Hege Bae Nyholt (R) [10:06:01] (komiteens leder): Jeg vil først berømme komiteen for godt arbeid, for gode diskusjoner, for stort alvor i å ta inn over seg den situasjonen vi har stått i nå, som er helt prekær, men også for å tenke langsiktig. Jeg vil også berømme støtteapparatet rundt oss.

Jeg vil nå gå over til å beskrive Rødts politikk på området.

Rødts mål er et gratis, godt og likeverdig oppvekst- og utdanningstilbud. Samtidig som foreldrene må betale mer for barnehageplass, er det fortsatt mulig for kommersielle aktører å ta ut profitt på penger bevilget til barnehager. Rødts mål er å styrke velferdstjenestene, ikke velferdsprofitørene. Vi vil styrke fellesskapet i barnehagesektoren og ønsker på sikt at barnehage skal være gratis, på lik linje med skole. Vi øker overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, slik at de har økonomisk rom til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og råd til vikarer fra dag én. Hvis vi skal ha god kvalitet i barnehagene, må vi ha råd til å ha barnehagefaglig kompetanse og god bemanning.

Vi står i to kriser på én gang. Vi er i en akutt bemanningskrise på grunn av den pandemien vi står i, men vi er også i en langvarig bemanningskrise innenfor offentlig sektor, oppvekst og skole. Der har man over lang, lang tid gått med en minimumsbemanning som gjør at man ikke har hatt muligheten til å møte den pandemien vi står i.

Jeg er oppriktig bekymret for alle barnehage- og skoleansatte som snart stuper inn i julehøytiden med batterier og energinivå i minus. En real julehilsen til alle dem som hver dag går på jobb i landets barnehager og skoler, vil være å ta krisen på alvor og gi så det monner for å øke bemanningen, både på kort og på lang sikt. Derfor bevilger Rødt flere midler til barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen. Lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre at barns behov for læring blir ivaretatt. Rødt vil derfor prioritere å utvide tiden til kontaktlærerne. Vi dobler også midlene som er satt av til veiledning av nyutdannede lærere, for det er ikke nok å rekruttere flere lærere, vi må også sørge for at de blir i yrket.

Rødt vil styrke laget rundt eleven og sikre flere yrkesgrupper inn i skolen. I dag er det stor variasjon i bemanningen i PP-tjenesten. Barneombudet har funnet at barns rett til spesialundervisning brytes, og at en av hovedårsakene til dette er mangelfull PP-tjeneste. Rødt øker derfor antall stillinger i PP-tjenesten, med mål om på sikt å innføre bemanningsnorm for tjenesten.

Norge trenger flere fagarbeidere. Vi trenger folk som kan stå klar til å gå inn i ulike yrker over hele landet. Bransjeprogrammene, utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen helt sentrale virkemidler for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Derfor dobler vi tilskuddet til bransjeprogrammene. Vi dobler også tilskuddet til Fagbrev på jobb, slik at ordningen kan utvides. Å få papirer på det man kan, fast jobb og et trygt arbeidsliv gir både sikkerhet og stolthet. Flere med fagbrev og flere i jobb kan fort føre til det som så lyrisk har blitt omtalt som «Solskinn inni blådressen min», og for min egen regning kan jeg legge til termodressen, kokkehabitten, kjortelen, osv.

Rødt vil jobbe for å sikre kompetanse til hele landet, og derfor trengs det gode utdanningsinstitusjoner der folk bor. Nesna er et godt eksempel på det. Høyskolen hadde i nesten 100 år sørget for at fagpersoner ble utdannet til Helgelandskysten, før den ble fusjonert og lagt ned. Vi støtter folkeaksjonens krav om å gjenreise Nesna som selvstendig høyere utdanningsinstitusjon.

Lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjellene mellom folk. Hvis utdanningen skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Rødt øker studiestøtten til 1,3G, og vi bevilger penger til flere studentboliger for å sørge for at flere studenter kan få et rimelig sted å bo. Vi øker også borteboerstipendet for elever i videregående skole.

Å satse på oppvekst, skole, ulike utdanninger og forskning er å satse på framtiden gjennom å investere i nåtiden.

Elise Waagen (A) [10:16:16]: For Arbeiderpartiet er en god offentlig skole og lik rett til utdanning avgjørende for at alle mennesker skal ha like muligheter. Etter åtte år med en Høyre-ledet regjering har landet nå endelig fått en ny kurs. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi skal styrke laget rundt barna, og de ansatte skal få bedre tid og mer tillit til å gjøre jobben sin.

Skal vi gi barna våre en god skole der alle lærer godt, er det ingenting som er viktigere enn kvalifiserte lærere. Regjeringen øker kommunenes frie inntekter med hele 4,5 mrd. kr – 2,5 mrd. kr mer enn Solberg-regjeringens opprinnelige forslag. Det gir rom for å styrke laget rundt barna i skoler og i barnehager. Vi opprettholder satsingen på kompetanseutvikling for lærere, og vi gir mer plass til de praktiske og estetiske fagene.

Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering går det «Fort fort fort». Med dette budsjettet blir maksprisen i barnehage kuttet for første gang siden 2013. Å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre tilbudet tilgjengelig for alle, og det gir småbarnsfamiliene mer å rutte med i hverdagen. Vårt mål er å ta barnehagene inn i en ny tid. Vi skal heve kvaliteten, og vi senker prisen.

Fra neste høst av er det ikke bare det beste i livet som er gratis. Gjennom budsjettavtalen får vi fra neste høst gratis kjernetid i SFO for førsteklassingene. Det gir barnefamiliene bedre økonomi, og det senker terskelen for å delta. For oss er det viktig å redusere prisen og også heve kvaliteten. Nettopp derfor styrker vi potten til kompetanseheving for ansatte i SFO.

Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring, oftere havner på utsiden av arbeidslivet. Det er et tap for samfunnet og den enkelte. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring, og nettopp derfor er det et stort behov for et yrkesfagløft. Jeg er glad for at regjeringen følger opp målet om læreplass til alle. I dette budsjettet settes det av hele 370 mill. kr for å forbedre opplæringen fram til læreplass og for å forsterke opplæringen og oppfølgingen ute i bedriften.

Høyere utdanning, fagskole og forskning står helt sentralt i regjeringsplattformen. Det skal satses på arbeidsfolks kompetanse gjennom hele yrkeslivet og på et godt og desentralisert utdanningstilbud tett på det regionale og lokale arbeidsmarkedet.

Det varsles offensive og konkrete grep for bedre studentvelferd, flere studentboliger, flere studieplasser og bedre kvalitet i høyere utdanning. Vi er på vei, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Men situasjonen er alvorlig mange steder i tjeneste. På kort tid har koronasituasjonen nok en gang endret seg, og vi vet at situasjonen krever mye av mange. Jeg skulle så inderlig ønske at vi ikke var her igjen med nye skjerpede smitteverntiltak. Jeg kommer tilbake til de kompenserende tiltakene i et senere innlegg i debatten.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for utdanningsområdet. Vi prioriterer mer penger til kommunene, sånn at laget rundt barna kan styrkes i praksis. Sammen med partene skal vi i gang med en omfattende tillitsreform, for ansatte som har tid og tillit, gir bedre barnehager og bedre skoler.

Vi tar tak i lærermangelen, for den viktigste enkeltfaktoren for barns læring er selvsagt læreren. Vi skal gjøre skolen mer praktisk. Vi skal løfte kvaliteten i barnehagene, og vi senker prisen. Med Arbeiderpartiet i regjering skal vi få ned forskjellene. Vi styrker laget rundt barna, og vi gir de ansatte mer tid og mer tillit.

Jan Tore Sanner (H) [10:29:09]: Jeg vil starte med en stor takk til alle som jobber med og for barn og ungdom i barnehage, skole og høyere utdanning. Koronapandemien har gjort arbeids- og utdanningshverdagen svært krevende for mange. Vårt håp er at 2022 vil bli et mer normalt år. Samtidig må vi være forberedt på nye smittebølger, og vi må sikre at barn og unge som sliter eller har fått kunnskapshull som følge av de strenge smittevernrestriksjonene, får nødvendig hjelp og støtte. I Solberg-regjeringens forslag til budsjett for 2022 la vi til rette for det.

Denne høsten har vi hatt mange diskusjoner om ulikhet og hvordan vi kan bevare velferden på lengre sikt. Svaret er utdanning. Ungdom som dropper ut av videregående skole, får ofte en kort vei til arbeidsledighet, og mange ender opp som ufør. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i arbeidskraft med riktig kompetanse. Vi vil ha behov for mange flere fagarbeidere i årene som kommer. Vi trenger flere som liker «olje mellom klør og tær, høgg opp fram», gjerne sang, men helst «bruker slegge, øks og sag». Derfor var det et viktig mål for regjeringen Solberg at flere ungdommer skulle fullføre med fagbrev eller studiekompetanse.

Vi iverksatte tiltak gjennom hele utdanningssystemet, og resultatene kom. Fraværet i videregående har stupt, og 5 300 flere elever fullfører videregående skole med vitnemål eller fagbrev sammenlignet med 2013. I 2013 droppet én av fire ut av videregående. Nå fullfører fire av fem, og flere ungdommer velger nå yrkesfag. Mange av de elevene som har hatt det svakeste utgangspunktet, har også løftet seg mest, og ungdom med innvandrerbakgrunn gjør en imponerende reise i utdanningssystemet. Vårt mål er at barna som går inn skoleporten første gang, skal ha de samme mulighetene. Barnas foreldre, hvor de er født, hvor de bor, og hvilken utdanning de har, skal ikke avgjøre barnas fremtid. Derfor satser vi på kunnskap og kvalitet på alle nivå, i barnehage, skole og høyere utdanning.

Vi vet at lærerne betyr mest for barnas læring. Derfor har vi lagt til rette for flere kvalifiserte lærere i klasserommene, gjennomført et historisk videreutdanningsløft, og vi åpner for nye karriereveier for lærere.

I budsjettet for 2022 har Høyre prioritert å sikre god oppfølging av barn og ungdom som sliter eller har fått kunnskapshull på grunn av stengte barnehager, skoler eller studiesteder, og vi utvider ordningen med lærerspesialister med særlig vekt på begynneropplæring. Vi starter arbeidet med en reform av ungdomsskolen gjennom egne midler til skoler som legger til rette for varierte undervisningsformer som motiverer flere til å velge yrkesfag, gjennom en ekstra time naturfag, og ikke minst tiltak som kan bidra til at enda flere fullfører videregående skole – ikke bare de som er i skole i dag, men også de som mangler noe for å få fagbrev eller studiekompetanse.

Vi har fått en ny kurs i skolepolitikken med en ny regjering. Nå prioriteres de store pengene på å fryse fast en gammel skolestruktur – mens det kuttes i midler satt av til barn og unge som er rammet av pandemien og stengte skoler, forslaget om en ekstra time i naturfag ofres, og lærerspesialistordningen skrotes.

Det har skapt sterke reaksjoner fra bl.a. kommuner og Utdanningsforbundet at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV velger å avvikle lærerspesialistordningen – og beslutningen kom bare dager før sluttevalueringen av ordningen ble presentert. Evalueringen viser at ordningen bidrar til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter, og flere ønsker å fortsette å undervise i skolen. I tillegg bidrar det til å styrke det faglige fellesskapet blant lærerne og utvikle skolene som lærende organisasjoner. En god ordning kan selvsagt bli enda bedre, men regjeringen bommer grovt når den nå i realiteten avskilter nesten 2 000 lærerspesialister. Lærerspesialistordningen er samtidig et godt eksempel på tiltak som reelt gir lærerne økt tillit og ansvar for utvikling i skolen. Regjeringens tillitsreform er så langt vanskelig å oppfatte som annet enn et hult slagord – og ser ut til å forbli det også i 2022.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:42:23]: Vi har hatt et stortingsvalg og fått ny regjering med ny kurs for Norge, inkludert ny kurs for oppvekst, utdanning og synet på kunnskap. Framfor å fokusere på tellekanter og overstyring ønsker ny regjering å sikre nærhet og tillit. Hurdalsplattformen peker tydelig ut mange store prosjekter ny regjering vil ta fatt på.

Kommuner og fylker forvalter barnehager og skoler rundt i hele Norge. De sikrer gode tilbud for barn og unge med veldig ulike forutsetninger rundt om i landet vårt. Vi har over tid hatt lave fødetall, en aldrende befolkning og fraflytting kombinert med sentralisering flere steder i landet. Dette gir store utslag for barnehager og skoler. På toppen har vi fått en pandemi som ikke vil slippe taket.

Barnehagene skal nå oppleve et etterspurt løft, når vi ser hvor viktige de er for å gi barn en god start på livet. Rammeplanen som styrket innholdet i barnehagene, ble fulgt opp med bemannings- og pedagognorm. Samtidig henger finansieringen av barnehagene etter, der særlig de private blir skadelidende. Midler til økt bemanning i levekårsutsatte områder er viktig. Senterpartiet er opptatt av å få til et finansieringssystem som bedre ivaretar små private og ideelle barnehager enn i dag. Dette er avgjørende for barnehagedekningen og mangfoldet av barnehager. Da må vi også opp av skyttergravene og ta tak i politikken på en konstruktiv måte.

Videre mener vi at grunnskolene i Norge har blitt forsømt av forrige regjering. Krav på krav er lagt til kommunene uten noen nasjonal tanke om hva det fører til lokalt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen mener derimot at grunnfinansiering av grunnskoler og en prioritering av kvalifiserte lærere i hele landet vil bidra til å sikre elever i hele landet bedre muligheter.

Videre viser regjeringsplattformen ny kurs for kunnskapssynet i skolen, der nye læreplaner skal bli fulgt opp av oppdatert vurdering og kvalitetssikring. Elevene og lærerne skal ikke lenger kjenne et jag av test- og prestasjonspress, men erfare at det er rom for å vokse, utvikle seg og lære i ulikt tempo. Derfor blir nye progresjonsprøver stoppet, for å få en prosess med ny vurdering i skolen på rett kurs.

Arbeidet med tillitsreform er også konsekvent fra regjeringens side. Det blir ikke reformer tredd nedover hodet på lærerprofesjonen og ikke lenger en lærerspesialistordning, som har vært Høyres prestisjeprosjekt. Nei, nå er det partsforankring og lokale behov som skal lede an. Oppvekst, utdanning og kunnskapspolitikk skal bli utviklet videre i tett dialog med dem som har skoen på, og vet hvor den trykker.

Prioritering av etter- og videreutdanningstilbud for lærere skal også bli bredere enn under forrige regjering. Senterpartiet mener nemlig at flere fag bidrar til elevenes motivasjon og mestring, som må være på plass for videre faglig og sosial læring. Derfor er også praktiske og estetiske fag prioritert i midlene for 2022. Derfor er også opptakskravene til lærerutdanningen endret alt fra vårens opptak.

Sentralisering og overstyring har også vært gjennomgangsmelodien for videregående opplæring, omtrent som å være på «feil side ta Mjøsa» og lengte «hematt». Fraværsgrensen til Høyre krevde legeerklæring og var feil ressursbruk for å få mer oppmøte på skolen. Borteboerne ble heller ikke prioritert nok, men heldigvis har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV funnet sammen og økt borteboerstipendet for 2022. Nå peker Hurdalsplattformen på en ny vår for yrkesfagene, der flere skal fullføre med fagbrev, og flere skal få mulighet for høyere yrkesfaglig utdanning. Et viktig grep i 2022-budsjettet er en samlet satsing på 370 mill. kr til formidling av yrkesfagelever til læreplasser. Flere fylker praktiserer læreplassgaranti, og regjeringen ser der det mangler lærlinger til læreplassene, og der det mangler læreplasser til lærlingene.

Senterpartiet har lenge presset på for en satsing på fagskoler. De har et uforløst potensial i å få fart på norsk verdiskaping og utdanning. Fagskolene leverer godt på etter- og videreutdanning, de er praksisnære og tilbyr utdanninger både studentene og arbeidsmarkedet etterspør. Hurdalsplattformen varsler satsing.

Høyere utdanning er dessuten avgjørende for utvikling av ny kunnskap. Strukturen innen høgskoler og universitet har aldri sett ut som nå før. Nærhet og tilgang på høyere utdanning er viktig. Helsesektoren skriker etter flere fagfolk. Selv om Stortinget i forrige periode påla forrige regjering en satsing på helsefag, måtte det regjeringsskifte til for å få 15 flere medisinplasser i Nord-Norge og 500 nye sykepleierstudenter i hele landet.

Dette er blant flere viktige saker som viser at hele landet nå skal få oppleve vekst og utvikling, med tjenester nær folk og utdanning som gjør flere rustet for arbeidslivet.

Himanshu Gulati (FrP) [10:55:58]: Det er en stor sektor vi har ansvar for, og som dette feltet rommer. Den omfatter over 1,6 millioner mennesker når vi ser på dem som jobber i både barnehager, skoler, universiteter og høyskoler – eller studerer der – i tillegg til de 300 000 barna som går i barnehage.

Jeg vil derfor også begynne – i likhet med andre før meg her i dag – med å takke alle dem som jobber i og står på for sektoren, og som har gjort det mulig for hjulene å gå rundt både i barnehager, skoler og høyere utdanning, til tross for den krevende tiden vi har vært inne i, og ikke minst også alle elevene og studentene som har vært tilpasningsdyktige og hengt med i svingene når ting har endret seg raskt.

Til tross for de utfordringene vi har opplevd i sektoren under pandemien, har vi fortsatt alle de utfordringene som var der fra før av, og som vi også må jobbe med og ta tak i. Det er jo først og fremst det vi ønsker å gjøre, alle sammen, i forbindelse med det budsjettet som nå behandles.

Jeg skal begynne med å snakke om høyere utdanning. NHOs kompetansebarometer har i mange år vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Vi må dimensjonere høyere utdanning mer i tråd med det som næringslivet og bedriftene der ute trenger. Vi trenger at vi utdanner folk til jobb og den kompetansen som trengs i Norge. Det har vi ikke alltid vært like flinke til.

Utdanning til arbeid er derfor et gjennomgående tema i Fremskrittspartiets budsjett, hvor vi tydelig viser prioriteringer og en retning om hva som bør satses på, i tråd med det som etterspørres der ute. Blant annet satser vi stort på økt studietilbud innen medisin og sykepleie, noe vi vet det er stort behov for, og en del andre områder som viser det samme. Vi mener også at universiteter og høyskoler, og fagskoler spesielt, må gi norsk ungdom et utgangspunkt for å skaffe seg jobb etter studiene.

Som jeg nevnte i replikkrunden, er det mange der ute som er skuffet over regjeringens manglende levering på valgløfter om økt studiestøtte og bedre rammevilkår for studentene. Fremskrittspartiet legger i sitt budsjett fram en studiepakke hvor vi foreslår en økning, men også noen endrede prinsipper. Vi foreslår at studiestøtten bør knyttes til G, altså grunnbeløpet i folketrygden, slik at det blir en viss automatisk justering hvert år. I tillegg mener vi at nivået bør økes fra dagens ca. 1,2G til 1,5G. Vi ønsker en fireårig opptrapping som gjør at vi får et vesentlig høyere nivå på studiestøtten de neste årene – fram til fire år – enn vi har i dag, og at dette automatisk justeres framover ved å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden.

Vi foreslår også flere studentboliger, og så foreslår vi at deler av tilskuddsordningen kan brukes til å rehabilitere gamle hybler i stedet for kun å bygge nye. For som bl.a. TV 2 i stor grad har fokusert på: Det er mange studentboliger der ute som trenger oppussing.

Høyere utdanning er i den ene enden av skalaen for det temaet vi har ansvar for. I den andre enden finner vi barnehagesektoren. Det er dessverre veldig mange der ute som driver barnehager i dag, som er bekymret for om de klarer å gjøre det i årene framover, og for hva framtiden innebærer for deres virksomhet, deres barnehager, deres ansatte og de barna de har ansvaret for.

Barnehageforliket er kanskje den mest vellykkede velferdsreformen i Norge de siste 20 årene. Ved at det offentlige og private kom sammen i et samarbeid, klarte vi å bygge ut barnehagekapasiteten og gi full barnehagedekning på kort tid. Og når vi ser på undersøkelsene, ser vi at veldig ofte er også foreldre mer fornøyd med private barnehager enn med offentlige, og sykefraværet er også veldig mange steder lavere der enn hos det offentlige.

Jeg tror at barnehageforliket, samarbeidet mellom private og offentlige, har gjort at både de kommunale og private barnehagene er blitt bedre. Men nå er vi på en farlig vei. Vi er på en vei hvor vi er i ferd med å ødelegge denne velfungerende barnehagereformen og dette barnehageforliket. Kuttene som ser ut til å bli vedtatt her i dag, kommer til å få dramatiske følger. Vi ser også at kunnskapsministeren har ment at kuttmulighetene er enda større, ved at det kan kuttes mer neste år.

Rundt 60 pst. av de private barnehagene i Norge drives av enkeltstående barnehagedrivere. De er ikke en del av konserner hvor de har overskudd fra andre barnehager å ta av, eller hvor de kan få egenkapital fra eierne. De driver med små marginer, og veldig mange av dem frykter nå for om de kan fortsette å drive de barnehagene i årene som kommer. Vi i Fremskrittspartiet håper fortsatt på at man tar til fornuft og avstår fra de farlige kuttene som ligger inne for barnehagesektoren.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:09:02]: Velgerne krevde forandring i årets valg. Folk har fått nok etter åtte år med økte forskjeller i makt og rikdom og for lite handling i møte med klimakrisen.

Vi i SV har brukt vår nøkkelrolle på Stortinget til å endelig skifte retning – fra økende forskjeller til rettferdig fordeling, fra klimafiasko til økte utslippskutt. SVs alternative budsjett peker ut vår retning, bl.a. for utdanning. Jeg vil nevne de to viktigste prosjektene våre.

Det første er å skape en skole der alle elever får like gode muligheter til å lykkes, i stedet for å videreføre sosiale forskjeller. I dag er det sånn at det finnes en statistisk sammenheng mellom antall hyllemeter i foreldrenes hjem på den ene siden og elevenes resultater på den andre. I tillegg viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå at elever i familier med lav inntekt har dårligere sjanser for å få fullført videregående opplæring. Det er en strykkarakter for åtte år med høyresidens utdanningspolitikk.

Derfor må vi gå vekk fra høyreskolen, som har vært preget av styring ovenfra, med testing og kartlegging – et måle- og rapporteringsvelde som gir mindre tid og tillit til læreren og undervisningen og mer av teste- og puggeskolen for å få resultatene i neste nasjonale prøve til å se gode ut. Denne konkurranse- og prestasjonsskolen er ikke læringsfremmende, nei, den er snever. Vi må heller gi lærerne tid, tillit og flere kolleger, slik at de kan utøve faget sitt og kan møte hver enkelt elev og følge eleven opp. Det er det en tillitsreform i skolen handler om. Det er også det økt lærertetthet handler om.

Derfor kutter SV i nasjonale prøver i vårt budsjett, og vi setter samtidig av penger til rekruttering av flere lærere. Særlig yrkesfagene prioriterer vi. Vi foreslår penger til 354 nye lærere i yrkesfaglig opplæring. Spesielt der må vi øke gjennomføringen. Da er tettere oppfølging i mindre elevgrupper viktig.

Så må jeg føye til at vi jo ser konsekvensene av manglende rekruttering av lærere med den bemanningskrisen som utspiller seg i både skoler og barnehager nå.

Men SV starter med økt lærertetthet på videregående skole innen yrkesfag først, også fordi vi vil prioritere praktisk kunnskap. Samfunnet har blitt for akademisert. Elever med gode karakterer på ungdomsskolen får fortsatt beskjed om å velge studieforberedende. Det passer veldig dårlig med at vi trenger 100 000 flere fagarbeidere i 2030. Derfor har vi i vårt budsjett en rekke tiltak for en mer praktisk og variert skole, helt fra grunnskolen av og til høyere yrkesfaglig utdanning. Jeg vil særlig trekke fram det å gjøre ungdomsskolen mer yrkesrettet.

Det andre hovedprosjektet som SV peker på i sitt budsjett, som jeg vil nevne nå, er å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet. Vi må både øke rammene og vri ressursene fra det som er knyttet til fossil energi, over til forskning og studieplasser for det grønne skiftet. Det er avgjørende for å lykkes med den store omstillingen vi skal gjennom.

I budsjettenigheten med regjeringen har vi allerede fått til viktige vendepunkt etter åtte blå år. Jeg vil nevne to.

Det første er den største velferdsutvidelsen siden full barnehagedekning, nemlig gratis SFO for alle barn, i første rekke på 1. trinn. Ingen barn skal på grunn av foreldrenes økonomi måtte gå alene hjem mens de andre ungene får fortsette leken og læringen. Det er utjevning av forskjeller i praksis. Det er også å fylle slagordet «tidlig innsats» med innhold, fordi inkluderingen og fellesskapet som skapes i SFO, bidrar til utvikling for hele barnet. Når SFO blir gratis, kan vi gå skikkelig i gang med å øke kvaliteten på innholdet også, fordi alle unger har mulighet til å være der.

