Stortinget - Møte mandag den 20. desember 2021

Dato: 20.12.2021
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 80 S (2021–2022), jf. Prop. 22 S (2021–2022), unntatt kap. 290, 291, 292, 3291 og 3292, Prop. 26 S (2021–2022), kap. 1137 og Prop. 27 S (2021–2022), kap. 923 og 3923)

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:04:32]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Kunnskapsdepartementet, Endringer i statsbudsjettet 2021 under Landbruks- og matdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2021 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 80 S (2021–2022), jf. Prop. 22 S (2021–2022), unntatt kap. 290, 291, 292, 3291 og 3292, Prop. 26 S (2021–2022), kap. 1137 og Prop. 27 S (2021–2022), kap. 923 og 3923)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere, og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Jeg vil først berømme komiteen for godt arbeid, for gode diskusjoner, for stort alvor i å ta inn over seg den situasjonen vi har stått i nå, som er helt prekær, men også for å tenke langsiktig. Jeg vil også berømme støtteapparatet rundt oss.

Jeg vil nå gå over til å beskrive Rødts politikk på området.

Rødts mål er et gratis, godt og likeverdig oppvekst- og utdanningstilbud. Samtidig som foreldrene må betale mer for barnehageplass, er det fortsatt mulig for kommersielle aktører å ta ut profitt på penger bevilget til barnehager. Rødts mål er å styrke velferdstjenestene, ikke velferdsprofitørene. Vi vil styrke fellesskapet i barnehagesektoren og ønsker på sikt at barnehage skal være gratis, på lik linje med skole. Vi øker overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de har økonomisk rom til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og råd til vikarer fra dag én. Hvis vi skal ha god kvalitet i barnehagene, må vi ha råd til å ha barnehagefaglig kompetanse og god bemanning.

Vi står i to kriser på én gang. Vi er i en akutt bemanningskrise på grunn av den pandemien vi står i, men vi er også i en langvarig bemanningskrise innenfor offentlig sektor, oppvekst og skole. Der har man over lang, lang tid gått med en minimumsbemanning som gjør at man ikke har hatt muligheten til å møte den pandemien vi står i.

Jeg er oppriktig bekymret for alle barnehage- og skoleansatte som snart stuper inn i julehøytiden med batterier og energinivå i minus. En real julehilsen til alle dem som hver dag går på jobb i landets barnehager og skoler, vil være å ta krisen på alvor og gi så det monner for å øke bemanningen, både på kort og på lang sikt. Derfor bevilger Rødt flere midler til barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen. Lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre at barns behov for læring blir ivaretatt. Rødt vil derfor prioritere å utvide tiden til kontaktlærerne. Vi dobler også midlene som er satt av til veiledning av nyutdannede lærere, for det er ikke nok å rekruttere flere lærere, vi må også sørge for at de blir i yrket.

Rødt vil styrke laget rundt eleven og sikre flere yrkesgrupper inn i skolen. I dag er det stor variasjon i bemanningen i PP-tjenesten. Barneombudet har funnet at barns rett til spesialundervisning brytes, og at en av hovedårsakene til dette er mangelfull PP-tjeneste. Rødt øker derfor antall stillinger i PP-tjenesten, med mål om på sikt å innføre bemanningsnorm for tjenesten.

Norge trenger flere fagarbeidere. Vi trenger folk som kan stå klar til å gå inn i ulike yrker over hele landet. Bransjeprogrammene, utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen helt sentrale virkemidler for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Derfor dobler vi tilskuddet til bransjeprogrammene. Vi dobler også tilskuddet til Fagbrev på jobb, slik at ordningen kan utvides. Å få papirer på det man kan, fast jobb og et trygt arbeidsliv gir både sikkerhet og stolthet. Flere med fagbrev og flere i jobb kan fort føre til det som så lyrisk har blitt omtalt som «Solskinn inni blådressen min», og for min egen regning kan jeg legge til termodressen, kokkehabitten, kjortelen, osv.

Rødt vil jobbe for å sikre kompetanse til hele landet, og derfor trengs det gode utdanningsinstitusjoner der folk bor. Nesna er et godt eksempel på det. Høyskolen hadde i nesten 100 år sørget for at fagpersoner ble utdannet til Helgelandskysten, før den ble fusjonert og lagt ned. Vi støtter folkeaksjonens krav om å gjenreise Nesna som selvstendig høyere utdanningsinstitusjon.

Lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjellene mellom folk. Hvis utdanningen skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Rødt øker studiestøtten til 1,3G, og vi bevilger penger til flere studentboliger for å sørge for at flere studenter kan få et rimelig sted å bo. Vi øker også borteboerstipendet for elever i videregående skole.

Å satse på oppvekst, skole, ulike utdanninger og forskning er å satse på framtiden gjennom å investere i nåtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jorodd Asphjell (A) []: Det å ha en god offentlig fellesskole for alle barn og unge, hvor alle sammen gis like muligheter, er en av de viktigste grunnsteinene vi har i vårt samfunn. Rødt har lagt fram et budsjett med 10 mrd. kr i pluss for neste år, men det står veldig lite om skole. Hvorfor satser Rødt så lite på fellesskolen når man har så mye penger til andre typer satsinger?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. Vi har kanskje et større pluss fordi vi ikke har fredet skatteforliket.

Vi mener at vi har satset mye på skolen, gjennom bl.a. å øke rekrutteringen, sørge for at kontaktlæreren får mer tid til den enkelte elev, og når det gjelder veiledning, sånn at ferdigutdannede lærere ikke får et praksissjokk uten å ha noen å snakke med, men at de rett og slett har muligheten til å få veiledning og diskutere de ulike problemstillingene de står oppe i, og at vi kan sørge for at folk blir på feltet.

Jorodd Asphjell (A) []: Det å ha nok lærere og å ha nok lærere med riktig kompetanse er svært viktig for ungers læring. Hvorfor reduserer da Rødt lærerspesialistordningen med 252 mill. kr i neste års budsjett, hvis det er kvalitet i skolen som er viktig for Rødt?

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi mener at kvalitet er viktig for skolen, og da mener vi at det er viktig med gode fagutdannelser. Det satser vi på. I tillegg mener vi at vi skal styrke laget rundt eleven, sånn at lærere har tid til å være lærere, gjennom både å få flere miljøterapeuter inn i skolen og ikke minst å øke potten til PP-tjenesten.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Barnehager er en kjempeviktig arena for å gi barn en god start på livet. Her får de utfolde seg, vokse og utvikle seg sammen med jevnaldrende barn og dyktige fagfolk. Men mener representanten, basert på innlegget og uttalelser, at det er rett å gjøre alle barnehager kommunale, eller bør man bruke mer av de offentlige satsingene på å finansiere opp bemanning, som pedagognorm og andre tiltak, som sikrer et godt barnehagetilbud i hele landet, inkludert i de private barnehagene?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. Rødt har alltid vært tydelige på at vi ønsker mangfold, og at vi mener at de kommersielle kjedene truer dette mangfoldet, men vi har også vært tydelige på at vi er for private, ikke-kommersielle barnehager, dvs. barnehager à la steinerbarnehager, gårdsbarnehager osv.

Og ja, Rødt ønsker en kraftig opprioritering av både bemanning og kvalitet i barnehagen, og de to tingene henger tett sammen. Det vi ikke ønsker, er at offentlige midler skal gå i lommene på det som vi velger å kalle velferdsprofitører, altså folk som investerer i barnehage først og fremst med det for øye å kunne ta ut profitt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er alltid fascinerende å høre på en Rødt-representant som alltid mener at alt skal være såkalt gratis, eller skattefinansiert, som det også heter. Jeg har ikke opplevd noen andre partier gjennom historien som har ment at alt skal være så gratis. Det som er interessant å vite, er hvem som skal skape de verdiene som Rødt så bruker opp, og som så finner ut at de skal skattlegge de rike. Men det er jo kommersielle aktører, som dere er imot, så hvem er det konkret som skal skape de verdiene? Det skal ikke være det offentlige, det må være private, og hvilke private aktører, eller kommersielle aktører, ønsker Rødt å støtte – og er glad for betaler skatt inn til det offentlige, som dere bruker opp?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet, og takk for komplimentet. Det er ikke så ofte jeg blir kalt fascinerende, men jeg velger å ta det positivt.

Representanten har helt rett i at vi kanskje ofte har mer penger enn andre, og det er fordi vi ønsker høyere skattlegging av dem som tjener mye. Men på spørsmålet om hvem som skaper verdiene, så er jo svaret fellesskapet. Det er alle de som går på jobb hver eneste dag, det er alle de som jobber, i både privat og offentlig sektor, som skaper verdiene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Elise Waagen (A) []: For Arbeiderpartiet er en god offentlig skole og lik rett til utdanning avgjørende for at alle mennesker skal ha like muligheter. Etter åtte år med en Høyre-ledet regjering har landet nå endelig fått en ny kurs. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi skal styrke laget rundt barna, og de ansatte skal få bedre tid og mer tillit til å gjøre jobben sin.

Skal vi gi barna våre en god skole der alle lærer godt, er det ingenting som er viktigere enn kvalifiserte lærere. Regjeringen øker kommunenes frie inntekter med hele 4,5 mrd. kr – 2,5 mrd. kr mer enn Solberg-regjeringens opprinnelige forslag. Det gir rom for å styrke laget rundt barna i skoler og i barnehager. Vi opprettholder satsingen på kompetanseutvikling for lærere, og vi gir mer plass til de praktiske og estetiske fagene.

Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering går det «Fort fort fort». Med dette budsjettet blir maksprisen i barnehage kuttet for første gang siden 2013. Å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle, og det gir småbarnsfamiliene mer å rutte med i hverdagen. Vårt mål er å ta barnehagene inn i en ny tid. Vi skal heve kvaliteten, og vi senker prisen.

Fra neste høst av er det ikke bare det beste i livet som er gratis. Gjennom budsjettavtalen får vi fra neste høst gratis kjernetid i SFO for førsteklassingene. Det gir barnefamiliene bedre økonomi, og det senker terskelen for å delta. For oss er det viktig å redusere prisen og også heve kvaliteten. Nettopp derfor styrker vi potten til kompetanseheving for ansatte i SFO.

Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring, oftere havner på utsiden av arbeidslivet. Det er et tap for samfunnet og den enkelte. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring, og nettopp derfor er det et stort behov for et yrkesfagløft. Jeg er glad for at regjeringen følger opp målet om læreplass til alle. I dette budsjettet settes det av hele 370 mill. kr for å forbedre opplæringen fram til læreplass og for å forsterke opplæringen og oppfølgingen ute i bedriften.

Høyere utdanning, fagskole og forskning står helt sentralt i regjeringsplattformen. Det skal satses på arbeidsfolks kompetanse gjennom hele yrkeslivet og på et godt og desentralisert utdanningstilbud tett på det regionale og lokale arbeidsmarkedet.

Det varsles offensive og konkrete grep for bedre studentvelferd, flere studentboliger, flere studieplasser og bedre kvalitet i høyere utdanning. Vi er på vei, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Men situasjonen er alvorlig mange steder i tjeneste. På kort tid har koronasituasjonen nok en gang endret seg, og vi vet at situasjonen krever mye av mange. Jeg skulle så inderlig ønske at vi ikke var her igjen med nye skjerpede smitteverntiltak. Jeg kommer tilbake til de kompenserende tiltakene i et senere innlegg i debatten.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for utdanningsområdet. Vi prioriterer mer penger til kommunene, sånn at laget rundt barna kan styrkes i praksis. Sammen med partene skal vi i gang med en omfattende tillitsreform, for ansatte som har tid og tillit, gir bedre barnehager og bedre skoler.

Vi tar tak i lærermangelen, for den viktigste enkeltfaktoren for barns læring er selvsagt læreren. Vi skal gjøre skolen mer praktisk. Vi skal løfte kvaliteten i barnehagene, og vi senker prisen. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi styrker laget rundt barna, og vi gir de ansatte mer tid og mer tillit.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere, bl.a. gjennom lærerspesialistordningen. I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg å trappe opp denne satsingen for særlig å prioritere begynneropplæringen og arbeidet med tidlig innsats. Regjeringen foreslo i sitt budsjett å ta pause i opptrappingen, men i budsjettforliket foreslås det imidlertid å avvikle denne helt.

I sluttrapporten som kom nylig, svarer lærerne i overveiende grad at de har fått godt utbytte av ordningen, og at det er en attraktiv og motiverende karrierevei. Det er dermed overraskende at regjeringen få dager før valgte å avslutte lærerspesialistordningen uten å avvente konklusjonene. Gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer.

Hva skjedde med Arbeiderpartiets holdning til lærerspesialistene fra arbeidet med tilleggsproposisjonen til budsjettforliket med SV?

Elise Waagen (A) []: Arbeiderpartiet har hele veien vært kritisk til lærerspesialistordningen, og det er vi ikke alene om. Det har også partene vært krystallklare på. Det er en ordning som har vært sterkt kritisert. Utdanningsforbundet har uttalt at skal ordningen ha legitimitet, må det være ordnede lønns- og arbeidsvilkår, og oppgavene må være klart definert. Det har manglet i lærerspesialistordningen.

Så er det sånn at i regjeringserklæringen er vi krystallklare på at vi skal ha nye karriereveier for lærerne, og vi skal opprettholde satsingen på kompetanseutvikling. Forskjellen på oss og den forrige regjeringen er at vi skal forankre dette godt hos partene, og vi skal gjøre det skikkelig. Dette arbeidet kommer vi til å komme tilbake til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Forrige gang de rød-grønne hadde makten, sto studiestøtten stille. Det ble bygget ca. 900 studentboliger i året. Med den borgerlige regjeringen, hvor Fremskrittspartiet også var med, ble studentboligbyggingen mer enn doblet, og studiestøtten også økt, samtidig som det ble innført elleve måneders studiestøtte.

I valgkampen var Arbeiderpartiet veldig tydelig overfor landets studenter på at de ville bygge 3 000 nye studentboliger, øke stipendandelen og innføre tolv måneders studiestøtte for studenter med barn. Ingen av disse løftene er levert på i statsbudsjettet fra regjeringspartiene. Jeg lurer derfor på hva Arbeiderpartiet vil si til de studentene som trodde på disse løftene fra Arbeiderpartiet.

Elise Waagen (A) []: Jeg vil si at de ambisjonene og de målene vi har i regjeringsplattformen, fortsatt står ved lag. Det tilleggsnummeret regjeringen har lagt fram nå, hadde vi tre uker på å utforme. Selvsagt står våre ambisjoner om 3 000 nye studentboliger i året fast. Vi skal gjennomgå studiefinansieringen for å styrke heltids- og deltidsstudenten. Vår ambisjon om 12 måneders studiestøtte for studenter med barn er der fortsatt.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har en liten økning til studiestøtten, men samtidig kutter drastisk på andre områder på utdanningsfeltet, så på den måten kan man si at også der blir studentene sittende igjen som taperne.

Hege Bae Nyholt (R) []: Arbeiderpartiet og Rødt deler nok ønsket om økt kvalitet i barnehagene, og jeg tror vi også deler forståelsen av at økt kvalitet handler om nok bemanning og mer bemanning. Jeg regner med at representantens innboks er like full som min av beskrivelser av en hverdag som er tøff, tidvis umulig og heller ikke forsvarlig. Jeg har fått historier om én ansatt alene med 17 barn i alderen 1–3 år. Det er ikke god kvalitet i barnehagen. Det er heller ikke forsvarlig. Så mitt spørsmål er: Hvilke garantier kan Arbeiderpartiet legge fram i salen for at vi faktisk får en kraftfull økning av bemanningen innad i barnehagesektoren, og ikke minst en hverdag som gjør at folk orker å stå i den jobben som er i barnehagen i dag?

Elise Waagen (A) []: Jeg er helt enig med representanten i at det viktigste for kvaliteten i barnehagen selvsagt er de ansatte, det å ha nok ansatte som har tid til det enkelte barn, og som har riktig kompetanse til å kunne se og til å kunne følge opp. Regjeringen har klare punkter i regjeringsplattformen som handler om kompetanse, men som også handler om bemanning. Når det gjelder bemanning, vil vi gjennomgå bemanningsnormen. Det handler bl.a. om vikarbruk, det handler om hvilke oppgaver det er som tar de ansatte vekk fra ungene, og det handler om hvordan vi nå oppfyller bemanningsnormen, og om den funker i praksis. I tillegg vet vi at den kompetansen de ansatte har, er helt avgjørende. Vi vil stille krav om 50 pst. barnehagelærere i barnehagen. I tillegg vil vi trappe opp andelen fagarbeidere og har et konkret mål om at den skal opp til 25 pst.

Guri Melby (V) []: Kompetanse er et nøkkelord når vi snakker om skolepolitikk. I løpet av de siste åtte årene, da vi hadde borgerlig flertall, er det nesten 50 000 lærere som har fått videreutdanning – et gedigent løft for norsk skole. Nå har regjeringen i Hurdalsplattformen sagt at for lærere som er utdannet fram til 2014, skal vi ikke stille de samme kompetansekravene. Jeg har egentlig to spørsmål som jeg håper representanten kan få til å svare på. For det første: Tror representanten at kommunene er like villige til å prioritere kompetanseheving for lærere når det ikke lenger er et krav, men noe som er valgfritt? For det andre: Til høsten begynner sønnen min på skolen. Hva slags krav vi stiller til læreren han får, er avhengig av når læreren tok utdanningen sin. Hvis læreren tok utdanningen sin før 2014, stiller vi ikke krav om et gitt antall studiepoeng, men hvis man har tatt utdanningen etter 2014, gjør vi det. Hvordan rettferdiggjør representanten at vi stiller ulike krav til lærere som skal gjøre den samme jobben?

Elise Waagen (A) []: Jeg tror ikke lærere må tvinges på skolebenken. Jeg tror lærerne er opptatt av å lære og det å kunne få ny kompetanse. Vi opprettholder kompetanseutviklingen for lærere og setter av 1,7 mrd. kr til det i budsjettet for neste år.

Så er det helt riktig at vi fjerner den meningsløse avskiltingen av lærere. Det at den tidligere regjeringen valgte å gjøre det, er helt skandaløst, med tanke på at man lot bakdøren stå på gløtt for ufaglærte og lærere som ikke var kvalifisert til å stå i klasserommene. Da mener vi at med den prekære lærermangelen som er her i landet, er det viktigere å sørge for at vi holder på dem som faktisk har lærerkompetanse, mens vi fortsetter å holde trykket på kompetanseutvikling for lærerne.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg vil starte med en stor takk til alle som jobber med og for barn og ungdom i barnehage, skole og høyere utdanning. Koronapandemien har gjort arbeids- og utdanningshverdagen svært krevende for mange. Vårt håp er at 2022 vil bli et mer normalt år. Samtidig må vi være forberedt på nye smittebølger, og vi må sikre at barn og unge som sliter eller har fått kunnskapshull som følge av de strenge smittevernrestriksjonene, får nødvendig hjelp og støtte. I Solberg-regjeringens forslag til budsjett for 2022 la vi til rette for det.

