Votering i sak nr. 1, debattert
9. juni 2022
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St.
36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske
energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld.
St. 36 (2020–2021), Representantforslag om å forlenge strømkompensasjonen,
Representantforslag om å bygge opp en kraftfull norsk havvindsatsing,
Representantforslag om energipolitikk for fremtiden, Representantforslag
om hurtigspor for flytende havvind, Representantforslag om uavhengige konsekvensutredninger
i vindkraftsaker og Representantforslag om energi for fremtiden
(Innst. 446 S (2021–2022), jf. Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St.
11 (2021–2022), Dokument 8:136 S (2021–2022), Dokument 8:138 S (2021–2022),
Dokument 8:171 S (2021–2022), Dokument 8:190 S (2021–2022), Dokument
8:217 S (2021–2022) og Dokument 8:222 S (2021–2022))
Debatt i sak nr. 1, torsdag 9. juni
Presidenten: Under
debatten er det sett fram i alt 158 forslag.
Det vert votert
over forslaga nr. 154 og 155, frå Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslag nr. 154
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der
vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges
en avgift som tilfaller staten, mens vindkraftutbygging som ikke
fører til nye naturinngrep tilfaller kommunene.»
Forslag nr. 155
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for en differensiert produksjonsavgift på vindkraft der
vindkraftutbygginger som fører til betydelige naturinngrep ilegges
en høyere avgift enn vindkraftutbygginger med lave naturkonsekvenser.»
Votering:
Forslaga frå Miljøpartiet
Dei Grøne vart med 97 mot 3 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.51.20)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 157, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ha Parisavtalen
og lov om klimamål, samt hensynet til klimarisikoen for norsk økonomi,
som rammer for videreutviklingen av norsk petroleumsvirksomhet og
begrense fremtidige lisenstildelinger til utvidelser eller forlengelse
av allerede eksisterende produksjon i modne områder.»
Votering:
Forslaget frå
Kristeleg Folkeparti vart med 99 røyster mot 1 røyst ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.51.36)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 151–153, frå Raudt.
Forslag nr. 151
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ikke
fremme forslag om å innlemme Norge i fjerde energimarkedspakke.»
Forslag nr. 152
lyder:
«Stortinget ber regjeringen framover
legge fram alle konsesjonssøknader om nye kraftledninger på transmisjonsnettet
som binder sammen ulike prisområder, eller oppgradering av eksisterende
kraftledninger på transmisjonsnettet som binder sammen ulike prisområder
til økt spenning, for Stortinget.»
Forslag nr. 153
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt
industrifond for klima som gjør strategiske investeringer i hjemlig
industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling,
økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping
og mer videreforedling i Norge, på måter som også sikrer at utslipp
kuttes.»
Votering:
Forslaga frå Raudt
vart med 96 mot 5 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.51.51)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 146 og 147, frå Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne.
Forslag nr. 146
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet 2023 øke bevilgningene til energitiltak i husholdningene
til minst 1 mrd. kroner.»
Forslag nr. 147
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en omstillingsavgift på all olje- og gassproduksjon, som blant annet
skal brukes til utvikling av mer fornybar energi.»
Votering:
Forslaga frå Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 6 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.52.07)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 148–150, frå Venstre og Miljøpartiet
Dei Grøne.
Forslag nr. 148
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at
finansiering av energitiltak rettet mot husholdninger med lav inntekt
gjennom Husbanken ikke skal tas fra Enovas bevilgninger, men finansieres
med egne, øremerkede midler.»
Forslag nr. 149
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
et tilpasset konsesjonsforløp for nærvind, mindre vindkraftprosjekter
på allerede etablerte industriområder eller i andre utbygde områder,
slik at de raskere kan etableres. I den forbindelse ber Stortinget
regjeringen vurdere om dette skal legges inn som en forenklet prosess
under energiloven og plan- og bygningsloven.»
Forslag nr. 150
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til en samarbeid med EU og Storbritannia om en felles energiavtale
med mål om raskere omstilling og økt utveksling av fornybar energi
mellom Norge og Europa.»
Votering:
Forslaga frå Venstre
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 93 mot 7 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.52.23)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 141 og 143–145, frå Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 141
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og opprette en statlig enhet som har til formål å kjøpe kraft direkte
fra produsentene for å videreselge den i langtidskontrakter til
husholdninger og næringsliv.»
Forslag nr. 143
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
havvind på norsk sokkel der hybridkabler kun kan benyttes dersom
de bidrar til netto kraftflyt til Norge og en lavere pris for norske
forbrukere.»
Forslag nr. 144
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Statnett får hele flaskehalsinntektene, delt med de tilknyttede lands
TSOer.»
Forslag nr. 145
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn at Statnett skal stå som motpart for differansekontrakten
fra staten sin side, og bes utrede hvordan dette best kan gjøres.»
Votering:
Forslaga frå Sosialistisk
Venstreparti vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.52.41)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 128, frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne
og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
et nasjonalt testsenter for batteriproduksjon.»
Votering:
Forslaget frå
Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 93
mot 7 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.52.57)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 129 og 130, frå Venstre, Miljøpartiet
Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 129
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram alle EØS-relevante direktiver og direktiver relevante for Norges
klimaavtale med EU uten opphold, og senest ett år etter endelig
vedtak i EU.»
Forslag nr. 130
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i en
tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av 30 offentlig
tilgjengelige fyllestasjoner for hydrogen innen 2026.»
Votering:
Forslaga frå Venstre,
Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 93 mot 7
røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.53.13)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 126 og 127, frå Raudt, Venstre og
Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 126
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utsette
økningen av nettselskapenes normandel fra 60 til 70 pst. til en helhetlig
behandling av Strømnettutvalgets rapport.»
Forslag nr. 127
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret tiltaksplan
for å redusere klimagassutslippene fra olje- og gassproduksjonen
med 50 pst. sammenlignet med 2005, innen 2030.»
Votering:
Forslaga frå Raudt,
Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 91 mot 9 røyster ikkje
vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.53.30)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 117–124, frå Sosialistisk Venstreparti
og Raudt.
Forslag nr. 117
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
et toprissystem for kjøp av strøm for husholdninger hvor et basisforbruk
per måned har en fast pris, og hvor øvrig forbruk prises som markedet
for øvrig eller på annen måte. Det må utredes ulike måter for å
oppnå et slikt toprissystem og hva terskelen for et basisforbruk
må være for likevel å oppnå tilstrekkelig energieffektivisering.»