Det andre er et vendepunkt i oppgjøret med profitt i velferden vår. Etter årevis med frislipp for store kommersielle konserner til å hente ut profitt fra skattefinansiert velferd, setter vi i gang ryddejobben. Nå skal det gjøres utredninger og regelendringer for å hindre den kommersielle ensrettingen med stadig større konserner og mindre mangfold og sørge for at hver eneste krone bevilget til barnehager går til barnas tilbud og ikke til privat berikelse.

Men dette er bare ett budsjett. Gratis SFO skal gjelde helt fra 1. til 4. trinn. Vi skal kjempe videre for studentøkonomien, sånn at alle får lik rett til høyere utdanning. Vi skal utvikle en mer praktisk skole og ha mer til grønn forskning. Ja, vi har bare så vidt begynt.

Guri Melby (V) [11:23:03]: I utdanningspolitikken snakker vi ofte om skolens doble oppdrag: at skolen skal utdanne, men at den også skal danne. Disse to tingene henger veldig tett sammen og er også avhengige av hverandre. Sagt på en annen måte er skolen et sted der man skal lære seg fag og ferdigheter som man trenger i utdanning og arbeidsliv, men det er også et sted der man skal utvikle seg selv som menneske.

Grunnopplæringen er en viktig del av en danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Derfor har satsing på utdanning vært en av Venstres hovedprioriteringer; tilgang på god utdanning gjennom hele livet er nøkkelen til å gi flest mulig størst mulig frihet i sitt liv. Samtidig er det sånn at barn og unge lever her og nå. Både barnehagen og skolen må anerkjenne barndommens og ungdomstidens egenverdi. Nøkkelen til at vi skal lykkes med alt dette i barnehage og skole, er dyktige og motiverte ansatte som både har tid, handlingsrom og tillit til å gjøre jobben sin.

Selv om ikke alt er perfekt i verken skole eller barnehage, er jeg veldig stolt over det vi i Venstre har fått til på oppvekst- og utdanningsområdet de siste årene, og det vi leverer i statsbudsjettet vårt for 2022. Enten det er mastergradsutdanning for lærere, lærerspesialistordning, etter- og videreutdanning for 50 000 lærere, veiledningsordning for nye lærere, kompetanseutvikling i barnehagen, rammeplan for både barnehage og SFO, lærernorm, pedagognorm eller bemanningsnorm i barnehagen, mener jeg at vi virkelig har gjort jobben med å satse på kvalitet og kompetanse i barnehage og skole. Det vi har fått igjen for denne satsingen, er mindre frafall, bedre karakterer i videregående skole og høyere gjennomføringsgrad for studentene. I budsjettforslaget for 2022 fortsetter vi å levere på de tiltakene som har bidratt til akkurat dette.

Siste del av regjeringsperioden til forrige regjering var sterkt preget av pandemien. Takket være en fantastisk innsats fra alle som jobber i barnehage og skole, greide vi å opprettholde en relativt normal hverdag for barn og unge. Vi prioriterte at barn skulle være mest mulig i barnehage og på skole; det var spesielt viktig for de mest sårbare barna. Jeg også glad for at regjeringen vår, for å sikre at pandemien ikke skulle gå unødig utover progresjon og undervisning, etablerte tilskudd for å ta igjen tapt læring og progresjon for sårbare elever i 2020. Tiltak som leksehjelp, intensivkurs og styrking av lærerkrefter og laget rundt elevene ligger inne i denne ordningen, som vi videreførte med 240 mill. kr i vårt budsjettforslag for 2022. Denne ordningen har regjeringspartiene – uten egentlig å gi noen begrunnelse for det – valgt å kutte i. Jeg tenker at med den situasjonen som vi nå ser i Skole-Norge og i Barnehage-Norge, bør vi heller diskutere hvordan ordningen kan styrkes, heller enn at den svekkes.

Studentene har også hatt en veldig utfordrende tid under pandemien. Jeg tror det er mange som har savnet både det faglige samværet og det sosiale samværet med medstudenter, både gjennom forelesninger og alt det som ellers foregår på campus. Midt under pandemien kom vi med et sterkt løft og en sterk satsing på utdanning for å sikre at det nettopp var utdanning som skulle være veien ut av krisen. Utdanningsløftet 2020 bidro til flere studieplasser, både på fagskoler, universiteter og høyskoler – en satsing vi fortsetter med i budsjettet for 2022.

Jeg mener også at den rekordhøye utbyggingen av studentboliger, innføring av elleve måneders studiestøtte – som vi greide å prioritere da vi satt med makten – flere studieplasser enn noensinne og en økt satsing på forskning og utvikling i vår regjeringsperiode vil ha gode ringvirkninger for norske studenter lenge framover.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi fikk startet opp en fullføringsreform for videregående skole i forrige periode. Med denne reformen tar vi vare på alle som ønsker å ta videregående opplæring. Vi gir elevene en rett til å fullføre, øker fleksibiliteten, utvider valgmulighetene for elevene og utvider muligheten for rekvalifisering. Reformen gir også et klart styrket tilbud om læreplass i skolen for dem som ikke får ordinær læreplass. Slik gir vi alle som ønsker det, en mulighet for en plass i kunnskapssamfunnet. I vårt statsbudsjett har vi en solid bevilgning på 800 mill. kr til denne satsingen, og jeg håper at den nye regjeringen velger å videreføre den sterke satsingen vi har startet opp med når det gjelder fullføring i videregående skole.

Mens vår tidligere regjerings forslag til budsjett er som «musikk tel arbe’» – som de sier i sangen – er jeg redd for at den nye regjeringens budsjett på kunnskapsområdet er mer som å være på «feil side ta Mjøsa i buss».

Statsråd Tonje Brenna [11:36:21]: Å gi alle frihet og mulighet til å forme sitt eget liv har alltid vært utgangspunktet for arbeiderbevegelsens kunnskapspolitikk. For at vanlige folk skal ha tak over «huggu» og løftes ut av fattigdom og inn i arbeid, har det vært en viktig erkjennelse at kunnskap gir makt – makt over eget liv, makt til å forandre, makt til å ta beslutninger.

Vi mennesker må vite for å handle. Derfor er spredning av kunnskap ensbetydende med spredning av makt. Og derfor handler folks mulighet til makt over eget liv og skjebne om tilgang til kunnskap. Nettopp derfor er oppdraget som lærer, barnehagelærer, miljøarbeider, SFO-assistent, skoleleder, rektor eller spesialpedagog egentlig større enn det arbeidstittelen skulle tilsi.

Utdanningssystemet vårt skal hver dag støtte folks mulighet til å ta makt over eget liv – også dem som er vokst opp «på feil sie ta Mjøsa». Barnehagene og skolene våre møter hver dag unger fra ulike hjem og ulik bakgrunn. De siste årene har forskjellene mellom folk økt. Det har gjort at barnehagen og skolens oppgave har blitt mer krevende og enda viktigere.

Barnehagen har stor betydning for hvordan det går med ungene våre videre i utdanningsløpet. SSB publiserte i høst en rapport om langtidseffektene av gratis kjernetid og tett oppfølging i barnehagene. Blant funnene er at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehagen, har bedre leseferdigheter på 8. trinn. Gode barnehager gir barn en spesielt god start i livet.

Barnehagen er i dag den delen av utdanningsløpet som i kroner og øre koster den enkelte familie mest. Derfor er jeg stolt av at vi fra 1. august senker prisen på barnehage for første gang på mange år. Samtidig gjennomfører vi et kvalitetsløft i barnehagene. Vårt mål er å gjøre barnehagene våre enda bedre og mer tilgjengelig, enten du bor på «Vål'enga», i Alta eller på Gjøvik. Og i stedet for å dele opp velferden i to grupper – de som bidrar med skatt til fellesskapet, og de som må stå med lua i hånda og få fra fellesskapet – fortsetter vi det som har vært en lang tradisjon i Norge: Vi lager brede, universelle ordninger for alle.

Ungene våre skal møte en skolehverdag der man kan lære på ulike måter og utvikle sine evner og talenter. Vi skal utdanne hele mennesker som kan ta i bruk og utvikle alle sine ferdigheter. Derfor vil denne regjeringen gjøre skolen mer praktisk og variert. Skolen skal være til for både dem som lærer best av å lytte og lese med «musikk tel arbe’», og dem som lærer mest av å lage «surfbrett på sløyden» eller «spikre paller». Derfor er en viktig satsing i dette budsjettet at vi dobler antallet etter- og videreutdanningsplasser innen praktisk-estetiske fag.

Norge trenger flere arbeidstakere med kunnskap og kompetanse innenfor de fagene arbeidslivet etterspør. Vi må utdanne flere fagarbeidere, og det «fort, fort, fort»! Vi trenger både folk som kan pleie «døm som er slitin i knea», og folk som kan kjøre store sølvgrå lastebiler. Vi trenger folk med fagbrev og mesterbrev. Derfor vil regjeringen styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta et fag- eller svennebrev. I fjor sto nesten 7 000 søkere uten læreplass. Dette er en opplagt svakhet i opplæringssystemet vårt. Derfor foreslår regjeringen en kraftig økning for flere praksisplasser og læreplassgarantier. Til sammen får fylkeskommunene 370 mill. kr til å styrke arbeidet for flere læreplasser.

I dag går nesten hver tiende elev i videregående i privatskole. Et grunnleggende spørsmål vi må stille oss, er: Skal vi la privatiseringen få fortsette, med overføring av makt og midler fra folkevalgte til private skoletilbydere, eller skal vi ta tilbake kontrollen? Jeg mener at noe av det fineste ved norsk skole er at elever med ulik bakgrunn og ulike interesser møtes i de samme klasserommene. Vi har sett hva nedbygging av den offentlige skolen betyr, og hva det gjør med et samfunn, bare ved å se til Sverige. Det er ingen grunn til å gjenta de samme feilene her i Norge.

At våre barn og unge møtes på tvers av bakgrunn, gir oss som samfunn et sett med felles erfaringer og verdier som bidrar til å bygge tillit og et sterkere fellesskap. Det gjør det enklere å samarbeide med, forstå og respektere både Borghild, Aspic, Ruslebiffen og en og annen mann fra Hadeland i arbeidslivet eller nabolaget senere i livet. Det er kursen denne regjeringen har staket ut sammen med SV i budsjettet for 2022 – og det er jeg stolt av.

Statsråd Ola Borten Moe [11:55:10]: God utdanning er viktig. Det legger grunnlaget for kompetansen vår og er med på å oppdatere kunnskapen vår, og dermed utvikler vi hele landet videre.

I dag utdanner vi for få lærere, sykepleiere og leger i Norge. Ikke alle kan leve av å bygge «surfbrett på sløyden», da går landet rett og slett ikke rundt. Jeg er derfor glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en satsing på profesjonsstudiene der vi har store behov for mer arbeidskraft. Vi tar allerede startskrittene i årets budsjett, der vi legger på 15 nye studieplasser i medisin i Tromsø. I Nord-Norge har vi særlig behov for leger og lærere, og det var derfor også viktig for regjeringen å starte opptrappingen akkurat her.

Profesjonsutdanningene er noe som regjeringen fokuserer særlig på. Vi vil komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke sykepleieropptaket fra høsten 2022 med 500 nye studenter, der vi vil finansiere opp 300, og der 200 skal tas fra egen, nåværende ramme. For selv om jeg skulle ønske at jeg ikke trengte å snakke så mye om koronapandemien i dag, viser dagens situasjon bl.a. et stort behov for å utdanne flere sykepleiere. Det vil regjeringen bidra til.

Under koronapandemien har også studentene båret en tung bør. Siden vi på ny måtte innføre nye tiltak, vil regjeringen også komme tilbake til Stortinget med et eget forslag om å øke støtten til studentsamskipnadene med 40 mill. kr, rettet mot deres forebyggende arbeid rundt psykisk helse. I tillegg vil regjeringen foreslå 100 mill. kr til universiteter, høyskoler og fagskoler for å gi studentene ekstra faglig støtte og for å opprettholde studieprogresjon.

I framtiden vil vi møte en stadig mer utfordrende demografi. Vi blir eldre, vi føder færre barn, og kompetansebehovene endrer seg. Jeg tror noe av nøkkelen til å møte de endrede kompetansebehovene er å nå fram til flere aldersgrupper, til personer i ulike livssituasjoner. Ikke alle kan flytte til en storby for å studere på heltid. Noen har familie, hus, jobb, katt og en «traktor med henger» de er nødt til å ta vare på. Derfor blir det viktig å tenke nytt i utdanningspolitikken. Det er også sånn at snittalderen for norske studenter allerede er 29 år. Det peker i retning av at dette ikke er et distriktsfenomen, men at det rett og slett er sånn at en større andel av studentene har et liv ved siden av.

Utdanning må være til stede der folk bor. Et utdanningstilbud spredt over hele landet kan øke rekrutteringen til utdanninger, gi flere tilgang til utdanning og kan derfor også gi bedre tilgang på kompetent arbeidskraft. Neste års statsbudsjett viser en tydelig satsing her, der regjeringen setter av 250 mill. kr til å satse på desentralisert utdanning, inkludert Nesna.

Høyere utdanning sikrer grunnplanken i det norske utdanningstilbudet. Like viktig er det å sikre grunnplanken i forskningen vår. Det er utvikling av ny kunnskap og nye ideer som stadig utvikler Norge som nasjon. Da trenger vi å satse på den fremragende grunnforskningen på høyt internasjonalt nivå og forskning som er tett på utfordringer og de gode løsningene i både næringslivet og de offentlige tjenestene.

Vi trenger forskere som utvikler nye tanker og løsninger, og som ikke er redd for å snakke høyt om forskningen sin. Forskere er de fremste ekspertene på sine felt. Derfor er det viktig å utfordre dem til i større grad å ta del i samfunnsdebatten. Det er en viktig del av samfunnsoppdraget.

Akademisk frihet blir stadig mer aktuelt. Jeg vil gi forrige regjering honnør for at man satte ned en kommisjon for dette viktige temaet. Det å verne om den akademiske friheten vil stå sentralt framover.

Det er ingen av oss som vet hva framtiden vil bringe, men vi vet at arbeidsmarkedet vil endre seg. Derfor er livslang læring et av fokusområdene til regjeringen. Vi vil trenge konstant påfyll av ny kunnskap.

Lånekassen har i et par år arbeidet med et prosjekt som vil gjøre støtteordningene mer fleksible og bedre tilpasset voksne som trenger økonomisk støtte for å ta korte utdanningstilbud. Vi har ikke funnet rom til ekstra finansiering av dette prosjektet i budsjettet som blir vedtatt, men det vil være en viktig brikke i regjeringens ambisjoner for livslang læring. Jeg vil derfor be Lånekassen arbeide videre med prosjektet i vår innenfor gjeldende bevilgning, med sikte på at jeg kan komme tilbake til Stortinget om saken i revidert nasjonalbudsjett.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:14:03]: «Je skulle ældri bli no’ stort, har bæssfar min spådd, men arbe nedpå på fabrikken dæ har je nå fått,» sa Rolf Paulsen. Og det er mange som Rolf Paulsen. I årene som kommer, vil Rolf og hans kolleger spille en viktig rolle i omstillingen av Norge. Rolf sa noe annet som er verdt å merke seg: «I konkurranser kjem je støtt tæl slutt, slik har det vøri si’a je var gutt.»

Det har vi ikke råd til lenger. Kompetanse må være tilgjengelig for alle, også for en totning som Rolf, som ikke for alt i verden ville forlate de vakre flatbygdene. Det å sikre alle tilgang til kompetanse gjennom hele livet, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon, blir avgjørende viktig framover.

Utdanning er og må være en aktivitet, ikke en institusjon eller et bygg. Vi må i større grad legge til rette for at kurs, opplæring og utdanning ikke er fysisk bundet til et bygg på et spesifikt sted.

Utdanningspolitikk må ikke brukes som distriktspolitisk virkemiddel, slik vi ser regjeringen nå legger opp til når de presser Nord universitet til å videreføre aktiviteten på Nesna. Det vil dessverre kunne gå ut over andre viktige og effektive grep for å øke tilgangen på desentralisert utdanning i hele landet. Reduseres utdanningspolitikk til distriktspolitikk, svekkes kraften i begge.

Det er stort kompetansebehov over hele landet. Derfor styrket regjeringen Solberg fagskolesektoren betydelig de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv.

Studieforbundene har et bredt samfunnsoppdrag. De bidrar til å sikre læring for alle. Frivillig sektor bidrar til kompetanseutvikling i og utenfor arbeidslivet, hvor det tilbys organisert læring, men også læring gjennom deltakelse i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Studieforbundene kan nå fram til personer som vanligvis ikke oppsøker det offentlige utdanningssystemet, eller som står utenfor arbeidslivet. Kursene kan fungere som et springbrett til videre opplæring eller formell utdanning.

Framtidens utdanning er summen av det mange ulike nivåer og aktører, både offentlige og private, tilbyr av kompetanse. Det aller viktigste for gode utdanningstilbud over hele landet er at kompetente fagmiljøer kan tilby en kombinasjon av fysiske, fleksible, digitale og samlingsbaserte utdanningsløp. Det vi trenger i tillegg, er kompetente og modige skoleeiere på alle nivåer som tør ta grep som sikrer oss attraktive utdanninger for framtiden.

Da kan Rolf Paulsen fortsatt bo på Toten og studere ved Nord universitet eller ved Humboldt-universitetet i Berlin, om han vil. Det hadde «bæssfar hass» likt.

Jorodd Asphjell (A) [12:17:25]: Etter valget 13. september har Norge fått en ny regjering, en regjering som har utarbeidet en plattform for hvordan Norge skal endre retning og kurs for vanlige folk, og for hvordan hele landet skal tas i bruk.

Neste års budsjett er bare starten på hvordan vi skal sette enkeltmennesker og lokalsamfunn i sentrum gjennom en ny og rettferdig politikk med mindre forskjeller. Med utgangspunkt i Solberg-regjeringens budsjett har budsjettprosessen gitt «vond rygg, såre knoker» og følelsen av å krabbe «på knea i potetåker», men «vi blir vel ferdige i kvæll en gong».

Utdanning- og forskningskomiteens budsjett er det viktigste budsjettområdet for å gi barn og unge en god og trygg start på livet. Gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god oppvekst. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. Ansatte skal få tillit til å bruke sin tid og fagkunnskap sammen med barna.

«Det bæste i livet er gratis, allikevæl er gjelda for stor». Å satse på barnehager er forebygging som sikrer at alle barn får like muligheter til å følge sine drømmer og skape et godt liv. I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal redusere maksprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket i 2003, og at dette skal skje i løpet av 2022. Det skjer nå, for allerede nå reduserer vi maksprisen. Familier med ett barn får 2 915 kr mer å rutte med allerede neste år.

I en tid da pandemien preger økonomien, strømregningen viser røde tall og «ælle vi fyrer med ved», må vi i det minste sikre at barnehage og SFO ikke blir et ekstra kutt i familiebudsjettet til vanlige folk. Fra og med høsten neste år får alle førsteklassinger i hele Norge gratis kjernetid i skolefritidsordningen. Det er lenge siden vi har hatt et tilsvarende velferdsløft i Norge.

Jeg er glad for at den nye regjeringen løfter fram barn og unge så tydelig, og det trygger meg og mange flere at vi har fått på plass så mye bra allerede.

Snart er det jul, og «vi ælle sitt' å smiler». Vi smiler fordi neste års budsjett vil gi en bedre hverdag for alle barn og unge, og det får kanskje også nissens latter til å runge.

Maren Grøthe (Sp) [12:20:11]: En god oppvekst varer hele livet, og det budsjettet og den retningen som stakes ut gjennom Hurdalsplattformen, er en god start på at vi skal sikre akkurat det.

For oss i Senterpartiet er det, og har alltid vært, viktig at man skal ha like muligheter, med et godt utdanningstilbud uansett hvor man bor og hvilket utgangspunkt man har – et utdanningstilbud hvor vi gir barn og unge de verktøyene de trenger for å klare seg videre i livet, og som utdanner den kompetansen som næringslivet og det norske samfunnet trenger i framtiden. Derfor vil vi gå i front for å sikre at vi får flere gjennom utdanningsløpet.

Vi vet at det ofte er de elevene som ikke er sterkest teoretisk, som faller gjennom. Derfor har vi nå startet arbeidet med en mer praktisk og variert undervisning i skolen. Vi styrker de praktisk-estetiske fagene i videreutdanningen til lærerne, vi innfører ikke nå den ekstra timen i naturfag som den forrige regjeringen ønsket, og vi har varslet en ungdomsskolereform. Yrkesfagene skal få et løft, og vi bevilger 114 mill. kr utover Solberg-regjeringens budsjett for å sikre flere en lærlingplass. Slik skal vi sikre at flere får seg en utdanning, men også at vi har nok hender i skole og eldreomsorg og til å bygge veier – og kanskje til å snekre et «surfbrett i kryssfinèr (…) med raude striper på».

Samtidig vet vi at dette på noen områder ikke er nok, særlig ikke når det gjelder den store mangelen på sykepleiere, leger og lærere. Derfor oppretter vi 15 nye studieplasser på medisin i Tromsø. Vi skal sikre profesjonsutdanningene et løft, og det starter vi med allerede neste år, når vi skal sikre 500 flere plasser på sykepleierutdanningen. Det er en økning i kapasiteten på 10 pst.

Så er det slik at vi bor i by og bygd, mellom fjell og fjord i Norge, og utdanningstilbudene må være tilpasset dette. Navene i dette er kommunene våre, som får en stor økning i frie inntekter som de kan bruke der de ser de har behov. I tillegg innfører vi et tilskudd per grunnskole, noe som bidrar til at man ikke trenger å legge ned skoler for å spare penger. Vi øker borteboerstipendet, og vi legger inn midler til en betydelig satsing på desentralisert utdanning, både med lærerutdanningen på Nesna og tilskudd til Nordland kunst- og filmhøgskole.

Totalt sett er dette utdanningsbudsjettet og Hurdalsplattformen et godt utgangspunkt for det videre arbeidet som både skal få ned forskjellene mellom folk og ta hele landet i bruk. Men navet i at vi skal greie alt dette, er våre ansatte i oppvekstsektoren, de som stiller opp hver dag og legger ned en innsats for våre barn og unge. Så jeg vil avslutte med å gi dere en stor takk. Dere er barnas, men ikke minst alle oss andres hverdagshelter.

Margret Hagerup (H) [12:23:27]: Norsk næringsliv har et skrikende behov for kompetanse på alle nivå og sliter med å rekruttere nok fagfolk. Distriktene mangler kanskje både folk og kompetanse, mens det i byene er mangel på folk med riktig kompetanse.

For bare noen år siden var det ingen stor krise å ikke ha fullført videregående opplæring. Det var alltids en jobb å få, bare en kunne og ville. Sånn er det ikke lenger. Stadig flere arbeidsplasser krever formalisert kompetanse, og det blir stadig færre muligheter for ufaglærte.

«Je får aldri helt bestemt meg når slik musikk driv og surrer inni huggu mitt,» tenkte jeg mens jeg satt i kassen på Rimi gjennom flere år. Senere jobbet jeg meg gjennom både lagerarbeid og lederstillinger. Erfaringen fra butikk- og lagerarbeid har gitt meg verdifull kompetanse om kundeservice, relasjoner og praktisk arbeid. Det har senere blitt både bachelor- og mastergrad i ledelse, men det er ingen tvil om at en stor del av kompetansen min er bygget opp gjennom flere år i arbeidslivet.

Som godt voksen ser jeg at denne kompetansen har vært minst like viktig som teorien fra skolebenken. Det er summen av teori og praksis som vil gi store muligheter i morgendagens arbeidsliv. Men da må døren til utdanning være åpen for alle. Jeg er bekymret for at ikke alle kan ta del i dette fordi de mangler inngangsbilletten. Det er faktisk en halv million voksne i Norge, i alderen mellom 25 og 59 år, som ikke har fullført videregående, men som har verdifull kompetanse etter mange år i arbeidslivet. Vi må sikre at flere voksne får fullføre videregående opplæring. For det største skillet i Norge i dag går mellom de som er i jobb, og de som ikke er det, og nøkkelen til arbeidslivet er kunnskap og kompetanse.

Kompetansepolitikken har vært en sentral del av regjeringen Solbergs politikk og krisehåndtering, og pandemien har vist hvor viktig det har vært å styrke de kompetansepolitiske virkemidlene. Økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og riktig dimensjonering i tråd med arbeids- og næringslivets behov er viktig for norske bedrifter og vår framtidige velferd. Det å sikre økt andel elever som fullfører og består, er helt avgjørende.