Denne høsten har vi hatt mange diskusjoner om ulikhet og hvordan vi kan bevare velferden på lengre sikt. Svaret er utdanning. Ungdom som dropper ut av videregående skole, får ofte en kort vei til arbeidsledighet, og mange ender opp som ufør. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i arbeidskraft med riktig kompetanse. Vi vil ha behov for mange flere fagarbeidere i årene som kommer. Vi trenger flere som liker «olje mellom klør og tær, høgg opp fram», gjerne sang, men helst «bruker slegge, øks og sag». Derfor var det et viktig mål for regjeringen Solberg at flere ungdommer skulle fullføre med fagbrev eller studiekompetanse.

Vi iverksatte tiltak gjennom hele utdanningssystemet, og resultatene kom. Fraværet i videregående har stupt, og 5 300 flere elever fullfører videregående skole med vitnemål eller fagbrev sammenlignet med 2013. I 2013 droppet én av fire ut av videregående. Nå fullfører fire av fem, og flere ungdommer velger nå yrkesfag. Mange av de elevene som har hatt det svakeste utgangspunktet, har også løftet seg mest, og ungdom med innvandrerbakgrunn gjør en imponerende reise i utdanningssystemet. Vårt mål er at barna som går inn skoleporten første gang, skal ha de samme mulighetene. Barnas foreldre, hvor de er født, hvor de bor, og hvilken utdanning de har, skal ikke avgjøre barnas fremtid. Derfor satser vi på kunnskap og kvalitet på alle nivå, i barnehage, skole og høyere utdanning.

Vi vet at lærerne betyr mest for barnas læring. Derfor har vi lagt til rette for flere kvalifiserte lærere i klasserommene, gjennomført et historisk videreutdanningsløft, og vi åpner for nye karriereveier for lærere.

I budsjettet for 2022 har Høyre prioritert å sikre god oppfølging av barn og ungdom som sliter eller har fått kunnskapshull på grunn av stengte barnehager, skoler eller studiesteder, og vi utvider ordningen med lærerspesialister med særlig vekt på begynneropplæring. Vi starter arbeidet med en reform av ungdomsskolen gjennom egne midler til skoler som legger til rette for varierte undervisningsformer som motiverer flere til å velge yrkesfag, gjennom en ekstra time naturfag, og ikke minst tiltak som kan bidra til at enda flere fullfører videregående skole – ikke bare de som er i skole i dag, men også de som mangler noe for å få fagbrev eller studiekompetanse.

Vi har fått en ny kurs i skolepolitikken med en ny regjering. Nå prioriteres de store pengene på å fryse fast en gammel skolestruktur – mens det kuttes i midler satt av til barn og unge som er rammet av pandemien og stengte skoler, forslaget om en ekstra time i naturfag ofres, og lærerspesialistordningen skrotes.

Det har skapt sterke reaksjoner fra bl.a. kommuner og Utdanningsforbundet at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV velger å avvikle lærerspesialistordningen – og beslutningen kom bare dager før sluttevalueringen av ordningen ble presentert. Evalueringen viser at ordningen bidrar til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter, og flere ønsker å fortsette å undervise i skolen. I tillegg bidrar det til å styrke det faglige fellesskapet blant lærerne og utvikle skolene som lærende organisasjoner. En god ordning kan selvsagt bli enda bedre, men regjeringen bommer grovt når den nå i realiteten avskilter nesten 2 000 lærerspesialister. Lærerspesialistordningen er samtidig et godt eksempel på tiltak som reelt gir lærerne økt tillit og ansvar for utvikling i skolen. Regjeringens tillitsreform er så langt vanskelig å oppfatte som annet enn et hult slagord – og ser ut til å forbli det også i 2022.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Waagen (A) []: Det tok ikke lang tid fra Høyre hadde forlatt regjeringskontorene til de fremmet et representantforslag om en ungdomsskolereform. Det gikk nøyaktig seks dager. Til utdanningsnytt.no har representanten Sanner selv uttalt at han lenge har sett behov for å ta tak i ungdomsskolen. Da undrer jeg på hvorfor man etter åtte år i regjering ikke har tatt tak i dette før.

Jan Tore Sanner (H) []: Det har vi gjort. Men man løser ikke alle skolens utfordringer gjennom én stor reform. Utvikling i skolen må gjennomføres gjennom mange tiltak. Derfor har vi satset på tidlig innsats i skolen. Det har betydning også for ungdomsskolen. Tidlig innsats er ikke noe som bare skal gjøres i barnehagen og på barneskolen. Det er en arbeidsform som må brukes gjennom hele skolen. Vi har fornyet samtlige læreplaner for hele skoleløpet gjennom fagfornyelsen. Det legger til rette for ungdomsskolen. Vi har også satset på kompetanse for lærerne. Alle de tre elementene vil ha stor betydning for ungdomsskolen. Samtidig ser vi at det fortsatt er noen særlige utfordringer. Det knytter seg til at for mange har for svake faglige ferdigheter til faktisk å kunne fullføre videregående skole, fallende motivasjon og økt fravær. Dette er problemstillinger vi må ta tak i, og det varslet vi allerede i valgkampen våren 2021.

Elise Waagen (A) []: Tidlig innsats tror jeg vi alle er enige om, men det er kanskje litt hult å gjemme seg bak det når man ikke valgte å sende med ekstra penger da man var i regjering.

I regjering gjorde Høyre det vanskeligere å bli lærer. De som hadde karakteren 6 i norsk, kunne oppleve å ikke få bli norsklærer fordi mattekarakteren ikke strakk til. Høyre avskiltet kvalifiserte lærere og lot bakdøra stå på gløtt for ukvalifiserte. Det ble innført en plikt om tidlig innsats, men det fulgte ikke med penger. Og regjeringen hoppet bukk over partene da man innførte lærerspesialistordningen. Det ble opprettet flere privatskoler, og undersøkelsen som elevene svarte på i høst, viser at det er flere som mistrives på skolen. Flere kjeder seg, og flere gruer seg.

På hvilken måte skal dette bidra til mer læring i skolen?

Jan Tore Sanner (H) []: Resultatene taler for seg. Det er flere som nå fullfører videregående skole. Det er kanskje det viktigste tiltaket vi kan gjennomføre for å sikre at alle ungdommer får mulighet til å leve et selvstendig liv og til å få den viktige billetten inn i arbeidslivet. Det er 5 300 flere ungdommer som nå fullfører, og vi ser at politikken ga resultater. Fraværet på videregående stupte. Flere elever får gode karakterer, og de med det svakeste utgangspunktet har løftet seg mest. Politikken virker – ikke minst den store satsingen på lærerne.

Ja, vi innførte firerkrav i praktisk matte for å komme inn på lærerstudiet. Det bidro til at flere hadde mulighet til å gjennomføre lærerstudiet. Det viser NIFU-forskning, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Vi satset på et historisk kompetanseløft for lærerne. Det vanner nå den nye regjeringen ut. Det er nå en ny kurs – bort fra kunnskap, kvalitet og læringsglede. Vår politikk ga gode resultater – flere fullførte videregående skolegang.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Høyre rosemaler ettermælet sitt i utdanningspolitikken og omtaler knapt den økende press- og stress-situasjonen som har bekymret mange, men jeg er glad det kommer fram i replikkvekslingen her. Det er rekrutteringen av kvalifiserte lærere jeg er opptatt av, hvor representanten Sanner mener at regjeringen i dag vanner ut ordningen. Vi har over lang tid hatt en varslet lærerkrise. Det har vært for få søkere til utdanningene, for få som gjennomfører utdanningen, og av dem som gjennomfører, er det for få som står i lærerjobb etter endt utdanning. Utsiktene for lærermangel nå, med slitasjen lærere i hele landet har stått i over tid under pandemien, er også usikre. Det er alt god fyr i bålet, men Høyre «fyrer med ved».

Anerkjenner Sanner utfordringen med å rekruttere nok kvalifiserte lærere i hele landet?

Jan Tore Sanner (H) []: Ja, det er en utfordring, men vi tok tak i det nettopp gjennom å løfte lærerutdanningen. Det er ikke slik at jo lavere kravene er, jo flere lærere blir det – snarere tvert imot. Vi har sett at med skjerpede krav, høyere status, masterutdanning og et historisk etterutdanningsløft er det flere som ønsker å bli lærer. I vår tid ble det flere kvalifiserte lærere i klasserommene. Det var et viktig mål for vår regjering. Sammen med Kristelig Folkeparti gjennomførte vi en lærernorm som gjør at det nå er færre elever per lærer enn noen gang. Så flere lærere, færre elever per lærer og høyere kompetanse gir også gode resultater.

Jeg er selvsagt helt enig i at det fortsatt er utfordringer. Det er lærere som mangler litt for å få lærerkompetansen. Derfor satset vi på en egen videreutdanning på universitetene i Nord-Norge. Det kan bidra til at flere av dem som er i skolen og som mangler litt, kan kombinere undervisning med å ta ekstra utdanning, som vil gjøre at også de blir kvalifiserte lærere.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det var ganske morsomt da representanten Sanner, tidligere kunnskapsminister, rett etter at det nye Stortinget var satt, leverte forslag om en ungdomsskolereform. Vi har jo visst i en årrekke at veldig mange elever mister motivasjonen på ungdomsskolen. Motivasjonen daler i løpet av ungdomstrinnene. Hvorfor det? En av hovedårsakene er at elevene ikke opplever utdanningen som relevant. Representanten Sanner og høyreregjeringens oppskrift har hele veien vært mer testing, pugging, vektlegging av bestemte teoretiske fag og ferdigheter – altså en mindre variert og mindre praktisk rettet skole. Resultatene i ungdomsskolen tatt i betraktning: Er dette forslaget om en ungdomsskolereform fra representanten Sanner en erkjennelse av at Høyres teste- og puggeskole-oppskrift ikke har fungert?

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg skulle likt å vite hvor representanten har det fra at vår regjering gjennomførte mer testing og pugging i skolen. Hvor kommer det fra? Ja, vi mener det er viktig med nasjonale prøver. Vi mener at det er viktig at de elevene som sliter med lese- og skrivevansker, oppdages tidlig. Noe av det som gikk mest inn på meg som kunnskapsminister, var å møte ungdomsskoleelever som sa at det var ingen som oppdaget at de hadde lese- og skrivevansker. Derfor må vi ha nasjonale prøver og tester i skolen.

Ja, vi har fornyet skolen gjennom fagfornyelsen. De læreplanene ble fastsatt i min tid som kunnskapsminister. De legger til rette for mer varierte undervisningsformer og mer praktisk læring. Det håper og tror jeg vil bidra positivt til å videreutvikle ungdomsskolen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi har hatt et stortingsvalg og fått ny regjering med ny kurs for Norge, inkludert ny kurs for oppvekst, utdanning og synet på kunnskap. Framfor å fokusere på tellekanter og overstyring ønsker ny regjering å sikre nærhet og tillit. Hurdalsplattformen peker tydelig ut mange store prosjekter ny regjering vil ta fatt på.

Kommuner og fylker forvalter barnehager og skoler rundt i hele Norge. De sikrer gode tilbud for barn og unge med veldig ulike forutsetninger rundt om i landet vårt. Vi har over tid hatt lave fødetall, en aldrende befolkning og fraflytting kombinert med sentralisering flere steder i landet. Dette gir store utslag for barnehager og skoler. På toppen har vi fått en pandemi som ikke vil slippe taket.

Barnehagene skal nå oppleve et etterspurt løft, når vi ser hvor viktige de er for å gi barn en god start på livet. Rammeplanen som styrket innholdet i barnehagene, ble fulgt opp med bemannings- og pedagognorm. Samtidig henger finansieringen av barnehagene etter, der særlig de private blir skadelidende. Midler til økt bemanning i levekårsutsatte områder er viktig. Senterpartiet er opptatt av å få til et finansieringssystem som bedre ivaretar små private og ideelle barnehager enn i dag. Dette er avgjørende for barnehagedekningen og mangfoldet av barnehager. Da må vi også opp av skyttergravene og ta tak i politikken på en konstruktiv måte.

Videre mener vi at grunnskolene i Norge har blitt forsømt av forrige regjering. Krav på krav er lagt til kommunene uten noen nasjonal tanke om hva det fører til lokalt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen mener derimot at grunnfinansiering av grunnskoler og en prioritering av kvalifiserte lærere i hele landet vil bidra til å sikre elever i hele landet bedre muligheter.

Videre viser regjeringsplattformen ny kurs for kunnskapssynet i skolen, der nye læreplaner skal bli fulgt opp av oppdatert vurdering og kvalitetssikring. Elevene og lærerne skal ikke lenger kjenne et jag av test- og prestasjonspress, men erfare at det er rom for å vokse, utvikle seg og lære i ulikt tempo. Derfor blir nye progresjonsprøver stoppet, for å få en prosess med ny vurdering i skolen på rett kurs.

Arbeidet med tillitsreform er også konsekvent fra regjeringens side. Det blir ikke reformer tredd nedover hodet på lærerprofesjonen og ikke lenger en lærerspesialistordning, som har vært Høyres prestisjeprosjekt. Nei, nå er det partsforankring og lokale behov som skal lede an. Oppvekst, utdanning og kunnskapspolitikk skal bli utviklet videre i tett dialog med dem som har skoen på, og vet hvor den trykker.

Prioritering av etter- og videreutdanningstilbud for lærere skal også bli bredere enn under forrige regjering. Senterpartiet mener nemlig at flere fag bidrar til elevenes motivasjon og mestring, som må være på plass for videre faglig og sosial læring. Derfor er også praktiske og estetiske fag prioritert i midlene for 2022. Derfor er også opptakskravene til lærerutdanningen endret alt fra vårens opptak.

Sentralisering og overstyring har også vært gjennomgangsmelodien for videregående opplæring, omtrent som å være på «feil side ta Mjøsa» og lengte «hematt». Fraværsgrensen til Høyre krevde legeerklæring og var feil ressursbruk for å få mer oppmøte på skolen. Borteboerne ble heller ikke prioritert nok, men heldigvis har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV funnet sammen og økt borteboerstipendet for 2022. Nå peker Hurdalsplattformen på en ny vår for yrkesfagene, der flere skal fullføre med fagbrev, og flere skal få mulighet for høyere yrkesfaglig utdanning. Et viktig grep i 2022-budsjettet er en samlet satsing på 370 mill. kr til formidling av yrkesfagelever til læreplasser. Flere fylker praktiserer læreplassgaranti, og regjeringen ser der det mangler lærlinger til læreplassene, og der det mangler læreplasser til lærlingene.

Senterpartiet har lenge presset på for en satsing på fagskoler. De har et uforløst potensial i å få fart på norsk verdiskaping og utdanning. Fagskolene leverer godt på etter- og videreutdanning, de er praksisnære og tilbyr utdanninger både studentene og arbeidsmarkedet etterspør. Hurdalsplattformen varsler satsing.

Høyere utdanning er dessuten avgjørende for utvikling av ny kunnskap. Strukturen innen høgskoler og universitet har aldri sett ut som nå før. Nærhet og tilgang på høyere utdanning er viktig. Helsesektoren skriker etter flere fagfolk. Selv om Stortinget i forrige periode påla forrige regjering en satsing på helsefag, måtte det regjeringsskifte til for å få 15 flere medisinplasser i Nord-Norge og 500 nye sykepleierstudenter i hele landet.

Dette er blant flere viktige saker som viser at hele landet nå skal få oppleve vekst og utvikling, med tjenester nær folk og utdanning som gjør flere rustet for arbeidslivet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []:

«Gikk tre år på skolen Og på juletrefest Der spelte je Josef Men fekk bære kjeft»

Høyre i regjering har tatt grep for å hindre sånne skoleopplevelser. Vi har prioritert kvalitet i skoletilbudet til elevene gjennom åtte år. Det har gitt resultater. Flere enn noen gang fullfører og består videregående skole, og flere fullfører lærerutdanningen. Næringslivet sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. I distriktene er utfordringen nå at læreplasser står tomme. Bedriftene klarer ikke å vokse fordi de ikke får fagarbeidere, og kommunene sliter med å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere.

Senterpartiets prioritering er å bruke 1,25 mrd. kr på grendeskoler framfor kvalitet og variasjon i tilbudet i distriktene. Hvordan kan Senterpartiet forsvare en prioritering av bygninger framfor kvalitet og innhold i tilbudet til elevene?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg tenker at både bygninger, kvalifiserte lærere og motiverte elever er helt avgjørende for at vi skal ha en god skole rundt omkring i hele landet.

Senterpartiet er strålende fornøyd med at vi endelig har fått på plass en grunnfinansiering av grunnskoler, som representanten sikter til. Det bidrar nettopp til å sikre at grunnplanken for å kunne ha gode vilkår for oppvekst og opplæring er til stede. Altfor mange steder har vi opplevd sentralisering og press på skolestruktur istedenfor fokus på kvalitet og læring.

Senterpartiet mener at nærskolen nærmest ble prioritert ned under Høyre, og den ble lagt ned mange steder på grunn av Høyres politikk. Nå ønsker vi tvert imot å legge til rette for at man også skal kunne bevare nærskolen og ha en nærhet til opplæring, som også er et gode for elever rundt omkring i hele landet – for å spare reisevei, spare ressurser og bruke tid på det som er viktig, nemlig en god skolehverdag som gir læring.

Himanshu Gulati (FrP) []: I sin profilering og kommunikasjon er Senterpartiet veldig opptatt av både norsk mat, norske arbeidsplasser og det å være nær folk og for hele Norge. Norske studieplasser, derimot, ser Senterpartiet ut til å være mindre opptatt av. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som vil gi høyskoler og universiteter mulighet til å innføre studieavgift for utenlandske studenter. Norge bruker i dag rundt 3,3 mrd. kr på å betale for studiene til utenlandske studenter, også studenter fra land hvor norske studenter selv må betale studieavgift.

Jeg ønsker derfor å spørre Senterpartiets representant om hun er enig i at vi bør begynne å ta studieavgift fra utenlandske studenter, spesielt fra de landene hvor norske studenter selv må betale studieavgift for å studere.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er ingen tvil om at Senterpartiet og Fremskrittspartiet har litt ulikt syn på mangfold og internasjonalisering i høyere utdanning. Senterpartiet anerkjenner at både det å reise på utveksling og det å få internasjonale miljøer til Norge er viktig, f.eks. hvis vi ser til næringslivet: Når vi nå skal få vekst i batteriindustrien, trenger vi sannsynligvis kompetanse og samarbeid på tvers av land for å få til den veksten vi ønsker. Det vil jeg tro at Fremskrittspartiet også kan være interessert i.

Når det gjelder selve finanseringen, er det en levende debatt. Jeg tenker at når vi skal prate om studentvelferd og satsing på studenter, bør ikke Fremskrittspartiet være for høye og mørke. De brukte konverteringsordningen og kutt der for å finansiere opp satsinger på studenter i forrige periode da de satt ved makten. Det mener Senterpartiet var en håpløs måte å plusse på for studentene, når studentene selv måtte betale med mer lån, mindre stipend og mindre fleksibilitet i sine studier. Det er feil vei å gå.

Hege Bae Nyholt (R) []: Den høyskolen jeg gikk på, finnes ikke lenger. Den er et bachelorprogram på NTNU. Det er også en form for sentralisering. Kampen om Nesna har stått lenge, og jeg har igjen lyst til å sitere Vedum, som jeg har gjort tidligere i denne salen. Han har sagt:

«Til syvende og sist er høyskoler og utdanning et offentlig ansvar. Nord universitet får ikke ansvaret for å gjenopprette høyskolen på Nesna.»

