Stortinget - Møte tirsdag den 14. desember 2021

Dato: 14.12.2021
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 14 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [12:35:00]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2021–2022), jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil debatten deles i to, slik at man først behandler budsjettkapitlene under rammeområde 2, familie og forbruker, og deretter budsjettkapitlene under rammeområde 3, kultur mv.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

I hver del av debatten vil den fordelte taletid bli begrenset til 70 minutter, eksklusiv replikker og eventuelle treminuttersinnlegg. Taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter og hver av de øvrige partigruppene 5 minutter.

Videre vil det i både debattens del 1 og del 2 – innenfor den fordelte taletiden – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om å få ferdig en budsjettinnstilling til tross for relativt korte frister og hektiske uker. Dette er en tid hvor vi vet at mange familier har det svært trangt, enten det handler om økte kostnader, som strøm, eller frykten for nok en runde med permitteringer og usikkerhet om arbeid. Derfor er det viktig at vi har gode, solide ordninger for alle familier.

For Venstre er det viktig at alle barn vokser opp med minst like stor frihet som det vi har i dag. Mulighetene dine skal ikke bli begrenset av hvilken familie du vokser opp i, hvem du blir glad i, eller hvilket kjønn du har. Derfor er Venstre opptatt av at barna våre skal få vokse opp i trygge familier med rom til å ta gode valg. Budsjettet fra regjeringen utgått av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for 2022 er et sterkt familiebudsjett med økte overføringer til barnefamiliene og omdisponeringer som tydeliggjør familienes avgjørende rolle for barna i samfunnet.

Gjennom de siste åtte årene har Venstre vært med på å sørge for at vi har en historisk satsing på barnefamiliene og det å gi alle barn en god barndom. Innsatsen har særlig vært rettet mot å styrke barnefamiliers økonomi, barn i familier med vedvarende lavinntekt, et bedre barnevern og en ytterligere styrking av opptrappingsplanen mot vold og overgrep, for å nevne noe.

Jeg er glad for at budsjettforslaget vårt har en rekke viktige tiltak for å sikre at likestillingsarbeidet fortsatt går framover. Men det er en seig kamp. Det handler om holdninger og store strukturelle endringer som det viser seg er vanskelig å snu over natten. Vi må fortsatt ta nye virkemidler i bruk.

Venstre mener at tredeling av foreldrepermisjonen og den historisk høye fedrekvoten er et av de viktigste likestillingspolitiske tiltakene vi har gjennomført i nyere tid. Hvis folk skal være likestilte på skolen, på jobb og i samfunnet for øvrig, må de også være likestilte hjemme. Men tredelingen i seg selv er ikke nok. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettet vårt for 2022 foreslo at alle fedre med opptjent rett til foreldrepenger skal få muligheten til å ta ut åtte uker med foreldrepenger uavhengig av om mor er i jobb eller studier. I tillegg kommer fri utsettelse av foreldrepenger, som er innført fra oktober i år, slik at foreldre selv kan bestemme når de skal ta ut foreldrepenger innen barnet fyller tre år. Det er et viktig grep for reell likestilling. Samtidig legger det grunnlaget for at vi kan ha en familiepolitikk som støtter opp om familielivet og bidrar til at familiene faktisk har frihet og mulighet til å organisere sitt eget liv.

Alle barn og unge fortjener en trygg og god oppvekst. Derfor har det vært viktig å øke flere av de sentrale støtteordningene, bl.a. barnetrygden – som ble økt for første gang på 20 år – og engangsstønaden, som er doblet siden 2013. Det er innført gratis kjernetid i barnehage, redusert foreldrebetaling i SFO og gratis SFO til elever med særskilte behov fra 5. til 7. trinn og for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

Venstre vil at alle barn skal ha mulighet til å delta på faste, organiserte aktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. I budsjettet vårt for 2022 foreslo vi en nasjonal ordning for fritidskortet som innebar at om lag en tredjedel av alle barn og unge i målgruppen får et fritidskorttilbud allerede fra høsten 2022. Deltakelse på fritidsaktiviteter er et viktig bidrag for at barn og unge opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Derfor mener jeg det er trist at denne ordningen nå avsluttes brått og brutalt av den sittende regjeringen.

Skal alle barn ha en trygg oppvekst, beskyttet mot vold og overgrep, er vi avhengige av at samfunnet stiller opp også for dem som har det aller vanskeligst hjemme. Derfor er jeg glad for at vi i reformen for barnevernet, som trer i kraft fra neste år, gir kommunene et større ansvar for barnevernet. Med denne reformen ønsker vi å styrke det forebyggende lokale arbeidet i barnevernet. Det er viktig at flere barn får hjelp til riktig tid – og ikke for sent. Derfor mener vi at en lokal tilpasning av det forebyggende arbeidet er en god måte for å styrke fagligheten og rammene rundt tiltakene som må gjøres i kommunen, sammen med alle de andre satsingene, der kanskje kompetansesatsingen er mest sentral.

Jeg vil avslutte med å si at dette blir et krevende budsjettår. Jeg ser fram til alle diskusjonene vi må ha om hvordan vi også skal kompensere familier framover.

Tobias Hangaard Linge (A) []: En av de viktigste oppgavene vi som politikere har, er å sikre tryggheten i hverdagen til folk – trygghet for tak over hodet og mat på bordet, trygghet for en god og stabil jobb å gå til, trygghet for framtiden og trygghet for familien.

De siste årene har vi sett en dårlig utvikling, der ulikhetene i landet vårt øker. Forskjellene mellom dem som har minst, og dem som har mest, blir stadig større, og til vår store fortvilelse har den avgåtte Solberg-regjeringen konsekvent brukt feil medisin for å stoppe utviklingen.

Store forskjeller rammer alle, men hardest rammet er det alltid barna som blir. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå har en ny regjering, som har som en av sine viktigste oppgaver å redusere forskjellene mellom folk og gi alle barn som vokser opp, de samme gode mulighetene, uavhengig av om man vokser opp på østkanten eller vestkanten, eller om man er sønnen til renholderen eller datteren til advokaten.

Det er derfor

  • vi senker skattene på gjennomsnittlige inntekter og øker dem på høye; det gir vanlige familier større pusterom, samtidig som vi får en bedre omfordeling,

  • vi senker prisene for barnehageplass og innfører gratis halvdagsplass på SFO for alle førsteklassinger,

  • vi styrker utlånsordninger for idretts- og fritidsutstyr for barn gjennom BUA,

  • vi gir full momskompensasjon til frivillige foreninger og organisasjoner, som vil bidra til senke terskelen for å delta i idrett og kultur.

Det bør med andre ord ikke være noen tvil om hvor ambisjonsnivået ligger for den nye regjeringen.

Jeg startet dette innlegget med å snakke om viktigheten av å sikre trygghet i hverdagen til folk. Det er nettopp trygghet for familien og dem vi har kjær, vi tenker på når vi nå går i gang med en etterlengtet og viktig styrking av barnevernet. Rundt om i landet vårt lever det familier som har ulike utfordringer i hverdagen, og som trenger at fellesskapet stiller opp.

Våre ambisjoner i Hurdalsplattformen er klare. Vi skal ha et barnevern som legger barnets beste til grunn. Derfor går vi inn for en kvalitetsreform som skal sikre en hensiktsmessig organisering, økt kompetanse og gi de ansatte mer tid og tillit i møte med barna.

Mer penger til kommunene, samtidig som vi faser ut de kommersielle aktørene, betyr at hver krone som går til barnevernet, skal gå til tjenesten. Det gir større rom for økt bemanning, noe som gir oss mulighet til å styrke både ettervernet og den psykiske helsehjelpen som vi er helt avhengig av for å ha en vellykket barnevernstjeneste.

I dag er det dessverre slik at barnevernet for mange kan framstå som «kommunens hemmelige tjenester», som ingen vet hvor er, eller hva de faktisk gjør, som folk frykter framfor å se nytten av. La meg være helt klar: Barnevernet skal være til hjelp for både barn og foreldre som befinner seg i en krevende situasjon, en tjeneste som ser både barn og foreldre, og som vet viktigheten av å løse utfordringer i hverdagen på lavest mulig nivå.

Det krever at det gjøres en innsats fra både stat og kommune for å sikre åpenhet om hvilke tjenester barnevernet tilbyr, at de folkevalgte får god opplæring, og det krever at vi våger å se på tjenesten med et kritisk blikk når det er behov for det. For det er ingen hemmelighet at Norge har høstet kritikk for sitt barnevern, og er mange ganger, senest nå i helgen, dømt av FNs menneskerettskommisjon for brudd på menneskerettighetene. Det var med den bakgrunnen at vi i opposisjon fremmet et forslag der vi ba den daværende regjeringen om å sette ned et utvalg for å se på og bedre rettsikkerheten i barnevernet. Representanten Ropstad, som var ansvarlig statsråd på den tiden, satte ned et utvalg, men snevret inn mandatet fra det Stortinget eksplisitt ba om. Det sier noe om hvor lite alvorlig den forrige regjeringen tok rettssikkerheten til sårbare barn. Heldigvis har den nye regjeringen med statsråd Toppe i spissen nå startet arbeidet med å rette opp den avgåtte regjeringens feil, og utvalget har nå fått et nytt mandat i tråd med det Stortinget faktisk vedtok.

Høstens valg viste oss at landets befolkning ville ha en ny og mer rettferdig retning for landet vårt. Vi er allerede godt i gang med å oppfylle målene vi satte oss i Hurdalsplattformen, og vi kommer til å bruke hver eneste dag framover til å gjøre livet og hverdagen til folk så god som overhodet mulig.

Turid Kristensen (H) []: Familier er ulike, og regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett legger opp til at vi skal kunne gi alle familier et godt utgangspunkt for familielivet, til gode levevilkår og til at den enkelte skal kunne delta i samfunnet. For Høyre er det viktig å anerkjenne at barn og familier er forskjellige og har ulike behov, og at familiepolitikken må ta utgangspunkt i familiene og hva de trenger. Hverdagen og logistikken kan være krevende for mange, men familiene vet best hva som fungerer for dem. Derfor må vi gi familiene fleksibilitet og mulighet til å ta valg som passer deres hverdag. Da handler det om å styrke, ikke styre, familiene. Da handler det om at beslutningene om organisering av familielivet hører hjemme rundt kjøkkenbordet, ikke rundt Kongens bord.

De fleste barn i Norge vokser heldigvis opp i en trygg familie med gode økonomiske kår, og ulikheten i Norge er liten sammenliknet med andre land. Samtidig er det familier som har så lav inntekt at det begrenser deres muligheter til å delta i samfunnet på en fullverdig måte. Dette rammer barna og kan ha konsekvenser for dem i lang tid framover.

Regjeringen Solberg tok disse utfordringene på alvor og la bl.a. fram en egen strategi for barn som lever i fattigdom – den første i sitt slag. Målet for strategien var å redusere forskjeller mellom barn og unge når det gjelder muligheten til å delta og utvikle seg, og å forebygge at levekårsutfordringer går i arv.

Regjeringen Solberg la også fram en egen samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier for å gi unge bedre muligheter til å fullføre utdanningsløp, delta i fritidsaktiviteter og rett og slett bo trygt og godt.

En oppvekst i en familie med vedvarende lave inntekter innebærer ofte sammensatte utfordringer, og det er derfor helt nødvendig med en bred og samordnet innsats på tvers av departementer og tjenester. Denne innsatsen håper jeg den sittende regjeringen vil videreføre.

Vi vet at for mange er småbarnstiden den tiden i livet hvor familiene oftest har trang økonomi og mest bekymringer rundt det å få endene til å møtes. Derfor sørget regjeringen Solberg for for første gang på over 20 år å øke barnetrygden for de minste barna. Også engangsstøtten til foreldre ble økt betraktelig. Det er viktig for alle familier, men betyr aller mest for dem som har minst fra før. Barnetrygden ble økt i tre omganger, og det er brukt over 3 mrd. kr på dette. Men kanskje viktigere: Dette historiske løftet for barnefamiliene utgjør til sammen 8 200 kr mer i året for barn mellom 0 og 6 år, noe som utvilsomt betyr mye for mange familier og for mange barn.

Selv om kombinasjonen av små barn og starten på arbeidslivet gir trangere økonomi for mange familier, er det ikke slik at familier med større barn ikke trenger støtte. Fritiden til barn og unge er ofte mer organisert i dag enn tidligere, og vi vet at eldre barn ofte har mer behov for aktiviteter utenfor hjemmet. Disse aktivitetene kan ofte koste penger.

Alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, helt uavhengig av foreldrenes økonomi. Det å være en del av gjengen og kunne delta på samme arena som andre barn er veldig viktig for å kjenne tilhørighet og mestring, for å kunne utvikle sosiale ferdigheter, få vennskap og bygge nettverk. Og det er veldig viktig for å forebygge utenforskap. Derfor innførte regjeringen Solberg fritidskortet, som skulle dekke avgiften for fritidsaktiviteter for barn mellom 6 og 18 år. Ordningen er nå godt i gang i 24 kommuner. Det ble foreslått å bevilge penger slik at den kunne rulles ut i flere kommuner allerede nå, og planen var å starte utrulling av ordningen i alle landets kommuner senere i år, for å sørge for at alle barn, uansett hvor de bor og vokser opp, skulle få bedre muligheter til en inkluderende og meningsfull fritid, for at alle familier skulle få mulighet til å la sine barn og unge delta på fritidsaktiviteter.

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er også en viktig ordning for å sikre inkludering og deltakelse, og bevilgningen til denne er økt fra om lag 100 mill. kr i 2014 til nesten 360 mill. kr i 2021. I årets forslag til statsbudsjett foreslo regjeringen Solberg å slå sammen de tre eksisterende ordningene til én og å øke budsjettrammen med 35 mill. kr. Dette forslaget er videreført av dagens regjering, og det synes jeg er veldig bra. Det som er uforståelig, er at dagens regjering samtidig ønsker å skrote ordningen med fritidskortet uten å styrke den nasjonale tilskuddsordningen tilsvarende eller få på plass en annen ordning som kan kompensere for denne.

Jeg kan godt ha forståelse for at ulike regjeringer, ulike partier, har forskjellige ønsker om hvordan vi skal nå et mål. Målet om å inkludere barn og unge og gi dem gode muligheter til å delta på fritidsaktiviteter opplever jeg at vi deler tverrpolitisk i denne sal. Det jeg ikke forstår, er at dagens regjering i realiteten fjerner over 300 mill. kr som skulle gå til dette i 2022, og også ønsker å skrote ordningen fullstendig høsten 2022 – og det uten å ha på plass noe som faktisk kan erstatte fritidskortordningen.

Budsjettforslaget fra dagens regjering innebærer som sagt en økning på 50 mill. kr, men dette oppveier på ingen måte kuttet på over 300 mill. kr – spesielt ikke når disse 50 mill. kr skal kunne gå både til tiltak til erstatning for fritidskortet og f.eks. til andre formål som økt støtte til utlånsordninger m.m. Pengene kommer ikke til å strekke til. Det hjelper fint lite å si at man ønsker å sørge for at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter – uten samtidig å ha på plass en ordning som erstatter dagens ordning, uten å bevilge penger som kan sørge for at vi når det målet vi sier vi er tverrpolitisk enige om. Dette er rett og slett å føre familiene bak lyset, og det er veldig synd, for dette går ut over barn og unges muligheter til å få en inkluderende og meningsfull fritid.

Over til et annet tema, som også er et viktig familiepolitisk tema: Det handler om at velfungerende familier er det som gir barn trygghet og tilhørighet og gir dem rom for utvikling og trivsel. Foreldrestøttende arbeid og gode samlivstiltak er derfor viktige elementer i Høyres familiepolitikk. Verdens helseorganisasjon vurderer foreldrestøtte som et av de viktigste forebyggende tiltakene for å redusere vold, overgrep og omsorgssvikt. Foreldreveiledning og støtte handler ikke bare om å trygge foreldrene til barnets beste, men det er også en måte å sikre barnets rettigheter på.

Solberg-regjeringens strategi «Trygge foreldre – trygge barn» og tiltakene i strategien var en viktig del av arbeidet med å styrke foreldrestøttefeltet. Familievernet er også styrket med over 190 mill. kr under regjeringen Solberg. Mange familier kan i ulike faser trenge støtte for å være en god forelder og eller for å ha et godt parforhold. Regjeringen Solberg etablerte derfor et tilbud om samlivskurs for førstegangsforeldre og foreslo å videreføre det tilbudet og også tilskuddet til de ordinære samlivskursene. Pilotprosjektet med foreldrestøtte til foreldre med tenåringer ble foreslått utvidet til flere kommuner.

Det var derfor med stor undring jeg registrerte at regjeringspartiene foreslo å kutte støtten til samlivstiltak med nesten 15 mill. kr. Jeg har forståelse for at ikke alle pengene ble brukt i år på grunn av pandemien, og det kan selvfølgelig bli utfordringer også i 2022, men det kan også bli ekstra behov i 2022 nettopp fordi vi står i en pandemi som rammer de sårbare barna ekstra hardt, og også fordi færre har fått hjelp den siste tiden.

Enda større ble min forundring da jeg registrerte at regjeringspartiene i sin budsjettavtale med SV kuttet de resterende nesten 15 mill. kr til tiltakene. Det er utradert. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å få et budsjett til å gå opp, vi har også sittet i den situasjonen, men å fullstendig kutte tilskudd til tiltak som er så viktige for så mange – ikke minst for barn og unge som lever i familier med utfordringer – og tiltak som faktisk kan forebygge at slike utfordringer oppstår, er for meg helt uforståelig. Kommunene og familievernet er de viktigste aktørene når det gjelder støtte til foreldre, men også frivillig sektor og andre tilbydere spiller en viktig rolle. Tilbydere av slike kurs, som den ideelle stiftelsen Modum Bad, forteller at når tilskuddet nå fjernes, vil prisen for kursdeltakelsen måtte økes. Det betyr at det vil være færre som vil ha mulighet til å benytte seg av kursene, færre som vil få hjelp til å forebygge problemer som vil kunne ramme barn og unge.

Det er vel ikke så sannsynlig, men jeg har et ørlite håp om at disse kuttene faktisk var et arbeidsuhell, og at regjeringspartiene og SV vil innse at det ikke er her de skal spare for å få budsjettet til å gå i hop. Dette vil gå ut over noen av de mest sårbare i vårt samfunn, sårbare barn og unge. Jeg håper derfor at regjeringspartiene og SV vil tenke seg om, og at disse kuttene vil bli reversert i revidert nasjonalbudsjett. Jeg håper at regjeringen og SV vil sørge for at et usosialt kutt som dette ikke blir stående. Familiepolitikken er til for alle familier, men vi – som politikere – har et ekstra ansvar for de mest sårbare blant oss. Det ansvaret synes jeg ikke regjeringspartiene og SV tar når de kutter et så viktig tilbud som dette. Men i disse fine førjulstider, selv om det er korona, håper jeg man innser at dette er noe man må tilbakeføre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Jeg nevnte i mitt innlegg fra talerstolen at forskjellene mellom folk har økt, og vi har nå dessverre en situasjon hvor 150 000 barn vokser opp i hjem og familier hvor det er vedvarende fattigdom. I budsjettforslaget fra høyreregjeringen og i merknadene i budsjettet ser vi at Høyre, som du også nevner fra talerstolen, vil rulle ut fritidskortordningen for hele landet – når vi vet at det er en ordning svært få benytter seg av. Da er mitt spørsmål hvorfor Høyre tviholder på denne ordningen, når vi vet at så få benytter seg av den, og at det er imot det Fjørtoft-utvalget anbefalte i sitt arbeid.

Presidenten: Presidenten gjør for ordens skyld oppmerksom på at talen skal rettes til presidenten og ikke til motdebattanten.

Turid Kristensen (H) []: Det er dessverre et faktum at mange barn lever i familier med vedvarende lavinntekt. Det har vært en utvikling over lang tid, og jeg er sikker på at representanten Linge også vet grunnen til at dette tallet har økt; det er ikke minst på grunn av økt innvandring i 2015. Men poenget er at vi er nødt til å gjøre noe for de familiene, sånn at også deres barn og unge har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Det som forundrer meg, er at Arbeiderpartiet her vil gå med på å kutte en ordning før evalueringen er ferdig. Den er igangsatt, og den viser at deler av tiltakene fungerer godt. I noen deler av landet deltar så mange som 80 pst. i ordningen, mens det i andre deler er en utfordring med å få flere til å delta. Men evalueringen er nettopp ment å finne ut hvordan vi skal gjøre denne ordningen mest mulig treffsikker, og hvordan vi skal få flere til å delta. Alle anerkjenner at det vil ta litt tid å få dette til å fungere. Så det som forundrer meg, er at Arbeiderpartiet her vil kutte ut en ordning som er sårt tiltrengt, uten å ha en annen ordning på plass først.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Takk, president, for at du irettesetter en nybegynner på Stortingets talerstol som meg.

Takk for svaret til representanten fra Høyre. Jeg må si at jeg mener at regjeringen og Arbeiderpartiet har veldig gode svar på hva vi skal gjøre. Vi øker nå til full momskompensasjon, og vi styrker inkluderingsordningen med 50 mill. kr. Så var Fjørtoft-utvalget helt tydelig på at de mener at den beste ordningen er at man styrker nettopp frivilligheten, sånn at de har muligheten til å dekke deltakeravgiften. Når det ikke strekker til, skal kommunene også ha en rolle, hvor de kan søke om tilskudd, og det er nettopp det vi nå vil utvide. Det mener vi er en mye bedre ordning, som vil inkludere det bredere lag av barn og unge, ikke bare de få som vi ser benytter seg av fritidskortet.

Det er derfor jeg lurer på: Mener ikke representanten det er bedre at vi bruker de store pengene på et tilbud alle kan benytte seg av, og ikke kun en liten gruppe?

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Turid Kristensen (H) []: Ja, derfor er jo dette nettopp en universell ordning. Derfor er dette nettopp en ordning som nå er under evaluering, fordi vi må se hvordan vi kan treffe enda flere av dem som trenger det aller mest.

Jeg er enig i at Arbeiderpartiet har en god del gode tiltak, men det vil ikke erstatte fritidskortordningen. Poenget er at vi må gjøre noe som gjør at de som trenger det aller mest, får den støtten de trenger, og det sier ikke evalueringen at dette ikke gjør. Så jeg mener at det at man øker til full momskompensasjon, vil hjelpe idrettslagene, men som jeg vel også var inne på, er dette et samarbeid som må gå gjennom både kommunene, frivilligheten og idretten, og det er også det denne ordningen er ment å omfatte. De 50 mill. kr som Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV nå øker når det gjelder inkluderingsordningen til barn og unge, vil på ingen måte erstatte de 300 mill. kr som kuttes.

Så min anbefaling ville ha vært først å finne en ordning som i så fall skal erstatte, før man kutter så drastisk i et veldig godt tiltak for barn og unge.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Representanten var kort innom barnevernet, som er en veldig viktig del av ansvarsområdet til vår komité. I 2022 implementeres barnevernsreformen, som har vært en storstilt satsing fra regjeringen Solberg. Det har vært veldig mye usikkerhet rundt omkring i kommunene om måten den implementeres på, om det har vært nok penger og ikke minst nok tid til å gjøre det på en god måte. Nå har vi i vårt budsjett sikret at de i hvert fall skal få god nok tid. Vi har gitt dem ett år til i overgangsperioden. Men fortsatt er det usikkerhet der ute, og jeg lurer på om representanten er opptatt av å jobbe for at man faktisk skal få mye bedre muligheter til å implementere den ordningen enn slik budsjettet som Solberg-regjeringen la fram for denne perioden, ville gitt.

Turid Kristensen (H) []: Jeg tror nesten jeg må påberope meg det jeg har hørt samtlige statsråder si de siste ukene – jeg har kun vært i denne komiteen noen få uker, og jeg har ikke fått full oversikt over feltet. Barnevern er heller ikke mitt ansvarsområde i komiteen, så det er mulig jeg ikke gir representanten et fullgodt svar, men jeg mener det arbeidet som er gjort for å få på plass en ny barnevernslov for å reformere barnevernet, har vært utrolig viktig. Det er satset ganske mye på tiltak som skal hjelpe kommunene med å implementere dette, ikke minst når det gjelder satsing på kompetanse i barnevernet, på en god barnevernsfaglig utdanning.

Jeg ser at mange allerede er i gang. Min egen hjemkommune var en av de dårligste på barnevern tidligere. Vi hadde mange saker. Noen av dem er vi også dømt for i EMD, og i år ble vi kåret til landets beste kommune på barnevern. Så mitt inntrykk er at mange kommuner allerede er godt i gang. Det kan være at man trenger dette ene året regjeringen nå gir dem, og jeg vil ikke motsette meg det direkte, men min kollega vil kanskje kunne svare bedre.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Tusen takk for svaret. Det er bra at det finnes kommuner som er godt i gang. Jeg har også besøkt en del som er det, og så er det andre som frykter situasjonen framover. Det gleder meg å høre at vi da skal jobbe sammen om å forbedre denne situasjonen.

Noe Stortinget var 100 pst. enige om i trontaledebatten i fjor, var at vi skulle sette ned et ekspertutvalg som skulle se på rettsikkerheten i hele barnevernet. Da det ekspertutvalget kom, som min kollega fra Arbeiderpartiet pekte på, var ikke mandatet at det skulle se på rettssikkerheten i hele barnevernet; det skal se på litt andre ting. Selv om representanten ikke har vært så lenge i komiteen, er jeg likevel interessert i å høre betraktningene representanten har om hvorvidt det er riktig måte å behandle et så viktig vedtak på i denne forsamlingen.

Turid Kristensen (H) []: Jeg har begynt å lese meg opp på barnevernet, og jeg har også lest meg opp på ekspertutvalget, og jeg ser at det nok kommer til å komme mye godt ut av vurderingene de skal gjøre. Det er ingen tvil om at vi i Norge har hatt en god del utfordringer med vårt barnevern, så jeg vil støtte alle tiltak som gjør at vi kan få et barnevern som fungerer bedre.

Til det representanten spør om konkret, er jeg rett og slett litt usikker på hvilket vedtak det er her i Stortinget. Som representanten sikkert er kjent med, følger vi gjerne våre egne komiteer, så jeg har dessverre ikke hørt den diskusjonen, men jeg lover at jeg skal sette meg inn i dette i framtiden, og jeg ser fram til å samarbeide med representanten om å forbedre barnevernet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg synes det er bra at representanten fra Høyre snakker godt om barna og ikke minst familiene. Jeg har allikevel lyst til å utfordre Høyre lite grann, siden jeg og Fremskrittspartiet har fått en rekke henvendelser angående det som gjelder tredeling av foreldrepermisjonen. Det jeg lurer på da, er om Høyre – nå som de ikke lenger er i regjering – kunne tenke seg å støtte Fremskrittspartiet i å droppe tredelingen av foreldrepermisjonen, sånn at familiene får større valgfrihet.