Forslag nr. 118
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i etterkant
av energikommisjonens rapport, gjennomgå energiloven for å vurdere
endringer som sørger for mer politisk styring og mindre markedsstyring
av energifeltet.»
Forslag nr. 119
lyder:
«Stortinget ber regjeringen begynne
arbeidet med å reversere Norges innlemming i EUs energiunion Acer.»
Forslag nr. 120
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fatte
endelig vedtak om å avvise søknaden om konsesjon til utenlandskabelen
«NorthConnect» mellom Norge og Storbritannia.»
Forslag nr. 121
lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet
med gjennomgang og utredning av årets kraftsituasjon som er varslet
i statsbudsjettet for 2023, utrede nye minstekrav til fyllingsgraden
i vannmagasinene. Det bes om at ulike modeller vurderes med tanke
på effekter for strømforsyning og vannmiljø.»
Forslag nr. 122
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ikke
fornye konsesjonene for eksisterende kabler til Storbritannia, Tyskland,
Danmark og Nederland, for heller å igangsette forhandlinger om disse
kablene mot slutten av inneværende konsesjonsperiode.»
Forslag nr. 123
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fjerne
søknadsplikten etter plan- og bygningsloven for montering av solenergianlegg
på blokkbebyggelse.»
Forslag nr. 124
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
krav om økt offentlig eierskap til vindkraft på land.»
Votering:
Forslaga frå Sosialistisk
Venstreparti og Raudt vart med 87 mot 13 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.53.45)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 131–140, frå Framstegspartiet.
Forslag nr. 131
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
alternativer til finansiering av nettetableringer hvor et av alternativene
skal være forslag til statlig forskuttering med etterfølgende tilknytningsavgift.»
Forslag nr. 132
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
alternativer for rekkefølge på rett til nettilgang.»
Forslag nr. 133
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at NVE øker kapasiteten og gjennomfører rask og smidig saksbehandling
av vannkraftverksøknader for å kunne øke kraftproduksjonen i årene
framover.»
Forslag nr. 134
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
utlyse periodiske konsesjonsrunder med første runde senest innen
utgangen av 2022.»
Forslag nr. 135
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for økt petroleumsaktivitet i Barentshavet, med en eksportløsning
for naturgass.»
Forslag nr. 136
lyder:
«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Lofoten
Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon.»
Forslag nr. 137
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fortsatt
stimulere til økt nisje- og haleproduksjon for å øke utvinningsgraden
på felt.»
Forslag nr. 138
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
styrke tilgangen til petroleumsrettede utdanninger.»
Forslag nr. 139
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
tilrettelegge for et nasjonalt CO2-fond
for næringen basert på inntektene fra CO2-avgiften. Inntekter fra
norske rederier som følge av EUs kvotehandelssystem skal også tilføres
et slikt fond.»
Forslag nr. 140
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at Norge tar en aktiv rolle og forsker på trygg kjernekraft
med vekt på thorium, og bidra til verden kan realisere små kjernekraftverk
som kan gjøre flere land selvforsynt med strøm.»
Votering:
Forslaga frå Framstegspartiet
vart med 87 mot 13 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.54.02)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 93–110, frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslag nr. 93
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å sikre strømkunder med dårlig råd lavere prispåslag på leveringspliktig
strøm.»
Forslag nr. 94
lyder:
«Stortinget ber regjeringen lovfeste
at Statnett skal eie eventuelle hybridkabler, sammen med de tilknyttede
lands TSOer.»
Forslag nr. 95
lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
utrede områder som er definert som særlige verdifulle og sårbare
områder (SVO) i forvaltningsplanene for norske havområder, for marint
vern etter naturmangfoldloven, og at det ikke igangsettes ny aktivitet i
disse områdene innen de er utredet.»
Forslag nr. 96
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et produksjonsmål for grønt hydrogen, og virkemidler for å legge
til rette for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»
Forslag nr. 97
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en nedtrappingsplan for vesentlig redusert energibruk i bygg
til 2050. Planen må brytes ned på delsektorer, og for hver sektor
settes en årlig nedtrappingsforpliktelse som også følges opp med
tilpassede virkemidler.»
Forslag nr. 98
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til omsetning av avansert biodrivstoff for skipsfarten.»
Forslag nr. 99
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn i fremtidige konsesjonsbehandlinger at utbygging av vindkraft
på land ikke skal føre til nedbygging av natur eller svekkelse av
urfolks rettigheter.»
Forslag nr. 100
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en ordning med grunnrentebeskatning og naturressursbeskatning for
vindkraftverk.»
Forslag nr. 101
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
prosessen for godkjennelse av konsekvensutredninger i kraftutbyggingsaker
slik at det er Miljødirektoratet som godkjenner miljørapportene,
ikke NVE.»
Forslag nr. 102
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ikke
åpne for behandling av nye vindkraftprosjekt i samiske tamreinområder
før Fosen-dommen er fulgt opp og menneskerettighetsbruddet er bragt
til opphør.»
Forslag nr. 103
lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppdatere
støyretningslinjene for vindkraft, tilpasset norske forhold.»
Forslag nr. 104
lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
sette i gang en uavhengig gransking av alle konfliktfylte vindkraftanlegg
på land, både ferdig bygde og de som er under utbygging, for å se
om regelverket, inkludert forskrift om konsekvensutredning og EU-regelverket
om konsekvensutredning, er fulgt.»
Forslag nr. 105
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
praksisen med bruk av private støyavtaler ved vindkraftverk med
tanke på om tiltakshierarkiet etter konsekvensutredningsforskriften
er oppfylt, og vurdere å forby eller regulere bruken av slike avtaler.»
Forslag nr. 106
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stoppe
tildeling av nye lete- og utbyggingslisenser på norsk sokkel.»
Forslag nr. 107
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner, miljøorganisasjoner,
forsknings- og kunnskapsmiljøer, samt næringsliv, samarbeider om
en plan for å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig
som oljevirksomheten fases ut.»
Forslag nr. 108
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Miljødirektoratet får plikt til å vurdere alle PUD-søknader med
hensyn til natur og klima og mulighet til å avslå utbygginger som
ikke kan dokumentere at de er i tråd med klimamålene. Disse vurderingene
må offentliggjøres.»