Og så var det akkurat det som skjedde – bare med lovnaden om at denne gangen skulle det bli annerledes. Kan folk stole på det? Vil Senterpartiet sikre at Nesna blir en selvstendig utdanningsinstitusjon, og hvordan har de tenkt å sikre det?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: I Hurdalsplattformen er det tydelig formulert en fullverdig institusjon for høyere utdanning. Det er jo nettopp det regjeringen nå jobber med å levere på, og jeg er kjempestolt over at vi allerede til våren får utlysning av studieplasser, at vi allerede nå kan garantere de ansatte at bygninger, fasiliteter og utstyr som har vært brukt ved Nesna, skal komme til nytte allerede fra høsten av, når det blir flere studenter og opptak av nye studenter. Det er en kjempeseier for den nye regjeringen at vi klarer å levere på det.

Det er klart at Nord universitet også er de første til å innrømme at de må levere på tillit og omdømme når det gjelder aktiviteten på Nesna, og det har jeg oppfattet at de er veldig innstilt på å samarbeide om med alle som vil Nesna vel.

Det er et felles ansvar for alle oss som brenner for Nesna og høyere utdanning der, at dette lykkes, og at vi får studenter til høsten når det starter opp.

Guri Melby (V) []: Da representanten Knutsdatter Strand satt i opposisjon, var hun en av de mange som ropte etter en krisepakke for skolene under håndteringen av den verste koronapandemien. Nå, i desember 2021, ser det ut som at dette skoleåret kommer til å bli minst like krevende som det forrige skoleåret var. Likevel har altså ikke partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV funnet penger til en egen krisepakke for skole eller barnehage. Tvert imot har de kuttet i den ordningen vår regjering la fram.

Hva er det som gjør at det nå ikke er behov for egne penger til skole, utdanningssektoren og barnehager, når de står i en minst like vanskelig situasjon som i fjor?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er hyggelig med en tidligere kunnskapsminister som deler engasjementet for både tiltak og å imøtekomme de behovene som er løpende i skole og barnehage. Akkurat nå er selvsagt pandemien noe av det som er mest alvorlig for skoler og barnehager rundt omkring i hele landet.

Regjeringen ruller nå ut en pakke på 216 mill. kr for tapt faglig og sosial læring, og den er vi helt sikre på at vil komme til sin rett, være etterspurt og gjøre nytte der det har vært sterk påvirkning på barnehage og skole på grunn av pandemien.

Så deler jeg representantens engasjement i at vi må holde trykket oppe, sånn at vi får fulgt opp der behovet er. Derfor er det også egne tiltakspakker for kommunene for ekstrautgifter som har kommet på grunn av pandemien generelt i kommunesektoren, og så er det en spesifikk ordning for skole og oppvekst. Vi må følge behovene løpende, sånn at ingen blir for alvorlig skadelidende av de nedstengningene og utfordringene pandemien medfører.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er en stor sektor vi har ansvar for, og som dette feltet rommer. Den omfatter over 1,6 millioner mennesker når vi ser på dem som jobber i både barnehager, skoler, universiteter og høyskoler – eller studerer der – i tillegg til de 300 000 barna som går i barnehage.

Jeg vil derfor også begynne – i likhet med andre før meg her i dag – med å takke alle dem som jobber i og står på for sektoren, og som har gjort det mulig for hjulene å gå rundt både i barnehager, skoler og høyere utdanning, til tross for den krevende tiden vi har vært inne i, og ikke minst også alle elevene og studentene som har vært tilpasningsdyktige og hengt med i svingene når ting har endret seg raskt.

Til tross for de utfordringene vi har opplevd i sektoren under pandemien, har vi fortsatt alle de utfordringene som var der fra før av, og som vi også må jobbe med og ta tak i. Det er jo først og fremst det vi ønsker å gjøre, alle sammen, i forbindelse med det budsjettet som nå behandles.

Jeg skal begynne med å snakke om høyere utdanning. NHOs kompetansebarometer har i mange år vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Vi må dimensjonere høyere utdanning mer i tråd med det som næringslivet og bedriftene der ute trenger. Vi trenger at vi utdanner folk til jobb og den kompetansen som trengs i Norge. Det har vi ikke alltid vært like flinke til.

Utdanning til arbeid er derfor et gjennomgående tema i Fremskrittspartiets budsjett, hvor vi tydelig viser prioriteringer og en retning om hva som bør satses på, i tråd med det som etterspørres der ute. Blant annet satser vi stort på økt studietilbud innen medisin og sykepleie, noe vi vet det er stort behov for, og en del andre områder som viser det samme. Vi mener også at universiteter og høyskoler, og fagskoler spesielt, må gi norsk ungdom et utgangspunkt for å skaffe seg jobb etter studiene.

Som jeg nevnte i replikkrunden, er det mange der ute som er skuffet over regjeringens manglende levering på valgløfter om økt studiestøtte og bedre rammevilkår for studentene. Fremskrittspartiet legger i sitt budsjett fram en studiepakke hvor vi foreslår en økning, men også noen endrede prinsipper. Vi foreslår at studiestøtten bør knyttes til G, altså grunnbeløpet i folketrygden, slik at det blir en viss automatisk justering hvert år. I tillegg mener vi at nivået bør økes fra dagens ca. 1,2G til 1,5G. Vi ønsker en fireårig opptrapping som gjør at vi får et vesentlig høyere nivå på studiestøtten de neste årene – fram til fire år – enn vi har i dag, og at dette automatisk justeres framover ved å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.

Vi foreslår også flere studentboliger, og så foreslår vi at deler av tilskuddsordningen kan brukes til å rehabilitere gamle hybler i stedet for kun å bygge nye. For som bl.a. TV 2 i stor grad har fokusert på: Det er mange studentboliger der ute som trenger oppussing.

Høyere utdanning er i den ene enden av skalaen for det temaet vi har ansvar for. I den andre enden finner vi barnehagesektoren. Det er dessverre veldig mange der ute som driver barnehager i dag, som er bekymret for om de klarer å gjøre det i årene framover, og for hva framtiden innebærer for deres virksomhet, deres barnehager, deres ansatte og de barna de har ansvaret for.

Barnehageforliket er kanskje den mest vellykkede velferdsreformen i Norge de siste 20 årene. Ved at det offentlige og private kom sammen i et samarbeid, klarte vi å bygge ut barnehagekapasiteten og gi full barnehagedekning på kort tid. Og når vi ser på undersøkelsene, ser vi at veldig ofte er også foreldre mer fornøyd med private barnehager enn med offentlige, og sykefraværet er også veldig mange steder lavere der enn hos det offentlige.

Jeg tror at barnehageforliket, samarbeidet mellom private og offentlige, har gjort at både de kommunale og private barnehagene er blitt bedre. Men nå er vi på en farlig vei. Vi er på en vei hvor vi er i ferd med å ødelegge denne velfungerende barnehagereformen og dette barnehageforliket. Kuttene som ser ut til å bli vedtatt her i dag, kommer til å få dramatiske følger. Vi ser også at kunnskapsministeren har ment at kuttmulighetene er enda større, ved at det kan kuttes mer neste år.

Rundt 60 pst. av de private barnehagene i Norge drives av enkeltstående barnehagedrivere. De er ikke en del av konserner hvor de har overskudd fra andre barnehager å ta av, eller hvor de kan få egenkapital fra eierne. De driver med små marginer, og veldig mange av dem frykter nå for om de kan fortsette å drive de barnehagene i årene som kommer. Vi i Fremskrittspartiet håper fortsatt på at man tar til fornuft og avstår fra de farlige kuttene som ligger inne for barnehagesektoren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Selnes (A) []: Jeg tror ikke representanten ligger «på magan bak en sten», men når det gjelder høyere utdanning og forskning, er vi egentlig enige om at det er veldig viktig for omstillingen av Norge.

I Fremskrittspartiets alternative budsjett kuttes det innen høyere utdanning og forskning. Overføringene til utdanningsinstitusjonene reduseres med 800 mill. kr, til Forskningsrådet med 100 mill. kr, til regionale forskningsfond med 20 mill. kr. Samtidig peker dere på at dette er viktig i omstillingen av Norge. Hvordan mener representanten at man skal nå målet om omstilling med så omfattende kutt innen høyere utdanning og forskning?

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker for spørsmålet. Som jeg brukte deler av innlegget mitt til å snakke om, er det et gjennomgående tema i Fremskrittspartiets budsjett på feltet at vi må omstille høyere utdanningssektoren til mer arbeidsrettede utdanningssatsinger og satsing på programmer som er i tråd med det næringslivet og norske bedrifter trenger av kompetanse. Selv om vi har lagt inn et generelt kutt, legger vi også inn satsinger på de tingene vi mener er mer i tråd med en mer arbeidsrettet utdanning, bl.a. til helse- og omsorgsstudier, næringsrettet forskning og en rekke andre ting.

Vi er opptatt av – og det mener vi også vårt budsjett legger opp til – at studentene i Norge skal få det bedre og enklere. Derfor er også en stor satsing i vårt budsjett studentpakken, hvor studenter skal få mer i studiestøtte, hvor det skal være flere studentboliger, og hvor man også legger opp til en fast oppjustering av studiestøtten ved å knytte den til grunnbeløpet i folketrygden.

Lise Selnes (A) []: Jeg har sett på prioriteringene deres, og det er ikke tvil om at dere også flytter på noen penger og viser retning for hva dere ønsker. Likevel er det et kutt på nesten en halv milliard til denne sektoren, og det viser oss jo at dette ikke er deres viktigste satsingsområde, selv om arbeidslivsrelevans løftes opp. Arbeidslivsrelevans er vi alle opptatt av, men pengene ligger ikke der for å få det til.

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi mener at vi absolutt styrker høyere utdanningssektoren. I tillegg til de satsingene jeg nevnte, som er en omlegging fra mange studieretninger vi mener ikke er fullt arbeidsrelevante, til mer arbeidsrelevante studieretninger, er det også studentpakken jeg nevnte.

Vi tør også å ta tak i en del debatter jeg føler andre partier i salen skyver unna, som jeg også nevnte i en tidligere replikkrunde, bl.a. dette med at vi bruker 3,3 mrd. kr på å subsidiere utenlandske studenter. Vi har inne i budsjettet vårt at vi bør slutte med det, ved å gi universiteter og høyskoler mulighet til å innføre studieavgift for utenlandske studenter, spesielt fra de landene hvor norske studenter selv må betale studieavgift.

Så ja, i enkelte poster er det kutt fordi vi satser på andre poster, og vi viser en tydelig prioritering vi mener trengs for å få en mer arbeidsfokusert høyere utdanningssektor.

Presidenten: Presidenten minner replikantene om at talen skal rettes til presidenten og ikke til medrepresentanten på den andre talerstolen.

Maren Grøthe (Sp) []: Det er interessant å lese Fremskrittspartiets alternative budsjett, der store, flate kutt er mer regelen enn unntaket, f.eks. når man velger å kutte 50 mill. kr i tilskudd til folkehøyskolene.

For noen uker siden var jeg på besøk på Rødde folkehøgskole. Der fikk jeg møte mange elever, bl.a. elevrådslederen Henrik, som fortalte hvor viktig dette året var for ham. Han fortalte at han hadde fått tatt en pust i bakken, tenkt og reflektert, både over livet og hvilke studier han skulle ta, og ikke minst lært mye av å møte mange andre mennesker han ikke ellers ville møtt.

Henrik er en av 15 000 elever som går på folkehøyskole i år. Dersom man gjør så store kutt i tilskuddene som Fremskrittspartiet ønsker, vil egenandelene måtte økes betraktelig, og betydelig færre folk vil kunne ta del i folkehøyskoletilbudet. Mitt spørsmål til representanten er derfor: Mener Fremskrittspartiet at folk flest ikke lenger skal kunne gå på folkehøyskole?

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi mener at folkehøyskoletilbud er et godt tilbud som vi også ønsker å opprettholde. Men som jeg har vært inne på også i tidligere replikksvar, prøver vi å vise en tydelig prioritering på hva vi ønsker i utdanningssektoren, og det er en omlegging. Derfor har vi noen kutt som vi isteden bruker på satsinger på de delene av utdanningssektoren der vi ser at NHO og næringslivet etterspør mer kompetanse, deriblant i helsesektoren. Så vi tør å vise noen prioriteringer ved at man er nødt til å ha noen få kutt for å satse på de tingene som er i tråd med det både næringsliv og for så vidt offentlig sektor etterspør av kompetanse.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Fremskrittspartiet har lenge vært opptatt av å kutte i offentlige utgifter, eller sløseri med skattebetalernes penger, som de kaller det. Det ser vi også i behandlingen av dette budsjettet, for her kuttes det hardt i utdanning – ja i hundremillionersklassen.

Jeg har alltid lurt på hvorfor Fremskrittspartiet da synes det er helt greit, ja, de til og med heier på det, at skattebetalernes penger som er gitt til f.eks. barnehagene, blir tatt ut til privat berikelse for eierne. De er så opptatt av at hver eneste krone skal snus i det offentlige, at all unødvendig pengebruk skal kuttes, men når skattebetalernes penger i milliardklassen går til helt andre ting enn det som er formålet, gjennom profitt på velferden, ja, da er det greit.

Kan representanten Gulati forklare dette?

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg svarer gjerne på spørsmålet, men jeg vil begynne med å kontre på det premisset som legges til grunn. For tvert imot satser Fremskrittspartiet flere hundre millioner kroner på viktige deler av utdanningssektoren, også høyere utdanningssektoren – nesten 200 mill. kr til helsefagutdanninger, 250 mill. kr til økt studiestøtte og mye til forskning, bl.a. innenfor næringsrelatert forskning. Det er satsing på satsing innenfor høyere utdanning, hvor vi også tør å vise en retning ved å ta noen generelle kutt og øremerke dem til konkrete satsinger, i tråd med det vi mener er riktig for landet.

Så er jeg veldig glad for at representanten tar opp det med barnehager. Ja, noen av de som driver private barnehager, tar ut overskudd. Men jeg vil anbefale representanten å besøke private barnehager rundt omkring i landet. Da vil han se at over halvparten av barnehagene drives av enkeltstående drivere, ildsjeler. Veldig av mange av dem driver i null eller med underskudd og sliter med å få budsjettene til å gå opp, og driver av helt andre grunner enn profitt. Så den virkelighetsforståelsen representanten refererer, deler jeg ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Velgerne krevde forandring i årets valg. Folk har fått nok etter åtte år med økte forskjeller i makt og rikdom og for lite handling i møte med klimakrisen.

Vi i SV har brukt vår nøkkelrolle på Stortinget til å endelig skifte retning – fra økende forskjeller til rettferdig fordeling, fra klimafiasko til økte utslippskutt. SVs alternative budsjett peker ut vår retning, bl.a. for utdanning. Jeg vil nevne de to viktigste prosjektene våre.

Det første er å skape en skole der alle elever får like gode muligheter til å lykkes, i stedet for å videreføre sosiale forskjeller. I dag er det sånn at det finnes en statistisk sammenheng mellom antall hyllemeter i foreldrenes hjem på den ene siden og elevenes resultater på den andre. I tillegg viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå at elever i familier med lav inntekt har dårligere sjanser for å få fullført videregående opplæring. Det er en strykkarakter for åtte år med høyresidens utdanningspolitikk.

Derfor må vi gå vekk fra høyreskolen, som har vært preget av styring ovenfra, med testing og kartlegging – et måle- og rapporteringsvelde som gir mindre tid og tillit til læreren og undervisningen og mer av teste- og puggeskolen for å få resultatene i neste nasjonale prøve til å se gode ut. Denne konkurranse- og prestasjonsskolen er ikke læringsfremmende, nei, den er snever. Vi må heller gi lærerne tid, tillit og flere kolleger, slik at de kan utøve faget sitt og kan møte hver enkelt elev og følge eleven opp. Det er det en tillitsreform i skolen handler om. Det er også det økt lærertetthet handler om.

Derfor kutter SV i nasjonale prøver i vårt budsjett, og vi setter samtidig av penger til rekruttering av flere lærere. Særlig yrkesfagene prioriterer vi. Vi foreslår penger til 354 nye lærere i yrkesfaglig opplæring. Spesielt der må vi øke gjennomføringen. Da er tettere oppfølging i mindre elevgrupper viktig.

Så må jeg føye til at vi jo ser konsekvensene av manglende rekruttering av lærere med den bemanningskrisen som utspiller seg i både skoler og barnehager nå.

Men SV starter med økt lærertetthet på videregående skole innen yrkesfag først, også fordi vi vil prioritere praktisk kunnskap. Samfunnet har blitt for akademisert. Elever med gode karakterer på ungdomsskolen får fortsatt beskjed om å velge studieforberedende. Det passer veldig dårlig med at vi trenger 100 000 flere fagarbeidere i 2030. Derfor har vi i vårt budsjett en rekke tiltak for en mer praktisk og variert skole, helt fra grunnskolen av og til høyere yrkesfaglig utdanning. Jeg vil særlig trekke fram det å gjøre ungdomsskolen mer yrkesrettet.

Det andre hovedprosjektet som SV peker på i sitt budsjett, som jeg vil nevne nå, er å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet. Vi må både øke rammene og vri ressursene fra det som er knyttet til fossil energi, over til forskning og studieplasser for det grønne skiftet. Det er avgjørende for å lykkes med den store omstillingen vi skal gjennom.

I budsjettenigheten med regjeringen har vi allerede fått til viktige vendepunkt etter åtte blå år. Jeg vil nevne to.

Det første er den største velferdsutvidelsen siden full barnehagedekning, nemlig gratis SFO for alle barn, i første rekke på 1. trinn. Ingen barn skal på grunn av foreldrenes økonomi måtte gå alene hjem mens de andre ungene får fortsette leken og læringen. Det er utjevning av forskjeller i praksis. Det er også å fylle slagordet «tidlig innsats» med innhold, fordi inkluderingen og fellesskapet som skapes i SFO, bidrar til utvikling for hele barnet. Når SFO blir gratis, kan vi gå skikkelig i gang med å øke kvaliteten på innholdet også, fordi alle unger har mulighet til å være der.

Det andre er et vendepunkt i oppgjøret med profitt i velferden vår. Etter årevis med frislipp for store kommersielle konserner til å hente ut profitt fra skattefinansiert velferd, setter vi i gang ryddejobben. Nå skal det gjøres utredninger og regelendringer for å hindre den kommersielle ensrettingen med stadig større konserner og mindre mangfold og sørge for at hver eneste krone bevilget til barnehager går til barnas tilbud og ikke til privat berikelse.

Men dette er bare ett budsjett. Gratis SFO skal gjelde helt fra 1. til 4. trinn. Vi skal kjempe videre for studentøkonomien, sånn at alle får lik rett til høyere utdanning. Vi skal utvikle en mer praktisk skole og ha mer til grønn forskning. Ja, vi har bare så vidt begynt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: For Høyre er det helt grunnleggende at alle fortjener like muligheter, uavhengig av bakgrunn, bosted og hvem foreldrene deres er. Det er også derfor vi målretter ordninger. Staten skal være mye for dem som trenger det mest, og da må den også være litt mindre for oss andre.

