veien å gå derfor lovregulering og styrking av flere organiserte for å sikre heltid og rett til hel og fast stilling. Det handler også om å tro på å styrke den norske modellen når vi er en aktiv pådriver for å stramme inn på innleie. Vi ser forskjellene i velferdspolitikken, der vi vil styrke velferden med konkrete reformer, og der de vil slanke offentlig sektor og heller behovsprøve.

Jeg må si at om det er én sak hvor jeg håper at vi kan se at skillet krymper i denne salen, så er det kraftpolitikken og behovet for å ha mer politisk styring. Selv om det ikke ligger under denne komiteens ansvar, er det vi som ser tydelige konsekvenser av den ulykkelige situasjonen for folk.

Til slutt vil jeg bare ønske en riktig god jul, både til statsråden og til komiteens medlemmer. En velsignet og fredfull høytid ønsker jeg alle sammen, og jeg takker for samarbeidet i året som har gått.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:06:32]: Venstresiden prøver ofte å fortelle en historie: Hvis man beholder mer av sine opptjente penger, er det skattelette til de rike, og jo mer som tas inn fra innbyggerne og fordeles, jo bedre og mer og mer sosialt er det.

Verden er imidlertid mer nyansert enn som så. Hvis det automatisk hadde betydd mer velferd og et bedre liv for folk flest jo mer skatt man betaler, hvorfor ikke ta i enda mer? Det er nok noen partier med kommunistisk opphav som tenker i de baner, men for meg er det åpenbart at skatte- og avgiftslette også er velferd.

Derfor ønsker Fremskrittspartiet å kutte skatter og avgifter med 57 mrd. kr. Det kommer alle til gode, uansett om man er pensjonist, ufør eller helt vanlig arbeidstaker. Derfor vil en vanlig familie med to voksne og to barn spare 32 000 kr med vårt alternative statsbudsjett. Man får ganske mye velferd for 32 000 kr. Regjeringspartiene og SVs påplussinger blir nærmest som symbolske å regne sammenlignet med et opplegg som kommer alle til gode.

I tillegg øker vi kjøpekraften for den gruppen som bygde landet, nemlig pensjonistene, ved å øke pensjonen med 7 500 kr som en del av vår plan for å øke pensjonen til EUs fattigdomsgrense, den såkalte EU60. I Norge i dag er det mange som lever under fattigdomsgrensen. Regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet måtte bli presset av SV og forhandlet i ukevis for til slutt å gi pensjonistene 300 kr mer i måneden.

I tillegg vil vi halvere avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Fremskrittspartiet mener pensjon er en opparbeidet rettighet og ikke en gave fra politikerne. Derfor er det ikke bare usosialt, men pensjonstyveri å avkorte pensjonen.

Det er viktig å inkludere flere i arbeidslivet. For mange står utenfor arbeidslivet, og selv om Norge har tilsynelatende lav arbeidsledighet, er det mange som mottar passive ytelser og på den måten ikke blir inkludert i arbeidslivet. I tillegg må arbeidsmarkedstiltak styrkes.

Til slutt: Fremskrittspartiet støtter Venstres forslag nr. 9 og 10, som omhandler å vise mer skjønn i vurderingen av sosialhjelp og tydeliggjøre Navs plikt til oppfølging av personer som ikke er i stand til eller klarer å overholde Navs frister.

Mímir Kristjánsson (R) [12:09:18]: I mitt første innlegg snakket jeg om kriseforståelsen og hvor sent den kanskje er kommet i gang blant en del av dem som er med på å styre dette landet, når det gjelder hvor vondt folk har det, og hvor mange som nå sliter med å dekke helt grunnleggende behov.

Det er veldig gledelig det representanten Lundteigen er inne på i sitt innlegg når han sier at man er nødt til å følge denne situasjonen veldig nøye framover, og at man er nødt til å komme med tiltak som monner i enda større grad, tror jeg, enn de som hittil har kommet.