Vi må framover også sørge for at det gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet legges vekt på kompetanseutvikling og omstillingsevne. Regjeringen Solberg har utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med ulike behov. Nå må vi ta med oss positiv lærdom fra koronapandemien og bruke digitale plattformer og verktøy for å supplere og tilgjengeliggjøre undervisning og utdanning til flere. For framover må vi se utdanning og opplæring som en livslang aktivitet, hvor alle får mulighet til å fylle på med kompetanse, uavhengig av bakgrunn, hvor en bor, og hvilken livssituasjon en er i. Først da skaper vi et bærekraftig velferdssamfunn og sikrer alle en plass i arbeidslivet – for me to ska ikkje gå aleina.

Elise Waagen (A) [12:26:31]: I replikkutvekslingene og i tidligere innlegg har koronapandemien blitt adressert av flere. Pandemien har forsterket behovet for et sterkere fellesskap, der vi løser de store utfordringene sammen og sørger for at krisen ikke skaper større forskjeller.

Mange er slitne nå, og et høyt sykefravær i tillegg til den daglige pandemihåndteringen tærer på. I likhet med flere andre her inne får vi de samme tilbakemeldingene: Ansatte forteller om dager med for få på jobb, og at det går på marginene for ofte. En del foreldre er bekymret, og ansatte har stått i en stor arbeidsbelastning over tid. For Arbeiderpartiet er det viktig at barn og unge har et så godt tilbud som mulig, og at vi gjør det vi kan for å skjerme dem.

Der vi kan si det og legge til rette for det, er det de ansatte ute i skolene og barnehagene som gjør det i praksis. Hver eneste dag de går på jobb, gjør de det mulig å ivareta en mest mulig normal hverdag for barn og unge – trygge voksne som tilbyr trøst og et fang i barnehagen, og lærerne i skolen som fortsetter undervisningen også når det trykker på rundt omkring i samfunnet.

Vi vet at situasjonen er krevende for mange, og jeg er glad for at regjeringen har vært tydelig på at kommunene skal få dekket ekstrautgifter knyttet til pandemien. Det inkluderer vikarer og overtid, noe som også statsråden presiserte i et tidligere innlegg.

Det er tøft for mange, og tidligere i pandemien ble ikke ansatte i skoler og barnehager prioritert i vaksineringen. Nå har regjeringen gitt tilbakemelding til kommunene om at denne gruppen skal prioriteres. Det vil forhåpentligvis hjelpe på bemanningssituasjonen på sikt.

Mange studenter har sittet mye alene på hybelen i årene som har gått. Vi vet at pandemien påvirker studentene både faglig og sosialt, og studentenes trivsels- og helseundersøkelses tale er alvorlig. Jeg er glad for at regjeringen foreslår midler og konkrete tiltak for å styrke studentenes psykiske helse gjennom å bruke studentsamskipnadene, og at de foreslår 100 mill. kr for å sikre studieprogresjon. Dette er helt nødvendige tiltak for å hjelpe studentene i en krevende situasjon.

Det er vanskelige tider, og det er mange som er lei. Jeg tror det er mange som skulle ønske at vi ikke måtte se flere og nye bølger og nye mutasjoner, men vi skal stille opp der vi kan, for barna, studentene og de ansatte. Jeg har full tillit til at regjeringen følger situasjonen tett og kommer tilbake med nye tiltak når det er nødvendig.

Øystein Mathisen (A) [12:29:50]: Like muligheter til kunnskap og utdanning er noe av det viktigste vi har i det norske samfunnet. Derfor er den politikken som den nye regjeringen skal føre, så riktig. Hvor mye foreldrene dine tjener, og hvor du bor i landet, skal ikke være avgjørende for hvor god utdanning du får. Men det er likevel slik noen steder og noen ganger.

Lærermangelen er størst i distriktene, og frafallet er størst blant de elevene som har foreldre som ikke tok utdanning selv. Hvilken kommune du bor i, avgjør hvor gode skolebygg du får, hvor ofte skolehelsetjenesten er på skolen din, og hvor gode og oppdaterte læremidler du har. Disse utfordringene skal denne regjeringen gjøre noe med. Derfor skal vi investere i kunnskap og utdanning framfor skattekutt til «bruspulverguttene» og de andre som har hatt for mye for lenge.

Tillit, samhold og like muligheter begynner alltid i barnehagen. Derfor gjør denne regjeringen barnehagen tilgjengelig for flere. For første gang siden 2013 kuttes maksprisen i barnehagene. Maksprisen reduseres til 3 500 kr i måneden. Dette vil utgjøre nesten 3 000 kr i året for ett barn og nesten 5 000 kr hvis man har to barn i barnehagen.

SFO er også en stor utgift for mange barnefamilier. På landsbasis er det nesten 100 000 barn som går hjem alene når skolen er over, og som ikke får være med på SFO. At vi nå innfører gratis kjernetid for førsteklassingene, er et viktig tiltak for at alle skal kunne delta.

Regjeringen gir også 2 mrd. kr mer til kommunene enn det Solberg-regjeringen la opp til. Dette gir kommunene mulighet til å satse på skolen gjennom flere ansatte, kvalitetsutvikling og innkjøp av nytt utstyr.

Vi starter også arbeidet med en ungdomsskolereform, noe som den forrige regjeringen etterlot seg. Ungdomsskolen er viktig, men også en svært utfordrende tid for mange. Vi må sørge for at elevene får de evnene og ferdighetene de trenger for å kunne lykkes, håndtere videregående og legge grunnlaget for å komme seg inn i arbeidslivet. Vi må også redusere den store overgangen det er for mange å gå fra ungdomsskole til videregående skole.

Budsjettet vi har lagt fram, er en god start, men det tar tid å sette ny kurs etter åtte år med en høyreregjering.

Lise Selnes (A) [12:32:31]: Høyere utdanning handler ikke bare om formell kompetanse vi trenger for framtiden. Det dreier seg også om bl.a. sosial utjevning og distriktspolitikk. Når vi teller studieplasser, må vi ha flere tanker i hodet samtidig. I vårt budsjett gir vi midler til 15 nye studieplasser til legeutdanning på UiT, noe som er en bevisst og klok prioritering. Videre gis det 100 mill. kr ekstra til desentralisert utdanning, og en har bedt Nord universitet gjenopprette utdanningen på studiestedet Nesna.

I debattene i media registrerer jeg at enkelte, både i sektoren og i andre partier, er bekymret. De er bekymret både for kvaliteten i utdanningstilbudene i distriktene og for at styringssignalene våre kan være en trussel mot autonomien i universitets- og høyskolesektoren. Blant annet registrerer jeg en bekymring om signaler som går på campuslokalisering, og at arbeidslivsrelevans kan undergrave denne autonomien.

For å ta det siste først: Det må være klinkende klart at forskning er og skal være fri. Ingen – heller ikke vi politikere – kjenner nøyaktig til hva slags kunnskap det vil være bruk for i framtiden. Når vi kobler utdanning og forskning til arbeidslivsrelevans og konkrete utfordringer i samtiden, vil dette likevel ikke si at vi ikke mener at kunnskap og dannelse har en egenverdi. For Arbeiderpartiet er det viktig å ta vare på humanistiske fag og annen kunnskapstradisjon som ikke bare handler om å leve av, men også om å leve for.

Til sist: Desentralisert utdanning skal tilbys av etablerte høyskoler og universiteter, og gradene som tilbys, skal være underlagt den samme akkrediteringen som resten av sektoren. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er derfor ikke bekymret for kvaliteten i utdanningen. De regionale utdanningssentrene vil være et nav og en motor i kompetanseutviklingen, noe som vil ha stor verdi både lokalt og regionalt, og det vil imøtekomme etterspurte behov i både privat og offentlig sektor. Det er altså ikke snakk om noen b-utdanning, det som vil foregå i distriktene og på utdanningssentrene.

Det var ikke Vazelina, men dikteren Henrik Wergeland, fra min nabokommune, Eidsvoll, som skrev:

«Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmands lige.»

La oss ta dette til oss i et samfunnsperspektiv og ha mange tanker i hodet på samme tid når det gjelder høyere utdanning. Her er det snakk om en sektor som er for viktig til å ha politisk spill og billig retorikk.

Hege Bae Nyholt (R) [12:35:57]: Hver dag undervises tusenvis av norske elever av ukvalifiserte lærere. Over 27 000 lærere i den norske skolen mangler lærerutdanning, og dette er et stort problem, særlig nord i Norge. En del kommuner har gått til det skrittet at de tilbyr bonusordninger for å rekruttere lærere til sin kommune. Rødt frykter at dette kan føre til a- og b-kommuner – de som har råd, og de som ikke har råd. Rekruttering kan ikke løses gjennom lokale lønnsordninger og bonuser. Det må være kollektive løsninger som løfter lønnen for alle. Dette er også fagbevegelsen krystallklar på.

Vi mener at vi må gjøre noe med rekrutteringen. Vi er nødt til å gjøre noe med lønnen, vi må sikre likelønnspotten, og ikke minst må vi sikre at også lærere har reell streikerett. Vi må gjøre noe med arbeidssituasjonen. I dag er det nesten 40 000 lærere som ikke jobber i skolen. Det ville dekket opp de 27 000 vi har, som ikke har utdannelse – pluss, pluss. I en undersøkelse blant disse la de særlig vekt på at de brukte stadig mer tid på kontorarbeid, på skjemautfylling og på rapportering, mens de opplevde å ha mindre tid til eleven, til forberedelse og til gjennomføring av undervisning.

«Kom og gjør oss fri, ifra papirarbe, bokføring og rot.» Gi læreren tid til å utøve faget sitt. Ha tiltro til profesjonen. Gi læreren tid til å følge opp eleven, følge opp gruppen, følge opp klassen og utføre yrket sitt på en god måte. Det kan være noen av de viktigste grepene vi gjør for å sikre rekruttering til læreryrket.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:38:16]: Storberget-utvalgets rapport – Du er henta! – har fått stor oppmerksomhet og har skapt stort engasjement i barnehagesektoren. Det er ikke uten grunn. Forslagene berører 140 000 barnehagebarn og en halv million mennesker i dette landet, som alle har et nært forhold til en privat barnehage, enten som barn, forelder, ansatt eller eier. Flertallet i utvalget tar til orde for grep som vil endre grunnlaget for driften av private barnehager dramatisk.

Det er mange år siden barnehageforliket, og sektoren har endret seg siden den gang. Det er behov for en gjennomgang av finansieringssystemet for å sikre driftsgrunnlaget til de frittstående barnehagene, samtidig som vi må bidra til transparens for de større kjedene. Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek, er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til.

Gode barnehager med kompetente ansatte er en verdifull investering for samfunnet og for den enkelte. Det er et svært viktig bidrag for å hindre at ungene våre ender opp med å spikre «paller på Løten», for å si det med Vazelina.

For Høyre er kvalitet og innhold i tilbudet til barna det aller viktigste, men vi er også opptatt av å ta vare på det store mangfoldet vi har av barnehager. I dag har vi full barnehagedekning i Norge, og det er takket være gründere – enkeltmennesker med et glødende engasjement og et ekte ønske om å gi barn en best mulig start på livet. De private barnehagene er verdifulle for oss som samfunn.

Veldig mange av gründerne i barnehagesektoren har gjennom å investere sparepenger, egen og andres tid skapt trygge barnehageplasser og sin egen og andres arbeidsplass fordi de har ønsket å gi barna våre et godt tilbud. Vi trenger dem som alltid går foran og gir andre noe å strekke seg etter, slik at kvaliteten øker i både private og offentlige barnehager. Det gjelder også barnehagekjedene, som er viktige drivere av kvalitet. Høyre vil sikre forutsigbarhet også for kjedene.

Barnehagene gir ulike barn like muligheter. Det er svært verdifullt for hvert enkelt barn og for storsamfunnet at vi sikrer en sunn, transparent og mangfoldig barnehagesektor som gir barna våre en god start i livet og foreldre valgfrihet og trygghet.

Jeg vil avslutte med å takke alle barnehageansatte for fantastisk innsats gjennom to vanskelige år. Nå er det på tide å ønske alle god tur «hem’att tel jul».

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:41:17]: Jeg vil trekke fram noen viktige poeng. Økt kommuneramme blir i 2022 på et helt annet nivå enn om vi ikke hadde fått regjeringsskifte. Det gir bl.a. utslag for barnehager og skoler i hele landet. Pengene som er bevilget til både barnehager og skoler, må komme barna til gode. I tillegg blir prisen for barnehageplass redusert. Med Høyre hadde den blitt dyrere. Dette utgjør en forskjell i lommeboka til småbarnsfamilier.

Småbarnsfamilier og alle andre med ønske om og behov for høyere utdanning skal også få merke regjeringsskiftet, med en betydelig større satsing på desentralisert utdanning. Vi trenger at folk kan ta utdanning i større deler av livet og i større deler av landet.

Én forutsetning er god studentvelferd. Derfor er jeg glad for at det er satt av egne midler på Helsedepartementets budsjett til tiltak for studenters psykiske helse og tannhelse. Regjeringen har videre lagt fram en pakke for å kompensere for høy strømpris, der studentene er med, og varsler flere tiltak for å ivareta studentene framover.

I budsjettet for 2022 er dessuten midler til både Nesna og Nordland kunst- og filmhøgskole på plass. Midler til grønn forskning er også positivt.

Ellers er det fascinerende å høre på opposisjonspartiene, særlig dem som virkelig har glemt det de selv gjorde i regjering. I budsjettenigheten mellom Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i 2020 kom det f.eks. flere kutt – kutt til digitalundervisning, kutt til tapt studieprogresjon, kutt til utbedring av undervisnings- og forskningslokaler, for å nevne noe. Partiene som har inngått budsjettforlik de siste åtte årene, trenger ikke å kaste stein i glasshus. Det er ikke sånn at «vi speller gamle plater» bare fordi «vi har erfart at gamle plater synger best».

Høyre tar i innlegg til orde for praktisk læring i grunnskolen, at flere fullfører videregående, og at flere voksne kan ta både fagbrev og høyere utdanning. Da er det all grunn til å glede seg over Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens politikk.

Praktisk læring får større plass både i skolen og i videreutdanning av lærere, og ved å stoppe avskiltingen og endre opptaket til lærerutdanningen skal flere kvalifiserte lærere være i skolen. Fullføringsreformen og retten til rekvalifisering skal gi flere mulighet til å fullføre videregående og ta nytt fagbrev.

Satsing på desentralisert utdanning er også en forutsetning for at flere skal kunne ta høyere utdanning. Da bør Høyre bestemme seg for om de vil kritisere eller ønsker seg mer av dette. Skal vi ta lærdom av smittevern, kan det bl.a. handle om verdien av mindre og desentraliserte tilbud.

Jorodd Asphjell (A) [12:44:35]: Vi trenger flere stolte fagarbeidere.

«Je har et opplegg klart

Skar laga meg surfbrett snart

På framhaldskolen i år

Je laga tegning i går

For:

Je skar laga surfbrett i kryssfiner

Je skar laga surfbrett på sløyden

Med raude striper på»

De praktiske og estetiske fagene i skolen har blitt redusert de siste åtte årene under høyreregjeringen, og sløydfaget i skolen er nærmest fraværende. Det er kanskje ikke lenger noen barn som drømmer om å lage surfebrett i kryssfiner på sløyden «med raude striper på».

For å få flere til å velge yrkesfag må vi starte med å løfte de praktiske og estetiske fagene i skolen, slik at barn og unge får muligheten til å oppdage sine evner og gleden av praktiske fag.

Regjeringen Støre vil legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse og læringsarenaer til å ta i bruk praktiske læringsmetoder i alle fag. Vi vil sikre at elevene får muligheten til å velge flere praktiske og estetiske fag i skolen. Vi vil også tilrettelegge for at flere lærere får muligheten til å ta nødvendig etter- og videreutdanning innenfor disse områdene.

I Hurdalsplattformen har regjeringen tydelige ambisjoner på dette området, og de varsler en ungdomsskolereform som har vært etterspurt fra flere hold i mange år, men som høyreregjeringen ikke klarte å levere på.

Nærskoleprinsippet er flere steder like viktig i videregående utdanning som i grunnskolen. Fylkeskommunene har i nært samarbeid med vertskommuner og arbeidsliv bygd opp en tilbudsstruktur som er dimensjonert etter lokale og regionale forhold og behov. Derfor var det ekstra godt at Støre-regjeringen reverserte høyreregjeringens pålagte karakterbaserte opptak. Dette avgjør fylkene best selv.

Vi vil styrke arbeidet med å sikre læreplass til alle som ønsker å ta fag- og svennebrev. Samtidig må vi sikre dem som er fagarbeidere, en videre karrierevei gjennom å satse på arbeidslivets utdanning. Høyere yrkesfaglig utdannelse eller fagskole er utarbeidet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet og skal gi viktig og nødvendig kompetanse som raskt kan tas i bruk i arbeidslivet.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen tydelige ambisjoner om 1 000 nye fagskoleplasser hvert år i fem år. Vi vil i samarbeid med partene i arbeidslivet sikre en utvikling i kvalitet og kvantitet i tråd med næringslivets behov for arbeidstakere med riktige kvalifikasjoner.

Lise Selnes (A) [12:47:26]: 21 måneder – nesten to år – har for oss alle vært preget av pandemi, med nedstengning, mindre sosial aktivitet, permisjon fra jobb, hjemmeundervisning og egenstudier. Hvordan dette påvirker meg eller alle andre, aner vi faktisk ikke omfanget av ennå. Det jeg vet, er at de årene jeg hadde som student i starten av 20-årene, var år som virkelig var med på å forme meg som det mennesket jeg er i dag.

Gjennom pandemien har de ansatte ved lærestedene og studentene lagt ned en enorm ekstrainnsats for å gjennomføre nettbasert utdanning. Vi har tatt sjumilssteg i den digitale utviklingen. Likevel kan en aldri erstatte det fysiske møtet med studentmiljøet og lærestedet. Det finnes ikke bevilgninger fra noe statsbudsjett eller fra noen regjering som kan bringe tilbake to år fra et ungt menneskes liv. Vi må likevel gjøre det vi kan, og jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår å bruke 140 mill. kr på å sette i gang og forlenge tiltak for studentene også i 2022.

I perioden vi har bak oss, ser vi også at det har blitt fokusert mer på ungdoms psykiske helse. I Hurdalsplattformen er vi også ganske tydelige på at vi ønsker å styrke psykiske helsetilbud for studenter i regi av kommunene i samarbeid med samskipnadene.

Hurdalsplattformen har også klare ambisjoner på studentenes vegne. Her slår vi fast at vi vil bygge 3 000 studentboliger i året og innføre tolv måneders studiestøtte til dem som får barn eller har barn i studietiden. Dette er konkret og god politikk, og det er også god sosialdemokratisk politikk, for det er ikke størrelsen på foreldrenes lommebok eller familiesituasjonen som skal bestemme muligheten for å velge høyere utdanning.

Vi vet at stadig flere vil søke seg til nettopp høyere utdanning i årene som kommer. Vi er nødt til å se kompetansebehovet i næringslivet og i offentlig sektor i sammenheng med den regionale utviklingen, men også med studentvelferden. God læring avhenger av en trygg livssituasjon. Derfor er det viktig å jobbe bredt og godt med studentøkonomi og studiefinansiering.

Jeg avslutter der jeg startet – med pandemien. Dette har vært krevende tider for både studentene og institusjonene. Og selv om Vazelina synger at «det bæste i livet er gratis», vet vi at utfordringene vi står i nå i UH-sektoren, også trenger krisepakker.

Maren Grøthe (Sp) [12:50:30]: Det er interessant å høre debatten her i dag. Det kan nærmest virke som om Høyre mener at dersom man skal satse på et godt utdanningstilbud over hele landet, vil det gå på bekostning av kvalitet, og undervisningen vil bli dårligere. Jeg undrer meg over hvordan man kan mene det. Er det sånn at Høyre mener at lærerne som underviser på små skoler, er dårligere enn lærerne som underviser på de store? Spør du meg, må heller mindre klasser skape rom for å se elevene og å følge opp hver enkelt. Jeg registrerer at representanten Jønnes mener at utdanningspolitikk ikke må brukes som distriktspolitisk virkemiddel, men realiteten er at dette går hånd i hånd. For mange skoler og utdanningstilbud blir lagt ned som følge av stram kommuneøkonomi, ikke for å gjøre hverdagen bedre for ungene. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tillit til at kommunene tar gode beslutninger, men vi vil sikre det økonomiske insentivet til det. Derfor styrker vi kommuneøkonomien og innfører et grunnskoletilskudd, som kan brukes der man selv ser det er behov – om det gjelder bemanning, læremidler eller noe helt annet.

Det er faktisk sånn at utdanningspolitikken er det viktigste midlet vi har for å utjevne sosiale forskjeller og for å nå regjeringens mål om å ta hele landet i bruk. Utdanningsinstitusjonene er navene i mange lokalsamfunn i hele Norge, men det er også her vi har muligheten til å gi alle barn og unge de verktøyene de trenger for å greie seg videre i livet. De verktøyene må man ha tilgang til uavhengig av om man bor i Alta, i Leka, i Medalen eller på Grünerløkka.

Som vår forsknings- og høyere utdanningsminister pleier å si: Det fine med kunnskap er at det blir bare mer av det dersom vi deler. Etter åtte år hvor sentralisering har vært svaret, er det på tide at vi deler den kunnskapen med hele landet.

Even Eriksen (A) [12:52:47]: I disse dager kommer studenter over hele landet «hem’att tel jul». Da synes jeg det er på sin plass å prate litt om desentraliserte utdanningstilbud. Det handler om å skape gode og livslange læringsløp der folk bor, i hele landet. To gode lokale eksempler på dette finnes på Tynset og i Kongsvinger i mitt hjemfylke, Innlandet. De tilbyr utdanningsløp av høy kvalitet og relevante utdanninger til innbyggerne i hele Innlandet.

Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at slike lokale og desentraliserte utdanningsinstitusjoner er noe regjeringen ønsker å satse på i tiden framover. Det er som min kollega Lise Selnes sa, at slike institusjoner kan bli en motor for å utdanne nok folk som vi trenger for framtiden. Skal vi klare å dekke kompetansebehovet i AS Norge, må vi utdanne flere fagarbeidere. Utfordringene står i kø, på samme måte som yrkesfagelever står i kø for å få en læreplass.

Visste presidenten at hvert år står 7 000 yrkesfagelever uten en læreplass? Jeg vil sitere kunnskapsministeren:

«Det er et problem for den enkelte elev, men også et samfunnsproblem, at mange elever begynner på en yrkesfaglig utdanning de i realiteten ikke kan få fullføre på grunn av mangel på læreplasser.»

370 mill. kr i bevilgning til fylkeskommunene for å opprette en læreplassgaranti og å kvalifisere yrkesfagelever til læreplass er en riktig satsing i årets statsbudsjett. Det er viktig for samfunnet, men viktigst for hver enkelt elev. En god utdanning varer hele livet, og det ønsker Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen å jobbe for.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:55:06]: Noe av det som er så vakkert med den norske barnehagetradisjonen, er at barns lek og læring alltid har vært i førersetet gjennom veiledning i fellesskap med dyktige ansatte.

Jeg tegnet meg nå for å svare på noen av de påstandene som representanten Jønnes fra Høyre kom med i sitt innlegg. For jeg mener det er ganske avslørende at representanten Jønnes på den ene siden ønsker mer mangfold i barnehagesektoren og framhever det som noe positivt, samtidig som hun på den andre siden i samme innlegg brukte tid på å forsvare nettopp de kommersielle konsernene – kjedebarnehagene – i sektoren.

Vi vet at hvis utviklingen fortsetter som nå, vil halvparten av de private barnehagene være eid av bare fem store konsern innen 2029. Det er ikke mangfold, det er tvert imot en snevrere barnehagesektor med mindre mangfold enn det som var utgangspunktet.

Representanten Jønnes framhever at det her er snakk om gründere. Det er for all del mange dyktige mennesker som har startet opp f.eks. foreldreeide barnehager – startet opp ideelle tilbud som vi er veldig glade for, og som vi skal forsvare mot denne store kommersielle ensrettingen. Men det å snakke om gründere i en sektor hvor man mottar tilskudd fra staten for å utføre en lovpålagt oppgave, vet jeg at det også er ganske mange i barnehagesektoren som reagerer på. For det er noe med det å være gründer, at man gjør ting for egen risiko. Det gjør man ikke i barnehagesektoren, da gjør man noe på vegne av fellesskapet. Da mener SV at hver krone som blir bevilget til barnehagebarnas tilbud, skal gå til akkurat det og ikke til privat berikelse.

Representanten Jønnes avsluttet med å gi en takk til de ansatte. Den takken vil også jeg slutte meg til. Men jeg mener vel at den beste takken vi kan gi til de ansatte i barnehagesektoren akkurat nå, er flere kolleger. De ansatte i barnehagesektoren har ropt gjennom mange år – under høyreregjeringen – på bedre finansiering av bemanningsnormer, og på tilskudd for å sørge for at det er nok trygge voksne og nok ansatte med rett kompetanse på plass i barnehagene. Det fikk de ikke av forrige regjering, og det er noe SV prioriterer å jobbe for i vår nøkkelrolle på Stortinget. For ansatte med rett kompetanse er det viktigste vi kan bidra med for å bedre tilbudet i barnehagen.