Turid Kristensen (H) []: Det korte svaret på det, og det er jeg sikker på at representanten fra Fremskrittspartiet er kjent med, er at der har vi endret holdning, også i vårt program, til å gå bort fra en klar tredeling av foreldrepermisjonen for å finne en bedre fordeling for familiene.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Selv om det for tiden er krevende for de fleste, med høye strømpriser og ny nedstengning på grunn av pandemien, er heldigvis Norge fortsatt et av verdens beste land å bo i. Vi skårer høyt på ulike internasjonale indekser, velferdsstaten er velutviklet, og verdier som likestilling, ytringsfrihet, tillit og toleranse står sentralt og bidrar til et godt demokrati. Men vi må jobbe aktivt for å beholde det sånn, og da er det viktig at befolkningen opplever at nasjonalstaten er til for dem, og at skattene og avgiftene de betaler, går til gode formål og ikke til skattekutt for de rikeste eller rett i lommen på store internasjonale selskaper. Det er viktig at alle har tilgang på de samme offentlige tjenestene uansett hvor i landet de bor, og det er viktig at vi har velferdsordninger som fungerer mest mulig etter hensikten.

Det er også en slik utjevnende og tillitsbasert politikk den nye regjeringen ønsker å føre de neste fire årene, noe som kommer tydelig fram i Hurdalsplattformen – og også i vårt forslag til budsjett sammen med SV, hvor vi selv på bare få uker har klart å gjøre justeringer som viser riktig vei. Vi har vel å merke ikke hatt tid og anledning til å gjøre så grundige og helhetlige vurderinger og prioriteringer som i en normal budsjettprosess, men at det nå er en ny kurs, merkes – ikke minst når det gjelder kommuneøkonomien.

Kommunene, som er så viktige for tjenestetilbudet til folk, får 2,5 mrd. kr mer å rutte med etter vår justering, noe som helt klart vil ha mye å si for tjenestetilbudet. Ikke minst vil det ha betydning for mulighetene det kommunale barnevernet har til godt å implementere den nye barnevernsreformen i 2022. Heldigvis gir regjeringen i budsjettet også kommunene et ekstra år på å omstille seg i forbindelse med reformen, noe som er helt nødvendig.

Vi styrker både kommunenes økonomi og ikke minst økonomien til familier som får sosialstønad, ved i dette budsjettet å sørge for at barnetrygden skal holdes utenfor sosialstønaden. I vårt budsjettforslag har vi også en rekke andre tiltak som vil gjøre hverdagen enklere for barnefamiliene, ikke minst de som ikke har så god råd. Vi reduserer maksprisen i barnehagene, staten kommer med en egen satsing på ressurskrevende brukere, brillestøtten kommer tilbake, arbeidet med en tannhelsereform igangsettes, og vi innfører gratis halvdagsplass i SFO for førsteklassinger.

Vi styrker budsjettene til barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kr og gir frivilligheten og idretten 150 mill. kr og full momskompensasjon – et gode for alle barn og unge. Og vi utvider og putter på hele 85 mill. kr ekstra i ordningen for inkludering av barn og unge – ikke bare 50 mill. kr, som Høyre sa her. Dette går til utlånsordninger som BUA og Skattkammeret. Det kan gå til kontingentkasser som kommunene har rundt om, eller til andre gode tiltak, som ulike fritidskortløsninger, som allerede finnes og brukes av mange kommuner som er langt framme teknisk, og som treffer de barna som behøver det mest – og langt bedre enn det fritidskortet som forrige regjering så vidt var i gang med å rulle ut.

Det byråkratiske og ikke minst ekstremt kostbare tiltaket – vi snakker om 1,7 mrd. kr – var vi i Senterpartiet i utgangspunktet litt positive til, men det viser seg at det ville ta lang tid å få på plass, utvidelser regjeringen Solberg la opp til, vil fortsatt omhandle bare noen få kommuner, og så har heller ikke barn og unge vist seg å nyttiggjøre seg fritidskortet der det nå finnes. 50 mill. kr står igjen på ordningen i 2021. Vi mener vi derfor kan bruke pengene på mye mer treffsikre tiltak enn denne universelle ordningen.

For regjeringen er det ikke et ønske med en utvikling der en stadig større andel av offentlige velferdstjenester eies og drives av kommersielle konsern. Vi vil heller styrke fellesskapsløsningene og jobbe for at ansvar og drift skal være mest mulig i det offentlige og i den ideelle sektoren. Derfor styrker vi institusjonsbarnevernet med 150 mill. kr neste år, både fordi det trengs og også som et ledd i å få til en omstilling der offentlige og ideelle tar over for store kommersielle konsern på dette feltet. For barn i barnevernet trenger god koordinering og nok ansatte med kompetanse, noe som anbudskonkurranser og fokuset på profitt i de store barnevernskonsernene ikke bidrar godt nok til.

Utviklingen av et enda bedre barnevern er for øvrig en hovedsatsing i Hurdalsplattformen. Siden fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme, blir rekruttering og utvikling av gode, stabile fosterhjem også en viktig oppgave framover. I Hurdalsplattformen prioriterer vi fosterhjemmene, og vi er i gang med arbeidet med en ny fosterhjemslov. Jeg vil derfor avslutningsvis benytte anledningen til å invitere alle partiene på Stortinget til å bidra konstruktivt i arbeidet med den.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grunde Almeland (V) []: Det er interessant å høre på holdningene til representanten fra Senterpartiet om universelle ordninger kontra målrettede, for argumentene går litt i begge retninger. I plattformen og i det representanten har framført, understrekes det hvor viktig det er at universelle løsninger skal være det som løser det aller meste, mens det første store grepet representanten er med på å gjøre, er å fjerne en universell ordning som er under utprøving, før man egentlig har fått resultatene fra den.

Av de grepene som gjøres, er et av dem å fjerne forslaget om å utvide foreldrefradraget, som gjør at barnefamiliene i dag ikke nødvendigvis kommer bedre ut med det alternativet, slik representanten påstår. Så mitt spørsmål er: Vil representanten sørge for målrettede ordninger, som faktisk treffer dem som trenger det aller mest?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det er et veldig viktig mål for vår politikk at den er sosialt, geografisk og økonomisk utjevnende, og det er også veldig viktig for oss – nå som forskjellene har blitt større her i landet – å treffe de familiene og de barna som har mindre å rutte med enn andre. Derfor er det klart at universelle ordninger som faktisk fungerer, er vi veldig opptatt av å støtte opp under, så lenge de treffer der de skal. Men ta f.eks. fritidskortet: Det treffer ikke godt nok. Det er en universell ordning hvor vi skal bruke opp mot 1,7 mrd. kr, og så kan det gå til en masse ungdommer som egentlig ikke trenger det. Det vi trenger å bruke de pengene på, er mye mer målrettede tiltak, som det å styrke tiltaksordningen med utlån av utstyr, der man kan søke om kontingentkasser og inkludere idretten i langt større grad, som Fjørtoft-utvalget var veldig opptatt av kom til å fungere veldig mye bedre – eller også andre ordninger. For eksempel kan man da søke på fritidskort som allerede finnes. Det viser seg at det er en klokere måte.

Grunde Almeland (V) []: Jeg kunne hatt en viss forståelse for den måten å argumentere på dersom representanten hadde bidratt til at de pengene som skulle gå til fritidskortet, reelt sett hadde gått til ordninger som representanten mener hadde truffet bedre. Men det gjør de jo ikke. De pengene blir spredd utover til andre ting. Det er bare en liten sum av det som går til den ordningen som representanten spesifikt selv peker på. Jeg vil påstå at det vi må prøve å få til, er ordninger som til syvende og sist kommer folk til gode, og da er det å sørge for ordninger som faktisk treffer der det gjelder, veldig viktig. Derfor er mitt neste spørsmål: Et av de områdene der det er størst tetthet av barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, er den byen vi er i nå, i Oslo. Hvordan vil representanten sørge for at vi framover får ordninger som treffer enda bedre for de barna som bor i denne byen og sliter?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Når vi kutter i fritidskortordningen, sparer vi litt penger – dessuten ble den jo ikke noe særlig brukt heller, det sto 50 mill. kr igjen. Vi bruker det på veldig mange tiltak som vil treffe barn som har utfordringer økonomisk i hele landet, men også i Oslo, som halv dag i SFO, som å holde barnetrygden utenfor sosialstønaden, som å redusere maksprisen i barnehagen.

I tillegg har vi i Senterpartiet vært opptatt av områdeløft. Det har vi styrket ekstra i budsjetter. Det er et område som jeg vet at Hurdalsplattformen også setter høyt, og det kommer vi til å følge opp på den måten.

Tage Pettersen (H) []: Jeg må starte med å si at universelle ordninger treffer både de som trenger det, og de som ikke trenger det – det er derfor de er universelle.

Spørsmålet mitt til representanten handler om barnevern, hvor man har satt av 100 mill. kr, pluss 50 mill. kr i forliket med SV, til å kjøpe eller bygge opp barnevernet. Klassekampen har i dag en større sak om barnevernet, hvor de bl.a. fastslår at det er de kommersielle selskapene som har en stadig større andel av institusjonstilbudet for barn og ungdom med sammensatte behov, og det handler om at det er de som besitter kompetansen i stor grad. Spørsmålet til representanten er: Hvordan ser representanten for seg at denne bevilgningen skal brukes? Skal den brukes til å bygge nye institusjoner, til å kjøpe opp institusjoner – eller hvordan ser man for seg at transformasjonen fra de som har kompetansen og barna i dag, over til det offentlige skal finne sted?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Anbudene på en del av institusjonsbarnevernet må igangsettes nå. Derfor er det viktig å få satt av midler så vi kan begynne å bygge opp igjen det offentlige tilbudet ganske fort, slik at de også kan ta unna en del av det, for vi er i en transformasjonsprosess nå. Hvis det var opp til Senterpartiet, kunne dette gått fort, men som representanten er inne på, kan det jo ikke det. Vi har et stort ansvar overfor barna, og for så vidt også overfor de ansatte som jobber i det private kommersielle barnevernet, med hensyn til å gjøre dette på en ordentlig måte.

Stortinget har i mange år ventet på at regjeringen som representanten var en del av, skulle sette i gang en prosess, som er vedtatt her, med å bygge ned den kommersielle delen av institusjonsbarnevernet og løfte opp den offentlige og ideelle delen. Det har ikke skjedd, så noen må jo sette i gang, og nå er vi i ferd med å gjøre det.

Turid Kristensen (H) []: Som jeg sa i mitt innlegg, la den forrige regjeringen fram en strategi som het Trygge foreldre – trygge barn, nettopp for å styrke foreldrestøttefeltet. Tiltakene i denne strategien har hatt som mål at tilbudet skal bli mer likeverdig i hele landet – at alle kommuner skal kunne tilby kvalitetssikrede og kunnskapsbaserte foreldrestøttende tiltak og styrke samarbeidet mellom ulike sektorer og tjenester om foreldrestøtte.

Det jeg også var innom, var hvor stor forundringen min var da jeg så at regjeringen, med Senterpartiet, valgte å kutte alle støttetiltakene til familievernskurs og samlivskurs – også for førstegangsforeldre.

Så mitt spørsmål til representanten er: Hvilke refleksjoner har man gjort seg når man gjør dette? Ser man ikke at dette vil ramme de aller mest sårbare blant oss, og hva er det man har tenkt å erstatte dette med? Det klarer ikke jeg å finne ut fra regjeringens budsjetter.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Dessverre viste dette prosjektet, som ble etablert under regjeringen Solberg, seg ikke å fungere optimalt. Bare halve summen ble brukt til det i fjor. Dessuten var det bare noen steder man fikk tilbudet.

Selv om representanten peker på at andre kommuner på sikt skulle få ta del i ordningen, er det absolutt ikke en ordning som vil være et tilbud for folk over hele landet. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er det langt viktigere at vi nå framover styrker foreldrevernet, for der har de den typen tilbud. Man har altså tilbud innenfor helsevesenet på det samme området.

Det kom en NOU om foreldrevernet under Solbergs regjering. Den ble det ikke jobbet noe med mens den regjeringen hadde ansvaret. Det må vi sette i gang med nå, og da vil denne typen behov bli kartlagt, og det vil bli sett på hvordan de best kan bli dekket.

Silje Hjemdal (FrP) []: Representanten fra Senterpartiet har i hvert fall tidligere delt mitt og Fremskrittspartiets store engasjement i saken som gjelder samværssabotasje. Nå klarte vi å få et vedtak her i salen om at man ønsket at saken skulle komme tilbake, men også at man skulle kunne gjøre noe konkret.

Så skyver man arbeidet med ny barnelov foran seg. Man har snakket om et mannsutvalg. Fremskrittspartiet har i sitt budsjett prioritert bl.a. organisasjonen MannsForum for å sette fokus på en veldig alvorlig samfunnsproblematikk.

Jeg lurer på hvor Senterpartiets engasjement i samværssabotasjesaken er i dag, og når kan vi forvente å se resultater av det arbeidet?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Dette er, som representanten pekte på, noe som Senterpartiet og undertegnede har engasjert seg mye i. I Hurdalsplattformen står det at vi skal jobbe aktivt med denne problemstillingen, og vi har ikke bare sagt at vi skal sette ned et mannsutvalg; vi har satt ned – eller vi er i ferd med det – og vi har bevilget penger til det. Så det er godt i gang, og da er det klart at samværssabotasje vil være en del av arbeidet. Det er naturlig at vi venter på loven før vi konkluderer veldig tydelig. Men jeg kan forsikre representanten om at jeg ikke kommer til å legge den ballen død, for den er såpass viktig. Det har vært såpass mange avsløringer bl.a. i media som viser at dette er en stor utfordring. Så er det mange hensyn å ta, og jeg forstår at vi er nødt til å håndtere dette på en god måte, men vi skal i hvert fall sørge for at vedtaket i Stortinget blir fulgt opp på en god måte.

Presidenten: Da er replikkordskiftet ferdig.

Silje Hjemdal (FrP) []: For Fremskrittspartiet er det avgjørende å snakke om familienes valgfrihet når vi diskuterer familiepolitikk. Derfor hadde jeg også i en tidligere replikkrunde – som mange fikk med seg – en oppfordring til Høyre om å avvikle tredelingen av foreldrepermisjonen. Vi ser i dag at veldig mange kvinner føler seg mer eller mindre tvunget til å gå ut i ulønnet permisjon, noe som tjener verken kvinnene, familiene eller – kanskje aller minst – barna. Jeg håper at flere i salen tenker seg nøye om, også utenom budsjettprosessene, når vi i året som kommer skal behandle saker som angår familiene. Vi er nødt til å regulere mindre når det gjelder familier – ikke mer.

Ellers har en viktig satsing for Fremskrittspartiet på barne- og familiefeltet vært innsatsen mot vold og overgrep. Jeg har utfordret ulike statsråder, spesielt justisministeren – som ikke er her i dag – på hva regjeringen faktisk ønsker å gjøre, kanskje spesielt for de aller minste. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å styrke innsatsen mot vold og overgrep med 100 mill. kr. Vi vet at vi er alene om det i dag, men jeg har likevel et håp om at det er noe som også den nye regjeringen vil prioritere. Om det ikke nødvendigvis er penger i dette budsjettet – noe som er litt skuffende – er det lov å håpe på i neste runde.

Representantene fra regjeringspartiene trekker fram at man satser på barnevernet. Jeg er veldig skeptisk til holdningen man har overfor private aktører. For Fremskrittspartiet har det viktigste alltid vært at familiene får hjelp, og ikke minst at barnet får best mulig hjelp – ikke hvem som leverer tjenestene. Derfor er det veldig bekymringsverdig å se hvordan man omtaler bl.a. private aktører innenfor barnevernet når man snakker om dette. I den sammenheng ønsker Fremskrittspartiet å styrke kompetansen i barnevernet ytterligere. Vi mener at det er viktig, uansett hvem som leverer tjenestene. Derfor har vi et forslag i vårt alternative budsjett om at vi skal gjøre dette med 40 mill. kr neste år.

Representanten fra Senterpartiet snakket bl.a. om fosterhjem – hvis jeg ikke husker helt feil – og det synes jeg er bra. Det er mange saker å ta fatt i når det gjelder fosterhjem. I samtlige kommuner har det vært et stort behov for fosterhjem og for å få mennesker til å stille opp og åpne hjemmet sitt. Da har jeg en særlig understrekning – som man også kan lese i budsjettinnstillingen – som går på dette med søsken i fosterhjem. Selv om kanskje ikke alle var med og støttet Fremskrittspartiets merknad om dette, håper jeg virkelig at dette er noe en samlet komité kan stå bak, da vi vet at dette betyr mye for mange.

Jeg har kritisert den nye regjeringen i ganske mange flater fordi de fjernet fritidskortet før det var utrullet. Jeg synes det er utrolig dumt, men det er greit, nå har de prioritert sånn. Vi prioriterer annerledes i vårt budsjett, i tillegg til at vi bl.a. styrker BUA med 15 mill. kr.

Helsekartlegging er det nå kommet en sak om. Det var litt usikkert om denne regjeringen ville legge fram saken eller ikke, men nå har den i hvert fall kommet. Dette prioriterer også Fremskrittspartiet i sitt budsjett. Jeg synes det er litt merkelig at regjeringspartiene ikke legger inn mer penger til dette, ettersom det i hvert fall tidligere har vært en uttrykt holdning i denne salen om at alle er enig i at dette skal på plass. Men da bør også pengene ligge klare, og her mangler det noe, etter hva jeg kan se i innspillene vi har fått i budsjetthøringen.

Ellers kan jeg kort si at Fremskrittspartiet fortsetter å kutte i sløseriet. Vi kutter bl.a. i engangsstønad og kontantstøtte for neste år i vårt alternative budsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: I forrige periode fokuserte vi mye på problematikken med at det blir stadig større forskjeller og stadig flere barn som vokser opp i hjem med dårlig økonomi. Minister Ropstads svar da var fritidskortet – det skulle liksom løse alle problemer – og jeg er litt overrasket over at Fremskrittspartiet har lagt seg på samme linje. Når jeg går gjennom budsjettet til Fremskrittspartiet, klarer jeg ikke å se noen særlig andre tiltak for å minske barnefattigdom enn 15 mill. kr til BUA, der vi gir 85 mill. kr. Så jeg er interessert i å høre hva representanten ser på og har lyst til å formidle som andre tiltak fra Fremskrittspartiet for å minske barnefattigdommen i Norge.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er veldig enkelt. For det første: Fremskrittspartiet er for en strengere innvandrings- og integreringspolitikk. Innvandring er faktisk en av de største årsakene til stadig økende barnefattigdom i Norge. Det viser alle tall, all forskning og alle rapporter som vi får. Dårlig integrering gjør heller ikke noe for disse familiene.

Det viktigste, og det Fremskrittspartiet har vært aller tydeligst på, er faktisk å få folk i arbeid. Det er det aller, aller viktigste vi kan gjøre for å bekjempe barnefattigdom.

Så kan man ikke bare lese i familiekapitlet når det gjelder barnefattigdom, det er også andre tilskudd, f.eks. innen kultur, der vi har sagt at vi prioriterer barn og unge, og ikke nødvendigvis finkultur. Lavere skatter og avgifter generelt gir også mer penger til barnefamiliene. – Så det er bare å lese hele Fremskrittspartiets budsjett.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret. Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at manglende integrering er hovedårsaken til at vi har mange familier med lavinntekt, vil jeg gjerne vite hva representanten mener er gode tiltak i Fremskrittspartiets budsjett for å forbedre integreringen betydelig, særlig for disse familiene.

Silje Hjemdal (FrP) []: I første omgang handler det, som jeg sier, om hvor mange vi tar imot. For dem vi tar imot, har vi en forpliktelse til å integrere. Det handler da om å gi tilbud innenfor språk og utdanning, og at man faktisk har kapasitet til å ta imot dem som kommer.

Men jeg vil igjen si at også for disse familiene handler det om det generelle skatte- og avgiftstrykket. Og det er jo litt fristende å kommentere det når man blir utfordret av Senterpartiet på nettopp dette, for man vet nå at folk får strømregninger som detter ned i postkassene rett før jul. Her har Senterpartiet har dratt bena etter seg, sammen med regjeringen, og laget en ordning som ikke engang treffer dem som bor i borettslag og sameier – én million vanlige mennesker, skulle man tro, også lavinntektsfamilier

Kathy Lie (SV) []: Det er en kjensgjerning at mange menn, fedre, ikke tar ut mer foreldrepermisjon enn det som er et minimum. Før det ble regulert, var det mange som ikke tok ut permisjon i det hele tatt. Vi vet at likestilt foreldrepermisjon er viktig både for tilknytningen mellom fedre og barn og for likestilling mellom kvinner og menn. Jeg lurer på om representanten Hjemdal mener at tilknytningen mellom fedre og barn er mindre viktig enn tilknytningen mellom mødre og barn, om ikke dette er et viktig likestillingstiltak, og også om hun mener at fedre ikke ivaretar barna sine like godt som mødre.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det var et veldig godt spørsmål, for er det noen som har stått på barrikadene for fedres rettigheter, er det nettopp jeg og Fremskrittspartiet. Det er saken om samværssabotasje, som jeg har utfordret representantens budsjettpartner Senterpartiet på tidligere, et veldig godt eksempel på.

Noen vil si at dette er et viktig likestillingsverktøy. Etter de tilbakemeldingene vi får, når vi ser at det er stadig flere kvinner som tar ut ulønnet permisjon, må jeg si at min konklusjon er det motsatte. Jeg må si at det viktigste for familiene i dag er å ha muligheten for å velge selv. Man kan med å fjerne denne tvangen fra politikerne her inne la familiene få lov til å avgjøre dette selv, og da kan fedre ta mer permisjon i noen tilfeller, og mødre i noen tilfeller.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Siden jeg fikk svar på mitt spørsmål om arbeid for barn i lavinntektsfamilier og det ble vist til god integreringspolitikk, er jeg bare nødt til å vise til Fremskrittspartiets budsjett, hvor de velger å kutte 873 mill. kr i integreringstilskudd, 200 mill. kr i kutt i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, 144 mill. kr i kutt i tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner og 65,7 mill. kr i kutt til norskopplæring for voksne innvandrere. For meg oppleves ikke det som en veldig stor innsats på integreringsfeltet for bl.a. barn i lavinntektsfamilier. Hva slags kommentar har representanten til det?

Silje Hjemdal (FrP) []: Jo, det er bare å lese resten av hva som står i vårt budsjett bl.a. hva gjelder ankomst av mindreårige asylsøkere, som representanten var inne på. Estimatene – og i hvert fall med den koronapandemien vi har nå – viser lavere tall når det gjelder ankomster både på familiegjenforening, enslige mindreårige asylsøkere og asylsøkere generelt. Så det er en veldig viktig post her, pluss at det er også andre typer innvandrere som ikke kommer i like stor grad til Norge i dag som tidligere. Derfor er det helt naturlig for oss å budsjettere med lavere utgifter til dette. Når det kommer færre, blir det også færre utgifter.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kathy Lie (SV) []: Kampen mot fattigdom og økte forskjeller er vår hovedprioritering og skal være en rød tråd i alt vi gjør. I dette inngår kampen for familiene og barnas oppvekst og hverdag.

Et viktig virkemiddel for å gjøre barnas hverdag bedre er barnetrygden. Barnetrygden har stått stille i altfor mange år, og SV mener det nå er på høy tid å øke barnetrygden for alle barn, ikke bare for de minste. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett å øke barnetrygden for barn fra 6 til 18 år og innføre søskentillegg for spesielt å styrke flerbarnsfamiliene, og vi foreslår også en minsteytelse i foreldrepengene på 2G for å ivareta foreldre med svak tilknytning til arbeidslivet.

I dette budsjettforliket er vi glad for at vi har sørget for å stanse avkorting av barnetrygden for dem på sosialhjelp, med en lovendring om kompensasjon til kommunene fra 1. september. Jeg får mange tilbakemeldinger om dagen fra kommunestyrerepresentanter rundt i landet som nå får gjennomslag for å stanse avkortingen allerede fra 1. januar, fordi de ser at dette kommer. Dette sammen med en rekke andre utjevnende tiltak i arbeids- og sosialbudsjettet, utdanningsbudsjettet og helsebudsjettet vil gjøre en stor forskjell som mange familier med dårlig råd vil merke.

Tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge er en av disse ordningene som vil bidra til at flere barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter, ved at kommunene kan søke støtte til reduserte deltakeravgifter og til å utvide ordningene med gratis utlån av fritidsutstyr. Denne posten økes nå med hele 85 mill. kr.

Vi har også i dette budsjettet økt grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, som er en bærebjelke i demokratiet, i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag.

Regjeringen og SV er enige om at barnevernet skal være til for å hjelpe barn, ikke for å tjene penger. I dette budsjettet styrker vi det statlige barnevernet for at barnevernet skal kunne øke både kapasitet og kompetanse. Vi er også enige om å satse på langsiktige avtaler med ideelle aktører. Vi har et mål om å fase ut de kommersielle aktørene, for alle pengene skal gå til barna, ikke til profitt for selskapene. Men vi innser at dette ikke er gjort over natten, og at vi må sørge for at barna har et forsvarlig tilbud hele veien.

SV foreslo også i vårt alternative budsjett tilskudd til brukerråd hvor barna er representert, og et program for barns medvirkning og kunnskap i barnevernet. Vi mener det er viktig at barna høres. Dette får vi jobbe videre med.

Dette er også et godt budsjett for likestilling og ikke-diskriminering og for arbeidet mot rasisme og hatefulle ytringer. Her styrker vi både kvinners og menns rettigheter, med økte bevilgninger til kvinneorganisasjonene og til opprettelse av et mannsutvalg, og vi styrker også det regionale likestillingsarbeidet.

Noen mener at vi er likestilte i Norge, og at det ikke er nødvendig med tiltak eller markeringer. Noen vil endog avskaffe kvinnedagen 8. mars. Ja, vi er kommet langt i Norge, men stadig ser vi at det fortsatt er store forskjeller og utfordringer. Det så vi ikke minst da vi fikk skattelistene her om dagen, hvor bare 5 av 100 på inntektstoppen er kvinner. Vi vet også at kvinner jobber mye mer deltid enn menn, og at såkalt typiske kvinnesykdommer stort sett har lavere status enn andre sykdommer.

Vi vet også at kvinner mye oftere utsettes for seksuelle overgrep og vold. Det er et stort samfunnsproblem og kan gi de utsatte store helseutfordringer over lang tid. Vi er derfor glad for at vi styrker budsjettet til incest- og voldtektssentrene og til Krisesentersekretariatet. Vi reverserer Solberg-regjeringens forslag om å fjerne tilskuddsordningen til organisasjonene som jobber mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og styrker tilskuddene til disse viktige organisasjonene. I tillegg styrker vi også tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

SV mener det er viktig å se alle disse tiltakene i sammenheng. Det handler om å bekjempe diskriminering, vold og trusler mot alle, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, seksuell legning og etnisitet. Det handler om kampen for et rausere og mer inkluderende samfunn.

Velgerne har gitt oss et sterkt rød-grønt mandat. Gjennom budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV har vi kommet fram til en rausere og mer omfordelende retning for landet. Men vi har mer på lager. I SVs alternative statsbudsjett har vi flere kraftfulle satsinger som vi ikke fikk gjennomslag for i denne omgangen, men heldigvis kommer det flere budsjettforhandlinger i tiden framover. Det ser jeg fram til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Nå har vi allerede hatt noen runder knyttet til fritidskortet, som åpenbart er noe som politisk skiller oss forholdsvis på midten, skulle en tro – helt til jeg stupte inn i SVs partiprogram i dag og fant at de hadde et valgløfte som handlet om å videreutvikle fritidskortet. Alle barn og unge skal få et universelt kort som gir rabattert eller gratis tilgang på fritidsaktiviteter, kulturtilbud og deltakelse i frivilligheten – en knakende god programformulering, sett med mine øyne. Spørsmålet er hvor dette har blitt av for SV i forhandlingene med regjeringen, som åpenbart er veldig uenig med både de borgerlige partiene og SV i at dette er en god idé.

