Willfred Nordlund (Sp) [13:23:03] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 23 og 24): Komiteen har behandlet statsbudsjettet for rammeområdene under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet samt endringer for inneværende år. Jeg vil takke komiteen for velvillighet til rask behandling etter mange endringer av frister for å klare å komme i mål. På grunn av den situasjonen vi er i med tanke på pandemien, har vi forsøkt å korte ned debatten. Derfor vil jeg gå rett over på innlegget mitt og regner med at de partiene som ikke er en del av budsjettforliket, redegjør for sitt syn.

Vi som fellesskap skal løse omstillingen vi står i som nasjon. Staten er en viktig premissgiver og samspiller for at vi skal bruke de norske ressursene til verdiskaping til det beste for fellesskapet. Samtidig står vi midt i en pandemi som til dels er uoversiktlig, og hvor både folk og næringsliv er slitne av det ene tiltaket etter det andre. Vår oppgave er å sikre at så mange som mulig kan ha trygghet for jobb og for at de kan betale sine regninger. Samtidig skal vi legge grunnlaget for tiden etter pandemien.

Mange næringer går allerede godt, mens andre sliter tungt. De har min store forståelse. Likevel tar ting noen ganger lengre tid enn man ønsker. Det er derfor viktig for meg å gjenta budskapet om at vi skal hjelpe så langt som mulig og så raskt som mulig mens pandemien er her.

Norge vil stå overfor store oppgaver i årene som kommer, med å få flere i jobb, skape flere arbeidsplasser over hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene. For å løse disse utfordringene vil det være behov for en mer aktiv næringspolitikk. Privat eierskap skal fortsatt være utgangspunktet for norsk næringsliv. Samtidig er det innenfor enkelte områder riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi, ikke minst ved at staten går inn og bidrar med kapital. Disse virkemidlene styrkes med det budsjettforliket som ligger på bordet.

Vi stanset slakt av SIVA og varslet en gjennomgang av virkemiddelapparatet. Det var nødvendig, for Norge er nødt til å forbedre handelsbalansen mot utlandet. Å øke norsk eksport er et klart mål for regjeringen og Senterpartiet. Da blir norsk industri viktig. Innenfor et begrenset handlingsrom og på kort tid gjøres det i dette budsjettet omdisponeringer og spissing av forsknings- og innovasjonsvirkemidler for å kunne utløse større private investeringer. Det er nødvendig. Det vil akselerere det grønne skiftet og kunne skape levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele Norge.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker å få fortgang i arbeidet med å lage en enda større industri rundt Norge som romnasjon. Det følger regjeringen opp. Det gjør også budsjettforliket. Det er jeg meget glad for, særlig som nordlending.

Den maritime næringen som vi ser i hele landet, er en viktig hjørnestein i mange lokalsamfunn og skaper store verdier for Norge. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Denne ordningen styrkes med 227 mill. kr med dette budsjettforliket. Det er en betydelig styrking.

Fiskeri- og havbruksnæringen er av stor betydning for norsk økonomi. De representerer stor verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. En ny kvotemelding, som lovet i Hurdalsplattformen, vil derfor være helt nødvendig. Vi må videre legge til rette for utvikling og mer bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Viktige tiltak, som satsing på låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, videreføres og styrkes, og ikke minst legger vi til rette for mer forskning og overvåkning av havet.

Skal vi ha en sterk næringsmiddelindustri med store ringvirkninger i framtiden, kommer vi ikke utenom at vi også må ha med råvareprodusentene, altså norske bønder og fiskere. Vi har fått en regjering som ser verdien av jordbruket og skogbruket, hva næringene betyr for arbeidsplasser, utviklingsmuligheter, beredskap og aktivitet i hele dette landet. Det blir derfor en viktig oppgave å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper og sørge for at vi fortsatt har landbruk i hele landet. Den jobben er allerede startet gjennom at landbruket tilføres nesten 1 mrd. kr i dette budsjettet.

Samtidig oppretter vi Bionova, som skal bidra til å oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt i klimagassutslipp, men også utvikle norske fôrressurser for andre deler av matproduksjonen.Det gjøres også en rekke andre styrkinger, hvor en av dem er styrking av Mattilsynet. Norsk dyrevelferd er i verdenstoppen. Det skal den også være i framtiden.

Budsjettforliket er en viktig brikke i arbeidet med å bygge et næringsliv rustet for framtiden. Det er nødvendig for å nå de andre målene Senterpartiet og Arbeiderpartiet har satt seg. Med det anser jeg innstillingen fra komiteen som framlagt.

Per Vidar Kjølmoen (A) [13:36:00]: Denne høsten fikk vi som kjent et regjeringsskifte der Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over etter åtte år med Høyre og Fremskrittspartiet. Og hva er så status i næringspolitikken etter åtte år med blå-blått styre?

Eksport først: Menon Economics dokumenterte i sommer at ingen sammenlignbare land har tapt markedsandeler like raskt som Norge de siste årene, selv om krona har svekket seg kraftig. – En brutalt ærlig, men viktig rapport. Den tegner et bilde av en dyster situasjon, sa Peggy Følsvik. LO-lederen hadde dessverre helt rett.

Så til landbruk: Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug tok over Landbruksdepartementet i 2013. Deretter fulgte år der bonden ble stadig mer akterutseilt. I 2021 var begeret blitt så fullt at bondeopprøret ble etablert, samme år som regjeringen landet et jordbruksoppgjør som ga fortvilte bønder under halvparten av det de ba om. – Mer enn bra nok, var kommentaren fra Fremskrittspartiet til det oppgjøret.

I fiskeri rotet høyreregjeringen det godt til med kvotemeldingen, med knappe flertall og en rekke uavklarte spørsmål. Eller som landsstyret i Norges Fiskarlag sa det: «Kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon hvor viktige rammebetingelser for framtida fremstår som svært uavklarte.»

Dette er nok årsaken til at vanlige folk, som industriarbeidere, bønder og fiskere vendte ryggen til Høyre og Fremskrittspartiet i stortingsvalget.

Og jammen har det vært mye å ta tak i for den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i næringspolitikken – selv før høye strømpriser og omikron-viruset begynte å kreve sitt.

Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at arbeid til alle i et trygt arbeidsliv er nøkkelen til en mer rettferdig fordeling og frihet for den enkelte. Vi vil at flere unge mennesker skal få en sjanse i arbeidslivet. Vi vil ha en mer aktiv næringspolitikk for å skape nye arbeidsplasser, kutte utslipp og øke eksporten, og vi vil ha faste stillinger og en trygg pensjon for alle. Det er viktigere for oss enn flere skattegaver til dem som allerede har mest fra før.

Hurdalsplattformen setter mål om å øke fastlandseksporten med hele 50 pst. innen 2030, at vi skal redusere inntektsgapet i jordbruket, og at vi skal utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.

På skolen til datteren min henger det en rød boks, en hjertestarter. En hjertestarter sender støt av energi inn i kroppen når krisen rammer. Den redder liv. Arbeidere, bønder, fiskere og ikke minst ansatte i hotell og restaurant og reiseliv trenger nå en hjertestarter. Det gjør også ungdom i Norge.

Høyreregjeringens blå oppskrift doblet antallet unge uføre i Norge. Nå trenger også ungdommene våre en rød hjertestarter, en ny start for å skape alle de fagarbeiderne som hele Norge trenger når vi sammen skal skape verdiene i framtiden.

Arbeid til alle har alltid vært jobb nummer én for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi skal sende støt av energi inn i bedrifter som vakler. Vi vil bygge nye partnerskap mellom det private næringslivet og det offentlige. Vi vil løfte verdiskapingen og trygge arbeidsplassene i hele Norge, vi vil sikre framtiden til industriarbeiderne, bøndene og fiskerne, for nå er det vanlige folk sin tur.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:48:10]: Jeg skulle gjerne ha stått her under andre omstendigheter. Det som skulle være en inngang til julen, med en tilbakelagt pandemi, er blitt det stikk motsatte. Bedrifter i bransje etter bransje sender nå ut permitteringsvarsel til sine ansatte og frykter at bedriften skal gå over ende. Usikkerheten gjør vondt for veldig mange som nå må høre Sølvguttene med en klump i halsen av den langt tristere sorten.

De nye smittevernstiltakene skaper usikkerhet for bedrifter og arbeidstakere. Vi ser ikke en total nedstenging som i starten av pandemien, men mange av bedriftene opplever likevel at dagens smitteverntiltak bidrar til store økonomiske tap og stor usikkerhet for de ansatte. Særlig rammes reiselivet og serveringsbransjen. Mange overnattingssteder, reiselivsaktører og restauranter skulle bruke denne juletiden på å hente inn økonomiske tap som følge av pandemien gjennom nesten to år.

Det næringslivet og bedriftene våre trenger nå, er forutsigbarhet og trygghet. Derfor tok Høyre tidlig til orde for at all den tid regjeringen iverksetter tiltak som rammer næringslivet, må også kompensasjon komme på plass i form av lønnsstøtteordning, slik at bedriftene kan holde ansatte i arbeid fremfor å permittere. Så også med en nasjonal kompensasjonsordning som bidrar til å gi sikkerhet og forutsigbarhet.

Men nå hører vi dessverre om at kompensasjonsordningen gir store begrensninger både når det gjelder det som handler om at bedrifter ikke skal kunne få gå i overskudd, og krav om utbyttereguleringer, noe som kan og vil bety at veldig mange færre bedrifter vil kunne benytte seg av en kompensasjonsordning. Også lønnstilskuddsordningen har tatt fryktelig lang tid. Det er varslet pressekonferanse i kveld, og det er bra. Bedriftene blør, de frykter kompetanseflukt, og de sitter nå med en veldig vond følelse når de må sende ut permitteringsvarsel og sende folk ut i permittering i julen.

Det er med bakgrunn i det at Høyre har bedt finansministeren om å komme til Stortinget i dag for å redegjøre for hva lønnstilskuddsordningen skal inneholde, og Høyre er veldig fornøyd med at finansministeren har takket ja til den invitasjonen. Vi ser frem til å få høre hvilke forpliktelser og hvilke beskjeder som i dag kan gå til alle bedriftsledere som nå sitter og teller på knappene om man skal permittere eller ikke, og om man kan benytte seg av lønnstilskuddsordningen.

Høyre er på tilbudssiden. Vi ønsker et samarbeid og en bred forankring i Stortinget om kompensasjonsordningen og om lønnstilskudd. Det viktigste vi kan gi nå fra Stortingets side, er forutsigbarhet, og Høyre vil gjøre det vi kan for å få løsningene raskt på plass.

Så er jeg glad for at vi nå legger frem et budsjett i fellesskap som vedtas i dag, som også viser tydelig at Stortinget fremover skal legge til rette for en grønn og bærekraftig vekst. Det er viktig at vi legger til rette for næringslivets behov for gode og generelle rammevilkår, og at vi ikke gir bedriftene våre økte skatter eller økte avgifter, men at vi stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap. Det må være sentralt.

Det er også viktig at vi styrker tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet, og det er ikke minst viktig at vi legger til rette for kompetanseutvikling. Bedriftene våre etterspør kompetanse, og det må også være noe som Stortinget bestreber seg på å legge til rette for i 2022. Kompetansegapet og kompetanseutfordringer må ikke være en barriere for bedriftene våre. Samtidig er det også viktig at vi sørger for forutsigbare, stabile rammevilkår. I den urolige tiden som Norge er inne i, og som verden er inne i, er det fremfor alt det bedriftene våre og næringslivet vårt trenger.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:53:18]: Nettopp fordi finansministeren takket ja til Høyres invitasjon til å komme i Stortinget på slutten av dagen og redegjøre for innretningen i lønnsstøtteordningen, vil Høyre trekke forslaget om at Stortinget ber regjeringen om å fremme en proposisjon om lønnsstøtte før nyttår.

Sivert Bjørnstad (FrP) [14:02:56]: Fremskrittspartiet legger fram et ambisiøst budsjett for landets næringsliv, som satser på våre viktigste næringer og klynger, og der Norge har komparative fortrinn. Det er et budsjett som sikrer et verdiskapende og produktivt næringsliv, som sysselsetter folk over hele landet.

Grunnen til at vi er de mest privilegerte menneskene i Norge, som har mulighet til å fordele veldig mye penger til alle mer eller mindre gode formål, er det verdiskapende næringslivet vi har. Uten dem ville vi hatt veldig få inntekter til det offentlige. Vår oppgave må først og fremst være å bake den kaka større, og der er Fremskrittspartiets løsninger langt bedre enn det sosialistiske alternativet som får flertall i dag.

La meg nevne noen store satsinger i vårt alternative budsjett: Den maritime næringen betyr svært mye for stort sett hele Kyst-Norge. Vi foreslår å styrke nettolønnsordningen med nesten 1 mrd. kr, at vi viderefører opphevelsen av takene som er i ordningene i dag, og som er et helt målrettet grep for å sikre at flere nordmenn blir ansatt på norske skip i sjøfarten. Det er selvfølgelig en gunstig ordning – en veldig gunstig ordning – men det er vi også nødt til å ha hvis det skal være norske sjøfolk som blir ansatt på fartøyene. Som sagt er det dagens flertall gjør, i realiteten å gjøre ordningen dårligere enn den har vært, mens man i retorikken som brukes, gir uttrykk for at den blir bedre. Det stemmer ikke.

Så viderefører vi kondemneringsordningen for offshoreskip. Vi vet at det er stor overkapasitet langs kysten på offshoreskip. Veldig mange skip ligger i opplag, og på grunn av gjeld og garantier blir de liggende der. Vi hadde en kondemneringsordning fram til i år, som har fungert bra, med stor søknad, men av uforståelige grunner fjerner regjeringen den ordningen. Vi foreslår å legge inn 150 mill. kr, slik at kondemneringsordningen for skip kan fortsette. Det vil gi jobb til verftene langs hele kysten.

Videre mener vi at det må til en storstilt satsing på mineraler, både for å sikre verdier, for verdiskaping og for å bidra til det grønne skiftet. Vi vet at elektrifiseringen kommer til å gjøre at vi vil ha stort behov for mineraler, og da kan vi ikke sitte og se på at de mineralene blir hentet ut i Afrika under svært uverdige forhold, når Norge har store mineralforekomster selv.

Vi foreslår både å gi penger til NGU, slik at man kan lete etter mer mineraler, og til Direktoratet for mineralforvaltning, slik at man får søknadstiden ned, og også at man oppretter et statlig mineralfond på 1 mrd. kr.

Ikke på over 20 år har skatter og avgifter økt så voldsomt fra ett år til et annet som for neste år, nesten 10 mrd. kr. De rød-grønne skatteøkningene sist, over åtte år, var på 5,2 mrd. kr. Man gjør nå nesten dobbelt så mye på ett år som man sist gjorde under åtte år. Det er klart at det svekker næringslivets konkurransekraft, særlig når man kirurgisk og helt målrettet går inn for å ta det norskeide private næringslivet. Man svekker konkurransekraften til Oskar Sylte, men styrker konkurransekraften til storkapitalisten Coca-Cola. Det er uforståelig at en regjering som sier at man er for vanlige folk i Norge, prioriterer Coca-Cola framfor Oskar Sylte.