Forslag nr. 109
lyder:
«Stortinget ber om at det stilles
utslippskrav frem mot 2030 som medfører at alt restavfall til forbrenning
må forbrennes ved anlegg med CCS.»
Forslag nr. 110
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
innføre et moratorium for utvinning av havbunnsmineraler, og stoppe
den planlagte åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk sokkel.»
Votering:
Forslaga frå Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 15
røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.54.18)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 111, frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en økt grunnrenteskatt på superprofitt for kraftproduksjon og vurdere
hvordan økt skatteinntekt kan gå til tilbakebetaling til husholdninger
og næringsliv som sikrer fordeling og opprettholdelse av industri.»
Votering:
Forslaget frå
Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti vart med
84 mot 14 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.54.33)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 115 og 116, frå Framstegspartiet og
Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslag nr. 115
lyder:
«Stortinget ber regjeringen melde
Norge inn i det internasjonale samarbeidsprogrammet ITER som jobber
med forskning på fusjonskraft.»
Forslag nr. 116
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan Norge kan bidra til å støtte utvikling av trygg og moderne
kjernekraft for å fortrenge fossil energi og redusere klimagassutslipp
i andre land.»
Votering:
Forslaga frå Framstegspartiet
og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 14 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.54.49)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 86, frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
potensialet for å utnytte dyp geotermisk energi tilknyttet oljebrønner
på norsk sokkel.»
Votering:
Forslaget frå
Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg
Folkeparti vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.55.05)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 87 og 88, frå Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 87
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om elektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile
vindturbiner der det er egnet, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen.»
Forslag nr. 88
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avklare
regulatoriske forhold i petroleumsloven, havenergiloven og energiloven,
slik at disse ikke er til hinder for etablering av havvind for direkte
elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.»
Votering:
Forslaga frå Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.55.24)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 92, frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
alternativer til kraft fra land i sin eierdialog med Equinor/Petoro,
med særlig vekt på bruk av gass med karbonfangst og –lagring for
stabil og sikker kraftforsyning.»
Votering:
Forslaget frå
Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart med 83 mot 17 røyster
ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.55.39)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 112, frå Framstegspartiet og Raudt.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
regelverket slik at kommunene og lokalbefolkningen får ha reell
vetorett mot utbygging av vindkraft på land, gjennom bindende folkeavstemninger
og kommunestyrevedtak.»
Votering:
Forslaget frå
Framstegspartiet og Raudt vart med 83 mot 18 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.55.54)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 113 og 114, frå Framstegspartiet og
Venstre.
Forslag nr. 113
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for like rammevilkår for produksjon av rent hydrogen og ren ammoniakk
med naturgass på fastlandet i Norge ved at reglene for fastlandsindustrien
skal gjelde for all slik produksjon.»
Forslag nr. 114
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
iverksette Naturgassloven i samsvar med EU Direktiv 2009/73 for transport
av naturgass til norsk fastlandsindustri slik at transport av gass
til norsk fastlandsindustri anses som nedstrøms.»
Votering:
Forslaga frå Framstegspartiet
og Venstre vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.56.10)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 50–82, frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslag nr. 50
lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppheve
prinsippet om at hovedregelen ved bygging av 420 kV kraftnett skal
bygges som luftledning.»
Forslag nr. 51
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn at utbygging av havvind ikke skal ødelegge viktige leveområder
og trekkruter for noen arter.»
Forslag nr. 52
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at kommuner kan stille krav til kraftproduksjon med solenergi
gjennom plan- og bygningsloven ved etablering av nye bygg.»
Forslag nr. 53
lyder:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
for at Husbanken kan tilby ulike ordninger, blant annet lån med
gunstige betingelser til energitiltak i husholdninger med lav inntekt.»
Forslag nr. 54
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
tiltak som utløser energieffektivisering og lokal energiproduksjon
i offentlig bygningsmasse. Tiltakene skal også bidra til å utløse
energitiltak hvor det i dag mangler investeringsmidler i det offentlige.»
Forslag nr. 55
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger i byggeforskriftene
i tråd med Klimaforliket fra 2012 og Bygningsenergidirektivet fra
2010.»
Forslag nr. 56
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
med en norsk definisjon av nesten nullenergibygg i tråd med kravene
i EUs taksonomi slik at norsk bygg- og eiendomssektor kan få tilgang
på gunstig grønn finansiering.»
Forslag nr. 57
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger.»
Forslag nr. 58
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i kommende
revisjon av byggteknisk forskrift (TEK) sikre skjerpede krav til
energifleksibel oppvarming i nybygg. Herunder vurdere om energifleksible
varmesystemer skal dekke minimum 80 pst. av en bygnings oppvarmingsbehov
for bygninger over 500 kvm.»
Forslag nr. 59
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
støtteordninger for å konvertere oppvarming av leilighet- og yrkesbygg
fra elektrisk til energifleksible oppvarmingsløsninger.»
Forslag nr. 60
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
og utvide dagens støtteordning for solenergi til private husholdninger,
til også å gjelde for landbruket og små næringsaktører.»
Forslag nr. 61
lyder:
«Stortinget ber regjeringen frita
solenergianlegg som installeres og brukes bak måleren for elavgift.»
Forslag nr. 62
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sette
et mål for produksjon av minst 50 TWh solkraft innen 2050.»
Forslag nr. 63
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om egenproduksjon av energi på nye næringsbygg og offentlige
bygg.»
Forslag nr. 64
lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke
grensen for salg av solstrøm uten elavgift.»
Forslag nr. 65
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det ikke er begrensninger for hvor mye solstrøm borettslag og
sameier kan produsere og dele innenfor eget areal.»
Forslag nr. 66
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav knyttet til «levert energi» i TEK, for å incentivere til lokal
energiproduksjon og bruk av varmepumpe.»
Forslag nr. 67
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag til hvordan krav til konsekvensutredninger
kan forbedres og forsterkes, slik at miljøkonsekvensene av planlagte
inngrep, blir bedre belyst.»
Forslag nr. 68
lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
bruken av statlig arealplan i kraftkonsesjonssaker, og komme tilbake
til stortinget med en tydeliggjøring av hvilke kriterier som må
ligge til grunn for at departementet kan vedta en konsesjon som
statlig arealplan etter energiloven § 3-1 fjerde ledd, jamfør reglene
for bruk av statlig arealplan.»