Kathy Lie (SV) []: Tusen takk for dette litt krevende spørsmålet. Det er jo sånn at vi har utformet en politikk hvor vi mener at det er viktig med gode universelle ordninger for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Etter at jeg kom hit på Stortinget for noen få måneder siden, har jeg i hvert fall lært at det er utfordringer knyttet til fritidskortet når det gjelder hvordan det er blitt benyttet, og kostnadene ved det. På bakgrunn av det har vi ikke stått så hardt på at det skal videreføres nå, for vi mener det er andre ordninger som på en bedre måte kan sikre at de som virkelig trenger det mest, får tilgang på fritidsaktiviteter.

Tage Pettersen (H) []: Jeg har jo lyst til å beklage det, som flere har gjort. At man avslutter før man har evaluert en såpass kort periode med så få kommuner, er synd.

Litt over til dette med universelle versus målrettede tiltak: I et tidligere replikkordskifte var representanten Sem-Jacobsen inne på at det var utfordrende med fritidskortet, for det var universelt og traff ikke alle. Da handler mitt spørsmål om en del av de grepene som SV og regjeringen nå gjør i budsjettet, f.eks. gratis SFO for første trinn og å redusere barnehageprisen med noen hundrelapper for alle. På spørsmål til Finansdepartementet svarte de at 41 000 barn ikke treffes av reduksjonen i barnehagepris fordi de allerede har moderasjonsordninger innført av regjeringen Solberg, som gratis kjernetid eller at de betaler under 6 pst. av inntekten – veldig treffsikre ordninger.

Hva er representantens syn på den typen målrettede tiltak versus å innføre ordninger for alle?

Kathy Lie (SV) []: Takk for spørsmålet.

I SV er vi opptatt av ordninger som gjør at alle kan delta. Når det gjelder fritidskortet, er det ikke det universelle ved det som er problematisk, overhodet ikke. Vi er absolutt for at ordninger skal være universelle, og det handler om at man ikke skal stigmatisere enkelte grupper av barn og unge. Det er ikke det universelle som er problematisk, for det mener vi er viktig i mange sammenhenger, særlig når det gjelder et tiltak som barnetrygden, som vi mener er et veldig viktig middel for å løfte familier over fattigdomsgrensen.

Silje Hjemdal (FrP) []: SV understreker at kamp mot barnefattigdom er en av deres hovedprioriteringer, og representanten har sikkert mange gode forslag til hvordan man skal bekjempe dette, og andre som jeg kanskje ikke bifaller like mye. Imidlertid lurer jeg på om representanten anerkjenner at høy innvandring og dårlig integrering faktisk er en viktig årsak til at barnefattigdom i Norge er økende, og hvor mange representanten fra SV mener at Norge skal kunne motta hvert år samtidig som man skal ha som hovedfokus å bekjempe barnefattigdom.

Kathy Lie (SV) []: Tusen takk for spørsmålet.

Det er ikke sånn at det at folk har innvandret til Norge, i seg selv gjør at de er fattige. Det er riktignok sånn at det er flere med innvandrerbakgrunn som sliter med økonomien, men det er mer et klassespørsmål enn et innvandringsspørsmål. Det handler bl.a. om hvordan vi klarer å få folk i arbeid.

Og så mener jeg at vi i et rikt land som Norge ikke kan stå og se på at så vanvittig mange mennesker i verden er på flukt og lider nød. Vi er nødt til å ta vår del med å hjelpe de menneskene som lider i verden.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil gi honnør til representantene fra SV som har fått inn et viktig punkt om at avkorting av barnetrygd når man får sosialhjelp, ikke lenger er mulig for kommunene. Det er en viktig kamp som vi har stått sammen med SV om.

Jeg og Kristelig Folkeparti har vært opptatt av økt barnetrygd som et viktig tiltak spesielt mot barnefattigdom. Vi landet på en modell som gikk på at vi økte barnetrygden for de yngste ungene, opptil 6 år, og så hadde vi fritidskortet, som skulle trappes videre opp, bl.a. i neste års budsjett. Visjonen var at alle unger skulle få 2 000 kr hver som de kunne bruke på den fritidsaktiviteten de ønsket, og kanskje sitte i klasserommet og drøfte hvilken aktivitet de skulle bruke det på, og få det kollektive presset som de kanskje ikke får hjemmefra.

Hva tenker SV nå, når en ikke går videre med fritidskortet, og en heller ikke gir en økning i barnetrygden? Kan representanten si litt om hva hun tenker når det gjelder fattigdom og den viktige innsatsen jeg mener vi begynte på, både med barnetrygd og fritidskort?

Kathy Lie (SV) []: Tusen takk til representanten for et veldig godt spørsmål.

Vi har i vårt alternative budsjett en økning i barnetrygden for barn fra 6 til 18 år. Vi er veldig glad for den økningen Kristelig Folkeparti har fått til for de yngste barna, og så mener vi at det er viktig nå også å styrke de barna som er over 6 år. Det handler om at det ikke blir billigere med eldre barn. Det er ofte større utfordringer knyttet til utstyrspress og sammenligning med andre og større aktivitet utenfor hjemmet. Så vi mener at det er en viktig løsning å få på plass, og vi vil fortsette å kjempe for den økningen i kommende budsjettforhandlinger med regjeringspartiene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed ferdig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Barne- og familiebudsjettet er et av de viktigste, hvis ikke det viktigste, budsjettet vi vedtar her på Stortinget. Det er det budsjettet som satser på ungene, som satser på familiene, på dem som trenger en ekstra hånd, og på dem som er ekstra sårbare – fordi ingen familier er like, og ingen unger er like. Ulike tider krever ulike løsninger. Det er derfor det er så viktig at politikken som føres, er mangfoldig, sånn at den treffer flest mulig, for livet blir ikke alltid slik vi hadde trodd og sett for oss. Som småbarnspappa synes jeg hverdagen kan bli litt vel hektisk og heseblesende innimellom. Men vi er to foreldre, og vi har to barn. De foreldrene som helt alene gjør en jobb for to, beundrer jeg, og de er virkelig noen hverdagshelter.

Starten vi gir ungene våre, har så mye å si for hvordan livet senere blir for dem. Det er derfor vi i Kristelig Folkeparti har kjempet og økt barnetrygden med 8 200 kr for de yngste ungene. Det er derfor vi har innført fritidskortet, for å gi barn og unge mulighet for å delta på fritidsaktiviteter, for vi vet at det er så viktig for ungdommene. Det er derfor vi har satset på samlivskurs for førstegangsforeldre, og det er derfor vi kjemper for kontantstøtten og valgfriheten. Vi investerer alltid de store pengene i de små ungene, enten vi er i posisjon eller i opposisjon, for det som er bra for ungene, er også bra for samfunnet.

Det er mye bra i de rød-grønnes budsjett som vi i Kristelig Folkeparti også er enig i. Blant annet synes jeg det er bra at en styrker bemanningen i institusjonene i barnevernet. Det er viktig, spesielt for sårbare barn. Men for å være ærlig er det andre ting jeg stusser over – ja, som jeg direkte er skuffet over. De kutter i kontantstøtten, og min frykt er at det bare er en start fordi en ønsker å kutte mye mer. De kutter videre i samlivstilbud for førstegangsforeldre, et tilbud som er så viktig i den tiden det skjer mange forandringer på kort tid. Da er det så viktig at vi som samfunn stiller opp for å gi foreldrene redskap til å være der for hverandre og for den lille. Det handler om forebygging.

Det er ikke å kutte i foreldrefradraget som betyr mest for dem som har en lav inntekt. Ikke minst kutter de i fritidskortet, kortet som skal sikre alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av størrelsen på mammas eller pappas lommebok – et kort som gir frihet og selvstendighet. Ingen barn eller ungdommer skal måtte stå med lua i hånda og be om å få bli med på en fritidsaktivitet. Dette tar man bare vekk med et pennestrøk. Det gjør meg trist, for på toppen av det hele kutter de også i fradraget for gave til frivilligheten, de halverer det faktisk fra 50 000 til 25 000 kr.

Det burde kanskje ikke overraske noen at ungene og familiene står langt nede på prioriteringslista når Senterpartiet og Arbeiderpartiet sitter i regjering. Selv om jeg faktisk trodde det var vanlige folks tur nå, er det dessverre ikke vanlige familier eller vanlige barns tur denne gangen. For på toppen av det hele kutter regjeringa i flere ordninger til frivilligheten og kulturen. Det er bra med økt momskompensasjon, men samlet sett er det jo kutt til frivilligheten – både det å halvere skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner og det å fjerne gaveforsterkningsordningen og fritidskort. Begrunnelsen for fjerningen av gaveforsterkningsordningen er at de ikke ønsker å tilgodese private, men der bommer regjeringa, for det er frivilligheten og kulturen som taper, det er ikke de private. Tiden er inne for at regjeringa skjønner konsekvensene av sin ideologiske kamp.

Mange organisasjoner melder at kuttene regjeringa nå gjør, vil føre til en dramatisk reduksjon i gaveinntektene til deres arbeid. Det betyr kutt i tilbudet til barn og unge, til vanskeligstilte, til kultur og frivillighet – de som trenger noe ekstra hjelp. Det er trist.

Regjeringa mener at forslagene vil utjevne forskjeller, men i realiteten vil de få motsatt effekt. Skattefradraget betyr veldig lite for dem som har høy inntekt. Dermed bidrar kuttet til økte, ikke mindre, forskjeller, for det betyr mindre gaver og mindre innsats for dem som trenger hjelpen.

At Arbeiderpartiet tenker på denne måten, er for meg ikke overraskende, men at Senterpartiet aksepterte det, skjønner jeg ikke. Det at mange velger å prioritere deler av sin inntekt til veldedige formål, er et gode for samfunnet som helhet. Det er ikke sånn at det bare er de med høy inntekt som ønsker å gi en gave, givergleden er universell, det bør vi som samfunn legge til rette for og ikke minst verdsette. Så vi skulle vedtatt utgangspunktet som forelå fra Solberg-regjeringa, det hadde gitt det beste budsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg var helt nødt til å gå ned hit og ta en replikk, for overdrivelsene til representanten var så kraftige. Han påstår at vårt budsjett går ut over barn og unge. Men vi flytter f.eks. gaveforsterkningsordningspengene over til nettopp den kulturelle grunnmuren og ikke til store institusjoner. Når han sier av vi har halvert skattefratrekket på gaver til frivilligheten, høres det ut som om vi har halvert halve summen. Vi har halvert 8 pst. Så føyser han av momskompensasjon og sier at den ikke betyr noe. Den har vært hovedkravet til frivilligheten – idretten og den frivillige kulturen – så lenge representanten har vært statsråd. Han har valgt ikke å innfri den.

I tillegg har vi redusert maksprisen i barnehagene. Vi har trukket det fra sosialstønaden. Yes, dere vet hva det er. Brillestøtten er tilbake. Vi starter en tannhelsereform. Hvordan kan han påstå at dette er dårlig politikk for barn og unge i Norge?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Fjerningen av gaveforsterkningsordningen kan bety betydelig færre inntekter for frivilligheten, for kulturen og for de sårbare ungene. Så de ordene har jeg veldig godt i behold.

Når det gjelder momskompensasjon, ga jeg honnør for nettopp den. Det var ikke meningen å kimse av den. Vi har vært opptatt av å trappe den opp gradvis, og det gjorde vi da vi satt i regjering.

Men summen av det som regjeringa velger å prioritere på dette, er mindre enn det Solberg-regjeringa la opp til. Så samlet sett er det dessverre kutt. For fritidskortet er det et kutt som vil resultere i 205 mill. kr–300 mill. kr. En videre opptrapping ville betydd enormt mye. Så min frykt er at i stedet for at ungene og ungdommene får 2 000 kr som de selv kan forvalte, spytter en inn enda mer penger. Det har vi prøvd år etter år, og denne representanten har vært med på å bidra til det i tidligere regjeringer. Det har vi gjort, men det har ikke resultert i at ungene kommer i fritidsaktiviteter. Så gaveforsterkningsordningen var en innovasjon – en nytenkning – som dessverre nå avsluttes.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Intensjonen den tidligere statsråden og forrige regjering hadde med fritidskortet, var god. Det sa jeg også fra talerstolen. Vi var interessert i å følge opp det nettopp fordi det finnes mange kommuner som har fritidskortordninger. Men jeg har satt meg inn i de ordningene, og det viser seg at de treffer og er mye mer skreddersydde til de barna som har mest behov. Når vi nå plusser på ordningen med tilskudd for integreringstiltak med 85 mill. kr, er det bare starten. For det er en type ordning hvor man også kan søke om penger til kontingentkasse, noe som vil være mye mer konkret, og som idretten ønsker seg. Fjørtoft-utvalget advarte mot fritidskortordningen i sin tid. Så jeg håper at representanten framover kan være med på å støtte opp om liknende tiltak som er mye mer treffsikre. For å bruke 1,7 mrd. kr på dette når vi ikke vet hvordan det treffer, ville være galimatias.

Så til gaveforsterkningsordningen, og jeg gjentar igjen: Jeg håper representanten vet hvordan den blir finansiert. Den har nå tatt 200 mill. kr årlig fra den kulturelle grunnmuren til barn og unge.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Og så har den resultert i enorme inntekter igjen som betyr mye mer, for de samme organisasjonene.

Men når det gjelder fritidskortet: Det er riktig at det er en del kort rundt om i kommunene, så det er mye bra med det. Men veldig mye av det går på at du må på Nav for å få kortet. Mange av tilbudene man får, er f.eks. til kino eller andre ting – noe som er positivt. Det var meningen at fritidskortet skulle gå til faste, gjentakende aktiviteter, som nettopp gir muligheten til å få den sosiale mestringen og det sosiale nettverket. Så har vi vært gjennom en pandemi de siste årene. Det er mye med frivilligheten og aktivitetene som ikke har fungert optimalt, og det kan godt være at fritidskortet burde vært pusset på. Men det var en universell ordning. Så kan man diskutere om det er riktig at den er universell eller ikke, men da kan man diskutere barnetrygd. Det er mange andre ordninger man kan diskutere. Det universelle i denne ordningen, som ja, kostet mye penger, ga imidlertid muligheten til at alle barn ville få det. Man kunne sitte sammen og diskutere det på en helt annen måte, f.eks. på skolen, og det ville bidratt til at flere kunne delta.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er en ny rolle for representanten, men saken jeg skal snakke om, kjenner han jo godt. Det gjelder kampen mot vold og overgrep mot barn, der både jeg og representanten fra Kristelig Folkeparti har vært sterkt engasjert på barnas vegne. Derfor synes jeg det var veldig trist i år da den gamle regjeringen la fram sitt budsjettforslag, for Fremskrittspartiet har ved to anledninger tidligere forhandlet inn penger til barnas verneombud gjennom barnehagepakken til Stine Sofies Stiftelse, slik at barn i barnehagealder kan få opplæring, og ikke minst de ansatte, slik at man skal redusere og forebygge overgrep mot barn. Hva er grunnen til at Kristelig Folkeparti ikke prioriterer dette arbeidet nå?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det kan være friheten i den nye rollen, men jeg må rett og slett si at jeg ikke visste hva som hadde skjedd. Det er vel på Kunnskapsdepartementets budsjett, hvis jeg ikke husker helt feil. Det er i hvert fall en post jeg er helt enig i at er et viktig arbeid. Jeg har selv fått se noe av det arbeidet, som betyr opplæring og muligheten til å kunne avdekke vold og overgrep på en veldig god måte. Så dette er noe Kristelig Folkeparti absolutt støtter. Jeg vil jobbe sammen med representanten for å klare å få inn igjen støtten hvis det er riktig at den er fjernet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, sånn er det. Noe kan ligge på Kunnskapsdepartementet, men vi har i hvert fall et forslag om å legge inn 10 mill. kr på vårt felt i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Men jeg tar representanten på ordet og håper at i hvert fall neste gang Fremskrittspartiet legger fram forslag om å støtte dette viktige prosjektet, kan man gå sammen om det og forhåpentligvis kanskje også klare å få med seg andre partier på dette. For det betyr utrolig mye der ute i kommunene for alle de ansatte som jobber i både offentlige og private barnehager, foreldrene og ikke minst barna. Så jeg takker for at man vil være mer vennlig innstilt til forslaget vårt neste gang.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for utfordringen. Jeg har vært vennlig innstilt til dette før, og jeg har vært med og bidratt til at dette kommer inn i forhandlingene når Fremskrittspartiet har foreslått det, så det er jeg enig i.

Så vil jeg bare bruke anledningen til også å utvide perspektivet, for vold og overgrep er dessverre fenomener som bare har økt i styrke. Vi vet at mye har skjedd digitalt. Det betyr at dette er et felt som trenger videre arbeid, og jeg ser til min glede at regjeringa har varslet at de vil komme med enda flere tiltak. De har vel omtalt en opptrappingsplan også i sin plattform, og vi gjorde mye i fellesskap på dette området. Så min utfordring tilbake er at vi kan stå sammen i dette arbeidet og komme med ulike forslag de neste årene – både når det gjelder å avdekke vold og overgrep i barnehager og skole, og ikke minst å få et enda bedre tilbud på barnehusene for avdekking av etterforskningsarbeidet og sikre at enda flere får oppfølging og hjelp i etterkant. For dette er et felt jeg brenner for, selv om jeg dessverre ikke sitter i denne komiteen i denne perioden.

Presidenten: Det var et godt svar på noe som ikke var et spørsmål, men da er replikkordskiftet ferdig.

Statsråd Kjersti Toppe []: Barns beste er fellesskapet sitt ansvar. Å leggja til rette for barn og barnefamiliar i storsamfunnet er eit enormt viktig politisk område. Eit trygt familieliv og ein trygg barndom gir grunnlag for det meste andre.

Den nye regjeringa vil styrkja dei universelle velferdstilboda for barn og unge og redusera forskjellane i samfunnet. Ordningane skal bidra til at barnefamiliar får dagen til å gå opp, og at ein skal kunna kombinera arbeid og familieliv. Foreldrepermisjonen skal vera raus. Vi skal leggja til rette for ulike typar familiar, til barnets beste. Kontantstøtta vert vidareført som eit tilbod fram til barnet er 18 månader. Regjeringa vil innføra ei småbarnsstøtte for familiar med barn mellom 18 og 24 månader som ventar på barnehageplass. Barnehagetilbodet skal verta billegare for å gjera det meir tilgjengeleg. Regjeringa vil styrkja fedrane sine sjølvstendige rettar i foreldrepermisjonsordninga.

Korleis barnevernet er organisert, spelar ei rolle for i kva grad vi klarer å vareta sårbare barn og deira familiar. Barnevernet skal gi tryggleik og hjelp til barn og familiar som treng det. Difor er arbeidet med barnevernet viktig, og det har fått ein stor plass i Hurdalsplattforma.

Den nye regjeringa vil stoppa utviklinga mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren. Rettstryggleiken og medverkinga skal styrkjast. Barnevernsutvalet, som den førre regjeringa sette ned, får no endra mandat til å gå igjennom rettstryggleiken i alle delar av barnevernet. I dag får mange av barna med dei største og mest samansette behova i barnevernet institusjonsplass i regi av store kommersielle leverandørar. Dette vil regjeringa endra på. Vi prioriterer i 2022 ei satsing på nettopp institusjonsbarnevernet, for å byggja opp det offentlege tilbodet til dei mest sårbare barna og sikra ideell vekst.

Barnevernsreforma skal tre i kraft i 2022. Kommunane får meir fagleg og økonomisk ansvar. Skal vi lykkast med eit betre barnevern, må kommunane lykkast med barnevernsreforma. Det er i kommunane ein kan setja inn tidleg innsats, der familiane kan få tidleg hjelp, der ein kan førebyggja, hindra og oppdaga omsorgssvikt. Det er for 2022 føreslått 1,3 mrd. kr i overføring frå stat til kommune i samband med barnevernsreforma. Og den nye regjeringa vil utvida overgangsperioden frå to til tre år for å redusera den økonomiske risikoen ved omlegginga. Ein auke i kommunebudsjettet på 2,5 mrd. kr vil òg kunna bidra til å sikra ei god innføring av barnevernsreforma.

Utanforskap blant barn og unge er ei samfunnsutfordring. Å delta i fritidsaktivitet er av stor betyding for ein god oppvekst. Regjeringa vil arbeida for å gjera fritidsaktivitetar tilgjengelege for alle barn, men vi lovar ikkje ei nasjonal utrulling av fritidskortordninga, for det er ei dyr ordning med usikker verknad. Vi føreslår å styrkja den nye tilskotsordninga for å inkludera barn og unge med totalt 85 mill. kr. Ei styrkt tilskotsordning vil gi barn og unge høve til å delta på sosiale aktivitetar og fullføra utdanningsløp. Vi føreslår òg å utvida slik at kommunar kan søkja om tilskot til å dekkja deltakaravgift til fritidsaktivitetar for barn og unge – som nettopp var ein intensjon med fritidskortet.

Landet har fått ny regjering og ein ny og god politikk. Men noko godt har vi òg arva frå den førre regjeringa. Den nye openheitslova legg til rette for at forbrukarar får tilgang til informasjon om menneskerettsforholda i verdikjeda til ei vare. Regjeringa har føreslått 10 mill. kr til arbeidet med rettleiing og tilsyn med openheitslova, og eg vil seia det er eit enormt viktig arbeid.

Eg er òg glad for budsjettforliket mellom regjeringspartia og SV, der vi m.a. har auka løyvinga til incest- og valdtektssentera, grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonane og sikra at barnetrygda ikkje vert rekna med i grunnlaget for sosialhjelp. Til saman meiner eg at dette er eit godt budsjett for barn, familiar og forbrukarar i 2022.

Heilt til slutt vil eg retta merksemda mot den nye smittesituasjonen. Eg kan iallfall forsikra om at regjeringa så langt det i det heile er mogleg, vil skjerma barn og unge i dei tiltaka som no må setjast i verk. Eg skal følgja utviklinga på det området veldig nøye.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Jeg har lyst til å si takk til statsråden for skrytet av åpenhetsloven som den forrige regjeringen la fram, som vi fikk gjennom etter et flertall her i Stortinget, og som jeg er helt enig i er en veldig viktig lov.

Men jeg har lyst til å utfordre tros- og livssynsministeren i denne runden, og jeg henviser til avisen Dagen og debatten som pågår på Sør-Vestlandet, i Klepp kommune, hvor de har fått på plass et vedtak som sier at man må regne alle medlemmer som valgbare til lederverv, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet, for å få støtte. Så ser jeg at kulturministeren og tros- og livssynsministeren svarer litt ulikt på spørsmålet i henholdsvis Jærbladet og avisen Dagen. Så spørsmålet til statsråden er: Hvor langt mener hun en kommune kan gå med tanke på den typen begrensninger som man her har innført?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for spørsmålet. Svaret på det er at eg er usikker på kva rolle staten har opp mot kva ein kommune gjer. Eg har jo følgt med på at ein i går har gjort eit vedtak, og det er ein del som stiller spørsmål om staten vil gjera det same. Då vil eg iallfall ta med at i Hurdalsplattforma har vi òg sett krav til tros- og livssynssamfunna, men vi går jo ikkje så langt: Vi set krav om representasjon og at det skal vera openheit. Så vi går ikkje så langt som Klepp gjer, vi har heller ingen intensjon om det, og det ligg ikkje i plattforma vår.

Når det gjeld likestilling, er det klart at dette er veldig problematisk, og når det gjeld religionsfridom, kan det vera i strid med det. Eg vil ikkje konkludera på det no. Men det er slik eg vurderer saka.

Turid Kristensen (H) []: Jeg klarer ikke helt å slippe dette spørsmålet om samlivskurs. Statsråden var selv i sitt innlegg inne på hvor viktig forebygging er, og foreldrestøtte er definitivt et veldig viktig forebyggende tiltak. Som jeg nevnte, har Verdens helseorganisasjon utpekt det som et av de viktigste.

Det svaret jeg fikk av statsrådens partikollega fra Senterpartiet, pekte i retning av at dette ikke var et godt nok brukt tiltak til at man ønsket å videreføre det, og heller ikke at det var likeverdig brukt over hele landet.

Jeg har vist til den forrige regjeringens strategi, nettopp for å sørge for at dette blir tatt i bruk over hele landet, og jeg stusser også over begrunnelsen om at det ikke er godt nok brukt, all den tid vi har stått i en fryktelig pandemi som har vanskeliggjort denne typen fysiske kurs, selv om man har forsøkt å kompensere med digitale.

Det ligger også en evaluering i planene. Ville det ikke vært bedre å vurdere en kunnskapsbasert tilnærming før man kuttet et tiltak som dette?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for spørsmålet.

Det er heilt rett at regjeringa i tilleggsproposisjonen avviklar ordninga som heiter «tilskudd til samlivskurs for førstegangsforeldre». Bakgrunnen for det var, i alle fall delvis, at ordninga hadde vore lite brukt, og at det stod pengar igjen på statsbudsjettet. I budsjettforliket med SV vart det føreslått å avvikla tilskotsordninga som heiter «tilskudd til samlivstiltak», som er ei anna ordning. Det er det Stortinget som har vedtatt.

Men eg vil seie at sjølv om tilskotsordninga vert avvikla, er det framleis kurs i samlivstiltak i familievernet, og kommunane kan òg få tilrettelegging frå familievernet dersom dei vil tilby slike kurs til innbyggjarane sine. Det finst òg gode tilbod i regi av helsestasjonen, osv.

Silje Hjemdal (FrP) []: Som flere her har skjønt, har jeg et veldig sterkt engasjement for dette som gjelder vold og overgrep mot barn. Den siste tiden har jeg i en rekke skriftlige spørsmål utfordret justisministeren på hva man vil gjøre for å bekjempe dette, bl.a. hvordan man kan forbedre rettssikkerheten til disse barna.

Sist uke fikk man imidlertid veldig kraftig kost i mediene, der man ser at det er nær dobbelt så mange anmeldelser knyttet til voldtekt av barn under 14 år i Oslo i år sammenlignet med i fjor. Bare i år er det levert 104 anmeldelser, noe som er veldig, veldig alvorlig.

Jeg har lyst til å utfordre barne- og familieministeren på hva hun konkret vil foreta seg i kampen mot vold og overgrep mot barn.

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk til representanten som løfter fram denne saka og er tydeleg på dette. Vi treng at Stortinget òg er tydeleg på dette enormt viktige området. Når barn opplever vald og overgrep, vil det øydeleggja liv. Det gir enorm risiko for ikkje å klara seg seinare i livet, så dette har ein veldig høg prioritet både hos meg og i regjeringa.

Eg må òg be representanten vera litt tålmodig, for vi har varsla i Hurdalsplattforma at vi vil fremja ein ny opptrappingsplan for å forhindra vald og overgrep i nære relasjonar og spesielt mot barn og unge. Den opptrappingsplanen skal vi fremja. Det vert justis som får hovudansvaret, og eg vil delta i utforminga.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er godt at ny statsråd deler engasjementet. Jeg har fått med meg at man har varslet en handlingsplan. Det jeg imidlertid var litt bekymret for, var at jeg ikke kunne lese så mye om denne prioriteringen på hennes felt i hennes budsjett.