Det har vært en debatt i høst om aktiv versus passiv næringspolitikk. Det har vært en debatt med, som vi sier i Trøndelag, «myttjy bæ og lite ull». Det har ikke vært så mye konkret å hente, det har vært veldig mye prat – mange fagre og vene ord og uttrykk, intensjoner og vyer, men vi ser nå, i møte med krisen, at veldig lite skjer. Som sagt har hjertestarteren dirret i mange uker. Regjeringen tar den ikke ned fra veggen, bruker ikke muligheten til å styrke det norske næringslivet, som nå opplever en krise.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:17:16]: Vi har mykje å diskutere for tida. Det finst utfordringar på nesten alle samfunnsområde for augeblikket.

Utgangspunktet for SVs næringspolitikk er at vi har eit stort felles problem vi må løyse. Vi må omstille norsk økonomi til klima og natur. I løpet av denne stortingsperioden vi er inne i no, må vi raskt ta igjen den tapte tida under dei blå, dei tapte åra, og kome på banen med store, nasjonale næringsprosjekt som sørgjer for overgang frå ein fossil og petroleumsavhengig økonomi til ein grøn økonomi.

I SVs alternative statsbudsjett foreslår vi satsingar innan bl.a. flytande havvind, grøn maritim industri, hydrogen, batteriproduksjon, bioindustri, karbonfangst og -lagring – ein serie nasjonale satsingsområde der vi gjennom både direkte rammevilkår for å løfte industriane og indirekte, gjennom statleg eigarengasjement og verkemiddel, løftar område vi har særskilte føresetnader til faktisk å lukkast på. Det handlar om at det er næringar som er løfterike for nasjonen Noreg – vi har naturførekomstar som gjer at vi kan lukkast – men også at vi har kompetanse. Vi har arbeidskraft som i dag er knytt til petroleum, og som kan brukast på dei nye områda. Det går som hand i hanske i dette nye skiftet vi skal gjennom.

Det er ikkje små satsingar vi legg opp til. Samla føreslår vi i vårt alternative statsbudsjett over 60 mrd. kr i satsingar for grøn omstilling – rubbel og bit. Det høyrest kanskje mykje ut, i nokon andre sine budsjett vil det vere enormt, men det er ikkje større enn det må vere. Det er nøkternt i forhold til dei utfordringane vi står overfor.

I etterkant av dette har vi fått på plass ein avtale med regjeringspartia som vi er godt fornøgde med, og som tar viktige steg i den retninga der. Større hydrogensatsingar, som i dag blei lansert, kom ut av avtalen og ut i verkelegheita. Det skal etablerast eit eige Bionova, som blir sentralt i ei bioøkonomisatsing, som kjem til å bli eit kjempeviktig felt for oss framover. Når det gjeld karbonfangst og -lagring, er det satsing innanfor renovasjon, men også innanfor prosjekt som er av endå større skala. Det er klimaavtale for petroleumsnæringa, utgreiing av eit omstillingsfond for flytande havvind, grøn innretning på eksportfinans, ei eiga låneordning på grøn skipsfart og satsing på grøn innovasjon og forsking, berre for å nemne nokre av dei tiltaka vi har fått på plass saman med regjeringspartia. Det byrjar å bli eit bra tempo på omstillinga.

Samtidig handlar omstilling om mykje meir enn berre å omstille oss bort frå petroleum, for å seie det sånn. Det handlar om å ta i bruk dei enorme naturressursane vi har, på ein berekraftig måte. Vi har enorme naturressursar som nasjon, kanskje blant dei største naturressursane i heile Europa, med eit enormt hav, skog, land. Desse ressursane ligg spreidde. Derfor må vi også bu spreidd skal vi ta desse ressursane i bruk. Det er nokon som trur at framtida ligg i å bu meir konsentrert, at spreidd busetjing høyrde til fortida, ei eller anna historiebok. Det er feil. I framtida må vi snu sentraliseringsutviklinga, folk må bu meir spreidd. Det er den einaste måten vi kan ta i bruk dei enorme naturressursane vi har i vårt land, på. Det er framtida, når alt som i dag er ikkje-fornybart, skal erstattast med fornybart. Da må det snuast. Kompetansen som i dag er i fjellbygder, langs fjordar og i skogane, er gullet i dette skiftet. Livskraftige fiskevær, bygder og distrikt er derfor ein føresetnad for å lukkast.

Å snu utviklinga ligg også til grunn for vår næringspolitikk. Vårt mantra for dei tradisjonelle naturressursnæringane er å ta havet tilbake og jorda i bruk. Det handlar om nettopp det å snu utviklinga med sentralisering av ikkje berre rettar til å fiske, men også konsentrasjon av kvotar innanfor jordbruket, spreie det, ta jorda i bruk og gi liv til ulike samfunn langs kysten, som på ein måte er ryggraden i den norske kystkulturen, som i dag forvitrar.

Så er det ein sentral føresetnad for oss at det må vere eit rettferdig grønt skifte. Eit rettferdig grønt skifte inneber at folk skal kome betre ut. Det skal bli ei meir rettferdig fordeling av makt og rikdom i det grøne skiftet. Det trur vi fører til eit godt liv i landet, men vi trur også det er ein føresetnad viss vi skal lukkast. Vi skal gjere store, kollektive løft, og da må folk kome betre ut av det enn før. Dei skal ikkje ta heile kostnaden, slik enkelte på høgresida latar til å tru er mogleg.

Marie Sneve Martinussen (R) [14:31:35]: I disse koronatider må vi alle tåle litt innbytte, og jeg er veldig glad for å steppe inn for Rødts næringspolitiske talsperson, Geir Jørgensen, i dag. Jeg mangler skjegget, men ellers skulle det meste være på plass.

Vi har hittil i debatten hørt regjeringspartier fra fortiden og fra nåtiden kjefte på hverandre om ting som alle egentlig burde ha ordnet. Det er ingen ting som er så avmektig som regjeringspartier som har sittet med makt i åtte år og ikke har gjort det de kunne, og som etterpå kjefter på dem som kommer etter for at de ikke gjør noe.

La meg være helt tydelig: Alle som har hatt makt i Norge siden korona kom, har ansvar. Vi kunne fylt opp verktøykassa, for vi har visst – jeg har i hvert fall forstått det – at det har vært ganske sannsynlig at det kommer nye mutanter og nye smittebølger. Da kunne man ha fylt opp en verktøykasse med ordninger som er klare når krisen treffer. Vi har også erfart hvor ekstremt fort det går, og hvor travelt vi får det med å lage ordninger. Det at den verktøykassa ikke er fylt opp, at lønnsstøtteordningen ikke fantes for en eller to måneder siden, får alle som har sittet med regjeringsmakt siden koronaen kom, ta ansvar for. For nå haster det. Jeg er veldig bekymret for at den ordningen som kommer nå, ikke kommer til å hjelpe – at folk allerede er permittert, at øltankene er tømt, at maten er kastet. Hva skal kafeene gjøre hvis de skal prøve å starte opp igjen? Jeg er veldig bekymret for det.

Jeg er også bekymret for at Stortinget ikke skal rekke å vedta ordningen før jul. Jeg kan si helt tydelig at for Rødt er det helt uaktuelt at vi stortingspolitikere med millionlønn går til juleferie uten at vi har sikret inntekt og trygghet for arbeidsfolk i krise. Da får heller juletorsken vente.

Apropos torsk: Havressursloven slår fast at fiskeriressursene i havet tilhører det norske folk i fellesskap. Fisken har i tusenvis av år gitt folk langs kysten mat på bordet og penger i lomma. Hvis vi forvalter fisken riktig, vil den gi oss levebrød langs kysten og lys i husene også i framtiden. Dessverre førte den forrige regjeringen en politikk som gjorde at flere fiskekvoter ble samlet på færre hender, og at verdier som kunne kommet Vardø og Melbu til gode, heller går til redere på Aker Brygge.

For å motvirke denne utviklingen vil Rødt prioritere kystfiskeflåten. Vi vil reversere kuttene i velferds- og sikkerhetsordningene som den forrige regjeringen gjennomførte, og vi foreslår også i budsjettet vårt å bygge opp igjen velferdsstasjonene langs kysten, som er viktig for mange. Vi foreslo også å øke det såkalte føringstilskuddet.

Oppdrettsnæringen har vært et industrieventyr, men for miljøet har det vært et mareritt. Uhemmet vekst har ført til lus, rømming og store miljøproblemer, samtidig som næringen i dag kjennetegnes av superprofitt hos noen få eiere. Hvis vi skal få et sosialt og økologisk bærekraftig oppdrett, må det tas grep. Rødt foreslår derfor å øke produksjonsavgiften til 80 øre per kilo for å fordele mer av denne superprofitten i næringen til fellesskapet, men også for å sikre at kommuner som låner ut fjordene sine, får mer tilbake.

Noen spiser torsk og noen spiser ribbe til jul. På samme måte som fisk er livsgrunnlaget langs kysten, er landbruket hjørnesteinen i mange bygder i hele landet. Den forrige regjeringen baserte sin landbrukspolitikk på færre og større gårder. Vi i Rødt vil jobbe for et landbruk med plass til flere gårder over hele landet, et landbruk basert på norske ressurser og som utnytter matjord og beiteressurser over hele landet. Det er mye som kan spises i dette landet.

Derfor setter Rødt i sitt alternative budsjett opp midler til investeringer som fremmer utmarksbeite, til å sette i gang setre og tidligere dyrka mark. Innen 2030 skal som kjent norske bønder ha gått over til løsdriftsfjøs. Hvis vi skal få til det, må fellesskapet være villig til å støtte opp om bonden. Derfor foreslår Rødt å sette av ytterligere 100 mill. kr i investeringsstøtte til små og mellomstore bruk, slik at de kan komme i gang med omleggingen til løsdriftsfjøs.

Koronapandemien har vist oss viktigheten av selvforsyning og kriseberedskap når globale leveringskilder svikter. Rødt ønsker derfor at vi nå starter det viktige arbeidet med å bygge opp igjen beredskapslageret for korn i Norge. Vi har i vårt alternative budsjett foreslått en startbevilgning. Vi regner med at vi vil få med oss de rød-grønne partiene på å starte dette viktige arbeidet så snart som mulig.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:45:55]: Medan vi sit her i budsjettdebatt i Stortinget, med trygge jobbar eller verv finansierte av statskassa, er det akkurat no blodig alvor for små og store bedrifter og titusenvis av arbeidsfolk landet rundt i serveringsbransjen og andre næringar som er råka av ei ny koronanedstenging.

Pandemien har vore tøff for mange som jobbar i helsevesen, skule, barnehage og andre delar av offentleg sektor, ja. Men for dei som jobbar i eller driv bedrifter i delar av det private næringslivet, er det endå meir som står på spel. Det handlar om å ha eit levebrød eller å misse det.

Medan regjeringspartia og deira støtteparti SV i koronakrisearbeidet dei siste vekene har vore opptekne med å pønske ut korleis staten kan sikre seg på alle baugar og kantar mot at nokon i næringslivet kan utnytte systemet, er Venstre oppteke av å berge bedrifter og berge jobbar.

Det er eit uttrykk som heiter at kua døyr mens graset gror, og det er det som akkurat no skjer i serverings- og utelivsbransjen. Puben og kafeen døyr medan regjeringa utgreier og leverer dårlege løysingar når dei først kjem: ei nasjonal kompensasjonsordning som bransjen sjølv seier bommar på mål, ei lønsstøtteordning som tida renner ut for, og ein kommunal kompensasjonsmilliard til bedriftene, som blir stadig meir lik Jesus – alle har høyrt om han, men ingen har sett han.

Dette går ikkje lenger. Kvar time kvar dag er no viktig for å sikre jobbar landet rundt. No må den nasjonale kompensasjonsordninga bli slik at ho treffer bedriftene. Meir pengar til den kommunale kompensasjonsordninga må kome no, ikkje ein gong neste år. Og ei lønsstøtteordning i tråd med innspela frå dei bransjane som blir ramma, må raskt og kontant på plass. For ei lønsstøtteordning er ikkje noko hyggeleg og kjekt, som Senterpartiets Geir Pollestad karakteriserte det som sist veke. Nei, dette er blodig alvor. Det handlar om å berge jobbar, om å sette folk før tungrodde system.

Forsking, nyskaping og innovasjon i næringslivet er viktig for å skape vekst i økonomien, trygge arbeidsplassar og gode liv i heile landet. For Venstre er også god klimapolitikk og god næringspolitikk to sider av same sak. Vi er stolte over å ha fått opp satsinga Grøn plattform med det Venstre-styrte Næringsdepartementet. Vi er også stolte over å ha teke initiativ til norsk deltaking i InvestEU og over å ha starta bygginga av Ocean Space Centre. Og Venstre er skuffa over og undrande til at eit av dei første grepa til Støre-regjeringa, i det dei kallar ein politikk for vanlege folk, var å kutte 400 mill. kr i avsetningane til Nysnø, som skal skape verksemder som utviklar klimavenleg teknologi for framtida. Det skjer attpåtil på same tid som regjeringa skrur opp skattane for norskeigde private bedrifter, kuttar satsinga på samferdsle på veg og deretter bøyer av for SVs krav på Stortinget om å skru skattane opp endå eit par hakk og kutte satsinga på vegar i distrikta endå litt meir.

Tru det eller ei, men det er dei norskeigde, ofte lokalt eigde bedriftene – dei som Støre-regjeringa og SV kanskje mest av alt ser på som freistande skatteobjekt som ligg der og lokkar – som skal skape jobbane for framtida. Ja, eg vil gå så langt som å seie at det i framtida ikkje er nokon ringare enn heilt vanlege folk som skal jobbe i dei klimavenlege bedriftene vi skaper i dag. Med Venstres politikk ville dei nye klimabedriftene ha vore endå fleire og endå betre rusta for å vekse og skape nye jobbar.

Til slutt: Ein varm takk til alle dei ute i små og store bedrifter over heile landet som har stått på i koronatida for å halde hjula i gang! I alle bedrifter eg har besøkt, er bedriftseigarar og arbeidsfolk i all hovudsak på same lag. Dei vil det same og må møte både gode og dårlege tider i lag. Det dei mest av alt vil, er å bli lytta til, bli tekne på alvor og bli sett på som verdiskaparar, ikkje berre som skatteobjekt og moglege utnyttarar av systemet. For eit liberalt parti som Venstre er privat eigarskap og private bedrifter ein sjølvsagt del av eit godt samfunn der folk kan leve eit fritt liv.