Margret Hagerup (H) [12:58:20]: Jeg vil benytte anledningen til å takke for en god debatt. Det er herlig å konstatere at debattklimaet ikke er fullt så hardt som det var i arbeids- og sosialkomiteen, men det kan være verdt å trekke noen linjer fra historien.

En god skole er vårt viktigste verktøy for å bevare et samfunn med små forskjeller hvor vi utjevner sosiale forskjeller og sørger for like muligheter for alle. Men det er en sterk sammenheng mellom gode, grunnleggende ferdigheter, opplevelse av trivsel og mestring i skolen og gode relasjoner mellom lærere og medelever. Med Høyre i regjering har 5 000 flere elever fullført videregående skole hvert år. Flere elever som sliter med lesing og regning, har fått ekstra hjelp. Fraværet i videregående skole har blitt redusert med 27 pst., og vi har fått 4 500 flere kvalifiserte lærere inn i norske klasserom. Videre har 50 000 lærere fått tilbud om etter- og videreutdanning. Høyre har tydelig prioritert kunnskap i skolen og det som er viktigst for elevenes læring og trivsel.

I dag loves det en ny kurs. Støre-regjeringens politikk er derimot utydelig og mangler en klar retning, og det gjør meg bekymret på vegne av elevene. For politikk handler om å prioritere. De store pengene brukes lite målrettet, og mer på fritid istedenfor på innhold og kvalitet i skolen. Vi ser en systematisk nedprioritering hvor en kutter i lærerspesialistordningen, den ekstra timen med naturfag fjernes, og midlene som skal dekke elevenes tapte læring som følge av pandemien, kuttes. Framfor målrettede tiltak for dem som trenger det mest, velger SV sammen med regjeringen å smøre tynt utover til alle. Det er fortsatt for mange elever som går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og én av fem elever dropper ut av skolen. Høyre vil fortsette å bruke de store pengene på å investere i flere lærere, grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og mer tilpasset undervisning for dem som sliter. Veien dit kan gjerne være en mer praktisk og variert skoledag, men målet må være hva de lærer, ikke hvordan de lærer det.

Grunnleggende lesing, skriving og regning er ingen snever del av skolens brede samfunnsoppdrag, og det er avgjørende for et samfunn med små forskjeller der alle opplever å ha de samme mulighetene. Det er lærerens personlige egenskaper og kompetanse som utgjør forskjellen for den enkelte elev, og da må vi prioritere det viktigste først. Det er en tydelig kurs til beste for elevene. Historien gjennom de siste åtte årene kan ingen ta fra oss.

Himanshu Gulati (FrP) [13:00:59]: Det var ikke meningen å forlenge debatten, men jeg har behov for å kommentere innlegget fra SV. Mange av barnehagene rundt omkring i landet er nettopp gründerbedrifter. Dette er ildsjeler som har startet barnehager. Jeg vil anbefale min kollega fra SV å besøke Solbakken barnehage i Trondheim eller Småfolk barnehage i Etne. Det er to damer som har startet disse barnehagene, og de kan fortelle at de svarte på kallet fra det offentlige da folk for 15–20 år siden ble bedt om å være med på å starte barnehager.

Statsråden svarte i replikkrunden at grunnen til at man foretar dette kuttet, er at private barnehager får mer i pensjonsrefusjon enn de har krav på. Vel, ser man på tallene fra PBL, ser man at private barnehager får ca. 89 pst. av det de kommunale barnehagene får i dag. De private barnehagene får allerede vesentlig mindre enn de kommunale barnehagene. 60 pst. av de private barnehagene er selvstendig drevne barnehager, ofte drevet av noen som kun driver én barnehage, og som ser på det som både en lidenskap og en gründerbedrift. Halvparten av disse barnehagene går med underskudd eller har ingen profitt å vise til.

Når de nå får kutt, frykter jeg at konsekvensen blir at mange private barnehager ikke har noe annet valg enn å legge ned driften sin. Det er trist når vi vet at det er disse barnehagene som har vært med på å sørge for full barnehagedekning, og at de i tillegg har klart noe som en del kommunale barnehager dessverre ikke har klart, nemlig å ha et lavt sykefravær. De private barnehagene er med på å sørge for full barnehagedekning. De bidrar også til at de kommunale barnehagene blir bedre. Det ville være veldig trist om man nå legger opp til store kutt som gjør at den mest vellykkede velferdsreformen i Norge på 20 år risikerer å ende opp som en mislykket reform.

Elise Waagen (A) [13:03:04]: På tampen av debatten tiltok skjønnmalingen av arven etter høyreregjeringen. Det kan ikke få stå uimotsagt. Høyre etterlater seg en skole der det er et skrikende behov for flere kvalifiserte lærere, tusenvis av elever i hvert kull gjennomfører fortsatt ikke videregående skole, og halvparten av timene med spesialundervisning utføres av ukvalifiserte.

La det ikke være noen tvil: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen prioriterer kunnskap og trivsel i skolen. For oss går det ikke noe skille mellom å ha det bra og å gjøre det bra. Tvert imot vet vi at dette går hånd i hånd.

Vi tar lærermangelen på alvor. Vi fjerner den meningsløse avskiltingen. I regjeringsplattformen foreslår vi kraftfulle tiltak for å få flere lærere tilbake til skolen. Vi skal utdanne flere, og vi gir mer penger til kommunene. Summen av dette er en ny kurs i utdanningspolitikken i Norge.

Freddy André Øvstegård (SV) [13:04:22]: Den systematiske sammenblandingen og forvirringen av debatten som representanten Gulati ga godt uttrykk for i sitt innlegg nettopp, er veldig typisk for hvordan høyresiden diskuterer barnehagesektoren. Man sammenblander helt konsekvent private kommersielle barnehager og private ideelle barnehager, som de også gjør på andre områder i velferden. De selvstendige, foreldreeide eller andre ideelle barnehagene som svarte på kallet og helt riktig bidro til å oppnå full barnehagedekning, er jo en utdøende rase, fordi de store konsernene kjøper opp og tar over stadig mer. Det vi ser, er at hvis vi fortsetter som nå, vil de i stor grad bli borte. Derfor er det oppgjøret vi nå trenger å ta med kommersialiseringen i denne sektoren, helt nødvendig, nettopp for å forsvare mangfoldet, slik at vi ikke har igjen bare konserner som henter hundrevis av millioner fra barnas tilbud.

Jan Tore Sanner (H) [13:05:41]: Jeg skal gi representanten Øvstegård rett i én ting, og det er at det er en annen barnehagesektor i dag enn for 20 år siden. Det er også bakgrunnen for at vår regjering startet et viktig arbeid for å tilpasse reguleringen av private barnehager til dagens virkelighet. Et av tiltakene er at vi har fått på plass et nasjonalt tilsyn, bl.a. begrunnet med at man har konsernbarnehager som er plassert i veldig mange kommuner. Men det er forskjell på å tilpasse regelverket til dagens situasjon og å være med på å skape den uroen som SV nå gjør i mange barnehager, fordi man har fått regjeringspartiene med på å fase ut det man kaller kommersielle barnehager. Det skaper uforutsigbarhet og utrygghet for mange tusen barn. Det skal være åpenhet og transparens, og det skal være et tilpasset regelverk, men det er forskjell på det og det å bevisst ønske å fase ut de private barnehagene.

Til slutt til Arbeiderpartiets oppsummering av debatten: Hvis Arbeiderpartiet er enig med den forrige regjeringen i at vi skal få flere til å fullføre skolen, er ikke svaret å prioritere ned kunnskap. Den nye regjeringens første steg i utdanningspolitikken har vært å senke kravene til å komme inn på lærerstudiet, utvanne kompetansekravene i skolen og skape tvil om fraværsgrensen. Det er ikke svaret på utfordringen vi har, nemlig å få enda flere til å fullføre.

Jeg synes vi på slutten av denne debatten kan glede oss over det som går i riktig retning, nemlig at flere fullfører, at flere velger yrkesfag, og at fraværet har gått ned. Jeg tror også vi kan enes om at det fortsatt er noen utfordringer i utdanningssystemet. De får vi rikelig med tid til å debattere i det nye året.

Hege Bae Nyholt (R) [13:08:16]: Jeg hadde tenkt å sitte stille, slik at vi snart kunne gå og spise litt lunsj, men jeg har behov for å si at det ikke er slik at man kaller det kommersielt – det er kommersielt. Man tar ut profitt, det tas ut profitt, det selges norske barnehagebygg til svenske selskaper. Snart vil 10 pst. av alle norske barn gå i svenskeide barnehagebygg. Jeg har ingen tro på at disse først og fremst er opptatt av lekens betydning osv. i barnehagens hverdag, men at de har kommersielle interesser i å kjøpe, eie og selge norske barnehagebygg.

Det som skaper uro i barnehagesektoren, er at penger som er bevilget til den norske velferden og til barnehager, forsvinner ned i lommene til enkeltpersoner eller ut av landet. Med det vil jeg si takk for debatten og ønske god jul.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:09:25]: Til alle som følger med, er det kanskje verdt å nevne at vi må takke for at Høyre hiver seg litt med i debatten i innspurten her og svarer opp en del av det som vi i posisjon, som et tydelig alternativ til den forrige regjeringen, er veldig opptatt av å løfte. Men når det gjelder barnehagene, er noe av det Senterpartiet maner til, at vi må komme oss opp fra skyttergravene. Vi må slutte å karikere de politiske løsningene og bidra til en usunn debatt. Det mener jeg dessverre at representanten Sanner, fra Høyre, bidrar til når han karikerer og sier at vi skal fase ut de private barnehagene. Det er et anmodningsvedtak om å utrede eierformer. Det er blitt gjort før, og det kommer helt sikkert til å bli gjort igjen, både i Norge og internasjonalt. Så det er ingen grunn til å si at man skal utfase private barnehager av den grunn. Høyre bidro heller ikke til stor ro i barnehagesektoren da de styrte.

Avslutningsvis vil jeg si:

«hjul jul i jul

engler daler i skjul

bak julenek (…)»

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år.

Øystein Mathisen (A) [13:10:39]: I likhet med forrige taler ble jeg også vekket litt av at det ble litt puls i en debatt som ikke hadde mye liv i seg på slutten, men det var godt det kom.

Retorikken som representanten Sanner, fra Høyre, har lagt seg til, er at vi ikke satser på kunnskap. Det er en ganske kunnskapsløs uttalelse. Når man gir 2 mrd. kr mer til kommunene, som da kan satse på flere ansatte, kvalitet, etter- og videreutdanning og å løfte den kunnskapen som er i skolen, er det å satse på kunnskap.

Når man blir angrepet for å gjøre endringer i inntakskravene, er det også kunnskapsløst. Med vår modell hadde vi, ut fra opptaket som var i fjor, hatt 335 flere lærere i år. Å kunne ha utdannet 335 flere lærere enn Sanners regjering klarte å gjøre i fjor, er å satse på kunnskap.

Himanshu Gulati (FrP) [13:11:46]: Jeg vil gjerne takke alle for en god debatt – det er bare gøy at det blir litt temperatur på slutten – og ønske alle god jul, når man har kommet så langt.

Jeg merker meg bekymringen fra representantene fra SV og Rødt om at det skal bli flere barnehager som er en del av såkalte private barnehagekjeder. Jeg frykter at det er nettopp det man får med den politikken man har nå, hvor man kutter støtten. For det vil si at alle de enkeltstående og frittstående barnehagene – også noen drevet av foreldre – ikke vil klare å drive videre med reduserte inntekter. Og fordi de ikke har noen andre å hvile på, har de ikke noe annet valg enn enten å legge ned barnehagen eller selge den til kjeder som har flere barnehager å hvile på. Så jeg tror at de kuttene man legger opp til, vil føre til nettopp det man ønsker å bekjempe, og det er trist for den norske barnehagesektoren.

Erling Sande (Sp) [13:14:31] (leiar for komiteen og ordførar for sak nr. 7): Få ting er så grunnleggjande for eit samfunn som kommunikasjon. Og ser vi vekk frå den kommunikasjonen som vi har ansikt til ansikt i nære relasjonar, er om lag all anna kommunikasjon mellom menneske – i dagens samfunn – avhengig av det som vi drøftar her i dag, nemleg infrastrukturen som legg til rette for han. Anten du bur på øyene på Helgeland, på Finnmarksvidda, i Fredrikstad, i Drammen eller i Åsane, er du avhengig av sjøtransport som fungerer, vegar som er opne og trygge, tog og fly som går når dei skal, og god hastigheit på internettforbindelsen. Difor er det budsjettet vi handsamar her i dag, så viktig.

Eg opplever at ein samla komité deler ambisjonane om ei velfungerande, trygg og effektiv samferdsle i landet vårt. Både god infrastruktur og gode kollektivtilbod er sentrale for at bygd og by skal fungere. På nokre område er det likevel slik at vi peikar på ulike vegar fram mot målet. Eg legg til grunn at dei ulike partia i sine innlegg her får fram sine innstillingar i budsjettet, òg i dei andre sakene vi skal drøfte her i salen i dag.

Landet har fått eit nytt politisk fleirtal og ein ny politisk kurs. Det er eit sentralt mål for den nye regjeringa å utjamne forskjellar, sosialt og geografisk. Når Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sagt at ein ønskjer ein politikk for heile landet, då pregar det alle samfunnsområde, også det viktige området transport og kommunikasjon. Eg har lyst til å løfte fram nokre viktige satsingsområde for det nye fleirtalet som tillegget til statsbudsjett frå regjeringa og det inngåtte forliket med SV inneheld.

I statsbudsjettet som skal ligge til grunn det komande året, ligg ei betydeleg satsing på nettopp heile Noreg. Eit klart eksempel er endringane for dei som er avhengige av å reise til jobb eller skule. Ordningane for pendlarar er eit døme, reduserte ferjeprisar eit anna. Ferjeprisane vil bli reduserte med 30 pst. i høve til prisen i starten av 2021, og regjeringa går i gang med arbeidet for å gjere dei minste sambanda gratis. Vi gjer det lettare for folk, og vi styrkjer konkurranseevna til næringslivet langs heile kysten vår. For mange langs kysten vår er ferja vegen når det ikkje er veg der fordi det ligg ein fjord eller eit havstykke imellom.

Eit anna punkt er breiband. Tilgangen til høghastighetsnett er viktigare enn nokon gong – for å ta imot informasjon, for å kommunisere med det offentlege, for å drive næring og verdiskaping og for å oppleve kultur. Det er fort gjort å gløyme at mange i landet vårt – både i bygd og by – enno manglar nødvendig digital infrastruktur. Gjennom budsjettet har vi starta opptrappinga på dette området. Sett i forhold til mykje av det andre vi investerer i, er dette billige investeringar, og dei utløyser likevel stor verdi og kan faktisk redusere transportbehov, noko som gjev samfunnsinnsparingar på andre område.

Eit tredje eksempel er den auka satsinga på rassikring. I innlegget mitt i finansdebatten delte eg inntrykk frå valkampen om foreldre som på enkelte dagar i vintermånadane måtte sitje ved frukostbordet og drøfte om dei torde å sende elevane sine på skulebussen forbi rasområda. Tanken på at det er ein reell fare i enkelte bygder for at nesten alle foreldre kan misse skuleungane sine i éi hending – dersom skulebussen er på vegen når raset går – er nesten ikkje råd å ta innover seg. Det hastar med å sikre dei mest rasutsette vegane våre, og det er ikkje så mykje som skal til. Auka løyvingar og den planen som regjeringa har varsla, er viktige grep i rett retning.

La meg avslutningsvis berre få takke kollegaene mine i komiteen for godt arbeid med innstillinga. Det har vore gjort mykje godt arbeid på kort tid, og eg synest alle har vist både den nødvendige eigeninnsatsen og den rausheita mot kollegaer som skulle til for å få innstillinga klar. Vi har i fellesskap òg støtta oss på ein dyktig og røynd komitésekretær som i år – og eg veit òg i mange føregåande år – har lagt ned stort arbeid for at komiteen skulle kome i mål med innstillinga.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:26:34]: Stortinget er aller best når vi ser hvordan et fagområde som transport og kommunikasjon henger sammen med helheten i hvordan vi skal styre landet, og at det er en praktisk tråd fra felt til felt. Og det er det som er så gledelig med innstillingen fra det nye flertallet – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – her i dag, at vi har mange gode eksempler på hvordan vi nå skal bruke de store pengene på å oppnå de overordnede samfunnsmålene våre.

La meg ta tre viktige eksempler på temaet.

For det første: Trygt arbeid til alle er noe av det aller viktigste vi på Stortinget kan bidra med, og her vil vi nå kjøre en offensiv drosjepolitikk som gjør at en kan leve av å være drosjesjåfør, og at en ikke ender opp som en jeg satt på med i sommer, som var usikker på om han klarte å betjene huslånet på boligen der han bor sammen med familien, fordi det har blitt så få turer, og det er også mer usikkert hvordan framtiden blir, med det frislippet som har vært. Derfor lover vi: Fra nå av skal det være en politikk for drosje i hele landet, hele døgnet, og selvfølgelig er dette arbeidsfolk som også skal kunne ha et trygt og godt familieliv.

Punkt nummer to: Hvilken politikk vi har for infrastrukturen, er selvfølgelig også avgjørende for om vi skal nå de store klimamålene våre. Vi har mye god infrastruktur i Norge, men den må selvfølgelig også vedlikeholdes – og det er minst like viktig, hvis vi skal ha et velfungerende transportsystem der utslippene går ned, og folk og varer kommer fram, som kun å tenke på store prestisjeprosjekter. Derfor hadde NHO, LO og NAF et veldig godt koordinert og viktig innspill i budsjetthøringen. NAF sa: Nå er det vanlige veiers tur, og de peker spesielt på behovet for å vedlikeholde fylkesveiene i landet vårt. Derfor må dagens debatt også ses i lys av den forsterkede fylkesøkonomien, som allerede er vedtatt i denne salen med Kommunaldepartementets budsjett.

Jeg vil sitere Reodor Felgen, som kommer fra nabobygda mi. Han sier det veldig klokt, når han skal sette i gang med å ruste opp Il Tempo Gigante: Det nytter ikke å bygge bil «når’n itte eier nåla i veggen». Sånn er det selvfølgelig med fylkeskommunene også. Det nytter ikke å ruste opp fylkesveier hvis man ikke eier nåla i veggen. Hvis de skulle gjøre det uten å få noen tilførsler av midler, betyr det i praksis at de da måtte legge ned masse skoler der ungdommen vår skal gå, eller at ungene må gå rundt med hull i tennene fordi de ikke får gå til fylkestannlegen. Vi skal selvfølgelig ha både velfungerende veinett, utdanning for ungdommen og tannhelse for ungene våre. Derfor må fylkene våre styrkes.

Punkt nummer tre: En god infrastrukturpolitikk må selvfølgelig også bygge opp under industriens behov for tilkobling og det lokale og det regionale næringslivet. Vi har et godt eksempel, som hele komiteen står felles om, at f.eks. det flotte industriområdet på Sørli også må få tilkobling til jernbanen, sånn at vi kan bygge framtidens grønne industri. Eller bredbånd, som komitéleder Sande var innom: Der må vi sørge for at alle bedrifter og alle husstander har tilgang til høyhastighetsinternett innen 2025. Ellers blir det et stort sprik mellom det som sies i debatten, f.eks. fra den forrige regjeringen i meldingen «Når kunden alltid har nett.» Jeg ville lagt til som underoverskrift: «Når kunden alltid har nett, men mangler bredbånd.» Det må være en grunnleggende infrastruktur på plass hvis folks hverdagsliv skal gå rundt.

Oppsummeringsvis: Vi er veldig glade for at vi har fått til denne flotte starten på en ny kurs, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med SV. Jeg blir spesielt glad når jeg ser at drosjesjåfører i mitt eget hjemmeområde sier at de nå føler seg sett av Stortingets politikk – for det er disse hverdagsheltene vi er her for å hjelpe.

Trond Helleland (H) [13:39:25]: Skal vi oppsummere budsjettprosessen for høsten 2021, kan vi gjøre det kort og konsist og si at et godt budsjett er blitt litt dårligere.

Regjeringspartiene har svekket gjennomføringen av NTP med 107 mill. kr sammenlignet med det budsjettet regjeringen Solberg la fram i oktober, men det er tross alt satt av 81,4 mrd. kr til å gjennomføre prosjekter fra Nasjonal transportplan. Bevilgningen til NTP utgjør over 90 pst. av budsjettet, og vi foreslår altså å bruke 81,4 mrd. kr. 33,5 mrd. kr går til vei, en økning på 675 mill. kr før regjeringen startet på sitt – jeg vil si – litt mindre kutt, men det var nå i hvert fall et kutt.

Til riksveiene er det satt av 19,8 mrd. kr, inkludert Nye Veier. Selskapet har også fått ansvaret for fellesprosjektet E16 Skaret–Høgkastet. Den forrige regjeringen foreslo – og jeg regner med at den nye følger det opp – å starte tre nye prosjekter som alle har en kostnadsramme på over 1 mrd. kr: E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen, E136 Breivika–Lerstad ved Ålesund og E8 Sørbotn–Laukslett, innfartsveien til Tromsø. Det er også beregnet at med disse nye prosjektene vil vedlikeholdsetterslepet gå ned med 350 mill. kr.

Det er foreslått 31,8 mrd. kr til jernbaneformål. Det er omtrent det samme som i saldert budsjett 2021. Det vil da være investeringer på 19,4 mrd. kr til jernbanedrift, inkludert nytt signalsystem, ERMTS, og videre planlegging av og de første forberedende arbeidene på fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Store beløp er satt av til rasjonell framdrift på intercitystrekninger på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen. Det planlegges for å sette i drift 13 nye togsett på Østlandet som erstatning for eldre tog.

Samferdselstiltak i byområdene er også kraftig prioritert. 6 mrd. kr er satt av, av dem 2,2 mrd. kr til store kollektivprosjekter, og 3,8 mrd. kr er satt av til belønningsavtaler og byvekstavtaler.

For kysten er det foreslått 3,4 mrd. kr, en økning på over 700 mill. kr – det vil si, det var før regjeringen valgte å utsette arbeidet med Stad skipstunnel. Det er satt av penger til prosjekter som innseiling Kragerø og forberedende arbeid med Borg havn.

I det hele tatt er det foreslått en rekke gode tiltak, også for luftfart, som å flytte Bodø lufthavn. Det er satt av 200 mill. kr til det for neste år, og 50 mill. kr til videre arbeid med ny lufthavn ved Mo i Rana.

Det har skjedd veldig mye positivt på samferdselsområdet. Pengene er på plass til å gjennomføre det meste av det Stortinget la opp til ved behandling av NTP. Men det er fortsatt en del spørsmålstegn. Det varsles reverseringer av eller utredninger om viktige reformer som har fått skinnfellen til å rekke lenger. Vi behandler i dag også Dokument 8:13 for 2021–2022, fra Rødt, der de ber regjeringen ta initiativ til å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene i jernbanepakke IV. Dette forslaget får egentlig bare støtte fra SV. Regjeringspartiene vil legge forslaget ved protokollen, og Høyre og Fremskrittspartiet ber om at forslaget ikke vedtas.

For vår del er dette enkelt. Vi mener, i tråd med Høyesteretts avgjørelse, at jernbanepakke IV medfører en begrenset overføring av myndighet til EU, og at norsk jernbanepolitikk fortsatt skal og kan styres av norske myndigheter og dette hus. Jeg registrerer at det også er regjeringens linje. Vi er uenig med regjeringen i at en skal avslutte anbudsprosessene som er i gang på Østlandet, og mener de grepene som er gjort på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen, har vist at det både er smart og lønnsomt å sette strekninger ut på anbud. Til sammen har skattebetalerne spart 12 mrd. kr på disse anbudene. Selv om Nils Kristen Sandtrøen sår tvil om departementets og statsrådens egne tall, forholdt i hvert fall vi oss til det regjeringen svarer på disse spørsmålene.

Når vi først er inne på Bergensbanen, er vi i Høyre glad for at regjeringen har stilt seg bak proposisjonen om å bevilge 1 mrd. kr i driftskreditt til Nye Veier, slik at arbeidet med Ringeriksbanen kan gå videre, og at en kan gjøre de første fysiske arbeidene i 2022.

Vi står midt i en pandemi, og det gjør at vi må tenke nytt når det gjelder reisemønster. Vi ser endringer allerede, og det er viktig å følge dette framover. Jeg er glad for at krisetiltakene er videreført.

Ellers vil vi i perioden som kommer, forhåpentligvis ikke bare snakke om pandemi, men også om det grønne skiftet og om teknologiutviklingen innen samferdsel, som er enorm. Det gir oss et godt grunnlag for mange spennende debatter i årene som kommer.

Jeg tar opp alle forslagene der Høyre er medforslagsstiller.