Forslag nr. 69
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det ikke gis konsesjoner til vindkraftutbygginger der reindriftas
behov for blant annet beiteareal, flyttleier og kalvingsplasser
ikke møtes av utbygger i konsesjonsprosessen. Det skal ikke gis
konsesjoner med vilkår om at det skal komme avklaringer med reindrift
i etterkant.»
Forslag nr. 70
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det ikke bygges ut vindkraft i store sammenhengende naturområder
med urørt preg, i nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder,
i landskap av nasjonal og vesentlig regional interesse og i områder
i randsonen til verneområder.»
Forslag nr. 71
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
fremme forslag slik at søknad om lisensforlengelse for olje- og gass-felter
som ikke er elektrifisert, ikke vil bli behandlet av Olje- og energidepartementet
uten at en plan for CO2-reduserende
tiltak av betydelig omfang fremlegges som del av søknaden. Departementet
må vurdere hver enkelt søknad om den oppfyller kriteriet for betydelig
reduksjon av CO2-utslipp.
De CO2-reduserende tiltakene
må være godkjent og igangsatt av lisensen før lisensens utløp som
et av flere vilkår for å forlenge lisensen.»
Forslag nr. 72
lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre
PUD-veilederen slik at det stilles krav om konsekvensutredning av
alle nye olje- og gassprosjekt, i lys av 1,5-graders målet og i
lys av økonomisk klimarisiko. I disse konsekvensutredningene skal
også konsekvensene av forbrenningsutslippene fra utvunnet fossile
energiressurser vurderes i lys av 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen.
Konsekvensutredningen må sendes ut på offentlig høring.»
Forslag nr. 73
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det i konsekvensutredningen til planer for utbygging og drift (PUD)
også blir utredet konsekvensene av forbrenningsutslippet fra utvunnet
fossile ressurser og hvorvidt de konsekvensene er i tråd med 1,5-gradersmålet
fra Parisavtalen.»
Forslag nr. 74
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om at
det ikke gis godkjennelse til olje- og gassprosjekt dersom lønnsomhetsrisikoen
er for høy om verden skal oppnå 1,5-gradersmålet.»
Forslag nr. 75
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å utvide naturmangfoldloven
og direktiv 2014/52/EU (kalt EIA-direktivet) om vurdering av visse
prosjekters miljøvirkning, til full norsk økonomisk sone.»
Forslag nr. 76
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avslutte
tildeling av nye letearealer.»
Forslag nr. 77
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at finansiell klimarisiko vurderes i forbindelse med konsekvensutredningen
for nye olje- og gassfelt.»
Forslag nr. 78
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
stressteste statens skatteinntekter ved nye utbygginger slik at
felt som ikke er lønnsomme for staten i et 1,5-gradersscenario,
ikke bygges ut.»
Forslag nr. 79
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at informasjon om miljø og klima, inkludert vurdering av finansiell
klimarisiko ved nye utbygginger, må offentliggjøres i tråd med retten
til informasjon av Grunnloven § 112 andre ledd, Århuskonvensjonen og
miljøinformasjonsloven.»
Forslag nr. 80
lyder:
«Stortinget ber regjeringen stanse
videre planer om elektrifisering av Oscar Wisting-feltet med kraft fra
land.»
Forslag nr. 81
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til en samarbeid med EU og USA om et globalt moratorium mot oljeleting
i Arktis.»
Forslag nr. 82
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og foreslå å innføre krav til at en del av den tildelte CO2-kompensasjonen til enkeltbedrifter
skal utløse klimakutt gjennom CCS, elektrifisering eller redusert energiforbruk.»
Votering:
Forslaga frå Sosialistisk
Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med
81 mot 19 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.56.28)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 83–85, frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 83
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn målet om at «innen 2030 skal 55 pst. av de norske klimagassutslippene
kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien,
inklusive kvotepliktig sektor».»
Forslag nr. 84
lyder:
«Stortinget ber regjeringen etterspørre
fra Energikommisjonen at de legger frem forslag og til virkemidler
i energipolitikken som er tilstrekkelige til å nå målet om 55 pst.
kutt sammenliknet med 1990-nivå innen 2030.»
Forslag nr. 85
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å
konkretisere mandatet til energikommisjonen, slik at de for sitt arbeid
legger til grunn målet om at «innen 2030 skal 55 pst. av de norske
klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder
hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.»»
Votering:
Forslaga frå Sosialistisk
Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 82
mot 18 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.56.44)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 90, frå Framstegspartiet, Venstre og
Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i en
tilleggsavtale gi Enova ansvaret for etablering av et nasjonalt
nettverk av fyllestasjoner med flytende biogass innen 2026.»
Votering:
Forslaget frå
Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81
mot 19 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.56.58)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 38–46, frå Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 38
lyder:
«Stortinget ber regjeringen lage
en plan som sikrer at vi når 55 pst. utslippskutt innenlands innen
2030, sammenlignet med 1990.»
Forslag nr. 39
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til grunn Glasgow-erklæringens mål om å begrense den globale oppvarmingen
til 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid for norsk energipolitikk.»
Forslag nr. 40
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
støtte til trinnvise energitiltak i husholdningene, inkludert borettslag
og sameier.»
Forslag nr. 41
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
muligheten for forskuddsvis støtte til energitiltak i husholdninger med
lav inntekt.»
Forslag nr. 42
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
investeringsstøtte til energitiltak i borettslag og sameier.»
Forslag nr. 43
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvilke muligheter dyp geotermisk energi representerer for norsk forskning
og næringsliv, særlig innen teknologiutvikling og tjenester rettet
mot et internasjonalt marked.»
Forslag nr. 44
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med tiltak for å øke produksjonen av avansert
biodrivstoff i Norge.»
Forslag nr. 45
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å endre forskrift om konsekvensutredninger, med henblikk på å sikre
utredningenes uavhengighet. Stortinget ber regjeringen sørge for
at de offentlige fagmiljøene kan styrkes, for å sikre vern av natur,
miljø og samfunn.»
Forslag nr. 46
lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle
de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet med umiddelbar
virkning.»