For de mange og ikke for de få, sier SV. Det høres fint ut, men politikken SV fører i praksis, virker jo motsatt, og det aner meg at representanten putter «bomull i øra» og «vil itte høre slik bråk» når vi i Høyre sier det. Men når SV i budsjettforhandlingene prioriterer lavere barnehagepriser for alle, betyr jo det at de som trenger det mest, får minst. Hvordan kan SV forsvare sine manglende prioriteringer, som fører til at en familie med millioninntekt får like mye som en lavinntektsfamilie? Er ikke det å videreføre sosiale forskjeller?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for spørsmålet, som egentlig ganske godt og tydelig viser forskjellen mellom hvordan SV og venstresiden versus høyresiden ser på velferden og utdanningssystemet i Norge. I mange år nå har vi i Norge hatt en tradisjon for universelle velferdsordninger, der alle barn kan få gå i vår gratis felles skole, der alle barn får rettighetene uavhengig av foreldrenes inntekt. Det har tjent oss godt. Noe av det beste med det norske samfunnet er de universelle ordningene. Det som representanten fra Høyre tar til orde for, altså behovsprøving, er det motsatte av universelle velferdsordninger. Det er stigmatisering. Det er at man må komme med lua i hånda og be. Vi vet at det ikke funker særlig godt, f.eks. når man ser på ordningen med redusert foreldrebetaling i barnehagene som ble gjennomført av forrige regjering i forrige periode.

Himanshu Gulati (FrP) []: Representanten fra SV og jeg hadde nettopp en hyggelig meningsutveksling om barnehager, så jeg tenkte vi kunne fortsette med det temaet. Fremskrittspartiet og SV sto for 20 år siden sammen om barnehageforliket, som jeg mener har vært den mest vellykkede velferdsreformen i Norge på mange år. Den har gitt full barnehagedekning, fornøyde foreldre og barn, og den har vært bra for samfunnet. Jeg frykter at SV på mange måter er med og slår spikeren i kista på den reformen med de kuttene som nå ligger an til å bli vedtatt. Vi ser også at i Oslo har byrådet som SV er en del av, brukt 600 mill. kr på å kjøpe opp ti private barnehager slik at de kan være kommunale. Jeg lurer egentlig på om det er det SV ønsker for resten av landet, og om representanten vil anbefale flere kommuner å bruke penger på å kjøpe opp private barnehager for å gjøre dem kommunale.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er også veldig stolt over barnehageforliket – en massiv velferdsreform som sikret at alle barn får delta. Det som er interessant, er hvem som egentlig er den store forsvareren av barnehageforliket, for er det én ting vi har sett siden forliket ble innført og SV fikk på plass full barnehagedekning i regjering, er det nettopp at de små, foreldreeide, ideelle barnehagene blir skvist ut til fordel for store kommersielle konserner. Ja, så ille er utviklingen nå at hvis det fortsetter, vil halvparten av alle de private barnehagene være eid av fem store konserner innen 2029. Det er det motsatte av mangfold. Det er det motsatte av et tilpasset tilbud for hver enkelt, og det er det motsatte av den sektoren vi ønsker oss, med et mangfold av ideelle barnehager i tillegg til de kommunale. Derfor sier vi nei til den kommersialiseringen og profitten og ja til kommunale og private ideelle barnehager.

Guri Melby (V) []: Alle de tre partiene som nå danner flertall for et budsjett, har gitt ganske fagre løfter til studentene. SV har i sitt program lovet studentene en studiestøtte på 2G, dvs. en økning på 77 000 kr fra dagens nivå. I sitt alternative statsbudsjett la SV inn ca. 12 000 kr i økning, mens i det som ble budsjettenigheten med regjeringen, får studentene null i økning. Spørsmålet mitt til representanten er om vi nå risikerer en reprise på perioden 2005–2013. Da hadde vi et rød-grønt flertall der alle de tre partiene egentlig var enige om at vi skulle innføre elleve måneders studiestøtte, men der man ikke fikk det til i løpet av åtte år. Er det sånn at studentene igjen blir avspist med smuler når vi har et rød-grønt flertall?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må innrømme at jeg vel gikk i 5. klasse i 2005, så akkurat hva slags prioriteringer som ble gjort da, er jeg ikke så veldig godt kjent med. Men på tross av det vet jeg veldig godt hva SV prioriterer i dag, og det ser man bl.a. i vårt forslag til alternativt statsbudsjett, som representanten Melby viser til. Der foreslår vi 355 mill. kr for nettopp å øke studiestøtten til 140 000 kr i året, sånn cirka. Det er våre prioriteringer. Det er det budsjettet vi stemmer for først, her i denne salen. Så skal vi bruke to–tre budsjettforhandlinger til, i møte med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, til å få gjennom flere av våre prioriteringer. Jeg vil benytte anledningen til å si at den store motstanden som særlig statsråd Ola Borten Moe har vist mot å øke studiestøtten, forstår jeg ikke, og vi vil bruke tiden framover for å endre på det.

Jan Tore Sanner (H) []: I sitt svar til Kari-Anne Jønnes sier representanten Øvstegård at ordningen med gratis kjernetid og lavere foreldrebetaling ikke har fungert. Jeg kunne godt tenke meg å be representanten utdype hva som ligger i det. Hvis vi ser på gratis kjernetid, har andelen som har fått gratis kjernetid, økt fra 5 pst. til 15 pst. Det betyr at 15 pst. har fått gratis kjernetid. 45 000 familier har totalt sett fått glede av lavere foreldrebetaling og gratis kjernetid. For de familiene har det fungert veldig godt. Det som nå ligger i SVs gjennomslag, er at også de med vanlige og høyere inntekt skal få lavere foreldrebetaling. Når vi vet at andelen som har fått gratis kjernetid, har økt fra 5 pst. til 15 pst., og at 45 000 familier har fått glede av ordningene, hva i dette er det som ikke har fungert?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Når vi vet hvor mange barn som ikke får deltatt på dette viktige tilbudet, burde det være ganske innlysende hvorfor behovsprøving – den typen ordning hvor man må dokumentere lav inntekt, hvor man må komme til det offentlige og be – ikke fungerer særlig godt, sammenlignet med hvor mange som faktisk får dette tilbudet. Det er et ganske stort gap mellom behov og hvem som benytter seg av regjeringens gamle ordning.

Jeg vil gjenta det jeg sa i et tidligere svar. Dette er et veldig godt eksempel på forskjell i syn på velferd, for vi velger heller å bruke den tradisjonen vi har hatt tidligere, å styrke de universelle ordningene. Jeg vil også minne om at de behovsprøvde ordningene som forrige regjering innførte, videreføres med dette budsjettet, i tillegg til den opptrappingen vi setter i gang.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Guri Melby (V) []: I utdanningspolitikken snakker vi ofte om skolens doble oppdrag: at skolen skal utdanne, men at den også skal danne. Disse to tingene henger veldig tett sammen og er også avhengige av hverandre. Sagt på en annen måte er skolen et sted der man skal lære seg fag og ferdigheter som man trenger i utdanning og arbeidsliv, men det er også et sted der man skal utvikle seg selv som menneske.

Grunnopplæringen er en viktig del av en danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Derfor har satsing på utdanning vært en av Venstres hovedprioriteringer; tilgang på god utdanning gjennom hele livet er nøkkelen til å gi flest mulig størst mulig frihet i sitt liv. Samtidig er det sånn at barn og unge lever her og nå. Både barnehagen og skolen må anerkjenne barndommens og ungdomstidens egenverdi. Nøkkelen til at vi skal lykkes med alt dette i barnehage og skole, er dyktige og motiverte ansatte som både har tid, handlingsrom og tillit til å gjøre jobben sin.

Selv om ikke alt er perfekt i verken skole eller barnehage, er jeg veldig stolt over det vi i Venstre har fått til på oppvekst- og utdanningsområdet de siste årene, og det vi leverer i statsbudsjettet vårt for 2022. Enten det er mastergradsutdanning for lærere, lærerspesialistordning, etter- og videreutdanning for 50 000 lærere, veiledningsordning for nye lærere, kompetanseutvikling i barnehagen, rammeplan for både barnehage og SFO, lærernorm, pedagognorm eller bemanningsnorm i barnehagen, mener jeg at vi virkelig har gjort jobben med å satse på kvalitet og kompetanse i barnehage og skole. Det vi har fått igjen for denne satsingen, er mindre frafall, bedre karakterer i videregående skole og høyere gjennomføringsgrad for studentene. I budsjettforslaget for 2022 fortsetter vi å levere på de tiltakene som har bidratt til akkurat dette.

Siste del av regjeringsperioden til forrige regjering var sterkt preget av pandemien. Takket være en fantastisk innsats fra alle som jobber i barnehage og skole, greide vi å opprettholde en relativt normal hverdag for barn og unge. Vi prioriterte at barn skulle være mest mulig i barnehage og på skole; det var spesielt viktig for de mest sårbare barna. Jeg også glad for at regjeringen vår, for å sikre at pandemien ikke skulle gå unødig utover progresjon og undervisning, etablerte tilskudd for å ta igjen tapt læring og progresjon for sårbare elever i 2020. Tiltak som leksehjelp, intensivkurs og styrking av lærerkrefter og laget rundt elevene ligger inne i denne ordningen, som vi videreførte med 240 mill. kr i vårt budsjettforslag for 2022. Denne ordningen har regjeringspartiene – uten egentlig å gi noen begrunnelse for det – valgt å kutte i. Jeg tenker at med den situasjonen som vi nå ser i Skole-Norge og i Barnehage-Norge, bør vi heller diskutere hvordan ordningen kan styrkes, heller enn at den svekkes.

Studentene har også hatt en veldig utfordrende tid under pandemien. Jeg tror det er mange som har savnet både det faglige samværet og det sosiale samværet med medstudenter, både gjennom forelesninger og alt det som ellers foregår på campus. Midt under pandemien kom vi med et sterkt løft og en sterk satsing på utdanning for å sikre at det nettopp var utdanning som skulle være veien ut av krisen. Utdanningsløftet 2020 bidro til flere studieplasser, både på fagskoler, universiteter og høyskoler – en satsing vi fortsetter med i budsjettet for 2022.

Jeg mener også at den rekordhøye utbyggingen av studentboliger, innføring av elleve måneders studiestøtte – som vi greide å prioritere da vi satt med makten – flere studieplasser enn noensinne og en økt satsing på forskning og utvikling i vår regjeringsperiode vil ha gode ringvirkninger for norske studenter lenge framover.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi fikk startet opp en fullføringsreform for videregående skole i forrige periode. Med denne reformen tar vi vare på alle som ønsker å ta videregående opplæring. Vi gir elevene en rett til å fullføre, øker fleksibiliteten, utvider valgmulighetene for elevene og utvider muligheten for rekvalifisering. Reformen gir også et klart styrket tilbud om læreplass i skolen for dem som ikke får ordinær læreplass. Slik gir vi alle som ønsker det, en mulighet for en plass i kunnskapssamfunnet. I vårt statsbudsjett har vi en solid bevilgning på 800 mill. kr til denne satsingen, og jeg håper at den nye regjeringen velger å videreføre den sterke satsingen vi har startet opp med når det gjelder fullføring i videregående skole.

Mens vår tidligere regjerings forslag til budsjett er som «musikk tel arbe’» – som de sier i sangen – er jeg redd for at den nye regjeringens budsjett på kunnskapsområdet er mer som å være på «feil side ta Mjøsa i buss».

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: Læreren er en av de viktigste faktorene for hvor godt ungene lærer, og hvor godt klassemiljø man har. Arbeiderpartiet ser et stort behov for å utdanne og skaffe flere lærere. Denne regjeringen skal gjøre dette ved å utdanne flere på forskjellige steder og ha inntak som ikke ekskluderer dyktige potensielle lærere. Vi skal gi bedre arbeidsforhold gjennom styrket kommuneøkonomi, mer tid til å være sammen med elevene og mindre påtvunget byråkrati. Og vi skal rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket, med målrettede kampanjer de neste årene.

Dette er en stor oppgave. Mener representanten Melby, som tidligere har vært kunnskapsminister for Venstre i mange år, at denne jobben er blitt gjort lettere av at 335 studieplasser stod tomme i lærerutdanningen?

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen

Guri Melby (V) []: Jeg har selv jobbet på lærerutdanning i mange år, både i Trondheim og i Oslo. Selv om kvaliteten på lærerutdanningen er kjempeviktig for hva slags lærere vi får ut i den andre enden, er det også viktig at lærerutdanningen er attraktiv for veldig mange av de flinke elevene vi har på videregående skole.

Det vi gjorde gjennom åtte år, var å satse på å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv. Vi utvidet den til å bli en mastergradsutdanning. Vi vet at det er viktig for mange hva slags type utdanning der er. Vi så også at tallene for hvor mange som søkte seg til lærerutdanningen, økte år for år, og at de var de høyeste noensinne mens vi satt i regjering.

Jeg er ganske sikker på at pandemien var et ganske sterkt tilbakeslag for rekrutteringen til læreryrket. Vi fikk heller ikke gjennomført de rekrutteringskampanjene vi satte i gang det siste året. Jeg kommer til å følge veldig nøye med på rekrutteringen til lærerutdanningen og håper at vi kan jobbe sammen med dagens regjering om å sikre at vi har god rekruttering, og sikre gode lærere i framtiden.

Øystein Mathisen (A) []: Det er ingen tvil om at norsk skole kunne ha trengt de 335 ekstra lærerne som ikke ble utdannet i fjor. Samtidig som dette skjer, at vi ikke klarer å fylle opp utdanningene, er det mange som forlater yrket. Bakdøren står rett og slett oppe. Resultatet er at i snitt ble 25 pst. flere ukvalifiserte årsverk i undervisningen gjennomført i grunnskolen med Venstre i regjering. Ut fra denne utviklingen: Hvordan kan representanten da mene at det var rett å ønske å avskilte rundt 20 000 lærere som har mye erfaring, er dyktige og kunne stå i yrket og bidra til at vi hadde kvalifiserte lærere over hele landet?

Guri Melby (V) []: Vi kan godt slå hverandre i hodet med tall og statistikk over hvor mange ukvalifiserte lærere vi har i norsk skole. Faktum er at tallet var det laveste noensinne det siste året vi satt i regjering, og da jeg var kunnskapsminister. Det er jo fordi staten og kommunene og norske lærere sammen har gjennomført et gigantisk løft der nesten 50 000 har fått videreutdanning. Uten det løftet hadde vi vært i en utrolig mye vanskeligere situasjon enn vi er nå.

Men jeg er helt enig i at tallene fortsatt er for høye. Det er fortsatt for mange som mangler relevant kompetanse i de fagene de underviser i. Det jeg da ønsker å gjøre for å møte det problemet, er det motsatte av det regjeringen gjør. Det regjeringen gjør, er at de senker listen, slik at flere kan hoppe over den. Jeg vil heller at vi skal satse enda mer på videreutdanning og på å gjøre læreryrket mer attraktivt, sånn at vi får enda flere kvalifiserte lærere, ikke enda flere som greier å gå over en litt lavere list.

Maren Grøthe (Sp) []: For oss i Senterpartiet er det et mål at man skal kunne fullføre videregående skole uavhengig av hvor man bor eller hvor mye foreldrene tjener.

Dessverre viser mange medieoppslag denne høsten at realiteten ikke er sånn – f.eks. for Elias, som stod fram i NRK om at borteboerstipendet ikke dekket husleien engang, og at han gikk store summer i minus hver eneste måned.

Gjennom budsjettforliket vil nå den nye regjeringen og SV begynne å ta grep mot dette og øke borteboerstipendet med 40 mill. kr. Under forrige regjering, da representanten selv var kunnskapsminister, var retningen for borteboerstipendet derimot at man stilte høyere krav og strammet inn reglene og omfanget av ordningen.

Mitt spørsmål er derfor: Deler Venstre synet på at økt borteboerstipend er en viktig sak?

Guri Melby (V) []: Det å ha lik tilgang til utdanning av god kvalitet over hele landet er helt avgjørende, og det er ganske mange faktorer som må på plass for at det skal være sånn. Det å ha gode stipendordninger er viktig, og det å satse på kvalitet i skolen er også viktig.

Det som har skjedd de siste åtte årene, er at vi har greid å øke gjennomføringsgraden i videregående skole fra å være litt over 70 pst. til nå å være rundt 80 pst. Det betyr at nesten 5 000 flere elver enn før går ut av skolen med enten et fagbrev eller et vitnemål i hånden, hvert eneste år.

Når det gjelder de økonomiske ordningene som skal gjøre det mulig for folk å ta utdanning over hele landet, er det viktig at de er gode, og at de sikrer at vi har en reell lik rett til utdanning.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Venstre skryter av den forrige regjeringens politikk for fullføring av videregående opplæring. Det synes jeg er litt rart, all den tid Statistisk sentralbyrå nettopp kom med en ganske så hard rapport over de siste årenes utvikling.

Der kommer det bl.a. fram at blant elever fra lavinntektsfamilier fullfører bare 58 pst. videregående opplæring, mot 76 pst. fullføring blant resten. I rapporten kommer det også fram at elevenes lavinntektsbakgrunn er en forklarende årsak til at de i større grad faller fra. Jeg mener det er en ganske alvorlig dom etter åtte år med høyreregjeringens skolepolitikk at fullføring av videregående opplæring er et klassedelt gode.

Vil representanten Melby fortsatt skryte av egne resultater, når man tar dette i betraktning?

Guri Melby (V) []: Det er ingen tvil om at det er ulikt hvor godt elever har utbytte av skolen, og at det er sånn at den sosioøkonomiske bakgrunnen betyr noe.

Tallene representanten refererte, sa ikke noe om utviklingen de siste åtte årene, om den er blitt forbedret eller forverret, men jeg ville blitt veldig overrasket hvis det var sånn at ens bakgrunn og foreldrenes økonomi ikke hadde betydning i de årene SV satt i regjering. Det ville i så fall ha vært veldig interessant og ganske oppsiktsvekkende.

Dette tror jeg er en utfordring som vi alle faktisk trenger å bli bedre på, uavhengig av partifarge. Jeg tror vi må erkjenne at ingen av oss har lyktes godt nok i å greie å adressere dette, men det vi lyktes med i løpet av våre åtte år, er i hvert fall at vi greide å øke fullføringsgraden, og den gjelder jo for alle elever. Vi greide å øke den fra ca. 70 pst. til nesten 80 pst., og det betyr noe for absolutt alle.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Tonje Brenna []: Å gi alle frihet og mulighet til å forme sitt eget liv har alltid vært utgangspunktet for arbeiderbevegelsens kunnskapspolitikk. For at vanlige folk skal ha tak over «huggu» og løftes ut av fattigdom og inn i arbeid, har det vært en viktig erkjennelse at kunnskap gir makt – makt over eget liv, makt til å forandre, makt til å ta beslutninger.

Vi mennesker må vite for å handle. Derfor er spredning av kunnskap ensbetydende med spredning av makt. Og derfor handler folks mulighet til makt over eget liv og skjebne om tilgang til kunnskap. Nettopp derfor er oppdraget som lærer, barnehagelærer, miljøarbeider, SFO-assistent, skoleleder, rektor eller spesialpedagog egentlig større enn det arbeidstittelen skulle tilsi.