Skal vi lage eit land der endå fleire enn i dag får fridom og nye moglegheiter, må dei tusen blomstrane bløme i små og store bedrifter over heile landet i eit mangfald av næringar og bransjar. Den kampen skal Venstre ta dei neste fire åra. Med det fleirtalet som no er etablert på Stortinget, med ei regjering som sit på Sosialistisk Venstrepartis nåde frå dag til dag i fire år, er den kampen viktigare for Venstre enn nokon gong.

Arne Olav Haabeth (MDG) [15:00:36]: Jeg benytter anledningen – litt frimodig – til å gratulere foregående taler med fødselsdagen!

Tyskland har fått ny regjering bestående av sosialdemokrater, De Grønne og et borgerlig liberalt parti. Overskriften på Tysklands regjeringserklæring er: Våge mer framskritt. Å våge mer framskritt gjør Tysklands regjering til gagns. Innen 2030 skal Tyskland fase ut kull. De skal ha minst 80 pst. fornybar strømforsyning. De skal bygge ut 30 GW havvind. De skal installere 10 GW kapasitet i grønn hydrogenproduksjon og gjøre Tyskland til verdens ledende elbilnasjon, for å nevne noe.

Tysklands nye regjering med sosialdemokraten Scholz i spissen og De Grønne som vennlig partner og tøyleholder våger framskritt. Den regjeringen vi har nå, våger nesten ingenting. Alle skjønner at Norge skal gjennom en gigantisk omstilling. Det store problemet er at pengestrømmene ikke går dit de trengs for å skape denne omstillingen. I år som i fjor blir det investert nesten syv ganger mer i olje og gass enn i all annen industri til sammen – all annen industri.

Hovedprosjektet i norsk næringspolitikk i denne stortingsperioden må være nettopp å gjøre noe med dette. Vi må starte å flytte investeringene bort fra olje og over i de nye næringene. I Hurdalsplattformen og regjeringens budsjettproposisjon er det langt mellom høydepunktene for miljøengasjerte. Plattformen og budsjettforslaget er en videreføring av det jeg vil velge å kalle en reaksjonær oljepolitikk. Med plattformen er det Stortinget og ikke regjeringen som er nødt til å ta ledelsen i klima- og omstillingspolitikken i Norge. Miljøpartiet De Grønne er klar til å bidra til det. Vi ønsker å samarbeide med alle partier som tar klima og naturkrisen på alvor.

Den grønne omstillingen koster penger. En rapport som Det Norske Veritas og Norsk Industri har laget, viser at vedtatt politikk vil kutte utslippene med 24 pst. innen 2030. Målet er som kjent 55 pst. Skal man klare det målet, trengs det kraftig økte investeringer i forskning, teknologiutvikling og nye grønne næringer. Miljøpartiet, jeg hadde nær sagt næringslivspartiet De Grønne, foreslår en rekke radikale grep i vårt alternative statsbudsjett som vil få fart på omstillingen i Norge. Det største og viktigste er at vi innfører en omstillingsavgift på linje med den klimaomstillingsutvalget har foreslått. Avgiften bruker vi til å sette fart i nytt næringsliv. På den måten tar vi faktisk statsministeren på ordet når han sier at han vil bygge grønne næringer på skuldrene av de eksisterende. Regjeringen gjør det motsatte, f.eks. ved å presse gjennom skattepakker til oljenæringen som er gunstigere enn det oljenæringen selv ber om, og håper det skal komme noe grønt ut i den andre enden.

De 24 mrd. kr vi tar inn gjennom omstillingsavgiften, bruker vi bl.a. til dette: en vrakpantordning for skip, som vil gi insentiver til bygging av mer miljøvennlige skip og skape arbeidsplasser ved norske verft. Vi styrker Nysnø, Investinor og miljøteknologiordningen for å få fart på grønne investeringer. Vi oppretter en investeringsordning for lukkede oppdrettsanlegg, og vi styrker havvindsatsingen kraftig. Vi setter av 1 mrd. kr til Bionova, som med vår modell skal finansiere klimatiltak i landbruket og støtte oppskalering og kommersialisering av lovende teknologier innen bioøkonomi.

Med dette tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Statsråd Jan Christian Vestre [15:11:32]: Vi har de siste par ukene dessverre på nytt vært nødt til å innføre strenge smitteverntiltak for å beskytte helsetjenestene våre og befolkningen, ved å forsinke videre spredning av koronaviruset. Vi har hele tiden sagt at når vi innfører smitteverntiltak, skal vi også stille opp økonomisk for næringslivet, og da spesielt de bedriftene som blir spesielt berørt av tiltakene.

Jeg kommer selv fra næringslivet. Jeg vet hvor viktig det er å holde folk i jobb, og hvor viktig arbeidsfolkene er. De er som en familie på en arbeidsplass, og jeg forstår veldig, veldig godt den frustrasjonen mange små, mellomstore og store bedrifter nå føler, og ikke minst veldig mange mennesker i Norge som lurer på om de får permitteringsvarsel, om de blir permittert, og hva som skjer de neste ukene. Vi har understreket mange ganger denne uken at regjeringen skal gjøre det vi kan for å bidra til å trygge arbeidsplassene og til at bedriftene kommer seg best mulig gjennom denne perioden også.

Derfor har vi denne uken lagt fram kraftfulle økonomiske tiltak for å bidra til å holde hjulene i gang.

• Vi har gjeninnført den økonomiske kompensasjonsordningen som er nasjonal.

• Vi innfører en ordning for tapt varelager ettersom smitteverntiltakene kommer midt i høysesong for restaurant- og utelivsbransjen. Det betyr at de bedriftene som nå er direkte berørt av smitteverntiltakene, kan få dekket hele tapet av varer som går ut på dato og må kastes.

• Vi har varslet at vi styrker den kommunale kompensasjonsordningen med 1 mrd. kr, og vi er beredt til å stille opp med mer dersom det trengs.

• Vi har innført en statlig lånegarantiordning.

• Vi innfører ordninger for publikumsarrangementer som må stenges, og jeg har sagt at vi vil se på hvordan vi også kan innlemme eventbransjen i våre ordninger.

• Vi viderefører ordningene for arbeidsledige, permitterte og frilansere.

• Vi viderefører ordningen med utsatt skatt, og vi gjør en rekke andre økonomiske tiltak.

• Vi har også sagt at vi senere i dag legger fram skissen til en lønnsstøtteordning, sammen med partene, som kan bidra til å holde folk i jobb og hindre flest mulig fra å bli permittert.

Det er tiltak som vil kreve budsjettvedtak i Stortinget, og regjeringen vil derfor raskt legge fram en egen proposisjon om dette i januar. Men la det være helt klart: Lønnsstøtteordningen kommer, det har vi allerede varslet i en uke, men jeg ber om forståelse for at det tar noe tid å sette seg ned med partene og lage en helt ny ordning som ikke finnes fra før av.

Denne regjeringen skal framover bidra til å skape nye jobber over hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten fra fastlandet med 50 pst. innen 2030, og vi skal kutte klimagassutslipp med begge hender. Ja, vi akter å innfri klimaforpliktelsene.

Vi er på vei inn i en tid som krever en mer aktiv, målrettet, visjonær og handlekraftig næringspolitikk. Det er en næringspolitikk som forener utslippskutt med nye jobber, som bidrar til næringsutvikling over det ganske land. Et mangfoldig, innovativt og kunnskapsintensivt næringsliv kan bidra til mer, bedre og flere lønnsomme arbeidsplasser og større verdiskaping i hele Norge. Folk skal kunne bo og leve der de vil, og det skal være jobber til dem.

På Nærings- og fiskeridepartementets budsjett foreslår vi flere omdisponeringer som bidrar til en kraftig satsing på det grønne skiftet. Basert på erfaringstall og EUs beregninger er det også anslått at de omdisponeringene vi gjør, samlet sett kan bidra til å mobilisere 3 mrd. kr i kapital til det grønne skiftet i Norge neste år, og de satsingene er ytterligere styrket i budsjettavtalen med SV. Det er bl.a. en ny ordning for grønne vekstlån som bidrar til dette, og utvidet deltagelse i EUs investeringsprogram InvestEU. Regjeringen er opptatt av å få mest mulig igjen for de pengene vi legger inn, og vi kommer til å bruke midlene på en måte som bidrar til mest mulig grønn omstilling for de ressursene vi har.

Så legger vi også til rette for å posisjonere norsk næringsliv innenfor eksportmarkedene og bidra til at bedriftene bedre kan gripe de mulighetene som skapes av EUs grønne giv, gjennom en bevilgning på 10 mill. kr som skal finansiere nye eksportframstøt.

Mange bedrifter sliter med å finne fram i mangfoldet av statlige virkemidler. Derfor har vi satt i gang et stort arbeid med å gjennomgå virkemiddelapparatet, med mål om å gi bedriftene én dør inn. Forrige regjering ville gjøre betydelige kutt i Innovasjon Norge. Det har denne regjeringen endret gjennom å redusere det planlagte kuttet med 50 mill. kr, fordi vi trenger en sterkere aktiv verktøykasse for å nå disse målene.

Sammenlignet med Solberg-regjeringen styrker vi også bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon over vårt budsjett med nesten 150 mill. kr.

Dette er aktiv næringspolitikk i praksis.

Statsråd Sandra Borch [15:30:03]: I dag diskuterer vi budsjett, og jeg må påpeke at dette budsjettet viser handling og vilje til å satse på norsk landbruk. Det gleder en landbruksminister, og det gleder en odelsjente.

En ny kurs for norsk landbrukspolitikk er min arbeidsinstruks i den jobben jeg er satt til å gjøre. Det er ingen kvikkfiks, det er jeg helt ærlig på. Dette er ikke et ansvar jeg tar lett på. Det er et ansvar jeg vet det er enorme forventninger rundt, og det er med stor ydmykhet jeg nå har vært i denne rollen i åtte uker. Jeg vet at det forventes mye av denne regjeringen, og jeg vet at det forventes mye av meg. Alvoret og den økonomiske utryggheten næringen har følt på i mange år nå, er alvorlig. Det er min viktigste jobb å bidra til å skape den økonomiske tryggheten denne næringen fortjener, men jeg må si at det er mye å rydde opp i etter forrige, blå-blå regjering. Igjen vil jeg minne om at denne regjeringen har levert mer til norsk landbruk på åtte uker enn det forrige, blå-blå regjering gjorde på åtte år.

På åtte uker har vi levert 754 mill. kr til tilleggsforhandlinger for ekstra kostnader i landbruket. Vi har levert 200 mill. kr ekstra til investeringsmidler, 30 mill. kr til Bionova, som skal bidra til ressurser inn i landbruket for å finansiere klimavennlige løsninger, 20 mill. kr til aktiv satsing på skogbruk, 40 mill. kr til å styrke Mattilsynet samt at vi nå har sagt at vi ønsker å senke jordbruksfradraget.

Vi skal i tillegg til det legge fram en forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det er mer ressurser i denne tilleggsproposisjonen enn det forrige regjering noen gang har levert i et ordinært jordbruksoppgjør.

Jeg må også bruke tid på å snakke litt om veksthusnæringen. Grønn produksjon er viktig for å øke selvforsyningsgraden til 50 pst., som denne regjeringen har som målsetting. Det er ingen tvil om at vi har et stort potensial for å produsere mer frukt og grønt i Norge, og denne regjeringen vil legge til rette for det.

Så vet jeg at det har vært store bekymringer rundt økte strømpriser i næringen. Jeg har hatt tett dialog med Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget og partigruppene på Stortinget den siste tiden for å finne en løsning. Jeg er derfor glad for at vi i dag kan presentere en søknadsbasert kompensasjonsordning for strøm til veksthus, og dermed har vi dag sikret landbruket gjennom at de også får kompensert noen av sine strømutgifter i den pakken som ble lansert tidligere i dag. Regjeringen har avklart at det blir en løsning som sikrer at de mange tusen boligene som finnes på norske gårdsbruk, blir inkludert i den ordningen. Dette vil gjelde uavhengig av om abonnementet er registrert på person eller på et organisasjonsnummer. Det er et veldig viktig og riktig tiltak for norsk landbruk.

Jeg vet at det ikke er nok å si at dette skal snu kursen i norsk landbrukspolitikk, men jeg vil si at det er starten på den jobben denne regjeringen har sagt at vi skal gjøre. Det er tydelige prioriteringer fra denne regjeringen om at vi prioriterer landbruk høyt i statsbudsjettet. I budsjettforliket er også regjeringspartiene og SV enige om at regjeringen må legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Jordbruket er også en viktig del av løsningen for å nå Norges klimaforpliktelser. Klimaavtalen mellom staten og organisasjonene skal ligge til grunn for det klimaarbeidet vi og jordbruket skal gjøre i lag. I budsjettforliket prioriterer vi nettopp derfor 30 mill. kr til å etablere Bionova allerede i 2022. Den forrige regjeringen innførte en klimaavtale uten et eneste virkemiddel til klimaomstilling for jordbruket. Denne regjeringen leverer fra dag én.

Skogen er også en viktig del av klimaløsningen. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for å plante og skjøtte mer skog som kan bidra til å binde opp karbon, i tillegg til å satse på en ny industri med å legge til rette for å bygge mer i tre. Skogpolitikken må bygge på at ulike ledd i verdikjeden fungerer godt sammen framover.

Forrige regjering viste ingen vilje til å prioritere norsk landbruk. Vi har tenkt å endre kursen for norsk landbruk. Derfor er jeg stolt av det budsjettet denne regjeringen har lagt fram for norsk landbruk.

Statsråd Bjørnar Skjæran [15:48:11]: Noe av det stolteste i vår historie er knyttet til at vi er en fiskeri- og sjøfartsnasjon. Fra havet produserer vi enorme verdier, og det er vårt største og viktigste matfat.

Regjeringen har en klar ambisjon om at vi skal legge til rette for at det skal skapes mer fra havet i framtiden, mer klimavennlig mat som skal fø en økende verdensbefolkning, og mer energi. Ikke minst er vi i gang med en omstilling som skal kutte utslippene også i havnæringene. Budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV bidrar til å legge til rette for at ressursene i havet fortsatt gir økt aktivitet, større verdiskaping og flere trygge helårsarbeidsplasser langs hele kysten.

En av satsingene er føringstilskuddet. Regjeringen vil ha en variert og bærekraftig fiskeflåte for å sikre trygge helårsarbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn fra nord til sør. Der høyreregjeringen kuttet i ordningen, styrker vi den gjennom først tilleggsproposisjonen, så gjennom budsjettenigheten med SV, sånn at den nå er på 16,8 mill. kr. Det vil bety mye for mange langs den lange kysten vår.

Regjeringen satser betydelig på marin forskning gjennom Havforskningsinstituttet, Nofima og Forskningsrådet. Samlet utgjør bevilgningene ca. 2,3 mrd. kr. I tillegg kommer 10 mill. kr til forvaltningsrettet marin forskning, der regjeringen vil prioritere å arbeide for at Havforskningstiåret, 2021–2030, utløser gevinster nasjonalt og internasjonalt på områder som er særlig viktig for landet vårt.