Terje Halleland (FrP) [13:53:10]: I dag skal vi behandle samferdselsbudsjettet, et av de viktigste områdene, om ikke det viktigste området, for å bygge samfunnet og landet videre. Lykkes vi med å etablere god infrastruktur, vil vi lykkes med god samfunnsutvikling og fortsatt kunne skape verdier og arbeidsplasser.

Gjennom de siste åtte årene har dette området blitt prioritert, og med Fremskrittspartiet i departementet har vi styrket byggingen av infrastruktur, og spesielt av vei, hvor bevilgningene nærmest har doblet seg siden 2013. Nå har vi fått ny regjering, og jeg er sikkert ikke den eneste som er spent på hvilken satsing på samferdsel vi nå skal få se fra en ny regjering.

For når de får muligheten til å påvirke sektoren og legge fram sitt første budsjett, registrerer jeg til min store overraskelse at de kutter i bevilgningene til akkurat vei. Det er ikke et så stort beløp, og det trenger ikke bety så mye, men det kan også være det første steget mot en mindre prioritering av midler til bygging av vei. Det kan få store konsekvenser for samfunnet vårt. For skal vi lykkes med den omstillingen som landet vårt står foran, er vi helt avhengig av å ha en moderne infrastruktur.

I Hurdalsplattformen står det at en skal utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres, med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging. Jeg vil påstå at dette ikke er direkte lett å forstå. Jeg ber statsråden om å kunne avklare hva det punktet egentlig betyr.

Fremskrittspartiet har etablert en organisering som gir konkurranse i veibygging, som har tjent landet godt; vi har frigitt store midler, som igjen har sørget for større bevilgninger til å bygge enda mer vei. Er det denne organiseringen regjeringen nå vil til livs? Opprettelsen av Nye Veier ble gjort for å bygge mer vei raskere, og for mindre penger. Seks år etter opprettelsen er det oppnådd mange milliarder i sparte kostnader og økt nytteverdi. Bare for å gni det litt ekstra inn vil jeg sitere Geir Pollestad:

«Dette vil jo sette veibyggingen ti år tilbake i tid fordi her vil man være tilbake i den situasjonen der det ikke er fremdriften i prosjektet som styrer.»

Da blir jo spørsmålet om Pollestad står for sine uttalelser og vil gjøre grep for å hente tilbake ti tapte år, eller om han vil innrømme at han tok skammelig feil – igjen.

Opplysningsrådet for veitrafikken kom med en ny rapport som viser at veinettet i Norge er blant de dårligste i Europa. Med unntak av de ti siste årene, hvor forskjellene har minket, ligger altså Norge langt etter. Det er spesielt når det kommer til veiene mellom regionene, mellom de største byene, at forskjellen til de andre landene er størst. Det betyr at vårt næringsliv påføres ekstrakostnader sett i forhold til sine konkurrenter, som bruker mindre penger på å få varene sine ut til markedet.

Når en da leser programmet til Senterpartiet, som tar for seg av fine ord om å prioritere fylkeskommunenes veinett, rassikring, kompensasjon i fergepriser, fergeavløsningsprosjekter, trafikksikkerhet, bygging av sykkel- og gangsti, er det mange flotte tiltak som vi alle kan stille oss bak, men altså ikke et eneste ord om landets viktigste veinett, stamveinettet vårt mellom regionene, mellom de største byene. Nå skal vi gå fra å bare høre på retorikken til Senterpartiet til en politikk som skal gjennomføres, så da håper jeg at Senterpartiets representanter kan forklare hva dette skal bety – og vi hørte tidligere hva smarte veier vil bety: å spare penger på å bygge billigere veier.

Ser jeg på min egen region, er jeg ikke tvil om hvilken del av veinettet som er avgjørende framover, og også evnen til å se sammenhengen mellom de forskjellige transportnæringene. Vi bygger Rogfast, og det er god fart på Hordfast. Dette er prosjekter som vil gi en fergefri forbindelse mellom Stavanger og Bergen og føre til en halvering av reisetiden. Det vil få en enorm betydning for hele Vestlandet. Når vi også får en helhetlig utbygging av en vintersikker E-134 mellom Haugesund og Drammen, vil det ha helt avgjørende betydning.

Nå har vi en regjering som samarbeider med partier som ikke ønsker disse prosjektene. Nå tror ikke jeg at SV vil klare å vinne igjennom med å vrake disse prosjektene, men kan vi stole på at disse prosjektene fortsatt vil bli prioritert og finansiert med formål om å fullføre dem?

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av.

Mona Fagerås (SV) [14:07:38]: Stortinget har et stort ansvar for å sikre gode og miljøvennlige transportløsninger. God infrastruktur er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv.

Transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal mer enn halveres innen 2030. For å få til dette trenger vi en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet.

I SVs alternative statsbudsjett omfordeler vi store summer fra klimafiendtlige motorveier til jernbane, kollektivtrafikk og gang- og sykkelveier. SV vrir bilavgiftene slik at det skal lønne seg å velge utslippsfritt, og setter av penger til bygging av flere ladestasjoner.

SV vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Derfor må det bli billigere og bedre å reise med tog. Vi i denne sal må ha ambisjoner om å skape et attraktivt og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods. SV mener at det haster å bygge ut flere jernbaneprosjekter, som modernisering av Bergensbanen, opprusting av Tinnosbanen og Ålgårdbanen, ny jernbanetunnel i Oslo, utredning av Nord-Norge-banen og oppgradering av Ofotbanen og Kongsvingerbanen.

Videre må vi få fortgang i arbeidet med full utbygging av intercity, med dobbeltspor hele veien til Lillehammer, Skien og Hamar. I vårt alternative budsjett for 2022 settes det av 1 mrd. kr mer enn det regjeringen Solberg gjorde, til planlegging og investeringer i jernbane. SV mener det er på høy tid å elektrifisere de gjenværende jernbanestrekningene i Norge. Regjeringen må sette i gang arbeidet med å elektrifisere Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen.

Vi mener også det haster å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Manglende vedlikehold skaper store utfordringer og økte kostnader. Regjeringen må utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen 2030.

Gods på bane taper stadig i forhold til gods på vei. Dette er i strid med god klima- og miljøpolitikk og i strid med Stortingets mål for godstransporten. Det trengs mer støtte til gods på bane, og det er et stort potensial for å øke godstransporten på jernbane og sjø, og vi ønsker en strategisk satsing på dette. Det vil også kunne redusere antall ulykker på veiene.

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bilen til jobb, skole og barnehage. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. SV er nå bekymret for kollektivtransporten i hele landet. Ruter er blant de kollektivselskapene som har varslet at det blir rutekutt om støtten ikke kommer. Det vil ha dramatiske konsekvenser, for vi vet at et godt tilbud er avgjørende for at folk skal velge å reise med kollektivtransport. Vi trenger en større krisepakke til landets kollektivselskaper, også ved den nedstengingen som vi står i nå.

TT-ordningen bør trappes opp til å omfatte alle fylker. De som trenger tilrettelagt transport, har rett til og er avhengige av en god ordning. Alle brukere skal ha tilgang til samme tjenester, uansett hvor i landet de bor.

Men selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil, og det er avgjørende at veitransporten kommer raskest mulig over på fornybart drivstoff. I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi å vri bilavgiftene slik at det skal lønne seg å velge utslippsfritt, og vi foreslår å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Og biogasskjøretøy må få rabattert sats i bomringen.

Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder utslippsfrie lastebiler og anleggsmaskiner. Vi vil framskynde omstillingen for hele transportsektoren mot nullutslipp, og fylkeskommunene må bli kompensert for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger vil medføre.

Jeg tar opp forslaget fra SV.

Bjørnar Moxnes (R) [14:21:11]: For Rødt er det viktig med trygge veier, transporten skal være miljøvennlig, og vi vil også ha et bedre kollektivtilbud til rettferdige priser landet rundt. Derfor er Rødts kollektivsatsing i vårt alternative statsbudsjett på over 3 mrd. kr. Vi kutter billettprisen med 20 pst. landet rundt, i all kollektivtrafikk – tog, buss, trikk og bane. Vi satser på miljøvennlig transport til de store byene gjennom belønningsordninger og bymiljøavtaler, og vi starter store, nye utbygginger, som T-baneforbindelse til Lørenskog og Ahus og kollektivakse til nytt sykehus i Stavanger. Vi vil også utvide ordningene til mellomstore og mindre byområder.

Vi vet at transport til sjøs, havveien, er vedlikeholdsfri, men mer bruk av havet krever gode havner. Å flytte gods fra vei til sjø er et viktig miljøtiltak, og havnene våre er kritisk infrastruktur i et land med en lang kystlinje. Derfor bevilger Rødt nesten 300 mill. kr ekstra til havnene våre, mer til vedlikehold, bygging av nye havneanlegg, opprusting av fiskerihavnene og vedlikehold av fyr. Rødt vil også ha tilbake postombæring fem dager i uken landet rundt. Sånn bør det være i et sivilisert land.

Vi setter av over 1 mrd. kr mer enn regjeringen for å gjøre jernbanen til et konkurransedyktig alternativ til bil og fly. Det inkluderer mer midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, få fortgang på nye utbygginger, flere krysningsspor og flere nye togvogner, inkludert sovevogner. Vi setter også av 10 mill. kr for å konsekvensutrede Nord-Norge-banen.

Trygge veier og miljøvennlig person- og varetransport landet rundt koster penger, men først og fremst koster det kanskje politisk vilje. Rødt henter inndekning til dette ved å kutte i de svinedyre motorveiutbyggingene, som både ødelegger matjord, harver opp masse myr, er naturødeleggende, og som ikke minst øker klimagassutslippene. I stedet sikrer vi trygge veier i hele landet ved å prioritere å ruste opp og vedlikeholde eksisterende veinett.

Vi kan ikke ha en debatt om samferdsel og jernbane uten å snakke om elefanten i rommet, nemlig EUs fjerde jernbanepakke. En samlet fagbevegelse med Norsk Lokomotivmannsforbund i spissen, passende nok, har gått imot innmeldingen, som fratar Norge suverenitet over både organisering og sikkerhet på jernbanen, og som kan gjøre konkurranseutsetting, oppstykking og privatisering irreversibelt. Rødt støtter løftet i Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen så raskt som mulig skal «gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke». Det burde være en selvfølge etter den avtroppende høyreregjeringens snikinnmelding, som skjedde stikk i strid med det da nyvalgte stortingsflertallet, som sa klart nei til EUs jernbanepakke. Men regjeringen hadde knapt tatt plass i regjeringskontorene før de nærmest begynte å fossro vekk fra løftet ved å foreslå midlertidige unntak fra jernbanepakken, som bare vil bety en utsettelse av tvangsprivatiseringen. Rødts politikk og også fagbevegelsens krav er tydelig: varig vern mot EUs tvangsprivatisering, oppstykking og forverring av arbeidsvilkårene i norsk jernbane. Vi har fremmet et forslag om å trekke Norge ut av EUs fjerde jernbanepakke.

Regjeringspartiene sier i innstillingen at de først vil sjekke mulighetsrommet for å stoppe konkurranseutsettingen av jernbanen innenfor rammene av pakken, men det er å tro på julenissen når hele formålet med pakken nettopp er å sikre privatisering, oppsplitting og konkurranseutsetting av europeisk jernbane. Derfor ber vi Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å stemme for Rødts forslag. Så kan de gå jula godt i møte, med god samvittighet, vel vitende om at de har innfridd Hurdalsplattformens løfte overfor både ansatte og passasjerer på Norges jernbaner.

Ola Elvestuen (V) [14:34:14]: Det har virkelig vært en stor satsing på kollektivtransport de siste åtte årene, eller egentlig på samferdsel. Jeg pleier å si at er det borgerlig flertall, blir det mye samferdsel, og det har det vært også de siste åtte årene. Nå er jo dette budsjettet på over 81 mrd. kr, og vi følger opp en ambisiøs nasjonal transportplan.

Også på jernbane har det vært en dobling i budsjettene fra 2013 fram til i dag. Det er over 100 nye tog, vi har sett en voldsom økning i antall passasjerer – dessverre bare fram til 2019; i 2020 fikk vi koronasituasjonen, som har redusert det, men vi gikk altså fra 62 millioner reisende til 80 millioner reisende fram mot 2019.

Det har også vært en betydelig økning i de store byene. Hvis vi ser på byvekstavtalene og deres effekt gjennom de siste snart 15 årene, har vi altså fått et bedre kollektivsystem i norske storbyer enn det vi noensinne har hatt, også sammenlignet med tilsvarende byer i andre land. Ja, det er faktisk kommet så langt at når OECD skal framstille ti eksempler på gode klimatiltak, bruker de det norske nullutslippsmålet og de norske byvekstavtalene som ett av de eksemplene for resten av verden.

Jeg mener at vi har vært kreative, men også modige når det gjelder organisering. Vi har gått inn i EUs fjerde jernbanepakke, og det er jo den samme pakken som gjelder for Frankrike, Tyskland og andre land som har velutviklede, ambisiøse og moderne jernbanesatsinger. Det er det samme regelverket vi skal være en del av. Også Nye Veier har vært med på en nytenkning, og vi har også gode erfaringer med offentlig-privat samarbeid.

Men der vi er akkurat nå, har vi en situasjon hvor kollektivtransporten, og særlig den fylkeskommunale kollektivtransporten, er i krise. Det skyldes den passasjernedgangen vi har på grunn av pandemien, men det er klart at dette er et av de mest alvorlige problemene vi må håndtere i 2022. Foreløpig har regjeringen lagt inn 500 mill. kr i sitt budsjettsamarbeid. Fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har vi til sammen 850 mill. kr. Men ingenting av dette vil være nok. Det er bra at den krisepakken er tilbake, men når regjeringen kommer tilbake til Stortinget, må vi klare å ha en satsing på kollektivtransporten fra fylkenes side som gjør at vi kan gå ut av pandemien med et like godt tilbud som vi hadde da pandemien startet.

Jeg mener det vil være helt uakseptabelt hvis vi går ut av denne krisen og får en diskusjon om hvordan vi skal tilpasse kollektivtransporten nye reisemønstre, og det fører til at vi får et dårligere tilbud. Vi har altså klart å bygge opp et kollektivsystem rundt de store byene nesten sammenhengende i 17–18 år hvor det er blitt bedre hvert eneste år. Det har vært vilje lokalt, og det har vært vilje nasjonalt for å få det til. Da kan det ikke være det første året hvor man har et nytt flertall på Stortinget, som viser at man ikke har den samme viljen til å opprettholde den styrken som vi nå har hatt lenge.

Det er også bra at SV har fått på plass igjen støtten til de mindre byområdene, som ble tatt ut av regjeringen i tilleggsinnstillingen, slik at man får avtaler inn mot Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal, Grimstad og Vestfold-byene.

Det andre store vi har gjort – det kan ha vært mer enn det, men som har internasjonal betydning – er det vi har fått til i Norge på mer miljøvennlig transport. Jeg vil påstå at det er ingen andre land som gjør mer og har flere resultater enn vi har her. Én ting er elbilene og den elbilrevolusjonen vi har – vi gikk fra 5 pst. salg i 2013 til nesten 80 pst., som vel er det som ligger inne nå – men vi har også det vi har fått til innenfor grønn skipsfart, med 70 fergestrekninger, og vi ligger i front på det helt nye på luftfart. Jeg mener vi må ha de samme ambisjonene: at vi er av de første som klarer å få kommersielle grønne ruter også innenfor luftfart.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [14:46:16]: Jeg vil starte med å takke SV for de gjennomslagene de har fått til i budsjettforliket, som bl.a. sikrer videre framdrift for ny jernbane mellom Arna og Voss. Vi er også glad for at det har kommet noen midlertidige midler til å holde kollektivtransporten flytende i noen måneder, selv om behovet er mye større enn det som nå ligger på bordet.

Omstillingen til nye reisevaner er ikke noe vi kan forskuttere per i dag. Kollektivselskapene trenger forutsigbarhet og trygghet. Hvis ikke risikerer vi at et veldig viktig tilbud lider kvelningsdøden mens de hadde trengt en solid satsing.

Vi har nå sjansen til å se på situasjonen som en mulighet til å bygge framtidens kollektivsystem. Derfor har Miljøpartiet De Grønne i vårt alternative statsbudsjett foreslått bl.a. en omstillingspakke til distriktene, en satsing på bygdemiljøpakker, økt støtte til kollektivselskapene og betydelig kutt i billettprisene sånn at vi sikrer et godt kollektivtilbud etter pandemien, klart til å møte framtiden.

Politikk handler om å prioritere. Vi er nødt til å velge. Ønsker vi som land å satse på mer privatbilisme, eller ønsker vi å satse på kollektiv? Ønsker vi å satse på utbygging av store motorveier, eller ønsker vi å satse på bygging av bane? Ønsker vi å satse på at gods skal fraktes med stadig større trailere, eller ønsker vi at det skal fraktes på jernbane eller til vanns?

I De Grønnes alternative statsbudsjett har vi kort fortalt én stor, overordnet prioritering på samferdselsfeltet. Vi prioriterer vedlikehold, sikring og oppgradering av eksisterende veier og satsing på kollektiv, sykkel og gange framfor å bygge nye veier parallelt med veier og fergestrekk vi allerede har.

Per i dag savner vi håndfaste bevis på en virkelig ny retning i selve budsjettet som kommer fra den nye regjeringen. Det vi ser, er billigere bensin og diesel og dyrere elbiler. Regjeringen har foreløpig ikke tråkket på bremsen for nye motorveier gjennom vernet natur – verken i Lågendeltaet,

våtmarkene på Ringerike eller kystregnskogen på Tysnes. Vi ser at nok et motorveiprosjekt overføres til Nye Veier, og med seg i sekken får de Ringeriksbanen, til tross for at Nye Veier aldri har planlagt eller bygget noe annet enn vei.

Over 1,5 mrd. kr skal regjeringen bruke på å kutte bompenger – og dermed gi et insentiv for mer bilkjøring – hvorav en halv milliard i byene, som nå står midt oppi den mye omtalte krisen i kollektivtransporten samtidig som biltrafikken øker. Potten på jernbanebudsjettet til godstiltak, sikkerhet og miljø, stasjoner og knutepunkter reduseres fra 2,4 mrd. kr i 2021 til 1,1 mrd. kr i 2022. Regjeringen kutter rundt 330 mill. kr til utbedringer av veier, tilrettelegging for gående og syklende, trafikksikkerhet og forskning på bærekraftig transport. Regjeringen kutter også 20 mill. kr i tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljø.

Samferdselspolitikken vi fører i dag, blir avgjørende for om vi når klimamålene våre. Regjeringens samferdselspolitikk per i dag vil ikke ta oss til 2030-målet, og den vil ikke bidra til å

stanse tapet av truede arter og natur, så vidt vi kan se fra dette årets budsjett.

Til sist vil jeg vise til Rødts utmerkede forslag om å oppheve Stortingets tilslutning til EUs fjerde jernbanedirektiv. Med et knapt flertall stemte Stortinget i sommer for tilslutning til direktivet, mot stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Saken ble så behandlet i EØS-komiteen etter valget i høst, til tross for at Solberg-regjeringen ikke lenger hadde flertall i Stortinget. Dette mener vi i Miljøpartiet De Grønne er kritikkverdig, og det ble varslet, også overfor EØS-komiteen, at det nye flertallet ville søke å oppheve denne tilslutningen. I samferdselskomiteens innstilling framgår det at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier nei til å oppheve Stortingets tilslutning. SV fremmer imidlertid forslaget videre om å oppheve vedtaket.

Regjeringspartiene har før sommeren, i likhet med De Grønne, sagt tydelig nei til EUs fjerde

jernbanepakke. Vi kommer derfor til å støtte forslaget fra SV, som opprinnelig kom fra Rødt, og vil oppfordre Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å gjøre det samme. Med dette tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:59:20]: En god samferdselsinfrastruktur binder Norge sammen og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. For denne regjeringen er det fire hovedgrep som vil være viktige: Vi vil binde landet sammen ytterligere, slik at folk kan bo i hele landet og bedrifter får fraktet varene sine. Vi vil intensivere arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Samferdselssektoren står for store utslipp, men vi sitter også på mange av løsningene. Vi vil styrke kampen for et seriøst arbeidsliv og kampen mot sosial dumping. Vi kan ikke sitte stille og se på at arbeidslivet vårt blir dårligere for de ansatte. Vi vil intensivere arbeidet med målet om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Det er mye i den forrige regjeringens forslag til samferdselsbudsjett som vi stiller oss bak, men vår regjering gjorde noen helt tydelige prioriteringer i tilleggsnummeret. Det er endringer som vil bety noe for folk i hele landet, endringer som vil bidra til å kutte klimagassutslipp, og endringer som vil gjøre samferdselspolitikken bedre.

I budsjettforslaget foreslår vi å redusere fergeprisene med nærmere 1 mrd. kr. Fra januar i år til januar neste år blir takstene redusert med 30 pst. Med budsjettforslaget Høyre gikk av med, ville prisene steget for vanlige folk. Vi har også satt av 30 mill. kr til gratis ferger i trafikksvake samband.

Vi skal bruke nesten 40 mrd. kr på riksveier til neste år. Mange store prosjekter er under bygging, og med dette budsjettet gis det midler til anleggsstart av E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Kristiansand, E136 Breivika–Lerstad ved Ålesund og E8 Sørbotn–Laukslett, på innfartsveien til Tromsø. Det er etterlengtede prosjekter som vil binde landet sammen og skape en enklere hverdag for vanlige folk. Med dette budsjettet settes det også av midler til å forberede flere store prosjekter, som bl.a. Sørfold-tunnelene i Nordland og fase 2 av Oslofjordforbindelsen. I budsjettenigheten med SV ble det satt av ytterligere midler til forberedelse av fellesprosjektet E16 og Vossebanen Arna– Stanghelle, til å opprettholde god framdrift.

Jernbanebudsjettet gjorde et stort byks med en økning på rundt 4,5 mrd. kr fra 2020 til i år. Dette høye nivået blir videreført til neste år. Det er nå nærmere 32 mrd. kr på jernbanebudsjettet – en satsing som med tiden vil gjøre at flere kan velge miljøvennlige løsninger når de skal ferdes rundt om i Norge. Det er stor aktivitet på jernbaneutbyggingen, og budsjettet vil gi rasjonell framdrift på intercitystrekningene på Østfoldbanen, Vestfoldbanen og Dovrebanen. Nye store prosjekter til neste år er bl.a. Sørli–Åkersvika på Dovrebanen og Fløen–Bergen–Nygårdstangen terminal på Bergensbanen.

Norske tog inngår i disse dager en kontrakt om å kjøpe nye lokaltog. Neste år vil vi starte anskaffelsen av nye langdistansetog, og vi vil kjøpe reservevogner som gjør oss mindre sårbare fram til de nye togene er på plass. Dette er viktige grep for å skape en bedre reisehverdag for passasjerene. Stortinget skal i dag også ta stilling til at det skal vedtas en kostnadsramme for flytting av Bodø lufthavn. Prosjektet vil skape positiv byutvikling og styrke landsdelen.

Av mindre tiltak på samferdselsbudsjettet vil jeg trekke fram den nye tilskuddsordningen til pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser. Det ble i budsjettforliket med SV enighet om å øke midlene til dette fra 50 til 62 mill. kr. Ordningen vil kunne bidra til utvikling og utprøving av nullutslippsløsninger i anleggssektoren. En annen viktig satsing vi gjør i tilleggsnummeret, er å øke tilskuddet til gods på bane. Det vil bidra til at mer gods kan gå på skinner. Det kutter både utslipp og trafikk. Begge deler er viktige tiltak som bidrar til lavere utslipp av klimagasser.

Usikkerheten som har oppstått på grunn av den senere tids utvikling av pandemien er krevende for luftfarten. Usikkerheten slår ut i lavere etterspørsel etter flyreiser og lavere oppmøte på flyplassene. Vi er derfor godt i gang med flere tiltak for å opprettholde et godt flyrutetilbud. Dette inkluderer tiltak som merkompensasjon til FOT-ruteoperatører, avgiftslettelser og mulig kjøp av minstetilbud på kommersielle ruter dersom det oppstår behov for det.

I tillegg er det også kjent for salen at regjeringen har kommet med initiativ til å videreføre kompensasjonsordninger for kollektivtransporten for fylkeskommunene, særlig knyttet til buss, men også bane, tog, ekspressbusser og båt. Så vi tar et tydelig grep for å hjelpe en sektor som har store utfordringer som følge av pandemien.

Liv Kari Eskeland (H) [15:14:56]: Det har vore både interessant, spanande og litt frustrerande å følgja budsjettdebatten på vårt område i år.

Det har vore interessant, fordi me opplever at svært mange av premissa som var nedfelte av Solberg-regjeringa, har vorte vidareførte. Dette gjeld t.d. den frå regjeringspartia så utskjelte ABE-reforma, der ein forventar effektivisering òg innan det offentlege. Her har regjeringspartia interessant nok stramma skruen ytterlegare til.