Det er ikke gitt at det er enkelt – såpass rause får vi være når det nærmer seg jul – for en regjering å vite hva man skal gjøre når det blir krig i Ukraina, når det blir priskrise av denne typen, og når det blir dyrtid av denne typen. Man skal ikke stå her – heller ikke vi i opposisjonen – og late som man har monopol på alt vett, selv om det selvfølgelig er noen av oss som av og til faller for den fristelsen.

Men hvis det er én ting vi kan være ganske sikre på, er det hvilken medisin som ikke fungerer, og det er den medisinen som blir skrevet ut i høyresidens alternative statsbudsjetter. Der ser vi at Norges fremste reverseringspartier i velferdspolitikken er tilbake igjen med de samme gamle kuttene som de foreslo da Erna Solberg var statsminister i dette landet. Det er kutt i barnetillegget til uføre. Fra Venstre kommer det forslag om å gi kutt ved sykelønn, fra Fremskrittspartiet er det overgangsstønaden som skal bort. Det er kutt i dagpenger, det er kutt i arbeidsavklaringspenger. Det er gjeninnføring av karensår. Når to ytelser i velferdsstaten skal harmoniseres – som det heter så fint på høyresidens språk – betyr det alltid at alle skal dras ned til det laveste nivået. Det har vel aldri forekommet at høyresiden har foreslått å harmonisere to velferdsytelser opp til det høyeste av de to nivåene.

Tilsvarende ser vi i arbeidslivspolitikken, der høyresiden har strittet imot reguleringene som nå har kommet for f.eks. bemanningsbransjen, og som vil sikre mange en tryggere og bedre arbeidshverdag og få slutt på en del av det løsarbeidersamfunnet som har fått utvikle seg innenfor en del bransjer. Vi ser det i synet på fagforeningsfradraget, som flere har tatt opp her, der det er kutt, kutt og atter kutt, sånn at det skal bli vanskeligere å være fagorganisert.

Dette er en misnøyens vinter, og det er med god grunn. Det er jo ingen som har noe vanskelig for å skjønne hvorfor folk er misfornøyde når de har de strømregningene, matregningene og pengeproblemene de har. Er det én ting jeg tror de aller fleste der ute, uansett hvor god eller dårlig råd de måtte ha, klarer å skjønne hvis de tenker seg litt om, er det at veien videre nå må gå gjennom å styrke velferden og fellesskapet, ikke gjennom flere usosiale og smålige kutt som de høyresiden har foreslått i sine budsjetter.

Henrik Asheim (H) [12:12:34]: Jeg skal forsøke å ikke forlenge debatten ytterligere, selv om det var fristende etter representanten Kristjánssons innlegg.

La meg bare presisere en ting som også har kommet tydelig frem i debatten i dag, og det er at det er utelukkende de borgerlige partiene som snakker om hvordan man kan hjelpe flere mennesker i jobb. Den aller viktigste måten å løfte folks inntekt og også selvstendighet på, er at flere av de menneskene som står utenfor, kommer i arbeid. Da må man fjerne reguleringer som gir merkelige insentiver, men man må også sørge for å ha en politikk som skaffer nok tiltaksplasser der folk kan komme i jobb, og også at det lønner seg å komme i arbeid.

Jeg vil også takke komiteen for en god debatt i dag og for et godt samarbeid i året som har gått.

Så vil jeg gi en kort stemmeforklaring: Høyre kommer til å stemme for forslag nr. 15, fra Venstre. Det er viktig å gå gjennom de regelverkene og de lovene vi har, som kan bidra til at flere av våre eldre arbeidstakere kan stå lenger i jobb. Vi har sympati med mange av forslagene fra Venstre, men en del av dem er til behandling i komiteen nå. Derfor velger vi å stemme mot dem nå – fordi vi skal komme tilbake til det i løpet av nyåret. Men forslag nr. 15 kommer altså Høyre til å stemme for.