Votering:
Forslaga frå
Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne
og Kristeleg Folkeparti vart med 80 mot 21 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.57.14)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 89, frå Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
innretningen på prisområdene for strøm.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.57.29)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 49, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om gass skal være hovedprioriteten i letepolitikken fremfor olje.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre og Kristeleg Folkeparti vart med 78 mot 22 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.57.43)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 47 og 48, frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Raudt.
Forslag nr. 47
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvilke muligheter som ligger i inngåtte avtaler om strømutveksling,
til å begrense krafteksporten i perioder hvor fyllingsgraden er
vesentlig lavere enn normalt.»
Forslag nr. 48
lyder:
«Stortinget ber regjeringen forhandle
med EU og Storbritannia med mål om å sikre at man unngår lange perioder
med ren krafteksport i perioder med lav magasinfylling.»
Votering:
Forslaga frå
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 74
mot 27 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.57.58)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 36 og 37, frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslag nr. 36
lyder:
«Stortinget ber regjeringen ikke
starte konsesjonsbehandling av nye vindkraftverk før vedtatt lovendring
for behandling etter plan- og bygningsloven er på plass.»
Forslag nr. 37
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det stilles krav om garanti for opprydning ved oppstart av vindkraftanlegg.
Før slike garantier foreligger kan ikke nye konsesjonsgitte anlegg
bygges.»
Votering:
Forslaga frå
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne vart med 72 mot 28 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.58.16)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 35, frå Høgre, Venstre og Kristeleg
Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for storskalaproduksjonsanlegg for blått og grønt hydrogen
og ammoniakk.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 74 mot 26 røyster
ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.58.32)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 30, frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
en plan for effektivisering av eksisterende vannkraftverk med mål
om økt kraftproduksjon.»
Votering:
Forslaget frå
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet
Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 71 mot 30 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.58.48)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 26–29, frå Høgre, Venstre, Miljøpartiet
Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 26
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utvikle
havvind på norsk sokkel med forbindelse til og i samarbeid med landene
rundt Nordsjøen, der hybridkabler innrettes slik at de bidrar til
netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser til norske forbrukere,
industri og næringsliv over tid.»
Forslag nr. 27
lyder:
«Stortinget ber regjeringen lyse
ut nytt areal for havvind tilsvarende om lag 3 GW hvert år fra 2025. Utlysningene
skal ta hensyn til viktige miljøverdier, fiskeriene, viltlevende
arter og sjøfugl. Dette kommer i tillegg til de 4,5 GW som allerede
er varslet på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, slik at minimum 20
GW skal være lyst ut i 2030.»
Forslag nr. 28
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for teknologiutvikling og realisering av CCS- og CCU-prosjekter
i norsk industri.»
Forslag nr. 29
lyder:
«Stortinget ber regjeringen, senest
i forbindelse med budsjettet for 2023, vesentlig øke bevilgningen til
Enovas tilskudd til industribedrifter som trenger finansiell støtte
til å legge om produksjonen eller investere i CCS for å kutte utslipp.»
Votering:
Forslaga frå
Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart
med 73 mot 27 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.59.03)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 34, frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere
en ordning med differansekontrakter som reduserer markedsrisikoen
og gjør det lønnsomt for produsenter og brukere å skifte fra grå
teknologi til hydrogenteknologi. Ordningen skal sørge for å det
realiseres et stort volum med produksjon og bruk av hydrogen i maritim
sektor og i industrien, og må senest tre i kraft i løpet av 2023.»
Votering:
Forslaget frå
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vart
med 70 mot 30 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 11.59.19)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 22–25, frå Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.
Forslag nr. 22
lyder:
«Stortinget ber regjeringen tildele
havvindkonsesjoner med kvalitative krav og at de skal sikre norsk
innhold i kontraktene.»
Forslag nr. 23
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at det ikke gis konsesjoner for havvind stykkevis og delt, men etter
grundige helhetlig planer som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden,
og fremkommelighet på havet.»
Forslag nr. 24
lyder:
«Stortinget setter et mål om 10
TWh biogassproduksjon innen 2035, og ber regjeringen lage en plan
for å nå dette målet.»
Forslag nr. 25
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre
differansekontrakter for alternativ drivstoff i maritim sektor, for
å oppmuntre til økt bruk av klimanøytrale alternativer.»
Votering:
Forslaga frå
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet
Dei Grøne vart med 68 mot 31 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.59.34)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 31–33, frå Høgre og Framstegspartiet.
Forslag nr. 31
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at det er muligheter for å søke om skånsom utbygging av
vannkraft i vernede vassdrag der hvor vi kan øke produksjonen av
kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn.»
Forslag nr. 32
lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest
utlyse 26. konsesjonsrunde og legge forholdene til rette for gode
områdeløsninger for gass fra Barentshavet.»
Forslag nr. 33
lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
forskningen på mineralutvinning på havbunnen, herunder ressurspotensial
og miljøkonsekvenser ved eventuell mineralutvinning på havbunnen.»
Votering:
Forslaga frå
Høgre og Framstegspartiet vart med 67 mot 34 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 11.59.54)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 20, frå Høgre, Raudt, Venstre, Miljøpartiet
Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i
arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet
for 2023, legge til grunn følgende forslag:
-
Utrede
energieffekten av å stramme inn på arealkravet til energifleksibel
oppvarming i byggregelverket, herunder hvor mye arealkravet eventuelt
bør strammes inn.
-
Utrede
og fremme forslag til ulike ordninger med energisparesertifikater
for å utløse mål om økt energisparing mest mulig effektivt.
-
Fremme
forslag til hvordan statens innkjøpsmakt kan benyttes til å fremme
miljøvennlige bygg og høyere energistandarder ved leie eller kjøp
av nye lokaler, herunder om det er hensiktsmessig å innføre spesifikke
krav til energikarakter ved leie av kontorlokaler.
-
Sikre
at kommende revisjon av byggteknisk forskrift inneholder tilpassede
krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
vart med 68 mot 32 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.00.09)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 21, frå Høgre, Framstegspartiet og
Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
mulighetene for og konsekvensene ved å forsere haleproduksjon av
gass.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 64 mot
35 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.00.24)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 15 og 16, frå Høgre, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 15
lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med evalueringen av dagens strømstøtteordning vurdere alternative
måter å kompensere husholdningene, herunder vurdere forslag til
hvordan utbetaling fra staten til befolkningen av ekstraordinær
grunnrente fra høye strømpriser kan utformes uten at den er koblet
til strømforbruket.»