Utdanningssystemet vårt skal hver dag støtte folks mulighet til å ta makt over eget liv – også dem som er vokst opp «på feil sie ta Mjøsa». Barnehagene og skolene våre møter hver dag unger fra ulike hjem og ulik bakgrunn. De siste årene har forskjellene mellom folk økt. Det har gjort at barnehagen og skolens oppgave har blitt mer krevende og enda viktigere.

Barnehagen har stor betydning for hvordan det går med ungene våre videre i utdanningsløpet. SSB publiserte i høst en rapport om langtidseffektene av gratis kjernetid og tett oppfølging i barnehagene. Blant funnene er at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehagen, har bedre leseferdigheter på 8. trinn. Gode barnehager gir barn en spesielt god start i livet.

Barnehagen er i dag den delen av utdanningsløpet som i kroner og øre koster den enkelte familie mest. Derfor er jeg stolt av at vi fra 1. august senker prisen på barnehage for første gang på mange år. Samtidig gjennomfører vi et kvalitetsløft i barnehagene. Vårt mål er å gjøre barnehagene våre enda bedre og mer tilgjengelig, enten du bor på «Vål'enga», i Alta eller på Gjøvik. Og i stedet for å dele opp velferden i to grupper – de som bidrar med skatt til fellesskapet, og de som må stå med lua i hånda og få fra fellesskapet – fortsetter vi det som har vært en lang tradisjon i Norge: Vi lager brede, universelle ordninger for alle.

Ungene våre skal møte en skolehverdag der man kan lære på ulike måter og utvikle sine evner og talenter. Vi skal utdanne hele mennesker som kan ta i bruk og utvikle alle sine ferdigheter. Derfor vil denne regjeringen gjøre skolen mer praktisk og variert. Skolen skal være til for både dem som lærer best av å lytte og lese med «musikk tel arbe’», og dem som lærer mest av å lage «surfbrett på sløyden» eller «spikre paller». Derfor er en viktig satsing i dette budsjettet at vi dobler antallet etter- og videreutdanningsplasser innen praktisk-estetiske fag.

Norge trenger flere arbeidstakere med kunnskap og kompetanse innenfor de fagene arbeidslivet etterspør. Vi må utdanne flere fagarbeidere, og det «fort, fort, fort»! Vi trenger både folk som kan pleie «døm som er slitin i knea», og folk som kan kjøre store sølvgrå lastebiler. Vi trenger folk med fagbrev og mesterbrev. Derfor vil regjeringen styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta et fag- eller svennebrev. I fjor sto nesten 7 000 søkere uten læreplass. Dette er en opplagt svakhet i opplæringssystemet vårt. Derfor foreslår regjeringen en kraftig økning for flere praksisplasser og læreplassgarantier. Til sammen får fylkeskommunene 370 mill. kr til å styrke arbeidet for flere læreplasser.

I dag går nesten hver tiende elev i videregående i privatskole. Et grunnleggende spørsmål vi må stille oss, er: Skal vi la privatiseringen få fortsette, med overføring av makt og midler fra folkevalgte til private skoletilbydere, eller skal vi ta tilbake kontrollen? Jeg mener at noe av det fineste ved norsk skole er at elever med ulik bakgrunn og ulike interesser møtes i de samme klasserommene. Vi har sett hva nedbygging av den offentlige skolen betyr, og hva det gjør med et samfunn, bare ved å se til Sverige. Det er ingen grunn til å gjenta de samme feilene her i Norge.

At våre barn og unge møtes på tvers av bakgrunn, gir oss som samfunn et sett med felles erfaringer og verdier som bidrar til å bygge tillit og et sterkere fellesskap. Det gjør det enklere å samarbeide med, forstå og respektere både Borghild, Aspic, Ruslebiffen og en og annen mann fra Hadeland i arbeidslivet eller nabolaget senere i livet. Det er kursen denne regjeringen har staket ut sammen med SV i budsjettet for 2022 – og det er jeg stolt av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Margret Hagerup (H) []: Friskolene er et viktig supplement til dem som ønsker et faglig, pedagogisk eller livssynsmessig alternativ til den offentlige skolen. Jeg frykter at regjeringen nå strammer inn mangfoldet og valgfriheten for elever og familier gjennom varslede innstramminger i friskoleloven og struping av budsjettene. Regjeringen har allerede i sitt budsjettforslag for 2022 foreslått å kutte 35 mill. kr i friskolenes kapital- og husleietilskudd, et tilskudd som er en viktig del av det økonomiske grunnlaget. Denne innstrammingen vil kunne påvirke kvaliteten på tilbudet til elevene.

Pandemiåret 2020 kan ha bidratt til reduserte tilskuddssatser grunnet lavere kostnader i kommunesektoren. Regjeringen Solberg pekte på at man må se nærmere på hvordan dette slår ut, og eventuelt kompensere for det. Vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om økt bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett hvis det viser seg at beregningsmodellene har gitt urimelige utslag?

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringens mål er å styrke den felles offentlige skolen. Samtidig vil jeg advare mot å bære bensin til bålet når det gjelder spørsmålet om kutt i kapitaltilskudd til de private skolene. Det er et tilskudd som går utenpå det ordinære tilskuddet til drift av skoler, og som ikke henger sammen med det tilskuddet man får når man blir godkjent som privatskole. De ordinære tilskuddene til privatskolene som allerede er etablert og i drift, fortsetter som tidligere.

Jeg vil si i all ydmykhet at det vil være spesielt å forskuttere prosessen med revidert nasjonalbudsjett her fra Stortingets talerstol spontant, men at vi skal gjøre det vi kan for at de skolene som har elever, uansett hvem det er som driver de skolene i dag, er i stand til å gi et godt tilbud. Det er denne regjeringens mål – selv om vi foretrekker å sette inn støtet på å styrke vår felles offentlige skole.

Jan Tore Sanner (H) []: Spørsmålet fra representanten Hagerup gjaldt fallet i overføring til friskolene som følger av lavere kostnader i de kommunale skolene, og at det er viktig å følge det utover våren hvis det viser seg at det er andre grunner enn reelle fall i kostnader.

Mitt spørsmål gjelder imidlertid lærerspesialistordningen. Etter at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV ble enige om å fjerne denne ordningen med et pennestrøk, har det kommet sterke reaksjoner fra Utdanningsforbundet, kommunene og selvsagt fra dem det gjelder. Det som er oppsiktsvekkende er at regjeringen og SVs beslutning kom bare noen dager før sluttevalueringen kom, og sluttevalueringen er grunnleggende positiv – bidrar til faglig oppdatering av personalet, bidrar til lærersamarbeid, øker elevenes læringsresultat, gjør at gode lærere ønsker å forbli i skolen.

Hvilket faglig grunnlag har regjeringen og SV for å kutte hele ordningen med et pennestrøk?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er i likhet med representanten Sanner sikker på at de som har fått tatt del i lærerspesialistordningen, har opplevd det som positivt. Samtidig er det et viktig mål for regjeringen at de ordningene vi har for å heve kompetansen og bidra til å utvikle både den enkelte lærer og profesjonsfellesskapene i skolen, er partsforankrede ordninger hvor vi sammen jobber fram ordninger som står seg over tid.

Jeg er helt sikker på at det er mye å lære av den evalueringen som kom av det arbeidet som allerede er gjort, men vi er i Hurdalsplattformen helt tydelige på at vi ønsker å få fram nye og andre ordninger for den type faglig påfyll gjennom arbeidslivet i skole, og kommer tilbake til det. Dette var et pilotprosjekt, og pilotprosjekt har det ved seg at de på et eller annet tidspunkt gjerne avsluttes. Nå skal vi lære av det som er gjort, og finne en ordning som er enda bedre.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som nevnt tidligere her i dag, har regjeringen lagt opp til et kutt på nesten 400 mill. kr til private barnehager, og veldig mange i barnehagesektoren er dypt bekymret for dette. Omtrent en tredjedel av private barnehager går i dag med underskudd, og hvis man ser på dem som går med underskudd, og som går nesten i null, er antallet rundt halvparten av de private barnehagene. Vi vet også at rundt 60 pst. av de private barnehagene er enkeltstående barnehager, som da ikke har noen andre å lene seg på, bortsett fra de inntektene de får selv.

Mitt spørsmål til statsråden er hva hun tror vil skje med de barnehagene som i dag går med underskudd eller i null, når de får inntektene sine ytterligere kuttet, og om hun tror at det er en risiko for at barnehager de neste årene må legge ned som følge av disse kuttene?

Statsråd Tonje Brenna []: Å diskutere pensjonsforslaget til de private barnehagene med representanter fra Fremskrittspartiet er omtrent som «da schæferen beit, den slapp itte taket». Her står vi altså igjen og diskuterer det samme, og jeg skal svare på samme måte som jeg gjorde sist.

De private barnehagene har over tid fått for mye utbetalt som kompensasjon til pensjon i forhold til det de har hatt i reelle pensjonsutgifter. Det må vi gjøre noe med, både fordi de pengene vi bruker på barnehage, skal jobbe for barna våre, vi skal sørge for at vi har legitimitet i befolkningen, slik at ikke de pengene går til store overskudd, og vi skal sørge for at barnehager som driver godt, og som har behov for et riktigere tilskudd, får det.

Derfor har vi ikke bare gjort denne justeringen i påslaget til pensjon, vi har også sagt at vi skal gjennomgå ordningene med støtte til de private barnehagene og komme tilbake til Stortinget med et forslag som vi tror kan bidra til å balansere dette bedre. For målet er høy kvalitet, forutsigbare rammer og at også private barnehager skal kunne drifte godt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Skolene og barnehagene står i en utrolig presset situasjon akkurat nå, med skyhøyt sykefravær og altfor lav bemanning mange steder til å håndtere situasjonen, og denne bemannings- og kapasitetskrisen har jo allerede vart i flere uker. Rundt om i landet er det nå innført mer hjemmeundervisning, og elevene får være mindre til stede på skolen. Nå er det straks juleferie, men jeg er bekymret for skolestart på nyåret, jeg er bekymret for skoleåret neste år, og jeg er bekymret for de konsekvensene dette får. Det er ikke sikkert at smittesituasjonen vil være bedre i januar.

Hva gjør statsråden med bemanningen i skolen for å sikre at elevene kan få møte opp i januar, i første rekke, og hva gjør statsråden på lengre sikt for å gjøre noe med denne underliggende bemannings- og kapasitetskrisen som vi ser i både skoler og barnehager?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler representantens bekymring for situasjonen i skoler og barnehager av flere grunner. Det er et mål for regjeringen å skjerme barn og unge så langt det lar seg gjøre med tanke på å ha inngripende tiltak. Det vil fortsatt være et mål, og så må vi samtidig håpe og tro at de tiltakene vi nå har for hele samfunnet, også for skole og barnehage, bidrar til å få smittetallene ned.

Jeg skulle ønske at jeg hadde et litt mer rock’n roll-svar enn det som er sannheten, nemlig at det høye sykefraværet også gjør det krevende å få satt på vikarer der det er behov for det. Kommunene våre blir kompensert for merutgifter til korona, vi har gjort det lettere for studenter å jobbe, vi sørger for at pensjonister kan jobbe uten avkorting av pensjonen, og vi sier helt tydelig at overtid og vikarbruk skal kompenseres, slik at kommuner og skoler ikke skal være redde for det. Men akkurat nå er det helt riktig slik, som representanten sier, at sykefraværet er høyt, en del er også i karantene, og vi håper og tror at dette må bli bedre på nyåret.

Hege Bae Nyholt (R) []: Unicef, Redd Barna, Barneombudet og en del andre organisasjoner slår alarm om de sårbare barna i skolen nå. Takk til dem for at de løfter stemmen for dem som ofte er stemmeløse i samfunnet vårt. Men vi vet at for å oppdage de sårbare barna, for å se den endrede atferden, for å ha en god nok relasjon til å kunne stille de vanskelige spørsmålene – og ikke minst ha tid til å følge opp de svarene man får, på en god nok måte – trengs det tid.

5 pst. av landets kontaktlærere svarte i en undersøkelse som Utdanningsforbundet sto for før koronaen, at de hadde nok tid til å gjøre jobben sin. Det betyr at 95 pst. ikke hadde det. Det er ikke godt nok. Vi mister mange lærere fra skolen hver dag, og de oppgir at årsaken til det er at de ikke har tid til å gjøre jobben sin. Hvilke konkrete tiltak tenker ministeren at det er mulig å gjøre for å sikre kontaktlærerne bedre tid til å følge opp barn og unge i skolen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler representantens bekymring for både tiltaksbyrdene på barn og unge og for lærernes mulighet til å ha nok tid med hver enkelt elev. For å begynne med den delen som handler om koronasituasjonen, er målet om å holde skoler og barnehager åpne viktig av flere grunner. Én ting er de sårbare barna, det andre er at vi vet at skole og barnehage er utgangspunktet for alle andre tjenester som er i kontakt med våre barn og unge, og er det stengt der, er de vanskeligere å få tak i.

Så tror jeg at vi må gjøre et større arbeid når det gjelder tid i skolen. Derfor er regjeringen opptatt av å gjennomføre en tillitsreform. I det ligger det en invitasjon til sektoren etter hvert til å si noe om hva vi kan gjøre mindre av, for å ha mer tid til det som er aller viktigst. Jeg tror også at det å styrke kommuneøkonomien, slik at man har anledning til å ansette flere lærere, er et viktig bidrag. Og så håper og tror jeg at de forhandlingene mellom partene som handler om både tid og lønn, vil føre fram, slik at flere opplever å bli mer fornøyd og ha mulighet til å bruke den tiden de trenger, på hver enkelt elev.

Guri Melby (V) []: For å kunne gi god, tilpasset opplæring til elever må vi vite noe om hvor elevene står faglig, hva de kan, og hva de trenger mer hjelp til å utvikle seg på. Jeg vet at på venstresiden har skepsisen mot nasjonale prøver vært ganske utbredt. Noe av skepsisen kan jeg egentlig selv også forstå, bl.a. frykten for en rangering av skoler og ikke minst kritikken av at dagens nasjonale prøver gir lærerne for lite informasjon om den enkelte elev. Det var også en av grunnene til at vi satte i gang en helhetlig gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet, sammen med partene. En av de tingene vi bestemte oss for, var å utvikle en ny type prøver som vi kaller progresjonsprøver, som skal gi mye mer detaljert informasjon om den enkelte elev og gi et grunnlag for tilpasset opplæring.

Da jeg så Hurdalsplattformen, regnet jeg med at det kom til å stå noe om nasjonale prøver, men jeg ble egentlig ganske overrasket over at det er nettopp denne prøvetypen regjeringen vil stoppe. Hva er kunnskapsministerens begrunnelse for å stoppe den prøven som vil gi mest informasjon om eleven og best grunnlag for tilpasset opplæring?

Statsråd Tonje Brenna []: Spørsmålet om hvordan vi prøver, tester og måler i skolen, har skapt stort engasjement i lang, lang tid. Det er forståelig, for det er som representanten selv sier: På den ene side er det nyttig å ha god informasjon om elevene våre, på den annen side er det ikke nyttig å ha informasjon som kan brukes til grep og tiltak som ikke nødvendigvis jobber for alle elevers beste. Derfor har regjeringen sagt i Hurdalsplattformen at vi vil sette arbeidet med progresjonsprøver på pause, rett og slett for å være sikre på at den måten de prøvene eventuelt utformes på – eller om de erstattes av andre prøver eller ingen prøver – er riktig beslutning for å nå nettopp det første målet jeg var inne på: at det skal være informasjon vi kan bruke til å gjøre skolehverdagen bedre for alle elevene våre.

Jeg tilhører ikke dem som er mot at vi skal måle og prøve elevene våre, slik at vi har god informasjon om dem. Men vi må alltid sikre at prøvene vi gir, er nyttige, at informasjonen vi får, er nyttig, og at den kan bidra til å gjøre det bedre for norske skoleelever.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Ola Borten Moe []: God utdanning er viktig. Det legger grunnlaget for kompetansen vår og er med på å oppdatere kunnskapen vår, og dermed utvikler vi hele landet videre.

I dag utdanner vi for få lærere, sykepleiere og leger i Norge. Ikke alle kan leve av å bygge «surfbrett på sløyden», da går landet rett og slett ikke rundt. Jeg er derfor glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en satsing på profesjonsstudiene der vi har store behov for mer arbeidskraft. Vi tar allerede startskrittene i årets budsjett, der vi legger på 15 nye studieplasser i medisin i Tromsø. I Nord-Norge har vi særlig behov for leger og lærere, og det var derfor også viktig for regjeringen å starte opptrappingen akkurat her.

Profesjonsutdanningene er noe som regjeringen fokuserer særlig på. Vi vil komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke sykepleieropptaket fra høsten 2022 med 500 nye studenter, der vi vil finansiere opp 300, og der 200 skal tas fra egen, nåværende ramme. For selv om jeg skulle ønske at jeg ikke trengte å snakke så mye om koronapandemien i dag, viser dagens situasjon bl.a. et stort behov for å utdanne flere sykepleiere. Det vil regjeringen bidra til.

Under koronapandemien har også studentene båret en tung bør. Siden vi på ny måtte innføre nye tiltak, vil regjeringen også komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke støtten til studentsamskipnadene med 40 mill. kr, rettet mot deres forebyggende arbeid rundt psykisk helse. I tillegg vil regjeringen foreslå 100 mill. kr til universiteter, høyskoler og fagskoler for å gi studentene ekstra faglig støtte og for å opprettholde studieprogresjon.

I framtiden vil vi møte en stadig mer utfordrende demografi. Vi blir eldre, vi føder færre barn, og kompetansebehovene endrer seg. Jeg tror noe av nøkkelen til å møte de endrede kompetansebehovene er å nå fram til flere aldersgrupper, til personer i ulike livssituasjoner. Ikke alle kan flytte til en storby for å studere på heltid. Noen har familie, hus, jobb, katt og en «traktor med henger» de er nødt til å ta vare på. Derfor blir det viktig å tenke nytt i utdanningspolitikken. Det er også sånn at snittalderen for norske studenter allerede er 29 år. Det peker i retning av at dette ikke er et distriktsfenomen, men at det rett og slett er sånn at en større andel av studentene har et liv ved siden av.

Utdanning må være til stede der folk bor. Et utdanningstilbud spredt over hele landet kan øke rekrutteringen til utdanninger, gi flere tilgang til utdanning og kan derfor også gi bedre tilgang på kompetent arbeidskraft. Neste års statsbudsjett viser en tydelig satsing her, der regjeringen setter av 250 mill. kr til å satse på desentralisert utdanning, inkludert Nesna.

Høyere utdanning sikrer grunnplanken i det norske utdanningstilbudet. Like viktig er det å sikre grunnplanken i forskningen vår. Det er utvikling av ny kunnskap og nye ideer som stadig utvikler Norge som nasjon. Da trenger vi å satse på den fremragende grunnforskningen på høyt internasjonalt nivå og forskning som er tett på utfordringer og de gode løsningene i både næringslivet og de offentlige tjenestene.

Vi trenger forskere som utvikler nye tanker og løsninger, og som ikke er redd for å snakke høyt om forskningen sin. Forskere er de fremste ekspertene på sine felt. Derfor er det viktig å utfordre dem til i større grad å ta del i samfunnsdebatten. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget.

Akademisk frihet blir stadig mer aktuelt. Jeg vil gi forrige regjering honnør for at man satte ned en kommisjon for dette viktige temaet. Det å verne om den akademiske friheten vil stå sentralt framover.