Da har jeg lyst til å utfordre på en helt annen sak, som gjelder det kraftige etterslepet på vedlikeholdet av bl.a. middelalderkirker i stein i Norge. Fremskrittspartiet foreslår jo i sitt alternative budsjett å styrke denne satsingen med bl.a. 100 mill. kr fordi man vet det er kritisk der ute, og dette er kanskje noen av våre aller, aller viktigste kulturminner. Jeg lurer på om statsråden kan redegjøre for hvilke planer hun har for å trappe opp innsatsen, sånn at vi kan bevare disse viktige kulturminnene.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det vil koma ei stor satsing på kyrkjevedlikehald. Det er vi i gang med, der vi først utarbeider ein plan for kva slags kyrkjer som skal prioriterast. Kyrkjevedlikehaldet er jo dårleg. Eg fekk ein rapport om dette førre veke. Ein har ikkje nådd måla sine. Forfallet har vorte stansa, men det har ikkje vorte så veldig mykje betre. Det vil òg vera ei anledning når ein får saka om deling av Opplysningsvesenets fond – der ligg det òg ein god del midlar. Først skal vi utarbeida ein plan, vi prioriterer, og det arbeidet vil vi setja i gang med.

Grunde Almeland (V) []: Jeg ønsker å utfordre statsråden på regnestykket for familieøkonomien. Det har jeg også gjort tidligere. Denne regjeringen, som er utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslo å trekke forslaget om en felles sats for foreldrefradraget og videreføre de to eksisterende satsene nominelt, noe som gjorde at det som var et ganske godt og målrettet tiltak for de familiene som hadde ekstra kostnader og hadde trengt den hjelpen, ikke ble innført. Det erstattet de med å trekke noen hundrelapper fra prisen på barnehage. Men for mange familier er det ikke nødvendigvis 200 kr eller 300 kr høyere eller lavere pris på barnehage som er det avgjørende; det er at prisen er der i det hele tatt. Derfor var målet til den regjeringen Venstre var en del av, å sørge for bl.a. gratis kjernetid. Mitt spørsmål til statsråden er:

Er dette et varsel om prioriteringene framover, eller kan vi forvente praktiske tiltak som reelt sett treffer dem som trenger det mest?

Statsråd Kjersti Toppe []: At vi ikkje gjekk vidare med det forslaget om auke i foreldrefrådrag, var ei politisk prioritering, ja. Vi meiner at ein treffer barnefamiliane betre om vi gir billegare barnehage til alle. Og når det gjeld dei 265 kr i månaden, har ikkje barnehageprisane vorte sette ned sidan 2013, og det har vore ein ganske stor auke. Det er ei satsing som vil treffa veldig mange familiar. Det kan vera at Venstre meiner at foreldrefrådraget var viktigare å prioritera, men her har vi gjort ei anna vurdering, saman med dei andre satsingane vi har på barne- og familieområdet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er mye det kunne vært gøy å spørre om, men akkurat nå står vi i en veldig krevende situasjon med pandemi og ny nedstenging, og noe av det jeg er glad for at regjeringa viderefører, er en særlig prioritering av barn og unge, og at en prøver å skjerme dem så langt det er mulig. Både jeg og statsråden vet godt at det i mange kommuner nå blir stengte skoler, barnehager, SFO-er, fritidsaktiviteter stenger ned, og aktiviteter avlyses. Veldig mange er veldig flinke til å tenke på smittevern, og det blir færre aktiviteter. Konsekvensen av det er krevende for de mest sårbare ungene. Vi har sett omprioritering av helsepersonell – de står under et enormt press – noe som gjør at det f.eks. er færre samtaler med skolehelsetjenesten. Slikt er det mange eksempler på. Spørsmålet mitt er:

Hva er regjeringas konkrete plan, og hvilke tiltak iverksettes for å hindre at barn og unge må lide under det som, hvis en ser framover, kanskje er en enda mer dramatisk nedstenging?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for dette spørsmålet. Representanten kunne ha spurt om veldig mykje anna. Dette er ein kjempealvorleg situasjon for landet, og eg er bekymra for kor langvarig dette vert. Barn og unge kan tåla at ein ikkje går på skule osv. – no er det jo òg snart juleferie, som på ein måte reddar situasjonen litt – men det skal ikkje vera langvarig. Vi vil forsøkja å hindra at det vert gjort som sist, at ein omprioriterer vekk frå helsestasjonar dei som skal vera der for barna. Ein må setja inn andre til f.eks. å hjelpa med å setja vaksiner og ta testar, som var varsla i går.

Vi vurderer no – det er på gang i regjeringa – mange nye støtteordningar for nettopp å kunne nå inn og førebyggja at det vert verre. Ein vil nok kunna kjenna igjen veldig mange av desse støtteordningane når ein får sjå dei. Vi ser på kva som vart gjort ved den førre nedstenginga.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Etter åtte år med høyreregjering og stillstand i likestillingsarbeidet har vi, den nye regjeringen, skiftet gir, og vi er i gang med å føre en mer offensiv likestillingspolitikk. Alle folk i Norge skal kunne leve et fritt, godt liv uavhengig av hvem de er, og uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet og legning. Slik er det ikke i dag. Vi har store utfordringer knyttet til likestilling også i Norge. Det er viktig å anerkjenne det – ikke bare hvile på at vi ligger høyt på den internasjonale statistikken.

Vi har store utfordringer knyttet spesielt til kvinners økonomiske selvstendighet. Vi vet at kvinner er overrepresentert i statistikken over de som jobber deltid, og de som jobber midlertidig. I de typiske kvinnedominerte yrkene er det lavest lønn, og kvinner blir jevnt over pensjonstapere. Det er kvinnene som må ligge med mobiltelefonen på nattbordet i påvente av en telefon fra sjefen for å kunne få den ekstravakten som kanskje får det til å gå rundt. Problemet med det er at det gjør det vanskelig å planlegge livet – ferie, fritid og jobb. Men verre enn som så – i ytterste konsekvens er dette grunnen til at man f.eks. ikke går fra en voldelig partner; man har ikke råd til å gå. Man får ikke etablert seg, man får ikke huslån, osv. Det er en likestillingsutfordring, og derfor er arbeidslivspolitikken så viktig for å øke likestillingen og styrke kvinners rettigheter. Vi trenger et heltidsløft. Vi skal innskrenke mulighetene for å ansette midlertidig. Arbeidslivspolitikk er likestillingspolitikk.

Et annet eksempel på en likestillingsutfordring som vi har, og som vi må kjempe imot, er alle dem rundt oss som hver eneste dag ikke får lov til å delta på de fellesskapsarenaene som vi har – det være seg å gå på fritidsklubben, å gå på kino eller til og med å gå på jobb – de som blir utsatt for negativ sosial kontroll.

Så er det slik at metoo-kampanjen bare skrapte i overflaten av hva omfanget av seksuell trakassering, vold og trusler i arbeidslivet gjelder. Vi vet at de typiske kvinnedominerte yrkene er overrepresentert også når det gjelder å måtte gå på jobb og oppleve trusler, tafsing, spydige bemerkninger eller i ytterste konsekvens vold. Vi trenger en storrengjøring i arbeidslivet.

Så vet vi at kvinners kropp og kvinners helse er underprioritert i helsevesenet, både når det gjelder behandling, forskning og kunnskap. Typiske kvinnesykdommer som mange har, blir sjelden eller aldri oppdaget, og de blir behandlet stemoderlig. Vi trenger en ny kvinnehelsestrategi. LHBTI-personer har gjennomgående dårligere levekår enn resten av befolkningen. De opplever mye hets og diskriminering. Vi vet også at svært mange opplever rasisme i det norske samfunnet.

Så er det viktig å peke på de områdene hvor menn kommer dårlig ut. Menn har også likestillingsutfordringer, og det snakkes lite om. Derfor har den nye regjeringen varslet at vi kommer til å sette ned et nytt mannsutvalg.

Det aller viktigste vi kan gjøre hvis vi vil disse utfordringene som jeg nå peker på – og flere til – til livs, er å styrke dem som hver eneste dag der ute hvor folk jobber og bor ute i samfunnet, jobber for å øke likestillingen i hele landet – gjøre dem i stand til å gjøre mer. Derfor bruker vi også penger på likestilling i dette budsjettet. Vi styrker likestillingssentrene, og vi styrker organisasjonene som jobber med likestilling, med LHBTI og med antirasisme. Vi setter også av penger til å sette ned et mannsutvalg.

Ja, med 20 mill. kr styrker vi likestillingsarbeidet og grasrotarbeidet for en mer aktiv likestilling. Vi varsler at vi med det vil bygge en regional struktur for likestilling, og vi anerkjenner den gode jobben som likestillingssentrene gjør med forskning, utvikling og veiledning for et mer likestilt Norge. Vi er så vidt i gang, likestillingen skal framover, men den kommer ikke av seg selv; den må kjempes fram hver eneste dag. Vi har nye tiltak, vi har politisk vilje, og vi har verktøyene. Vi skal videre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er ikke noen hemmelighet at jeg og statsråden har stått i denne salen mange ganger og vært uenige om mye, men vi har også faktisk kunnet være enige om ting på f.eks. likestillingsfeltet. Jeg synes det er veldig bra at statsråden, iallfall tidligere, har hatt en veldig tydelig stemme opp mot en ny barnelov: at man bør likestille fedre og mødre. Jeg synes det er bra at man trekker fram kvinnehelse og – selvfølgelig – at ingen skal diskrimineres i dette landet.

Men jeg synes kanskje statsråden var lite grann kort når det gjelder sosial kontroll, som er en av vår tids kanskje største likestillingsutfordringer i Norge. Så siden statsråden på mange av de andre tingene var konkret om hva hun vil gjøre for å bekjempe og motvirke forskjellsbehandling: Hva vil statsråden gjøre konkret for å kjempe mot sosial kontroll?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Takk for spørsmålet. Ja, det å bli utsatt for negativ sosial kontroll er en kjempestor likestillingsutfordring. Det er en frihetsutfordring, og de som opplever å bli utsatt for det og ikke får lov til å delta på fellesskapsarenaene fordi noen andre – gjerne voksne menn – mener at det ikke sømmer seg, de skal vite at de ikke står alene. Storsamfunnet skal stå sammen med dem, og vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe dem.

Her må det jobbes bredt. Jeg som likestillingsminister har et koordinerende ansvar for likestillingen, arbeidsministeren har det for inkludering. Vi er nødt til å jobbe med skolesektoren, kommunene osv. – alt fra flere minoritetsrådgivere i skolene, som kan være noen som har de rette brillene på og ser hvor det trengs å ta en prat, til andre mulige tiltak, som å styrke organisasjonene som jobber med feltet, osv. Men det er slik at vi i denne regjeringen står sammen om at vi vil disse utfordringene til livs, og derfor jobber vi på alle felter som trengs.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg er glad for at statsråden i sitt tidligere innlegg også understreket at menn hadde likestillingsutfordringer. Men jeg vil gjerne følge litt opp det som handler spesielt om sosial kontroll. Nå får man en del tilbakemeldinger om at man ser en økning – selv om det ikke er mye ennå – i bruk av hijab i barnehager og barneskole. Ikke misforstå meg: Jeg er helt for at voksne mennesker skal få lov å bestemme selv hvordan de skal gå kledd, eller om man har lyst til å bruke en hijab, men jeg synes det er dypt problematisk – også i et likestillingsperspektiv – at små jentebarn blir påtvunget dette plagget. Da vil jeg utfordre likestillingsministeren: Hva mener hun om bruk av hijab på små jentebarn?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er slik at vi har holdninger til bruk av den type plagg i offentlige roller, men når det gjelder den private sfæren, er ikke det noe jeg som likestillingsminister skal legge meg opp i.

Grunde Almeland (V) []: Statsråden innledet sitt innlegg med å fortelle salen at likestillingsarbeidet har stått stille de siste årene. Da er det med litt overraskelse jeg hører at de fleste tiltakene hun trekker opp, er nettopp tiltak Venstre sammen med den forrige regjeringen var med på å innføre, alt fra minoritetsrådgiverordning til tredelt foreldrepermisjon, som jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet har kjempet for og fått inn i Hurdalsplattformen.

På ett konkret punkt har vi gjort ekstra mye, og det er på et punkt hvor Norge ble kritisert ganske mye. Det var nettopp arbeidet for å bekjempe hatkriminalitet. Noe av det vi har fått til på det området, er et nasjonalt kompetansesenter. Man har fått mer kompetanse i politiet om hvordan man skal behandle disse sakene, men det er fortsatt et område der det gjenstår mye arbeid. Hva konkret vil statsråden gjøre for å løfte det arbeidet videre?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Som representanten sikkert vet, ligger ikke hatkriminalitet i likestillingsministerens portefølje. Det ligger til justisministeren. Men det er en viktig likestillingsutfordring. Jeg er enig i at arbeidet mot hatkriminalitet må økes i styrke, for vi ser at når det gjelder f.eks. hvordan LHBTI-personer blir utsatt for hatkriminalitet, ligger Norge forholdsvis høyt oppe på den statistikken i omfang når vi sammenlikner med sammenliknbare land. Det kan vi ikke være bekjent av. Jeg er også glad for at vi har fått på plass disse sentrene, og jeg kan forsikre representanten om at arbeidet mot hatkriminalitet er noe denne regjeringen kommer til å ha fullt fokus på. Det var også vi som styrket hatkrimparagrafen i vår tid, og vi har foreslått en rekke styrkinger av politiet på dette området, også i opposisjon.

Grunde Almeland (V) []: Hatkrimparagrafen har vi styrket i fellesskap i dette stortinget den siste perioden, nesten et enstemmig storting. Det sto vi felles om, og det er jeg glad for. Men jeg er litt overrasket over at statsråden mener at dette helt og holdent ligger under Justisdepartementets ansvarsområde. Det er riktig at det gjør det når det gjelder politiets virkemidler, men det er en rekke flere virkemidler enn bare de justispolitiske. Jeg synes det er litt alvorlig dersom statsråden ikke ser nettopp det poenget. Bare på hennes eget felt er det en rekke virkemidler som går gjennom nettopp de handlingsplanene som jeg er veldig spent på å se hvordan blir utformet. Så jeg gjentar egentlig spørsmålet mitt med det tillegget: Innser ikke statsråden at det er en ganske stor andel av dette som faktisk er hennes ansvar?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jo, absolutt. Som jeg sa, er arbeidet mot hatkriminalitet en helt sentral likestillingsutfordring, men jeg viste til det representanten nevnte om hatkrimsentrene, som ligger under politiet. Det sorterer under justisministeren. Det er slik at det jevne, pågående likestillingsarbeidet er helt nødvendig for å endre de holdningene som til syvende og sist gir seg utslag i hatkriminalitet. Derfor er likestilling viktig.

Det er riktig, som representanten sier, at på mitt felt har vi grunnleggende likestillingstiltak. Vi har handlingsplaner. Vi støtter organisasjonene som jobber mot dette. Jeg tipper at den handlingsplanen representanten sikter til, var handlingsplanen for LHBTI-personer, der hatkriminalitet er et av de viktige områdene vi sier at vi skal styrke. Vi har sagt at vi skal styrke den handlingsplanen, og vi kommer tilbake til Stortinget innen rimelig tid med hvilke tiltak vi skal gjøre der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Barn og unge veks opp i det samfunnet som har dei moglegheitene vi som fellesskap lagar. Oppgåva vår er å lage det fellesskapet der kvart enkelt menneske skal få ein trygg oppvekst og moglegheita til å bli den ein vil.

Det beste med Noreg er den høge tilliten vi har til kvarandre, og det sterke fellesskapet som bind oss saman. Vi har små forskjellar mellom folk og store moglegheiter. Det er nettopp det å byggje på dette som er det beste med landet vårt, at vi får folk til å vere med på store samfunnsløft, der folk stiller opp for fellesskapet når fellesskapet stiller opp for dei.

Dessverre er det altfor mange barn i Noreg i dag som veks opp i familiar som slit økonomisk. Tal frå SSB viser at dette gjaldt så mange som om lag 115 000 barn i 2019. Dette var før pandemien trefte oss. Etter snart to år med pandemi er barn og unge av dei som har vore hardast råka. Det må vi ta på det største alvor.

Vi ser at det dei siste åra har vore ein auke av barn som veks opp i familiar med vedvarande låginntekt, der tiltak frå den førre regjeringa ikkje har vore tilstrekkelege, og der vi som fellesskap må ta eit krafttak på vegner av alle våre barn og unge.

Det vi veit, er at vi har ein mektig og alvorleg jobb framfor oss. Med ei ny regjering blir det òg nye prioriteringar, som vi ser i dette budsjettet. Det er ei stor oppgåve å sørgje for at fleire familiar og barn og unge skal kunne vere ein del av fellesskapet, utan å måtte bekymre seg for om lommeboka strekk til eller er stor nok. Då treng vi å bruke den store verktøykassa. Difor er òg tiltaka våre i budsjettet veldig mange. La meg nemne nokre:

  • Regjeringa gjeninnfører barnetillegget for dei som er uføre, som Solberg-regjeringa fjerna.

  • Vi får på plass ei tilskotsordning for barn og unge, som gjev dei moglegheita til å delta i fleire fritidsaktivitetar.

  • Vi sørgjer for billegare barnehage for at fleire kan arbeide og vere ein del av fellesskapet.

  • Vi gjeninnfører brillestøtte.

  • Vi gjev 300 mill. kr til dei som har størst behov for hjelp i kommunane. Vi aukar òg dei frie inntektene til kommunane, slik at dei får større handlingsrom.

  • I tillegg skal dei mest sårbare barna, som er heilt avhengige av at samfunnet stiller opp, få eit betre barnevern.

Ein viktig del er å sørgje for at fleire barn skal få tilgang til gratis utlån av idretts- og friluftsutstyr, for ingen skal måtte grue seg til bursdag, til utedag på skulen eller for ikkje å kunne delta i aktivitetar fordi dei rett og slett manglar utstyr.

Samtidig som vi med desse tiltaka fokuserer på korleis behova til barn og familiar er her og no, må vi òg ta tak i sjølve årsaka til barnefattigdom, som må kjempast mot med den sterkaste luten. For Arbeidarpartiet har alltid arbeid til alle vore jobb nummer éin. Det kan eg forsikre forsamlinga om at det framleis er. Alle som vil og kan, skal få moglegheita til å jobbe og samtidig få ei løn å leve av. Dei neste fire åra blir beintøffe for å få snudd den negative utviklinga med barn som veks opp i familiar som slit økonomisk. Med dette budsjettet er vi godt i gang.

Avslutningsvis må eg trekkje fram det storstilte arbeidet og satsinga på likestillingsfronten. Likestilling er eit viktig område for Arbeidarpartiet og har vore det i lang tid. Det er det òg for den nye regjeringa. Vi styrkjer bl.a. likestillingssentera og dei organisasjonane som jobbar med arbeidet til dagleg. Det gjer at dei kan gjere endå meir av det dei allereie er gode på, nemleg å fremje likestilling. Vi har mange gode tiltak, og med ei regjering som set likestilling høgst, vil det vere ein ny kurs for likestillinga i Noreg.

Tage Pettersen (H) []: Solberg-regjeringen har de siste åtte årene levert gode tiltak for å løfte kvaliteten på barnevernsområdet. Ny barnevernslov er vedtatt, barnevernsreformen rulles nå ut i kommunene, det er gjennomført et kompetanseløft, det er levert en proposisjon om bedre helsekartlegging og helsehjelp, aldersgrensen for ettervern er hevet, og det er satt ned et barnevernsutvalg som fokuserer på kvalitet og rettssikkerhet, for å nevne noe.

Min påstand er at flere av de grepene den nye regjeringen nå tar i sin tilleggsproposisjon, vil være med på å svekke kvaliteten i barnevernet. Det er åpenbart at det er distriktene som vil bli mest skadelidende av denne politikken. De har i dag allerede minst tilgang på kompetent fagpersonell. Og sett i sammenheng med kvalitetskravene vi har fått på plass i ny barnevernslov, og gjennomføringen av barnevernsreformen med økt ansvar til kommunene, kan vi dessverre komme til å se enda flere negative avisforsider som handler om nettopp barnevernet.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringspartiene at de skal stoppe utviklingen med kommersialisering i sektoren. Videre skal de gradvis fase ut store kommersielle aktører innen barnevernet, og de sier også at de skal avslutte bruken av konkurranseutsetting.

I enigheten med SV beveger regjeringen seg flere kvantesprang mot venstre i forhold til Hurdalsplattformen når de sier at de skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Når SV nå har fått regjeringen med på å avvikle private tjenesteleverandører i velferden, er ikke dette til barns beste. Hele 5 av 71 verbalforslag i enigheten mellom regjeringen og SV oser av forakt mot alt som ikke drives i offentlig regi.

I oktober la Menon fram en rapport med flere interessante funn, som også venstresiden i norsk politikk bør legge merke til. En utfasing av private kommersielle aktører vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlig sektor og lengre køer på enkelte tjenesteområder på kort sikt. De forventer at de negative effektene vil være størst i distriktskommunene, og det skyldes at de kommersielle i langt større grad enn de ideelle i dag er til stede i hele landet, mens de ideelle i størst grad er konsentrert i og rundt storbykommunene.

Ser vi mer spesielt på fosterhjemsområdet, er det dessverre ikke mer oppløftende der. Samtidig som man erkjenner at man har en enorm utfordring med å rekruttere tilstrekkelig med fosterfamilier, sier man nei takk til 50 pst. av potensielle familier. I fosterhjemsundersøkelsen som ble lagt fram i mai i år, meldte ca. en tredjedel av familiene at de ikke får den oppfølgingen de føler de trenger. Da synes jeg det er beklagelig at Arbeiderpartiet og SV i behandlingen av barnevernsloven stemte mot at private tjenesteytere skal kunne bistå med oppfølgingsbesøk i fosterhjemmene.

På spørsmål fra meg har statsråden oversendt en oversikt fordelt på private ideelle, private kommersielle og statlige fosterhjem fordelt ned på Bufetat-region. Tallene forteller om nye tiltak for barn i perioden 2013–2021, ikke om tallet på nye fosterhjem. De statlige tiltakene utgjorde i denne perioden 44,3 pst., mens de private ideelle leverte 21,7 pst. og de kommersielle 34 pst. Godt over halvparten av tiltakene er med andre ord levert av andre enn det offentlige selv. Vi vet i tillegg at per 31. august, som er det siste tallet jeg sitter på, står det 227 barn på venteliste for å få en fosterfamilie.

Regjeringen og SV bruker nå 150 mill. kr på det jeg vil kalle ideologi, gjennom å styrke det offentlige institusjonstilbudet på bekostning av enkeltkjøp fra kommersielle. På spørsmål om hvor mange flere, eller færre, plasser dette gir, har departementet ikke klart å gi noe svar. For Høyre er det aller viktigste å øke kvaliteten på tilbudet som gis til barna. Et statlig monopol går ut over barna – særlig vil vi se dette i mindre kommuner som har utfordringer med å skaffe barna det rette tilbudet, og hvor det viser seg at de også har de største utfordringene med å sikre seg rett kompetanse.

Helt til slutt vil jeg si meg glad for at statsråden nå følger opp en enstemmig komités merknad fra innstillingen til barnevernsloven om at det nedsatte ekspertutvalget som skal bidra til å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i barnevernet, nå skal se på alle ledd og ikke bare de mest alvorlige sakene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet i denne delen av debatten, har en taletid på inntil 3 minutter.

Margrethe Haarr (Sp) []: Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen satt tydelige og gode mål for barne- og familiepolitikken. Budsjettet er første steg for å nå målet om å styrke de universelle velferdstilbudene til barn og unge. I tillegg er det målrettede tiltak.

Det er helt avgjørende at barn og unge får en trygg og god oppvekst. Dessverre er det barn som ikke opplever det. For disse barna er et godt og treffsikkert barnevern helt avgjørende. Barnevernsreformen vil gi kommunene et større ansvar, samtidig som det skal jobbes annerledes. Jeg har full tillit til at kommunene vil klare å gjøre det.

Men en slik dreining vil ta tid, samtidig som det er mange kommuner som vil oppleve ikke å få kompensert de økte kostnadene. Vi må sikre at vi har et barnevern, og at vi lykkes med barnevernsreformen. Vi trenger et barnevern med god kvalitet i hele landet. Da må vi legge til rette for at kommunene skal klare å håndtere sine nye oppgaver. Det er derfor avgjørende at kommunene får forutsigbarhet over tid og ressurser. Det sørger regjeringen for ved å øke overgangsperioden til tre år. Sammen med en styrking av de statlige institusjonene på 150 mill. kr viser budsjettet at man prioriterer de mest sårbare barna.

Det er mange barn og unge som lever i familier med lav inntekt. Det går ut over deres muligheter til å kunne delta i fritidsaktiviteter. Det å legge til rette for at barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter, er viktig, og hensikten med prøveordningen med fritidskortet er god. Men erfaringene viser at dette er en kostbar og byråkratisk ordning, og det er stor usikkerhet knyttet til om man faktisk treffer dem vi ønsker å treffe. Da er det bedre å bruke midler på andre tiltak som treffer bedre, og en ordning som flere kan få utbytte av raskt. Budsjettet legger opp til en ny tilskuddsordning der kommunene kan søke om tilskudd til dette og andre ting som vil øke barn og unges mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.

Kommunene kjenner sine innbyggere godt og har god oversikt over hvilke barn og unge som ikke får delta på fritidsaktiviteter. Ved å gi kommunene midler til å dekke kostnadene knyttet til fritidsaktiviteter for dem som trenger det, vil det være en mer målrettet ordning som legger til rette for at flere kan få deltatt på ulike aktiviteter. Dette, sammen med full momskompensasjon, vil gi mulighet for at flere barn kommer seg ut i aktivitet.

Kommunene sikrer en rekke tjenester til barn og unge som skal være med og sikre at barn og unge får en god oppvekst. Da må kommunene ha handlingsrom. Denne regjeringen styrker den generelle kommuneøkonomien. Det vil gi kommunene en bedre mulighet til å styrke tilbudet til barn og unge.

Seher Aydar (R) []: Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen og er til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet og frihet. Til tross for at én av tre kvinner i verden opplever fysisk og/eller seksuell vold i løpet av livet, er det ganske lite som gjøres for å stanse volden som kvinner utsettes for.

Det er ikke bare noe som pågår langt unna oss – det skjer også i byen vår og i nabolaget vårt. Den eneste typen drap som ikke går ned i Norge, er den som kalles partnerdrap. Hvert fjerde drap i Norge er partnerdrap.

Men stopper vi volden, kan vi stoppe drapene. I sju av ti partnerdrap er det registrert partnervold før drapet. De har søkt om hjelp før, men likevel ble det ikke stoppet. Dette handler om likestilling. Det handler om frihet.

Vold oppstår ikke i et vakuum. Det er en konsekvens av samfunnet vi lever i. Mangelen på handling er et svik mot alle kvinner som må leve med frykt for vold i hjemmet. Også før krisen var vold mot kvinner et stort problem. Samtidig kan økonomisk utrygghet føre til økt vold i nære relasjoner. Når hjemmet er utrygt, må samfunnet sørge for å gi trygghet, og det kan faktisk være helt avgjørende for dem som må tilbringe hele døgnet med en voldsutøver. Det kan faktisk redde liv.

FNs generalsekretær har oppfordret landene til å inkludere beskyttelse av kvinner som en del av tiltakene mot koronapandemien. Helt i starten av pandemien ble det gjort. Norge fulgte dessverre ikke opp oppfordringen. Nå håper jeg at den nye regjeringen vil sørge for det. Det gjelder både økonomisk ulikhet og arbeidet mot vold mot kvinner.