Torbjørn Vereide (A) [12:14:03]:

Natt og dag er ikkje så forskjellige.

Begge er stille, og begge er fulle av lys.

No når juletida er på veg inn, synest eg at dette er eit fint dikt, for det viser at det er litt fint i alt.

Men: Når det gjeld arbeidslivspolitikken, er det ein forskjell mellom Arbeidarpartiet og høgresida i norsk politikk. Det er berre å vere dønn ærleg på at det har noko å seie, for nokre gonger blir det teikna eit ganske urett bilete av at det ikkje har noko å seie kva retning vi går med den norske politikken for norske arbeidstakarar.

Sanninga er at tryggleiken er vesentleg sterkare med denne regjeringa enn han har vore med andre regjeringar. Det er basert på det enkle faktum at vi alle saman i løpet av livet kan måtte ende med å trenge ei hjelpande hand. Vi kan alle falle utfor ein kant der vi treng eit sikkerheitsnett som fangar oss opp. Då er det eit poeng at det sikkerheitsnettet er der. Ordningar som f.eks. karensåret, som kastar folk ut i økonomisk uføre viss ein er så uheldig at ein hamnar utanfor arbeidslivet, har Høgre no lyst til å innføre igjen. Det har vår regjering tenkt å stå på barrikadane for å sørgje for at ikkje vil skje. Men når ein frå Høgres side først har det i sitt alternative statsbudsjett, og prøver å innføre det igjen, treng det å bli kommentert.

Det same er det med dei eigentleg ganske uansvarlege kutta i fagforeiningsfrådraget, som i lengda er med på å svekkje det organiserte arbeidslivet som vi er så sårt avhengige av i Noreg, for det er det som er med og sikrar at vi har den tryggleiken for folk som vi har i dag.

Ikkje minst har det òg noko å seie om ein har feriepengar på dagpengar, eller om ein ikkje har det. Det er så enkelt som: Har mamma og pappa råd til å ta seg nokre dagar der dei kan ha det koseleg og byggje nokre minner med barna sine, eller har dei ikkje det?

I den siste tida, både i nasjonale sendeflater og andre plassar, har eg fått spørsmålet om eg meiner at vi har gjort nok. Sanninga er at vi har aldri gjort nok, vi kan aldri kome dit. Men Arbeidarpartiets prosjekt blei ikkje ferdig på 1960-talet, det blei ikkje ferdig på 1980-talet, det blei ikkje ferdig på det tidlege 2000-talet. Vårt prosjekt er eit levande og bevegeleg prosjekt som handlar om alltid å vere utolmodig og alltid kjempe for forandring, og alltid ta til orde for dei som sit nedst ved bordet. Det har vi tenkt å fortsetje å gjere, og nettopp difor er eg glad for at vi no har eit fleirtal som stiller opp for dei folka som ikkje alltid kan stille opp for seg sjølve – at vi har rosa høgt oppe og kjempar for sosial rettferd.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:17:19]: Etter representanten Henrik Asheims innlegg har jeg behov for en påpekning. Når representanten sier at det er de borgerlige som hjelper flere mennesker i jobb og har referanse til tiltaksplassene, vet representanten at det ikke er sannheten. Er det noen partier i denne salen som har parolen «full sysselsetting», er det dagens regjeringspartier. Dagens regjeringspartier har som parole en økonomisk politikk som skal sikre full sysselsetting. Da må vi få en økt diskusjon om den økonomiske politikken framover. Hvis tyske strømpriser skal fortsette å være i Norge, driver det inflasjonen oppover, og det fører til at en får en for høy rentestigning og en for stram finanspolitikk, noe som har som konsekvens at arbeidsplasser går tapt. Det er kjernen i diskusjonen.

Her står regjeringspartiene på rett side, historiske forhold står til høyre, og så spørs det hvordan en vil prioritere i de kommende måneder framover.