Det er ingen av oss som vet hva framtiden vil bringe, men vi vet at arbeidsmarkedet vil endre seg. Derfor er livslang læring et av fokusområdene til regjeringen. Vi vil trenge konstant påfyll av ny kunnskap.

Lånekassen har i et par år arbeidet med et prosjekt som vil gjøre støtteordningene mer fleksible og bedre tilpasset voksne som trenger økonomisk støtte for å ta korte utdanningstilbud. Vi har ikke funnet rom til ekstra finansiering av dette prosjektet i budsjettet som blir vedtatt, men det vil være en viktig brikke i regjeringens ambisjoner for livslang læring. Jeg vil derfor be Lånekassen arbeide videre med prosjektet i vår innenfor gjeldende bevilgning, med sikte på at jeg kan komme tilbake til Stortinget om saken i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Nedstenging av samfunnet rammer studentene dobbelt: både det faglige og sosiale utbyttet og fellesskapet på studiestedet, og muligheten til ekstra inntekt gjennom arbeid. Vår regjering fremmet en rekke forslag for å avhjelpe situasjonen for studentene, dels gjennom samskipnadene og dels gjennom en egen ordning i Lånekassen hvor studentene kunne få økt lån og så få refundert en del som stipend hvis man hadde mistet inntekt på grunn av nedstenging. Jeg er glad for at Borten Moe nå varsler økt støtte til samskipnadene – etter at man først hadde kuttet noe av støtten – og til faglig oppfølging av studentene. Men det som gjenstår, er de studentene som mister muligheten til ekstra inntekt, og jeg registrerer at Borten Moe i VG i forrige uke varslet at det ville komme en pakke for studenter. Er det slik at man nå igjen vil se på den ordningen den forrige regjeringen hadde, med muligheten for økt lån og så få refundert noe av det som stipend?

Statsråd Ola Borten Moe []: Det som representanten Sanner tar opp, er et viktig tema. Samtidig vil jeg si at regjeringen har kommet med støtteordninger også for studentene på løpende bånd den siste uken. Vi kom med en pakke for strømstøtte knyttet til Lånekassen i forrige uke. Studentene vil også dra nytte av den strømordningen som ble foreslått og framforhandlet med SV. Vi varsler i dag ekstra støtte til samskipnadene, og vi varsler betydelig ekstra støtte til høyskoler, fagskoler og universiteter.

Likevel vil vi selvsagt se på om det finnes gode ordninger for å kompensere for bortfall av inntekt – nå sa ikke Sanner det – men mange av de bransjene som nå er nedstengt som en konsekvens av koronapandemien, typisk er de bransjene som mange studenter jobber i, for å skaffe seg nødvendig ekstrainntekt.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg har litt erfaring med å håndtere pandemi og er klar over at det er krevende, og at ting skjer løpende, og jeg er glad for at regjeringen også har fulgt opp noen av de initiativene vi har kommet med. Det er viktig at vi kan samarbeide på disse områdene.

Det jeg konkret tok opp, er et verktøy som ligger i statsrådens skuff, nemlig muligheten til økt lån og så få refundert noe – opp mot 40 pst. – som stipend hvis man kan dokumentere at man har mistet inntekt på grunn av nedstenging. La meg da avslutte i god, samarbeidende ånd og si at jeg håper at statsråden vil se på det tiltaket. Det er ikke et tiltak som trengs å utredes i flere uker, det ligger i skuffen. Det er mange studenter som nå skal tilbake til studiesteder etter nyttår, og som da ikke vil ha muligheten til en ekstra inntekt, samtidig som de er rammet sosialt og faglig på utdanningsstedet.

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg vil kvittere med å si at det er ingen divergens mellom det virkelighetsbildet som representanten Sanner tegner opp, og det jeg selv ser. Vi kommer selvsagt til å se på den ordningen som tidligere lå innenfor Lånekassen, og vi kommer også til å se på andre typer ordninger for inntektssikring. Det som iallfall er sikkert og vil være viktig, er at vi må vurdere – også litt avhengig av hvor lang denne nedstengingen blir – behovet for inntektssikring også for denne gruppen i samfunnet.

Himanshu Gulati (FrP) []: I likhet med forrige replikant vil jeg også ta opp temaet med den vanskelige situasjonen som mange studenter opplever når de mister deltidsjobben sin og deltidsinntekten sin som følge av de nye tiltakene. Vi vet at bl.a. serverings- og hotellbransjen er spesielt hardt rammet.

En av ordningene som Lånekassen innførte, var at man kunne søke om ekstra betalingsutsettelser utover vanlig kvote. Den gjelder ut desember 2021. Når vi ser at krisen ikke bare fortsetter rent økonomisk for den enkelte student, men kanskje til og med forsterkes med de siste tiltakene, lurer jeg på om statsråden vil ta initiativ til at den betalingsutsettelsesordningen man har hatt, fortsetter inn i 2022 så lenge vi ser at situasjonen er så ille som den er nå.

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er sånn at mens man er i utdanning, betaler man ingenting. Isolert sett gjelder betalingsutsettelse på lån etter at man har kommet i arbeid, etter at man har kommet videre i livet.

Jeg skal selvsagt ikke avvise det, men det er viktig for meg å si at det ikke er et spesielt treffsikkert tiltak for å treffe studenter i den situasjonen de er i, snarere tvert imot. Det er ingen studenter som vil dra nytte av et sånt tiltak – rett og slett fordi de verken betaler avdrag eller renter på likviditeten som de løpende blir tilført gjennom Lånekassen.

Så en generell observasjon som vi alle sammen kanskje kan ta med oss: Det er et veldig sterkt arbeidsmarked i Norge for tiden. Det er ingen tvil om at det er mange som er hardt rammet knyttet til nedstengningene som har skjedd, og som regjeringen har innført, men det er også sånn at det er rikelig med arbeidsplasser og inntektsmuligheter tilgjengelig.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil også spørre om den situasjonen mange studenter står i nå, hvor studenter mister deltidsjobber i hardt rammede bransjer, kanskje særlig i serveringsbransjen. I motsetning til andre arbeidstakere som også betaler skatt, får ikke studenter dagpenger. Mange står nå på bar bakke. Enkelte studenter har ikke råd til å reise hjem til jul.

Statsråden har varslet krisetiltak; det kommer støtte til samskipnadene, og det kommer støtte til institusjonene, men statsråden har ikke varslet inntektssikring hittil.

Så vi sitter her på trappen og venter på krisepakken. Det første spørsmålet er: Når vil statsråden komme til Stortinget med krisetiltakene? Det andre spørsmålet er: Vil statsråden vurdere ikke å gi kredittkort, altså lån, til studentene som krisetiltak – som Senterpartiet kritiserte i forrige periode – men heller gi en ordning tilsvarende dagpenger for studenter?

Statsråd Ola Borten Moe []: La meg bare si igjen: Vi har fra regjeringens side de to siste ukene fortløpende kommet med en lang rekke tiltak for å bedre studentenes likviditet og for å bedre tilbudet knyttet til den vanskelige situasjonen som høyskoler og universiteter står i akkurat nå. Det er for tidlig ennå å si hvordan dette kommer til å utspille seg utover neste år.

Det var heldigvis sånn at mesteparten av undervisningen var gjort ferdig da vi fattet de siste innstramningstiltakene. Man var i eksamensperioden; den er nå gjennomført. Mitt mål er at vi relativt kjapt på nyåret skal komme i en tilnærmet normal situasjon. Jeg håper i hvert fall at vi skal få en studieoppstart og et løp utover vårparten som er greit.

Til det representanten spør om: Vi vurderer ulike former for inntektssikring og likviditetstilførsel fortløpende og vil komme tilbake til Stortinget når vi eventuelt har noe klart.

Hege Bae Nyholt (R) []: Én av fire har hatt selvmordstanker. Nesten halvparten opplever psykiske symptomplager. Halvparten føler seg ensom, og åtte av ti sier at den største utfordringen er mangel på kontakt med medstudenter og faglærere. Dette er tall fra de såkalte SHoT-undersøkelsene. Dette er våre studenter. Dette er framtiden vår, og dette er alvorlig. Det er ingen grunn til optimisme for neste SHoT-undersøkelse heller. Studenter faller ofte mellom to stoler knyttet til psykisk helse. Hva er da årsaken til at regjeringen velger å trekke tilbake de 70 mill. kr som er ubrukt fra den forrige krisepakken til studenter, i stedet for å omsette det til gode helsetilbud for studenter?

Statsråd Ola Borten Moe []: Grunnen til at de blir trukket tilbake, er statens og Stortingets eget budsjettreglement. Penger som ikke blir brukt opp, skal tilbake til statskassen. Sånn er det. Men jeg varslet her i dag at vi bevilger 40 nye for neste år, til de samme formålene, så aktiviteten vil kunne opprettholdes og fortsette.

Så er det vel ingen av oss som tror at den til dels hardhendte koronahandteringen ikke har konsekvenser utover smittebekjempelse. Vi griper dypt inn i det som er helt normal menneskelig adferd og menneskelige behov. Det har kjempestore konsekvenser for oss alle sammen og ikke minst for studenter, kanskje spesielt de som møter opp på et nytt studiested uten et sosialt nettverk, og som blir henvist til digitale undervisningstilbud. Det er stor grunn til bekymring, og det understreker hvor viktig det er å få åpnet opp igjen.

Guri Melby (V) []: En av de tingene jeg setter pris på ved statsråd Ola Borten Moe, er at jeg oppfatter ham som en ærlig politiker, en som ikke viker på standpunktene selv om han får kritikk, og som står i en storm. Kritikk opplevde Borten Moe å få i høst da han bekreftet i VG at det ikke kom til å komme en satsing på studiestøtte denne høsten. Som jeg påpekte i en tidligere replikk, har både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gått til valg på å øke studiestøtten, øke studentenes kjøpekraft. Men vi så i perioden 2005–2013 at de tre partiene ikke greide å innfri det løftet. Nå vil jeg gjerne utfordre statsråden, og jeg håper han er like ærlig som han pleier å være: Er et løft i studiestøtten noe han kommer til å prioritere disse fire årene, eller er det andre satsinger han heller vil bruke penger på?

Statsråd Ola Borten Moe []: Vi har vært veldig ærlig i regjeringsplattformen, Hurdalsplattformen, om hva som vil prioriteres framover. La meg først si det at en generell kjøpekraftsøkning hos studentene kommer gjennom de årlige justeringene i statsbudsjettet.

Det som studentene derimot ønsker seg, er å knytte dette opp mot G, og så er det å øke det opp mot et nivå som ligger sånn ca. på det en har som minstepensjonist. Man sier at det er ingen grunn til at man skal jobbe ved siden av studiene. Det undersøkelsene viser, er at norske studenter jobber ikke mer enn før. De jobber heller ikke mer enn sine europeiske kollegaer. Jeg tror ikke at det er noe galt å jobbe ved siden av å studere, så lenge det ikke går utover studieprogresjonen og kvaliteten.

Så har vi sagt at vi skal prioritere å få på plass en tolvte måned for dem som har barn, dem som trenger det mest. Så har vi allerede nå gjennom budsjettforliket med SV kvittert ut at det blir rimeligere tannbehandling for studenter. Det tror jeg er et målrettet og veldig godt tiltak.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari-Anne Jønnes (H) []: «Je skulle ældri bli no’ stort, har bæssfar min spådd, men arbe nedpå på fabrikken dæ har je nå fått,» sa Rolf Paulsen. Og det er mange som Rolf Paulsen. I årene som kommer, vil Rolf og hans kolleger spille en viktig rolle i omstillingen av Norge. Rolf sa noe annet som er verdt å merke seg: «I konkurranser kjem je støtt tæl slutt, slik har det vøri si’a je var gutt.»

Det har vi ikke råd til lenger. Kompetanse må være tilgjengelig for alle, også for en totning som Rolf, som ikke for alt i verden ville forlate de vakre flatbygdene. Det å sikre alle tilgang til kompetanse gjennom hele livet, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon, blir avgjørende viktig framover.

Utdanning er og må være en aktivitet, ikke en institusjon eller et bygg. Vi må i større grad legge til rette for at kurs, opplæring og utdanning ikke er fysisk bundet til et bygg på et spesifikt sted.

Utdanningspolitikk må ikke brukes som distriktspolitisk virkemiddel, slik vi ser regjeringen nå legger opp til når de presser Nord universitet til å videreføre aktiviteten på Nesna. Det vil dessverre kunne gå ut over andre viktige og effektive grep for å øke tilgangen på desentralisert utdanning i hele landet. Reduseres utdanningspolitikk til distriktspolitikk, svekkes kraften i begge.

Det er stort kompetansebehov over hele landet. Derfor styrket regjeringen Solberg fagskolesektoren betydelig de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv.

Studieforbundene har et bredt samfunnsoppdrag. De bidrar til å sikre læring for alle. Frivillig sektor bidrar til kompetanseutvikling i og utenfor arbeidslivet, hvor det tilbys organisert læring, men også læring gjennom deltakelse i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Studieforbundene kan nå fram til personer som vanligvis ikke oppsøker det offentlige utdanningssystemet, eller som står utenfor arbeidslivet. Kursene kan fungere som et springbrett til videre opplæring eller formell utdanning.

Framtidens utdanning er summen av det mange ulike nivåer og aktører, både offentlige og private, tilbyr av kompetanse. Det aller viktigste for gode utdanningstilbud over hele landet er at kompetente fagmiljøer kan tilby en kombinasjon av fysiske, fleksible, digitale og samlingsbaserte utdanningsløp. Det vi trenger i tillegg, er kompetente og modige skoleeiere på alle nivåer som tør ta grep som sikrer oss attraktive utdanninger for framtiden.

Da kan Rolf Paulsen fortsatt bo på Toten og studere ved Nord universitet eller ved Humboldt-universitetet i Berlin, om han vil. Det hadde «bæssfar hass» likt.

Jorodd Asphjell (A) []: Etter valget 13. september har Norge fått en ny regjering, en regjering som har utarbeidet en plattform for hvordan Norge skal endre retning og kurs for vanlige folk, og for hvordan hele landet skal tas i bruk.

Neste års budsjett er bare starten på hvordan vi skal sette enkeltmennesker og lokalsamfunn i sentrum gjennom en ny og rettferdig politikk med mindre forskjeller. Med utgangspunkt i Solberg-regjeringens budsjett har budsjettprosessen gitt «vond rygg, såre knoker» og følelsen av å krabbe «på knea i potetåker», men «vi blir vel ferdige i kvæll en gong».

Utdanning- og forskningskomiteens budsjett er det viktigste budsjettområdet for å gi barn og unge en god og trygg start på livet. Gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god oppvekst. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. Ansatte skal få tillit til å bruke sin tid og fagkunnskap sammen med barna.

«Det bæste i livet er gratis, allikevæl er gjelda for stor». Å satse på barnehager er forebygging som sikrer at alle barn får like muligheter til å følge sine drømmer og skape et godt liv. I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003, og at dette skal skje i løpet av 2022. Det skjer nå, for allerede nå reduserer vi maksprisen. Familier med ett barn får 2 915 kr mer å rutte med allerede neste år.

I en tid da pandemien preger økonomien, strømregningen viser røde tall og «ælle vi fyrer med ved», må vi i det minste sikre at barnehage og SFO ikke blir et ekstra kutt i familiebudsjettet til vanlige folk. Fra og med høsten neste år får alle førsteklassinger i hele Norge gratis kjernetid i skolefritidsordningen. Det er lenge siden vi har hatt et tilsvarende velferdsløft i Norge.

Jeg er glad for at den nye regjeringen løfter fram barn og unge så tydelig, og det trygger meg og mange flere at vi har fått på plass så mye bra allerede.

Snart er det jul, og «vi ælle sitt' å smiler». Vi smiler fordi neste års budsjett vil gi en bedre hverdag for alle barn og unge, og det får kanskje også nissens latter til å runge.

Maren Grøthe (Sp) []: En god oppvekst varer hele livet, og det budsjettet og den retningen som stakes ut gjennom Hurdalsplattformen, er en god start på at vi skal sikre akkurat det.

For oss i Senterpartiet er det, og har alltid vært, viktig at man skal ha like muligheter, med et godt utdanningstilbud uansett hvor man bor og hvilket utgangspunkt man har – et utdanningstilbud hvor vi gir barn og unge de verktøyene de trenger for å klare seg videre i livet, og som utdanner den kompetansen som næringslivet og det norske samfunnet trenger i framtiden. Derfor vil vi gå i front for å sikre at vi får flere gjennom utdanningsløpet.

Vi vet at det ofte er de elevene som ikke er sterkest teoretisk, som faller gjennom. Derfor har vi nå startet arbeidet med en mer praktisk og variert undervisning i skolen. Vi styrker de praktisk-estetiske fagene i videreutdanningen til lærerne, vi innfører ikke nå den ekstra timen i naturfag som den forrige regjeringen ønsket, og vi har varslet en ungdomsskolereform. Yrkesfagene skal få et løft, og vi bevilger 114 mill. kr utover Solberg-regjeringens budsjett for å sikre flere en lærlingplass. Slik skal vi sikre at flere får seg en utdanning, men også at vi har nok hender i skole og eldreomsorg og til å bygge veier – og kanskje til å snekre et «surfbrett i kryssfinèr (…) med raude striper på».

Samtidig vet vi at dette på noen områder ikke er nok, særlig ikke når det gjelder den store mangelen på sykepleiere, leger og lærere. Derfor oppretter vi 15 nye studieplasser på medisin i Tromsø. Vi skal sikre profesjonsutdanningene et løft, og det starter vi med allerede neste år, når vi skal sikre 500 flere plasser på sykepleierutdanningen. Det er en økning i kapasiteten på 10 pst.

Så er det slik at vi bor i by og bygd, mellom fjell og fjord i Norge, og utdanningstilbudene må være tilpasset dette. Navene i dette er kommunene våre, som får en stor økning i frie inntekter som de kan bruke der de ser de har behov. I tillegg innfører vi et tilskudd per grunnskole, noe som bidrar til at man ikke trenger å legge ned skoler for å spare penger. Vi øker borteboerstipendet, og vi legger inn midler til en betydelig satsing på desentralisert utdanning, både med lærerutdanningen på Nesna og tilskudd til Nordland kunst- og filmhøgskole.

Totalt sett er dette utdanningsbudsjettet og Hurdalsplattformen et godt utgangspunkt for det videre arbeidet som både skal få ned forskjellene mellom folk og ta hele landet i bruk. Men navet i at vi skal greie alt dette, er våre ansatte i oppvekstsektoren, de som stiller opp hver dag og legger ned en innsats for våre barn og unge. Så jeg vil avslutte med å gi dere en stor takk. Dere er barnas, men ikke minst alle oss andres hverdagshelter.

Margret Hagerup (H) []: Norsk næringsliv har et skrikende behov for kompetanse på alle nivå og sliter med å rekruttere nok fagfolk. Distriktene mangler kanskje både folk og kompetanse, mens det i byene er mangel på folk med riktig kompetanse.

For bare noen år siden var det ingen stor krise å ikke ha fullført videregående opplæring. Det var alltids en jobb å få, bare en kunne og ville. Sånn er det ikke lenger. Stadig flere arbeidsplasser krever formalisert kompetanse, og det blir stadig færre muligheter for ufaglærte.