Norge har også flere ganger fått oppfordring fra FN om å styrke innsatsen overfor samiske voldsutsatte. Halvparten av samiske kvinner blir i løpet av livet utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold, men tiltakene har ikke vært tilstrekkelige.

Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til sykdom, skade og død blant kvinner verden over. Ved siden av det forebyggende arbeidet må de som blir utsatt, få muligheten til å komme ut av voldelige forhold og bygge sin framtid fri fra vold. Da må vi forebygge. Det er bra at regjeringen øker noe av innsatsen der, men vi trenger mye, mye mer.

Vi må forebygge. Vi må sikre krisesentrenes økonomi. Én av ti blir utsatt for voldtekt i dette landet. De må få den rettferdigheten og oppreisningen som de trenger. Vi har ingen tid å miste når det gjelder beskyttelse av kvinner som blir utsatt for vold. Nå trenger vi handling.

Presidenten: Da var debatten om rammeområde 2 ferdig. Vi går videre til å debattere rammeområde 3.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Også på dette rammeområdet vil jeg starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om å få ferdig innstillingen i tide.

Jeg må innrømme at det oppleves litt tyngre å skulle debattere dette budsjettet når vi vet at bakteppet er en kulturbransje som, etter nok en nedslående beskjed, går en veldig vanskelig juletid i møte. Det er en frivillighet som slites på alle kanter mens de nok en gang må stille opp, og idretten må nok en gang krysse fingrene for at folk fortsatt er med når vi kommer ut på den andre siden. Derfor håper jeg at vi fra Stortingets side kan samarbeide om å få på plass ordninger raskest mulig og gjøre ordningene som kommer, så treffsikre som mulig, også for dem som har måttet gjøre store endringer under pandemien.

Selv om det kanskje er pandemi og ulike ordninger de fleste tenker mest på i dag, er det likevel viktig å diskutere det som er grunnlaget, nemlig det ordinære budsjettet. Venstre og jeg er godt fornøyd med det grunnlaget som regjeringen utgått av nettopp Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti kom med til kulturbudsjettet for 2022. Vårt budsjettalternativ er et budsjettalternativ for mangfold og forsterket aktivitet og for at kulturen, frivilligheten og idretten fortsatt skal ha gode vilkår. En samlet bevilgning på vel 21,9 mrd. kr for 2022 treffer kulturområdet på en god måte og legger grunnlaget for forutsigbarhet og trygghet i en ellers vanskelig tid.

Jeg konstaterer med glede at den nye regjeringen, utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viderefører store deler av det budsjettet som vår tidligere regjering hadde, bare med noen mindre justeringer. Det er ikke unaturlig at den nye regjeringen nå ser alle kvalitetene i det gode budsjettet som vi tross alt la fram. Vårt opprinnelige budsjett støtter opp under de politiske linjene lagt i alle de solide meldingene og lovendringene som kom i perioden som har gått. Det følger sporene lagt i den siste språkmeldingen og språkloven, barne- og ungdomskulturmeldingen, museumsmeldingen og stortingsmeldingen om frivillighet, for å nevne noe.

Jeg er glad for at Venstre i budsjettene vi har vært en del av, har gitt norsk kulturpolitikk en ny retning ved å stimulere til vekst og idéskaping nedenfra heller enn å styre ovenfra. Samspillet mellom frivilligheten samt offentlige og private aktører har vært sentralt i så måte. Venstre står fullt og helt bak det politiske målet i budsjettet vårt om høyere kvalitet og økt oppmerksomhet om eget innhold fra aktørene i kulturlivet. Jeg og Venstre er fornøyd med at den tidligere regjeringens budsjettforslag fortsatte satsingen på kultur som næring. Det gir flere muligheten til å leve av sin kunst uavhengig av andre.

Derfor er jeg bekymret for den nye regjeringens politiske signaler og om dette vil begrense kunstens selvstendighet og uavhengighet. Det er derfor også skuffende å konstatere at den nye regjeringen kutter i gaveforsterkningsordningen for kulturlivet, som har ført til så mye positivt samspill mellom kunsten, kunstinstitusjoner og private kunstinteresserte. Det har bidratt til samarbeid, forståelse og ikke minst en bedret finansiering og kunstnerisk utvikling for mange prosjekter. Nå vil den nye regjeringen fjerne dette, og jeg håper ikke utslagene vil være for store.

Med utdelingen av Nobels fredspris til Ressa og Muratov friskt i minne er jeg særlig fornøyd med vårt opprinnelige budsjettforslag og det arbeidet vi la til grunn for å sikre ytringsfrihetens kår, demokratiet, maktspredning, desentralisering av avgjørelser og mangfold, for mer enn noensinne er sannhetssøkende journalistikk avgjørende for å avsløre maktmisbruk og aggresjon. Den tverrpolitiske enigheten i Norge om å satse videre på kvalitet innen media og ikke minst i undersøkende journalistikk er noe vi må fortsette å stå sammen om, også her i denne sal.

Det er langt flere tiltak jeg kunne trukket fram, men igjen vil jeg minne om at den tiden vi nå tross alt står overfor, vil kreve mye av oss alle i denne sal for å sørge for at kulturlivet, idretten og frivilligheten kommer gjennom på den andre siden på en god måte.

Presidenten: Skal representanten ta opp det forslaget Venstre står inne i sammen med Fremskrittspartiet og Høyre?

Grunde Almeland (V) []: Ja, det tar jeg opp.

Presidenten: Da har representanten Grunde Almeland tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Marte Eide Klovning (A) []: Mange viktige kulturtiltak finansieres via andelen av spillemidler som er øremerket kulturformål. Jeg som kommer fra fylkespolitikken, vil trekke fram en ordning som har vært kjempeviktig lokalt, nemlig den desentraliserte ordningen for regionale kulturbygg som gjør at fylkeskommuner i hele landet gis en mulighet til å gi støtte til lokale kulturlokaler.

Venstre har tidligere vært opptatt av regionalisering, maktspredning og det å sikre kultur i hele landet. Samtidig har Venstre i regjering redusert denne ordningen med nær 80 mill. kr fra 2013 til i dag. Dette gir ikke mer regional satsing, men mindre. Pengene har regjeringen Venstre var en del av, i stedet brukt på gaveforsterkningsordningen, en ordning som treffer geografisk svært skjevt, da de største byene får mest. Mitt spørsmål er om representanten fra Venstre er fornøyd med denne prioriteringen, og hva han tenker om viktigheten av ordningen framover.

Grunde Almeland (V) []: Takk for spørsmålet.

Jeg vil si at for Venstre er de målene som representanten skisserte, fortsatt viktige. Så er det ikke utelukkende den ene ordningen, gaveforsterkningsordningen, som Venstre har prioritert å bruke penger på i de periodene vi enten har vært med og påvirket eller sittet i regjering.

Men jeg vil gripe tak i kritikken som representanten har mot gaveforsterkningsordningen. Jeg har vært på en rekke ulike besøk til små kulturinstitusjoner i flere ulike fylker som har konkrete eksempler på prosjekter som ikke har nådd opp i sentrale søknadsordninger, men som de likevel har turt å satse på, turt å prioritere tid og ressurser på å sette i stand, nettopp fordi det lå en garanti der for at de ville få en delfinansiering fra staten dersom de sørget for å få inn noen private midler. Det mener jeg har vært en riktig prioritering.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [] : Representanten tok opp pandemien, hvor hard den har vært for bl.a. frivilligheten de siste årene, og hvor viktig det blir å styrke frivilligheten. Samtidig har frivilligheten selv ønsket seg full momskompensasjon i hele perioden, som ett av de viktigste og mest effektive tiltakene for å kunne stå i pandemien.

Vi har innfridd det ønsket, men det ønsket ikke Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti i dette budsjettet. I stedet kuttet de 50 mill. kr i den ordningen. Jeg lurer rett og slett på hvorfor.

Grunde Almeland (V) []: For Venstre har det vært viktig å sørge for å styrke momskompensasjonsordningen som, helt riktig, har vært frivillighetens krav. Hvis en ser på de årene da Venstre har sittet i regjering, har vi samlet sett styrket den ordningen ganske mye. Bare for 2021 er ordningen trappet opp til over 1,8 mrd. kr med vårt forslag, og det er en økning på 856 mill. kr fra 2013. Faktum er at ordningen er styrket.

Så er Venstre enig i at dette er en ordning som vi skal fortsette å styrke. Derfor vil jeg gi honnør til den sittende regjeringen for at de har fortsatt den opptrappingen som den tidligere regjeringen startet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg takker for svaret og vil gi litt honnør tilbake, for representanten løftet opp viktigheten av journalistikken i sitt innlegg. En annen ordning enn momskompensasjonen som vi i opposisjon i forrige periode hele tiden pekte på måtte løftes og forbedres, var mediestøtteordningen, som vi i Stortinget fikk forfattet, selv med en Venstre-minister ved roret.

Venstre har stått sammen med Senterpartiet i mange år i kampen for å gjøre det enklere for lokalavisene. I vårt budsjett nå styrker vi produksjonsstøtten til lokalavisene fordi de har hatt det tøft og har falt utenfor mediestøtteordningen, og vi styrker også Senter for undersøkende journalistikk, sånn at de kan hjelpe lokalavisene.

Jeg er opptatt av om representanten ser at det er en styrking som har noe for seg, eller om han synes at det budsjettet som regjeringen Solberg la fram, er godt nok på det området.

Grunde Almeland (V) []: Akkurat de to tiltakene som representanten her nevner, er også Venstre selvsagt positive til. Man kunne plukket ut ganske mange ulike enkelttiltak fra den tilleggsproposisjonen som kom fra regjeringen, som Venstre helt fint kunne støttet og stått bak, men det som ligger til grunn her, er jo en forskjell på de totale prioriteringene, og der har den nåværende regjeringen gjort noen kutt som Venstre ikke er enig i, som jeg redegjorde for i et tidligere innlegg.

Når det gjelder akkurat de to ordningene isolert sett, er Venstre positive til dem, og Venstre vil i den kommende perioden jobbe for å sørge for at man styrker lokaljournalistikken. Lokalmedia er utrolig viktig nettopp for å sikre demokratisk kontroll. I den i byen jeg representerer, Oslo, har jo nettopp mangel på lokaljournalistikk vært en viktig faktor for at man ikke får tilstrekkelig demokratisk kontroll. Det er jeg glad for begynner å komme på plass nå.

Silje Hjemdal (FrP) []: Representanten fra Venstre kan nok sitt program vesentlig bedre enn meg, men jeg har bitt meg merke i noen setninger, der det står:

«Vi mener at religion skal skilles fra politikk. Derfor vil vi fullføre skillet mellom kirke og stat.»

Når det gjaldt finansieringsordningen i siste runde, hadde Fremskrittspartiet nettopp et forslag om å kutte støtten til kirke og tros- og livssynssamfunn fordi vi mener dette er en privat sak som folk kan betale for selv. Jeg lurer da på om det er sånn at Venstre nå også åpner for i hvert fall å redusere, om ikke avskaffe helt, tilskuddene til kirke og tros- og livssynssamfunn?

Grunde Almeland (V) []: Venstre har ingen forslag om å kutte i den totale støtten til tros- og livssynssamfunn.

En viktig del av religionsfriheten er å kunne utøve sin tro, og selv om jeg er helt enig i det man her refererer til fra Venstres program, nemlig at staten ikke skal blande seg opp i det man tror på, er det å legge til rette for at man faktisk kan utøve det, også en viktig del av å oppfylle religionsfriheten som Venstre fullt og helt stiller seg bak.

Så kan vi selvfølgelig ha diskusjoner i den perioden som kommer, om hvordan innretningen på støtten er, og det er jeg helt sikker på at vi også kommer til å få, men å senke den totale støtten er ikke et forslag Venstre har.

Kathy Lie (SV) []: Jeg vil gjerne spørre representanten litt om hvorfor det er så viktig å støtte gaveforsterkningsordningen. For jeg lurer på om representanten Almeland har sett på hvordan ordningen har slått ut, hvem som har fått penger, og hvordan det f.eks. fordeler seg geografisk.

Hvis man ser på fordelingen av midler, har det meste av pengene gått til Oslo, Viken og Vestland, og mange distrikter har fått lite. I tillegg ser vi at store institusjoner og stiftelser har sørget for gaver til seg selv for å melke ordningen. De tar også 70 mill. kr av kulturens andel av spillemidlene, som kunne vært fordelt til organisasjoner og institusjoner i hele landet. Så jeg lurer på om representanten Almeland kan si noe om hva han tenker om fordelingen av disse midlene.

Grunde Almeland (V) []: Svaret på om jeg har sett den fordelingen, er veldig tydelig ja, og det har også vært en bekymring tidligere at det har vært for mye sentral konsentrasjon. Derfor er jeg glad for at fordelingen har forbedret seg i løpet av de siste årene, og at flere fylker som ikke hadde noen institusjoner eller noen som søkte på gaveforsterkningen tidligere, nå faktisk er på banen.

Ja, noen store penger har gått til de områdene som har de største institusjonene, men det som er viktig å understreke, og som er problematisk i den argumentasjonen jeg opplever representanten her framfører, er at man overser de veldig mange og veldig viktige mindre enkeltprosjektene rundt omkring på steder som ikke vil nå opp med de ordinære ordningene.

Så er gaveforsterkningen én ordning, men grunnlaget skal være en solid støtte til kulturen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Ved valet i haust sa veljarane klart frå at dei ville ha ein ny kurs for Noreg. Med budsjettet frå Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa og forliket med SV tek det Noreg i ei ny og meir rettferdig retning. Etter åtte år med høgreregjering der forskjellane har auka, budsjettvinnarane har vore dei som har mest frå før, er det no ei ny retning.

Kultur, idrett og frivilligheit er avgjerande for levande lokalsamfunn i heile landet og eit godt liv for den enkelte. Regjeringa sin nye kurs for kulturpolitikken vil difor støtte opp under eit opent, inkluderande og mangfaldig kulturliv i heile landet og vil leggje til rette for både breidde i kulturlivet og det profesjonelle. Dei mange frivillige organisasjonane rundt om i landet bidreg til kompetanse, læring og inkludering, slik at folk i alle aldrar kan møtast, engasjere seg og vere ein del av eit fellesskap. Folk skal kunne oppleve kultur uavhengig av kven ein er, og kor ein bur, og vi skal få slutt på urettferdige ordningar som påskjønar nokre få. Slik skal vi sikre eit tilbod i heile landet og ei meir rettferdig fordeling. Difor har vi ambisiøse mål, og vi er allereie godt i gang.

For Arbeidarpartiet er det eit mål at frivilligheita skal ha stor fridom og ein sentral plass i samfunnet. Dette krev meir føreseielegheit og styrkte økonomiske rammer. Full momskompensasjon har vore frivilligheita og idretten sitt viktigaste krav, noko som vil bety meir frie midlar til den aktiviteten rundt om i heile landet. I dette budsjettet innfrir vi kravet om full momskompensasjon for neste år og samtidig også for inneverande år.

Høgreregjeringa har dei siste åtte åra ikkje prioritert det. Men det har tilsynelatande vore brei einigheit på tvers av partia om at momskompensasjonsordninga har vore viktig, men når det kjem til dei faktiske løyvingane, har det ikkje blitt innfridd. I staden for å følgje frivilligheita og idretten sitt forslag til opptrappingsplan laga den førre regjeringa sin eigen, mindre ambisiøse plan, og i det siste budsjettet vel regjeringa å kutte 50 mill. kr i ordninga med den grunngjevinga at det har vore lågare aktivitet.

Når frivilligheita på grunn av covid-19 har hatt lågare aktivitet, treng dei ikkje mindre, men meir pengar. Med Arbeidarpartiet i regjering blir det ny kurs og endeleg full momskompensasjon. Dette er viktig for denne regjeringa fordi tilboda skal vere tilgjengelege for alle, særleg for barn og unge. Vi skal leggje til rette for at det blir bygd fleire anlegg, og jobbe mot det utstyrspresset mange opplever i kvardagen. Difor styrkjer vi gratis utlånssentralar som BUA, som gjer at fleire kan ta del i fellesskapet.

Ein viktig del av kulturpolitikken til Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa er også å styrkje den profesjonelle delen av kulturen. Under høgreregjeringa kan det verke som om kultur har blitt degradert til pynt på kaka og ikkje viktig nok når skattekutt til dei rikaste skulle prioriterast. Men kunstnarar er også arbeidsfolk, som også hentar i barnehage og må betale rekningane sine. Som vi lova i Hurdalsplattforma, vil regjeringa bidra til å styrkje kunstnarøkonomien. Allereie no føreslår vi ein auke på totalt 59 mill. kr til det frie feltet innanfor kunst og kultur. Difor løyver vi også midlar til å opprette 100 nye heimlar til arbeidsstipend og aukar løyvinga til Norsk kulturfond.

Avslutningsvis må eg kommentere vår styrking av kommuneøkonomien, som naturlegvis også vil vere med på å styrkje det lokale kulturlivet rundt om i heile landet. Samla gjev dette eit godt budsjett for kultur, idrett og frivilligheit over heile landet. Så har vi heldigvis tre budsjettframlegg til, og i den perioden vi står i no, der kultur, frivilligheit og idrett treng oss, gler eg meg til å arbeide saman med komiteen for å prøve å finne gode løysingar som tek vare på dei i denne koronapandemien.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Det var litt av en tirade fra representanten i dette innlegget. Hvordan kan man si, når man har økt momskompensasjonen fra 952 mill. kr i 2013 til nesten å tangere hundreprosenten, man mangler bare 35 mill. kr i 2021 for å nå 100 pst. kompensasjon, at det ikke er en prioritering, samtidig som den samme regjeringen for å finansiere sitt løfte for neste år rammer frivilligheten hardt på en rekke andre områder?

Vi har i en debatt tidligere i dag allerede brukt tid på å diskutere fritidskortet, som totalt, når hele ordningen er borte, betyr 400 mill. kr i bortfall. Reduksjonen av skattefradraget fra 50 000 kr til 25 000 kr er estimert av frivilligheten selv til å bety 400 mill. kr i bortfall av inntekter for dem, og gaveforsterkningsordningen har i snitt innbrakt over 320 mill. private kroner hvert år – altså nesten et ran i forhold til det man legger på momskompensasjonen. Så hvordan kan man tegne dette bildet?

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Takk for spørsmålet.

Når det gjeld momskompensasjonen, har det vore det viktigaste kravet til frivilligheita og idretten sidan tidleg på 2000-talet. Det er eg glad for at vi får innfridd. Det betyr meir pengar å rutte med til barn og unge over heile landet, som spesielt no treng den hjelpa for å tilby aktivitetar òg etter pandemien.

Når det gjeld gåveforsterkingsordninga, som representanten frå Høgre tek opp, kan det ikkje forundre representanten at Arbeidarpartiet ikkje vidarefører Høgre-politikk. Arbeidarpartiet har vore imot denne ordninga sidan ho vart etablert, fordi ho har ete midlar frå andre tiltak, bl.a. spelemidlar. I tillegg, som fleire har vore inne på i dag, er ordninga sosialt og geografisk urettferdig, og vi vil heller bruke pengane til det breie kulturlivet rundt om i heile landet.

Tage Pettersen (H) []: Takk for svaret.

Det er ingen tvil om at dette har vært frivillighetens viktigste krav, derfor har vi også nesten innfridd det i løpet av disse åtte årene. Men det blir som å si til sønnen eller datteren: Nå nærmer det seg julaften. Her får du gaven som står øverst på ønskelisten din, lille venn, men jeg tar de to du fikk i fjor, for dem må jeg bruke for å finansiere den gaven du får av meg i år.

Så til spørsmålet: Regjeringspartiene har vært veldig høye og mørke når det gjelder å avvikle ABE-reformen, som de har kritisert gjennom åtte år. Hvis man ser i tilleggsbudsjettet nå, er vel ikke den rørt på noe område. I tillegg har man innført noe man kaller «budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner» og «redusert bevilgning knyttet til konsulentbruk», med 160 mill. kr totalt i budsjettet.

Hva er planene for å jobbe videre med dette? Ønsker man å gå ned, eller ønsker man faktisk å øke ABE-reformens inntekter totalt sett, som man nå gjør med disse to nye reformene sine?

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Først og fremst, til momskompensasjonen: No blir det endeleg innfridd – i tillegg for inneverande år, noko som har vore utruleg viktig for denne regjeringa. Det er litt merkeleg at representanten frå Høgre tek opp at dette er ei lågthengjande frukt, når det siste forslaget frå Høgre faktisk ville kutte ordninga med 50 mill. kr.

Over til ABE-reforma: Det har vore ei reform som Arbeidarpartiet har vore imot, og som Høgre har meint skulle effektivisere, når ein i realiteten har drive med ostehøvelkutt som har gjort at f.eks. institusjonar rundt om i landet faktisk har hatt mindre å rutte med.

Så trur eg at representanten frå Høgre forstår at det tek litt tid å leggje om høgrepolitikk dei siste åtte åra. Vi er godt i gang, og det er heilt klart at ei reform som ABE-reforma ikkje styrkjer institusjonane og føretaka rundt omkring, men heller svekkjer dei.

Silje Hjemdal (FrP) []: Vi er kanskje ikke så høye og mørke – vi er lave og lyse, men vi har sterke meninger likevel.

Jeg har den siste tiden diskutert litt med representanten i avisen når det gjelder satsingen på frivillighet. Jeg er kjempeskuffet over at man halverer skattefradraget, ikke minst over at man prøver å villede frivilligheten der ute, når man i denne salen, i alle innlegg, i dag nevner full momskompensasjon i stedet for regelstyrt kompensasjon.

Fremskrittspartiet har i dag et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 med forslag til endringer i mva-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

Hva er begrunnelsen for at Arbeiderpartiet ikke vil støtte forslaget, når de står på talerstolen og sier at de er for dette?

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Takk for spørsmålet frå ei frå Vestlandet som er like låg og lys og høglydt som meg sjølv.

Når det gjeld gåveforsterkingsordninga, handlar det ikkje om ei halvering, som ein har sagt fleire gonger, men ordninga vil framleis stimulere til at folk gjev pengar. Folk flest kjem framleis til å gje mykje pengar, ikkje fordi dei får skattefrådrag, men fordi dei vil bidra med gåver til fellesskapen.

Når det gjeld momskompensasjonen, er han full. I tillegg seier vi heilt klart i Hurdalsplattforma at han skal bli regelstyrt. Som eg sa tidlegare, tek det litt tid å få ting regelstyrt. Det tek litt tid å snu ei skute som har gått i høgreretning dei siste åtte åra. Men det er fint at Framstegspartiet no er med på laget om å få kompensasjonen regelstyrt. Dette skal vi få til.

Så undrar det meg litt at Framstegspartiet først no fremjar dette når dei har hatt makta dei siste åtte åra. Men det er fint at dei er med på laget, for vi skal få dette til saman.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, med Fremskrittspartiet som pådriver har vi hatt en kraftig opptrappingsplan. Jeg skal være den første til å innrømme at vi ikke fikk gjennomslag den gangen for å få den regelstyrt. Men nå har vi fremmet forslag i dag, og Arbeiderpartiet har muligheten til å være med på å få sving på sakene. En ting er full momskompensasjon, som går på rammen og som er helt rett, men det er triksing med ord, for det er det regelstyrte som frivilligheten ønsker.

Jeg har et annet spørsmål. Arbeiderpartiet har skrytt mye av styrkingen av kunstnerstipendene. Sist uke kunne vi lese i VG at enkelte faktisk har hatt en inntekt på mellom 1 mill. kr og 5 mill. kr de siste årene, har vesentlig formue og får likevel et statsstipend på 460 000 kr hvert eneste år til de blir pensjonist. Er det det Arbeiderpartiet mener med en rettferdig fordelingspolitikk?

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg vil takke for spørsmålet.

Det er viktig at ein gjev midlar til at fleire kan drive med kunst og kultur på heiltid. Då er arbeidsstipenda viktige. Som eg sa tidlegare, i talen min, er Arbeidarpartiet oppteke av både det breie kulturlivet og dei profesjonelle, som er arbeidsfolk og som treng å leve av dette. Så er det vel slik med alle ordningar, som alle her i salen – om den hadde vore full – hadde vore einig i, at det er ikkje alle ordningar som er 100 pst. perfekte. Difor er det òg viktig at ein heile tida fortset med å vidareutvikle ordningar. Det er Arbeidarpartiet godt i gang med, men det viktigaste no er satsinga på kulturen, òg for at folk skal kunne leve av dette.

Så er det litt underleg at Framstegspartiet tek opp kunst og kultur, når dei sjølve har kutta utruleg mykje pengar til dette i sitt alternative budsjett.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, det er ingen hemmelighet. Det er snarere tvert imot noe vi er veldig stolt av. Fremskrittspartiet har uttalt høyt og tydelig at vi skal ta et oppgjør med sløseri. Stipendene er faktisk noe av det vi kutter, utenom bl.a. 2 mrd. kr i kutt til NRK.

Jeg vil likevel utfordre representanten fra Arbeiderpartiet: Hvis jeg forstår representanten riktig, vil det si at regjeringspartiene nå likevel åpner for å se på denne ordningen, slik at man ikke skal kunne tjene mellom 1 mill. kr og 5 mill. kr i året og likevel få et stipend på 460 000 kr årlig.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg vil takke for spørsmålet.

Dette er heilt klart ei ny regjering, som faktisk set vanlege folk først – det er dei vi er til for. Vanlege folk er kunstnarar og kulturfolk, som er dei viktigaste. Med Framstegspartiets forslag til budsjett, der ein kuttar utroleg mykje pengar, minkar moglegheita for vanlege folk til å kunne oppleve kultur i heile landet. Det er viktig å gje dei som skal utføre all den kunsten og kulturen som vi vanlege folk skal kunne oppleve, moglegheita til å få ordentlege arbeidsforhold.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Tage Pettersen (H) []: Det siste Høyre gjorde i regjering, var å legge fram et statsbudsjett som legger til rette for et trygt og godt liv i hele landet vårt – både i byer, på landet og på kysten. Gjennom å legge grunnlaget for flere jobber i privat sektor, gjennom å gi folk og bedrifter den kompetansen de trenger, og gjennom å sette fart på omstilling mot et grønnere og mer digitalisert samfunn med samarbeid og handlekraft, har vi klart å håndtere den bratteste økonomiske nedgangen siden annen verdenskrig. Så er det en del mørke skyer på himmelen akkurat nå, og som komitélederen var inne på, håper jeg at regjering og storting kan være både samlet og forutsigbare i de prosessene som vi nå må igjennom.

På makronivå, og trolig også lenger ned enn det, er det åpenbart stor enighet om kulturbudsjettet som Solberg-regjeringen la fram. Støre-regjeringen har valgt å ikke øke budsjettrammen, men å foreta enkelte omprioriteringer, og i forliket med SV har regjeringen lagt på rammen med 20 mill. kr. Det velger jeg å tolke som at det er stor grad av enighet.

De rød-grønne partiene vil nok være raske med å svare at de kun har hatt kort tid på seg og derfor ikke har rukket å gjøre flere endringer, men tross tidsargumentet har allikevel den samme regjeringen flyttet på en del milliarder kroner, så her er det vel i så fall viljen som har hatt en stor rolle. Jeg vil også minne de samme partiene på at de har hatt åtte år på å legge en god plan for hva de ville gjøre den dagen de eventuelt kom til makten igjen. Det er vel også verdt å nevne at kultur, frivillighet og idrett ikke er nevnt med ett eneste ord i budsjettenigheten.