Det har vore spanande, fordi ein såg at det grå budsjettet levert av regjeringa innan klima og miljø umulig kunne verta ståande, og det vart lagt til rette for at SV kunne koma og feia ut litt spindelvev og fossile haldningar med grøne løysingar som høyrer framtida til.

Men det er her frustrasjonen kjem inn. For vel ser det vakkert ut på papiret når forliket i første punkt startar med:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Men kva betyr det når det ikkje vert følgt opp med ei einaste krone utover det Solberg-regjeringa har lagt inn? For teknologien er på plass, og fylkeskommunane kan setja i gang med bestilling, men utan forpliktande lovnader som er lagde på bordet, er det ikkje mogleg å setja i gang ei slik bestilling. For regjeringa har ingen idé om kva det vil kosta, korleis det skal gjennomførast, eller kva tidsaspektet for tiltak er.

Regjeringa fekk eit godt grunnlag å jobba ut frå, med budsjettet Solberg-regjeringa la fram. Det er likevel skuffande å registrera at der Solberg-regjeringa var på god veg til å følgja opp NTP, sakkar Støre-regjeringa akterut. Der me løfta fram trafikktryggleik, nullvisjon og Barnas transportplan, senkar Støre-regjeringa ambisjonane. Og sjølv om ein legg opp til betre utteljing for dei som kvar dag er avhengige av ferje, er det likevel lagt opp til ei diskriminering av øysamfunn som berre har tilgang på hurtigbåt. Men der bur det kanskje ikkje vanlege folk?

Til sist: Hadde det opphavlege budsjettet utarbeidd av vår regjering fått fleirtal, ville me ha fått ein offensiv klimapolitikk, me ville ha fått meir pengar til forsking og utvikling, til Pilot-T og forskingssenter, og me ville ha sikra at fleire vegtiltak hadde vorte sette i gang, noko som betyr utbetring av trafikktryggleik, tilrettelegging for syklande og gåande og utvikling av distrikta.

Rett nok ville me også ha fått fossile køyretøy mindre i fokus, og litt færre saker som skal på evige utgreiingsrundar, med usikkerheita det skaper for nye motorvegprosjekt – men det hadde vore til å leva med.

Geir Inge Lien (Sp) [15:18:11]: Å byggje på det beste ved landet vårt – sterke fellesskap, høg tillit og små forskjellar – er ein avgjerande faktor for at vi som nasjon og folk skal vere med på å løfte og utvikle dette landet vidare. Eg er glad for at vi får vere med på å skape ein ny kurs.

Når det gjeld transportnæringa, som eg har ansvar for – ei viktig næring – har eg lyst til å sjå på drosjenæringa spesielt. Dei tidlegare regjeringspartia og Framstegspartiet har etter mitt syn gjennomført eit uansvarleg frislepp når det gjeld drosjeløyve. Dei har gjennomført ei deregulering av drosjemarknaden som no er i ferd med å øydeleggje arbeidsmarknaden for ei stor yrkesgruppe, som drosjesjåførane utgjer.

Drosjenæringa treng føreseielegheit for sikker inntekt, moglegheit til å sikre seg ein framtidig god pensjon, og dei må ha gode trygdeordningar. Det er vår kurs for dette vi ønskjer å stake ut, og det hastar.

Eg konstaterer at høgresida vil gje eit dårlegare tilbod til publikum: uføreseielege prisar, utrygge arbeidsplassar, dårlegare lønsemd i næringa, lågare og uføreseielege skatteinntekter til samfunnet og eit dårlegare transporttilbod for sjuke, eldre og bevegelseshemma i vårt langstrekte land. Vi tvingar no drosjenæringa til å konkurrere mot privatbilistar med mobilapp.

Dette vil Senterpartiet snu. Regjeringa og vi vil stoppe dette frisleppet i drosjenæringa. Det skal vi gjere i god dialog med næringa sjølv. Eg meiner vi må ta grep som verkar. Eksempel på det er å innføre bankgarantiar, utdanningskrav som før, køyreplikt, taksameterkrav, tilknyting til sentral og god kontroll av bilane. Dette er ting som fungerer og kan fungere.

Eg har lyst til å vise til ein samtale eg hadde tidlegare i dag med ein drosjesentral i Steinkjer, om dei konsekvensane som dette gjev. Dette er ein stor by – eller middels stor by – med mange innbyggjarar som no vert ståande utan tilbod i store delar av jula.

Vi må ta næringa på alvor. Vi må ta innbyggjarane på alvor. Dette er ei viktig næring. No er det på tide at vi snur det og skapar ein ny kurs.

Olve Grotle (H) [15:21:21]: Den 18. februar 1982 skjedde ei av dei største rasulykkene vi har hatt på norske vegar. På veg til ein konsert i Florø mista tre av bandmedlemene og ein teknikar i New Jordal Swingers livet. Ei steinblokk på sju tonn trefte og knuste turnébussen ved Helgåsberget på rv. 5 mellom Florø og Førde.

Dessverre var ikkje denne tragiske ulykka ei enkeltståande hending på ein elles trygg veg – tvert om. Strekninga Erdal–Naustdal er ei svært skredutsett og farleg strekning. Det har vore mange hendingar og ulykker opp gjennom åra, og mange vil seie at det berre er flaks at ikkje fleire liv har gått tapt. Ja, til og med i førre veke måtte vegen stengje på grunn av ras.

Dagleg køyrer det 4 500 bilar på strekninga – mange av dei pendlarar mellom dei to byane i Sunnfjord. Det å køyre på ei skredutsett og farleg strekning over tid gjer noko med oss. Difor er det fleire – særleg pendlarar og yrkessjåførar – som har gjeve uttrykk for at den daglege køyringa har blitt ei psykisk påkjenning. Særleg gjeld dette på dagar med mykje nedbør, då ein rett og slett kan sjå vatnet fosse ned fjellsida og ut i vegbana. Naturleg nok fører dette til at fleire vegrar seg for å ta køyreturen. Slik sett har strekninga difor òg utvikla seg til å bli ein slags barriere mellom Florø og Førde. Det har vi alle tapt på.

Det var difor stor glede i regionen i sommar då ny NTP blei behandla av Stortinget, for etter 40 år med diskusjonar, ønske og planar blir det no ei løysing. I ny NTP er det sett av over 2 mrd. kr til tunnel mellom Erdal og Naustdal, og ca. 500 millionar av desse kjem i første periode av planen. Når det gjeld sjølve prosjektet, held Statens vegvesen no på med planleggingsarbeidet, der m.a. traséen til den nye tunnelen skal fastsetjast.

Men gleda over innhaldet i NTP er no snudd til fortviling, for i førre veke melde avisa Firda at planarbeidet med den nye trafikksikre vegen mellom Florø og Førde har stoppa heilt opp. Dette er fordi det har oppstått det avisa kallar ein intern «skrivefeil» mellom samferdselsetatane knytt til kostnadane til prosjektet. Saka ligg dermed no i ein skuff i Samferdselsdepartementet, utan at nokon veit når ho blir teken opp igjen.

Det er ikkje akseptabelt at det livsviktige arbeidet med å utbetre den farlege og rasutsette vegen mellom Florø og Førde har stoppa opp. Statsråden må difor snarast ordne med at arbeidet blir sett i gang att. Ny tunnel må kome som fastsett i NTP, og trafikantane må få sleppe å reise med hjartet i halsen.

Tom Kalsås (A) [15:24:21]: Ved høstens valg var det et klart flertall for en ny retning og en ny kurs for Norge, som prioriterer arbeidsplasser og et trygt og anstendig arbeidsliv istedenfor privatisering og midlertidighet, som stopper sentralisering og legger til rette for at folk skal kunne bo og arbeide i hele landet, og med tydelige og kraftige grep for å kutte klimagassutslippene. Dette arbeidet er allerede i gang, og på alle disse områdene vil transport- og kommunikasjonskomiteen ha en viktig rolle.

Regjeringen starter arbeidet med å stoppe høyreregjeringens deregulering av drosjemarkedet, som allerede er i ferd med å ødelegge arbeidsmarkedet for en stor yrkesgruppe med drosjesjåfører. Vi vil sørge for en drosjepolitikk som gir et godt tilbud til publikum, med forutsigbare priser, som gir sjåførene trygge arbeidsplasser og en lønn å leve av, og som sikrer transporttilbudet for syke, eldre og bevegelseshemmede i hele landet.

I tillegg trenger vi en aktiv politikk for å bedre lønns- og arbeidsforholdene til yrkessjåfører. Regjeringen vil derfor ta initiativ til en handlingsplan mot sosial dumping innen transportbransjen, en stor og viktig bransje for 100 000 arbeidsplasser over hele Norge.

Skal folk kunne bo og arbeide i hele landet, må vi sørge for at både arbeidsfolk og elever kommer seg trygt fram og tilbake til arbeid og skole. Da trenger vi mer penger til rassikring og mer penger til utbedring av fylkesveiene våre. Derfor prioriterer vi 130 mill. kr ekstra til rassikring, som gjør at vi bl.a. kan komme i gang med utbedringen av den svært rasutsatte strekningen i Rødsliane på rv. 13 i Suldal, og vi prioriterer flere hundre millioner ekstra til fylkeskommunene. Dette ser vi allerede resultatene av, bl.a. i Troms, som bruker av de økte bevilgningene til en betydelig satsing på utbedring av fylkesveier.

Den nye regjeringen sier tydelig nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen og har allerede avlyst konkurransen om togtilbudet på Østlandet samt stoppet konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold av jernbanen. Vi vil føre en offensiv jernbanepolitikk for framtiden som legger til rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk og godstrafikk. Flere personer og gods over på bane vil gi reduserte klimagassutslipp. Vi vil stoppe høyreregjeringens foreslåtte kutt i tilskuddet til godsoverføring fra vei til bane, og vi bevilger 114 mill. kr ekstra slik at utbedringen av E16 og Bergensbanen mellom Arna og Stanghelle kan planlegges videre som et felles prosjekt for både vei og bane, og ikke bare planlegging av vei, slik som høyreregjeringen hadde foreslått.

Erlend Larsen (H) [15:27:39]: Regjeringen Solberg satte i gang arbeidet med ny stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi. Ambisjonen var å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart. I tillegg til utviklingen etter pandemien må meldingen omfatte sikkerhet, utvikling av reisemønstre, det statlig støttede rutesystemet, grønn luftfart, framtidig avgiftsnivå og konkurranse på like vilkår. Vi i Høyre er fornøyd med at regjeringen Støre vil fortsette på dette arbeidet.

En nasjonal luftfartsstrategi må også reflektere nye transport- og mobilitetsmønstre, som bl.a. at småflyplasser rundt våre største byer kan få en større betydning i årene som kommer. Elektriske fly med lavt støynivå åpner for helt nye muligheter. I tillegg kommer f.eks. mikromobilitet og varetransport. Utviklingen av lovverket må henge med i den teknologiske utviklingen. Dette må også den nasjonale luftfartsstrategien ta inn over seg.

Også innenfor luftfart er det viktig at avgiftssystemet blir brukt som et aktivt virkemiddel for å tilrettelegge for lav- og nullutslippsløsninger etter hvert som teknologien blir moden. Vi i Høyre er opptatt av at billettprisene på de de statlig støttede flyrutene skal være på et rimelig nivå for passasjerene. Mange steder i Norge er det flyet som er bussen og bindeleddet mellom hjem og sykehus, bysentre og andre aktiviteter det er behov for i et aktivt samfunn.

Konkurranse på kortbanenettet vil gi rimeligere og hyppigere avganger for folk og næringsliv som skaper, bor og virker i Distrikts-Norge. De regionale flyrutene har stor betydning for verdiskaping i hele landet. FOT-rutene har en spesiell betydning for Distrikts-Norge. Av denne grunn sikret regjeringen Solberg et flytilbud i hele landet under pandemien, ved kjøp av ruter, fritak fra avgifter og overføring av midler til Avinor og de ikke-statlige lufthavnene.

Slik det ser ut med pandemiens utvikling, kan det bli behov for ytterligere støtte i tiden som kommer. Pandemien ga store utfordringer for Stord lufthavn og flyruten dit. Departementet må se til Stortingets tidligere oppfordring om å følge opp denne flyruten. Pandemien ga store utfordringer også for flyplassene i Haugesund og Sandefjord. Utfordringene ble ekstra store ved at ESAs konkurranseregler førte til at flyplassene fikk mindre støtte enn Stortinget vedtok. For i år har Stortinget bevilget 157 mill. kr til Torp Sandefjord lufthavn, men som følge av ESAs konkurranseregler ble det kun overført 70 mill. kr. Dette er et stort sprik som gjør det ytterligere vanskelig å stå gjennom den siste tidens utvikling av pandemien og begrensningene regjeringen innførte. De ikke statlig eide lufthavnene må tilgodeses når neste støtteordning for næringslivet utvikles.

Vi i Høyre har merket oss hvordan Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har kritisert Solberg-regjeringens ABE-reform. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen skulle bidra til å effektivisere offentlig sektor. På tross av kritikken mot ABE-reformen har flertallspartiene videreført ABE-ordningene i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter for neste år.

Liv Kari Eskeland (H) [15:30:55]: Det er ikkje berre budsjett me skal drøfta her i dag. På vegner av alle som no har venta på handsaminga av Bømlopakken, vil eg takka saksordføraren for ei rask og smidig handsaming av saka for å få på plass ei avklaring før jul. No var det nok primært andre forhold i denne proposisjonen som gjorde at handsaminga vart gjennomført i ekspressfart, men likevel er det ei flott julegåve å senda over fjellet. Dei som lokalt har jobba for prosjektet, og som gjennom grundige prosessar og breie fleirtal har fått på plass eit godt grunnlag som me no skal ta stilling til, kan klappa seg sjølv på skuldra.

Dette fortel oss nok ein gong kor viktig det er at ein lokalt greier å «belita seg», som det så godt heiter på bergensk. For det er ikkje til å stikka under stol at det òg i denne saka på eit tidspunkt har vore til dels stor lokal ueinigheit, både om bomplasseringar, innhaldet i pakka, korleis ein best skal leggja opp eit rettferdig betalingssystem, og korleis ulempene med slike bommar best kan fordelast ut på innbyggjarane. Men når alt kjem til alt, har bømlingane sett at god infrastruktur gjev grobotn for eit effektivt og godt næringsliv. Det gjev grunnlag for unge familiar som vil busetja seg, og gjer at varer og tenester kjem fram til rett tid. Dette veit bømlingane alt om, dyktige som dei er innanfor oppdrett og maritim industri. No gror både innovasjonssenter og fiskerihamn fram i kommunen, alt fordi framsynte politikarar har sett at ein må vera med og bidra med eigne midlar, skal ein få fortgang i planlegging og gjennomføring av prosjekt.

Etter at trekantsambandet kom på plass, og planlegging av Hardfast og Rogfast vil binda landsdelen saman, har bømlingane sett at skal dei vera attraktive, må det interne vegsystemet òg vera ein del av den totale infrastrukturen.

I dag er det berre å gratulera Bømlo og Vestland fylkeskommune for at ein no kan setja ned nok ein milepåle for ein kommune som rustar seg for framtida. Til bømlingane kan ein seia gratulerer med dagen – og til andre som går med tankar om å få ting gjort: Sjå gjerne til Bømlo, for når ein vil ha noko gjort, nyttar det ikkje med partipolitiske markeringar og ueinigheit i regionen. Diskuter ferdig, og stå saman – så får me bygd landet. Det er god distriktspolitikk, det gjev god samfunnsnytte, og det legg til rette for komande generasjonar.

Erling Sande (Sp) [15:33:49]: I dag drøftar vi i tillegg til budsjettet eit representantforslag frå Raudt knytt til EUs jernbanepakke. Med eit nytt fleirtal og ei ny regjering etter valet i haust sikrar vi ein ny politikk for jernbana. Det har vi vist allereie, og det kjem tydeleg fram i innstillinga vi har til behandling av den saka i dag. Blant punkta i Hurdalsplattforma er det slått fast at regjeringa så snart som råd vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Noreg unntak frå delar av føresegnene i EUs fjerde jernbanepakke.

Regjeringa seier nei til konkurranseutsetjing, oppsplitting og privatisering av jernbana. Regjeringa har allereie vist handlekraft gjennom å stanse konkurranseutsetjing av drifts- og vedlikehaldsoppgåver på jernbana. Hovudutfordringa til jernbana i dag er ikkje for få aktørar, det er utfordringar med ein gamal infrastruktur og eit vedlikehaldsetterslep som er stort. Det er ei viktig oppgåve å sørgje for meir driftsstabilitet. Dette blir best løyst gjennom å setje tydelege rammer for korleis drift og vedlikehald i jernbanesektoren skal utførast.

I tillegg til å stanse konkurranseutsetjing av drift og vedlikehald har regjeringa stansa konkurransen om trafikkpakkene 4 og 5. Med dette vidarefører regjeringa direktetildeling av togtilbodet på desse strekningane og vil sikre eit godt, føreseieleg og oversiktleg togtilbod for passasjerane. Regjeringa vil sikre Noreg unntak frå delar av føresegnene i EUs fjerde jernbanepakke fordi fjerde jernbanepakke er ei dårleg løysing for Noreg. Vi meiner at jernbana skal styrast frå Noreg, og at vedtak som vedkjem norsk jernbane, må takast av norske folkevalde. Jernbanepakke IV inneber obligatorisk og irreversibel konkurranseutsetjing av jernbanetrafikken, og at EUs jernbanebyrå og EU-domstolen kan parkere Statens jernbanetilsyn viss og når det oppstår ueinigheit om sikkerheitsvurderingar. Det er vi imot.

Solberg-regjeringa framstilte fjerde jernbanepakke som eit viktig dokument for meir innovasjon og betre kvalitet på jernbana. Dette er vi ueinige i. Det er ingen ting i dag som hindrar oss i å leggje til rette for meir kvalitet og innovative løysingar i jernbana – det klarer vi fint utan overstyring frå EU.

Geir Inge Lien (Sp) [15:36:29]: Regjeringa hadde få veker på seg for å endre forslaget til statsbudsjett frå den førre regjeringa. Det har vore jobba godt.

Dette innlegget ber preg av litt salt vatn, det er litt innanfor det maritime. Eit av grepa som ligg i Hurdalsplattforma, er å senke ferjeprisane med 50 pst. i løpet av denne perioden. Starten er god. Vi har med dette statsbudsjettet redusert ferjetakstane med 30 pst. frå nyttår. Vi skal halvere ferjeprisane sett i forhold til 1. januar 2021, og strekningar med under 100 000 passasjerar skal verta gratis. Det er utruleg flott – der det ikkje er eit anna alternativ.

Det er òg einigheit om at fylkeskommunane skal kompenserast for meirkostnaden knytt til anboda for fylkeskommunale ferjer og båttrafikk. Så langt det lèt seg gjere, skal dette baserast på nullutsleppsteknologi.

Vi er godt i gang med å følgje opp Hurdalsplattforma og sikre utvikling, vekst og auka verdiskaping langs heile kysten. Ferjene spelar ei avgjerande rolle i logistikk av varer og eksportretta næringsliv langs heile kysten vår. Då vil grepa til regjeringa for eit godt og rimeleg ferjetilbod føre godt med seg.

Eit anna område som er viktig, er farleier, moloar og hamner. Det er viktig for verdiskapinga og busetjing langs heile kysten. Difor er dette, eitt av satsingsområda som denne regjeringa no ønskjer å ta føre seg, på god veg. Det å sikre å få meir gods frå veg til sjø, det å sikre vidare utvikling av hamner i fiskeriavhengige kystsamfunn, er utruleg viktig. Vi vil gjere fiskerihamnene til eit statleg ansvar igjen. Når det gjeld dei fylkeskommunane som i dag har fått overført ansvaret for fiskerihamnene, skal ansvaret tilbakeførast til staten, men då sjølvsagt i ein god dialog med dei fylkeskommunane det vedkjem. Vi ser – berre i mitt eige heimfylke – at det er store vedlikehaldsetterslep på både moloar og hamner som ikkje fylkeskommunar og kommunar greier å ta seg av.

Denne regjeringa vil satse på hamner, farleier og ferjer slik at kysten no kan verta høyrd på ein god måte. Og vi vil stå for ei god og viktig utvikling langs heile norskekysten.

Geir Pollestad (Sp) [15:39:38]: Regjeringa er oppteken av å ta heile landet i bruk. Det ligg òg til grunn for budsjettet ein behandlar i dag.

Eg har lyst til å retta fokuset inn mot eit konkret prosjekt. Det er eit av dei få konkrete prosjekta som er nemnde i budsjettet, nemleg rassikring på rv. 13 Rødsliane i Suldal kommune. Det er ei oppstartsløyving på 65 mill. kr til eit prosjekt med ein anslått kostnad på rundt 890 mill. kr. Det er eit prosjekt det er bruk for. Det går ras der jamleg. Det går ras når det ikkje skal gå ras, når verforholda er gode. Folk er redde. Dette er ein skuleveg. Det har vore jobba lenge med å få dette på plass, og det er difor svært gledeleg at dette kom på plass i budsjettavtalen med SV.

I etterkant har det oppstått ein diskusjon om kven som har æra for at dette gjekk seg til sånn det til slutt vart. For meg minner det litt om at brikkene i eit puslespel diskuterer kven av dei som er viktigast. Her er det mange som har gjort ein jobb over tid: NAF har vore ivrige, kommunane ved ordførarane i regionen – stort sett frå Senterpartiet, og det er me glade for – fylkespolitikarar, næringsliv, stortingspolitikarar. Det har vore eit langvarig press på å setja dette i fokus. Pressen har òg følgt opp. Det har vore viktig for å få prosjektet på plass.

Men over til den aller viktigaste grunnen, og då er spørsmålet: Måtte dette skje? Nei, hadde det ikkje vorte eit nytt fleirtal i Noreg, hadde ikkje dette skjedd. Me trengte ei regjering som ser dei som bur ytst, og i dette tilfellet dei som bur inst, for å få på plass ein sånn type prosjekt. Hadde Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre styrt, hadde befolkninga i Suldal måtta venta i årevis før dette prosjektet kom. Det var det politiske skiftet som var avgjerande for at ein fekk realisert prosjektet.

Det viser historia om rv. 13 gjennom Ryfylke. Førre gang det var raud-grøn regjering, fekk ein på plass Svotunnelen – eit viktig vegprosjekt. No får ein på plass rassikringa på Rødsliane. Fekk ikkje førre regjering på plass nokon ting? Jo, dei fekk på plass nye ferjer over Jøsenfjorden, som går sjeldnare og bruker lengre tid på å kryssa fjorden. Det var arven etter dei. Det var veljarane som sikra at rv. 13 Rødsliane kom på plass, og det skal me vera svært glade for.

Mona Fagerås (SV) [15:42:54]: Det er særlig tre grunner til at SV er imot jernbanepakke IV.

For det første: Framtidens jernbane i Norge må bestemmes av Stortinget, ikke av EU.

For det andre: EUs fjerde jernbanepakke betyr at det blir obligatorisk – for all framtid – med anbudsutsettelse av persontrafikken på jernbane. Andre land som har prøvd dette eksperimentet før, å privatisere jernbanen, har måttet snu, og staten har tatt over. Den muligheten vil ikke vi ha, for her vil demokratiet bli underlagt direktivet.

For det tredje: Sikkerheten på jernbanen kan bli svekket. Norsk jernbane er i dag den sikreste i Europa. Med EUs lovgivning flyttes de avgjørende beslutningene om sikkerhet til Lille i Frankrike, og det blir ikke sikkerhetskrav som er utformet ut fra norske forhold, som skal gjelde.

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil

«så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke».

SV hadde forventet at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen fulgte opp sin egen politikk og står opp mot EU. Det har vakt sterke reaksjoner i fagbevegelsen at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ikke har tatt initiativ til å følge opp sin egen plattform for å unngå at all framtidig persontrafikk på jernbane i Norge skal underlegges EUs tvangsregime.

Kampen mot EUs fjerde jernbanepakke har pågått i mange år, der en allianse av fagforbund, SV, Nei til EU og Senterpartiet, m.fl., har stått sammen. Solberg-regjeringen skaffet seg knappest mulig flertall for EUs jernbanepakke før sommeren og har etter valget sørget for å knytte vedtaket opp mot EØS-avtalen. Det er dermed av stor betydning at det nå tas grep for å få jernbanen ut av EUs tvangstrøye.

Norsk Jernbaneforbund har allerede vedtatt kravet om å oppheve, eller reversere, stortingsvedtaket. SV stiller seg på samme side som fagbevegelsen i denne saken. Arbeiderparti– Senterparti-regjeringen må i det minste oppfylle sin egen plattform. De viktigste unntakene man må sikre, er unntak fra konkurransetvangen og underleggelsen under EUs jernbanetilsyn, ERA. Det vil også bety at det blir lettere å reversere den oppsplittede organiseringen av norsk jernbane og ivareta de ansattes rettigheter.

Kirsti Leirtrø (A) [15:46:01]: Det var høyreregjeringens store ideologi at markedskreftene løste det meste, også innenfor samferdselsområdet. Vi har f.eks. fått en taxireform med mange tusen flere løyver i byene og ikke en drosje å oppdrive om kvelden og i helgene i distriktet. Vi har fått en jernbanereform hvor vi har mistet betydelig jernbanekompetanse. Togbillettene har blitt dyrere, og ansvaret er pulverisert. Arbeidsfolk er ute på anbud. Vi har fått en veireform hvor vi har mistet 1 200 ansatte i veisektoren, og kostnadene på driftskontrakter har økt med opptil 72 pst. Nasjonal transportplan skulle være et verktøy, men har nå blitt en ønskeliste helt uten prioritering. Det er verdt å merke seg at høyreregjeringen i 2021 lå 21 mrd. kr etter egen plan.

Sjøfartsnasjonen Norge har i åtte år hatt «en regjering med vannskrekk», skrev Kysthavnalliansen.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at midler vi bruker til samferdsel, også brukes til trygge jobber, til innovasjon og konkurransekraft og til næringsutvikling i hele landet. Vi har store utfordringer foran oss. Vi vil ta bedre vare på det vi har, med bedre vedlikehold og rassikring, og vi vil prioritere fylkesveier, bredbånd og ladeinfrastruktur. Vi skal også tenke klimatiltak i alt vi gjør, og vi vil ta mer vare på natur og matjord enn det som er gjort i dag.

Den viktigste ressursen vi har, er arbeidsfolk, deres kompetanse og norske bedrifter. Derfor vil vi sørge for at norske bedrifter kan konkurrere ved å stille krav i anbud og ¤¤¤splitte opp til norske forhold. Det kommer dager også etter pandemi og strømkrise. Krisen har vist oss at vi ikke har vært godt nok forberedt, og at stengte landegrenser gjør oss sårbare. Vi vil mangle arbeidsfolk på mange viktige fagfelt, og det haster. Vi mangler bussjåfører, togpersonell, tungbilsjåfører, fagarbeidere – i tillegg til at vi har lærer- og sykepleiermangel.

Samferdsel er mer enn bare samferdselsbudsjettet. Vi har økt kommunebudsjettet, vi har en hydrogenmilliard, vi har ladestrategi for elbil, utslippsfri anleggsplass … (Presidenten klubber.)

Statsråd Jon-Ivar Nygård [15:49:16]: Regjeringen er godt i gang med å oppfylle Hurdalsplattformens mål om å føre en offensiv jernbanepolitikk for framtiden. Vi har allerede sørget for å avlyse den videre konkurranseutsettingen av persontogtilbudet, og vi har stoppet konkurranseutsettingen på drift og vedlikeholdsoppgaver, der det var lagt opp til en fragmentert drift av disse oppgavene – til ikke mindre enn ti ulike konkurransepakker. Vi viser med dette handlekraft for å gi folk og næringsliv i hele landet en bedre jernbane.

Jernbanepolitikken til denne regjeringen følger av Hurdalsplattformen. De fleste beslutningene om utvikling i jernbanesektoren og utforming av togtilbudet er det vi selv som styrer, basert på vår egen politikk.

Da denne regjeringen tiltrådte, hadde allerede EUs fjerde jernbanepakke blitt tatt inn i EØS-avtalen. Vi må forholde oss til denne situasjonen, selv om vi helst skulle sett at det var annerledes.

EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa, men vi vil ta i bruk handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre nasjonal kontroll på viktige områder. Jernbanen er et av disse områdene, som er spesifikt nevnt.

Vi vet at det ligger et handlingsrom innenfor EU/EØS-regelverket. Dette handlingsrommet må utnyttes for at vi skal kunne gjennomføre vår politikk. Det gjelder spesielt muligheten til å stanse privatiseringen, og vi har allerede påbegynt vår dialog med EU-siden om Hurdalsplattformens intensjoner. Det er en positiv og konstruktiv dialog med kommisjonen med sikte på å klarlegge nærmere hvordan dette regelverket kan anvendes for å oppnå våre politiske mål og ivareta norske interesser. Det er også flere EU-stater som tildeler persontogkontrakter på samme måte som oss, så vi er ikke alene om denne politikken.

Som jeg har vært inne på, har vi etter regjeringsskiftet ikke nølt med å gjennomføre ny politikk. Vi har heller ikke nølt med å vise våre EU/EØS-partnere at vi ikke vil la være å utfordre regelverket hvis vi mener det er behov for det. Etter mitt syn er denne framgangsmåten helt i tråd med Hurdalsplattformen.

Avslutningsvis vil jeg få lov til å presisere at vi har god kontroll på utformingen av norsk jernbanepolitikk innenfor rammen av EØS-medlemskapet. Flertallet på Stortinget kan fortsatt bestemme hvordan vi skal organisere jernbanesektoren, hvordan vi skal få til et best mulig togtilbud, hvor mye penger som skal bevilges til jernbaneformål, og hvordan disse pengene skal brukes.

Erlend Larsen (H) [15:52:11]: Representantforslaget om jernbanepakke IV handler i sin grunnleggende kjerne om isolasjonisme og en tro på at alt vi kan og gjør i Norge, er mye bedre enn hva de kan og gjør i andre land, og da spesielt i de europeiske landene.

På enkelte områder må vi ha overnasjonale regler dersom det skal være mulig å drive internasjonalt samarbeid. Overnasjonale regler er ikke udemokratiske, i hvert fall ikke om Norge er med på å vedta dem, noe vi kunne vært med på om vi var EU-medlemmer.

Jernbanepakke IV er et sett regler som skal gjøre det praktisk mulig å kjøre tog på tvers av landegrenser. Hensikten med jernbanepakke IV er bl.a. å gjøre det enklere å godkjenne nytt togmateriell samt å gi sikkerhetsgodkjenning av togselskaper. Det er fristende å sammenligne jernbanepakke IV med det europeiske byrået for flysikkerhet, også kjent som EASA. Deres oppgave er bl.a. å gjøre det enklere å godkjenne nytt flymateriell samt å gi sikkerhetsgodkjenning av flyselskaper. Jeg tror folk i flybransjen liker EASA. Tiden for at norske inspektører skulle sertifisere og godkjenne nye fly, er heldigvis over. Når en flytype blir godkjent av EASA, er den automatisk godkjent i Norge.

Når et flyselskap flyr til Norge, må det forholde seg til de samme reglene som en flyvning til det øvrige Europa. Det er forutsigbart, det er trygt, det er basert på kunnskap og erfaring. Det er på sin plass at de samme reglene overføres til togtrafikken. Dersom vi vil ha et grensekryssende jernbanetilbud til Danmark og Sverige, må vi ha felles regler med dem. Vi kan ikke ha særegne norske signalanlegg, bredde på skinnegang eller andre særnorske ordninger. Vi må ha overnasjonale regler som gjør det mulig å ferdes over grensene. Det er ikke udemokratisk.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier i Hurdalsplattformen at de vil føre en offensiv jernbanepolitikk, og at de vil styrke jernbanens konkurransekraft. Hvordan er det mulig å være offensiv når regjeringen fører en isolasjonistisk jernbanepolitikk? Hvordan er det mulig å styrke jernbanens konkurransekraft når de bare vil tillate statlige togselskaper? De samme partiene mener at anbud ikke er et godt virkemiddel verken for staten eller passasjerene. Samtidig vet regjeringspartiene at konkurransen Solberg-regjeringen utførte, på en svært begrenset del av rutenettet vårt, er beregnet til å spare fellesskapet for 12,4 mrd. kr fram til 2028. Hittil har konkurransen spart oss for 1,1 mrd. kr. Dette har samferdselsministeren selv bekreftet. I tillegg fører konkurransen til 250 flere togavganger hver eneste uke uten at det koster fellesskapet noe som helst.

Det er knapt noen som vil at staten skal drive våre flyselskaper. Jeg mener det er like naturlig med konkurranse på våre skinner som det er naturlig med konkurranse i luften.

Morten Stordalen (FrP) [15:55:13]: Når vi i dag behandler budsjettet for samferdselssektoren, er det jo interessant, og man kan selvfølgelig være litt raus og si at det er ganske mye vi er enige om. Det er flere av innleggene jeg gjerne kunne sagt at jeg er enig i, som når representanter fra Arbeiderpartiet, og også fra Senterpartiet, har sagt at nå skal vi bygge mer fornuftig. Det er jeg enig i. Men når «fornuftig» er å reversere det som har vært bra, da lurer jeg litt. Ta eksempelvis jernbanereformen og de 12 mrd. kr – som noen mener er feil, selv om statsråden har skrevet i brev at de allerede hittil har spart 1,1 mill. kr og gitt 250 avganger mer per uke: Å reversere det og si at det er ufornuftig, er veldig spesielt, for det er det man sier da.

Når Senterpartiet, og også Arbeiderpartiet, sier at de skal bygge mer fornuftig, de skal bygge smartere, er jeg enig i det. Derfor har Fremskrittspartiet vært veldig opptatt av veireform og sett at det har vært smart. Det har faktisk spart staten og samfunnet for mye penger; vi kan bygge mer vei for de samme pengene. Og når Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier at man vil bygge mer to-/trefelts vei, høres det ut som at det er så veldig smalt, men det er ikke det, det er veldig liten forskjell på det og smal firefelts. Det handler om å bygge for fremtiden.

Jeg begynner å se tegningen. Sist gang de rød-grønne var i regjering, da Meltveit Kleppa var samferdselsminister, husker jeg godt at man bygde ufornuftig, så hvis man har lært av det nå, er det veldig bra. I mitt valgdistrikt Vestfold står det fortsatt jernbanespor som er 12–13 år gamle og fortsatt ikke tatt i bruk, fordi man bygde ufornuftig. Så det er bra hvis man har lært av det.

Men det er veldig spesielt at man kutter i trafikksikkerhet i dette budsjettet. Man kutter i mindre prosjekter. Jeg kan godt tilføye – altså skryte av – at det er bra at SV fikk inn rassikringsprosjektet; det er veldig bra. Så sier man at det er trafikksikkerhet det handler om, og selvfølgelig er det det, men at man da i det samme budsjettet kutter i trafikksikkerhetstiltak, er også veldig spesielt.

Man sier også at man skal ta hele landet i bruk. Pollestad var oppe og sa det, og det har flere fra Senterpartiet sagt. Ja, bare ikke Østlandet, tydeligvis. Det er bråstopp i planleggingen av InterCity Vestfoldbanen – det er bråstopp. Man har heller ikke tatt inn over seg at det er en pandemi; det er f.eks. ingen tiltakspakker til Torp lufthavn. Hvor ble det av det?

Senterpartiets Kathrine Kleveland sa jo at så fort man kom i regjering, skulle man få fart på Vestfoldbanen. Det er full stopp. Ifølge mine opplysninger stopper planleggingen opp – på lik linje med det den gjorde sist gang man satt i regjering. I 2013 brukte man 47 mill. kr fra rød-grønn regjering på planlegging av all bane i Norge, og da det ble en Solberg-regjering med Fremskrittspartiet, brukte man rundt 2–2,5 mrd. kr årlig for å planlegge, for å ha kontroll på samferdselspolitikken.

Odd Harald Hovland (A) [15:58:24]: Det er nok slik at det meste av trafikken også i framtida vil gå på vegnettet. Me skal i dag behandle ein revisjon av ein bompengepakke som vert kalla Bømlopakken. Den opphavlege Bømlopakken vart vedteken i Stortinget i 2009.

I tråd med dei lokalpolitiske vedtaka legg Samferdselsdepartementet fram eit forslag om revidert finansieringsopplegg. God og framtidsretta infrastruktur og ikkje minst gode vegar er viktig for utvikling av lokalsamfunna våre. Betre vegar gjev auka nytte i form av reduserte kostnader for vegbrukarane, som følgje av betre framkome. Høgare vegstandardar med meir gunstige stigningsforhold og betre kurvatur gjev òg ein god klimamessig effekt.

Det er viktig at satsing på infrastruktur bidreg til lokale og regionale arbeidsplassar. Bømlopakken har så langt bidrege til ein vesentleg betre vegstandard, med betre framkome og redusert reisetid. Det har vore viktig for ein kommune med stor eksportretta aktivitet innan maritim industri, havbruk, både produksjon og foredling, og ikkje minst tradisjonelt fiskeri. Det skal no byggjast ut ei større fiskerihamn heilt sør på Bømlo, og denne revisjonen av bompengepakken vert viktig for å få realisert ein samanhengande god vegstandard til den delen av kommunen.

Ein annan viktig dimensjon i vegbygging er trafikksikkerheit. Regjeringa er i Hurdalsplattforma tydeleg på at ein fortset arbeidet med ein nullvisjon, med mål om at det ikkje skal førekome ulykker med drepne og hardt skadde i vegtrafikken. For Bømlo kommune har Bømlopakken vore viktig i arbeidet med nullvisjonen. Kommunen fekk status som trafikksikker kommune i 2017. Det er ei kvalifisering som ikkje berre handlar om vegbygging, men òg om planmessig og systematisk arbeid på fleire område og nivå for å oppnå høgare trafikksikkerheit. Kommunen har fokusert betydeleg på dette arbeidet, og i år vart kommunen kåra til Årets trafikksikkerhetskommune – den tiande prisen som er delt ut.

Bompengeprosjektet har bokstaveleg talt sin pris – òg i kroner for innbyggjarane. Det har likevel vore relativt stor lokalpolitisk oppslutning om denne bompengepakken. Det handlar nok om at kommunen har gått frå å vere ein kommune med gjennomgåande låg vegstandard til å få gjennomgåande høg vegstandard. Men i forbindelse med revisjonen har det vore ein debatt om innkrevjingsordninga med bomstasjon på kommunegrensa. Det er ei vidareføring av dagens ordning. Difor er det eit viktig poeng at regjeringa i budsjettet sitt aukar pendlarfrådraget betydeleg. Det vil redusere belastninga for den gruppa.

Summert opp: Denne bompengepakken har betydelege positive effektar på mange område: betre framkome, auka trafikksikkerheit, fleire arbeidsplassar – rett og slett meir verdiskaping. Difor er det bra at eit fleirtal i komiteen går inn for det reviderte finansieringsopplegget.

Avslutningsvis: Representanten Eskeland sa at ein burde sjå til Bømlo. Som tidlegare ordførar i Bømlo er eg heilt einig.

Nils T. Bjørke (Sp) [16:01:39]: Ein kan starta med å gratulera tidlegare ordførar i Bømlo og dagens ordførar, Sammy Olsen, med at dei no har fått til Bømlo-pakka. Det er veldig bra. Eg er heilt einig i at dei har fått til mykje der nede.

Men eg vil snakka litt om jernbane. Det er mykje snakk om at me skal få ein meir miljøvenleg trafikk, og er det noko som verkeleg kan vera med og gjera noko for utviklinga i jernbanetrafikken, er det å få fart på Bergensbanen. No må me slutta å planleggja, no må me til med å byggja. Det gjeld både Ringeriksbanen og K5. Det er heilt avgjerande for å gjera Bergensbanen til eit reelt alternativ til fly. Eg er glad for at me no har fått på plass nok midlar til å planleggja K5 som eit samla prosjekt, og ikkje minst at ein er tydeleg på at ein vil planleggja heilt fram til Voss.

Når ein høyrer på den førre regjeringa, høyrest det ut som ein har bygd utroleg mykje nye vegar og har sett i gang mange prosjekt. Det gjeld i alle fall ikkje for Hordaland, der det faktisk ikkje er kome i gang eit einaste nytt prosjekt i dei åtte åra den regjeringa har styrt. Det er ikkje nok berre å planleggja, no må ein byggja. For denne regjeringa er det heilt avgjerande at me vel liv og helse fyrst. Dei verste vegane mange plassar no er fylkesvegane. Det er fylkesvegar som har store utfordringar med ras. Ein kan ta eit døme som fylkesvegen langs Tokagjelet i Hardanger der det er fare for at det rasar både ovanfrå og under vegen. Då må ein faktisk prioritera midlar til slike ting.

Eg må seia eg reagerer litt når Høgre prøver å laga eit problem av at me reduserer ferjetakstane, fordi me ikkje klarer å få det til for hurtigbåtane. Eg er heilt einig, ein bør få redusert takstane på hurtigbåtane òg, men det vert ikkje verre å betala for hurtigbåten fordi ferjene vert billigare. Ein får sjå det som eit skritt på vegen til å ta det vidare, og det betyr faktisk ganske mykje for mange område.

Eg har lyst til å seia litt om drosjenæringa. Dei seier at dei måtte gjera noko. Men det er merkeleg – er det enkelte utfordringar i ei næring, så treng ein jo ikkje riva opp heile grunnlaget. Me ser det bl.a. i området vårt no: Ein har sett ut pasientreiser på anbod slik at pasientane er så utrygge når dei skal ut og reisa, at dei sluttar å bruka pasientreiser. Sjølvsagt vert det litt billigare då, men det er jo ikkje det som folk er tent med, i staden for å kunna sjå dette samla, ha ei lokal drosjenæring som kan betena òg desse pasientane på eit skapleg vis. Det hadde vorte billigare for fellesskapet, og ein hadde hatt ei teneste som verka sju dagar i veka og 24 timar i døgnet.

Tom Kalsås (A) [16:04:45]: Det var med interesse jeg hørte innlegget til Høyres Trond Helleland, som viste til flertallsmerknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og påsto at vi stort sett skrev om reversering og om å gå tilbake og sette på vent. Jeg gjorde et lite søk i innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen og gjorde noen interessante funn.

For det første: Begrepene å gå tilbake eller sette på vent er ikke brukt av noen i innstillingen. Men enda mer interessant var resultatene da jeg søkte på reversere og reversering. De begrepene står til sammen fem ganger i innstillingen, og gjett hvem som har brukt disse begrepene flest ganger. Jo, det er Høyre, som tre ganger skriver om reversering, to av dem sammen med Fremskrittspartiet. SV har brukt det én gang, og kun én gang har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV brukt begrepet, og da handlet det om reversering av usosiale kutt i sosiale velferdsgoder, en setning som jeg tenker står seg veldig godt. Så påstanden fra representanten Helleland er feil, og nok en gang ser vi et Høyre som er mest opptatt av politisk spinn.

Så til representanten Eskeland, også hun fra Høyre: Hun påstår at det ikke er satt av en eneste krone til elektrifisering av hurtigbåter og tilhørende infrastruktur. Jeg vet at fjorden fra Stord av og til kan oppleves ganske dyp ned til Rogaland, men så dyp kan den ikke være at representanten ikke har fått med seg Miljødirektoratets nylige tildeling på 53 mill. kr til å dekke økte driftskostnader ved elektrifisering av hurtigbåter i Ryfylke, og Enovas nylige tildeling på til sammen 33 mill. kr til tilhørende ladeinfrastruktur. Her ser vi tydelige satsinger og virkningsfulle grep for å kutte klimautslipp. Men kanskje har taktskiftet fra den nye regjeringen vært så stort at det er vanskelig for Høyre å henge med i svingene?

Etter åtte år i regjering eller som støtteparti for regjeringen skulle vi tro at Fremskrittspartiet hadde gjort noe med bompengenivået, men som velgerne har avslørt, ble resultatet det motsatte. Fremskrittspartiets samferdselsministre har slått den ene rekorden etter den andre i innkreving av bompenger. Nå prøver de desperat å skape et inntrykk av at de kan fjerne alle landets bompenger ved å betale bompengeselskapenes gjeld. Men bompengene forsvinner ikke uten at en samtidig fullfinansierer de framtidige prosjektene som stortingsflertallet har vedtatt skal ha bompenger. Så her må enten Fremskrittspartiet få på plass pengene for fullfinansiering, eller så må de utsette noen av de gryteklare prosjektene som ligger der.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [16:08:02]: Norge hadde økonomiske problemer lenge før koronaen kom. Vi har år for år hatt et stadig større underskudd i handelen med andre land utenom det vi selger av olje og gass. I fjor var faktisk underskuddet til Norge i utenrikshandelen for fastlandet på hele 312 000 mill. kr. I stad snakket vi om Felgen og bygda til Solan og Ludvig i Alvdal. Hvis vi skal sammenligne det underskuddet Norge har i handelen med andre land for fastlandet, tilsvarer det tusen ganger kommunebudsjettet til Alvdal kommune. Det er klart at sånn kan det ikke fortsette hvis vi skal ha en velferd i årene som kommer, hvis salget av olje og gass etter hvert går ned.

Det betyr at alle områder av politikken må rettes inn mot at vi utvikler industri og har en god næringspolitikk som gir verdiskaping innenlands. Derfor er vi helt uenig med representanten Helleland som tidligere i debatten sa: «Da er det ganske underordnet hvem som får pengene.» Jeg setter veldig stor pris på å ha nettopp Helleland som motdebattant, for han har mye humør, og han er ofte veldig ærlig og direkte om hva som er Høyres politikk. Her skiller Arbeiderpartiet og Senterpartiet som næringspartier fundamentalt lag med Høyre som et formuesparti. Vi mener at vi skal legge til rette for de lokale og regionale entreprenørbedriftene også når vi bruker skattebetalernes penger på infrastruktur i Norge.

Derfor sier jeg også til representanten Stordalen fra Fremskrittspartiet at når vi snakker om hva som er smart bygging, å bygge fornuftig, har vi flere punkter på listen vår som vi inkluderer i den tenkningen. Vi vil ha fagopplæring, slik at vi får flere yrkesfaglærte unge folk i Norge. Vi vil ha inkludering i arbeid. Ta f.eks. den sørlige delen av Innlandet, Kongsvinger-regionen. Der er det 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Når vi setter i gang store infrastrukturprosjekter, er det mye smartere å gjøre det på en måte slik at vi får inkludert flere i arbeid, og ikke minst at vi får brukt lokale og regionale selskaper som har med seg lærlinger. Det er en progressiv politikk for framtiden og som i sum garantert er positiv for norsk økonomi og for samfunnsutviklingen i stort.

Derfor er vi optimistiske. Vi kommer til å øke tempoet på felt etter felt for at transport- og kommunikasjonspolitikken skal henge sammen med de overordnede målene for industri, for klima, for at vi skal få hele folket i arbeid. Sånn må det være på en av de delene av statsbudsjettet med mest penger.

Terje Halleland (FrP) [16:11:12]: I mitt tidligere innlegg framsatte jeg et par bekymringer. Det gjaldt framtiden til Nye Veier, og det gjaldt framtiden til stamveinettet vårt. Jeg hadde håpet på noe bedre svar, men det er tydelig at de fleste representantene synes det er kjekkere å snakke om noe annet.

Jernbanereformen har en vært veldig tydelig på, og det har ikke vært noen grunn til at en ikke skal være tydelig også på hva som skjer med Nye Veier. Den nye regjeringen har ikke vist seg å bry seg om hvorvidt det koster noen milliarder i merutgifter å ta en reform. Selv om begrepet reversering er fremmed for representanten Kalsås, framstår jo regjeringen som om reversering er jobb nummer én.

Når det gjelder stamveinettet, var representanten Sande oppe og sa at en nå skal begynne å bygge smartere. Definisjonen av «smartere» var da tydeligvis at en skal bygge smalere, en skal bygge mindre, og en skal ha mer penger til overs som en da antageligvis skal bruke på fylkesveiene, og det kan også være rassikring. SV var langt på vei med på å bekrefte den oppfatningen, og de gikk til og med enda lenger og ønsket å kutte ut det som var av motorveier. Jeg tror at selv om en har prioriteringer innen fylkesveinettet og innen rassikring, gjør en distriktene en bjørnetjeneste om en også begynner å kutte ut stamveinettet og gjør livet enda vanskeligere for næringslivet ute i distriktene.

Så har regjeringen fått en bestilling, som statsråden sier, men han vil ikke si noe om hva resultatet av det kan bli. Jeg blir ikke noe mindre bekymret av det.

Det jeg også hadde lyst til, var å gi litt skryt til regjeringen. Jeg er veldig glad for at de bekrefter Stortingets vedtak om å prioritere biogass, riktignok med en utgreiing i første omgang. Vi håper at vi i fellesskap kan få til en innføring av at vi likebehandler biogass i bomstasjonene og får det samme nivået på biogasskjøretøy som vi gjør på nullutslippskjøretøy.

Jeg vil til slutt bare oppfordre regjeringen til at de også følger opp resten av det vedtaket, som går på å likebehandle biogass med nullutslipp, og at en klarer å få til ordninger som etablerer infrastruktur og fyllestasjoner over hele landet.

Rune Støstad (A) [16:14:29]: I dag sitter min 15 år gamle sønn på digital hjemmeskole, nok en gang på grunn av koronapandemien. Slik er det også på mange andre skoler i dag. Det er elevene blitt vant til, og både elever og lærere har vist imponerende innsats og en utrolig vilje til å tilpasse seg den situasjonen.