Forslag nr. 16
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
å etablere marine arealplaner for havvind, som en del av de helhetlige
forvaltningsplanene for norske havområder, som skal oppdateres i
2024.»
Votering:
Forslaga frå
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne
og Kristeleg Folkeparti vart med 64 mot 37 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 12.00.41)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 18 og 19, frå Høgre, Framstegspartiet,
Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 18
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å utvide områdekonsesjonen til å gjelde for anlegg på høyere spenningsnivåer,
for å redusere antallet konsesjonssøknader.»
Forslag nr. 19
lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at strømnettet blir bedre utnyttet, ved å slå fast at alt nytt strømforbruk
som kan være på vilkår om utkobling etter behov, bør være på vilkår.»
Votering:
Forslaga frå
Høgre, Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
vart med 63 mot 37 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 12.00.58)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 13 og 14, frå Høgre, Sosialistisk
Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 13
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et produksjonsmål for hydrogen, og virkemidler for å legge til rette
for dette målet, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse
med revidert statsbudsjett for 2023.»
Forslag nr. 14
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvilken banestrekning som er best egnet for hydrogen i Norge, og
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2023 med en plan
for et forsøksprosjekt med bruk av hydrogen på tog.»
Votering:
Forslaga frå
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti
vart med 61 mot 39 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 12.01.14)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 17, frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre
og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
om flere ledd i konsesjonsprosessen for å få nettilgang kan kjøres
parallelt, ikke sekvensielt.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med
61 mot 39 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.01.30)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 2–7, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 2
lyder:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til utviklingen av CBAM i tråd med norsk industris interesser, med mål
om tilslutning til EUs karbontoll for å sikre norsk og europeisk
industris konkurransekraft innenfor rammen av EUs klimapolitikk
og hindre karbonlekkasje fra Europa til land med en mindre ambisiøs
klimapolitikk.»
Forslag nr. 3
lyder:
«Stortinget fastsetter et mål om
8 TWh installert solenergi innen 2030, og ber regjeringen lage en plan
med konkrete forslag for å nå dette målet og komme tilbake til Stortinget
med en slik plan i løpet av 2022.»
Forslag nr. 4
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen
utgangen av 2022 lage en handlingsplan for hvordan 2030-målet for
økt solkraftproduksjon skal nås.»
Forslag nr. 5
lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
et prinsipp om naturnøytralitet/arealnøytralitet i alle kraftutbyggingsprosjekter
slik at utbygger gjennom krav i konsesjonen pålegges å restaurere
naturkvaliteter av tilsvarende verdi som forringes eller ødelegges ved
kraftutbyggingen.»
Forslag nr. 6
lyder:
«Stortinget ber regjeringen innen
utgangen av første halvår 2023 lyse ut flere lagringslisenser for CO2 på norsk sokkel, med mål
om at det innen 2030 skal være tilgjengelig lagringskapasitet tilsvarende Norges
årlige klimagassutslipp.»
Forslag nr. 7
lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med tiltak for å nå målene fra Nasjonal transportplan
2018–2029:
-
Nye
personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i
2025.
-
Bybusser
skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.
-
Nye,
tyngre varebiler, 75 pst. av nye langdistansebusser og 50 pst. av
nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2030.
Varedistribusjonen i større bysentra
tilnærmet skal være nullutslipp i 2030.»
Votering:
Forslaga frå
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei
Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 59 mot 41 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 12.01.46)
Presidenten: Det
vert votert over forslaga nr. 11 og 12, frå Høgre, Framstegspartiet,
Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.
Forslag nr. 11
lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne
for 6 000 MW på Sørlige Nordsjø II, fordelt på 3 000 MW i fase I
og 3 000 MW i fase II.»
Forslag nr. 12
lyder:
«Stortinget ber regjeringen effektivisere
konsesjonsprosessen for havvind, blant annet ved at konsesjonssøknad
og detaljert plan sendes inn samtidig og behandles parallelt.»
Votering:
Forslaga frå
Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg
Folkeparti vart med 60 mot 41 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift
kl. 12.02.03)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 10, frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke
NVEs saksbehandlingskapasitet og innføre frister for saksbehandling.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg
Folkeparti vart med 56 mot 43 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.02.20)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 9, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt,
Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at også mindre bedrifter med store strømutgifter målt mot omsetning
får hjelp til å håndtere strømregningen i dagens situasjon med ekstraordinært
høye priser.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti
vart med 57 mot 43 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.02.36)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt,
Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i
arbeidet med energieffektiviseringsplanen som er varslet i statsbudsjettet
for 2023, legge til grunn følgende forslag:
-
Sikre
at de midlene som blir overført fra nettariffen til Enova kommer
husholdningene til gode, og vurdere behovet for og innretning på
nye energieffektiviseringsprogrammer i Enova rettet mot husholdninger
og forbrukere.
-
Fremme
forslag til egnede og effektive virkemidler for å støtte energisparingstiltak
i husholdninger, herunder borettslag og sameier.»
Votering:
Forslaget frå
Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne
og Kristeleg Folkeparti vart med 55 mot 46 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.02.53)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 91, frå Framstegspartiet, Venstre og
Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og legge frem for Stortinget om det bør innføres reduksjonsplikt som
alternativ til omsetningskravet for biodrivstoff for flytende drivstoff
i transportsektoren.»
Sosialistisk
Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget frå
Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 72
mot 28 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.03.13)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 125, frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet
Dei Grøne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen stille
krav i offentlige anskaffelser til å sikre leie av kontorlokaler
med energikarakter A der dette er mulig.»
Sosialistisk
Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget frå
Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 19 røyster
ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.03.32)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 142, frå Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen ikke
fremme forslag i forbindelse med en eventuell innlemmelse av fjerde
energimarkedspakke som medfører at vi avstår mer suverenitet på
energifeltet til EU.»
Raudt har varsla
subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget frå
Sosialistisk Venstreparti vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.03.49)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 156, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres ved hjelp
av havvind, eller andre utslippsfrie løsninger på sokkelen, og at
behovet for stabil kraft løses med batteri, hydrogen, CCS eller
annen utslippsfri teknologi.»
Sosialistisk
Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget frå
Miljøpartiet Dei Grøne vart med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.04.05)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 158, frå Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen om
at det ikke gis tillatelser til utbygging av havvind som går utover
bestandene av viltlevende marine arter eller muligheten til å drive
miljømessig forsvarlig høsting av fisk.»
Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget frå
Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift
kl. 12.04.23)
Presidenten: Det
vert votert over forslag nr. 8, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan petroleumsnæringen på norsk sokkel best kan bidra i satsingen
på havvind i Norge på en måte som legger til rette for elektrifisering
av sokkelen ved utforming av krav om nullutslippsløsninger på nye petroleumsinstallasjoner
og identifisere om eventuelle regulatoriske forhold i havenergiloven
er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering
av petroleumsinstallasjoner.»
Sosialistisk
Venstreparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget frå
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti vart vedteke
med 54 mot 46 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.04.42)
Komiteen
hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande
vedtak:
I
Stortinget ber
regjeringen utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging
knyttet til store industrietableringer og ber regjeringen komme
med en utreding i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
II
Stortinget ber
regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport vurdere behov
for ytterligere regulering av energifeltet for å oppnå tilstrekkelig
energi til rimelige priser for industri, øvrig næringsliv og husholdning.
III
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi
for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.
IV
Stortinget ber
regjeringen, i etterkant av at Strømnettutvalget kommer med sine
anbefalinger i juni 2022, vurdere og fremme forslag som sørger for
at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning
til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.
V
Stortinget ber
regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet,
blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt
den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia
og EU.
VI
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon
og resirkulering av batteri i Norge.
VII
Stortinget ber
regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023,
legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon
av batterier og andre nye grønne næringer.
VIII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft
og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp
i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.
IX
Stortinget ber
regjeringen gjennom offentlige innkjøp om å trinnvis innføre krav
til bærekraftig produksjon av batterier for elektrisk transport
kjøpt inn gjennom offentlige innkjøp. Dette skal skje så raskt som
mulig i forbindelse med regjeringens arbeid med grønne anskaffelser.
X
Stortinget ber
regjeringen sørge for at neste tildeling av havvindareal etter Sørlige
Nordsjø II og Utsira Nord i nye områder skjer senest i løpet av
2025. Stortinget ber om at dette er en større utlysning som legger
til rette for skalering og teknologiutvikling og nye industrielle
muligheter og at utlysningen sikrer god sameksistens og tar hensyn
til viktige naturverdier.
XI
Stortinget ber
regjeringen utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø
II i løpet av 2023.
XII
Stortinget ber
regjeringen gjennomføre jevnlige tildelinger av nytt areal for havvind,
for å nå målet om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040.
XIII
Stortinget ber
regjeringen i lys av erfaringer og evalueringen som gjøres fra de
første tildelingene, vurdere å fastsette et delmål for arealtildeling
innen 2030.
XIV
Stortinget ber
om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å
belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling
i Norge og miljøeffekter.
XV
Stortinget ber
om at regjeringen ved valg av nettløsning til havs som innebærer
tilknytning til det norske kraftsystemet, skal anleggets tekniske
utforming sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet
og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv.
XVI
Stortinget ber
regjeringen snarest, komme med en oppdatering av veilederen for
havvind som har vært på høring.
XVII
Stortinget ber
regjeringen snarest fastsette tidspunkt for prekvalifisering for
å delta på utlysningene knyttet til Utsira Nord og Sørlige Nordsjø
II.
XVIII
Stortinget ber
regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen
fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling
og arbeidsplasser i Norge.
XIX
Stortinget ber
regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen
fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur-
og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og
drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv
samlet naturpåvirkning over tid.
XX
Stortinget ber
regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene
av havvindutbygging på norsk sokkel.
XXI
Stortinget ber
regjeringen utrede ulike støtteordninger og virkemidler som kan
være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind,
deriblant differansekontrakter.
XXII
Stortinget ber
regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende
testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre),
for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.
XXIII
Stortinget ber
regjeringen vurdere å stille krav om delelektrifisering av offshoreinstallasjoner
gjennom mobile vindturbiner der det er egnet og komme tilbake i
forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023, for å komme raskt
i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på
lengre sikt.
XXIV
Stortinget ber
regjeringen starte tidlig myndighetsstyrt kunnskapsinnhenting og
gi oppdrag om å starte prosessen med utredningsstudier av miljøkonsekvenser knyttet
til havvindutbygging umiddelbart.
XXV
Stortinget ber
regjeringen sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet
i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Oppsummering
og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til
grunn for utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging
og drift.
XXVI
Stortinget ber
regjeringen sikre at forvaltningsplanen for norske havområder bidrar
til å samle og oppsummere tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter
av havvind, og bidra til grundig kartlegging for alle deler av havmiljøet
i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Relevant
kunnskap legges til grunn og skal benyttes ved utlysning av områder
samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.
XXVII
Stortinget ber
regjeringen bidra til å realisere prosjekter i de første tildelingsrundene
blant annet gjennom å etablere egnet regime for risikoavlasting
og statsstøtte dersom det er behov for dette. Ulike modeller skal i
den sammenheng vurderes, herunder en modell med differansekontrakter
knyttet til kraftprisen for utbygging av havvind etter havenergiloven
i tildelte områder. Det er et mål å velge en ordning som minimerer
kostnadene ved realisering av prosjektet.
XXVIII
Stortinget ber
regjeringen sørge for å endre forskrift og retningslinjer slik at
også andre utslippsreduserende tiltak må vurderes i tillegg til
kraft fra land.
XXIX
Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan markedet eventuelt i samspill med statlige
myndigheter raskt kan utvikle et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og
knutepunkter for hydrogen for landtransport, sjøtransport og industrielle
formål og komme tilbake til dette i revidert statsbudsjett for 2023.
XXX
Stortinget ber
regjeringen vurdere hvilken av dagens dieselbaserte banestrekninger
som er best egnet for et forsøksprosjekt med nullutslippsteknologi
og komme tilbake til Stortinget med en plan for et slikt forsøksprosjekt.
XXXI
Stortinget ber
regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser
som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning,
datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det
er egnet.
XXXII
Stortinget ber
regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse
om energisparing i bygg.
XXXIII
Stortinget ber
regjeringen utrede energieffekten og konsekvenser for byggekostnadene
av å stramme inn kravet til energifleksibel oppvarming, og vurdere
hvor mye kravet kan strammes inn.