Etter åtte år med borgerlig regjering har vi et bedre utgangspunkt for omstilling. Norsk økonomi har blitt grønnere og mindre oljeavhengig, og konkurransekraften er styrket og har blitt mer digitalisert. Også på kulturområdet vil jeg påstå at vi etter åtte år går ut med en kultursektor som er mer robust, mer fri, og som har flere økonomiske ben å stå på. Solberg-regjeringen har opprettholdt og økt bevilgningene over kulturbudsjettet i hele perioden fra 2013. Den gang utgjorde budsjettet om lag 9,5 mrd. kr, og dersom vi for sammenligningens skyld holder bevilgningene til NRK og likestillingsformål utenfor, er kulturbudsjettet for 2022 på 14,7 mrd. kr, eller en økning på 5,2 mrd. kr – eller nesten 60 pst. på åtte år. Sagt på en annen måte er vi omtrent på samme prosentsats i forhold til statsbudsjettet som i 2013.

Nå har flere av oss forsøkt å få kulturministeren til å svare på hvordan de skal beregne, eller – kanskje riktigere sagt – fra hvilket utgangspunkt de skal beregne målet sitt om 1 pst. av statsbudsjettet til kultur. Selv etter åtte år med dette som sitt aller viktigste løfte på kulturfeltet har ikke de rød-grønne klart å svare på dette, og 25. november fikk jeg følgende svar på mitt spørsmål:

«Regjeringen vil på egnet vis, og innen høvelig tid, komme tilbake til Stortinget med en nærmere konkretisering av dette målet.»

Så vil tiden vise når det er høvelig, og hvordan dette regnestykket skal se ut.

Kultur, idrett og frivillighet utgjør Norges største folkebevegelse. Det bidrar til god folkehelse, deltakelse og inkludering, og det skaper lokalt engasjement og fellesskap. For Høyre er deres rammevilkår viktig, og vår jobb er bl.a. å sikre dem et mangfold av finansieringskilder.

Den største omprioriteringen regjeringen gjør i Solberg-regjeringens budsjett, er å innfri full momskompensasjon, og jeg er med på å applaudere det, men jeg tar avstand fra hvordan det finansieres. For å innfri løftet om full momskompensasjon, hvor regjeringen legger 150 mill. kr på toppen av Solberg-regjeringens allerede 1,75 mrd. kr, kutter regjeringen dramatisk andre steder. Jeg vil minne om at ordningen, som vi også var inne på i replikkordskiftet i sted, var på rundt 950 mill. kr da vi overtok i 2013.

Regjeringen avvikler fritidskortet, som på sikt vil spare dem for 400 mill. kr. De legger ned gaveforsterkningsordningen, som innbrakte over 800 mill. private kroner til kultur og frivillighet i 2020, eller 2,6 mrd. private kroner siden 2014. 2 500 små og store tiltak over hele landet har mottatt støtte i denne perioden. Museumsforbundet og Sykehusklovnene var to av mange som i valgkampen advarte de rød-grønne mot å skrote ordningen. Kulturvernforbundet har i et brev sist uke belyst hvilke uheldige konsekvenser avviklingen av gaveforsterkningsordningen vil få for de frivillige kulturvernorganisasjonene. De skriver at denne beslutningen vitner om et hastverksarbeid hvor man ikke har utredet de umiddelbare konsekvensene for frivilligheten. Videre skriver de: Ikke var dette det vi så for oss ved inngangen til Frivillighetens år 2022. Kulturvernforbundet og våre medlemsorganisasjoner har jobbet i lang tid med forberedelser til å feire det frivillige kulturvernet i 2022, og vi føler nå at regjeringen spenner bein på oss i startblokken til dette viktige året.

Museumsforbundet har også gjentatt sine bekymringer knyttet til å skrote ordninger i møte med den nye regjeringen.

Regjeringen gir seg jo ikke der. De reduserer også skattefradraget på gaver til frivilligheten fra 50 000 kr til 25 000 kr. I Vårt Land skrev bl.a. Kreftforeningen, Norges Blindeforbund, Norges idrettsforbund og Flyktninghjelpen at skattefradraget har fungert godt for å øke bidragene fra både personer og næringsliv. I 2019 fikk 870 000 givere fradrag for gaver for over 4 mrd. kr. Frivillighet Norge skriver på sin nettside at de ønsker å utvide ordningen, og at det fradragsberettigede beløpet bør heves til 100 000 kr. Regjeringen går altså stikk motsatt vei.

Jeg ser at Senterparti-representantene, mine gode kollegaer i komiteen, i leserbrev forsøker å forsvare at partiet deres nå sier nei til ordninger som stimulerer private givere til å bidra inn i kultur og frivillighet. Men de snur hele problemstillingen om reduksjonen i skattefradrag på hodet og sier at de skattyterne som gir noen av de største gavene, tåler å få redusert sitt skattefradrag. De sier at dette er i tråd med regjeringens politikk om å utjevne forskjeller. Og som om det ikke er nok, presterer de å framstille halveringen i grensen på skattefradrag fra 50 000 til 25 000 kr som en betydelig styrkning i forhold til 2013-nivået, da Solberg-regjeringen tok over. Det blir nesten komisk å lese.

I denne saken ofrer de ikke frivilligheten – de som faktisk taper på dette – en eneste tanke, og frivilligheten selv anslår at de kan tape opp mot 400 mill. kr årlig på denne endringen.

Solberg-regjeringens målsetting, i motsetning til venstresidens, har vært å styrke den økonomiske bærekraften i kulturen gjennom både offentlig og privat finansiering. Kulturlivet trenger flere økonomiske ben å stå på, og regjeringen har derfor de siste åtte årene etablert nye tiltak og ordninger som skal styrke kunst- og kultursektorens økonomiske bærekraft. Gaveforsterkningsordningen, økte skattefradrag, Talent Norge og filminsentivordningen er alle eksempler på dette. Ordningene har vært en stor suksess som har bidratt til å styrke kulturbudsjettet med milliarder av kroner. For eksempel har Talent Norge siden det ble etablert i 2015, bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 380 mill. kr. Filminsentivordningen har gitt store ringvirkninger i norsk filmbransje og filmindustrien i Norge. Ordningen har i tillegg gjort det mulig å bygge opp kompetanse og investere i utstyr nasjonalt, og den har vist seg å være et godt virkemiddel for næringsvekst og sysselsetting. Vi stiller oss positive til at ordningen nå skal ses på og videreutvikles.

Kulturen og opplevelse den gir, beriker oss som mennesker. Kunst og kultur er en del av vår nasjonale infrastruktur. Kulturinstitusjonene forankrer oss i vår historie, utfordrer oss og åpner opp for det ukjente, og det er en viktig brikke i den nasjonale demokratiske infrastrukturen. Et viktig mål for kulturpolitikken er at den skal oppleves relevant, være tilgjengelig og bidra til at flere av oss deltar i kulturaktiviteter. Vi vil at opplevelsene som kulturen gir oss, skal nå ut til mennesker i alle aldere i hele landet. Og for å nå dette målet mener vi at det er avgjørende å ta alle gode krefter i bruk, slik at økonomien i kulturlivet styrkes. Da kan vi ikke si nei til private penger verdt milliarder, slik venstresiden nå dessverre gjør i sitt budsjett.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg har spurt rundt omkring flere ganger de siste årene, bl.a. i departementet, om det går an å dokumentere at gaveforsterkningsordningen fungerer. Da er svaret nei. Kan representanten Pettersen dokumentere det?

Tage Pettersen (H) []: Nei, like lite som man kan dokumentere det den motsatte veien, men det man kan dokumentere, både med gaveforsterkningsordningen og med skattefradraget, er at størrelsen på giverne og antallet givere har økt etter at ordningen har blitt innført, og etter at ordningen har blitt utvidet. Men det er ikke dermed sagt at giverne og pengene blir borte dersom ordningene blir borte.

Når det gjelder skattefradraget, er det frivilligheten selv som har beregnet et tap på 400 mill. kr, som de frykter dersom regjeringens forslag står seg. Det er klart at det må vi ta på alvor. Uansett er dette å gamble med at giverne og institusjonene ikke endrer sitt arbeid for å skaffe private penger, dersom man nå avlyser ordningene, og at man eventuelt om x antall år ser at det ene eller det andre var riktig, ut fra hva som skjedde.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg har her oversikten over alle som har gitt til gaveforsterkningsordningen. Det er primært stiftelser. Det er stiftelser som har en sum de skal gi ut, og den kommer de til å gi ut uansett.

En annen ting som står her, er at 25 av de største mottakerne tar over halvparten av summen. Øverst står populære Kistefos, som får mye penger på mange andre måter fordi de er så store. Det er altså så mange tilfeller her hvor det er Christen Sveaas selv, eller Kistefos, som gir til seg selv. Godt over halvparten av de 26 mill. kr som staten gir i gaveforsterkning til Kistefos, kommer altså fra Kistefos selv.

Da lurer jeg på: Er det da riktig å ta av kulturandelen i spillemidlene, som skulle gått til desentraliserte kulturhus eller musikkinstrumenter i Kulturrom-ordningen, og la stiftelser som Sveaas’ stiftelse bestemme over kulturmidlene til landet på denne måten?

Tage Pettersen (H) []: For å starte med siste del av spørsmålet: Vi har sagt i merknader i budsjettet at vi er for at vi nå skal ta en gjennomgang av budsjetteringen, både i forhold til Kulturrådet og spillemidlene, så det ser vi fram til.

Så må jeg være så ærlig å si at 80 mill. kr i snitt i en investering for å få tilført 320 mill. kr private kroner synes jeg er et veldig positivt regnestykke.

Det er relevant å spørre seg: Hvis ikke gaveforsterkningsordningen hadde vært der, hvem hadde disse 25 eksemplene da søkt om penger fra for å kunne drifte sine kulturtilbud, som de har rundt omkring? Jo, det ville nok antakelig vært både fylker og stat som hadde fått flere søknader inn i sin bunke – og eventuelt hadde syntes dette var gode tiltak, og prioritert det. Det slipper man å gjøre nå. Men like viktig er alle de tiltakene som representanten ikke nevner, som f.eks. Urnes stavkirke, som Fortidsminneforeningen trakk fram. De sier at gaveforsterkningsordningen er avgjørende for at vi skal kunne restaurere denne kirken – som et eksempel på det motsatte.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: For å fortsetje ein debatt – som eigentleg har vore i heile dag, men som òg representanten sjølv tok opp, om momskompensasjonen: Som sagt tidlegare har momskompensasjonen tilsynelatande hatt brei politisk oppslutning i Stortinget, og han har vore frivilligheita, idretten og kulturen sitt viktigaste krav. Spesielt etter covid-19-pandemien er han nok sårt trengd for å skape aktivitet rundt om i heile landet.

Neste år feirar ein frivilligheita sitt år, og dette var som sagt frivilligheita sitt viktigaste krav. Ein kan lese i budsjettforslaget frå Høgre at deira siste takk til kulturlivet er å kutte ordninga med 50 mill. kr. Då lurer eg på kvifor representanten frå Høgre no meiner at dette er rett verkemiddel for frivilligheita, kulturen og idretten.

Tage Pettersen (H) []: Svaret på det er for det første at justeringen fra 1,8 til 1,75 mrd. kr var med utgangspunkt i den reduserte aktiviteten som pandemien har ført til, som også er beskrevet i budsjettet fra Solberg-regjeringen.

Så vil jeg jo si, igjen, at ja, vi er alle klar over at dette har vært frivillighetens største ønske, men vi har sagt at f.eks. fritidskortet har vært noe vi har ønsket å levere i tillegg til dette viktigste ønsket, som jo handler om å sette familiene i stand til å kunne ta valget om hvilke aktiviteter deres barn skal få lov til å delta på, som regjeringen nå velger å kutte ut for å plusse på ordningen for momskompensasjon. Så kan man vekte hvilke av disse ordningene vi synes er de beste å prioritere økonomisk. Svaret vårt er at i den prioriteringen er fritidskortet viktigere, i tillegg til at vi har trappet opp momskompensasjonsordningen hele veien i regjeringsperioden, bortsett fra dette siste året, fordi pandemien har ført til lavere aktivitet ute i frivilligheten.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Når representanten frå Høgre først nemner fritidskortet, kan eg dessverre ikkje dy meg. Som sagt: Ein full momskompensasjon gjev kultur, frivilligheit og idrett over heile landet moglegheit til å drive meir aktivitet. Som nemnt i salen tidlegare veit vi at fritidskortet er ei dyr og byråkratisk ordning og treffer eigentleg ganske få. I tillegg tek ho veldig lang tid å rulle ut, noko som gjer at det berre er ein brøkdel av barn og unge i Noreg som får brukt tilbodet. I tillegg har ein, som nemnt tidlegare, heller ikkje brukt tilbodet fullt ut.

Då er spørsmålet mitt til representanten frå Høgre kvifor ein meiner at fritidskortet, som rammar berre ein brøkdel av barn og unge, og som er ei så dyr og byråkratisk ordning, er ei betre ordning enn å bruke dei 50 mill. kr på å få til full momskompensasjon for neste år.

Tage Pettersen (H) []: Nå håper jeg ikke ordningen rammer, men «treffer». Jeg synes det er et mer positivt ord når det gjelder å få tilført midler.

Jeg synes det er veldig tidlig av representanten å kaste en dom over og evaluere fritidskortordningen, som har virket i noen ganske få kommuner i to år, og som Solberg-regjeringen nå ønsket å utvide for å få et bedre kunnskapsgrunnlag før man rullet den ut. Men det er åpenbart at en sjekk til hver familie på 2 000 kr i året per barn, som var intensjonen bak ordningen, vil for det første bidra til at frivilligheten vil få medlemmer og aktivitet inn som de ellers ikke ville ha fått, pluss – og det synes jeg er et veldig viktig poeng – at man flytter beslutningen om bruken av disse pengene fra frivilligheten og hjem til middagsbordet. For det er altså familien som blir enige om at Kari og Ola skal begynne på håndball, fotball eller ishockey – og gjennom det ruter pengene ut igjen til frivilligheten, gjennom den rette kanalen.

Silje Hjemdal (FrP) []: Representanten fra Høyre har sagt fra talerstolen at kulturen skulle gjerne hatt flere ben å stå på. Selv om Fremskrittspartiet kutter kraftig i kulturbudsjettet, har vi jo også åpnet for at det er andre måter å være med på å finansiere kulturtilbud på, f.eks. gjennom å innføre en lisensordning på spill.

Nå har vi en pengespillov til behandling. Jeg vet at representanten sikkert har fått vel så mange innspill på den som det jeg har, men etter hvert ser vi at det er Norge og Finland som er de eneste europeiske landene igjen med en enerettsmodell og et statlig monopol på spill. Jeg lurer på om representanten fra Høyre nå, etter at man har gått ut av regjering, har en litt annen tilnærming til å vurdere en lisensmodell for spill, framfor den enerettsmodellen som er i dag.

Tage Pettersen (H) []: La meg starte med «flere ben å stå på»: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har vært med på enten å være med i regjering eller å støtte budsjetter som har bidratt til en økning av kulturbudsjettet på 60 pst. gjennom åtte år, i tillegg til at de private pengene har fått gode veier inn for å gi kulturen flere ben å stå på.

Så til spørsmålet: Jeg tror representanten mener det samme om spillpolitikken i dag som jeg mente da vi var i regjering. Jeg er for så vidt like uenig med mitt eget parti i dag som jeg var da vi var i regjering, men vi har et partiprogram i dag som er identisk med det vi hadde da vi var i regjering, som sier at vi skal verne om dagens enerettsmodell. Det kommer også til å ligge til grunn for den behandlingen vi skal ha når vi skal behandle pengespilloven, men vi har tatt opp en del andre problemstillinger i den loven, som handler om både lotteri og hestespill, som det skal være aktuelt og spennende å diskutere.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiets grunnleggende verdisyn er å jobbe for økonomisk, sosial og geografisk utjevning i det norske samfunnet. Derfor staker Hurdalsplattformen ut en ny og mer rettferdig kurs for Norge og våre innbyggere. Endringene som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, er et første skritt i retningen av å ta Norge i en mer utjevnende og rettferdig retning, også når det gjelder kultur og frivillighet.

Det nye budsjettet vårt sørger nemlig for fire viktige saker vi i Senterpartiet har jobbet for i flere år:

  1. full momskompensasjon til alle frivillige lag og organisasjoner

  2. en start på et nødvendig lokalt og regionalt kulturløft

  3. viljen til å ta kunstnerøkonomien på alvor

  4. en rekke tiltak for å styrke likestillingen og bedre mediemangfoldet – to grunnsteiner i demokratiet vårt

Budsjettet vårt for 2022 er som sagt bare det første skrittet for oss, en forsmak, for av praktiske årsaker blir jo det tillegget som regjeringen og SV er blitt enige om, bare en justering av det budsjettet foregående regjering har jobbet med i flere år. Vi har hatt bare noen uker på å jobbe med det etter alle forhandlingene, som følge av et regjeringsskifte. Siden vi ikke har hatt tid og anledning til å gjøre helhetlige prioriteringer mellom alle mulige saker og positive prosjekter som er gode og viktige, har vi heller ikke kunnet bli med på enkelte merknader eller forslag fra opposisjonen i budsjettinnstillingen, selv om vi er positive til dem.

Interessant i den sammenhengen er det å merke seg at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre nå plutselig har funnet midler til formål innen kultur og frivillighet – midler de ikke hadde da de hadde makten i åtte år.

Noen av disse sakene og mange andre som er viktige for oss, ser jeg fram til å jobbe grundig, helhetlig og godt med i framtidige budsjetter.

Full momskompensasjon på kjøp av varer og tjenester er en enkel og ubyråkratisk måte å treffe frivilligheten, lokal kultur og idretten bredt på, også organisasjoner med svak økonomi. Dette har vært frivillighetens og idrettens hovedkrav siden 2000-tallet, og gjennom åtte år med flertall har ikke Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti villet innfri dette kravet. De har valgt det bort til fordel for f.eks. skattekutt til de rikeste.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har sammen med SV nå fått på plass full momskompensasjon allerede fra 2021 og videre i 2022. Det har vært en glede å oppleve hvor godt det grepet er blitt mottatt av lag og foreninger rundt om, ikke minst midt oppe i en pandemi og nedstengning som har rammet dem hardt. At høyreregjeringen i sitt budsjett i den situasjonen faktisk heller velger å kutte 50 mill. kr i momskompensasjonsordningen framfor å styrke den, er da litt uforståelig.

I budsjettforslaget vårt for 2022 ser vi omsider starten på et lokalt og regionalt kulturløft – det løftet som Enger-utvalget i 2014 slo fast at var nødvendig nå, sammen med det å styrke kunstnerøkonomien. Dessverre har begge deler ligget brakk i åtte år med blå-blå kulturpolitikk. Den nye regjeringen er til forskjell opptatt av å styrke kunstnerøkonomien og legger til rette for at kunstnere og kulturarbeidere bosatt rundt om i hele landet får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter.

Pandemien har vist hvor sårbare og utsatte kunstnerne er som gruppe, der mange står i krevende økonomiske situasjoner med usikre inntektskilder og ustabile arbeidsmuligheter. Det er derfor bra at den nye regjeringen sammen med SV prioriterer å styrke kunstnerøkonomien gjennom 100 nye arbeidsstipender, styrke SKUDA med 5 mill. kr, sikre midler til ny ordning for etablerte scenekunstkompanier, styrke Fond for lyd og bilde, og har økt satsingen på internasjonalisering av kunst og kultur over Utenriksdepartementets budsjett.

Vi styrker samtidig Norsk kulturfond med 20 mill. kr, der 10 mill. kr går til turnévirksomhet, musikere, artister og ensembler over hele landet, og 10 mill. kr går til tilskuddsordningen for musikkfestivaler. Dette vil bidra til å skape økt kunstnerisk aktivitet og mer formidling og produksjon av musikk og kultur over hele landet. Sammen med en nødvendig oppgradering av bygdekinoen er det starten på Hurdalsplattformens lovnad om et nytt lokalt og regionalt kulturløft: «Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av kven dei er, og kor dei bur.»

Regjeringen har store ambisjoner på filmfeltet, og det gleder oss at vi gjør det så bra om dagen. Senest denne uken vant altså filmen Ninjababy prisen for beste komedie under Europas svar på Oscar. Jeg er glad for at vi allerede i justert budsjett fikk til en styrking på filmfeltet på til sammen 20 mill. kr.

Våre styrkinger bærer bud om en kursendring og en mer fordelende politikk, og det gjør også kuttene våre. Opposisjonen har kritisert oss for å legge ned gaveforsterkningsordningen, som de opprettet, men den har altså ikke ført til dokumentert styrking av privatkapital til kultur og frivillighet, og den treffer utrolig skjevt. De 25 største mottakerne er altså store museer og institusjoner som har endt opp med nesten halvparten av alle midlene i ordningen fram til nå. Geografisk har hele 33 pst. av disse offentlige midlene gått til Oslo og nesten 20 pst. til Vestland, da mest til Bergen, mens andre regioner bare har fått smuler i forhold: Trøndelag bare 2,7 pst. av midlene og Troms og Finnmark under 2 pst. Dette er ikke en utjevnende fordeling av statens kulturkroner.

Da kommer vi inn på en annen side ved ordningen som er dårlig. Det er alltid et viktig prinsipp at det ikke skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som skal styre fellesskapets midler, eller at det er pengesterke givere som skal bestemme statens tildeling av midler. Det skjer med denne ordningen og gjør at den gagner bare få og ikke mange.

Det siste som er galt med ordningen, er at høyreregjeringen finansierte den gjennom å flytte penger fra andre gode formål, noe som bygger ned den kulturelle grunnmuren over hele landet. Over 200 mill. gaveforsterkningskroner ble tatt fra potten til kultur i spillemidlene i 2020, noe som bl.a. rammer den desentraliserte ordningen for kulturhus kraftig samt Kulturrom-ordningen. Derfor er regjeringens løsning, med å omdisponere disse midlene innenfor kulturens andel av spillemidlene, omfordelende. Det er en omfordelende kulturpolitikk på tvers av organisasjoner og institusjoners inntekter og hvor de befinner seg.

Ordningen blir avviklet fra 2022. Det betyr at alle som har søkt nå, vil få gaveforsterkning utbetalt i 2022. Dermed er situasjonen forutsigbar, og endringene som er varslet, skjer ikke over natten. Stiftelsers, næringslivets og andre sponsorers innsats for kultur må absolutt berømmes, men at en slik innsats skal styre og bestemme hvor fellesskapet skal bruke pengene sine, gir ikke mening for oss.

Å prioritere gode rammevilkår for seriøs journalistikk og et godt mediemangfold er viktig for demokratiet vårt, ikke minst i en tid hvor «fake news» og useriøse alternative medier brer seg på svært negativt vis, samtidig med at mediebransjen rammes av tap av momsinntekter til internasjonale aktører og mister nasjonale annonsører på grunn av pandemien.

Vi i Senterpartiet har vært særlig bekymret for lokalavisene de siste årene. De er en bærebjelke i lokaldemokratiet og den offentlige samtalen rundt om i hele landet, men mange av dem har små marginer og er helt avhengige av produksjonsstøtten for i det hele tatt å overleve. Vi styrker derfor i vårt budsjett satsingen på lokalavisene med 8 mill. kr, uten at dette skal gå på bekostning av de større riks- og regionmediene som også ligger i ordningen. I tillegg sikrer vi med 2 mill. kr at Senter for undersøkende journalistikk, som ligger i Bergen, kan fortsette arbeidet med å gi lokalavisene tid og verktøy til å lage enda mer god gravejournalistikk og med det oppleves som relevante og attraktive.

Mediepolitikk er viktig for Senterpartiet og for regjeringen. Det er også kulturminnene våre. I Hurdalsplattformen har vi flere klare og konkrete mål på det feltet for de neste fire årene. Ikke minst blir det viktig med opptrappingsplanen for Kulturminnefondet og jobben med å bedre skatte- og avgiftsinsentiver i kulturminnevernet. Det arbeidet er vi i gang med, og det vil være en viktig del av framtidige gjennomarbeidede budsjetter, sammen med planen for å istandsette steinkirkene fra middelalderen innen tusenårsjubileet. I mellomtiden sikrer regjeringen allerede i dette budsjettet at planleggingen av tusenårsjubileet blir en nasjonal markering over hele landet. Det gleder jeg meg til. Det samme gjelder feiringen av Frivillighetens år i 2022.

Det jeg ikke gleder meg til, er det som skjer nå – nok en nedstengning av samfunnet på grunn av pandemien. Vi som samfunn må ta strenge grep, men de vil igjen ramme frivilligheten, kulturen og idretten hardt. Jeg må si det har vært surrealistisk på under to uker å gå fra så å si å ha åpnet helt opp til å stenge så kraftig ned som vi nå må.

Budsjettet vi i dag debatterer, omhandler jo ikke denne situasjonen i stor grad, men heldigvis forlenger regjeringen koronastøtteordningene for kulturen, frivilligheten og idretten uavhengig av det og jobber nå sammen med feltet for å få på plass justeringer for at ordningene skal bli bedre enn de var, og mer tilpasset situasjonen i dag. Jeg vet at mange jobber på spreng for det, og jeg ser fram til at løsninger – hele veien – kommer på plass.

Kulturen, frivilligheten og idretten er nemlig svært viktige for samfunnet vårt, noe som absolutt synliggjøres i det budsjettet som vedtas i dag, men som med ny regjering skal løftes enda mer framover.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Jeg vil tilbake til dette med redusert skattefradrag, fra 50 000 kr til 25 000 kr, som frivilligheten selv estimerer til å bli 400 mill. kr i bortfall. Det har de regnet ut i forhold til hvor mye gavene har økt etter hvert som grensen for skattefradrag har økt. Finansdepartementet har vel estimert inntekten for staten til å være nesten 100 mill. kr.

I Senterpartiets program er det et punkt hvor det står:

«Senterpartiet vil:

Arbeide for skatte- og avgiftslettelser for private eiere av fredede og bevaringsregulerte eiendommer.»

Et eksempel på det trakk jeg fram i replikkordskiftet i sted: Urnes stavkirke, som Fortidsminneforeningen jobber med, og som jeg tror så langt har fått inn 750 000 kr gjennom å bruke disse ordningene.

Hva tenker representanten Sem-Jacobsen om sitt partis kursendring i denne saken?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Det er ikke alt som står i programmet vårt som har havnet i Hurdalsplattformen, ei heller i politikken vår. Men når jeg har satt meg inn i hvordan denne skattefradragsordningen fungerer, synes jeg det er ganske uproblematisk å forstå at det er en god gjennomgang vi nå har gjort, og at det er ganske så i tråd med den politikken som den nye regjeringen fører, med en mye mer utjevnende skatte- og avgiftspolitikk.

Når frivilligheten estimerer at de vil gå glipp av 400 mill. kr, er nok det et tall jeg veldig gjerne vil diskutere, for det som egentlig er fakta her, er at det er bare 8 pst. av summen i hele ordningen som dette handler om. Det er fortsatt 890 mill. kr igjen i ordningen som vi bruker på skattetrekk til alle giverne. Så det er en voldsom overdrivelse og overdramatisering av denne ordningen. Det er bare snakk om 80 mill. kr som forsvinner. Jeg håper representanten Pettersen kan ta det inn over seg.