Men digital skole på Teams har også vist oss manglene og hullene i infrastrukturen vår. For mange elever rundt omkring i landet har ikke den samme muligheten til å delta på fjernundervisning, fordi de mangler en god internettforbindelse. De som sitter på dårlig nett, vil også få et dårligere utbytte, og det er urettferdig og skaper et digitalt klasseskille. I Gudbrandsdalen, der jeg bor, er det ofte langt mellom husene, og enkelte steder kan det koste opp mot 0,5 mill. kr å få fiber bort til huset. Da er det ikke lønnsomt å bygge ut, og da får man heller ingen kommersielle aktører til å ta den jobben.

Her har den forrige regjeringen vært bakpå i mange år og gjort altfor lite. Utbygging av bredbånd har gått for sakte. Derfor har kommuner og fylkeskommuner måttet ta sin del av jobben og delt ansvaret, og slik kan det ikke være – det kan ikke være et kommunalt budsjett som styrer dette, her må staten ta et større ansvar.

Vi har nå fått en regjering som har større ambisjoner for Norge. Vi ønsker at det skal kunne være et næringsliv – og at folk kan leve et godt liv – i hele landet. Da må det bygges mer bredbånd, ikke minst i de områdene der det ikke er lønnsomt. Det er viktig for de elevene som i dag sitter på digital hjemmeskole, men det er også viktig for næringslivet, som også er avhengig av godt nett.

Vår ambisjon er tydelig, og det kommer tydelig fram i Hurdalsplattformen, der vi slår fast at tilgang til høykapasitets internett skal være en rettighet på lik linje med strøm, og at innen 2025 skal alle husstander ha tilgang til høyhastighetsbredbånd. Jeg er også glad for at vi gjennom budsjettet i dag viser at vi tar dette på alvor, og at vi styrker bredbåndsatsingen med 100 mill. kr. Det handler om å bygge landet for vår tid.

Torbjørn Vereide (A) [16:17:17]: Om du stod på ferja og kika på svelene, hadde du valt smørkrem eller brunost på svela di? Det er eit vanskeleg spørsmål. Men det som kanskje er eit enklare spørsmål, er om ein synest at folk som reiser rundt og pendlar til jobben, til idrettsarrangement eller til andre ting i distrikta, fortener å få rimelege ferjeprisar. For denne regjeringa er svaret på det ganske enkelt: Det gjer dei. Nettopp difor viser vi ambisjonar frå starten av om at det skal bli rimelegare å ferdast langs kysten og langs fjordane våre, for det er nemleg verdiskaping i høgste grad òg der ute – der vi bur, og der vi reiser. Sjølv om svelespørsmålet er vanskeleg, lurar vi litt på kvifor høgresida framleis stretar imot på akkurat det området.

Eg har lyst til å peile meg inn på ein annan ting. Nils Kristen Sandtrøen, min kollega i transportkomiteen, refererte til Flåklypa. Det kan av og til kjennest litt som Flåklypa der vi kjem frå, med desse krunglete vegane som minner litt om den etappen som går i sirkel oppover fjellet, ikkje berre fordi vegane er smale og uoversiktlege, men òg fordi det rasar. Ras gjer at det er uføreseieleg for både familiar og næringsliv. Det er uføreseieleg om skulebussen kan kome trygt fram, eller om lasta som ligg på lager, kjem seg ut i riktig tid. Det å satse meir på rassikring er å satse på heile landet.

Eg ønskjer å bruke det siste minuttet til å nemne ein ting som står hjartet vårt nær, nemleg at det ikkje berre skal vere trygt, seriøst og rimeleg å reise rundt for oss, men at det òg skal vere det for transportørane våre, som køyrer tungtransporten og sørgjer for at varene kjem seg fram, frå produksjon til butikk eller til andre stadar der vi skal forbruke dei. På vegane våre skal det vere trygge, seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Vår regjering kjem til å ta eit knallhardt oppgjer med det som går føre seg av useriøs verksemd, og det skal vi gjere sånn at det merkast. Her i landet skal det vere trygt òg for sjåførane våre.

Erlend Svardal Bøe (H) [16:20:28]: I Nord-Norge har vi fisken, energien, mineralene og naturen. Det er naturressurser vi skal forvalte og utnytte godt, slik at Nord-Norge er med på å ta lederrollen og sikre hele landets framtidige velferd. Men skal vi klare det, trenger vi en god og sammenhengende infrastruktur, slik at folk kommer seg trygt fram, og næringslivet får varene sine effektivt og raskt ut til markedene.

De siste åtte årene har det vært en historisk satsing på samferdsel i landet vårt. Høyre i regjering har doblet samferdselsbudsjettet, og det har gitt gode utslag i Nord-Norge. For det er Høyre i regjering som har sikret at bygging av ny innfartsvei til Tromsø kan settes i gang neste år, med dette statsbudsjettet, at Hålogalandsveien endelig blir realisert, at Troms og Finnmark knyttes enda tettere og bedre sammen med ny E6 i tunell gjennom Kvænangsfjellet, at Tromsø kan forhandle om en byvekstavtale, at Nye Veier er i gang med å planlegge for utbedring av strekningene Nordkjosbotn–Hatteng og Olderdalen–Langslett, at ny lufthavnterminal i Tromsø er under bygging, og at vi for første gang får på plass en statlig tilskuddsordning for vedlikehold av fylkesveier på flere milliarder kroner, slik at sjømathovedstaden Senja endelig kan få bedre fylkesveier til å frakte ut fisken sin.

Jeg håper til beste for Nord-Norge at den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke senker det ambisjonsnivået Høyre i regjering har lagt opp til når det gjelder utbygging av infrastruktur i nord, men jeg blir bekymret når jeg ser at de i tillegget til statsbudsjettet kutter i investeringsmidler til riksveier, at de i regjeringserklæringen skal bruke tid på å utrede Nye Veier AS, slik at viktige veiprosjekt kan bli satt på vent, eller ikke gir tydelige svar på når forhandlingene om en byvekstavtale for Tromsø kan settes i gang.

I årene framover må det også satses på å realisere nye samferdselsprosjekt i nord, som ny Kvaløyforbindelse via Håkøya som en del av kystriksveien mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø, testsenter for bærekraftig og grønn luftfart med fagmiljøene i Tromsø som utgangspunkt, og å holde trykket oppe på den statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier, slik at sjømatnæringen i nord kan fortsette veksten sin – for å nevne noen prosjekt.

Høyre har satset på infrastruktur i Nord-Norge fordi vi forstår hvor viktig landsdelen er for den framtidige verdiskapingen og jobbskapingen i Norge. Derfor senker vi ikke ambisjonene, og det håper jeg heller ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering gjør, selv om vi har fått noen signal som ikke er veldig bra for infrastrukturen i nord.

Sandra Bruflot (H) [16:23:28]: For åtte år siden ble planene om Ringeriksbanen plukket opp igjen fra skuffen i Samferdselsdepartementet. Rød-grønne politikere som hadde skålt i sjampanje på Hønefoss stasjon, kom ikke så veldig mye lenger enn det på åtte år. Det er kanskje ikke så rart at folk i ringeriksregionen sluttet å tro på at banen kommer.

I over hundre år har Ringeriksbanen vært planlagt, men vi har aldri vært nærmere å få spaden i jorda enn det vi er nå. Det siste Solberg-regjeringen gjorde, var å legge inn en halv milliard til banen i tillegg til en driftskreditt på én milliard. Det er bra at Støre-regjeringen ikke har fjernet kreditten eller den halve milliarden, men jeg er spent på hvor lenge det er til vi kan sette oss på toget i Hønefoss eller Hole og være i Oslo på under en halvtime.

For fire måneder siden, i august, sa Masud Gharahkhani om Ringeriksbanen:

«Vi kommer ikke til å samarbeide med MDG eller lage noen kompromisser om Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ny E16. Vi står fast på at byggestart må komme så raskt som mulig i 2022.»

Og så, i september:

«Fra Arbeiderpartiets side er vi krystallklare på at det skal bli igangsetting av arbeidet med Ringeriksbanen i 2022. Vi er den beste garantisten for en rask oppstart.»

Vi er mange som vet at Arbeiderpartiet hittil ikke har vært noen garantist for noe som helst knyttet til Ringeriksbanen. Næringslivet har investert for milliarder i regionen, konsekvensutredning er på plass, trasé er valgt, reguleringsplanen er der, driftskreditt er bevilget, og Nye Veier har fått ansvaret. Det vi mangler, er oppstart. Vi vil ikke plukke opp igjen Ringeriksbanen fra en skuff i Samferdselsdepartementet om fire år.

Jeg merker meg at det er lovet mye i valgkampen som ikke er så viktig lenger, men jeg håper at dette er unntaket. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lovet oppstart i 2022, og vi ser fram til at spaden på Ringeriksbanen er i jorda om mindre enn 376 dager.

Trond Helleland (H) [16:26:04]: Det går vel mot slutten på denne debatten, som er en liten ouverture til det vi skal holde på med i de neste fire årene.

Det har vært litt snakk om bredbånd i noen innlegg, og det er jeg veldig opptatt av. Nå er det sånn at de nye tallene viste 86 pst. av Norges befolkning har tilgang til fiber med 1 GB hastighet. 90 pst. har tilgang til bredbånd med 100 MB hastighet, og den 13. mars 2020 skjedde det noe her i landet som gikk veldig mange hus forbi, for det var dagen etter at landet ble stengt ned. Da åpnet Telenor sin første 5G-forbindelse. Nå er det 5G her i salen. Jeg tok en hastighetssjekk mens jeg satt her bak. På Stortingets nett var det 59 Mbit/s. På 5G-nettet som det er tilgang til her i salen, var det 1 250 Mbit/s.

I 2024/2025 sier Telenor at de skal dekke hele Norge med 5G. Det betyr, gode venner, at i alle deler av landet vil det være et superraskt bredbånd tilgjengelig om en er i bilen, på hytta, eller om en er hjemme. I tillegg kommer fiberutbyggingen som går med full fart. Så jeg er optimist, og jeg tror vi skal få dette bra til.

Så til representanten Kalsås som hadde gjort det smarte Google-søket: Hvor mange ganger har regjeringspartiene skrevet at de vil gjennomføre dum politikk – dvs. reversering? Det var null. Ja, naturligvis, jeg ville heller ikke skrevet at nå skal vi gå i motsatt retning av det som er smart. Så stor tiltro har jeg til regjeringspartiene at det å skrive at en vil reversere, gjør en ikke, men det er det som ligger i planene. Et eksempel på det er den litt morsomme debatten, den litt skumle debatten, som har oppstått om veibredde her i landet, der regjeringspartiene og SV har inngått et samarbeid om at en skal nedskalere veiprosjekt. Jeg vet ikke, det er sikkert ikke på grunn av trafikksikkerhet, men det er kanskje for å spare noen penger. Det jeg lurer på nå, er om regjeringen også har planer om å endre navnet på Nye Veier AS til Den smale sti AS.

Erling Sande (Sp) [16:28:56]: Fyrst: Takk for ein fin debatt. Det er sterkt engasjement kring transport og kommunikasjon, og det er bra.

Så er det eit par påstandar som har blitt gjentekne og sette fram som eg kjenner på at eg har lyst til å kommentere. Det eine er følgjande: Det blir satsa mindre på trafikktryggleik, sykkel og gonge og vegvedlikehald. Det som blir vist til, er reduksjonen på 1,5 pst. på den posten som går på riksveginvestering. Men poenget er at ein sånn post ikkje kan sjåast isolert. Den nye regjeringa har auka overføringane til kommunar og fylke, det er ein vesentleg auke på kommune- og fylkesbudsjettet, og det har gjeve resultat i form av store veginvesteringar. Berre Vestland fylke har satsa 470 mill. kr meir på veginvesteringar i budsjettet for det komande året. Så det viser at det skjer veginvesteringar, sjølv om den potten isolert sett er redusert.

Liv Kari Eskeland (H) [16:30:14]: Til dei som snakkar varmt om jernbane: Me vestlendingar er veldig positive til det. Men eg har lyst til å minna om at langs vestlandskysten, mellom våre to største byar der, går det faktisk ikkje jernbane. Difor treng me veg, og eg legg til grunn at når ein snakkar om nedskalering av motorvegprosjekt, snakkar ein ikkje om ferjefri E39, Hordfast og Rogfast.

Så til Kalsås: Når eg seier at denne regjeringa ikkje har lagt éi krone meir i potten når det gjeld maritime nullutsleppssamband, er det slik at det har ho faktisk ikkje gjort. Solberg-regjeringa har satsa veldig mykje på grøn skipsfart, og eg er jo sjølvsagt glad for at ei ny regjering følgjer opp den satsinga me har gjort.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [16:31:21]: Det er to ting med bredbånd som Høyre ofte hopper over. Det første er at man må ha bredbånd fram til masten som skal gi 5G – de to tingene henger uløselig sammen. Det andre poenget er at tilgang til bredbånd er sosialt og geografisk skjevfordelt i Norge. Det stemmer at i snitt begynner det å bli et ganske greit prosenttall, men det hjelper ikke dem som bor i områder hvor det ikke er dekning, og i enkelte deler av landet er det fortsatt 20 pst. av innbyggerne som mangler høyhastighetsinternett.

Derfor er dette et viktig sosialpolitisk område for Arbeiderpartiet, for å sørge for – som representanten Støstad sa – like muligheter for barna, muligheter for å etablere arbeidsplasser i hele landet, i både by og bygd. Så det skal vi se mer av i årene som kommer.

Kirsti Leirtrø (A) [16:32:31]: Det var da Høyres representanter var her oppe og skrøt av sin satsing på Ringeriksbanen at jeg fikk behov for å ta ordet. Det er vel med Ringeriksbanen som det er med Trønderbanen, at kostnadene er overlatt til neste regjering.

Jeg vil ta oss tilbake til 2014. Da sto Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og lovte full elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, og den skulle stå ferdig i 2021. Det er ikke satt ned én påle ennå. Det er også signert en byvekstavtale som sa at vi skulle ha to tog i timen innen 2024. Før den regjeringen gikk av, viste det seg at det ikke blir tog før i 2027 med de planene som er lagt av forrige regjering. Det er kjøpt inn 14 bimodale tog som er 40 pst. dyrere enn et elektrisk tog, en kostnad som vi kunne ha spart oss hvis det hadde blitt elektrifisert i tide.

Så vil jeg tilbake til noe som egentlig er i samme gate, og det er dette med å prioritere vedlikehold framfor firefelts motorvei. I Trøndelag har Nye Veier fått en rekke med prosjekter som de planlegger godt, men de har det i andre traseer. I Rennebu er det en bro som heter Stavåbrua. Der er det nå redusert framkommelighet, og det har det vært i et halvt år, på grunn av sprekkdannelse i broen. Det er E6 som binder nord og sør sammen, og vi kommer oss altså ikke fram med tungtransport, mens det da skal gå en firefelts motorvei der om noen år. Det sier meg at det er langt viktigere å prioritere vedlikehold av det vi har, før vi bygger firefelts motorvei, og i hvert fall når det blir utsatt på grunn av økte kostnader.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:34:46]: Dersom det er ein ting som er av historisk karakter i årets statsbudsjett, er det avgjerda om at det skal setjast i gang ei fullverdig konseptvalutgreiing for Nord-Noreg-banen. Det har vore mange historiske parallellar som har blitt trekte i denne debatten, prosjekt som ein har jobba for og kjempa for i 10 år, 20 år, 30 år.

Eg vil tilbake til 1921 da Stortinget, i denne sal, vedtok første gong at det skulle byggjast eit stambanenett gjennom landet, og der første traseen for Nord-Noreg-banen blei sett. Prosjektet gjekk sin gang, til ulike tider. Både i freds- og krigstid bygde ein vidare Nord-Noreg-prosjektet. Men som vi kjenner til, stoppa det opp på 1960-talet av ulike grunnar og har sidan stått i ro.

Kampen for Nord-Noreg-banen vidare frå Fauske og nordover har ikkje blitt avslutta for befolkninga som bur der, og har blitt halden i live i alle desse åra, og no, endeleg, etter spesielle alliansar mellom venstre- og høgresida i norsk politikk, mellom SV og Fremskrittspartiet og etter kvart Arbeiderpartiet og Senterpartiet, Raudt og MDG, er det no brei oppslutning om å setje i gang konseptvalutgreiing for Nord-Noreg-banen med mål om at han skal realiserast.

Kanskje aldri har det vore meir aktuelt enn no. Vi lever i ei tid der vi alle veit at på eit eller anna tidspunkt kjem det til å vere store ulemper ved å vere avhengig av fossile utslepp for å frakte varene sine til marknadene. For ein region som Nord-Noreg, som er den mest eksportretta regionen av alle i Noreg, er det openbert at dersom ein skal få verdi av fisken, dersom ein skal kunne skape verdiar langs kysten, er det å ha nullutsleppsløysingar rett ut i marknaden heilt fundamentalt.

Det er gjort enkle utrekningar av dette som viser at dersom ein berre får fisken eit døgn tidlegare på marknaden i Europa, til Hamburg, kan ein doble verdien av fisken. Berre det i seg sjølv vil vere nok til å rettferdiggjere dette prosjektet.

Så vil det ha betydelege effektar for heile regionen. Det vil gjere at regionen bur tettare saman, samle Nord-Noreg på ein heilt annan måte enn tidlegare, som gjer at behovet for fly, veg, transport langs vegane, farlege vegar, blir redusert. Så dette er eit spennande nytt initiativ som kjem etter at SV tok det opp i regjeringsforhandlingane, og fekk regjeringa med på det, ei fullverdig konseptvalutgreiing for Nord-Noreg-banen som skal danne utgangspunkt for vedtak i neste NTP. Gratulerer!

Nils T. Bjørke (Sp) [16:37:59]: Det er flott å høyra at Høgre er tydelege om Ringeriksbanen, og at dei vil byggja han no. Tenk om dei hadde vore like tydelege på vestsida, på K5-biten, der dei ikkje eingong klarer å finna pengar til å planleggja banedelen i lag med vegbiten. Er det noko som er avgjerande for at Bergensbanen verkeleg skal ha konkurransekraft i forhold til flytrafikken, er det at ein ser heile banen under eitt, og òg for godsdelen, der ein verkeleg kan få opp kapasiteten på gods og vera eit godt alternativ til alle trailerane på dårlege vintervegar på Vestlandet.

Så snakkar ein veldig mykje om privatisering og kor mykje ein sparer. Når det gjeld jernbanebiten, har me faktisk riksrevisjonsrapportar som har sett på det, og som har vist at ein ikkje kan visa til innsparingar etter at ein skipa Bane NOR og gjorde andre endringar. Og ikkje nok med det, tidlegare samferdselsminister måtte jo innrømma at dei ikkje eingong har laga planar for korleis dei skal måla om dei har klart å spara inn. Dei har ikkje funne ut om det kan målast, og korleis. Difor har dei vore litt forsiktige med å seia alt ein sparer i denne biten – det vart for mange teoretiske tal, så det er vanskeleg å sjå korleis dei landa. Det trur eg kanskje ein vil sjå på litt sikt her òg. Det var vel omtrent som då ein for fyrste gong privatiserte vegvedlikehaldet. Då var det veldig mykje å spara dei første rundane, men då selskapet begynte å sjå korleis dei skulle klara inntening, minka det fort etter kvart. Det er eg redd vil skje òg på jernbanebiten etter kvart.

Morten Stordalen (FrP) [16:40:06]: Denne debatten handler på en måte vel så mye om partienes ideologi og retning, og det er også det budsjettet legger opp til. Debatten har avklart ganske mye. Det er at det selv i Stortinget fortsatt er ganske mange som sitter og ikke vet forskjellen på privatisering og konkurranseutsetting. Så vidt jeg vet, når en ser selskapsstrukturen på jernbanen, er altså statsråden her i salen generalforsamlingen. Den er altså eid av Samferdselsdepartementet. Det er ikke privatisering. La oss holde det klart, så en ikke driver med misforståelser.

Så vil jeg bare kommentere litt. Jeg er litt fascinert av Sandtrøen når han står og snakker. Jeg synes han er god til å stå og prate, men det blir noen misforhold. Når vi skal ha større samferdselsprosjekter, sier han at det er viktig at man får det lokale næringslivet til å ta ansvar – det er jeg helt enig i – og samtidig bruke flere lærlinger – det er helt riktig. Selskapet Nye veier, som Arbeiderpartiet ikke har vært spesielt glad i, har altså en langt høyere andel av lærlinger enn det Statens vegvesen har. Det betyr jo at et slikt selskap faktisk kan levere mye, mye bedre enn staten. De har altså gjort det. På parsellen Arendal–Tvedestrand var det i hvert fall en andel lærlinger på over 20 pst., og det er lokalt. Det er et eksempel til etterfølgelse, som kanskje flere i offentlig sektor burde følge.

Det hadde vært interessant om denne debatten hadde avklart mye mer rundt Nye veier, for det er sådd veldig mye tvil rundt hva man skulle gjøre med Nye veier dersom det ble regjeringsskifte. Det har Senterpartiet gått knallhardt ut mot, og også Arbeiderpartiet. Det eneste vi har hørt gjennom de siste månedene, også før regjeringsskiftet, var at man skulle forholde seg til inngåtte avtaler, men det sier jo ikke noe om fremtiden. Jeg synes det er ganske spesielt å spå usikkerhet om det.

Dette følger vel fylkeskommunene; man sier opp avtaler og sier man er bedre til å drive det selv, selv om det kanskje er dårligere eller dyrere – det er tydeligvis ikke så viktig.

For Fremskrittspartiet er samferdsel viktig. Derfor prioriterer vi kombinert mobilitet. Og ja, vedlikeholdet er viktig. Derfor satset vi knallhardt på vedlikehold de siste åtte årene, hvor vi faktisk tok ned etterslepet. Det økte ikke med 1 mrd. kr hvert år, som forrige gang de rød-grønne styrte.

Det er interessant å diskutere, og man vil gjerne finne prosjekter som er blitt utsatt. Det ble også den norske motorveiplanen som ble lansert av Arbeiderpartiet i 1960. Det tok litt tid. Det måtte et regjeringsskifte til, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti børstet støv av motorveiplanen og satte fart på veibyggingen. Det handler om trygghet og sikkerhet for fremtiden å gi folk mobilitet over hele landet.

Ja, vi skal også satse mer på fylkesveier, men da må fylkeskommunene ta ansvar. Vi vet det er store, store variasjoner i hva fylkeskommunene prioriterer når de får sine budsjetter. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å ta et større ansvar og mener vi må ta enda en kraftsatsing på eksport- og næringsveier, og vi er for et forpliktende spleiselag uten bruk av bompenger.

Mona Fagerås (SV) [16:43:18]: Det som fikk meg til å ta ordet på slutten, var representanten Trond Helleland, Høyres samferdselspolitiske talsperson, som påstår flere ganger i debatten at det er mer trafikksikkert å bygge firefelts motorvei enn to- og trefelts veier. Det synes jeg han skal legge fram noe mer om, for der vi virkelig har trafikksikkerhetsutfordringer, er jo på fylkesveiene. Det er 44 000 km med fylkesveier som har et økende etterslep på vedlikehold, og som utgjør mer enn 70 mrd. kr. Omtrent samme beløp trengs for rassikring på utsatte veier, ifølge Nasjonal rassikringsgruppe.

Det SV vil framheve i debatten, er at vi må bruke pengene på miljøvennlige transportløsninger og sikre de farlige og smale veiene i Norge.

Trond Helleland (H) [16:44:39]: Hvis en har midtdeler på en vei, er den tryggere enn en vei uten midtdeler. Så kan man ha to- og trefeltsveier med midtdelere. Det er bra, men trefeltsveier er ofte sånn at en kan kjøre forbi i ett felt, og der er det sjelden midtdeler. Hovedpoenget er at hvis en skal bygge trafikksikkert, må en bygge sånn at en ikke kan få møteulykker. Det får en i utgangspunktet i hvert fall ikke på firefelts motorvei eller firefelts vei. Hvis SV nå skal gå inn i dette med tyngde sammen med regjeringspartiene, synes jeg de skal se på konseptet med smal firefelts vei. Det er noe som vi tok til orde for for mange år siden, og som har blitt bygd ut på noen strekninger. Det er betydelig rimeligere enn en brei firefelts vei, men det er mye mer trafikksikkert, så det er bare et lite tips, nå rett før jul.

Tom Kalsås (A) [16:45:52]: Representanten Stordalen henviser til at Nye Veier er bedre på lærlinger enn staten, og da er det på sin plass å vise til at Nye Veier er et heleid statlig selskap. Så det å si at de er bedre enn staten, blir vel kanskje en litt rar formulering.

Så vil jeg bare minne om at i det budsjettet vi her vedtar, viderefører vi bevilgningene til Nye Veier, akkurat som det var foreslått fra den tidligere regjeringen. I tillegg til det har vi også et vedtak i dag som sørger for at Nye Veier nå også får ansvaret for en jernbaneutbygging, så jeg tror ikke representanten Stordalen trenger å være redd for Nye Veier. Og så kommer en ikke unna at Go-Ahead, som nå kjører på Sørlandsbanen, er et britisk privat selskap.