Satsingen på kystovervåkningen er viktig for Norge. Coastwatch foreslås videreført i 2022, og BarentsWatch styrkes med 10 mill. kr. GoNorth, som styrkes med like mange millioner, vil også bidra til å styrke Norges rolle og renommé som ledende polarnasjon og havnasjon. Sikkerhetspolitisk har det også betydning at Norge markerer tilstedeværelse i Polhavet og opparbeider egen kunnskap og data om geologi, oseanografi og klimaendringer, og ikke gjør oss til en passasjer i det som foregår i våre nye områder.

Den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi, og grønn skipsfart er et viktig satsingsområde i regjeringens maritime politikk. Satsingen er viktig for norsk verdiskaping, for sysselsetting og for eksport. EUs satsing på grønn vekst gjennom bl.a. «Green Deal» og «Fit for 55» er tydelige tegn på at skipsfarten må gjøres grønnere.

Utvikling og implementering av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten kan spille en nøkkelrolle for en mer bærekraftig maritim næring. Låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy videreføres derfor, og i budsjettenigheten foreslås det en øremerket låneramme på 500 mill. kr under Innovasjon Norge i 2022 og at kondemneringsordningen videreføres i 2022. Det er bra. Regjeringen har store ambisjoner om å akselerere tempoet i omstillingen av skipsfarten, og budsjettenigheten sikrer en god start på dette.

Regjeringen vil bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. Derfor er en av de største endringene fra høyreregjeringens forslag å styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Solberg-regjeringen foreslo et makstak på 189 000 kr for seks av tilskuddsmodellene i ordningen, og den ville avvikle tilskuddsmodellen for NIS-lasteskip i utenriksfart. Regjeringen foreslår å videreføre den og hever makstaket fra 189 000 kr til 220 000 kr per sysselsatt i de andre ordningene. Dermed økes bevilgningen med 227 mill. kr. Hurdalsplattformen varsler at vi vil styrke nettolønnsordningen. Dette er et første steg for å oppfylle den ambisjonen.

Skal vi sikre norsk maritim kompetanse for framtiden, må vi også sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Det forrige regjering ikke greide på åtte år, brukte jeg åtte dager på å ta tak i, og vi brukte åtte uker på å igangsette lovarbeidet. Det vil bli en rask prosess der et lovutkast kan sendes på høring til påske.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:04:29]: Utvinning av mineraler er en viktig norsk næring, og den vil bli betydelig viktigere i årene framover. En rapport fra Norges geologiske undersøkelse, NGU, fra 2016 anslo at det ligger mineraler til en verdi av minst 2 500 mrd. kr i den norske berggrunnen, og hvis vi bearbeider mineralene videre, vil verdien øke til 8 000 mrd. kr. Det er anslag fra 2016.

Det betyr at verdien i dag kan være langt høyere, fordi det er gjort flere funn, og fordi etterspørselen etter mineraler bare blir større. En rapport fra Det internasjonale energibyrået, IEA, mener at etterspørselen etter kobber og sjeldne jordartsmetaller vil øke med 40 pst. før 2040, etterspørselen etter nikkel og kobolt med 60–70 pst., og etterspørselen etter litium vil øke med nesten 90 pst. før 2040. Det er fordi disse mineralene inngår i teknologier vi trenger i det grønne skiftet, slik som batterier, solcellepaneler og vindmøller. Utvinningen av de fleste av disse mineralene foregår i dag i et fåtall land. Mesteparten av kobolten utvinnes i Kongo, og sjeldne jordartsmineraler i Kina. Bearbeidingen av flere kritiske mineraler foregår stort sett i Kina.

Norge er et velsignet land. Vi har tilgang til store mengder petroleumsressurser som har gjort oss styrtrike. Det viser seg at vi sitter på store forekomster av etterspurte mineraler slik som titan, kobber, sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. USA og EU utarbeider strategier for å sikre tilgang til kritiske mineraler. Det er en enorm mulighet for Norge som vi må gripe med begge hender.

Stortinget ba regjeringen tidligere i år om å utarbeide en mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang til kritiske mineraler og metaller. Jeg ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en slik strategi.

For å gi mineralnæringen de beste forutsetninger er det mer som må på plass. Vi må øke kartleggingen av mineraler i Norge, og vi må forenkle byråkratiet. Det tar i dag årevis fra en søknad først ligger på bordet, til utvinningen kan starte, og noen ganger slutter ikke problemene der heller. I tilfellet Nussir så vi at Sametinget forsøkte å sabotere det, og fortsatt gjør det.

Fremskrittspartiet satser på mineralnæringen i vårt alternative budsjett.

• Vi foreslår å bevilge 20 mill. kr mer til NGU for å få bedre kartleggingen av mineralressursene.

• Vi foreslår å bevilge 5 mill. kr ekstra til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, slik at konsesjonskøene kan reduseres ytterligere.

• Sist, men ikke minst, ønsker vi å etablere et mineralfond, slik som Finland har. Det gir bedre tilgang på kapital, slik at flere kan satse. I første omgang foreslår vi et innskudd på 1 mrd. kr til det.

Olve Grotle (H) [16:07:44]: Havbruk- og oppdrettsnæringa har hatt ei eventyrleg utvikling. På nokre tiår har næringa mangedobla produksjonen av god og sunn mat, og ho er no blitt ei av dei viktigaste næringane vi har. Langs heile kysten ligg det større og mindre bedrifter som skaper store verdiar, arbeidsplassar og aktivitet.

Både regjeringa Solberg og regjeringa Støre har i statsbudsjetta sine lagt inn eit framlegg til endring av praksis for verdsetjing av oppdrettskonsesjonar gjeve før 1998. Bakgrunnen er at desse konsesjonane i motsetning til konsesjonar gjeve etter 1998 ikkje har gått inn i formuesskattegrunnlaget. For å sikre lik skattlegging av konsesjonar gjeve før og etter 1998 er det difor foreslått at konsesjonar gjeve før 1998 no skal verdsetjast etter omsetningsverdi. Sjølv om grunngjevinga for endringa er skattemessig likebehandling av konsesjonar, opplever mindre, lokale familiebedrifter langs kysten endringane i formuesskattlegginga som svært utfordrande. Det blir òg gjort gjeldande at dette kan setje i gang utilsikta strukturendringar.

Då regjeringa Solberg la fram sitt framlegg til statsbudsjett, blei det òg lagt inn ei lette i formuesskatten på arbeidande kapital. Regjeringa Støre, derimot, skjerpar formuesskatten. Dette ville faktisk om lag doble formuesskatten for eigarane av desse mindre, lokale familiebedriftene som eg nettopp har nemnt, samanlikna med det som var regjeringa Solbergs budsjettforslag.

Forslaget til statsbudsjett knytt til oppdrettskonsesjonar har gjeve sterke reaksjonar hos dei bedriftene som er blitt ramma. Det har òg kome reaksjonar frå fleire av dei kommunane som husar desse bedriftene. Reaksjonane gjev uttrykk for at dei nye reglane vil gje urimelege og utilsikta ulemper for desse mindre, lokale bedriftene, samanlikna med større – gjerne børsnoterte – selskap.

For å sikre at intensjonane om likebehandling blir oppnådde, og at den nye praksisen blir opplevd som rimeleg og fornuftig, har Høgre og Venstre i næringskomiteen difor lagt inn ein eigen merknad om saka under behandlinga av statsbudsjettet. Dei to partia ber såleis om at det blir lagt til grunn eit fornuftig skjøn ved fastsetjing av omsetningsverdiane av desse konsesjonane, og at regjeringa finn gode modellar for dette i samarbeid med næringa. Ingen av regjeringspartia sluttar seg til merknaden frå Høgre og Venstre. Eg tillèt meg likevel å oppmode regjeringspartia til å følgje opp dette.

Havbruket og oppdrettsnæringa er tente med at det framover blir gjeve gode og føreseielege rammevilkår. Dette må òg gjelde dei svært dyktige mindre, lokale familiebedriftene vi har langsmed heile kysten vår.

Per Olav Tyldum (Sp) [16:10:41]: Det er veldig fint å få komme til denne salen og snakke om landbruk. Som jeg sa i en replikk tidligere: Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat, produsert på norske naturressurser.

En variert bruksstruktur som er tilpasset landets naturressurser og geografi, gir de beste mulighetene for å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte. Senterpartiet er, og har over lang tid vært, kjent for å ønske et landbruk over hele landet. Økt verdiskaping og redusert klimaavtrykk i landbruket er nedfelt med tiltak i Hurdalsplattformen. Sterkt importvern og årlige jordbruksforhandlinger er også viktige punkter for å sikre næringsutøverne gode inntektsmuligheter. I tillegg vil jeg nevne landbrukssamvirkets viktige rolle som utøvende aktør i markedsreguleringen, en regulering som sikrer råvareprodusentene stabil avsetning og stabile priser.

Reduserte klimagassutslipp fra landbruket er en av næringens aller største og viktigste utfordringer. Økt selvforsyning og tilpasset produksjon i takt med et endret og vanskeligere klima vil bli krevende, men absolutt mulig å gjennomføre. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen satser offensivt med etablering av Bionova som et aktivt bidrag til utvikling av næringsvirksomhet, reduserte klimagassutslipp og særlig binding av karbon.

Samspillet og utviklingen av bioøkonomien knyttet til jordbruk, skogbruk og havbruk blir Bionovas viktige arena. Her finnes det uante muligheter for økt verdiskaping og nye jobber, og for å sikre matproduksjonen og samtidig bidra i klimautfordringene. Det er et viktig poeng å ha nevnt at tiltaket med Bionova i landbruket skal kunne innrettes slik at matprodusenter med ulike driftsstørrelser og driftsformer i alle deler av landet har en reell mulighet til å motta midler og hjelp til tiltak på egen gård.

Regjeringen har i budsjettforliket med SV til hensikt å opprette Bionova med penger, innhold og virkning om et halvt år. Responsen fra engasjerte næringsklynger utover i landet er meget god. Samhandlingsaktører innen jord, skog og hav, sammen med kreative kompetanseklynger, er et godt utgangspunkt og gode bidragsytere for å lykkes i arbeidet med Bionova.

Dette er en lissepasning til mange spennende innovasjonsmiljøer og næringsaktører som står klar til å bidra inn mot en spennende framtid for næringen. Det er god grunn til å være optimist med en ny regjering og en ny kurs for jordbruket.

Jenny Klinge (Sp) [16:13:55]: Havet og jorda er på kvar sin måte viktige matfat for oss menneske. Ressursane både til havs og på land gjev òg grunnlag for viktig næringsaktivitet viss vi samtidig tek godt vare på naturen og miljøet.

Regjeringa har varsla at ho skal utarbeide ei kvotemelding, som blir viktig for utviklinga i fiskeria. Der må vi lytte til ulike delar av næringa og ikkje minst til forskinga og balansere omsyna godt mot kvarandre. Når det gjeld havbruk, slår vi i Hurdalsplattforma fast at veksten må skje på ein føreseieleg, kontrollert og berekraftig måte, og omsynet til villaksen vil t.d. vere viktig.

Så til landbruket: I den næringa kan ein ikkje akkurat vise til høg lønsemd i forhold til innsatsen, og vi veit at mange bønder tel på knappane med tanke på om dei skal halde fram eller ikkje. Det er dramatisk at mykje dyrka mark gror att som følgje av at økonomien er for dårleg til å drive. Dette gjeld særleg på dei areala som er mest vanskelege å kome til, men det er skremmande korleis utviklinga er også mange andre plassar.

Derfor er eg så glad for det regjeringsskiftet som kom i oktober, då vi i Senterpartiet gjekk saman med Arbeidarpartiet og erklærte tydeleg i Hurdalsplattforma at her skal det leggjast fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Allereie i statsbudsjettet for 2022 er det lagt inn ekstra midlar til investeringar, særleg for små og mellomstore bruk.

Dette er kjempeviktig. Det vil få som resultat at fleire sluttar å telje på knappane og heller begynner å oppgradere fjøset sitt eller byggje nytt fjøs. For dyra er resultatet at dei slepp å stå på bås når det ved hjelp av slike investeringsmidlar blir gjennomført ein raskare overgang til lausdrift. Lausdriftskravet er rett fordi det er viktig for dyrevelferda, men vi må hugse at alternativet til dei mange båsfjøsa som enno eksisterer, for mange bønder ikkje er å byggje nytt, men faktisk å leggje heilt ned. Ei framleis auka satsing på slike investeringsmidlar vil tene til at vi held ved lag jordbruk og matproduksjon fleire plassar i landet vårt, og dette er avgjerande viktig for matberedskapen og for å kunne auke produksjonen av mat på norske ressursar i takt med at befolkninga veks.

Eg ser fram til at vi skal satse ordentleg på matproduksjon både i havet og på landjorda framover. Dette må sjølvsagt gå hand i hand med ei satsing på berekraft. I eit land der husdyrhaldet står så sterkt fordi 70 pst. av dyrkbart areal er grasmark og ikkje egnar seg til annan matproduksjon, kan t.d. ikkje kua og sauen – etter at dei har vore livbergarar for oss nordmenn gjennom generasjoner – gjerast til klimaverstingar. Ein ting er sikkert, og det er at ein nasjon aldri vil kunne vere berekraftig med ein dårleg eller sviktande nasjonal matproduksjon.

Lene Westgaard-Halle (H) [16:17:18]: Så står vi her igjen. Salen lukter igjen av sprit. Selv om vi er blant landene i verden som har håndtert koronaen best, har den truffet hardt her også. Heltene i helsevesenet er slitne. Nå har det akkurat kommet nyheter om at de ansatte på intensivavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge har fått inndratt feriedager i julen.

Deler av næringslivet er atter en gang tvunget i knestående, og vi kan ikke engang trøste hverandre med å gi hverandre en klem. Utfordringene vi her i salen har ansvaret for å løse – både på kort og på lang sikt – er mange. Akkurat i dag er det først og fremst konsekvensene av pandemien: Det er presset på helsevesenet, og det er den byrden næringslivet må bære. På toppen av det har vi strømprisene.

På lang sikt står det en ny krise foran oss. Vi kan ikke akkurat kalle det en pandemi, men det er en krise vi egentlig ikke har begynt å forholde oss til, selv om vi er klar over at den kommer. For i tiårene foran oss vil færre stå i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Statens utgifter vil gå opp uten at vi kommer til å klare å øke inntektene like mye. Det vil si at det å ta vare på og sikre velferdssamfunnets bærekraft – både sosialt, klimamessig og økonomisk – er helt avgjørende for at Norge fortsatt skal være et godt land å bo i, og for at vi fortsatt skal kunne klare å håndtere utfordringer som vi i dag står i.