Tage Pettersen (H) []: Tallet jeg refererte til i innlegget mitt, som var fra det siste hele året, var at det var kommet inn 4 mrd. kr i gaver. Sier man 8 pst. eller 10 pst., er jo det ca. 400 mill. kr som vi frykter i bortfall av inntekter, så jeg synes representanten tar vel lett på bekymringene fra frivilligheten.

Jeg har lest litt mer i Senterpartiets program. En ting er hva som har kommet inn i Hurdalsplattformen, en annen ting er jo hvor mye kjærlighet representanten legger bak når hun argumenterer for dette, for det er også en formulering hvor det står:

«Senterpartiet vil:

Trappe opp beløpsgrensen i ordningen med gavefradrag for bedrifter for gaver til frivillige organisasjoner. I tillegg bør det åpnes for skattefradrag for gaver også til lokale lag og foreninger.»

Er det da slik at representanten står litt i spagat, eller er det som var god politikk for halvannet år siden, kjempedårlig politikk i dag?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Det er ikke nødvendigvis veldig mye dårligere eller bedre politikk. Det kommer an på hvordan man ser på det. Det som er saken, er at partiet har gått inn for det tidligere. Jeg tenkte det var greit. Jeg trodde at en slik skattefradragsordning skulle fungere mye bedre og være et mye sterkere insentiv for giverne til å gi. Det har den vist seg ikke å være, og derfor synes jeg det er ganske uproblematisk at vi i budsjettavtalen med SV har endt opp der vi har endt opp.

Tage Pettersen (H) []: Representanten sier at hun hadde trodd det skulle være en større iver etter å gi. Altså: 870 000 givere i 2019 ga 4 mrd. kr til frivilligheten! Jeg vil jo si at det er et enormt engasjement, og frivilligheten selv frykter – ut ifra regnestykkene sine – at en tiendedel av dette blir borte som følge av halveringen av skattefradraget. Jeg må si jeg blir litt overrasket over at representanten Sem-Jacobsen virker å ta såpass lett på denne egentlig alvorlige bekymringsmeldingen som frivilligheten selv bringer til torgs for oss her i denne salen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Som det har blitt gjentatt flere ganger her i salen, er vi veldig opptatt av at staten i første omgang skal forvalte skattekronene våre. Dette er en ordning hvor vi bruker nesten 1 mrd. kr på å gi skattefradrag. Mesteparten av de pengene er fortsatt igjen i ordningen. En kjempestor andel – ca. 92 pst. – av de gavene som gis, er fortsatt i ordningen. Jeg opplever at det nivået vi nå har lagt denne ordningen på når det kommer til skattefradrag, er fornuftig.

Silje Hjemdal (FrP) []: Tidligere har Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slik jeg har oppfattet det, vært ganske enige om at totalisatoravgiften er en tulleavgift. Derfor var vi veldig glade da vi under koronapandemien klarte å kvitte oss med denne avgiften for å hjelpe hestesporten og ikke minst hestenæringen. Derfor har Fremskrittspartiet i dag et konkret forslag om at man ber regjeringen om ikke å gjeninnføre totalisatoravgiften, samtidig som man ber om at fritaket fra avgift skal komme hestesportens formål til gode, og ikke en privat stiftelse.

Slik jeg leste samtlige oppslag fra Senterpartiet under valgkampen, var de helt enig i dette, men ingen fra partiet vil i dag støtte vårt forslag. Hva er bakgrunnen for det?

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Jeg tror ikke representanten Hjemdal skal være bekymret for hvorvidt vi vil at totalisatoravgiften skal fjernes for godt. Mitt inntrykk er at det vil også resten av regjeringen. Så jeg ville ikke vært så veldig bekymret. Jeg tipper at representanten vet at grunnen til at man ikke støtter den type forslag i salen i dag, handler om at man ikke har hatt tid til å sette seg inn i det, at man ikke har hatt en ordentlig runde på det. Når det er sagt, tror jeg nok at representanten kan være ganske trygg på at her kommer vi til å jobbe for at den ikke blir gjeninnført.

Grunde Almeland (V) []: Til det siste: Venstre har i hvert fall hatt tid til å sette seg inn i det, og Venstre kommer i hvert fall til å støtte det forslaget fra Fremskrittspartiet. Da er det sagt også fra talerstolen.

Tilbake til det som representanten fra Høyre tok opp: Jeg synes det er litt underlig at representanten fra Senterpartiet kaller det en «overdramatisering», i hvert fall all den tid hun for frivilligheten ellers er veldig opptatt av disse 50 millionene på momskompensasjonen, og ser bort fra at ordningen med momskompensasjon har økt betydelig over den siste perioden. Hun ser også bort ifra at man i Kunnskapsdepartementets budsjett f.eks. har gitt 30 mill. kr ekstra til nettopp frivillighet, målrettet til innvandrerorganisasjoner. Så frivillighetsbudsjettet går godt i pluss med det som lå til grunn fra den tidligere regjeringen.

Det jeg undrer meg over i dag, er at representanten fra Senterpartiet ikke engang ønsker å evaluere ordningen med gaveforsterkning, når selv frivilligheten her er med på å si at dette er dramatisk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for spørsmålet. Det er jo ikke så veldig mange i frivilligheten som snakker til meg om dette, i hvert fall. De store mottakerne er museene, store institusjoner. Det er egentlig veldig få andre som får ta del i ordningen. De må ha muskler til å drive utstrakt arbeid for å prøve å få tak i sponsorer, for at dette skal gi et stort løft for det. Det er mye viktigere for både meg og Senterpartiet å foredle kulturkronene på en bedre måte. Da vil jeg heller ha ordninger som de mindre og også frivilligheten kan søke på, framfor å skulle opprettholde en så skjevfordelende og lite hensiktsmessig ordning. Når det er sagt, vil jeg også minne om at frivilligheten sjelden eller aldri har løftet så veldig mange andre saker enn momskompensasjonen. Så det å ro seg unna at man var med på et budsjettforslag hvor man faktisk kutter i 50 mill. kr, er litt sleipt.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det går ikke en eneste budsjettdebatt for familie- og kulturkomiteen i denne salen uten at vi diskuterer gaveforsterkningsordningen, og med et pennestrøk har regjeringen sørget for at vi også må diskutere den denne gangen. Som bergenser må jeg si jeg reagerer litt på at Bergen, og det at vi har dyktige og gode givere der, nesten blir nevnt i denne salen som et skjellsord fordi man klarer å skaffe privat kapital. Hadde det ikke vært for bergenserne og næringslivet rundt, ville vi langt fra ha vært Norges kulturhovedstad. Det er i hvert fall ikke takket være prioriteringene til tidligere regjeringer her inne.

Men det er kanskje nettopp det som er motivasjonen bak: Nå ønsker man enda mer byråkratstyring over hvem som får midler innenfor frivilligheten. Det samme gjelder også innenfor kulturlivet. Nå er det byråkrater og politikere som selv skal sitte og bestemme hvem det er som skal få midler.

Jeg vil også minne om at det er en skjevfordeling i landet fra før, som alle regjeringer må ta ansvar for, ut fra hvor mye penger man får til frivillighet og – kanskje spesielt – kultur. Der er det mye å ta tak i, og der kan jeg i hvert fall avsløre såpass at Hordaland langt fra er dem som kommer best ut når man stikker hodet ut av hovedstaden. Min frykt er at nå er det hovedstaden som gjelder, og det er de få prosjektene som de regjerende partiene nå støtter, som skal ha mulighet for å få penger.

Jeg synes i hvert fall at det er veldig, veldig feigt – om det er lov å bruke det ordet – at man ikke engang kunne evaluere denne ordningen før man eventuelt endret eller avviklet den. Derfor er det skuffende at det i dag bare er Høyre og Venstre som er med på våre forslag om det.

Nå har det vært mange runder om det som gjelder momskompensasjon for frivillighet. Fremskrittspartiet er tydelig: Vi ønsker en regelstyrt ordning i stedet for en rammebevilgning. Regjeringspartiene har stått og snakket på inn- og utpust om full momskompensasjon i dag, men jeg registrerer at ingen har varslet at man faktisk vil støtte et konkret forslag fra Fremskrittspartiet som handler nettopp om dette.

Det samme gjelder vårt forslag nr. 3, om momskompensasjon for idrettsanlegg. Her skal jeg være såpass raus å si at stort sett har faktisk regjeringen – om ikke i alle år – kompensert fullt ut, men vi mener at det er rett at også dette regelstyres og rettighetsfestes.

Forslag nr. 4 gjelder totalisatoravgiften. Vi ønsker å få bekreftet at dette er en avgift som ikke skal gjeninnføres, og dessverre er det så langt i debatten i dag bare Venstre som har varslet at de ønsker å støtte vårt forslag om dette.

Ellers er det helt riktig observert, det som jeg ble tatt for på talerstolen i sted: Ja, Fremskrittspartiet kutter masse i kulturbudsjettet. Det er faktisk en viktig oppgave, i hvert fall når man ser hvor markedsdominerende f.eks. NRK er blitt i dag. Dette er nærmere 7 mrd. kr som vi mener etter hvert kunne ha vært brukt på helt andre ting. Vi har i hvert fall startet med vårt budsjett denne gangen, gjennom å kutte over 2 mrd. kr.

Vi kutter også en del mediestøtte, og vi kutter i kunstnerstipend. Jeg registrerer at mange synes at det er veldig, veldig flott at man nå styrker kunstnerstipendene. Dette skjer samtidig som det er oppslag i VG om at kunstnere tjener 1–5 mill. kr i året og likevel får utbetalt en lønn på 460 000 kr i året.

Så ja, Fremskrittspartiet står fjellstøtt i denne debatten, og derfor ønsker vi også å kutte i bevilgningene til kirke- og trossamfunn. Samtidig er vi krystallklare på at det er barn og unge som skal prioriteres, samtidig som vi prioriterer f.eks. kystkulturen.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet har alene.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Som representanten Hjemdal sa, vil ein i Framstegspartiets alternative budsjett kutte fleire milliardar kroner. Det går bl.a. ut på å kutte 5 mill. kr til Kulturdepartementet, 450 mill. kr til Kulturrådet osv. Ikkje nok med at ein kuttar i pengane til dei som skal produsere kunst og kultur, ein kuttar òg i pengane til dei som formidlar kultur. I Framstegspartiets alternative budsjett skriv ein samtidig at kultursektoren skal løftast fram som ei næring som skapar arbeidsplassar over heile landet, for kultur er ei næring som skapar ringverknader for andre sektorar. Der er vi nok einige, eg og representanten frå Framstegspartiet. Men mitt spørsmål er: Om ein ikkje har ei scene å formidle på, eller kunstnarar som får mogelegheit til å utvikle kunst og kultur, korleis og kvar ser representanten frå Framstegspartiet for seg at kulturen skal formidlast ute i landet?

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for et veldig godt spørsmål, for det er slikt som Fremskrittspartiet elsker å svare på.

Det er helt riktig, vi er det eneste partiet som gjør store kutt på mange felt, bl.a. innenfor kultursektoren – noe jeg er veldig stolt av. Samtidig har vi vært krystallklare på at tilbud for bl.a. barn og unge og kulturminner skal prioriteres. Jeg kan jo spørre litt tilbake, for vi er i en veldig heldig situasjon i dette landet, hvor vi har utrolig mye penger i utgangspunktet. Langt ifra alle land er likestilt med oss og den heldige situasjonen vi er i, og det er ikke sånn at det i ethvert annet land der ikke hvert eneste tilbud innen kultur er statlig finansiert av skattebetalernes penger, ikke finnes kultur, snarere tvert imot. Jeg har tro på minst mulig statlig innblanding når det gjelder regulering, men også finansiering av kulturlivet.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Takk for svaret frå representanten.

I motsetnad til Framstegspartiet brukar Arbeidarpartiet mykje pengar på kultur, for det er viktig for at kunstnarar skal kunne leve av kultur og nettopp kunne gje oss eit godt kulturtilbod i heile landet. Men eg fekk ikkje eit heilt klinkande klart svar på korleis ein då skal gjere det til ei god næring. Korleis vil Framstegspartiet byggje opp dette til ei viktig næring, som er viktig for å skape kultur, om ein heller ikkje satsar pengar på det via statsbudsjettet?

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er veldig enkelt. Kulturnæring, er næring – som all annen næring. Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet detaljregulerer, slik enkelte andre partier liker å gjøre, hvordan næringslivet skal drive seg selv. Det er nettopp den store ideologiske forskjellen på Fremskrittspartiet og andre partier. Vi tror at folk er i stand til å tenke selv. Men selvfølgelig – i denne sal vedtar vi viktige rammebetingelser, og vi vedtar f.eks. avgiftstrykket og skattetrykket. Jeg synes dette er litt merkelig fra Arbeiderpartiet, som er veldig begeistret for å regulere mer av folks frihet i hverdagen, også næringslivet, og som også har gått til valg på at man ønsker å øke skatter og avgifter for mange av dem som driver disse arbeidsplassene, f.eks. med formuesskatten. Nei, vi har nok ulike løsninger på dette. Vi vil ha mindre reguleringer av skatter og avgifter, mens Arbeiderpartiet vil ha mer.

Margrethe Haarr (Sp) []: Senterpartiet er helt enig med Fremskrittspartiet i at det er viktig å ta vare på de kirkene vi har rundt omkring i landet, og at de er en viktig del av vår kulturarv. Samtidig mener Senterpartiet at den kulturarven også ivaretas og vernes best gjennom bruk. Kirken er en viktig tradisjons- og kulturbærer for lokalsamfunn og fungerer som en folkekirke som vi støtter oss til på både de beste og de tyngste dagene i vårt liv. Den aktiviteten er også i stor grad med på å ivareta og holde ved like kirkebyggene i landet.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke bevilgningen til vedlikehold av kirkebygg, men samtidig kutter de i støtten til Den norske kirke. Det vil bidra til at det blir mindre aktivitet i kirkebyggene omkring i landet. Vi vet at et tomt hus forfaller fortere, og med forslaget til Fremskrittspartiet vil kirkebyggene bli tomme og vedlikeholdet bli større. Ønsker faktisk Fremskrittspartiet å ramme kulturarven i Norge så sterkt som de gjør med det kuttforslaget?

Silje Hjemdal (FrP) []: Nei, snarere tvert imot. Det finnes kirker rundt om i hele verden som langt ifra er statlig finansiert. Men det er helt greit å være uenig i ordningen. Det vi i Fremskrittspartiet imidlertid understreket veldig sterkt da vi fremmet forslag om å avvikle eller trappe ned denne støtteordningen til kirker og tros- og livssynssamfunn, er at vi nettopp skal ivareta gamle kirker. Det vi har lagt fram nå, i dette budsjettet, er 15 mill. kr til vedlikehold av kirker, 100 mill. kr til vedlikehold av middelalderkirkene. Det er i hvert fall konkret 115 mill. kr mer enn det Senterpartiet klarte å bli enig med sin regjeringspartner og samarbeidspartiet om. Så spørsmålet kunne egentlig gått tilbake. Samtidig er jeg veldig opptatt av at det selvfølgelig må være muligheter til å fylle dem med innhold, men det kan være konserter, lokaler for frivillighet og andre ting. Det skal ikke jeg detaljregulere herfra.

Margrethe Haarr (Sp) []: Den norske kirke har gitt ganske tydelig tilbakemelding om at et sånt kutt i overføringer til dem vil bidra til at de må redusere alle sine aktiviteter. De vil ikke lenger kunne være landsdekkende. De vil ikke være tilgjengelige eller kunne skape de aktivitetene i kirkene som representanten Hjemdal etterlyser. Igjen tenker jeg: Har man virkelig tenkt over hva det kuttet faktisk vil gjøre med kirkebyggene, at vi vil få mange flere tomme kirker enn det vi har i dag, og at vedlikeholdsbehovet kanskje vil øke ytterligere enn det Fremskrittspartiet har tatt hensyn til?

Silje Hjemdal (FrP) []: Det kunne vært fristende å spørre tilbake om man vet hva det betyr for kirker, institusjoner og lignende at Senterpartiet nå er med på å avvikle gaveforsterkningsordningen. Det betyr faktisk veldig mye det samme ifølge tilbakemeldingene vi får – det samme med halveringen av skattefradraget.

Fremskrittspartiet har ikke noen som helst intensjon om å detaljregulere hvordan kirkene skal styre seg, men jeg ser at stadig flere kirker der ute tenker nytt, fyller rommet med nytt innhold, og det heier jeg veldig på. Og de må selvfølgelig kunne ta leie, sånn som alle andre aktører. Vi har ikke tenkt å avvikle all støtte over natten. Dette er selvfølgelig en prosess, men vi begynner her. Vi mener det er et riktig signal å sende at tro er en privatsak som folk må betale for selv, og så er vi selvfølgelig villig til å diskutere skattefradrag dersom man gir gaver til kirken.

Kathy Lie (SV) []: Jeg ser at en i Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår kutt på veldig mange kulturposter. En henviser til, som jeg forstår det, at kulturen skal klare seg selv som en næringsaktør. Blant annet foreslås det å kutte arbeidsstipendene til kunstnerne helt til 0 kr og å redusere Kulturfondet. Jeg lurer på om representanten mener at bare kunst og kultur som er kommersielt lønnsom, er viktig, og om en mener at kunstnere lager bedre kunst og er mer kreative når de er sultne.

Silje Hjemdal (FrP) []: Nei, jeg tror ikke jeg skal uttale meg så mye om hvordan folk arbeider best, akkurat som jeg mener at kunsten kan være like fri, uavhengig av om man får statsstøtte eller ikke. Snarere tvert imot er det vel faktisk sånn at mange i dag har innrømmet at man tilpasser seg disse stipend- og søknadsordningene, med sine kunstneriske prosjekt, for å få penger. Jeg liker best når kunsten er fri fra politisk innblanding, og jeg vil ha minst mulig føringer for den. Det jeg er villig til å diskutere, er f.eks. lavere skatter og avgifter for dem med lave inntekter, selvfølgelig, og også å se på en ordning for selvstendig næringsdrivende kunstnere. Fremskrittspartiet er krystallklar på at å få 460 000 kr i året i tillegg til en inntekt på 5 mill. kr er sløseri.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Kathy Lie (SV) []: Et kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at vi støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur tilgjengelig der folk bor. SV og regjeringspartiene er enige om å starte opptrappingen til å oppfylle løftet om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturen. Det er et stykke igjen til vi er der, og vi er utålmodige, men dette skal vi klare. I dag hadde jeg tenkt bare å løfte fram alle de gode tiltakene SV har foreslått i vårt alternative budsjett, og hvilke tiltak som er styrket i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

Vi står imidlertid midt i en ny krise for kulturlivet i Norge. Koronapandemien fører igjen til stor usikkerhet i bransjen og stadig flere avlyste arrangementer. I den sammenheng vil jeg henlede oppmerksomheten til en merknad i salderingen av 2021-budsjettet, kapittel 325 post 77 Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19. Der er det en felles merknad som det ved en inkurie bare står Arbeiderpartiet og Senterpartiet på, og det skal selvfølgelig være en flertallsmerknad som vi skal være med på. Jeg ber om at det protokollføres at den merknaden er en flertallsmerknad fra oss også.

De siste dagene har jeg fått mange henvendelser fra kulturorganisasjoner, og vi har sett i media at kunstnere og artister er frustrerte og fortvilte. De etterspør konkrete instruksjoner og mer treffsikre stimuleringsordninger straks. Etter gårsdagens pressekonferanse – med ytterligere nedstengning – ble ikke bekymringene noe mindre.

Kulturlivet har vært det første som har blitt stengt ned, og det siste som har blitt åpnet, i alle rundene med smitteøkning. Det er en stor næring med tusenvis av folk og arbeidsplasser. Kulturen har levd med uforutsigbare og varierende støtteordninger siden mars 2020, og nå må vi sette i gang kraftige nok tiltak som treffer bedre enn tidligere ordninger har gjort. Kulturbransjen er glad for at kulturministeren kom med tiltak på pressekonferansen i dag, og at viktige forbedringer kom på plass.

Jeg vil spesielt løfte fram viktigheten av å styrke de store, solide etablerte ordningene. I SVs alternative budsjett foreslo vi en solid økning til Kulturfondet, Fond for lyd og bilde, filmfondet og de regionale kulturfondene. Dette er ordninger hvor midler fordeles til kulturlivet på en måte som sikrer drift og fortsatt aktivitet i store deler av kulturlivet. Nå tilføres dette eksisterende virkemiddelapparatet kompensasjonsmidler, og det er jeg glad for. Men jeg mener at dette er ordninger som bør styrkes generelt, også når det ikke er pandemi.

I tillegg vil jeg trekke fram at det er et stort behov for å styrke den kulturelle grunnmuren, slik at barn og unge har noe å gå til når det igjen blir mulig. Å styrke ungdomshus, fritidsklubber, kulturskoler og bibliotek blir nå enda viktigere.

Ett av de store grepene vi gjør i dette budsjettet, er å sørge for full momskompensasjon til frivilligheten. Man skal ikke måtte betale for å drive med frivillig arbeid. Alle pengene skal gå til å gi befolkningen, spesielt barn og unge, gode tilbud og opplevelser. I SVs alternative budsjett foreslår vi også å gjøre momskompensasjonen regelstyrt. Det vil gi mer forutsigbarhet og sikkerhet for at pengene kommer. I finansdebatten lovet kulturministeren at hun skulle bruke de neste månedene på å utarbeide kriterier for en regelstyrt ordning, slik at dette kan komme inn i behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Jeg regner med og forventer at kulturministeren leverer på dette.

Vi har også fått lovnader fra kulturministeren om at kulturandelen av spillemidlene nå skal fordeles etter tippenøkkelen, og at denne andelen ikke lenger skal brukes som salderingspost for tiltak som burde hatt sin egen post i statsbudsjettet. Det vil også ha stor betydning for det frivillige kulturlivet i hele landet.

En forutsetning for et rikt kulturliv er en anstendig kunstnerøkonomi, og vi er glad for at det i budsjettforliket er enighet om å trappe opp med 100 nye arbeidsstipender for kunstnere i 2022. Vi er også glad for at vi har startet en styrking av SKUDA, skuespiller- og danseralliansen, som skal sikre kunstnere rettigheter og lønn mellom eksterne oppdrag. Dette har vist seg særlig viktig også tidligere under pandemien. Flere sektorer innenfor kulturen ser nå med interesse mot denne ordningen – særlig musikkbransjen, hvor vi har blitt enige om å bidra til å starte en musikkallianse etter samme modell.

Vi er glad for flere andre tiltak i dette budsjettforliket, som økt mediestøtte, økt støtte til Scenekunstbruket og økt bevilgning til Samisk Filminstitutt og til TV BRA. I Nord-Norge jubler de nå for økt driftsstøtte til verdens eldste seilende skonnert, «Anna Rogde».

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg våknet da representanten fra SV snakket om kystkultur, for det er jeg veldig opptatt av. Fremskrittspartiet sikret nettopp «Anna Rogde» disse pengene i fjor, og jeg er veldig glad for at SV klarte det denne gangen, for vårt forslag blir som kjent nedstemt i år.

Jeg lurte på om representanten fra SV kunne si noe om hvilke forventninger man har framover – jeg vil jo tro at man skal fortsette å samarbeide med regjeringspartiene og forhandle – med tanke på å sette kystkulturen der den hører hjemme. Jeg vet at etterslepet på vedlikehold innen fartøyvern er veldig stort, og behovet er stort. Jeg lurte på om representanten fra SV kunne si noe om kystkulturen og fartøyvernet og hvilke krav de kommer til å ha til at regjeringen skal satse på dette.

Kathy Lie (SV) []: Tusen takk for et veldig godt spørsmål. Jeg er veldig glad for at også Fremskrittspartiet har fokus på det. Det er veldig mye flott og viktig kystkultur, og det er også flere skip enn «Anna Rogde» som absolutt trenger vedlikehold, og som trenger driftsstøtte. Med «Anna Rogde» er det særlig at det ikke bare er en båt som går på vann, men at det også er en båt hvor de driver med kunnskapsformidling, ungdomsarbeid og mange viktige ting i det de gjør med den båten, så det er derfor vi har prioritert akkurat den. Vi vil fortsette å kjempe for kystkulturen og de vernede fartøyene i budsjettforhandlinger videre.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, det lover bra. Hvis SV trenger forslag til flere skip og båter, kan de bl.a. se på noen av forslagene som jeg og Fremskrittspartiet har fremmet, men det er veldig bra hvis vi kan ha et godt samarbeid om det.

Det som imidlertid bekymrer meg lite grann – jeg skal være helt ærlig nå og si at jeg ikke har rukket å gå gjennom alle detaljene – er den kulturordningen som kom. Den var jo etterlengtet, nå som det ble nye nedstengninger, men spørsmålet gjelder en del av de aktørene som falt utenfor ordningen sist, og som jeg utfordret forrige kulturminister på, dvs. om mat og drikke er norsk kultur. Jeg håper at SV kanskje kommer til å presse regjeringspartiene på at det nettopp er det. Det er veldig mange mat- og drikkefestivaler og arrangører der ute som falt ut av ordningen sist, og jeg lurer på om SV mener at mat og drikke er norsk kultur.

Kathy Lie (SV) []: Nå fikk vi jo framlagt kulturministerens forslag til tiltak i dag morges, så riktignok har jeg hørt det, muntlig, men jeg kjenner ikke alle detaljene i hva som ligger i dem. Men det er klart at festivallivet generelt er viktig også for oss i SV. Vi skal være med på å skape flertall for at tiltak skal komme kulturlivet til gode så fort som mulig, men før jeg vil uttale meg noe mer om hva vi vil vektlegge i det, må jeg se detaljene i det og gjerne høre hva kulturministeren har å si til det.

Silje Hjemdal (FrP) []: Så til en helt annen sak: Jeg forstår at representanten er ny, og det er vanskelig når man akkurat har inngått et forlik, å støtte merknader fra andre partier, men et hjertesukk for egen by må man likevel av og til komme med i en budsjettsammenheng. Tidligere, hvert eneste år, har Fremskrittspartiet fått en enstemmig komité til å støtte merknaden om Akvariet i Bergen. Dessverre er det i år bare Høyre og Venstre som støtter dette, til tross for at Arbeiderpartiet styrer Bergen, og jeg vet at SV gikk høyt på banen i Bergen med dette som valgløfte. Deres partileder er jo også fra byen, så jeg lurte på om representanten fra SV kan forsikre om at man i hvert fall på bakrommet vil lese seg litt opp på det som gjelder saken om Akvariet i Bergen.

Kathy Lie (SV) []: Takk for dette spørsmålet også. Jeg jobber kontinuerlig, hele tiden, med å øke min kunnskap på kulturfeltet og med å sette meg inn i alle de forskjellige institusjonene, organisasjonene, ordninger og alt. Det tar litt tid, så jeg håper det er forståelse for det. Når det gjelder enkeltmerknadene i innstillingen, er det litt på grunn av forliket mellom regjeringspartiene og SV at vi nå ikke har gått konkret inn i dem, selv om jeg vet at både vi i SV og de andre partnerne gjerne har hjertesaker som vi skulle løftet fram. Men det må vi nå bruke litt tid på å jobbe med, og jeg er sikker på at vi skal få en bedre og litt lengre prosess på budsjettmerknader til neste runde.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Årets budsjettdebatt avholder vi mot et alvorlig bakteppe. Det er igjen blitt behov for å innføre smittereduserende tiltak nå når omikronvarianten av koronaviruset brer om seg i hurtig fart. Igjen er det de som lever av å samle folk – alle folkene som jobber i kulturen, i frivilligheten og i idretten – som rammes hardest. De er slitne nå etter nesten to år med tiltak, manglende oppdrag, stengte saler og tomme scener. Dette hadde vi helst skullet være foruten.