XXXIV
Stortinget ber
regjeringen utrede ulike ordninger med energisparesertifikater for
å utløse mål om økt energisparing med mest mulig effekt.
XXXV
Stortinget ber
regjeringen vurdere aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere
potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.
XXXVI
Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere
å opprette en prøveordning der håndverksbedrifter kan få støtte
til kompetanseheving innen energitiltak.
XXXVII
Stortinget ber
regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen
av småkraftverk.
XXXVIII
Stortinget ber
regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å
stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til
områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.
XXXIX
Stortinget ber
regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere
hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning
av små solkraftanlegg.
XL
Stortinget ber
regjeringen om å utvide dagens plusskundeordning slik at den også
omfatter beboere i flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg
i løpet av 2022.
XLI
Stortinget ber
regjeringen vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi
som kan deles innenfor eget areal innen revidert nasjonalbudsjett
2023.
XLII
Stortinget ber
regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal,
samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes.
XLIII
Stortinget ber
regjeringen kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon
på eksisterende infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser.
XLIV
Stortinget ber
regjeringen om å følge opp vedtak om å endre bruken av begrepet
nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp
og biogass, dette i den hensikt å likestille biogass med elektrisitet
og hydrogen, og det skal gjelde allerede vedtatte og fremtidige planer.
XLV
Stortinget ber
regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene
for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med
en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig
gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere
endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige
i møte med utenlandsk biogassproduksjon.
XLVI
Stortinget ber
regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket
og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av
råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene
vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.
XLVII
Stortinget ber
regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde
for virkemiddelapparatet.
XLVIII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff
og biogass i transportsektoren.
XLIX
Stortinget ber
regjeringen snarest følge opp vedtaket om et obligatorisk takstfritak
for biogasskjøretøy på strekninger som er finansiert av bompenger,
gjeldende fra 1. januar 2022.
L
Stortinget ber
regjeringen snarest mulig sende på høring forslag til endringer
i plan- og bygningsloven for behandling av vindkraft på land, slik
at nye vindkraftanlegg kan behandles etter både energiloven og plan-
og bygningsloven, med sikte på ikrafttredelse av lovendringen 1. januar
2023.
LI
Stortinget ber
regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige
lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for
kommunale inntekter.
LII
Stortinget ber
regjeringen kartlegge kraftpotensialet fra mindre vindmøller på
gårdsbruk og hva som skal til for å realisere en satsing på dette.
LIII
Stortinget ber
regjeringen vurdere nedjustering av avstandskrav ved utbygging av
lave vindturbiner i industriområder, havner og ved annen infrastruktur
hvor dette ikke gir nye naturinngrep.
LIV
Stortinget ber
regjeringen vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon
i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette
ikke gir nye naturinngrep.
LV
Stortinget ber
regjeringen sikre kapasitet til rask klagebehandling av innvilgede
energikonsesjoner og sikre at slik klagebehandling skjer uten ugrunnet
opphold.
LVI
Stortinget ber
regjeringen sette frister for forvaltningens saksbehandlings- og
klagebehandlingstid i energisaker.
LVII
Stortinget ber
regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for karbonfangst-
og lagring som kan betjene store utslippsaktører i Europa, med mål
om at CO2-lagring på sikt
skal være kommersielt lønnsomt.
LVIII
Stortinget ber
regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig
energi dedikert til CO2-håndtering.
LIX
Stortinget ber
regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte
karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO2-avgiften og handlingsrommet
innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.
Presidenten: Det
vert votert over I.
Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 91 mot 7 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.05.01)
Presidenten: Det
vert votert over II.
Sosialistisk
Venstreparti og Raudt har varsla subsidiær støtte.
Høgre, Venstre,
Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei
vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 72 mot 28 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.05.25)
Presidenten: Det
vert votert over X, XXI og LII.
Framstegspartiet
og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 83 mot 18 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.05.45)
Presidenten: Det
vert votert over XIV.
Høgre, Venstre,
Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei
vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 71 mot 28 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.06.02)
Presidenten: Det
vert votert over XV.
Sosialistisk
Venstreparti har varsla subsidiær støtte.
Høgre, Framstegspartiet,
Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 61 mot 40 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.06.23)
Presidenten: Det
vert votert over XXVII.
Høgre, Framstegspartiet,
Raudt og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 58 mot 43 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.06.39)
Presidenten: Det
vert votert over XXX.
Sosialistisk
Venstreparti og Raudt har varsla subsidiær støtte.
Høgre, Venstre
og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 73 mot 27 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.06.58)
Presidenten: Det
vert votert over XXXVII.
Sosialistisk
Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla
at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 79 mot 20 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.07.15)
Presidenten: Det
vert votert over XLIV.
Sosialistisk
Venstreparti har varsla at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 92 mot 9 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.07.31)
Presidenten: Det
vert votert over LI.
Sosialistisk
Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei
vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 85 mot 16 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.07.52)
Presidenten: Det
vert votert over LVI.
Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei
vil røysta imot.
Voteringstavlene viste
at 52 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og
48 representantar imot.
(Voteringsutskrift
kl. 12.08.12)
Presidenten: Det
er tydeleg at fleire har røysta feil, så me tek voteringa ein gong
til.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart med 52 mot 49 røyster ikkje vedteken.
(Voteringsutskrift
kl. 12.08.48)
Presidenten: Det
vert votert over LIX.
Raudt har varsla
at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 96 mot 4 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.09.06)
Presidenten: Det
vert votert over XI–XIII, XVI og XVII, XXII og XXIII, XXV, L, LIII
og LIV.
Raudt har varsla
at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 96 mot 4 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.09.32)
Presidenten: Det
vert votert over IX, XXXIII og XXXIV, LVII og LVIII.
Framstegspartiet
har varsla at dei vil røysta imot.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart vedteken med 87 mot 13 røyster.
(Voteringsutskrift
kl. 12.09.50)
Presidenten: Det
vert votert over III–VIII, XVIII–XX, XXIV, XXVI, XXVIII og XXIX,
XXXI og XXXII, XXXV og XXXVI, XXXVIII–XLIII, XLV–XLIX og LV.
Votering:
Tilrådinga frå
komiteen vart samrøystes vedteken.