«Je får aldri helt bestemt meg når slik musikk driv og surrer inni huggu mitt,» tenkte jeg mens jeg satt i kassen på Rimi gjennom flere år. Senere jobbet jeg meg gjennom både lagerarbeid og lederstillinger. Erfaringen fra butikk- og lagerarbeid har gitt meg verdifull kompetanse om kundeservice, relasjoner og praktisk arbeid. Det har senere blitt både bachelor- og mastergrad i ledelse, men det er ingen tvil om at en stor del av kompetansen min er bygget opp gjennom flere år i arbeidslivet.

Som godt voksen ser jeg at denne kompetansen har vært minst like viktig som teorien fra skolebenken. Det er summen av teori og praksis som vil gi store muligheter i morgendagens arbeidsliv. Men da må døren til utdanning være åpen for alle. Jeg er bekymret for at ikke alle kan ta del i dette fordi de mangler inngangsbilletten. Det er faktisk en halv million voksne i Norge, i alderen mellom 25 og 59 år, som ikke har fullført videregående, men som har verdifull kompetanse etter mange år i arbeidslivet. Vi må sikre at flere voksne får fullføre videregående opplæring. For det største skillet i Norge i dag går mellom de som er i jobb, og de som ikke er det, og nøkkelen til arbeidslivet er kunnskap og kompetanse.

Kompetansepolitikken har vært en sentral del av regjeringen Solbergs politikk og krisehåndtering, og pandemien har vist hvor viktig det har vært å styrke de kompetansepolitiske virkemidlene. Økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og riktig dimensjonering i tråd med arbeids- og næringslivets behov er viktig for norske bedrifter og vår framtidige velferd. Det å sikre økt andel elever som fullfører og består, er helt avgjørende.

Vi må framover også sørge for at det gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet legges vekt på kompetanseutvikling og omstillingsevne. Regjeringen Solberg har utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med ulike behov. Nå må vi ta med oss positiv lærdom fra koronapandemien og bruke digitale plattformer og verktøy for å supplere og tilgjengeliggjøre undervisning og utdanning til flere. For framover må vi se utdanning og opplæring som en livslang aktivitet, hvor alle får mulighet til å fylle på med kompetanse, uavhengig av bakgrunn, hvor en bor, og hvilken livssituasjon en er i. Først da skaper vi et bærekraftig velferdssamfunn og sikrer alle en plass i arbeidslivet – for me to ska ikkje gå aleina.

Elise Waagen (A) []: I replikkutvekslingene og i tidligere innlegg har koronapandemien blitt adressert av flere. Pandemien har forsterket behovet for et sterkere fellesskap, der vi løser de store utfordringene sammen og sørger for at krisen ikke skaper større forskjeller.

Mange er slitne nå, og et høyt sykefravær i tillegg til den daglige pandemihåndteringen tærer på. I likhet med flere andre her inne får vi de samme tilbakemeldingene: Ansatte forteller om dager med for få på jobb, og at det går på marginene for ofte. En del foreldre er bekymret, og ansatte har stått i en stor arbeidsbelastning over tid. For Arbeiderpartiet er det viktig at barn og unge har et så godt tilbud som mulig, og at vi gjør det vi kan for å skjerme dem.

Der vi kan si det og legge til rette for det, er det de ansatte ute i skolene og barnehagene som gjør det i praksis. Hver eneste dag de går på jobb, gjør de det mulig å ivareta en mest mulig normal hverdag for barn og unge – trygge voksne som tilbyr trøst og et fang i barnehagen, og lærerne i skolen som fortsetter undervisningen også når det trykker på rundt omkring i samfunnet.

Vi vet at situasjonen er krevende for mange, og jeg er glad for at regjeringen har vært tydelig på at kommunene skal få dekket ekstrautgifter knyttet til pandemien. Det inkluderer vikarer og overtid, noe som også statsråden presiserte i et tidligere innlegg.

Det er tøft for mange, og tidligere i pandemien ble ikke ansatte i skoler og barnehager prioritert i vaksineringen. Nå har regjeringen gitt tilbakemelding til kommunene om at denne gruppen skal prioriteres. Det vil forhåpentligvis hjelpe på bemanningssituasjonen på sikt.

Mange studenter har sittet mye alene på hybelen i årene som har gått. Vi vet at pandemien påvirker studentene både faglig og sosialt, og studentenes trivsels- og helseundersøkelses tale er alvorlig. Jeg er glad for at regjeringen foreslår midler og konkrete tiltak for å styrke studentenes psykiske helse gjennom å bruke studentsamskipnadene, og at de foreslår 100 mill. kr for å sikre studieprogresjon. Dette er helt nødvendige tiltak for å hjelpe studentene i en krevende situasjon.

Det er vanskelige tider, og det er mange som er lei. Jeg tror det er mange som skulle ønske at vi ikke måtte se flere og nye bølger og nye mutasjoner, men vi skal stille opp der vi kan, for barna, studentene og de ansatte. Jeg har full tillit til at regjeringen følger situasjonen tett og kommer tilbake med nye tiltak når det er nødvendig.

Øystein Mathisen (A) []: Like muligheter til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i det norske samfunnet. Derfor er den politikken som den nye regjeringen skal føre, så riktig. Hvor mye foreldrene dine tjener, og hvor du bor i landet, skal ikke være avgjørende for hvor god utdanning du får. Men det er likevel slik noen steder og noen ganger.

Lærermangelen er størst i distriktene, og frafallet er størst blant de elevene som har foreldre som ikke tok utdanning selv. Hvilken kommune du bor i, avgjør hvor gode skolebygg du får, hvor ofte skolehelsetjenesten er på skolen din, og hvor gode og oppdaterte læremidler du har. Disse utfordringene skal denne regjeringen gjøre noe med. Derfor skal vi investere i kunnskap og utdanning framfor skattekutt til «bruspulverguttene» og de andre som har hatt for mye for lenge.

Tillit, samhold og like muligheter begynner alltid i barnehagen. Derfor gjør denne regjeringen barnehagen tilgjengelig for flere. For første gang siden 2013 kuttes maksprisen i barnehagene. Maksprisen reduseres til 3 500 kr i måneden. Dette vil utgjøre nesten 3 000 kr i året for ett barn og nesten 5 000 kr hvis man har to barn i barnehagen.

SFO er også en stor utgift for mange barnefamilier. På landsbasis er det nesten 100 000 barn som går hjem alene når skolen er over, og som ikke får være med på SFO. At vi nå innfører gratis kjernetid for førsteklassingene, er et viktig tiltak for at alle skal kunne delta.

Regjeringen gir også 2 mrd. kr mer til kommunene enn det Solberg-regjeringen la opp til. Dette gir kommunene mulighet til å satse på skolen gjennom flere ansatte, kvalitetsutvikling og innkjøp av nytt utstyr.

Vi starter også arbeidet med en ungdomsskolereform, noe som den forrige regjeringen etterlot seg. Ungdomsskolen er viktig, men også en svært utfordrende tid for mange. Vi må sørge for at elevene får de evnene og ferdighetene de trenger for å kunne lykkes, håndtere videregående og legge grunnlaget for å komme seg inn i arbeidslivet. Vi må også redusere den store overgangen det er for mange å gå fra ungdomsskole til videregående skole.

Budsjettet vi har lagt fram, er en god start, men det tar tid å sette ny kurs etter åtte år med en høyreregjering.

Lise Selnes (A) []: Høyere utdanning handler ikke bare om formell kompetanse vi trenger for framtiden. Det dreier seg også om bl.a. sosial utjevning og distriktspolitikk. Når vi teller studieplasser, må vi ha flere tanker i hodet samtidig. I vårt budsjett gir vi midler til 15 nye studieplasser til legeutdanning på UiT, noe som er en bevisst og klok prioritering. Videre gis det 100 mill. kr ekstra til desentralisert utdanning, og en har bedt Nord universitet gjenopprette utdanningen på studiestedet Nesna.

I debattene i media registrerer jeg at enkelte, både i sektoren og i andre partier, er bekymret. De er bekymret både for kvaliteten i utdanningstilbudene i distriktene og for at styringssignalene våre kan være en trussel mot autonomien i universitets- og høyskolesektoren. Blant annet registrerer jeg en bekymring om signaler som går på campuslokalisering, og at arbeidslivsrelevans kan undergrave denne autonomien.

For å ta det siste først: Det må være klinkende klart at forskning er og skal være fri. Ingen – heller ikke vi politikere – kjenner nøyaktig til hva slags kunnskap det vil være bruk for i framtiden. Når vi kobler utdanning og forskning til arbeidslivsrelevans og konkrete utfordringer i samtiden, vil dette likevel ikke si at vi ikke mener at kunnskap og dannelse har en egenverdi. For Arbeiderpartiet er det viktig å ta vare på humanistiske fag og annen kunnskapstradisjon som ikke bare handler om å leve av, men også om å leve for.

Til sist: Desentralisert utdanning skal tilbys av etablerte høyskoler og universiteter, og gradene som tilbys, skal være underlagt den samme akkrediteringen som resten av sektoren. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er derfor ikke bekymret for kvaliteten i utdanningen. De regionale utdanningssentrene vil være et nav og en motor i kompetanseutviklingen, noe som vil ha stor verdi både lokalt og regionalt, og det vil imøtekomme etterspurte behov i både privat og offentlig sektor. Det er altså ikke snakk om noen b-utdanning, det som vil foregå i distriktene og på utdanningssentrene.

Det var ikke Vazelina, men dikteren Henrik Wergeland, fra min nabokommune, Eidsvoll, som skrev:

«Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmands lige.»

La oss ta dette til oss i et samfunnsperspektiv og ha mange tanker i hodet på samme tid når det gjelder høyere utdanning. Her er det snakk om en sektor som er for viktig til å ha politisk spill og billig retorikk.

Hege Bae Nyholt (R) []: Hver dag undervises tusenvis av norske elever av ukvalifiserte lærere. Over 27 000 lærere i den norske skolen mangler lærerutdanning, og dette er et stort problem, særlig nord i Norge. En del kommuner har gått til det skrittet at de tilbyr bonusordninger for å rekruttere lærere til sin kommune. Rødt frykter at dette kan føre til a- og b-kommuner – de som har råd, og de som ikke har råd. Rekruttering kan ikke løses gjennom lokale lønnsordninger og bonuser. Det må være kollektive løsninger som løfter lønnen for alle. Dette er også fagbevegelsen krystallklar på.

Vi mener at vi må gjøre noe med rekrutteringen. Vi er nødt til å gjøre noe med lønnen, vi må sikre likelønnspotten, og ikke minst må vi sikre at også lærere har reell streikerett. Vi må gjøre noe med arbeidssituasjonen. I dag er det nesten 40 000 lærere som ikke jobber i skolen. Det ville dekket opp de 27 000 vi har, som ikke har utdannelse – pluss, pluss. I en undersøkelse blant disse la de særlig vekt på at de brukte stadig mer tid på kontorarbeid, på skjemautfylling og på rapportering, mens de opplevde å ha mindre tid til eleven, til forberedelse og til gjennomføring av undervisning.

«Kom og gjør oss fri, ifra papirarbe, bokføring og rot.» Gi læreren tid til å utøve faget sitt. Ha tiltro til profesjonen. Gi læreren tid til å følge opp eleven, følge opp gruppen, følge opp klassen og utføre yrket sitt på en god måte. Det kan være noen av de viktigste grepene vi gjør for å sikre rekruttering til læreryrket.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Storberget-utvalgets rapport – Du er henta! – har fått stor oppmerksomhet og har skapt stort engasjement i barnehagesektoren. Det er ikke uten grunn. Forslagene berører 140 000 barnehagebarn og en halv million mennesker i dette landet, som alle har et nært forhold til en privat barnehage, enten som barn, forelder, ansatt eller eier. Flertallet i utvalget tar til orde for grep som vil endre grunnlaget for driften av private barnehager dramatisk.

Det er mange år siden barnehageforliket, og sektoren har endret seg siden den gang. Det er behov for en gjennomgang av finansieringssystemet for å sikre driftsgrunnlaget til de frittstående barnehagene, samtidig som vi må bidra til transparens for de større kjedene. Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek, er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til.

Gode barnehager med kompetente ansatte er en verdifull investering for samfunnet og for den enkelte. Det er et svært viktig bidrag for å hindre at ungene våre ender opp med å spikre «paller på Løten», for å si det med Vazelina.

For Høyre er kvalitet og innhold i tilbudet til barna det aller viktigste, men vi er også opptatt av å ta vare på det store mangfoldet vi har av barnehager. I dag har vi full barnehagedekning i Norge, og det er takket være gründere – enkeltmennesker med et glødende engasjement og et ekte ønske om å gi barn en best mulig start på livet. De private barnehagene er verdifulle for oss som samfunn.

Veldig mange av gründerne i barnehagesektoren har gjennom å investere sparepenger, egen og andres tid skapt trygge barnehageplasser og sin egen og andres arbeidsplass fordi de har ønsket å gi barna våre et godt tilbud. Vi trenger dem som alltid går foran og gir andre noe å strekke seg etter, slik at kvaliteten øker i både private og offentlige barnehager. Det gjelder også barnehagekjedene, som er viktige drivere av kvalitet. Høyre vil sikre forutsigbarhet også for kjedene.

Barnehagene gir ulike barn like muligheter. Det er svært verdifullt for hvert enkelt barn og for storsamfunnet at vi sikrer en sunn, transparent og mangfoldig barnehagesektor som gir barna våre en god start i livet og foreldre valgfrihet og trygghet.

Jeg vil avslutte med å takke alle barnehageansatte for fantastisk innsats gjennom to vanskelige år. Nå er det på tide å ønske alle god tur «hem’att tel jul».

Presidenten: Det var et godt ønske.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg vil trekke fram noen viktige poeng. Økt kommuneramme blir i 2022 på et helt annet nivå enn om vi ikke hadde fått regjeringsskifte. Det gir bl.a. utslag for barnehager og skoler i hele landet. Pengene som er bevilget til både barnehager og skoler, må komme barna til gode. I tillegg blir prisen for barnehageplass redusert. Med Høyre hadde den blitt dyrere. Dette utgjør en forskjell i lommeboka til småbarnsfamilier.

Småbarnsfamilier og alle andre med ønske om og behov for høyere utdanning skal også få merke regjeringsskiftet, med en betydelig større satsing på desentralisert utdanning. Vi trenger at folk kan ta utdanning i større deler av livet og i større deler av landet.

Én forutsetning er god studentvelferd. Derfor er jeg glad for at det er satt av egne midler på Helsedepartementets budsjett til tiltak for studenters psykiske helse og tannhelse. Regjeringen har videre lagt fram en pakke for å kompensere for høy strømpris, der studentene er med, og varsler flere tiltak for å ivareta studentene framover.

I budsjettet for 2022 er dessuten midler til både Nesna og Nordland kunst- og filmhøgskole på plass. Midler til grønn forskning er også positivt.

Ellers er det fascinerende å høre på opposisjonspartiene, særlig dem som virkelig har glemt det de selv gjorde i regjering. I budsjettenigheten mellom Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i 2020 kom det f.eks. flere kutt – kutt til digitalundervisning, kutt til tapt studieprogresjon, kutt til utbedring av undervisnings- og forskningslokaler, for å nevne noe. Partiene som har inngått budsjettforlik de siste åtte årene, trenger ikke å kaste stein i glasshus. Det er ikke sånn at «vi speller gamle plater» bare fordi «vi har erfart at gamle plater synger best».

Høyre tar i innlegg til orde for praktisk læring i grunnskolen, at flere fullfører videregående, og at flere voksne kan ta både fagbrev og høyere utdanning. Da er det all grunn til å glede seg over Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk.

Praktisk læring får større plass både i skolen og i videreutdanning av lærere, og ved å stoppe avskiltingen og endre opptaket til lærerutdanningen skal flere kvalifiserte lærere være i skolen. Fullføringsreformen og retten til rekvalifisering skal gi flere mulighet til å fullføre videregående og ta nytt fagbrev.

Satsing på desentralisert utdanning er også en forutsetning for at flere skal kunne ta høyere utdanning. Da bør Høyre bestemme seg for om de vil kritisere eller ønsker seg mer av dette. Skal vi ta lærdom av smittevern, kan det bl.a. handle om verdien av mindre og desentraliserte tilbud.

Jorodd Asphjell (A) []: Vi trenger flere stolte fagarbeidere.

«Je har et opplegg klart

Skar laga meg surfbrett snart

På framhaldskolen i år

Je laga tegning i går

For:

Je skar laga surfbrett i kryssfiner

Je skar laga surfbrett på sløyden

Med raude striper på»

De praktiske og estetiske fagene i skolen har blitt redusert de siste åtte årene under høyreregjeringen, og sløydfaget i skolen er nærmest fraværende. Det er kanskje ikke lenger noen barn som drømmer om å lage surfebrett i kryssfiner på sløyden «med raude striper på».

For å få flere til å velge yrkesfag må vi starte med å løfte de praktiske og estetiske fagene i skolen, slik at barn og unge får muligheten til å oppdage sine evner og gleden av praktiske fag.

Regjeringen Støre vil legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse og læringsarenaer til å ta i bruk praktiske læringsmetoder i alle fag. Vi vil sikre at elevene får muligheten til å velge flere praktiske og estetiske fag i skolen. Vi vil også tilrettelegge for at flere lærere får muligheten til å ta nødvendig etter- og videreutdanning innenfor disse områdene.

I Hurdalsplattformen har regjeringen tydelige ambisjoner på dette området, og de varsler en ungdomsskolereform som har vært etterspurt fra flere hold i mange år, men som høyreregjeringen ikke klarte å levere på.

Nærskoleprinsippet er flere steder like viktig i videregående utdanning som i grunnskolen. Fylkeskommunene har i nært samarbeid med vertskommuner og arbeidsliv bygd opp en tilbudsstruktur som er dimensjonert etter lokale og regionale forhold og behov. Derfor var det ekstra godt at Støre-regjeringen reverserte høyreregjeringens pålagte karakterbaserte opptak. Dette avgjør fylkene best selv.

Vi vil styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta fag- og svennebrev. Samtidig må vi sikre dem som er fagarbeidere, en videre karrierevei gjennom å satse på arbeidslivets utdanning. Høyere yrkesfaglig utdannelse eller fagskole er utarbeidet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og skal gi viktig og nødvendig kompetanse som raskt kan tas i bruk i arbeidslivet.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen tydelige ambisjoner om 1 000 nye fagskoleplasser hvert år i fem år. Vi vil i samarbeid med partene i arbeidslivet sikre en utvikling i kvalitet og kvantitet i tråd med næringslivets behov for arbeidstakere med riktige kvalifikasjoner.

Lise Selnes (A) []: 21 måneder – nesten to år – har for oss alle vært preget av pandemi, med nedstengning, mindre sosial aktivitet, permisjon fra jobb, hjemmeundervisning og egenstudier. Hvordan dette påvirker meg eller alle andre, aner vi faktisk ikke omfanget av ennå. Det jeg vet, er at de årene jeg hadde som student i starten av 20-årene, var år som virkelig var med på å forme meg som det mennesket jeg er i dag.

Gjennom pandemien har de ansatte ved lærestedene og studentene lagt ned en enorm ekstrainnsats for å gjennomføre nettbasert utdanning. Vi har tatt sjumilssteg i den digitale utviklingen. Likevel kan en aldri erstatte det fysiske møtet med studentmiljøet og lærestedet. Det finnes ikke bevilgninger fra noe statsbudsjett eller fra noen regjering som kan bringe tilbake to år fra et ungt menneskes liv. Vi må likevel gjøre det vi kan, og jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår å bruke 140 mill. kr på å sette i gang og forlenge tiltak for studentene også i 2022.

I perioden vi har bak oss, ser vi også at det har blitt fokusert mer på ungdoms psykiske helse. I Hurdalsplattformen er vi også ganske tydelige på at vi ønsker å styrke psykiske helsetilbud for studenter i regi av kommunene i samarbeid med samskipnadene.

Hurdalsplattformen har også klare ambisjoner på studentenes vegne. Her slår vi fast at vi vil bygge 3 000 studentboliger i året og innføre tolv måneders studiestøtte til dem som får barn eller har barn i studietiden. Dette er konkret og god politikk, og det er også god sosialdemokratisk politikk, for det er ikke størrelsen på foreldrenes lommebok eller familiesituasjonen som skal bestemme muligheten for å velge høyere utdanning.

Vi vet at stadig flere vil søke seg til nettopp høyere utdanning i årene som kommer. Vi er nødt til å se kompetansebehovet i næringslivet og i offentlig sektor i sammenheng med den regionale utviklingen, men også med studentvelferden. God læring avhenger av en trygg livssituasjon. Derfor er det viktig å jobbe bredt og godt med studentøkonomi og studiefinansiering.

Jeg avslutter der jeg startet – med pandemien. Dette har vært krevende tider for både studentene og institusjonene. Og selv om Vazelina synger at «det bæste i livet er gratis», vet vi at utfordringene vi står i nå i UH-sektoren, også trenger krisepakker.

Maren Grøthe (Sp) []: Det er interessant å høre debatten her i dag. Det kan nærmest virke som om Høyre mener at dersom man skal satse på et godt utdanningstilbud over hele landet, vil det gå på bekostning av kvalitet, og undervisningen vil bli dårligere. Jeg undrer meg over hvordan man kan mene det. Er det sånn at Høyre mener at lærerne som underviser på små skoler, er dårligere enn lærerne som underviser på de store? Spør du meg, må heller mindre klasser skape rom for å se elevene og å følge opp hver enkelt. Jeg registrerer at representanten Jønnes mener at utdanningspolitikk ikke må brukes som distriktspolitisk virkemiddel, men realiteten er at dette går hånd i hånd. For mange skoler og utdanningstilbud blir lagt ned som følge av stram kommuneøkonomi, ikke for å gjøre hverdagen bedre for ungene. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tillit til at kommunene tar gode beslutninger, men vi vil sikre det økonomiske insentivet til det. Derfor styrker vi kommuneøkonomien og innfører et grunnskoletilskudd, som kan brukes der man selv ser det er behov – om det gjelder bemanning, læremidler eller noe helt annet.

Det er faktisk sånn at utdanningspolitikken er det viktigste midlet vi har for å utjevne sosiale forskjeller og for å nå regjeringens mål om å ta hele landet i bruk. Utdanningsinstitusjonene er navene i mange lokalsamfunn i hele Norge, men det er også her vi har muligheten til å gi alle barn og unge de verktøyene de trenger for å greie seg videre i livet. De verktøyene må man ha tilgang til uavhengig av om man bor i Alta, i Leka, i Medalen eller på Grünerløkka.

Som vår forsknings- og høyere utdanningsminister pleier å si: Det fine med kunnskap er at det blir bare mer av det dersom vi deler. Etter åtte år hvor sentralisering har vært svaret, er det på tide at vi deler den kunnskapen med hele landet.

Even Eriksen (A) []: I disse dager kommer studenter over hele landet «hem’att tel jul». Da synes jeg det er på sin plass å prate litt om desentraliserte utdanningstilbud. Det handler om å skape gode og livslange læringsløp der folk bor, i hele landet. To gode lokale eksempler på dette finnes på Tynset og i Kongsvinger i mitt hjemfylke, Innlandet. De tilbyr utdanningsløp av høy kvalitet og relevante utdanninger til innbyggerne i hele Innlandet.

Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at slike lokale og desentraliserte utdanningsinstitusjoner er noe regjeringen ønsker å satse på i tiden framover. Det er som min kollega Lise Selnes sa, at slike institusjoner kan bli en motor for å utdanne nok folk som vi trenger for framtiden. Skal vi klare å dekke kompetansebehovet i AS Norge, må vi utdanne flere fagarbeidere. Utfordringene står i kø, på samme måte som yrkesfagelever står i kø for å få en læreplass.

Visste presidenten at hvert år står 7 000 yrkesfagelever uten en læreplass? Jeg vil sitere kunnskapsministeren:

«Det er et problem for den enkelte elev, men også et samfunnsproblem, at mange elever begynner på en yrkesfaglig utdanning de i realiteten ikke kan få fullføre på grunn av mangel på læreplasser.»

370 mill. kr i bevilgning til fylkeskommunene for å opprette en læreplassgaranti og å kvalifisere yrkesfagelever til læreplass er en riktig satsing i årets statsbudsjett. Det er viktig for samfunnet, men viktigst for hver enkelt elev. En god utdanning varer hele livet, og det ønsker Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen å jobbe for.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Noe av det som er så vakkert med den norske barnehagetradisjonen, er at barns lek og læring alltid har vært i førersetet gjennom veiledning i fellesskap med dyktige ansatte.

Jeg tegnet meg nå for å svare på noen av de påstandene som representanten Jønnes fra Høyre kom med i sitt innlegg. For jeg mener det er ganske avslørende at representanten Jønnes på den ene siden ønsker mer mangfold i barnehagesektoren og framhever det som noe positivt, samtidig som hun på den andre siden i samme innlegg brukte tid på å forsvare nettopp de kommersielle konsernene – kjedebarnehagene – i sektoren.

Vi vet at hvis utviklingen fortsetter som nå, vil halvparten av de private barnehagene være eid av bare fem store konsern innen 2029. Det er ikke mangfold, det er tvert imot en snevrere barnehagesektor med mindre mangfold enn det som var utgangspunktet.

Representanten Jønnes framhever at det her er snakk om gründere. Det er for all del mange dyktige mennesker som har startet opp f.eks. foreldreeide barnehager – startet opp ideelle tilbud som vi er veldig glade for, og som vi skal forsvare mot denne store kommersielle ensrettingen. Men det å snakke om gründere i en sektor hvor man mottar tilskudd fra staten for å utføre en lovpålagt oppgave, vet jeg at det også er ganske mange i barnehagesektoren som reagerer på. For det er noe med det å være gründer, at man gjør ting for egen risiko. Det gjør man ikke i barnehagesektoren, da gjør man noe på vegne av fellesskapet. Da mener SV at hver krone som blir bevilget til barnehagebarnas tilbud, skal gå til akkurat det og ikke til privat berikelse.

Representanten Jønnes avsluttet med å gi en takk til de ansatte. Den takken vil også jeg slutte meg til. Men jeg mener vel at den beste takken vi kan gi til de ansatte i barnehagesektoren akkurat nå, er flere kolleger. De ansatte i barnehagesektoren har ropt gjennom mange år – under høyreregjeringen – på bedre finansiering av bemanningsnormer, og på tilskudd for å sørge for at det er nok trygge voksne og nok ansatte med rett kompetanse på plass i barnehagene. Det fikk de ikke av forrige regjering, og det er noe SV prioriterer å jobbe for i vår nøkkelrolle på Stortinget. For ansatte med rett kompetanse er det viktigste vi kan bidra med for å bedre tilbudet i barnehagen.

Margret Hagerup (H) []: Jeg vil benytte anledningen til å takke for en god debatt. Det er herlig å konstatere at debattklimaet ikke er fullt så hardt som det var i arbeids- og sosialkomiteen, men det kan være verdt å trekke noen linjer fra historien.

En god skole er vårt viktigste verktøy for å bevare et samfunn med små forskjeller hvor vi utjevner sosiale forskjeller og sørger for like muligheter for alle. Men det er en sterk sammenheng mellom gode, grunnleggende ferdigheter, opplevelse av trivsel og mestring i skolen og gode relasjoner mellom lærere og medelever. Med Høyre i regjering har 5 000 flere elever fullført videregående skole hvert år. Flere elever som sliter med lesing og regning, har fått ekstra hjelp. Fraværet i videregående skole har blitt redusert med 27 pst., og vi har fått 4 500 flere kvalifiserte lærere inn i norske klasserom. Videre har 50 000 lærere fått tilbud om etter- og videreutdanning. Høyre har tydelig prioritert kunnskap i skolen og det som er viktigst for elevenes læring og trivsel.

I dag loves det en ny kurs. Støre-regjeringens politikk er derimot utydelig og mangler en klar retning, og det gjør meg bekymret på vegne av elevene. For politikk handler om å prioritere. De store pengene brukes lite målrettet, og mer på fritid istedenfor på innhold og kvalitet i skolen. Vi ser en systematisk nedprioritering hvor en kutter i lærerspesialistordningen, den ekstra timen med naturfag fjernes, og midlene som skal dekke elevenes tapte læring som følge av pandemien, kuttes. Framfor målrettede tiltak for dem som trenger det mest, velger SV sammen med regjeringen å smøre tynt utover til alle. Det er fortsatt for mange elever som går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og én av fem elever dropper ut av skolen. Høyre vil fortsette å bruke de store pengene på å investere i flere lærere, grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og mer tilpasset undervisning for dem som sliter. Veien dit kan gjerne være en mer praktisk og variert skoledag, men målet må være hva de lærer, ikke hvordan de lærer det.

Grunnleggende lesing, skriving og regning er ingen snever del av skolens brede samfunnsoppdrag, og det er avgjørende for et samfunn med små forskjeller der alle opplever å ha de samme mulighetene. Det er lærerens personlige egenskaper og kompetanse som utgjør forskjellen for den enkelte elev, og da må vi prioritere det viktigste først. Det er en tydelig kurs til beste for elevene. Historien gjennom de siste åtte årene kan ingen ta fra oss.

Nils T. Bjerke hadde her overtatt presidentplassen

Himanshu Gulati (FrP) []: Det var ikke meningen å forlenge debatten, men jeg har behov for å kommentere innlegget fra SV. Mange av barnehagene rundt omkring i landet er nettopp gründerbedrifter. Dette er ildsjeler som har startet barnehager. Jeg vil anbefale min kollega fra SV å besøke Solbakken barnehage i Trondheim eller Småfolk barnehage i Etne. Det er to damer som har startet disse barnehagene, og de kan fortelle at de svarte på kallet fra det offentlige da folk for 15–20 år siden ble bedt om å være med på å starte barnehager.

Statsråden svarte i replikkrunden at grunnen til at man foretar dette kuttet, er at private barnehager får mer i pensjonsrefusjon enn de har krav på. Vel, ser man på tallene fra PBL, ser man at private barnehager får ca. 89 pst. av det de kommunale barnehagene får i dag. De private barnehagene får allerede vesentlig mindre enn de kommunale barnehagene. 60 pst. av de private barnehagene er selvstendig drevne barnehager, ofte drevet av noen som kun driver én barnehage, og som ser på det som både en lidenskap og en gründerbedrift. Halvparten av disse barnehagene går med underskudd eller har ingen profitt å vise til.

Når de nå får kutt, frykter jeg at konsekvensen blir at mange private barnehager ikke har noe annet valg enn å legge ned driften sin. Det er trist når vi vet at det er disse barnehagene som har vært med på å sørge for full barnehagedekning, og at de i tillegg har klart noe som en del kommunale barnehager dessverre ikke har klart, nemlig å ha et lavt sykefravær. De private barnehagene er med på å sørge for full barnehagedekning. De bidrar også til at de kommunale barnehagene blir bedre. Det ville være veldig trist om man nå legger opp til store kutt som gjør at den mest vellykkede velferdsreformen i Norge på 20 år risikerer å ende opp som en mislykket reform.

Presidenten: Representanten Lise Waagen har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Elise Waagen (A) []: På tampen av debatten tiltok skjønnmalingen av arven etter høyreregjeringen. Det kan ikke få stå uimotsagt. Høyre etterlater seg en skole der det er et skrikende behov for flere kvalifiserte lærere, tusenvis av elever i hvert kull gjennomfører fortsatt ikke videregående skole, og halvparten av timene med spesialundervisning utføres av ukvalifiserte.

La det ikke være noen tvil: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen prioriterer kunnskap og trivsel i skolen. For oss går det ikke noe skille mellom å ha det bra og å gjøre det bra. Tvert imot vet vi at dette går hånd i hånd.

Vi tar lærermangelen på alvor. Vi fjerner den meningsløse avskiltingen. I regjeringsplattformen foreslår vi kraftfulle tiltak for å få flere lærere tilbake til skolen. Vi skal utdanne flere, og vi gir mer penger til kommunene. Summen av dette er en ny kurs i utdanningspolitikken i Norge.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Den systematiske sammenblandingen og forvirringen av debatten som representanten Gulati ga godt uttrykk for i sitt innlegg nettopp, er veldig typisk for hvordan høyresiden diskuterer barnehagesektoren. Man sammenblander helt konsekvent private kommersielle barnehager og private ideelle barnehager, som de også gjør på andre områder i velferden. De selvstendige, foreldreeide eller andre ideelle barnehagene som svarte på kallet og helt riktig bidro til å oppnå full barnehagedekning, er jo en utdøende rase, fordi de store konsernene kjøper opp og tar over stadig mer. Det vi ser, er at hvis vi fortsetter som nå, vil de i stor grad bli borte. Derfor er det oppgjøret vi nå trenger å ta med kommersialiseringen i denne sektoren, helt nødvendig, nettopp for å forsvare mangfoldet, slik at vi ikke har igjen bare konserner som henter hundrevis av millioner fra barnas tilbud.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg skal gi representanten Øvstegård rett i én ting, og det er at det er en annen barnehagesektor i dag enn for 20 år siden. Det er også bakgrunnen for at vår regjering startet et viktig arbeid for å tilpasse reguleringen av private barnehager til dagens virkelighet. Et av tiltakene er at vi har fått på plass et nasjonalt tilsyn, bl.a. begrunnet med at man har konsernbarnehager som er plassert i veldig mange kommuner. Men det er forskjell på å tilpasse regelverket til dagens situasjon og å være med på å skape den uroen som SV nå gjør i mange barnehager, fordi man har fått regjeringspartiene med på å fase ut det man kaller kommersielle barnehager. Det skaper uforutsigbarhet og utrygghet for mange tusen barn. Det skal være åpenhet og transparens, og det skal være et tilpasset regelverk, men det er forskjell på det og det å bevisst ønske å fase ut de private barnehagene.

Til slutt til Arbeiderpartiets oppsummering av debatten: Hvis Arbeiderpartiet er enig med den forrige regjeringen i at vi skal få flere til å fullføre skolen, er ikke svaret å prioritere ned kunnskap. Den nye regjeringens første steg i utdanningspolitikken har vært å senke kravene til å komme inn på lærerstudiet, utvanne kompetansekravene i skolen og skape tvil om fraværsgrensen. Det er ikke svaret på utfordringen vi har, nemlig å få enda flere til å fullføre.

Jeg synes vi på slutten av denne debatten kan glede oss over det som går i riktig retning, nemlig at flere fullfører, at flere velger yrkesfag, og at fraværet har gått ned. Jeg tror også vi kan enes om at det fortsatt er noen utfordringer i utdanningssystemet. De får vi rikelig med tid til å debattere i det nye året.

Presidenten: Representanten Hege Bae Nyholt har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg hadde tenkt å sitte stille, slik at vi snart kunne gå og spise litt lunsj, men jeg har behov for å si at det ikke er slik at man kaller det kommersielt – det er kommersielt. Man tar ut profitt, det tas ut profitt, det selges norske barnehagebygg til svenske selskaper. Snart vil 10 pst. av alle norske barn gå i svenskeide barnehagebygg. Jeg har ingen tro på at disse først og fremst er opptatt av lekens betydning osv. i barnehagens hverdag, men at de har kommersielle interesser i å kjøpe, eie og selge norske barnehagebygg.

Det som skaper uro i barnehagesektoren, er at penger som er bevilget til den norske velferden og til barnehager, forsvinner ned i lommene til enkeltpersoner eller ut av landet. Med det vil jeg si takk for debatten og ønske god jul.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Til alle som følger med, er det kanskje verdt å nevne at vi må takke for at Høyre hiver seg litt med i debatten i innspurten her og svarer opp en del av det som vi i posisjon, som et tydelig alternativ til den forrige regjeringen, er veldig opptatt av å løfte. Men når det gjelder barnehagene, er noe av det Senterpartiet maner til, at vi må komme oss opp fra skyttergravene. Vi må slutte å karikere de politiske løsningene og bidra til en usunn debatt. Det mener jeg dessverre at representanten Sanner, fra Høyre, bidrar til når han karikerer og sier at vi skal fase ut de private barnehagene. Det er et anmodningsvedtak om å utrede eierformer. Det er blitt gjort før, og det kommer helt sikkert til å bli gjort igjen, både i Norge og internasjonalt. Så det er ingen grunn til å si at man skal utfase private barnehager av den grunn. Høyre bidro heller ikke til stor ro i barnehagesektoren da de styrte.

Avslutningsvis vil jeg si:

«hjul jul i jul

engler daler i skjul

bak julenek (…)»

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Øystein Mathisen (A) []: I likhet med forrige taler ble jeg også vekket litt av at det ble litt puls i en debatt som ikke hadde mye liv i seg på slutten, men det var godt det kom.

Retorikken som representanten Sanner, fra Høyre, har lagt seg til, er at vi ikke satser på kunnskap. Det er en ganske kunnskapsløs uttalelse. Når man gir 2 mrd. kr mer til kommunene, som da kan satse på flere ansatte, kvalitet, etter- og videreutdanning og å løfte den kunnskapen som er i skolen, er det å satse på kunnskap.

Når man blir angrepet for å gjøre endringer i inntakskravene, er det også kunnskapsløst. Med vår modell hadde vi, ut fra opptaket som var i fjor, hatt 335 flere lærere i år. Å kunne ha utdannet 335 flere lærere enn Sanners regjering klarte å gjøre i fjor, er å satse på kunnskap.

Presidenten: Representanten Himanshu Gulati har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gjerne takke alle for en god debatt – det er bare gøy at det blir litt temperatur på slutten – og ønske alle god jul, når man har kommet så langt.

Jeg merker meg bekymringen fra representantene fra SV og Rødt om at det skal bli flere barnehager som er en del av såkalte private barnehagekjeder. Jeg frykter at det er nettopp det man får med den politikken man har nå, hvor man kutter støtten. For det vil si at alle de enkeltstående og frittstående barnehagene – også noen drevet av foreldre – ikke vil klare å drive videre med reduserte inntekter. Og fordi de ikke har noen andre å hvile på, har de ikke noe annet valg enn enten å legge ned barnehagen eller selge den til kjeder som har flere barnehager å hvile på. Så jeg tror at de kuttene man legger opp til, vil føre til nettopp det man ønsker å bekjempe, og det er trist for den norske barnehagesektoren.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Sakene nr. 7–10 vert handsama under eitt.

Votering, se voteringskapittel