Vi har et godt utgangspunkt for å håndtere både de utfordringene vi ser her i dag på kort sikt, og de som kommer på lang sikt. Enkelt og greit er det fordi Norge har mye penger. Vi har lyktes med å omsette en veldig stor og viktig naturressurs – oljen og gassen – til et av verdens største finansielle fond. Det gir oss et stort ansvar og veldig mange muligheter som andre land ikke har. Jobben blir å klare å holde fast ved det og løse det på en god måte også framover.

På vei til jobb i morges møtte jeg nissen i Hegdehaugsveien. Jeg må innrømme at det var en litt barnslig glede, det var litt stas – han hadde ordentlig skjegg og greier. Jeg kunne konstatere at det i dag er akkurat én uke igjen til jul. Når det er én uke igjen til jul, pleier bekymringen – for det store flertallet – å være: Rekker jeg å kjøpe alt jeg skal? Har jeg kjøpt gave til mamma? Er dukene strøket? Blir svoren sprø på ribba i år? Fungerer egentlig alle pærene i lenken som skal på juletreet? I år er det annerledes, vi har andre bekymringer. Flere har stengt bedriftene sine, andre mister store inntekter. Det å stå én uke før jul og være permittert er beintøft. Og for mange er dette langt fra første gang under pandemien. Forhåpentligvis er denne nedstengningen kortvarig. Jeg er spent på pressekonferansen som kommer senere i dag.

Framover må vi hjelpe dem som igjen bærer den tyngste børen i denne krisen. Vi må bidra til at folk og bedrifter har den kompetansen de trenger. Når vi går 2022 i møte, må vi skape mer og inkludere flere. Det vi ikke må gjøre, er det vi kommer til å vedta i dag: å sørge for at vanlige folk skal betale toppskatt.

Even A. Røed (A) [16:20:35]: Vi snakker ofte om hva vi skal leve av i framtiden, og om teknologiutvikling og muligheter. Vi snakker om hydrogen, offshore, havvind, autonome kjøretøyer og mye mer.

Det er viktig å se på hvilke teknologier vi skal leve av i framtiden, men vi må også ha et klart blikk på hvordan vi skal gjøre industrien vår mer effektiv, sånn at vi også sikrer produksjonen i Norge. For det hjelper lite at vi er i verdenstoppen i teknologiutvikling, hvis vi ikke har produksjonsmiljøer i Norge som er konkurransedyktige nok til å konkurrere med resten av verden.

Industriutvikling er ikke et kretsmesterskap; det er et verdensmesterskap. Da må vi være ett lag i Norge. Vi må spille hverandre gode og på den måten kunne utvikle, innovere og produsere på en måte som gjør oss konkurransedyktige i hele verden. Virkemidlene blir nå styrket, og et flertall i komiteen peker på at vi må ha et virkemiddelapparat som treffer eksisterende bedrifter som vil videreutvikle seg og bli mer effektive. Det er jeg glad for.

Det er her industri 4.0 kommer inn i bildet: den fjerde industrielle revolusjonen. Den første handlet om å ta i bruk mekanikk og damp, den andre om å øke produktiviteten gjennom elektrisitet og masseproduksjon og den tredje om automatiserte enkeltstående prosesser. Den fjerde handler om å ta i bruk og integrere all den teknologien vi har. Vi må ha maskiner som snakker med hverandre, som tar i bruk data på en ny måte, og som gjør at det brukes mindre tid på å fylle ut skjemaer og gjøre ugunstige, manuelle operasjoner. Det vil gjøre at bedrifter på tvers snakker bedre sammen, og det vil gjøre det lettere å drive samarbeid med underleverandører.

Vi har ikke råd til ikke å være med på denne utviklingen. Verden er i gang – vi er delvis i gang, men vi har et godt stykke igjen. Vi må sette fart, for skal «Team Norge» konkurrere i utlandet, må vi være på ballen nå. Det er digitalisering, automatisering, integrering og kompetanseutvikling som til sammen gjør at vi ikke bare eksporterer kunnskap om teknologi, men at vi også eksporterer teknologiske løsninger som er produsert i Norge.

Skal vi lykkes, trenger vi en målrettet satsing på kompetanse og utdanning. Det gjør denne regjeringen med en satsing på praktiske ferdigheter, yrkesfag og fagskole. Vi er opptatt av etter- og videreutdanning, sånn at folk kan oppdatere kunnskapen sin og bidra til utviklingen.

Vi må ha på plass test- og kompetansesentre som gir bedrifter muligheter til å utvikle og lære og til å ta i bruk ny kompetanse og benytte den i egen produksjon. Dette vil bidra til utvikling og innovasjon, for når kloke hoder får muligheten til å jobbe sammen, blir 1 + 1 mer enn 2. Her står Kongsberg-industrien klar til å ta en lederrolle.

Jeg er glad for at vi har en regjering som ser dette. Vi vil sikre et virkemiddelapparat som treffer, sånn at vi ikke bare utvikler ny teknologi, men også videreutvikler produksjonsmiljøene våre til å være i toppen i VM i industri også i framtiden.

Olve Grotle (H) [16:23:41]: I oktober heldt eg eit innlegg frå denne talarstolen. Det handla om at vi må gjere det meir attraktivt for tilsette å kunne investere i eigen arbeidsplass. Eg tok i innlegget utgangspunkt i at eg i lang tid har hatt god kontakt med mange nystarta gründerverksemder i Sogn og Fjordane, og at eg kjenner godt til at ei utfordring desse ofte har, er at ein ikkje greier å rekruttere dyktige medarbeidarar.

Ein måte å avhjelpe dette på kunne vere å få på plass ei god opsjonsskatteordning. I vår kom regjeringa Solberg derfor med nettopp ei slik ordning, og denne ligg då inne i framlegget til statsbudsjett. Den nye ordninga inneber m.a. at skattleggingstidspunktet blir utsett til den tilsette sjølv sel aksjane sine, vinsten blir skattlagd som kapitalinntekt, og den gunstige ordninga blir utvida til å gjelde mange andre verksemder. Det å kunne tilby nye medarbeidarar eigarskap i bedrifta er ein god og effektiv måte å rekruttere nye medarbeidarar på.

I regjeringa Støre sitt framlegg til statsbudsjett er Solberg-regjeringa sitt opsjonsskatteopplegg oppretthalde. Det synest eg er bra. Det som derimot ikkje er like bra, er at regjeringa Støre samtidig tek bort ei anna gunstig skatteordning som òg gjorde det attraktivt for tilsette å kunne investere i eigen arbeidsplass. Dette gjaldt ei generell skatterabattordning som tilsette hadde ved erverv av aksjar til underpris i bedrifta ein arbeidde i. Regjeringa Solberg føreslo å auke denne skatterabatten i sitt forslag til statsbudsjett og dermed gjere det endå meir gunstig å vere medeigar i eigen arbeidsplass. Regjeringa Støre har derimot fjerna heile ordninga, delvis med den grunngjevinga at ein har oppretthalde Solberg-regjeringa sitt forslag til opsjonsskatteordning for selskap i etablerings- og vekstfasen.

Regjeringa Støre gjev altså tilsette i nokre typar bedrifter gunstige vilkår for å bli medeigarar i arbeidsplassane sine, medan tilsette i andre typar bedrifter no blir fratekne liknande vilkår. Det er i sum ikkje å støtte eller oppmuntre tilsette til å bli medeigarar i eigne jobbar.

Karianne B. Bråthen (A) [16:26:11]: Det har lenge vært Arbeiderpartiets ambisjon å gi sjømat- og fiskeripolitikken et løft, og denne regjeringen har flere ambisjoner samtidig. Vi skal kutte i klimagassutslippene, øke eksporten og skape nye, norske arbeidsplasser i den prosessen. Sjømat-, fiskeri- og havnæringene har en helt sentral plass i det bildet. Derfor er det også en milepæl når vi endrer på ansvarsområder, som gjør at vi i dag har en fiskeri- og havminister. Og Kystverket og forurensningsberedskapen har blitt flyttet hjem til Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for våre viktige fiskerihavner er altså nå der det hører hjemme.

Noe av det stolteste i vår historie er knyttet til at vi er en fiskeri- og sjøfartsnasjon. Vi ønsker at sjømat- og havnæringene skal ha en minst like sterk posisjon i framtiden vår. Da må vi sikre at fisken tilhører det norske folket i fellesskap, og at nasjonen har råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalter disse til beste for dagens og framtidens generasjoner.

Da må vi utforme en ny kvotemelding som rydder opp i usikkerheten som er skapt av Solberg-regjeringen, og avklare viktige rammebetingelser for næringen, samt at vi må imøtekomme Riksrevisjonens rapport, som pekte på at sentrale fiskeripolitiske prinsipper er utfordret. Vi skal sikre forutsigbarhet for fiskerinæringen, bosetting, aktivitet, økt bearbeiding og lønnsomhet langs kysten. Det gjør vi ved å gjennomføre føringstilskuddet og sikre at det består, som gjør at det kan gis støtte til å frakte fisk til produksjonsbedrifter langs kysten, til hinder for sentralisering av industrien. Vi må selvfølgelig også gjøre mer for å bearbeide på land. Vi kompenserer også flåteleddet for CO₂-avgiften.

Når det gjelder havbruksnæringen, skal vi gå igjennom tillatelsessystemet. Vi skal også videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer. Sammen med virkemidler for å omstille til det grønne skiftet vil havbruksnæringen være en viktig brikke i å nå våre eksportmål og våre klimamål. Men da er vi også avhengige av å ha et virkemiddelapparat og en aktiv stat til stede. Det er jeg glad for at regjeringen legger opp til.

En sterk norsk tradisjon, som også er helt grunnleggende i Arbeiderpartiets næringspolitikk, er at myndighetene og næringene finner gode løsninger sammen. Det skal vi fortsette med.

Solveig Vitanza (A) [16:29:12]: Jeg er stolt av å få være her i dag og legge fram et budsjett som viser en næringspolitikk som skal bidra til å nå målene om å få flere i arbeid, skape flere arbeidsplasser, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og ikke minst kutte i klimagassutslippene. Fornyelse og nyskaping er en viktig nøkkel til økonomisk vekst. Gjennom å føre en aktiv næringspolitikk skal vi sørge for at statens virkemidler treffer. Dette skal vi bl.a. gjennomføre ved å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Målet her er å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse og lykkes med nødvendige omstillinger og det grønne skiftet.

Sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag styrker vi bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon i budsjettforliket. Gjennom spissing og styrking av forskningsmidlene skal vi gjøre mest mulig kapital tilgjengelig for de grønne omstillingene og nødvendige investeringer.

For oss er det viktig at det næringsrettede virkemiddelapparatet er tilgjengelig over hele landet. Siva tilrettelegger for nyskaping gjennom utvikling og finansiering av nasjonal infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling og har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distriktet. Det har derfor vært viktig for oss at det foreslåtte kuttet i bevilgningen til Siva, som Solberg-regjeringen foreslo, reverseres nå i påvente av en vurdering av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Budsjettforliket inneholder også en enighet om å styrke Norsk katapult med 40 mill. kr til testfasiliteter i distriktet. I budsjettforliket har vi foreslått en ny, kraftig ordning med grønne vekstlån. Dette vil gi muligheter til at flere og større grønne prosjekter kan gjennomføres.

Heldigvis er ikke Norge alene om ambisjonene om å nå klimamålet for 2030. Derfor foreslår regjeringen også å gi mer penger til InvestEU-programmet. InvestEU er sentralt for det grønne skiftet og omstillingen i europeisk økonomi, og deltakelsen vil bidra til å gi det norske næringslivet tilgang til de samme virkemidlene som næringslivet i våre naboland.

Vi skal få Norge gjennom det største skiftet i nyere tid. Vi har kommet sent i gang, men nå skal vi bruke ressursene smart og effektivt. Vi skal kutte mest mulig utslipp og samtidig skape flest mulig jobber.

Jenny Klinge (Sp) [16:32:16]: Eg har alltid likt så godt det ordtaket om at ein skal setje tæring etter næring. Dette gjeld både for enkeltpersonar og for samfunnet. Vi i Senterpartiet forstår at eit sterkt næringsliv er føresetnaden for velferdssamfunnet vårt, for velferdsgode til innbyggjarane er i høgste grad ei slags tæring – som må setjast etter næring.

Det betyr i praksis at vi må avpasse offentleg pengebruk, offentlege satsingar, etter kva slags privat produksjon og verdiskaping vi har i landet vårt. Eg trur ikkje mange nok er klar over dette. Somme parti lir av ein kronisk mangel på heilskapsforståing og trur at størrelsen på oljefondet vårt er det som skal berge oss i framtida. Andre igjen undervurderer verdien av velferdsstaten og tenester nær folk i heile landet som eit grunnlag for vekst i næringslivet.

Denne første runden med statsbudsjettet for ei fersk regjering gjev moglegheiter for nokre ekstra satsingar, som andre har gjort godt greie for i salen i dag, og som går fram av komitéinnstillinga. Eg har lyst til å peike meir framover, fordi vi i Senterpartiet står saman med Arbeidarpartiet i å erklære at vi skal føre ein aktiv næringspolitikk, med vekt på ordet «aktiv». Eit tema eg er oppteken av, er at staten, fylkeskommunane og kommunane har ei meir vekstfremjande tilnærming til lokalt og nasjonalt næringsliv og industri når dei legg ut anbod.

For eksempel har vi i min heimkommune, Surnadal, ein stor rørfabrikk, Pipelife Norge AS, som har teke eit skikkeleg løft for å gjere produksjonen og produkta meir berekraftige og utarbeidd såkalla miljødeklarasjonar. Dette gjorde dei etter at Monica Mæland, som kommunalminister, la fram at miljøet skulle vege tyngre i offentlege anbod. Pipelife håpa at det løftet dei tok for miljøet, skulle bety noko for det offentlege, f.eks. ved store bygge- og infrastrukturprosjekt. Men det som blir berre trist er jo når offentlege aktørar stadig vel den billigaste tilbydaren, som fort er frå utlandet, sjølv om denne har dårlegare produkt i klimasamanheng og kanskje også dårlegare produkt elles. Derfor er eg glad for at det i Hurdalsplattforma står at regjeringa vil «endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger».

Det står også at «offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik at norske bedrifter kan delta i konkurransen». Slik kan vi leggje betre til rette for at lokalt og nasjonalt næringsliv kan utvikle seg og vekse framover, og det vil hjelpe oss i framtidige budsjettprosessar. Då kan vi sikre at vi òg for framtida kan setje tæring etter næring utan at det går ut over velferdssamfunnet vårt.

Arne Olav Haabeth (MDG) [16:35:17]: Jeg er en hasteinnkalt vara for representanten Rasmus Hansson. Til vanlig er jeg fast bystyrerepresentant i Oslo bystyre. Jeg er dypt bekymret for Oslos næringsliv i den krisen vi nå nok en gang er inne i. Jeg har snakket med mange i Oslos serveringsbransje som virkelig sliter. De er fortvilet.

Som førstereisgutt – eller førstereisperson, som vi i Miljøpartiet De Grønne gjerne sier – vil jeg benytte anledningen til å gi næringsministeren en honnør. Han har snakket direkte med flere aktører i Oslos serveringsbransje denne uken. Han har tatt med seg notatblokk. Ære være en minister som gjør sånt. Jeg håper innstendig at det gjør at han har svært gode løsninger for Oslos serveringsbransje. Vi skal følge godt med.

Få bransjer sysselsetter så mange i hovedstaden som serveringsbransjen, og nær sagt alle av oss benytter jo deres tilbud fra tid til annen. De utgjør en svært viktig og mangfoldig del av det vi ofte litt flåsete, men nokså sant kaller Oslos sjel. De trenger trygghet, de trenger dekning av tap, de trenger en rettferdig løsning og ikke minst en løsning som aktørene selv forstår lett.

I tillegg fremmer vi også et løst forslag i dag der vi ber regjeringen presisere at restauranter og serveringssteder kan få kompensasjon for tapt varelager, selv om de velger å gi bort mat de ikke får solgt, i stedet for å kaste den. Flere aktører jeg har vært i kontakt med, opplever dette som svært uklart, og denne uklarheten kan føre til et høyst unødvendig matsvinn.

Per Olav Tyldum (Sp) [16:37:30]: Norsk Industri melder om et godt 2021.

I komiteens høringsrunde i oktober fikk vi høre at industri- og bergverksbedriftene, og særlig eksportindustrien, har god vekst. Eksportinntektene for fastlandsbedriftene har steget med 19 pst. så langt. Fastlandseksporten vil passere 500 mrd. kr for første gang. Samtidig vil en samlet vareeksport passere 1 200 mrd. kr. Handelsoverskuddet vil sette ny rekord i 2021. Det meldes også om et høyt investeringsnivå til tross for utfordringene i forbindelse med en krevende pandemi. Dette var en oppsummering og innledning som komiteen fikk på høring med Norsk Industri, og det var et makrobilde som ble tatt før en ny og krevende runde i pandemien slo innover landet.

Bildet viser ikke utfordringene som finnes i de mest utsatte næringene, som igjen rammes. Reiselivs-, overnattings- og serveringsnæringen osv. har på nytt fått en krevende tid, og jeg er glad for at regjeringen er tett på og jobber kontinuerlig med løsninger og tiltak for å avhjelpe i en vanskelig situasjon.

Hurdalsplattformen har et tydelig og offensivt budskap – å skape jobber og å kutte utslipp. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som kan legge til rette for private investeringer og videre vekst. Staten skal ta ansvar for å få på plass nødvendig og framtidsrettet infrastruktur, inngå partnerskap med fokus på utslippskutt og næringsutvikling, bidra med risikovillig kapital og ikke minst bruke sin innkjøpsmakt til å skape et sterkere hjemmemarked.

Hydrogen vil trolig bli en viktig del av løsningen. Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer og samtidig øke verdiskapingen og sysselsettingen. Regjeringen vil bygge opp og utvikle en sammenhengende verdikjede, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Det er en satsing som passer regionen jeg kommer fra, meget godt. Ytre Namdal har en fantastisk innovasjonsklynge innen marin og maritim leverandørindustri, med offensive verdiskapere som har fokus nettopp på en helhetlig verdikjede og bærekraftig produksjon.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal i regjering få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og samtidig kutte klimagassutslippene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:40:27]: Skrekkbildene som enkelte, og Senterpartiet spesielt, forsøker å tegne av Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, er veldig misvisende. Fremskrittspartiet har ikke noe mål om at alle bruk skal bli størst mulig, men Fremskrittspartiet mener at bonden vet best og selv skal få lov til å bestemme hvor stor gården skal eller kan være.

Når vi økte kvotetaket på melk, var det ikke sånn at vi mente alle bruk i Norge skulle produsere 900 tonn, men det ga en mulighet for dem som ville det. Fremskrittspartiet gir bonden næringsfrihet. Det er ikke sånn at stort er bra, og smått er dårlig. Norge er et langstrakt land, og med den geografien vi har i landet, har vi fortsatt mange små bruk, selv om vi har lagt til rette for at brukene kan bli større.

Da Fremskrittspartiet hadde landbruksministeren, ble en del tilskudd vridd over fra tilskudd for å ha gårdsbruk til matproduksjon, og matproduksjonen økte på mange områder. Fremskrittspartiet vil fortsette å forenkle landbruket og legge mer til rette for likebehandling mellom bruk. Vi vil ha færre ordninger, ikke flere, og vi vil styrke bondens eiendomsrett. Vi vil legge til rette for mer konkurranse i hele verdikjeden av hensyn til forbrukerne. Fremskrittspartiet vil ha mer mat og mindre stat.

Jeg registrerer at med Senterpartiet tilbake i Landbruksdepartementet blir det igjen mer statlig styring og tilbakeskritt mot monopolsituasjonen. Det er kanskje det Senterpartiet mener er å ta vare på norsk landbruk. Regjeringen vil fjerne de konkurransefremmende tilskuddene i PU-ordningen. I enkelte områder har Tine nær 100 pst. av markedet på melk og nærmere 50 pst. av markedsandelen i de områdene der de står svakest. Det vil regjeringen endre på slik at Tines markedsrolle vil øke, mens de mindre vil få utfordringer med å opprettholde konkurransen. Senterpartiet er i ferd med å gjeninnføre monopolet og legger inn reguleringer for å begrense bondens næringsfrihet.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å redusere landbrukssubsidiene med om lag 10 pst. Det mener vi er fullt mulig dersom man samtidig gir bonden større næringsfrihet.

Om noen i 1990 hadde foreslått å fjerne tilskuddene innen fiskeri, ville nok monopolistene – Senterpartiet – sagt at det ville vært helt umulig. I dag ser vi den fantastiske utviklingen norsk fiskerinæring har vært igjennom de siste 30 årene – fra å være en sterkt subsidiert næring til en tilnærmet subsidiefri og regulert næring med god lønnsomhet. Det mener vi det absolutt er mulig å gjøre også innenfor landbruket.

Geir Pollestad (Sp) [16:43:33]: Regjeringsskiftet kom for landbruket i grevens tid. Det var åtte beintøffe år. Det starta med Sylvi Listhaug som landbruksminister, som ikkje hadde tru på noko av det norsk landbruk var bygd på, som skulle innføra ein dansk, tysk eller EU-tankegang i det norske landbruket, utan å ta omsyn til kva land me bur i. Og me høyrde nettopp i innlegget frå representanten Strifeldt kor kunnskapslaus Framstegspartiet er i desse spørsmåla når ein i fullt alvor greier å samanlikna dei naturgjevne forhold for å fiska i Noreg med dei naturgjevne forholda me har for å dyrka korn, poteter og annan mat. Då er det viktig at det partiet ikkje lenger har ei hand på rattet.

Det trengs ein offensiv for landbrukspolitikken no. Representanten Westgaard-Halle spring på talarstolen og kallar det valkamp kvar gong einkvan tek opp dette klare skiljet – men det er ein realitet, for landbruket hadde ein stor kostnadsvekst. Tidlegare landbruksminister Olaug Vervik Bollestad forstod at det ligg 754 mill. kr som skal utbetalast til landbruket. Ho gjekk til finansminister Sanner. Kva skjedde? Ho fekk ikkje dei pengane. Det måtte statsråd Borch ta opp igjen. Ho snakka med statsråd Slagsvold Vedum – han er relativt grei å ha med å gjera, for han forstår kor viktig det er å produsera mat i dette landet. Det å ha ein finansminister som forstår det, og ha ei regjering som ønskjer å utvikla landbruket, er det me ser i dette budsjettet. Dei 200 mill. kr til investering som me fekk på plass, har betyding for mange gardsbruk.

Eg vil òg nemna, om ein kikkar tilbake, at der Høgre skulle innføra kostnadseffektiv matproduksjon som det førande for den norske matproduksjonen og den norske landbrukspolitikken, seier me at me vil ha landbruk i heile landet, at me vil bruka landbruket til å utvikla bygdene, til å byggja arbeidsplassar i heile landet – det er ein vesens forskjell mellom Senterpartiet og regjeringa sin landbrukspolitikk og det Høgre og Framstegspartiet står for. Og når ein prøver å dekkja til det, gjer ein stor urett, og eg trur aktørane i næringa forstår det veldig godt.

Når Framstegspartiet kuttar 1,3 mrd. kr i sitt alternative budsjett og så går på talarstolen og seier at ingen vil merka det, det vil ikkje ha betyding, at det nærmast vil vera eit gode for dei, ja, då er det veldig bra for landbruket at Høgre ikkje har noko dei skulle ha sagt, at Framstegspartiet ikkje har noko dei skulle ha sagt. Og det må vara lenge, for jobben med å byggja opp igjen dette vil ta tid, og det vil vera krevjande, men me er klare til å gjera det arbeidet.

Sivert Bjørnstad (FrP) [16:46:48]: Statsråd Vestre sa i replikkordskiftet om kompensasjonsordningen at regjeringen har lagt fram en ordning. Hvor er den? Jeg kan i hvert fall ikke se at Stortinget har fått oversendt en kompensasjonsordning som Stortinget skal vedta. Mantraet om at smitteverntiltak skal følges av kraftfulle økonomiske tiltak, aner vi ikke om stemmer, for det er helt uvisst hva som kommer, når det kommer, og ikke minst hva som blir vedtatt. Det er ikke slik at statsråd Vestres ord er lov. Ingenting av det han lover, er behandlet eller vedtatt, og regjeringen har ikke flertall. Det eneste vi vet, er egentlig at det regjeringen legger fram, ikke blir vedtatt slik som det foreligger.

Så må jeg si at det er på grensen til provoserende når statsråden etterlyser en mer anstendig debatt fordi man er oppriktig engasjert på vegne av de bedriftene som nå blør. Når statsråden sier at det er ulike meninger om november og desember skal ses i sammenheng i kompensasjonsordningen, og vi spør hvem som har bedt om det, er ikke det uanstendighet. Det er et utrykk for en genuin nysgjerrighet. For ingen parter vi har snakket med – NHO, LO, Virke eller enkeltbedrifter – har bedt om det, tvert imot. Så skal ikke jeg beskylde statsråden for å fare med løgn, for noen har helt sikkert bedt om at november inkluderes, men det er ikke partene eller bedriftene. Det er byråkratene i Finansdepartementet. Det skjønner jeg, for de vil alltid være imot at staten bruker penger. Det er en ærlig sak å tape sakene sine i regjering, men det er ikke ok å peke på partene og bedriftene.

Med forbehold om at jeg husker riktig fra møtet med NHO Reiseliv for kun kort tid siden, forteller de at mellom 80 pst. og 100 pst. av bedriftene som nå er hardest rammet, ikke vil bli inkludert hvis man ser november og desember under ett. Det gjør sterkt inntrykk, og det gjør at det er helt nødvendig å gjøre endringer i den ordningen som Vestre har snakket om, men ikke vist kortene til.

Det er ikke det eneste som gjenstår å få svar på om kompensasjonsordningen. Vi har vagt hørt noe om at bedrifter som går med overskudd, ikke skal få noe. Hva da med bedriftseieren som har latt være å ta ut lønn i et år for å bedre soliditeten til bedriften sin? Bør han eller hun ta ut lønn før 31. desember, slik at vedkommende er sikker på å komme inn under kompensasjonsordningen? Hva med bedriften som har jobbet knallhardt gjennom året og kommet ut med et marginalt overskudd? Bør den bedriften bruke penger før 31. desember, slik at bedriften i stedet kommer ut med et marginalt underskudd? Det er spørsmål som bedriftene må ha svar på før 31. desember.

Karianne B. Bråthen (A) [16:50:08]: Reiselivet er en av våre viktigste framtidsnæringer, som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Lonely Planet har rangert Norge på andreplass når det gjelder det beste reisemålet i 2022. Er det en næring som vi virkelig finner i det ganske land, er det reiselivsnæringen. Denne næringen bidrar til et mangfold av tilbud ute i hver krik og krok i vårt langstrakte land. Derfor må vi ta på alvor det rungende ropet som nå kommer fra den næringen, og bekymringen som den nå har. Den slitsomheten de nå føler etter å ha åpnet, stengt ned, åpnet og stengt ned, må vi ta på alvor.

Flere steder rundt om i landet har reiselivet på tross av det jobbet med å gjøre destinasjonene bærekraftige. Min bekymring er at vi nå, etter to med en regjering som ikke har imøtekommet bekymringen fra den næringen, ikke har et vertskap når vi virkelig skal satse. Vi vet at næringen er hardt rammet, og den kommer til å trenge støtte til å bygge opp igjen også etter at smitteverntiltakene er borte. Det gir samtidig muligheter til å videreutvikle Norge som en bærekraftig reiselivsdestinasjon i verdensklasse.

Innovasjon Norge la tidligere i år fram en ny strategi for norsk reiseliv. Dessverre har ikke Solberg-regjeringen levert på det. Det er helt nødvendig at det nå jobbes målrettet videre for å gjøre reiselivsnæringen mer bærekraftig, for å sikre flere helårs arbeidsplasser og for at konsekvensene av koronakrisen ikke skal vedvare. Da er det gledelig at Hurdalsplattformen viser vei. Vi skal utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.

Noe som virkelig er viktig, er at skal vi klare dette, må vi også ha Innovasjon Norge med oss. Jeg er glad for at vi har klart å beholde mange av de midlene som ble kuttet av forrige regjering, for det er viktig. Er det en næring som bygger lokalsamfunn i dette landet, er det reiselivsnæringen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:53:04]: Vi kan ikkje ha ein debatt om næringspolitikk i Stortinget i 2021 utan å snakke om Vestlandet. I mitt hovudinnlegg i stad snakka eg, som veldig mange andre her, med rette om krise og dei dagsaktuelle krisene som delar av næringslivet står oppe i no. Men vi er også inne i ei tid med fantastisk mange spennande nye moglegheiter for næringslivet, ikkje minst knytt til grøn omstilling.

Vestlandet, nye Vestland fylke, har det siste året arbeidd med noko eg trur er unikt i landssamanheng, nemleg ein samla strategi for korleis ein kan gjere ei storstilt grøn omstilling av heile det nye storfylket på ni år, innan 2030. Rapporten Grøn region Vestland blei lagd fram for få veker sidan. Cluet i den er å skape eit breitt samarbeid for å oppdage, samle og setje fart på forretningsmoglegheiter i heile det nye fylket, for å realisere potensialet for grøn omstilling. Ein har involvert små og store næringslivsaktørar over heile fylket og absolutt alle kommunar. Ein har identifisert 250 moglege grøne vekstprosjekt. Det som blir skissert i rapporten, er eit samla potensial for utsleppsreduksjon på 55 pst., å skape 24 000 nye grøne jobbar og 75 mrd. kr auka verdiskaping gjennom å byggje samarbeid, symbiose og nye verdikjeder mellom gamle næringar, som alle handlar om å setje fart i det grøne skiftet.

Denne måten å jobbe på trur eg blir viktig på alle nivå framover, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er òg identifisert ein del flaskehalsar for å få det til. Mykje av det handlar om nettkapasitet – tilgang på straum. Det handlar om å få på plass fleksibel og desentralisert utdanning og FoU-aktivitet på næringslivets premissar over heile fylket, og det handlar ikkje minst om å få til eit endå nærare samarbeid med EU i ein felles europeisk politikk for grøn omstilling, og at Noreg kan vere aktivt med på den.

Eg seier ikkje dette for å kome med noka form for kritikk mot den noverande regjeringa og den nye næringsministeren. Tvert imot er dette ein invitasjon til eit samarbeid som eg trur kan vere viktig for landet og for absolutt alle partar. Eg registrerer eksempelvis at Viken fylke no har lagt ein plan for å løyse opp fylket, og at det kostar 400 mill. kr å splitte fylket. Regjeringa har sagt at ho tek alle kostnadar ved å splitte fylket. Om ein vil gjere ei investering som eg trur er hakket betre, er det å seie til Vestland at Vestland bør byggje seg saman, ikkje splitte seg opp, og å bruke like mykje pengar på dei som vil byggje seg saman, bygd på grøn omstilling, som dei som no skal splitte seg opp rundt i landet.

Dette er spennande. Eg har tru på Vestland.

Per Vidar Kjølmoen (A) [16:56:34]: Som vi har fått dokumentert godt i debatten i dag, har det gått helt gærent med Norge som eksportnasjon under Høyre og Fremskrittspartiet. Norge trenger et taktskifte, og et taktskifte skal Norge få med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi vil øke fastlandseksporten med hele 50 pst. innen 2030, og vi har allerede satt i gang en rekke tiltak for å begynne reparasjonsjobben etter åtte blå-blå år.

Men vi som folkevalgte kan ikke vedta oss til mer eksport alene. Vi er avhengig av at store norske industrikonsern spiller på lag. Vi i Arbeiderpartiet er nå meget bekymret over hva som er i ferd med å skje med Norgesplaster i Vennesla. Orkla Wound Care kjøpte opp bedriften i fjor. Nå vurderer de å flagge ut. Norgesplaster har ifølge tillitsvalgte gått med overskudd hvert eneste år siden 1938. Det vil derfor være svært umusikalsk om Orkla velger å legge ned hjørnesteinsbedriften i Vennesla under to år etter at de kjøpte den opp.

Norgesplaster eksporterer om lag to tredeler av det de lager. Når en bedrift som Norgesplaster gjennom både navn og logo så tydelig markerer en nasjonal identitet, må selvsagt bedriften ha produksjon i Norge. I motsatt fall må den jo skifte navn, f.eks. til Spaniaplaster.

Hvis Norge skal lykkes som nasjon, er vi avhengig av å bygge opp flere norske industriarbeidsplasser, ikke flagge ut lønnsomme bedrifter. Spesielt er det viktig å videreutvikle eksportrettede arbeidsplasser i Norge, som nettopp Norgesplaster. Store norske konsern som Orkla har et spesielt ansvar for å bidra til at vi lykkes med dette. Det er som fellesskap vi skaper mer eksport og verdiskaping, og det er som fellesskap vi trygger norske arbeidsplasser.

Vi i Arbeiderpartiet skal ta vårt ansvar for å trygge de norske arbeidsplassene, og vi vil innstendig oppfordre Orkla til å gjøre akkurat det samme. Kjære Orkla, gi 50 familier i Vennesla den julegaven de fortjener.

Solveig Vitanza (A) [16:59:27]: Dette var ikke det innlegget jeg hadde tenkt å holde i dag. Jeg hadde tenkt at debatten skulle handle om det budsjettet vi har lagt fram. Likevel er jeg glad for at debatten har fokusert på arbeidslivets og næringslivets utfordringer i forbindelse med de nye koronatiltakene. Jeg har også hatt samtaler med både arbeidstakere, bedriftseiere og partene i arbeidslivet, og jeg forstår at de er bekymret. I tillegg er de slitne etter en langvarig pandemi.

Jeg er også glad for at regjeringen tidlig varslet at inngripende smitteverntiltak ville følges opp med kompenserende økonomiske tiltak. I tråd med de smitteverntiltakene som gjelder nå, vil regjeringen også forsterke og forlenge tiltakene som skal gi folk og bedriftene økonomisk trygghet gjennom hele perioden med kontaktbegrensende råd og regler.

Regjeringen har vist at den strekker seg langt for å hjelpe næringslivet og gjør det den kan for at folk skal kunne beholde arbeidsplassene sine, og for at bedriftene skal kunne komme seg igjennom denne perioden også. Jeg skal ramse opp – jeg får se hvor mange jeg rekker – de økonomiske tiltakene som regjeringen har foreslått siden 2. desember. Jeg skal bare ramse opp de som gjelder innenfor området «næring». Vi har i tillegg tiltak innenfor kultur, kommuner, med transport osv.:

• forlenge den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet ut 2021

• utvide den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter med 1 mrd. kr

• gjennomføre lånegarantiordningen

• gjeninnføre støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer

• vurdere muligheten for å gjøre det enklere å søke om utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger

• utvikle en ny lønnsstøtteordning

• dekke kostnadene knyttet til koronarelatert sykefravær

• gjeninnføre flypassasjeravgiften

• støtte til tapt varelager

Dette er foreløpig kun forslag, og vi gleder oss alle sammen til at de kommer til behandling i Stortinget. Og med den bekymringen som er uttrykt her i dag, regner jeg med at vi kommer til å få en bred oppslutning, slik at vi får støttet et næringsliv som står i en vanskelig situasjon. For å være helt ærlig synes jeg at regjeringen har gjort en veldig god jobb. De har sittet i stolene i to måneder og har jobbet parallelt for å lage et sosialdemokratisk budsjett. De har hatt to kriser i fanget, i form av koronaoppblomstringen og rekordhøy strømpris. Mange av disse krisene er noe vi har arvet, så jeg synes det er godt levert.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:02:43]: Det er naturleg at det har vore ein springande debatt. Det er jo litt av kvart som skjer for augneblinken. Så eg tenkte å halde eit litt springande innlegg og kome innom fleire og ulike ting og svare ut det som har vore oppe til diskusjon.

Det var tilløp til skattedebatt, der nokre tok til orde for at ein måtte gjere noko med den «særnorske formuesskattlegginga». Underforstått: I Noreg blir dei som har kapital, tungt skattlagde. Dei som held desse innlegga, overser alltid at Noreg er langt frå eit land med høg skatt. Vi ligg på den nedre delen i oversikta frå OECD når det gjeld det generelle skattetrykket, og når det gjeld skatt på kapital, er vi på nivået under land som Storbritannia, USA, osv. Det er fordi vi har inga arveavgift, vi har veldig låg skattlegging av eigedom, og så har vi skattlegging av formuar. Det blir konsekvent gløymt i desse diskusjonane.

Dette har ført til ein situasjon der nokre av dei aller rikaste i landet omtrent ikkje betaler skatt. Hadde det vore ein situasjon der folk som hadde store inntekter og store formuar, betalte ein like stor del av inntekta si i skatt som ein sjukepleiar gjer, hadde vi hatt ein heilt annan situasjon i dag. Men mens sjukepleiarar betaler over 30 pst. i skatt, er gjennomsnittet for dei rikaste i landet heilt nede på 2 pst. Så klarer ein, frå talarstolen til folket, å framstille det som ein tragedie. Det synest eg er fascinerande ved kvar einaste skattedebatt.

Ein annan diskusjon: Noko eg aldri heilt har forstått med Framstegspartiet, er at ein synest at det er utruleg at ein subsidierer jordbruket. Dei synest det er heilt greitt med andre typar subsidier, og dette er subsidier som SV støttar fullt og heilt. Det vi gjer for sjøfolk, er subsidiar. Det blir aldri problematisert av Framstegspartiet, snarare tvert om – anten det er skattefrådrag for sjøfolk, lønstilskotsordning, kondemneringsordning, låneordningar for utrangering av skip, osv. Dette er omfattande ordningar, men det er heilt uproblematisk i verda til Framstegspartiet. Men akkurat jordbruket er problematisk. Oljenæringa, for den sakas skyld, som er tungt skattesubsidiert, blir heller aldri problematisert av Framstegspartiet. Kva er problemet med jordbruket for Framstegspartiet? Kva er det som gjer at det er så vanskeleg å sjå på jordbruket som ein viktig del av vår nasjonale infrastruktur? Det har eg aldri forstått. Det hadde vore veldig artig om ein representant som har taletid igjen, kan kome opp hit og gi eit fornuftig svar på det.

Arne Olav Haabeth (MDG) [17:05:55]: Jeg skal være svært kort. Jeg vil vise til det løse forslaget som jeg refererte til i sted, forslag nr. 12, fra oss. Vi ønsker å omgjøre dette forslaget til et oversendelsesforslag.

Willfred Nordlund (Sp) [17:06:26]: Jeg holdt igjen og prøvde å sette meg sist opp på talerlista i et forsøk på å oppsummere debatten litt og gi noen stemmeforklaringer, men jeg registrerer at den planen ikke holdt. Det er for så vidt noe foregående talere var inne på, at vi har brukt mye tid på å diskutere ting som ikke egentlig dreier seg om budsjettet, men om andre viktige politiske områder, som selvfølgelig grenser opp til næringspolitikken – om det er skatt eller andre ting. Det eneste som det har vært en stor diskusjon om i budsjettsammenheng, er jordbruket. Det var for så vidt godt oppsummert, at det er flere partier som innimellom er veldig for subsidiering av den ene eller den andre varianten av noen næringer, og ikke andre. Jeg håper man etter hvert kan prøve å ha en noenlunde sammenheng mellom de ulike tingene der.

Så tenkte jeg at jeg skulle gjenta noe av det som ligger i budsjettforliket som sådan. Vi har en kraftig styrking av jordbruket. Vi legger til rette for mye forskning innenfor industrien og for at vi skal akselerere det grønne skiftet og skape norske arbeidsplasser som legger til rette for norsk eksportnæring. Det mener jeg er bra og en stor styrke.

Svært mange av partiene i salen er også enig i at vi fortsatt skal satse på maritim næring, om det er på verftssiden eller om det er for norske sjøfolk, for å sikre den kompetansen i framtiden. Det er bra.

Så en liten ting, på siden: Det at representanten fra Miljøpartiet De Grønne i stad gjorde om forslaget deres til et oversendelsesforslag, er rett og slett fordi både Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at innholdet i forslaget er godt. Det har jeg også oppfattet at SV mener, men de får selv redegjøre for det. Den forskriften som det henvises til i forslaget, er ikke i funksjon per dags dato, og dermed ville det ikke være mulig å stemme for det, vi måtte stemt det ned. Men vi mener at regjeringen må vurdere å komme tilbake til det raskt, selv om det formelt sett kommer til å bli vedtatt i Stortinget etter jul – sånn at vi unngår matsvinn og forhåpentligvis gjør livet litt lettere for noen av dem som mottar mat fra matsentralene nå til jul.

Jeg skal avslutte med å si at vi står midt i en pandemi, hvor vi skal legge grunnlag for å gi trygghet for folk og næringsliv og mange som står i en utrolig vanskelig situasjon. Det er den viktigste jobben vi kan gjøre akkurat nå. Samtidig skal vi legge grunnlag for næringslivet når vi kommer oss ut av pandemien, med fortsatt vekst i norsk næringsliv og gode norske arbeidsplasser spredt over hele landet. Det vil legge grunnlaget for et land som jeg tror de fleste vil ønske å bo i framover.

Statsråd Jan Christian Vestre [17:09:28]: La det være helt klart at regjeringen er i dialog med bedrifter og partene i arbeidslivet hver eneste dag, nærmest til alle døgnets tider, og regjeringen er mer enn villig til både å lytte, lære og justere kurs underveis. Vi er her for næringslivet. Vi har en veldig viktig oppgave nå i å bidra til å trygge flest mulig arbeidsplasser og hjelpe bedriftene gjennom disse vanskelige ukene, spesielt de bedriftene og de arbeidstakerne som nå er spesielt rammet av smitteverntiltakene.

Når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen og funksjonsperioden, november, desember, ble det stilt spørsmål om hvem som ønsker det. Vel, de bedriftene som aldri kom seg igjen etter første runde med pandemi, og som dermed hadde en dårlig november, vil være relativt fornøyd med at de også kan søke støtte for tapt omsetning og uunngåelige tap i november måned. Så dette er ikke så svart-hvitt som enkelte hevder.

Så var det spørsmål om når regjeringen kommer til Stortinget. Som jeg sa, vil en proposisjon om lønnsstøtte bli lagt fram i januar. Vi er avhengige av prosess med ESA ved alle nye ordninger, det tror jeg Stortinget er kjent med. Derfor vil de midlene uansett ikke kunne bli betalt ut før tidligst i januar, men det vil være viktig å skape trygghet om denne ordningen nå.

Når det gjelder de andre økonomiske tiltakene jeg redegjorde for, sa regjeringen allerede på tirsdag at de er avhengige av bevilgningsvedtak i Stortinget, selv om de kommer på plass som forskrifter, og regjeringen tar altså sikte på å legge fram disse bevilgningsendringene for Stortinget i januar.

Til slutt: Jeg tar sikte på at vi skal få til en ordning der bedrifter som må kaste varer, altså tapt varelager som følge av at de ikke kan drive næringsvirksomhet, kan få refundert de kostnadene og få dekket tapene også om de gir matvarene til et veldedig formål, gitt at det ikke er noen hindringer for en slik løsning som vi kjenner til i dag.

Helt til slutt vil jeg igjen understreke at vi forstår veldig godt – veldig godt – den fortvilelsen mange nå føler på, spesielt de bransjene som er hardest berørt, som har vært gjennom en snart to år lang periode med opp- og nedturer, frustrasjon, beinhard jobbing, mange nederlag, oppsider, og så skuffelser. Dette er skikkelig tøft, og de skal vite at vi er der for dem. Vi hører, vi lytter, og vi skal gjøre alt vi kan for å sikre at de kommer seg best mulig gjennom disse ukene også.

Alfred Jens Bjørlo (V) [17:12:30]: Eg er glad for det statsråden sa på slutten, om at han legg vekt på at han faktisk forstår den vanskelege situasjonen som bedriftene er i. For det var innlegget frå representanten Vitanza som fekk meg til å ta ordet, der ein berre slår fast at Arbeidarpartiet synest denne regjeringa har gjort ein god jobb, og at denne krisehandteringa går kjempebra. Det er ikkje opplevinga ute i Distrikts-Noreg, ute i Bedrifts-Noreg. Utfordringa er at den krisa som no kjem, er beintøff. Tusenvis av folk blir permitterte. Inntrykket er at dette går for seint, ordningane treffer ikkje. Som eg sa i stad: Når det gjeld den kommunale kompensasjonsordninga, seier regjeringa at pengane er på veg ut, men no får vi bekrefta her i dag at dei ikkje er på veg ut. Det er ikkje eingong kome frå regjeringa til Stortinget, det vil kome på nyåret ein eller annan gong. Då kan ikkje bedriftene få høyre at desse pengane er på veg, for det er dei faktisk ikkje. Dette vil ta tid. Og den nasjonale kompensasjonsordninga må endrast. Det er eit samla krav frå eit samla næringsliv. Ho må tilpassast, og det vil eg innstendig oppmode statsråden om å gjere, slik at perioden blir desember og januar, ikkje november og desember.

Sivert Bjørnstad (FrP) [17:13:47]: Først til Nordlund og Knag Fylkesnes: Det er sånn at selv med Fremskrittspartiets kutt på 1,1 mrd. kr til jordbruksavtalen, vil det fortsatt være igjen et eller annet sted mellom 15 mrd. kr og 20 mrd. kr til jordbruket. Så helt subsidiefritt er ikke jordbruket blitt, heller ikke med Fremskrittspartiets forslag.

Så til Vestre: Selvfølgelig tror jeg at han er opptatt av næringslivets beste – selvfølgelig. Det er også jobben hans. Men det gjenstår en rekke spørsmål som næringslivet må få svar på før 31. desember, for det handler om hvordan disse bedriftene skal agere før årsskiftet. Hvis man er en bedrift som ligger an til å gå marginalt i pluss, bør man egentlig gjøre det man kan for å gå marginalt i minus i stedet, for å kunne tre inn i ordningen. Det må de bedriftene få svar på.

Så har vi fremmet et løst forslag, og det er et alternativ til XIII. Så vi skal ikke stemme for XIII, vi stemmer for vårt eget forslag.

Solveig Vitanza (A) [17:15:12]: Det er egentlig en replikk til Bjørlo fra Venstre. Det jeg ville fram til da jeg ga honnør til regjeringen, var nettopp det Vestre var inne på selv: Det vi må gjøre nå, er å skape trygghet ute i næringslivet. Når det gjelder den ekstra frustrasjonen som næringslivet nå føler, og som flere har vært inne på, dette med at vi ikke vet hva som kommer: Det er de forslagene som regjeringen har lagt fram, som vi skal behandle i Stortinget, som skal gi dem veiledning om hvordan disse kompensasjonsordningene blir. Jeg vet at Bjørlo har god kjennskap til hvordan disse prosessene går, de godkjenningene som må til i ESA og sånt. Det må vi gjennom uansett hvilken regjering som sitter.

Linda Hofstad Helleland (H) [17:16:19]: Det ble en litt merkelig debatt i dag. Næringslivet vårt – bedriftene våre rundt omkring i hele landet – blør. Bedriftsledere er fortvilte, og det eneste de ansatte tenker på nå, er om de får et permitteringsvarsel som de skal gå inn i julen med. Når Arbeiderpartiets og Senterpartiets hovedtalsmenn bruker hele sine innlegg på ikke å nevne en av de aller største utfordringene og vanskelighetene norsk næringsliv har stått i noensinne, kan man stille seg spørsmål om vi lever i det samme landet.

Nå etter at det begynte å lekke ut informasjon om hva lønnsstøtteordningen innebærer, kimer telefonen min ustanselig. Bedriftsledere lurer på om det virkelig er sånn at man legger opp til en ordning hvor man skal ekskludere mange kriserammede virksomheter fra å kunne benytte seg av ordninger, nettopp fordi man legger opp til – hvis det stemmer – en ordning der man kun kan søke om lønnsstøtte hvis man velger ikke å permittere noen ansatte.

Jeg har respekt for at regjeringen skal få lov til å presentere denne ordningen i sin fulle bredde. Høyre er veldig glad for at finansministeren har svart bekreftende på å komme hit til Stortinget om ikke så lenge for å legge frem innholdet i ordningen. Jeg betviler på ingen som helst måte næringsministerens enorme engasjement for og ektefølte ønske om å hjelpe bedriftene, men alle forstår at det er mye armer og bein. Det man mest sannsynlig kommer med nå, vil kanskje ikke være den ordningen som gjør at bedriftslederne som sitter og teller på knappene og lurer på om det lønner seg å holde folk i arbeid og i aktivitet – å sørge for at utelivsbransjen, restaurantene, hotellene og spisestedene klarer å beholde kompetansen som har flyktet fra dem de siste månedene – klarer å bevare de folkene sånn at de kommer seg gjennom de vanskelige ukene og kanskje månedene som står foran oss, der staten støtter opp økonomisk.

Vi skal komme nærmere inn på denne saken litt senere i ettermiddag. Men når det fremste argumentet fra næringsministerens side er ESA – at det er derfor man ikke kan legge frem en sak i dag – så forstår jeg ikke det. For man kan legge frem en sak der man gir beskjed til Stortinget om at man kommer tilbake til ESA-avklaringer. Når næringsministeren også bekrefter at man ikke kommer med en lønnstøtteordning til Stortinget – i samleproposisjonen i januar er det altfor sent. Stortinget bør i dag (presidenten klubber) gi en avklaring til bedriftsledere om innretninger og om de kan føle seg trygge på at staten stiller opp økonomisk for å bevare (presidenten klubber igjen) disse arbeidsplassene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:19:46]: Det er eit eller anna med historieforteljinga her som gjer at eg ikkje synest vi berre kan forlate salen utan at vi liksom tenkjer litt over kva det eigentleg er Høgre her prøver å seie. Vi hugsar nøyaktig kva som skjedde i mars 2020. Dei kom med ei kriseordning som var for lita, det var for seint, det varte for kort, det favoriserte dei som hadde kapital, dei som hadde eigedom. Dei som tok denne dugnaden, var arbeidsfolk og dei små og mellomstore bedriftene. Stortingets opposisjon tvang regjeringa til å gjere omfattande endringar på det.

Så utpå hausten skjedde det same igjen. Da tok det til og med fire–fem månader før ein kom på plass med ordninga som gjaldt, og framleis var det store manglar i den ordninga der. Mange pengar forsvann ut i overskot og utbyte, der dei ikkje skulle hamne. Det blei føretatt oppseiingar, omstrukturering osv. Det er nesten så ein skulle ha kravd ei litt sånn karantenetid for å kunne stå her og krevje noko ein sjølv var langt unna å klare å gjere da ein sjølv var i posisjon.

Ola Elvestuen (V) [17:21:10]: Det kan gjerne representanten Fylkesnes si, men jeg var nå her i fjor også, og før jul i fjor satt vi i akkurat samme situasjonen. Vi fikk en brå nedstengning, den kom for utelivsbransjen den gangen som den gjør nå, og de blør virkelig. Nå er det permitteringer på område etter område i tusenvis. Hva gjorde vi da? Jo, vi skjønte at vi var seint ute, men vi klarte å få på plass en ordning via kommunene og fikk penger ut til kommunene før jul – 250 mill. kr i nysalderingen, og den hjalp. Den traff mange av de små, den kom overraskende, den gjorde at mange kom seg gjennom jula i fjor.

I år har vi prøvd å gjøre det samme. Nå har vi hørt i en måned at det finnes 200 mill. kr – som helt sikkert er 200 mill. kr som er igjen fra revidert budsjett i vår, for da hadde vi en reserve på 500 mill. kr – men jeg har ennå ikke sett at de er levert ut til kommunene. Disse pengene trenger vi nå, de kan ikke komme i januar. De er bevilget, det trenger ikke vedtas i Stortinget engang.

Det andre vi burde gjøre, er akkurat det samme som vi gjorde i fjor – 300 mill. kr i nysalderingen. Det kan vi gjøre, det kan vedtas på tirsdag, og pengene er ute i kommunene med en gang. De greide å få dem ut til bedriftene i løpet av 14 dager i fjor, men dette klarer ikke denne regjeringen å gjøre.

Ja, vi skal ha på plass en kompensasjonsordning. Det tar lengre tid. Så skal vi ha lønnsstøtteordning, men den kommer også for seint. Jeg skal ikke gå inn på hva jeg hører om den, men det er definitivt deler av den jeg er uenig i, og det ligger kanskje litt i innlegget til representanten Fylkesnes. Nå har vi i godt over et år hørt en voldsom bekymring over at det er utbytte, at det er noen som har fått for mye i denne perioden. Det har vært den konstante klagen over systemet. Det har nok vært helt riktig. Det er vanskelig å lage omfattende ordninger som treffer bredt nok, og det er helt klart noen som har fått midler de ikke burde fått i den grad de har oppnådd.

Men på den annen side: Hvis man nå sitter og strammer inn alle disse reglene, man strammer inn lønnsstøtteordningen, man strammer inn hvem som kan få på den kompensasjonsordningen, og jeg vet ikke om man også sitter og strammer inn på den ordningen som skal til kommunene, så risikerer man at man nok klarer å unngå at det er noen som ikke bør få midler, som får det, men man gjør også at veldig mange som trenger det – og trenger det mer enn noen gang, de er på sin tredje nedstengning – heller ikke vil få det. Det er vår bekymring. Vi trenger pengene nå, før jul. Det forrige flertallet greide det, denne regjeringen har så langt vist at de ikke greier det.

Willfred Nordlund (Sp) [17:24:23]: Jeg gjør et nytt forsøk på å prøve å avslutte debatten.

Det representanten Hofstad Helleland prøver seg på å fortelle om hva undertegnede, og for så vidt representanten Kjølmoen, ikke var inne på i sine hovedinnlegg, medfører ikke riktighet. Det er mulig telefonen kimte så mye at representanten ikke fikk med seg de to hovedinnleggene, selv om hun for så vidt var deltaker i replikkordskiftet. Men referatet kommer til å vise at både undertegnede og Kjølmoen var inne på nettopp de bekymringene som norsk næringsliv står i, og som norske arbeidstakere opplever før jul, og jeg gjentar det: Det er en av de viktigste oppgavene vi har, og det var da også det som var starten på innlegget mitt. Samtidig må vi også ta hensyn til hvordan vi skal planlegge for tiden etter pandemien.

Karianne B. Bråthen (A) [17:25:30]: Med all respekt synes jeg det tegnes et bilde fra Høyre som trenger et motsvar. Nesten alle innleggene fra både Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet har omtalt krisen vi nå er i. Vi har sagt at vi skal levere økonomiske støtteordninger så lenge krisen varer. Det gjorde ikke høyreregjeringen da de styrte. Vi er raskere framme med løsninger enn det høyreregjeringen var da de styrte. Så bildet er annerledes enn det representanten Hofstad Helleland prøver å tegne.

Per Vidar Kjølmoen (A) [17:26:31]: Dette har vært en merkelig debatt, må jeg si. Vi har en opposisjon som er svært lite interessert i å diskutere det som skal diskuteres i dag, nemlig næringskapitlene til statsbudsjettet. Det kan jeg ikke tolke på en annen måte enn at opposisjonen både mangler litt selvtillit på egne budsjettforslag og tydeligvis ser ut til å være godt fornøyd med budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg registrerer videre at det knapt er fremmet egne forslag fra opposisjonen, og jeg er fristet til nærmest å takke for den tilliten opposisjonen viser til regjeringen for statsbudsjettet.

Så har man derimot vært svært opptatt av å diskutere noe som ikke står på dagsordenen, men som skal diskuteres senere, nemlig korona. Da koronaen rammet i 2020, var Arbeiderpartiet opptatt av å gi arbeidsro til regjeringen. Jeg skulle ønske det motsatte var tilfellet, men vi registrerer at Høyre og opposisjonen legger seg på et annet nivå. Det får være Høyres problem. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mest opptatt å få Norge trygt gjennom krisen og ta Norge i en mer rettferdig retning.

Linda Hofstad Helleland (H) [17:28:01]: Grunnen til at Høyre ikke fremmer masse egne forslag i salen i dag, er at Solberg-regjeringen la frem det statsbudsjettet som ligger til grunn for de vedtakene vi gjør i dag. Så det forklarer den saken.

Det er heller ikke mange dager siden næringsministeren var ute og gjorde det klart at regjeringen ikke ønsket en lønnsstøtteordning. Så har vi presset på fra Stortinget, og vi er veldig glade for at næringsministeren har jobbet intenst med dette de siste dagene, og vi ser frem til det som nå legges frem. Men jeg vil understreke at det var tidlig i forrige uke at vår finanspolitiske talskvinne Tina Bru inviterte regjeringen til et samarbeid. Høyres dør er åpen for at vi skal få forankret de økonomiske ordningene i Stortinget, og at de raskt kommer på plass og begynner å virke.

Vi sier ikke at vi var feilfrie. Men nå har vi opplevd nesten to år med pandemi, og da må vi forvente at regjeringen er mer fremme i skoene enn det vi har opplevd de siste dagene.

Statsråd Jan Christian Vestre [17:29:23]: Verken jeg eller andre representanter for regjeringen har avvist en lønnsstøtteordning. Vi har derimot sagt at vi er i dialog med partene om ulike økonomiske virkemidler. Vi har på rad og rekke innført kraftfulle økonomiske tiltak for å holde folk i jobb, trygge arbeidsplassene og bidra til at bedriftene kommer seg best mulig gjennom denne situasjonen.

Det fantes ingen nøkkelferdig lønnsstøtteordning etter den forrige regjeringen som bare kunne tas ut av skuffen og gjeninnføres på minuttet. Derfor har regjeringen jobbet intenst sammen med partene – nærmest dag og natt – for å finne en lønnsstøtteordning som skal treffe de bedriftene som nå trenger det, og som skal bidra til at flest mulig kan beholde jobben sin. Skal vi sikre at dette blir en ordning som er god, tar det faktisk noen dager.

Når det gjelder den nasjonale kompensasjonsordningen, har jeg stor forståelse for at det nå er mange ordninger, men jeg kan opplyse om at den nasjonale kompensasjonsordningen dekker deler av de faste, uunngåelige kostnadene for bedrifter som har hatt omsetningsfall. En ordning som gjelder i november og desember, kan altså ikke utbetales før den måneden den skal dekke omsetningsfallet for, er ferdig. Sånn har det vært tidligere, og sånn vil det være nå. Det betyr at bedriftene først kan søke på den ordningen til neste år. Vi har varslet at de bør være forberedt på at det vil komme utbyttebegrensninger og overskuddsbegrensinger, rett og slett fordi vi mener at den ordningen skal være til for de bedriftene som trenger det mest.

Når det gjelder lønnsstøtteordningen, er det ikke lenge til regjeringen kan være helt konkret om hva den innebærer for bedriftene.