Men på grunn av dette har regjeringen i dag tidlig varslet hvilke økonomiske krisepakketiltak vi nå kommer med for å hjelpe dem som nå rammes, gjennom krisen. Jeg er glad for å ha kunnet legge fram en forbedret kompensasjonsordning for kulturlivet og for at vi gjeninnfører stimuleringsordningen, bruker mer penger på de eksisterende virkemidlene, som kulturfond osv., og bruker 100 mill. kr på å kompensere institusjonene, museene og teatrene osv. – scenekunsten – for det de kommer til å oppleve av manglende egeninntekter. Det er helt nødvendig.

Er det noe vi alle sammen kjenner på nå, og noe alle har fått merke gjennom koronakrisen, er det hvor tungt og fattig livet og samfunnet blir uten kultur, idrett og den aktiviteten som frivilligheten arrangerer. Ja, det er rett og slett en livsviktig sektor. Kultur er en prioritet for den nye regjeringen. Vi skal løfte kulturen. Vi skal fortsette å bygge kultur over hele landet og gi folk – uansett hvem de er, uansett hvor de bor og uansett størrelsen på lommeboka deres – kunst og kultur av høy kvalitet.

Så er det viktig for oss at kunstnere og kulturarbeidere er arbeidsfolk, og de skal behandles som det. Er det en annen ting pandemien heldigvis har fått alles øyne opp for, er det at disse arbeidsfolka har en sammensatt økonomi, en sammensatt og skjør inntekt og et mye dårligere sikkerhetsnett enn andre arbeidstakere. Det har vi tenkt å gjøre noe med. Derfor er også kultur i hele landet, spesielt kunstnerøkonomien, og det å treffe godt dem som har vært hardest rammet av pandemien, blant hovedprioriteringene for de endringene vi har gjort i tillegget til statsbudsjettet, sammen med bedre kår for idretten og frivilligheten.

Vi styrker diverse tiltak på kulturbudsjettet med rett i underkant av 300 mill. kr. Vi innfører endelig full momskompensasjon for idrett, frivillighet og kultur, og med det lytter vi til sektoren selv og gir dem det de ønsker og trenger mest. Det gir lag og foreninger over hele landet mer å rutte med og mer til aktivitet. Ikke bare innfører vi full momskompensasjon for neste år, men vi klarte å få det til for inneværende år også ved å bevilge 35 mill. kr ekstra i nysalderingen. Vi er i gang med å levere. Vi styrker kunstnerøkonomien med nesten 70 mill. kr med direkte tiltak som treffer kunstnere, og som gir arbeid og aktivitet over hele landet, gjennom kulturfondet SKUDA og 120 flere arbeidsstipend.

Vi leverer allerede nå på løftet vårt om å igangsette en ordning for de etablerte scenekunstkompaniene, som tidligere har falt utenfor alle ordninger, men som fortsatt trenger støtte. Vi styrker bevilgningene til film og løfter spesielt samisk film, noe jeg er ekstra glad for. Så styrker vi pressestøtten til lokalavisene. Journalistikken og de frie redaktørstyrte mediene er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati, og de er truet fra mange hold. De store tech-gigantene suger annonseinntekter fra mediene samtidig som de sensurerer innhold og påvirker livet vårt i stor grad. Dem skal vi regulere bedre framover.

Vi støtter arbeidet for undersøkende journalistikk, som Senter for undersøkende journalistikk i Bergen gjør, for å spre kunnskap og metoder og gi kvalitetsjournalistikken bedre kår. Med dette er vi i gang: Kulturen skal løftes, og idretten og frivilligheten får bedre kår.

Så vil jeg slutte der jeg startet: Vi er i en ny runde med pandemi. Tiltak har vært nødvendig. Kulturlivet skal vite at regjeringen stiller opp med krisekompensasjon så lenge krisen varer, og jeg ser også fram til å samarbeide godt med komiteen og Stortinget om de tiltakene som trengs framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Uttrykket for lite og for sent er sikkert noe kulturministeren vil dra kjensel på – et uttrykk som ble flittig brukt tidligere i pandemien – den gang alt var nytt, den gang alt måtte gjøres for første gang, den gang alt måtte utredes, den gang alt måtte innom høringer og ESA, og den gang det var en annen regjering.

Jeg skal la det være med det, for når jeg har blitt spurt av mediene i dag, har jeg vært positiv til at regjeringen nå har kommet med gode ordninger, og positiv til at man har gjort justeringer. For jeg opplever at både den forrige regjeringen og denne regjeringen har vært opptatt av at de ordningene man har fått på plass, skal virke. Da trenger man å justere dem i forhold til virkeligheten på utsiden av dette bygget.

Jeg har et helt konkret spørsmål om pressemeldingen som departementet sendte ut, som gjelder ordningen for publikumsarrangementer. Der skriver man:

«Dersom smittesituasjonen tilsier det, vil dekningsgraden igjen settes til 50 prosent (…).»

Denne har man valgt å sette til 70 pst. i utgangspunktet. Da lurer jeg på: Hvilke forutsetninger må tre inn for at man skal redusere den fra 70 pst. og ned til 50 pst.?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg synes nok at representanten godt kunne kostet på seg et spørsmål om dette med for lite og for sent, for vi leverer ikke for lite, og vi leverer ikke for sent. Allerede før det ble nødvendig med nye smittereduserende tiltak, besluttet vi å videreføre kompensasjonsordningen fram til sommeren. Nå, med den nye situasjonen der det trengs smittereduserende tiltak, har vi gjort endringer i kompensasjonsordningen for å treffe bedre. Det var endringer som har vært etterspurt lenge, men som forrige regjering ikke gjorde. Så gjenopprettet vi stimuleringsordningen. Da er det ikke slik at selv om man har hatt tiltak før, så trenger ikke nye tiltak verken å utredes eller sendes på høring eller notifiseres i ESA. Det er vi i gang med.

Vi leverer, og jeg er veldig glad for at denne regjeringen allerede noen timer etter at vi varsler gjennomgripende tiltak, samtidig stiller opp og forteller hvilke kompensasjonsordninger som skal gjelde for dem som rammes. Det var en mangelvare under forrige regjerings styre.

Tage Pettersen (H) []: Jeg forsøkte å være litt raus med regjeringen og tiltakene og skryte litt, men det ville tydeligvis ikke statsråden ta imot. Den forrige regjeringen brukte vel bortimot 10 mrd. kr, og 1 mrd. kr lå igjen i ordningene til den sittende regjeringen. Men igjen: Min intensjon er at jeg er glad for at regjeringen leverer, og jeg håper at komiteen og statsråden kan ha et godt samarbeid for å hjelpe en bransje som veldig ofte faller mellom flere stoler.

Oppfølgingsspørsmålet mitt går kanskje ikke overraskende på den ene prosenten til statsråden, som vi har hatt noen brevutvekslinger om mellom flere av oss her på Stortinget og departementet. Det er et regnestykke som jeg ville forventet at man i utgangspunktet hadde hatt åtte år på å sette opp uten altfor mange x-er og y-er i den ligningen. Så jeg har lyst til nå muntlig å framføre det samme spørsmålet: Vet statsråden nå med hvilket utgangspunkt man skal beregne denne ene prosenten, som er deres viktigste løfte på vei inn i valgkampen for kultursektoren?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg vil først takke representanten for rosen, men jeg oppfattet også at det var litt skjult kritikk i det forrige spørsmålet. Men jeg takker for all ros vi får, og jeg ser definitivt fram til å samarbeide godt med komiteen og Stortinget om veien videre gjennom koronapandemien. Det tror jeg vi skal få til på en god måte.

Når det kommer til énprosenten og kulturløftet, så er énprosenten et virkemiddel for hele tiden å sikre at kulturens andel av statsbudsjettet får en forholdsmessig større vekst enn resten av statsbudsjettet. Problemet i dag er at vi har hatt en høyreregjering som i åtte år har latt kulturbudsjettet nesten stå stille. De fleste postene på budsjettet har fått nedgang i sine bevilgninger når man justerer for lønns- og prisvekst.

Jeg synes det er interessant at høyresiden er så innmari opptatt av akkurat hvordan vi skal regne ut dette. Arbeiderpartiet har regnet på én måte i opposisjon. Senterpartiet og SV har regnet på en litt annen måte. Vi skal sammen finne fram til dette. Men det som er sikkert og visst, er at under oss skal kulturbudsjettet øke. Hvis det er slik at Høyre og representanten er interessert i disse utregningene fordi de selv har lyst til å innfri et kulturløft, kan jeg si at man kan begynne med å plusse på kulturbudsjettene. Det er det som er målet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Ja, det er den evige overbudskonkurransen i debatten i dag om hvem som skal gi mest, og hvor mange milliarder, prosenter eller promiller og regnestykker og alt sånn. Men der står Fremskrittspartiet alene. Vi ønsker å kutte i kulturbudsjettet. Imidlertid vet jeg at det jeg og statsråden har vært litt enige om før, er filminsentivordningen, og at man bør se på muligheten til å gjøre den regelstyrt. Det er også god næringslivspolitikk, mener jeg og Fremskrittspartiet. Nå fikk jeg med meg at statsråden har blitt litt utfordret på det den siste tiden, men jeg lurte på om statsråden kunne svare klart på om regjeringen kommer til å legge inn en regelstyrt ordning når det gjelder filminsentiv.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Filminsentivordningen er en glimrende ordning for å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner til Norge. Det er et viktig næringspolitisk virkemiddel, for det skaper arbeid til så innmari mange arbeidstakergrupper rundt omkring i hele landet.

Problemet i dag er at den er rammestyrt, og det betyr at når andre land rundt oss, som Island og etter hvert også Sverige, har bedre ordninger, reiser de store filmproduksjonene forbi Norge og dit de vet de får refusjon. Derfor har vi sagt at vi nå går i gang med en evaluering av filminsentivordningen. Det står også i Hurdalsplattformen at den nye regjeringen skal styrke den for å tiltrekke oss flere utenlandske filmproduksjoner i Norge, noe som er god næringspolitikk, men det er også god film- og kulturpolitikk.

Silje Hjemdal (FrP) []: Evaluere – det er et sånt ord som politikere er veldig glad i noen ganger i denne salen. Men jeg håper jo at i hvert fall statsrådens engasjement er på det samme stedet som det var før hun tiltrådte rollen. Her er det et kjempepotensial for Norge til å hevde seg, og vi vet at veldig mange ønsker seg til nettopp Norge.

Det jeg lurte på, siden jeg ikke kan få noe klart svar på akkurat det nå, er om statsråden kan gi meg et klart svar på om det vil komme en sak til Stortinget som gjelder regelstyrt momskompensasjon til frivilligheten, siden ingen av hennes kollegaer på Stortinget har kunnet gi meg et klart svar når jeg spør hvorfor de ikke støtter Fremskrittspartiets forslag i dag. Jeg lurer på om statsråden kan gi meg noen bedre forsikringer enn kollegaene hennes her i salen om at dette er noe regjeringen kommer til å støtte, selv om man ikke støtter Fremskrittspartiet i dag.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er egentlig en enkel forklaring på hvorfor vi ikke leverer regelstyrt momskompensasjon allerede i år, og det er den enkle forklaringen at fra vi tiltrådte som regjering til tilleggsproposisjonen skulle legges fram, hadde man omtrent en uke på seg til å gjøre endringer. Skal man ha en regelstyrt momskompensasjon, må man lage de reglene for innretning, for hvem som kvalifiserer, og hvordan det skal se ut. Det tar noe tid. Det viktige er imidlertid at momskompensasjonen ikke bare er full, reelt sett – blir uten avkorting for neste år, men også for inneværende år. Så er jeg veldig glad for at Fremskrittspartiet endelig har snudd og er med oss i det synet om at momskompensasjonen skal være full, slik at lag og foreninger over hele Norge får betalt tilbake hver krone de betaler i moms på varer og tjenester. Det er god frivillighetspolitikk.

Kathy Lie (SV) []: Det er bra at kompensasjonsordningen nå tillater at arrangementer går med overskudd som kan brukes til å betale kunstnerne og underleverandører lønn utover året. Men at det ikke skal tillates rent utbytte, er vi glad for. Så har kulturbransjen vært svært kritisk til at det har vært en beløpsgrense på kompensasjon på 3,5 mill. kr i den forrige regjeringens kompensasjonsordning. De viser til at flere har tapt flere titalls millioner kroner på avlyste arrangementer bare for desember, og de klarte ikke å se om det ville bli endringer i dette nå, ut fra det som ble sagt tidligere i dag. Man kunne heller ikke se om man fant noen løsninger for tap av vederlag for skapende kunstnere. Jeg lurer på om kulturministeren kan si noe om hva som er tenkt rundt dette med beløpsgrenser for kompensasjon og sikring av vederlagstap for de skapende kunstnerne?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er nok ikke alle detaljer som pressemeldingene gir svar på, men vi har gode nettsider som etter hvert kommer til å legge ut all informasjon folk trenger å vite. Forskriftene skal lages nå, og det er også noen detaljer vi ikke er ferdige med å skru helt sammen. Beløpsgrensen er den samme, men det som er viktig å få fram, er at summen av ordninger – endringer i kompensasjonsordningen som hensyntar syklusøkonomien til artister og til underleverandører på en bedre måte, og stimuleringsordningen – gjør at vi samlet sett nå har pakker som treffer flere, og som treffer flere bedre. Regjeringen har sagt i dag at vi ikke er fremmed for å se på om det er behov vi ikke har fanget opp, og om det trengs endringer underveis. Vi kommer til å følge med og holde kontakt med dem som er berørt.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil starte med en liten kommentar til det som går på énprosenten. Jeg tror grunnen til at flere av oss har lurt på det, har handlet om at hvis dette er et virkemiddel, hadde det vært greit å vite hva virkemiddelet er. Men jeg tar til etterretning at heller ikke kulturministeren synes dette virkemiddelet er så veldig viktig. Jeg er enig i at vi ikke trenger å snakke så mye om akkurat det framover.

Det som er viktig nå, er de kompensasjonsordningene jeg er veldig glad for at i dag er blitt presentert. Det store spørsmålet som nå gjenstår, er når kulturlivet faktisk kan forvente at alt dette kommer på plass, og om man kan være forsikret om at den tiden man nå har vært i, også blir tilstrekkelig kompensert. Det er jo ikke sånn at det var ut fra de tiltakene som kom i går, at det virkelig store behovet oppsto. Behovet var der allerede før. Det er heller ikke sånn at prosessen med notifisering er noe nytt, men når man gjør endringer, krever det lengre prosesser. Når vil disse nye ordningene og endringene faktisk være på plass, og når vil utbetalingene skje?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Som sagt hadde vi videreført kompensasjonsordningen allerede før det ble behov for smittevernreduserende tiltak nå. Den gjelder fra 1. november og vil således treffe mange. Stimuleringsordningen som vi gjenoppretter, vil gjelde fra 8. desember, da tiltakene trådte i kraft.

Dette må på kort høring, og det må notifiseres i ESA, men det viktige her er at kulturlivet nå vet hvilket rammeverk som kommer, og vet på hvilket grunnlag man kan få kompensasjon. Så skal vi sørge for at ikrafttredelsen skjer så raskt som mulig, og der regner jeg med at Stortinget fortsatt er samarbeidsvillig. Vi gjør nå alt vi kan for å gjøre Kulturrådet og NFI og de som behandler disse søknadene, enda bedre i stand til å håndtere mengden av søknader raskest mulig.

Så til énprosenten: Jeg synes opposisjonen er merkverdig opptatt av hvordan vi skal regne. Det de burde vært opptatt av, er at vi skal øke statsbudsjettet. Men jeg skjønner at det er enklere å diskutere beregning enn faktisk å forholde seg til at vi styrker kulturbudsjettet, noe forrige regjering ikke gjorde.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Marte Eide Klovning (A) []: Kunst og kultur bidrar til å skape gode og levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte, men i dag er det for store klasseskiller i folks kulturbruk og store ulikheter i hva slags kulturtilbud som finnes i ulike deler av landet. Det vil regjeringen gjøre noe med. Kulturen skal løftes, og kulturens andel av statsbudsjettet skal igjen økes til 1 pst. Det handler om å løfte viktigheten av kunst og kultur, anerkjenne kunstnere og kulturarbeidere og ikke minst å sikre et godt kulturtilbud av høy kvalitet til folk i hele landet. Hvem man er, hvor i landet man bor, og hvor god råd man har, skal ikke være et hinder for å kunne oppleve og ta del i kulturtilbud. Kunst og kultur bringer mennesker sammen på tvers av alder, religion og etnisitet. Det bidrar til å skape nye møteplasser og felles opplevelser. Det bygger identitet og gir mestring. Det gir glede og mening i folks hverdag. Jeg gleder meg over å ha fått en ny regjering som satser på konkrete tiltak for å styrke kultursatsingen.

Selv kommer jeg fra Norges minste kommune, Utsira. Her spiller kunst og kultur en betydelig rolle i folks hverdag. Grunnen til det er at vi bor i et land som fører en politikk som gjør det mulig at en kommune på 200 innbyggere også har tilgang til et rikt kunst- og kulturliv. Et av disse tilbudene er Bygdekinoen. Bygdekinoen har vært et symbol på distriktspolitikk i praksis i over 70 år og er en like viktig møteplass i dag, særlig på de stedene hvor det ikke er så mange mennesker og tilbud. En gang i måneden kommer Bygdekinoen og har to visninger på den lokale skolen, en for barn og en for de litt eldre. Dette er månedens store happening. Mange voksne går på begge visningene, uansett hvilken film som går, og de skulle gjerne ønske seg mer, for på Utsira er det ikke lett å bare reise til nærmeste kommune for å gå på kino, når siste mulighet for å komme seg hjem med båt er klokken sju på kvelden. En tar ikke en hotellovernatting for å gå på kino. Derfor er Bygdekinoen noe som verdsettes høyt i en kommune som vår og i lignende lokalsamfunn rundt om i landet.

Film er best på kino, men for å kunne gi et tilbud er Bygdekinoen avhengig av å ha teknisk utstyr som er oppdatert. Det er nå over ti år siden landets kinoer ble digitalisert, og utstyret begynner å bli gammelt. Snart er det umulig å få tak i reservedeler dersom ting blir ødelagt. Derfor prioriterer vi å øke bevilgningen til Bygdekinoen, sånn at de kan oppgradere utstyret sitt og med det sikre at kinotilbudene kan opprettholdes i hele landet også i framtiden.

I tillegg til å opprettholde viktige tilbud for folk må vi også sikre at det kan skapes kunst og kultur i hele landet. Vi må anerkjenne kunstnerne. Dette er en yrkesgruppe som er lavtlønnet, der mange er frilansere som ikke har de samme sosiale rettighetene som ordinære arbeidstakere. Regjeringen vil sørge for at de kan bruke mer tid på å skape kunst. Derfor prioriterer vi å øke bevilgningene med 120 nye stipendhjemler i 2022. Kunstnerstipendene er et treffsikkert virkemiddel som vil bety at enda flere kunstnere kan få mulighet til å bruke tiden sin på nettopp å skape mer kunst. En billedkunstner som bor på Utsira, fortalte meg nylig at hun hadde mottatt et sånt stipend, og hun var overlykkelig. Endelig kunne hun konsentrere seg om arbeidet sitt og i hvert fall for en periode slippe å ta det som var tilgjengelig av strøjobber, for å få økonomien til å gå rundt.

Kunst og kultur er viktig for oss mennesker. Det er viktig for lokalsamfunnene rundt om i landet og ikke minst for de arbeidsfolkene som er en del av næringen. Derfor skal vi fortsette arbeidet med å legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter, fordi vi trenger mer kunst, og fordi vi ønsker et levende kulturliv i hele landet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Kjersti Toppe []: Først vil eg seia at regjeringa ønskjer eit livssynsope samfunn der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre, til andre si tru og ikkje-tru.

Så vil eg snakka om kyrkjebygg. Kyrkjebygga er nokre av dei fremste kulturminna vi har her i landet. Dei fortel om materialbruk, handverkstradisjonar, ritual, førestellingar og arkitektonisk utvikling frå mellomalderen fram til i dag. Det økonomiske ansvaret for bygga ligg anten til kommunane, der det er soknekyrkje, eller det kan vera i privat eige, som f.eks. hos Fortidsminneforeininga. Vi veit at det kan vera eit krevjande ansvar til tider, og storting og regjering har difor meint at det er viktig med ein ekstra innsats for desse bygga for framtidige generasjonar.

Mange av kyrkjebygga er i dårleg stand, og eg er difor glad for at vi no – slik eg òg tok opp i replikkordskiftet – får på plass ein plan for istandsetjing som vil sikra både dei antikvariske og dei kyrkjelege behova. Riksantikvaren får i desse dagar i oppdrag, òg i samarbeid med Den norske kyrkja, å koma med ei tilråding om eit bevaringsprogram og ein strategi for istandsetjing av dei kulturhistorisk viktige kyrkjene. Dette er ei oppfølging av Stortingets vedtak om å setja i stand dei gamle kyrkjene våre i eit omfang som svarar til dei verdiane som staten vert eigar av etter deling av Opplysingsvesenets fond. Riksantikvaren skal levera sin rapport til departementet den 1. desember neste år.

Etter 200 år utan avklaring om eigarretten til Opplysingsvesenets fond vedtok Stortinget i vår ei ny lov om fondet. Lova legg det rettslege grunnlaget for å dela fondet mellom Den norske kyrkja og staten i samsvar med Stortinget sitt vedtak. Arbeidet med delinga er godt i gang og vil for alvor setja fart når lova trer i kraft ved årsskiftet. Kyrkja vert eigar av mange prestebustader, som skal gjera nytta i mange år for ei landsdekkjande folkekyrkje, og deling av verdiane i fondet legg grunnlaget for ein vesentleg styrkt innsats for istandsetjing og sikring av kyrkjene i åra som kjem – og det er bra.

Vi går no julehøgtida i møte, og Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn har som mange andre fått det krevjande med nye smitteverntiltak og avgrensing i tal. Eg vil retta ein takk for det arbeidet som vert lagt ned for at kyrkjer og andre gudshus ikkje vert stengde under pandemien. Det er viktig for folk, både i julehøgtida og elles.

Margrethe Haarr (Sp) []: Kulturlivet har hatt det særlig utfordrende de siste årene. Jeg er glad for at regjeringen har fått på plass gode kompensasjonsordninger og stimuleringstiltak, som man ved nedstenging så det igjen var behov for fordi kulturlivet rammes.

Pandemien har bidratt til å forsterke behovet for et kulturløft. Under Solberg-regjeringen har kulturen fått en stadig mindre andel av statsbudsjettet. Jeg er derfor glad for at Støre-regjeringen har et mål om at 1 pst. av statsbudsjettet skal brukes til kulturformål. Dette budsjettet tar gode grep for å styrke feltet.

Senterpartiet ønsker levende lokalsamfunn over hele landet, fylt med meningsfylte aktiviteter og opplevelser. Et inkluderende og mangfoldig kulturliv er med på å gi oss det. Da er det viktig at det tas grep som sikrer økt satsing, og som også er med på å styrke det lokale og regionale kulturtilbudet.

Det viktigste grepet som tas nå, er å sikre full momskompensasjon for frivilligheten – i stedet for å kutte i ordningen med 50 mill. kr, som Solberg-regjeringen ønsket å gjøre. Dette vil komme frivilligheten, kulturlivet og idretten til gode. Det vil nå bredt, og det vil legge til rette for økt aktivitet. Dette er et tydelig signal om at vi ønsker å styrke frivilligheten og muligheten til fortsatt å skape trygge møteplasser, et mangfold av aktiviteter, et fellesskap og det gode lokalsamfunnet.

Jeg ønsker også å trekke fram at man i dette budsjettet øker støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kr. Det er bra, for det å gi barn og unge muligheten til å engasjere seg, følge sine egne interesser og mulighet til å bidra i utviklingen av samfunnet er en riktig prioritering, og det vil legge grunnlag for at de tar med seg disse verdiene videre i livet.

Kulturlivet er, som tidligere nevnt, hardt rammet av pandemien og de ulike restriksjonene som har kommet. Vi hadde et kulturliv som var på vei til å reise seg igjen da de nye tiltakene kom. Framover må vi fokusere på hvordan vi kan bistå kulturlivet på best mulig måte. Her må vi jobbe sammen for å finne de gode ordningene som sikrer at vi har et kulturliv også etter pandemien. Jeg var imponert over hvordan Stortinget i fellesskap, på tvers av partier, jobbet for å få på plass gode tiltak ved siste nedstenging. Det skaper trygghet og legger til rette for en form for forutsigbarhet. Jeg håper at Stortinget igjen vil samarbeide godt for å få på plass nye ordninger, og at vi sammen kan bidra til å løfte kulturlivet igjen.

Hege Bae Nyholt (R) []: Rødt vil sikre barn og unge fellesskapet som følger med muligheten til å delta i organiserte fritidsaktiviteter i hverdagen, noe som er ekstra viktig å legge til rette for nå under pandemien.

Kulturskolen er dessverre utilgjengelig for mange barn i familier med dårlig råd, og årsprisen varierer stort mellom kommunene. Rødt vil innføre makspris i kulturskolen, slik at flere barn kan nyte godt av kulturundervisningen landet over. Rødt har tro på å gi unge utøvere eierskap og tillit og foreslår derfor en egen tilskuddsordning til ungdomsstyrte kulturprosjekter. I tillegg vil vi styrke Den kulturelle skolesekken.

Jeg snakket med en venn og kulturarbeider som sa dette til meg: Kulturen er viktig for demokratiet. Den skal ikke bare skapes og nytes av eliten. For at det skal bli mulig, for at kulturen skal bli mangestemmig, sterk, inneha nye former, nye tanker og by på maktkritikk, må også kunstnerne og kulturarbeidernes rettigheter og ordninger sikres. Kulturpolitikk overlatt til markedet vil kun skape den kunsten som de med mest penger etterspør, og det vil bare være folk med solid økonomi som kan ta seg råd til å være utøvende kunstnere.

En trygg kunstnerøkonomi og sterke offentlige ordninger til å stimulere kulturlivet i bred forstand er derfor avgjørende for Rødt. Derfor oppretter vi flere arbeidsstipender for kunstnere, øker stipendsatsene, bevilgningene og tilskuddsordningene.

I deler av verden blir kunstnere forfulgt, og Rødt støtter etablering av residenser for truede og forfulgte kunstnere.

Kultur kan berike livet vårt og sette ord på følelser som er vanskelige å verbalisere. Den henter fram latter, glede, avsky og sorg. Vi kan kjenne samholdet når bassen brer seg som hjerteslag i lokalet, eller på den absolutte ensomheten i en avkledd monolog som griper en om hjertet. Men katarsis, kultur og klappsalver betaler ikke husleie og sørger ikke for en trygg alderdom.

Vi har under pandemien sett hvor utsatt kulturlivet er, og hvor sårbart det kan være å jobbe innenfor kulturlivet. Koronaepidemien har rammet hele bredden av kultursektoren svært hardt. Rødt forlenger derfor i vårt alternative statsbudsjett kompensasjonsordningene for arrangører og underleverandører i kultursektoren og stønaden til selvstendig næringsdrivende og frilansere fram til 1. juli. Det er helt nødvendig for å hindre at kostnaden for smitteverntiltak tas av kunstnere og kulturarbeidere, og at vi mister viktige kulturaktører på veien.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel