Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter,
Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter
og Kristelig Folkeparti 5 minutter.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til tre replikker
med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:03:02 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Vi skal i dag behandle tilleggsmeldingen fra
regjeringen om energipolitikken. Meldingen er et tillegg til stortingsmeldingen Energi
til arbeid, som ble lagt fram i juni i fjor av Solberg-regjeringen.
Vi skal også behandle seks representantforslag i samme sak.
Først vil jeg som
saksordfører starte med å takke for tilliten til å lede dette viktige
og omfattende arbeidet. Så vil jeg takke komiteen for et særdeles
godt samarbeid, hvor de ulike partiene har vist både vilje og evne
til å finne sammen i et bredest mulig flertall.
I denne saken er
det helt avgjørende at vi har klart å samle et bredt flertall på
Stortinget om en forutsigbar, ansvarlig og offensiv energipolitikk
som står seg for framtiden. Det er viktig for de næringene som skal
jobbe med å kutte utslipp og skape jobber, og det er viktig for å
sikre folk og bedrifter nok ren og rimelig fornybar kraft.
Energipolitikken
er et av de viktigste politiske områdene vi jobber med. Det har
blitt spesielt viktig etter denne vinteren, hvor energipolitikken
har vært preget av stor uro. I vinter har vi hatt skyhøye kraftpriser,
og situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære
invasjon i Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre
en energipolitikk som bidrar til arbeid og industrivekst i hele
landet – og ikke minst trygghet i urolige tider.
Komitébehandlingen
har samlet flertall rundt hele 59 forslag til vedtak. Med de tiltakene
vi nå vedtar, setter vi inn en kraftfull innsats for å oppfylle
klimaforpliktelsene våre og skape nye, grønne arbeidsplasser. Vi
styrker kraftsituasjonen i Norge og sikrer mer ren og rimelig kraft
til folk og industri. Dermed tar vi et langt skritt videre inn i
fornybarsamfunnet.
Energipolitikken
skal støtte aktivt opp om et grønt skifte. I det ligger også at
norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles, og vi skal
bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende.
Som saksordfører
er jeg særlig fornøyd med den brede enigheten om havvind, der partiene
har samlet seg rundt en rekke forslag om tildeling av arealer, teknologiutvikling,
forsyningssikkerhet, miljøhensyn og sameksistens med fiskeri og
andre havnæringer. Målet om jevnlig tildeling av areal, tilsvarende
30 GW innen 2040, slås med dette fast. Men like viktig som ambisjoner
og målsettinger er forslaget der Stortinget ber regjeringen om at
det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse
effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling
i Norge og miljøeffekter. For det er et klart mål om at havvindsatsingen
skal ha betydelige industrielle ringvirkninger langs hele kysten.
Det første prosjektet
på Sørlige Nordsjø II skal knyttes til Norge. Et flertall i komiteen
er tydelig på at ved valg av nettløsning til havs som innebærer
tilknytning til det norske kraftsystemet, skal anleggets tekniske
utforming sikre nasjonale interesser. Videre utbygging skal ta hensyn
til forsyningssikkerhet og rimelige kraftpriser til husholdninger,
industri og næringsliv. Men med det volumet vi legger opp til, med
30 GW innen 2040, vil vi produsere langt mer kraft enn vi har behov for
selv. Derfor skal en del av kraften etter hvert eksporteres til
landene rundt.
Jeg er også glad
for at det er bred enighet om at Norge skal være et foregangsland
når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene
våre. Vi skal ta vare på naturmangfoldet som gir grunnlag for å utnytte
ressursene bærekraftig. I Norge har vi lang erfaring med å legge
til rette for sameksistens mellom næringsaktivitet i våre havområder,
særlig mellom fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. Derfor
er kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for forvaltningsplanene,
et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde
miljøverdiene i havområdene. Her blir hensynet til natur, miljø
og sameksistens vurdert i en helhetlig sammenheng. De ulike interessene
vurderes opp mot hverandre, ut fra miljøbelastning, biologisk mangfold
og føre-var-prinsippet. Kunnskapsgrunnlaget fra forvaltningsplanene
er helt avgjørende for en bærekraftig forvaltning av havområdene
våre. I denne sammenhengen er det viktig at oppdatert kunnskap legges
til grunn, både med hensyn til sameksistens mellom næringene og
med hensyn til naturverdiene, også når det gjelder havvindutbygging.
Komiteens flertall
er tydelig på at det er nødvendig med en bred gjennomgang av kraftsituasjonen.
Årsakene til vinterens prissituasjon, risiko for at lignende situasjoner
kan oppstå igjen og tiltak som kan redusere sårbarheten for ekstraordinært
høye priser til norske forbrukere framover, må gjennomgås grundig.
Mange av de tiltakene som har vært oppe i debatten, vil bli vurdert,
som makspris, toprissystem og opprettelse av et statlig strømselskap.
Det vil også bli utredet hvordan norsk kraftutveksling påvirker
norsk forsyningssikkerhet og norske kraftpriser.
Den kortsiktige
løsningen på vinterens høye strømpriser er å forlenge strømstøtteordningen.
På lengre sikt gjennomgår vi hele kraftsituasjon og energifeltet
og legger til rette for en storstilt satsing på fornybar kraft.
Så vet vi at det er flere industriaktører som er glade for at vi nå
ber regjeringen utrede et hurtigløp for kraft- og nettutbygginger
knyttet til store industrietableringer, og at det skal ses på hvordan
NVE kan prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet.
Norsk petroleumsnæring
har den senere tid fått en helt ny dimensjon, dessverre med et grotesk
bakteppe vi ikke har sett på flere generasjoner. Russlands brutale krigføring
i Ukraina har ført til en ny europeisk energirealitet. Så må jeg
bare si: Jeg er enig med dem som sier at krigen ikke skal brukes
til å fremme norsk petroleumspolitikk, og vi må være oss vårt ansvar
bevisst. Når det er sagt: Norge både kan og må spille en rolle.
Vi må bistå Europa, som står i en sårbar energisituasjon. Gjennom økt
aktivitet på norsk sokkel og i Barentshavet kan vi finne mer norsk
naturgass, som kan trygge Europas energisikkerhet i overgangen til
det grønne skiftet, både fordi naturgass i seg selv har fått en
sentral plass i EUs energiambisjoner, og også fordi avkarbonisert
naturgass i form av ren hydrogen kan overta som en langsiktig energibærer.
Vi har et klart solidarisk ansvar for å stille opp, og det skal
EU være trygg på. Selv om EU går i gang med en omfattende utbygging
av fornybar kraft, vil behovet for gass være formidabelt i flere
tiår ennå. Energisikkerheten i Europa står på spill.
Vi lever i en avgjørende
tid for klimaet, for vår felles framtid. Vår ambisjon er klar: Vi
skal kutte utslipp, og vi skal skape jobber. Jeg må si at det er
spennende dager, for det dukker opp nye industrietableringer over
hele Norge. Flere plasser skal det bygges batterifabrikker, andre
plasser skal det bygges stålfabrikker. Et stort antall prosjekter
planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert
med lave eller ingen utslipp – over hele Norge, fra Farsund i sør
til Berlevåg i nord.
I meldingen legger
vi til rette for kommersiell CO2 -lagring
på norsk sokkel og fortsetter arbeidet med å fremme CO2 -håndtering som et viktig
bidrag til 1,5-gradersmålet. To CO2 -lisenser,
i Nordsjøen og i Barentshavet, er allerede tildelt. Sistnevnte vil
bidra til å realisere prosjektet Barents Blue, det første storskalaanlegget
for lavutslipps ammoniakkproduksjon i Europa, lokalisert i Finnmark.
I tillegg er et tredje område nylig lyst ut. Tilgjengelig lagringsareal
på norsk sokkel er avgjørende for å gjøre norsk sokkel ledende på
CO2 -lagring, men også for
å utvikle blått hydrogen og ammoniakk i hele landet. Dette er kraftfulle
klimavirkemidler.
Disse satsingene
og flere andre vil imidlertid kreve store mengder ny fornybar kraft
og tilstrekkelig overføringsnett. Mangel på energi er den største
trusselen mot at Norge skal ta ledertrøya i det grønne skiftet.
Uten energi forsvinner disse satsingene til andre land. Ifølge Statnett
styrer Norge mot et kraftunderskudd allerede i 2026. Andre mener
det vil ta lengre tid. Uavhengig av de ulike scenarioene er poenget
at vi må bygge ut mye mer fornybar energi for å beholde vårt kraftoverskudd,
og for at billig strøm skal være et gode både for folk og for industri.
Med det vil jeg
ta opp det forslaget som Arbeiderpartiet og Senterpartiet står bak,
og samtidig gjøre oppmerksom på at ved en feil har regjeringspartiene
havnet inne i forslag til vedtak LVI. Det medfører ikke riktighet og
vil bli hensyntatt i voteringen.
Presidenten: Representanten
Marianne Sivertsen Næss har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Ove Trellevik (H) [10:13:33 ] : Det vart nemnt at hydrogen
var eit viktig satsingsområde, og Arbeidarpartiet er med på ei rekkje
formuleringar innan hydrogen i energimeldinga som me no har til
behandling, men samtidig kuttar regjeringspartiet Arbeidarpartiet 25 mill. kr
i hydrogensatsinga i revidert nasjonalbudsjett. Dei påstår òg at
det ikkje skal gå ut over satsinga og aktiviteten i 2022. Dette
har eg veldig vanskeleg for å forstå, for det er ei rekkje gryteklare
hydrogenprosjekt som ventar på satsinga frå regjeringa. Spørsmålet
mitt vert då: Kan representanten svara på korleis denne reduksjonen
ikkje vil få konsekvensar for hydrogensatsinga i inneverande år?
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:14:23 ] : Det er helt riktig,
som representanten sier: Vi har store ambisjoner om å legge til
rette for hydrogen og satse på en hel verdikjede, fra produksjon
til distribusjon, og være med på å etablere et marked. Det er også
riktig, som det er sagt, at det er gjort et mindre kutt i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett. Det er med utgangspunkt i at det
er investert eller lagt til rette for betydelige midler den siste
tiden, og man ser at det ikke vil gå ut over de eksisterende prosjektene,
som det også blir sagt.
Så må jeg bare
si at man fortsatt har andre typer virkemiddelapparat med betydelige
midler. Jeg kan vise til hvordan Barents Blue fikk betydelige beløp
fra Enova for å satse på blå hydrogen- og amoniakkproduksjon i Finnmark
like før jul.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:15:25 ] : Representanten var
innom energiregnestykket, energibehov, og det forutses, ut fra prognoser
fra NVE og Statnett, at det kommer til å være et kraftunderskudd
i 2026. De fleste partiene, inkludert Arbeiderpartiet, har sagt
nei til å bygge ut ny vannkraft og se på skånsom utbygging i vernede
vassdrag. De sier også ja til et utall prosjekter som vil kreve
store mengder kraft, som elektrifisering av sokkelen, og en god
del andre kraftkrevende prosjekter.
Alle disse partiene
har energiregnestykker som ikke går opp. Spørsmålet mitt er da:
Er det på grunn av dette, at man selv ikke har et energiregnestykke
som går opp, at man er så skeptisk og lite interessert i å gjøre
noe med krafteksporten, fordi man har som forhåpning og løsning
på kraftunderskuddet at man skal få import om noen få år?
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:16:28 ] : Hvis jeg oppfattet
spørsmålet rett, vil jeg bare vise til at regjeringen har vært tydelig
på at man også skal vurdere krafteksporten og hvordan det har påvirket
norsk forsyningssikkerhet og ikke minst norske priser på strøm.
Når det gjelder
vannkraft, er vi veldig tydelige på at vi ikke har tenkt å gå i
gang med noen storstilt utbygging av vernede vassdrag, men vi skal
oppgradere og sørge for at man får opp effektiviteten på eksisterende
vannkraft.
Så er svaret både
på det representanten sier om elektrifisering, og hvordan vi skal
sørge for nok kraft, at vi er nødt til å elektrifisere norsk sokkel
for å kunne nå våre klimamål. Det er helt vesentlig. Men da må vi
samtidig sørge for å få opp nok fornybar kraft. Der er det mange
gode tiltak i denne tilleggsmeldingen som vil sørge for at produksjonen
i hvert fall på lang sikt er oppe. Jeg må likevel si, som ny på
Stortinget, at jeg reagerer og er veldig overrasket over at den
forrige regjeringen ikke har lagt til rette for mer fornybar kraft.
Det gjør at vi er veldig dårlig forberedt på å kunne ha tilstrekkelig
overskuddskraft også i framtiden.
Lars Haltbrekken (SV) [10:17:40 ] : Solenergi er kanskje en
av de minst konfliktfylte energiformene vi har. Allikevel ser vi
at arbeidet med satsing på solenergi i Norge går sakte. Blant annet
må fortsatt folk som bor i blokk, betale elavgift for solstrømmen
de selv produserer fra sine tak. Jeg hadde i fjor gleden av å være
på et blokktak i Oslo med bl.a. klima- og miljøminister Espen Barth
Eide, og da ble det lovet at dette skulle man få fortgang i, sånn
at også folk i blokk slipper å betale elavgift.
I Hurdalsplattformen
står det også at regjeringen skal sette seg et mål for produksjonen
av solenergi. I dag fremmes det et forslag om et sånt mål, på 8 TWh
innen 2030. Det ser ikke ut til at regjeringen er redd for å sette seg
mål for andre energiformer, som f.eks. havvind, så hvorfor er man
så imot å stemme for et forslag som setter et mål også for solenergi?
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:18:44 ] : Da vil jeg vise til
at det er satt ned ganske mye arbeid for å kartlegge og se på den
totale energisituasjonen i Norge, både på kort og på lang sikt.
Blant annet vil energikommisjonen se på hvordan vi skal sørge for
å løse situasjonen her og nå, men også, ikke minst, hvor mye kraft
vi trenger å produsere i overskuelig framtid. Der er solenergi helt
klart en vesentlig faktor, som representanten er inne på. Det er
viktig. Det krever lite naturinngrep, og kostnadene med å bygge
ut ny solkraft har gått betydelig ned. Så det vil vi komme tilbake
til. Representanten kan være helt trygg på at vi har store ambisjoner
også når det gjelder solenergi, og at det kan bidra betraktelig inn
i den totale energimiksen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Nikolai Astrup (H) [10:19:42 ] : La meg starte med å takke
komiteen for godt samarbeid om en omfattende innstilling som legger
viktige føringer for energipolitikken de neste årene. Jeg er spesielt
glad for at om lag halvparten av de forslagene som i dag får flertall,
er hentet fra Høyres alternative tilleggsmelding, som også behandles
i dag.
Men langt viktigere
enn hvem som har fått gjennomslag, er at næringsaktører i en rekke
ulike bransjer får større forutsigbarhet for hvordan rammevilkårene på
en del områder blir de neste årene. Det er spesielt viktig med tanke
på omstillingen vi står overfor: Vi skal nå bærekraftsmålene innen
2030, vi skal stanse naturkrisen, som har ført til at 70 pst. av
jordens dyreliv er utryddet de siste 50 årene, og vi skal begrense
den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Det betyr at vi må kutte
utslippene til netto null innen 2050. Vi skal fra fossilt til fornybart,
fra lineær- til sirkulærøkonomi, fra høye utslipp til et samfunn
med netto nullutslipp. Aldri før gjennom hele menneskehetens historie
har vi måttet endre så mye for så mange så raskt.
Omstillingen vil
kreve energi. Behovet for ny kraftproduksjon er enormt. Vi kommer
til å trenge kraft fra alle kilder fremover, fra småkraft, oppgradering
av vannkraftverk, landvind, sol og energieffektivisering. Men det
er innen havvind vi virkelig har potensial, ikke bare for å få ny
kraft, men også for å bygge ny industri.
La det ikke være
noen tvil: Høyre har store ambisjoner for norsk havvind. På under
1 pst. av arealet på norsk sokkel kan vi produsere kraft tilsvarende
all norsk vannkraftproduksjon. Forutsetningene for å lykkes er gode. Vi
har Europas beste vindressurser, og vi har mye tilgjengelig areal,
kunnskap og kompetanse som vi kan bygge videre på. Likevel risikerer
vi å tape for landene rundt oss som har dårligere forutsetninger,
men høyere ambisjoner.
En av Støre-regjeringens
første beslutninger på dette området var å halvere arealet som skal
lyses ut nå på Sørlige Nordsjø II, og skyve den andre halvparten
ut i tid. Næringsministeren har uttalt at han er elektrisk for havvind.
Problemet er at regjeringen har fått kortslutning. I stedet for
en lønnsom utbygging av fase 1 av Sørlige Nordsjø II har regjeringen
besluttet at utbyggingen skal subsidieres av skattebetalerne. Beregninger
viser at regningen kan bli på mellom 560 mill. kr og 1,7 mrd. kr hvert
eneste år – som da må konkurrere med andre gode formål på statsbudsjettet.
Hvis vi skal gjøre
havvind til det nye industrieventyret i Norge, må vi ha tilstrekkelig
med ambisjoner for hvor mye som skal bygges ut, vi må gi næringen
forutsigbarhet for at vi skal stå ved satsingen over tid, og vi
må legge til rette for lønnsom utbygging med hybridkabler.
Høyre stiller
seg bak ambisjonen om å lyse ut areal tilsvarende 40 GW innen 2040.
Hvorvidt vi klarer det avhenger av hvilke valg vi gjør på kort og
mellomlang sikt. Vi må ha jevnlige tildelinger av nytt areal i størrelsesorden
3 GW årlig fra 2025, og vi burde ha satt oss et delmål i 2030.
Samtidig vil en
rask utbygging av havvind forutsette gode og inkluderende prosesser
med andre aktører på sokkelen, tidlig kunnskapsinnhenting av miljøkonsekvenser
og en langt mer effektiv konsesjonsbehandling fra NVEs side. Og
utbyggingen må skje på naturens premisser. Her er det heldigvis
bred enighet i Stortinget og tydelige forventninger til regjeringen.
Det er også naturlig
å utvikle havvind i samarbeid med og med forbindelser til andre
land i våre nærområder. Vi er allerede nært knyttet til våre naboland
gjennom 17 ulike mellomlandsforbindelser for kraft, og vi har alt
å hente på å se vår egen havvindsatsing i sammenheng med det som
skjer i UK, Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia og Nederland.
Her er det dessverre
mindre grad av enighet i komiteen. Mer bekymringsfullt er det at
det er mindre grad av enighet mellom regjeringspartiene om dette
helt sentrale punktet for vår havvindsatsing. Uten en avklaring på
dette området vil det neppe bli noen stor utbygging på norsk sokkel.
Det hjelper lite å lyse ut 30 GW innen 2040 hvis turbinene uteblir.
Ny kraftproduksjon
er helt nødvendig, men den mest miljøvennlige energien er den som
ikke brukes. Det er et stort potensial for energieffektivisering
både i bygg og i industrien, og det er enighet i komiteen om en rekke
bestillinger til regjeringen i forbindelse med den varslede energieffektiviseringsplanen
som kommer til høsten. Enøktiltak kan også redusere behovet for
nettutbygging. Det skal bygges enormt med nett de neste årene, noe
Høyre stiller seg bak. Likevel er det helt vesentlig at vi utnytter
det nettet vi har, på en best mulig måte, bl.a. ved å ta i bruk
ny teknologi som gjør dette mulig.
Et raskt økende
behov for nett innebærer også at konsesjonsbehandlingen for nytt
nett må bli mer effektiv. Dette er særlig viktig for større industrietableringer, der
det er behov for et hurtigspor for både nett og kraftilgang. Det
er gledelig at Stortinget er enige om dette, og vi imøteser rask
oppfølging fra NVEs side.
Stadig flere ønsker
å produsere sol på egen eiendom. Det er positivt. Solenergi har
den fordelen at den kan bygges ut relativt konfliktfritt på ferdig
rasert natur, som hustak, parkeringsplasser og på annen etablert
infrastruktur. Det er enighet om en rekke tiltak som vil gjøre det
enklere å etablere solenergi i Norge, men det ble dessverre ikke
enighet om å sette et mål for etablering av solenergi på 8 TWh i
2030, og at regjeringen må komme tilbake med en plan for hvordan
dette målet skal nås. Det er imidlertid ikke for sent. Hvis enten
Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet stemmer
for dette forslaget i dag, er det flertall. Oppfordringen er herved
gitt.
Ny kraft er helt
vesentlig, men like viktig er det å sette kraften i arbeid. Det
grønne skiftet vil kreve store mengder fornybar energi: Vår eksisterende
industri skal til netto null i 2050, vi skal legge til rette for
nye industrietableringer, og vi skal elektrifisere store deler av
samfunnet vårt. Norsk industri er allerede verdens reneste. Utslippene
er redusert med over 40 pst. siden 1990, men vi må videre. Lave
utslipp vil være en stadig større konkurransefordel for norsk næringsliv
i en verden der klimapolitikken strammes til og kundene forventer mer.
Hydro kan f.eks. fortelle at de nå har kunder som vil ha karbonnøytralt
aluminium allerede i 2030, og de har ett spørsmål: Kan dere levere?
Næringslivet ser veldig tydelig det vi også må se: Hvis bedriftene
skal overleve på sikt, må de tenke bærekraft i dag. Kundene vil
kreve det, bankene vil kreve det, investorene vil kreve det, og
EU vil kreve det.
Stortingets jobb
er å legge til rette for at norske bedrifter er i stand til å ta
steget fra grått til grønt. Veldig mye har skjedd, men rekken er
også lang av nye, spennende industriprosjekter – i Berlevåg, Narvik,
Mo i Rana, Mosjøen og på Herøya, for å nevne noen få. Vi har industriell
erfaring og gode forutsetninger for å lykkes med alt fra batteriproduksjon
og utvidelse av eksisterende industri til hydrogen og ammoniakk.
Det er heldigvis bred enighet om viktige satsinger på disse områdene,
ikke minst at det må legges til rette for helhetlige verdikjeder, industriell
utvikling og bruk av nye energibærere.
Norsk industri
er tuftet på ren og rimelig kraft. Kraft har vært en strategisk
ressurs for Norge i over 100 år, og sånn skal det fortsatt være.
Samtidig: Akkurat nå er det mye billigere å snakke om kraft enn
å bruke den. De rekordhøye strømprisene vi har i Norge nå, skyldes
bl.a. ekstreme priser på gass og kull i Europa og Putins brutale
invasjon av Ukraina. Prisene på strøm i Norge har fulgt prisene
på termisk energi i Europa i over 20 år, med unntak for våte og
tørre år her hjemme. Dette er ikke noe nytt. Ifølge Statnett står
de to siste mellomlandsforbindelsene, til Tyskland og Storbritannia,
for kun 10 pst. av økningen i strømprisene de siste månedene.
Mye vil skje i
det europeiske energimarkedet de neste årene. Bare i Sverige er
det omsøkt 126 GW havvind. I Norden vil det bli bygget ut 40 TWh
ny kraft frem til 2026. Danskene har dratt i gang et storstilt samarbeid med
andre nordsjøland om en stor havvindutbygging. Storbritannia har
høye ambisjoner for både kjernekraft, havvind og vind på land. Det
er derfor god grunn til å avvente energikommisjonens arbeid før
man hopper på konklusjoner som vil endre selve fundamentet for det kraftsystemet
som har tjent Norge godt i over 30 år. Dette er et område som i
sin kompleksitet egner seg særdeles dårlig for lettvinte utspill
og raske løsninger – det kan få utilsiktede konsekvenser.
På kort sikt er
det bare ett svar på de utfordringene vi står i nå: Staten må stille
opp. Høyre har lenge ment at det også må gjelde småbedrifter som
har høye strømutgifter målt mot omsetning. På lengre sikt er svaret
å bygge ut mer kraft og disponere den kraften vi har, enda bedre.
I europeisk sammenheng
kommer vi ikke utenom at norsk gass er enda viktigere enn før, og
på lengre sikt vil blått hydrogen fremstilt av naturgass fra Norge
være en viktig del av løsningen på vei mot netto null. Derfor må
sokkelen utvikles, ikke avvikles.
Det er positivt
at det er bred enighet om Langskip og lagringsprosjektet Northern
Lights. CCS vil måtte være en del av løsningen, og interessen er
stor fra andre europeiske land. Det skal vi være glad for.
Vi skal igjennom
en stor samfunnsendring de neste tiårene. Det som trengs aller mest
nå, er politisk vilje – og det er heldigvis en fornybar ressurs.
Vi er godt i gang, men vi må øke tempoet, heve ambisjonene, bygge
ut mer kraft og sette energien i arbeid.
Jeg tar til slutt
opp alle Høyres forslag.
Presidenten: Da
har representanten Nikolai Astrup tatt opp de forslagene han refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Marianne Sivertsen Næss (A) [10:28:46 ] : Jeg må si jeg stiller
meg overrasket til at Norge er så lite forberedt på den situasjonen
vi har stått i i vinter, med høye strømpriser, og ikke minst at
kraftoverskuddet viser seg å kunne gå betraktelig ned i de kommende
årene. Det som bekymrer meg aller mest, er at det er gjort svært lite
de siste åtte årene når det gjelder å få opp tempoet på havvindsatsingen.
Det er ganske beskrivende at Høyre har sett seg nødt til å levere
en egen tilleggsmelding til sin egen energimelding, for man så at
her var ikke satsingen i den formen og den graden den bør være for
at vi skal kunne henge med, og at landene rundt oss ikke skal ta
det markedet vi har alle muligheter for å ta.
Etter at havenergiloven
ble vedtatt i 2010, har man hatt et arbeid i NVE i 2012 for å utrede
nye områder for havvind, og så har det ikke vært gjort noe før 2018.
Så mitt spørsmål er: Hva har den avgåtte regjeringen Solberg gjort
disse fem årene for å legge til rette for havvindsatsing på norsk
sokkel?
Nikolai Astrup (H) [10:29:51 ] : For det første er jeg helt
uenig i at det ikke er gjort noe de siste åtte årene for å bygge
ut mer kraft. Det er bygget 16 TWh med ny kraftproduksjon de siste
åtte årene, det er positivt, og det er gjort et solid grunnarbeid
for en stor havvindsatsing. Verdens største flytende havvindpark,
Hywind Tampen, er nå under bygging, hjulpet frem av den forrige
regjeringen. Og det at den er under bygging, betyr at vi fortsatt
har ledertrøyen på når det gjelder flytende havvind. Men vi må altså
ikke sakke av nå, vi må holde trykket oppe for å sørge for ikke
å miste momentum.
Det første regjeringspartiene
gjorde da de skulle ta stilling til havvindsatsing i Norge, var
å skalere ned ambisjonene og skyve det ut i tid for Sørlige Nordsjø
II, et område som ble åpnet av den forrige regjeringen. Det er en
avgjørelse som regjeringspartiene og regjeringen selv må stå for.
Man kan ikke skylde på den forrige regjeringen for en beslutning
man selv har tatt, om at man kun skal lyse ut halvparten av dette
arealet nå, og skyve resten ut i tid.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:31:05 ] : Mitt spørsmål til representanten
Astrup går på noe av det samme som Sivertsen Næss stilte spørsmål
om. For det er altså et lite, snaut år siden høyreregjeringen leverte
sin energimelding, og for noen måneder siden så Høyre seg nødt til
å levere en tilleggsmelding med 65 nye forslag. Vi har hørt i debatten
gjennom vinteren at representanten Astrup har vært veldig tydelig
på at denne regjeringen har levert for sent. Mitt spørsmål er da:
Hvor var høyreregjeringen i de åtte årene de satt med makten her?
Og hva var begrunnelsen for at de måtte ha 65 nye tilleggsforslag
til egen melding?
Nikolai Astrup (H) [10:31:55 ] : Jeg vet ikke om representanten
har fått det med seg, men det er altså slik at Russland har invadert
Ukraina. Det har endret forutsetningene ganske dramatisk. Det tror
jeg vi alle må ta inn over oss. Samtidig er det sånn at for et drøyt
år siden anslo de som lever av å spå om slike ting, at strømprisen
kom til å være 34 øre ut 2021. Det viste seg å være helt feil, men
jeg hørte ingenting fra Senterpartiet den gang om at det kom til
å være feil. Tvert om så man seg fornøyd med det svaret man den
gang fikk fra finansminister Sanner, og gjorde ikke noe mer nummer
ut av det.
Men det denne
regjeringen må svare for, er at de selv har tatt aktive valg for
å bremse havvindsatsingen. Arealene ligger der. Senterpartiet har
gått inn for at man kun skal bygge ut halvparten av Sørlige Nordsjø
II nå og skyve resten ut i tid. Det er en beslutning som Senterpartiet selv
må svare for.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:33:08 ] : Villaks og villrein
har kome på raudlista. Høgre fekk på plass nye eksportkablar og
knytte oss til Acer og det systemet. Det er ikkje tvil om at godt
samarbeid er viktig, og at ein treng ei utveksling av kraft, men
vi har importert høge straumprisar og fått veldig mykje meir effektkøyring.
I tillegg ivrar Høgre for at ein skal opne for utbygging av kraft
i verna vassdrag. Har Høgre rekna på arealkonsekvensar og miljøkonsekvensar
av den politikken dei fører?
Nikolai Astrup (H) [10:33:49 ] : Det er helt avgjørende å ivareta
naturverdier når man skal bygge ut kraft, og det er ikke noe tvil
om at her står vi i vanskelige dilemmaer i mange enkeltsaker. All
kraftutbygging må skje på en skånsom og god måte, slik at vi tar
vare på viktige naturverdier.
Det er også viktig
å understreke, når det blir sagt at høyreregjeringen fikk på plass
nye mellomlandsforbindelser, at dette må nesten alle partier i denne
sal stå inne for. Det var jo en regjering med Senterpartiet som
inngikk avtalen om å bygge ut disse to kablene, anbefalt av en energikommisjon
som Marit Arnstad var nestleder i, og representanten Haltbrekken
var medlem av – at man nettopp skulle bygge nye mellomlandsforbindelser
til land utenfor Norden. Så strødde den forrige regjeringen melis
på den kaken ved å gi konsesjon til de kablene som den rød-grønne
regjeringen hadde inngått avtale om å bygge. Jeg støttet det standpunktet,
jeg støtter det fortsatt, og jeg mener at det kommer til å vise
seg å bli veldig god politikk. Vi er nødt til å se kraftflyten i
vår del av verden i sammenheng for å få mest mulig ut av denne edle
ressursen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:35:09 ] : Jeg vil også starte med
å takke komiteen for samarbeidet.
Vi har vunnet
energiens Lotto-spill. Tilfeldig plassert på klodens topp har vi
fått rikelig med ressurser fra naturen de fleste land kan misunne
oss, enten det er vannkraften som i generasjoner har gitt energi
til oppgangssager eller til dagens strømproduserende regulerbare
vannkraftverk, den moderne tidsalders olje- og gassforekomster på
norsk sokkel, eller framtidens havvind der norsk sokkel er blant
de mest egnede i verden, vindforholdene tatt i betraktning. I tillegg
kommer selvfølgelig skogen og andre former for bioenergi, sol og
varme – alle med potensial for å produsere energi.
Velferdsutviklingen
her i landet har historisk gått parallelt med utviklingen av energiressursene.
Skikkelig fart tok det på starten av 1900-tallet da vannkraften
for alvor gjorde sitt inntog, og de første store kraftverkene ble
bygd og industri etablert. Konsesjonsregelverket kom på plass. Industrien
fulgte etter og etablerte seg i nærheten av kraften og bidro til
velferd og utvikling i hele landet. Nøkkelen var tilgang til nok
og rimelig kraft.
Norske politikere
var forutseende og sikret kraftressursene for fellesskapet, for
industrien og for folket. Raskt ble Norge elektrifisert med et finmasket
nett i bygder og byer i hele landet. På samme måte var norske politikere
forutseende og sikret olje- og gassressursene for fellesskapet på
1960- og 1970-tallet.
Industrien ble
etablert. Norge tok en lederrolle innenfor offshore olje- og gassutvinning
både teknologisk og ikke minst knyttet til helse, miljø og sikkerhet.
I dag er vår olje- og gassindustri en av de reneste i verden med
under halvparten av CO2 -utslippene
sammenliknbare land har, takket være strenge krav og innovasjon.
På 1990-tallet
etablerte norske politikere det såkalte oljefondet, med formål om
at energiressursene skulle bære frukter også for framtidens generasjoner.
I dag står vi overfor nye kvantesprang. Klimautslippene skal ned, landet
skal elektrifiseres, og ny industri skal bygges. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens
klare mål er likevel det samme, nemlig at Norge fortsatt skal ha
nok, rimelig og ren energi til folk, næringsliv og industri.
De neste tiårene
vil Norge trenge mer kraft og bedre overføringsnett for å bygge
nye grønne næringer og elektrifisere samfunnet, og slik bidra til
å nå klimamålene. Regjeringen slår klart fast at de historiske linjene
skal videreføres, og tilleggsmeldingen er vårt svar på det.
Siden regjeringen
Solberg la fram energimeldingen, Energi til arbeid, for et snaut
år siden, ja, for nøyaktig 363 dager siden, har det bokstavelig
talt rent mye vann gjennom norske vannkraftturbiner. Den situasjonen
vi har sett i energisektoren i vinter, gjorde det påkrevd å legge fram
tilleggsmeldingen. Strømsituasjonen i vinter, med eksepsjonelt høye
strømpriser i store deler av landet, har vært krevende for både
folk og næringsliv. Kraftsituasjonen i Europa, med høye gasspriser,
og deretter Russlands meningsløse invasjon av Ukraina, bidro til
ytterligere høye priser og store konsekvenser for verdens energimarkeder
på alle sektorer. Det eksisterer en uro og usikkerhet mange nå kjenner
på. Det påvirker også energimarkedene.
Til slutt: Klimautslippene
må kuttes raskere. FNs siste klimarapport viser tydelig behovet
for å få opp farten i klimapolitikken, slik også regjeringen ønsker.
Rikelig tilgang på ren og rimelig kraft er en forutsetning for å lykkes
med det.
Tilleggsmeldingen
fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tar for seg nettopp det
nye bildet som har oppstått siden forrige melding ble lagt fram.
Norge trengte en mer detaljert, mer ambisiøs plan for hva vi skal
få til på energifeltet framover, og det har vi fått nå.
Tilgang på ren
og rimelig kraft skal være Norges fremste konkurransefortrinn og
gjøre Norge til et foretrukket land for industrielle investeringer
i en tid da ikke bare nok og rimelig kraft betyr noe, men også at
kraften er ren, sånn at man får lavest mulig utslipp i produksjonen.
I vinter har næringslivet og folk, spesielt i prisområdene i Sør-Norge,
opplevd ekstreme strømpriser i norsk perspektiv. Det skyldes, som
jeg var inne på, flere ting, bl.a. stor eksportkapasitet gjennom
nye kabler.
Regjeringen lanserte
tidlig grep for å redusere utryggheten for befolkningen gjennom
en egen strømstøtteordning. Ordningen fikk også virkning for landbruk,
gartneri og frivillighet. Den ordningen har blitt styrket og forlenget
i flere omganger og hatt en umiddelbar positiv effekt og vært treffsikker,
og per nå er den bestemt forlenget ut mars neste år.
Det er likevel
ikke den varige løsningen på utfordringen. Norsk industri og norske
forbrukere skal ikke gjøres til klienter som følge av varig høye
strømpriser. Vi må derfor rigge oss sånn at vi ikke gjør vinterens
tilstand til en normal. Derfor har regjeringen gått bredt ut og både
iverksatt en rekke tiltak og igangsatt flere utredninger som skal
se på ulike løsninger. Strømstøtteordningen skal evalueres og vurderes
opp mot andre modeller for å motvirke høye strømpriser som oppstår
i markedet.
Regjeringen vil
også som sikkerhet mot svingninger i markedet legge til rette for
gode fastprisavtaler med forutsigbart lave strømpriser. Det vil
være bra for både folk og den delen av næringslivet som ikke har
kraftprisavtaler fra før. Ordningen er ventet å tre i kraft fra
nyttår.
I tråd med Hurdalsplattformen
nedsatte regjeringen også en energikommisjon som fram mot desember skal
ha en bred gjennomgang av energifeltet, og som vil se på både årsaker
og risiko for lignende tilfeller i årene framover, og hvordan vi
best mulig kan ruste oss i et energimarked i rask endring.
Det vi likevel
nå kan fastslå, er at Norge i årene framover vil trenge betydelig
mer kraft. Så er spørsmålet hvordan vi best sørger for det. Jeg
mener i stor grad at tilleggsmeldingen, sammen med en del av de
forslagene Stortinget i dag kommer til å vedta, svarer på dette.
Senterpartiet
er særlig glad for at det satses på effektivisering, oppgradering
og utvidelse av eksisterende vannkraft. Det er både arealskånsomt
og energieffektivt. Vannkraften er Norges juvel. Så må vi satse
både på de store vannkraftverkene og på det potensialet som er i småkraft.
Det er fristende å minne om at selv om det er en klisjé, gjør mange
bekker små en stor å. Kraftpotensialet i ny småkraft er beregnet
til bortimot 17 TWh. Til sammenlikning viser Statnetts analyser
at vi fram mot 2050 trenger 80 nye TWh, altså kan småkraften utgjøre en
betydelig andel.
Vi i Senterpartiet
er derfor også tilfreds med at et bredt flertall nå er enig om at
vi skal ha fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraft. I tillegg
må vi får bygd ut de småkraftverkene som har fått konsesjon, men
som fremdeles ikke er bygd ut. Småkraftforeningen mener potensialet
er godt over det dobbelte av dagens produksjon.
Vi i Senterpartiet
er også glad for at det nå har blitt fokusert mye mer på energieffektivisering.
Stortinget har lenge hatt et mål om å spare 10 TWh i bygg, og potensialet
er betydelig større.
Sløsingen av strøm
i Norge må ta slutt. Norge har altfor lenge hatt en lemfeldig holdning,
vil jeg si, til hvordan vi tillater at kraften vår brukes. Årsakene
er sammensatt, men kostnader, dårlig planlegging og ikke minst manglende
bevissthet knyttet til hva som kreves for å produsere kraft, er
en viktig del av det svaret. I en tid da konfliktnivået er økende
og bevisstheten om hvordan vi bruker naturen, styrket, er det viktigere
enn noen gang å spare strøm og bruke de energiformene som er arealeffektive
og har stor effekt. I det bildet er vannkraften unik. I tillegg
kommer andre energiformer, som sol, bio og vind, særlig til havs,
hvor Norge har et stort potensial både som produsent og rent industrielt.
Hurdalsplattformen
slår fast at det ikke skal bygges nye utenlandsforbindelser i denne
stortingsperioden. Energikommisjonen har i sitt mandat å utrede
og se på hvordan utenlandsforbindelsene påvirker pris og forsyningssikkerhet.
Vi i Senterpartiet er også fornøyd med at man nå skal utlyse både
et bunnfast Sørlige Nordsjø II, et flytende felt for havvind, Utsira
Nord, og at disse skal bygges med radial til Norge. Det vil bidra
til betydelig mer kraft inn i det norske systemet. Disse feltene
vil alene produsere strøm tilsvarende forbruket til 460 000 husholdninger.
Det er altså et kraftig bidrag til forsyningssikkerheten og til
å unngå et norsk kraftunderskudd.
Vi er glad for
den havvindsatsingen regjeringen nå legger opp til, med et løp fram
mot 2040 som sørger for at det skal tas hensyn til natur, fiskeriinteresser
og ikke minst påvirkningen på det norske kraftsystemet, samtidig
som vi sikrer at norsk leverandørindustri får forutsigbarhet, slik
at vi kan sitte i førersetet for å utvikle flytende havvind. Vi
må ta med oss erfaringene fra vindkraften på land og sørge for å
holde konfliktnivået nede. Vi klarer ikke å omstille fra en fossil
virkelighet til en fornybar dersom konfliktnivået blir for høyt.
Som jeg nevnte,
har vi ikke lenger råd til å sløse. Det handler ikke bare om strøm,
men om ressursene generelt. Til nå har vi ikke klart å ta ut potensialet
i bioressursene, men jeg er glad for at Stortinget i dag gjør gode
vedtak som gir biogassen den plassen den må ha i omstillingen til
et klimavennlig samfunn.
Situasjonen i
Europa viser at regjeringens politikk om å utvikle og ikke avvikle
norsk olje- og gassindustri er rett. I dette ligger det at klimagassutslippene
fra næringen fortsatt skal ned, men at Norge skal være en stabil energileverandør
av olje og gass, kanskje spesielt gass, til Europa. Russlands meningsløse
invasjon viser mer enn noen gang behovet for stabilitet i dette
markedet. Den stabiliteten skal Norge representere så langt det
er mulig. Det er usikkert hvor lenge situasjonen vil vare, men det
er viktig at olje- og gassnæringen fremdeles er Norges mest lønnsomme
næring, og det er viktig å utvikle den videre.
Samtidig er vi
alle enige om at vi skal omstille oss vekk fra det fossile. Vi skal
utvikle og bygge nye næringer på skuldrene av petroleumsnæringen.
Vi skal bruke folkene, kompetansen og teknologien til å bygge framtidens
næringer og arbeidsplasser og energibærere som hydrogen.
I en tid med store
omveltninger for folk og land er det godt å se at regjeringens tilleggsmelding
vedtas, at Stortinget slutter opp om målene om at nok ren og rimelig
kraft skal være et samfunnsgode for folk og en konkurransefordel
for norsk industri. Denne meldingen legges fram tidlig i stortingsperioden
og vil være en retningsviser for hvor vi skal. Dette er ikke et
punktum for energidebatten, men det er en god start.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [10:45:23 ] : Statsminister Jonas Gahr Støre
har sendt brev til EU-kommisjonen der han lover at norsk havvind
skal komme Europa til gode. Samtidig rykket Senterpartiets parlamentariske
leder, Marit Arnstad, i går ut og avviste at Senterpartiet har sagt
ja til hybridkabler. Det betyr at hybridkrigen mellom Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fortsetter. Jeg merket meg også at representanten
i sitt innlegg var tydelig på at Sørlige Nordsjø II skal bygges
ut med radial. Det samme sa Marit Arnstad til Nationen i går. Det
må jo bety at det ikke er aktuelt, heller ikke i fase to, å bygge ut
Sørlige Nordsjø II med hybridkabler.
Jeg ber representanten
om å bekrefte eller avkrefte det, og samtidig svare på om det er
slik at statsminister Jonas Gahr Støre har solgt skinnet før ulven
er skutt.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:46:20 ] : Det er overhodet ingen
krig i regjeringen om hybridkabler. Det er enighet i regjeringen
om at første fase av Sørlige Nordsjø II, altså på 1 500 MW, skal
bygges ut med en radial til Norge. Det er energi det sørlige Norge
trenger. Og så har man sagt at man skal ta ting trinnvis – vi skal
ha et mål i 2040 hvor vi skal utlyse konsesjoner stegvis, og vi
skal vurdere konsekvensene fortløpende.
Så sa også Marit
Arnstad i intervjuet med Nationen at det innebærer at man skal se
på konsekvensene av både flere radialer til Norge, eventuelle radialer
til utlandet og eventuelt muligheten for hybridkabler til Europa. Men
den debatten kommer senere, og vi skal ha grundige utredninger for
å se på konsekvensene av det.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:47:20 ] : Jeg fortsetter i samme
spor som representanten Astrup angående kabler, men jeg tar for
meg de eksisterende kablene. I Senterpartiet var man høye og mørke
i aviser før valget om at hvis man kom i regjering, skulle man regulere
og begrense krafteksporten, og senest like etter at man kom i regjering,
var man ute og tok til orde for å sette ned et lovutvalg for å se
på hvordan vi kunne styre krafteksporten, begrense og regulere den.
Vi vet at Den
iberiske halvøy, med Portugal, Spania, Gibraltar og det siste landet
jeg ikke kommer på nå, holder på med dette og ser på en begrensning
og regulering av krafteksporten. Hvor ble det av disse Senterparti-lovnadene
som kom før valget om å gjøre dette, begrense og regulere? Man har
meg bekjent enn så lenge ikke startet verken dialog eller forhandlinger
med EU.
Ole André Myhrvold (Sp) [10:48:23 ] : Regjeringen har satt
ned en energikommisjon med et klart mandat. Den kommisjonen skal
gjennomgå energipolitikken i stort, og den skal også greie ut og
se på konsekvensene av utenlandskablene med hensyn til både pris
og forsyningssikkerhet i Norge.
Statnett har allerede
fastslått at utenlandskablene har påvirket de høye prisene, de har
anslått ca. 10 pst. Dette vil energikommisjonen komme tilbake til.
Vi så også at vi hadde en prisdupp for en ukes tid siden som kanskje
kan tilskrives at kabelen til Nederland var ute. At utenlandsforbindelsene
påvirker norsk pris, er uomtvistelig. Senterpartiet er opptatt av
å ta grep for å sikre norske forbrukere og norsk industri lave priser
og ikke minst nok kraft i framtiden. Det skal vi komme tilbake til.
Sofie Marhaug (R) [10:49:32 ] : For noen måneder siden foreslo
Rødt å stanse sammenkoblingen mellom nord og sør, i lys av dagens
priskrise. Å binde sammen Nord-Norge og Midt-Norge med dagens dysfunksjonelle
marked i sør vil sannsynligvis bare gi høyere priser i nord, mens
sør vil være nærmest upåvirket. Vi fikk ikke støtte den gangen,
med begrunnelsen at det var useriøst med løse forslag. Vi fremmer
et lignende forslag i dag, nærmere bestemt mindretallsforslag nr. 152,
som foreløpig ingen partier har meldt støtte til. Det har heller
ikke kommet lignende forslag fra f.eks. Senterpartiet.
I Avisa Nordland
kunne vi lese følgende kommentar fra Senterpartiets Siv Mossleth:
«Det å drive energipolitikk på løse
forslag er helt meningsløst, når hele energimeldinga som ble laget
av forrige regjering med tillegg fra dagens regjering skal behandles
i juni».
Vil Senterpartiet
støtte forslaget fra Rødt i dag, eller vil man fremme egne løse
forslag i saken om det samme?
Ole André Myhrvold (Sp) [10:50:35 ] : Senterpartiet kommer
ikke til å støtte løse forslag i dag, men vi har, som nevnt tidligere,
satt ned en energikommisjon som skal se på totalen i energisystemet
i Norge. Det er i tillegg satt ned et nettutvalg som skal belyse
ulike konsekvenser og løsninger, og vi har også bedt Statnett se
på sin nettutviklingsplan for å se på hvordan dette virker inn i
kraftnettet senere.
Vi er nødt til
å sørge for at både den sørlige delen av Norge og Nord-Norge har
nok og rimelig kraft til både eksisterende industri og ikke minst
den industrien vi forventer skal etablere seg i framtiden. Det foreligger store
planer både i de nordlige og i de sørlige prisområdene, og vi må
sørge for at det til enhver tid er nok kraft til at dette kan realiseres.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Marius Arion Nilsen (FrP) [10:51:44 ] : Jeg vil også takke
for et godt samarbeid i komiteen. Det har vært en interessant reise
med mange bra møter og mange bra innspill, og energimeldingen som
nå legges fram, er et omfattende arbeid som tar for seg flere viktige
felter. Etter vår mening er den et skritt i riktig retning, men
den tar på langt nær for seg alle utfordringene vi som land – med
et stort behov for energi framover – vil møte.
Energiregnskapet
går rett og slett ikke opp. Det er for mange kraftkrevende tiltak
planlagt, det er for lite kraftproduksjon planlagt, og allerede
i 2026 kan det medføre store kraftunderskudd og ekstra høye priser. Da
kan prisene vi har sett i dag, være hyggelige. Det er en meget skremmende
tanke, og det er noe vi vil kjempe mot.
Vannkraften, vår
juvel, det som tidligere har vært vårt konkurransefortrinn og vår
velsignelse, opplever vi i dag til tider kan være vår forbannelse.
Man kan regulere og begrense kraftproduksjonen når det blåser i
Europa, som er vel og bra, det er bra med lønnsomhet i disse kraftselskapene,
men det medfører også at de skyhøye prisene vedvarer. Vi får ikke
dra nytte av det som konsumenter. Vi har potensial for å bygge ut
vannkraft videre, oppruste og oppgradere. Det anslås at det trengs
rundt 10–20 TWh.
Så har man småkraft,
og der har vi i komiteen heldigvis i stor grad blitt enige om å
øke saksbehandlingskapasiteten, få mer fortgang i sakene – mens
NVE melder at de vil prioritere motsatt, noe som er litt besynderlig.
De står i dag for 12 TWh, 8 pst. av produksjonen, og har potensial
for 17 TWh til, altså et substansielt bidrag til kraftproduksjonen.
Så har man norsk
olje og gass. Det har ikke vært mye diskutert, enn så lenge, men
det er jo vanvittig viktig. Det er energi, det er det som redder
Europa i disse dager, det er det som gjør at Europa har mindre avhengighet
av Russland. Selv om Russland fremdeles er den største produsenten
og eksportøren, har vi Norge som en god nummer to. Da er det også
veldig rart – med et Europa som skriker etter mer olje og gass,
et Europa som skriker etter energi – at den 26. konsesjonsrunden
er utsatt på ubestemt tid. Det er det siste både næringen og Europa trenger
i disse dager.
Energi er makt,
energi er geopolitikk. Allerede med Trollfeltet, som jeg og Sylvi
Listhaug var og besøkte for en to ukers tid siden, kom geopolitikken
inn. Ronald Reagan var involvert og la press på Norge for at vi
skulle bygge ut det som da ble sett på som en marginalt lønnsom
investering. Mens boreteknologien har blitt vesentlig bedre, har
dette feltet blitt en gullgruve. Det drar inn 1,1 mrd. kr om dagen
og borer horisontale brønner som er kilometerlange og forsyner Europa
med store mengder av den gassen de får fra Norge.
Bioenergi: Der
har man fått flertall på flere gode, viktige områder. Det har vært
en av Fremskrittspartiets fanesaker. Det er en viktig energikilde
og energibærer for framtiden, og da er det godt å se at man har
fått flertall for å ta med begrepene bioenergi og hydrogen inn der, mens
det står nullutslipp i energiplaner. Hydrogen er også en interessant
energibærer. Europa, og spesielt tyskerne, har store planer for
dette. Det er en del energi som går tapt i omdanningen, men hvis
Europa vil ha og kan betale, kan Norge levere.
Man har også solkraft,
havvind og mange muligheter her, deriblant å bygge ut dette fornuftig,
ikke gjøre den samme feilen som man gjorde med vindkraft på land,
der man bygget ut for raskt og ikke tok nok lokale hensyn. Det må
etableres skikkelige konsesjonsregimer, det må konsekvensutredes,
og det må bygges ut slik at det monner, hvis det skal ha noe for
seg.
Kraftnettet: Der
behøves det en storstilt utbygging. Der må vi også se på om man
kan endre modellen, som i dag ikke belønner dem som bygger ut dette
for framtidige behov.
Som jeg sa i sted:
Energi er makt, energi muliggjør, og energi er en forutsetning for
stadig mer. Kort oppsummert er tilstrekkelig tilgjengelig energi
kritisk for vårt moderne samfunn. Strømmen kommer ikke bare, og
er ikke bare i stikkontakten, som enkelte tror. Kraften må produseres,
den må reguleres, og den må transporteres. Prosessene som ligger
bak, er omfattende og komplekse, og vårt kraftsystem, både i Norge
og i Norden, har vært i kontinuerlig endring de siste hundre år.
De siste hundre år har også ren og rimelig fornybar kraft vært et
av våre konkurransefortrinn.
En ingeniør i
Svenska kraftnät oppsummerte det godt på et møte hos dem noen uker
tilbake, da han sa at det nordiske kraftsystemet og samarbeidet
før man knyttet seg tett til EU, var ingeniørmessig perfekt. Det oppfylte
alle krav til forsyningssikkerhet og stabilitet. Det har man nå
rokket ved. Man har knyttet seg til et Europa som har faset ut regulerbar
kraft, og som i stor grad kommer til å fase inn variabel, fluktuerende
og ustabil kraft. Det gjør at Europas utfordringer blir våre utfordringer,
med vår tette samkobling der.
Et kraftnett er
en delikat materie. Det krever tilstrekkelig kraft inn, tilsvarende
det som forbrukes. Det kreves riktig fase, det kreves riktig frekvens,
det er ikke bare å koble til hvor som helst. Dette er en kompleks
materie og et delikat samspill som vi må hegne om. Der har våre norske
kraftnett vært kjempebra, men får nå utfordringer også med tilknytning
til Europa.
Det vi har sett
nå det siste året, har vært en kortslutning på Stortinget, for man
har ikke tatt de takene man burde gjort når det gjelder de skyhøye
kraftprisene. Vi foreslo i november gjennom et representantforslag
å regulere og begrense krafteksporten for å unngå vedvarende skyhøye
strømpriser og sikre forsyningssikkerheten i landet. Regjeringen
har svart med en kommisjon, og en dialog først etter at denne kommisjonen
er ferdig. Vannmagasinene tømmes, og faren for rasjonering er nå kommet
på tapetet. Regjeringen følger situasjonen tett, noen ganger også
veldig tett, eller ekstremt nøye.
Det er visstnok
usolidarisk å sørge for egen befolkning og eget næringsliv. Samtidig
gjør alle EU-landene nøyaktig det samme. Ikke minst kan Norge trenge
kraft fra utlandet en gang, kanskje allerede til høsten, siden magasinfyllingsgraden
er så lav. Det er den på grunn av storstilt eksport av kraft. Det
er ingenting usolidarisk i å ta grep for å unngå ødeleggende strømpriser
for folk og næringsliv i Norge, og det er ingenting usolidarisk
i å sikre Norges forsyningssikkerhet. Der mener vi at energimeldingen
ikke nødvendigvis svarer ut alle utfordringene.
Vi eksporterte
17 TWh strøm i fjor, og samtidig, altså midt i en kraftkrise, la
tyskerne ned tre kjernekraftverk som produserte 34 TWh kraft. Tyskerne
la altså ned kraftproduksjon tilsvarende det dobbelte av vår krafteksport.
Før det la de ned enda elleve kjernekraftverk, og de viser ingen
tegn til å reversere denne politikken. Jeg var i Tyskland forrige
uke og fikk da beskjed om at deres Energiewende, som har kostet
nesten et norsk oljefond, som har bygget enormt med vindturbiner,
har en enorm økning av installert effekt, men ikke på langt nær
så mye produsert kraft som økningen av effekt skulle tilsi. Det
er en feilslått energipolitikk, hvor klimapolitikk har fått forrang
framfor forsyningssikkerhet, og hvor regulerbar kraft fra kjernekraft
har blitt erstattet med vind, sol og kull. Man har ikke faset ut
kull, man gikk rett på kjernekraft – som er besynderlig nok i seg selv
– og det har gitt noen av de høyeste prisene i Europa for forbrukerne,
husholdninger og næringsliv.
I stor grad er
dette EUs politikk også, og det er en av årsakene til at Fremskrittspartiet
er skeptisk til en ukritisk tilslutning til alt EU kommer med innen
energi- og klimafeltet. Den «trackrecorden» EU har, er svak innen dette
feltet og ikke noe Norge blindt bør følge. Vår energipolitikk har
vært et gode for landet og næringslivet i mange tiår, og det må
den fortsette å være.
Det er masse bra
i energimeldingen, mange gode satsinger, men den svarer ikke på
alle disse problemene. Som nevnt i begynnelsen av mitt innlegg styrer
vi mot et kraftunderskudd, og man tar ikke de grepene som på kort
sikt kan korrigere og utbedre dette. Man ser ikke på skånsom utbygging
av vannkraft i vernede vassdrag. Man har ikke bemannet opp NVE og
redusert konsesjonsbehandlingstiden tilstrekkelig.
Norge skal bidra
til Europa. Det gjør vi, og det skal vi fortsette med. Vi kunne
faktisk eksportert enda mer, hadde det ikke vært for at tyskerne
i 2012 ba oss om å skalere ned vår leveringskapasitet til Tyskland
fordi de skulle gå for russisk gass. Ellers kunne vi pumpet ut enda mer
kraft enn det vi leverer.
Beredskap og knapphet
er ord som er blitt populære igjen, og for en politiker burde de
aldri bli upopulære, for det er noe av det viktigste vi holder på
med. Vi må sørge for tilstrekkelig med innsatsfaktorer for at samfunnet
vårt skal gå rundt, også i en krise, men altfor mange har glemt
viktigheten av disse ordene.
EU har som målsetting
en fornybarandel på 45 pst. i 2030. Norge har allerede 99 pst. fornybar
kraft. Vi skal bidra, men vi må gjøre det fornuftig, så vi samtidig
tar vare på norske husholdninger og norsk næringsliv.
Energimeldingen
er vel og bra, men den kan bli enda bedre.
Presidenten: Vil
representanten ta opp egne forslag?
Presidenten: Da
har representanten Marius Arion Nilsen tatt opp de forslagene han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [11:02:04 ] : Fremskrittspartiet – sammen
med Rødt, faktisk – har en merknad i innstillingen der det står
at de er svært skeptiske til urealistiske målsettinger om kraftproduksjonen
fra havvind. Men i samme innstilling er Fremskrittspartiet med på et
flertallsforslag om å nå målsettingen om 30 GW innen 2040. Så jeg
har lyst til å spørre representanten Nilsen: Hvilke urealistiske
målsettinger om kraft fra havvind er det Fremskrittspartiet sikter
til?
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:02:33 ] : Jeg takker for spørsmålet.
Det er jo først
og fremst at havvind er løsningen på alt. Uansett hva utfordringene
og problemet er, blir havvind dratt fram som det endelige svar på
alt. Det er det ikke. Fremskrittspartiet er positiv, men ikke udelt
positiv. Havvind har mye potensial og kan bidra til stor produksjon
av kraft, og vi har en forventning og en høy målsetting. Vi må se
om det er realiserbart, men vi spiller ikke bare på havvind. Fremskrittspartiet
mener vi bør satse på flere hester og ikke legge alle eggene i én
kurv, som Arbeiderpartiet og flere andre partier gjør, der det ukritisk
kun er havvind som fremmes.
Lars Haltbrekken (SV) [11:03:39 ] : Representanten sier at
Fremskrittspartiet spiller på flere hester – vel, en av de hestene
man kan spille på i dag, er solenergi, og sørge for at det blir
flertall for forslaget om 8 TWh solenergi innen 2030. Men det er
ikke mitt spørsmål, det er mer en oppfordring til Fremskrittspartiet.
I innstillingen
ivrer Fremskrittspartiet etter økt satsing på atomkraft. Norge skal
bli stor på dette, ifølge Fremskrittspartiet. Skal Norge bli stor
på dette, må vel det bety at vi også skal bygge atomkraftverk i
Norge. Da vil jeg spørre representanten: Hvor mener han at Norges atomkraftverk
bør ligge, og hvor mener han at lageret for høyradioaktivt avfall
skal ligge?
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:04:34 ] : Jeg takker igjen for
spørsmålet.
Atomkraft kommer
til å tvinge seg fram i Europa, etter min mening, som en av de energiformene
man ikke slipper unna. Det er en energiform som er konsentrert, man
trenger lite areal, spesielt sammenlignet med både vind og sol,
i forhold til energimengden man produserer. På landsmøtet har vi
vedtatt at vi skal jobbe for å styrke og utvikle atomkraft i Europa.
Vi har ikke konkret vedtatt eller foreslått å bygge det i Norge,
men modulære små kjernekraftverk er en spennende og interessant løsning
som kommer framover. I stedet for å måtte investere mye i nett,
kan man plassere disse små enhetene ute der det kreves kraft, og
ikke måtte eksportere kraften over store områder.
Une Bastholm (MDG) [11:05:42 ] : Jeg vil først takke for samtalene
i komiteen, der også Fremskrittspartiet har vært med på noen nye
forslag.
Det er jo en litt
vanskelig øvelse å følge Fremskrittspartiet i energipolitikken,
man hopper litt rundt som haren, og jeg tror navnet «Fremskrittspartiet»
blir mer og mer ironisk, for det er mer et tilbakeskrittsparti mange
steder – med tanke på hvor man legger seg i komiteen. Noe som bl.a.
er vanskelig å forstå, er holdningen til hybridkabler.
Fremskrittspartiet
er etter det jeg skjønner positiv til radialkabler til Norge, og
også positiv til radialkabler til utlandet, men det skal ikke være
en utveksling. Så jeg vil invitere representanten til å utbrodere
det litt. Jeg er nysgjerrig på at man er positiv til å sende strømmen
vi kan få fra havvindutbyggingen, til Storbritannia, men ikke utveksle.
Betyr det at Norge faktisk har et ansvar – etter Fremskrittspartiets
syn – for å være med på den enorme energiomstillingen som Europa
nå er i gang med og trenger kraft til?
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:06:46 ] : Ja, Norge er en del
av verden, og vi har også vårt ansvar, men vi er allerede grønne.
Vi har 99 pst. fornybar kraft med vår vannkraftproduksjon. Vi kan
selvfølgelig bidra i Europa, men ikke i form av å gi det bort –
det er ved økonomisk lønnsomme prosjekter som vi kan realisere.
Grunnen til at
vi er skeptiske til hybridkabler, er at de kan virke som rene eksportkabler.
De siste kablene til England og til Tyskland, 26 TWh i totalkapasitet,
gjør at vi overfører store deler av vårt kraftoverskudd – og nå produserer
vi mer enn vi har vann til, derfor har vi lav magasinfyllingsgrad.
Derfor er vi skeptiske til hybridkabler. Faren for økt eksport,
i tillegg til produksjon av vindkraft, er noe Fremskrittspartiet
ser på som meget negativt for husholdninger og næringsliv i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Lars Haltbrekken (SV) [11:08:05 ] : Energidiskusjonen har helt
siden de første fossene ble lagt i rør, vært den mest sentrale delen
i norsk miljødebatt. Det er et faktum at all energiproduksjon har
konsekvenser for natur og miljø – enten det er fossil energi som
gir oss klimakrise, vann- og vindkraft som gir oss store inngrep og
sår i naturen, eller atomkraft som gir oss radioaktivt avfall, som
må lagres trygt i mange, mange tusen år. Det er kun den energien
vi ikke bruker, som ikke har konsekvenser for natur og miljø, eller
for våre strømregninger.
Men noe energi
må vi produsere, og noe må vi bruke. Det er ikke et alternativ å
fortsette som før, der fossil energi har vært dominerende. Vi skal
i løpet av ganske få år kvitte oss med store mengder fossil energi
og utslippene derifra. Derfor er det helt avgjørende at vi får i
gang en havvindsatsing – en havvindsatsing som skjer etter grundige
miljøundersøkelser og i nært samarbeid med bl.a. fiskerne og naturinteressene.
Gjør vi ikke det, står vi i fare for å mislykkes – ikke bare i arbeidet
med havvind, men også i kampen mot klimakrisen.
Framover står
vi foran noen store utfordringer i energipolitikken. Vi har en klimakrise
og en naturkrise. Den voldsomme oppvarmingen av kloden vil få katastrofale
konsekvenser for verden sånn som vi kjenner den. Det samme vil nedbyggingen
av natur og utryddelsen av arter ha. Vi må innse at vi ikke kan
la forbruket vokse inn i himmelen. Vi må redusere forbruket av energi
i vår del av verden, og vi må fase ut den fossile. Da er både energieffektivisering
og ny fornybar energiproduksjon viktig.
I innstillingen
vi diskuterer i dag, har SV fått gjennomslag for noen svært viktige
tiltak for å redusere bruken av energi og for en mer effektiv bruk
av energi. Et viktig punkt er at regjeringen nå skal utrede ulike
typer energisparesertifikater. Dette er på mange måter enøkens svar
på grønne sertifikater. De grønne sertifikatene ga oss utbyggingen
av fornybar energi, energisparesertifikatene skal gjøre oss i stand
til å spare energi – sette oss i stand til å etterisolere, skifte
ut vinduer, skru ned temperaturen i rom hvor den ikke trenger å
være så høy, osv. Kraftprodusentene eller nettselskapene vil gjennom energispareforpliktelser
være pålagt å gjennomføre enøktiltak hos sine kunder. Da vil vi
kunne se en helt annen fart i enøkarbeidet enn det vi har gjort
fram til nå.
I satsingen på
fornybar energi er det svært viktig at vi gjør det innenfor de rammene
som naturen og vårt ansvar for vårt urfolk, samene, setter. Den
11. oktober i fjor ble det felt en svært viktig dom i Høyesterett,
Fosen-dommen. Den slo fast at utbyggingen av vindkraft på Fosen
var ugyldig, og at vi står foran et brudd på samenes menneskerettigheter.
Over et halvt år etter at dommen falt, vet regjeringen fortsatt
ikke hvordan de skal sørge for at denne dommen følges opp, eller
hvilke konsekvenser dommen har for utbygginger i andre samiske tamreinområder.
Da mener vi det er uforsvarlig å starte opp igjen behandlingen av
vindkraftsøknader i disse områdene.
I juni 2020 samlet
Stortinget seg til et krav hvor utbyggingen av vindkraft igjen skulle
bli en sentral del av plan- og bygningsloven. Denne lovendringen
er fortsatt ikke gjennomført, men flertallet åpner dessverre i dag for
at man skal kunne starte konsesjonsbehandlingen av vindkraft, forutsatt
at vertskommunen er positiv. Men de viktige endringene av plan-
og bygningsloven som vi i juni 2020 ble enige om at måtte gjøres,
er fortsatt ikke kommet på plass. Dette er beklagelig, og vi forventer
at regjeringen sørger for at lovendringen raskt kommer på plass,
sånn at man kan få tatt i bruk de verktøyene man har for å få beskyttet
norsk natur også framover.
Jeg tar med det
opp de forslagene som SV står bak i saken.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ove Trellevik (H) [11:13:03 ] : Kolforbruket i EU auka med
20 pst. i 2021, og fleire starta opp igjen kolkraftverk. Nederland
og Tyskland vil starta opp eit nytt leiteprogram for gass på kontinentalsokkelen
sin heilt sør i Nordsjøen. Me ser at EU er på jakt etter all den
gassen dei kan få, noko som òg saksordføraren var inne på i sitt
innlegg. Dei vil importera meir LNG-gass, som har betydeleg høgare
utslepp enn norsk røyrgass. Dei ser at norsk gass og gass generelt,
med CCS eller levert som lågkarbon-gass, er ein del av løysinga
på langt sikt. Så mitt spørsmål til representanten frå SV er om
SV vil bidra til at regjeringa vil opna opp 26. konsesjonsrunde, slik
at EU får ned utsleppa sine.
Lars Haltbrekken (SV) [11:13:50 ] : Det spørsmålet tror jeg
at representanten Trellevik vet svaret på, og svaret er nei – det
vil vi ikke. Vi mener det er uforsvarlig å åpne for ny olje- og
gassvirksomhet. Ser vi på de planene EU har for store kutt i utslippene
av klimagasser framover, vil EU også etter hvert redusere sitt forbruk av
gass. Det må de gjøre om de skal komme i mål med sine klimaforpliktelser.
Det er riktig at EU nå jobber for å frigjøre seg fra russisk gass.
Det er et arbeid vi støtter. Norge produserer nå også det som det
går an å produsere av gass og sender til Europa, men de løsningene
som Høyre tar til orde for, med å lete etter mer gass framover,
vil ikke hjelpe Europa i dagens situasjon. Det vil kunne hjelpe
tidligst om 15–20 år.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:15:05 ] : Netto null i 2050 –
det er et scenario jeg antar at representanten fra SV er godt kjent
med. Men i netto null-scenarioet er det olje og gass i energimiksen.
Vi skal ikke fase ut all fossil energi innen 2050. I tillegg brukes
ca. én femtedel av oljen i dag til petrokjemiske produkter.
Kan representanten
avklare og fortelle meg om man tror på netto null-scenarioet og
netto null-energimiksen? Hvis man gjør det, kan representanten da
forklare hvem han mener bør produsere den oljen og gassen? Er det
Norge eller bandittstater, som Russland og andre? Jeg er nysgjerrig
på om man tror på det man preker.
Lars Haltbrekken (SV) [11:16:03 ] : Selvfølgelig tror vi på
netto null, og selvfølgelig tror vi at det er mulig å unngå en klimakrise,
som det av og til kan være litt vanskelig å skjønne hva Fremskrittspartiet
egentlig mener om. Velger de å stole på vitenskapen, eller velger
de å stole på egen forskning innenfor feltet?
Det internasjonale
energibyrået har slått fast at vi ikke trenger å åpne nye områder
for olje- og gassvirksomhet, vi trenger ikke å sette i gang nye
olje- og gassprosjekt framover for å sikre energibalansen. FNs generalsekretær
har flere ganger vært ute og advart kraftig mot ny olje- og gassvirksomhet,
og det samme har ledende klimaforskere gjort. Selv om vi slutter
å lete etter olje og gass i morgen – eller helst i dag – som SV
ønsker, kommer Norge til å produsere olje og gass også i noen år framover.
Linda Monsen Merkesdal (A) [11:17:18 ] : SV har same forhold
til statsbudsjettet som barna mine har til Vipps-kontoen min. Regjeringa
gjekk inn med ei straumstøtteordning som var til god hjelp for privatøkonomien,
samtidig som det var til god hjelp for mange hushald, som begynte
å sjå på energieffektiviseringstiltak. Etter at straumstøtta blei
forhandla fram til ein høgare sats av SV, kan ein sjå at interessa
for energieffektivisering har blitt mindre.
Korleis tenkjer
SV å få gjennomført sine mål om energieffektivisering i hushaldet,
som skal frigjera meir kraft til industrien, og kvar skal desse
midlane hentast frå?
Lars Haltbrekken (SV) [11:18:05 ] : Jeg takker for et viktig
spørsmål. I strømstøtteforhandlingene med regjeringen hadde SV et
bedre forslag til hvordan strømstøtten kunne innrettes for å stimulere
til mer energieffektivisering også, hvor vi ønsket et større støttebeløp for
de første kilowattimene man bruker, og deretter et lavere støttebeløp
utover. Det ville ha stimulert til mer energieffektivisering. Dessverre
ville ikke regjeringspartiene være med på det, men regjeringspartiene
har forpliktet seg til at man skal se på tiltak for å gjøre strømstøtten
mer energieffektiv eller for å stimulere til mer energieffektivitet,
og at de skal komme tilbake til det i høst.
Når det gjelder
andre måter å satse på energieffektivisering på, tok jeg opp dette
med energisparesertifikat i mitt innlegg. Vi tror også at Husbanken
kan bidra.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Sofie Marhaug (R) [11:19:28 ] : I stedet for å legge fram en
ny energimelding leverer regjeringen et tillegg til meldingen fra
regjeringen Solberg. Dermed fortsetter politikken som før med samme
tempo i olje- og gassutvinning, nedbygging av natur og ikke minst
med fullstendig deregulering av kraftpolitikken.
Rødt ønsker å
ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften. Derfor vil
jeg særlig framheve våre forslag i saken, som antakelig har bredere
støtte i befolkningen enn i denne salen, og viser til forslagene
nr. 48 og 119–122. Det hjelper nemlig ikke å bygge masse ny kraft om
vi ikke regulerer markedet. Gjennom nye utenlandskabler har vi blitt
tettere knyttet til større, dyrere og mer ustabile prisområder enn
de nordiske landene, som vi har hatt kraftutveksling med siden 1960-tallet. Rødt
foreslår å reforhandle avtalene, slik avtalene også åpner for. I
vinter og i vår har det blitt spekulert i eksport når prisene er
høye. Magasinene har blitt tappet til historisk lave nivåer. Økosystemene
i vassdragene er skadelidende, og vi risikerer rasjonering til høsten.
Rødt vil også
trekke Norge ut av EUs energibyrå, ACER. Det er en abonnementsordning
på høyrepolitikk som gjør markedsliberalismen enerådende. Når EUs fjerde
energipakke kommer, kan selvråderetten bli ytterligere svekket,
og Rødt ber om at Norge ikke innlemmes i denne. Hvorfor er det så
viktig? Jo, fordi folk går en kald og mørk høst og vinter i møte
med dagens priser. I en undersøkelse gjennomført av Gudbrandsdal
Energi svarer nesten halvparten at de gruer seg til vinteren på grunn
av de høye strømprisene. Forslag om politisk styring gjennom f.eks.
makspris risikerer å bryte med EUs prinsipper om fullstendig markedsstyring.
La det ikke være noen tvil: Jeg er for å utnytte handlingsrommet
i EØS-avtalen og strekke strikken lenger, men foreløpig har ikke
dette skjedd. Regjeringen er mer katolsk enn paven i energipolitikken.
Markedskreftene er enerådende, også under behandlingen av denne
energimeldingen.
For det andre
sliter prisene ikke bare på folks lommebok og kontoer; arbeidsplasser
kan også trues. Mindre næringsdrivende og småindustri som ikke har
fastprisavtaler, må slite seg gjennom en ny vinter med høye priser.
Fastprisavtalene til storindustrien skal reforhandles i et dysfunksjonelt
marked.
For det tredje
legger den tette tilknytningen til større markeder et voldsomt utbyggingspress
på naturen. Selv om Norge i dag er selvforsynt med kraft, har vi
et offentlig ordskifte som skulle tilsi at vi allerede har et enormt
underskudd. Og misforstå meg rett: Vi trenger mer kraft i framtiden,
og vi bør utveksle kraft med landene rundt oss, men det voldsomme
presset for å bygge ut mest mulig raskest mulig tjener først og
fremst interessene til kraftprodusentene. Folk og natur blir skadelidende.
Dermed opplever vi også at vindkraftutbyggingen tar til med full
styrke. Selv om motstanden er stor i befolkningen, har utbyggingen
vind i seilene på Stortinget, og det er en hån mot alle velgerne
som stemte på partier som hadde lovet en pause i vindkraftutbyggingen.
Det løftet var ikke verdt papiret det var skrevet på.
Den mest miljøvennlige
energien er så klart den vi ikke bruker. Komiteen har klart å enes
om en rekke gode energieffektiviseringstiltak. Det blir spennende
å se om disse følges opp i praksis, for i praksis er det veldig
dyrt å investere i enøk. Man trenger god råd for å få støtte fra Enova.
Det går også an å produsere miljøvennlig kraft uten å så til de
grader gå til angrep på naturen. Vi vet at eksisterende vannkraftverk
kan produsere 5 TWh ekstra uten inngrep i naturen, og det er nok
til å dekke de mest pessimistiske anslagene for kortsiktig kraftunderskudd.
Å produsere nok
energi uten å gå på akkord med klima og natur er en av vår tids
store utfordringer. Skal vi lykkes, må vi ha demokratisk kontroll
over kraftproduksjonen og sikre en rettferdig fordeling av energiressursene.
På disse punktene står norsk energipolitikk til stryk, med den fullstendige
dereguleringen av markedet som vi opplever i energipolitikken. Sånn
risikerer vi at noen av de arbeidsplassene som baserer seg på fornybar
kraft i Norge i dag, står i fare og at Norge i større grad reduseres
til en råvareprodusent. Det tjener verken folk eller industri, og
det tjener verken klima eller natur.
Med dette tar
jeg opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Dermed
har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Bård Ludvig Thorheim (H) [11:24:25 ] : Rødt har altså ikke
en politikk for å produsere en eneste ekstra kilowattime strøm,
samtidig som resten av denne salen ønsker å minst doble produksjonen
av strøm gjennom havvind, for å møte den økte etterspørselen. Hva
er Rødts visjon for framtiden? Er det enten rett og slett å ha strømrasjonering,
slik man hadde i de gamle kommunistiske østblokklandene, eller er
visjonen å legge ned kraftkrevende industriarbeidsplasser og skrote
klimamålene? Vi er jo nødt til å elektrifisere samfunnet for å nå
dem.
Sofie Marhaug (R) [11:25:05 ] : Det representanten sier, er
ikke sant. Rødt har en plan for å produsere mer kraft. Jeg nevnte
oppgradering av eksisterende vannkraftverk, som Høyre ikke støtter
– et konkret forslag i denne planen. Vi støtter mange forslag om
energieffektivisering der vi vet at det er minst 10 TWh.
Når det er sagt,
er det helt riktig at Rødt ikke er med i kappløpet om å bygge ut
mest mulig havvind til sjøs. Vi mener at det er det nye luftslottet
i norsk politikk. Det er ikke riktig at vi kommer til å løse hele
framtidens energibehov med havvind. Sannsynligvis må vi løse det
med mange forskjellige tiltak, og da må vi ta hensyn til naturen.
Senest i går var en rekke naturforskere ute og advarte mot at havvind
kommer til å gå ut over sjøfugl. 25 pst. av Europas sjøfugl er faktisk
i norske hav. Det er snakk om 15–20 millioner sjøfugl. Det dreier
seg om fiskeriressurser som kan bli skadelidende, osv.
Linda Monsen Merkesdal (A) [11:26:22 ] : Noreg har i vintermånadene
og i tørre sommarhalvår vore heilt avhengig av å bli forsynt med
kraft frå utanlandskablar. Korleis tenkjer Raudt å sikra forsyningssikkerheita
til norske hushaldningar og industri om ein kuttar alle utanlandskablar?
Sofie Marhaug (R) [11:26:44 ] : Jeg takker for spørsmålet.
Rødt har aldri
foreslått å kutte utenlandskabler. Det er en stråmann og en hersketeknikk
som Arbeiderpartiet bruker så til de grader i kraftdebatten, senest
med Jonas Gahr Støre på LO-kongressen. Jeg synes det er veldig spesielt
av Arbeiderpartiets øverste ledelse å komme med falske påstander
i offentligheten på den måten. Vi ønsker å reforhandle konsesjonsavtalene
for de siste utenlandskablene. Det er for å sikre forsyningssikkerheten,
for nå eksporterer vi når prisene er høye fordi det er lønnsomt
for kraftprodusentene og lønnsomt for Statnett. Vi mener at den
totale dereguleringen er dårlig for forsyningssikkerheten. Det ser
vi ikke minst nå, når det kommer advarsler om at det kan bli rasjonering
til høsten. Det viser at markedet heller ikke fungerer hvis målet
er å unngå rasjonering. Så hele ideen om at markedet løser forsyningssikkerheten,
er feil.
Ola Elvestuen (V) [11:28:01 ] : Vi er i en klimakrise. Norge
skal redusere sine utslipp, og Europa skal redusere sine utslipp
med 55 pst. innen 2030. Det krever et samarbeid for å få dette til.
Norge har også en klimaavtale med EU hvor vi gjennom felles regelverk
skal nå dette målet. Da blir spørsmålet: Er Rødt for at Norge nå skal
gjennomføre og ta inn de nye direktivene som kommer i Klar for 55,
den grønne given i EU, for at vi i fellesskap skal kunne nå våre
mål?
Sofie Marhaug (R) [11:28:38 ] : Rødt er for felles samarbeid
om å nå klimamålene og støtter målsettingen om det. Derfor ønsker
Rødt å slutte å lete etter mer olje og gass. Jeg mener det er det
viktigste enkelttiltaket Norge kan bidra med for å nå klimamålene
internasjonalt. Det er ikke sånn at vi av den grunn er for alle
direktiver som kommer fra EU. Jeg tror de fleste har fått med seg
at Rødt ikke er et parti som støtter den såkalt frie markedstenkningen
eller markedsliberalismen som EU og det indre markedet i EU forfekter.
Derfor mener vi særlig at ACER, EUs energibyrå, er negativt for
norsk kraftpolitikk, og at vi holder fast ved den demokratiske kontrollen
over våre egne energiressurser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Ola Elvestuen (V) [11:29:50 ] : Jeg vil også takke komiteen
for det samarbeidet vi har hatt om energimeldingen. Dette er en
energimelding som legges fram med et veldig alvorlig bakteppe, med
en verden som står i en klimakrise og en verden som står i en naturkrise,
og der vi altså skal slutte med fossile energikilder de neste tiårene.
På norsk side
skal vi, som klimaloven vår viser, kutte 90 pst. av våre utslipp
innen 2050, og da er det ikke mye igjen, bortsett fra det som kommer
fra husdyrene. Omfanget av dette er noe vi må ta inn over oss. Vi
har også en klimaavtale med EU, og etter siste replikk, og også innlegget
før, må jeg si at jeg er veldig glad for at forrige storting og
forrige regjering klarte å forhandle fram den klimaavtalen, for
jeg er ikke sikker på om den ville gått igjennom i det Stortinget
vi har i dag.
For det andre
har vi Russlands angrep på Ukraina, noe som gjør at Europa skal
legge om sin energipolitikk enda raskere, både for å nå klimamålene
og for å slutte å kjøpe olje og gass fra Russland.
Når vi ser på
innstillingen som vi har her, er det overraskende at vi ikke klarer
å bli enige om et tydeligere, raskere og bedre samarbeid med Europa
for å få til energiomstillingen. Når Danmark leder an og lager et toppmøte
– med land som Tyskland, Nederland og Belgia og EU-kommisjonen –
for å drive fram en havvindsatsing i Nordsjøen, er det klart at
det er et problem at Norge ikke er invitert. Det er helt klart at
grunnen til at vi ikke er invitert – eller: vi ønsker ikke å være
invitert – er at regjeringen ikke klarer å bli enig om det ene tiltaket som
vil gjøre at vi får en raskere utbygging i Norge, som er hybridkabler.
Så selv om man snakker offensivt om satsing på havvind, er allikevel
tiltaket – det enkle tiltaket – noe som det foreløpig ikke er noe
flertall for å få på plass. Hybridkabel burde vi bygge, og vi burde
bygge det nå.
Det sies ofte
at verden vil trenge olje- og gassressursene i mange tiår framover,
som det ble sagt også tidligere i debatten. Det er riktig at Europa
trenger mer gass nå, men med ambisjonen de har om å kutte utslipp,
vil de trenge det over kortere tid. Derfor mener Venstre det er trist
at regjeringen – og også opposisjonen, både Fremskrittspartiet og
Høyre – fortsatt, gjennom denne meldingen, ønsker å drive en olje-
og gasspolitikk, en petroleumspolitikk, som egentlig er akkurat
som før. Nå trenger vi å tenke nytt. Vi skal se om vi kan eksportere
mer gass på kort sikt, men nå å fortsette med den letevirksomheten
som vi har hatt tidligere, med en produksjon som skal komme om 15–30 år,
er det ingen grunn til, og den bør vi slutte med.
Vi skal også kutte
våre utslipp med 55 pst. sammen med EU. Samtidig trenger vi å ha
større ambisjoner for de norske utslippskuttene. Venstre er enig
i at vi bør sette et mål om å kutte våre utslipp med 55 pst. innen
2030. Men da er det overraskende at regjeringen – selv om de har
det i sin egen Hurdalsplattform – ikke er med på å få et stortingsvedtak
som setter det målet på 55 pst., og et stortingsvedtak som bestiller
en plan for å nå målet. Det er så krevende at vi ikke vil klare
det uten en tydelig plan for årene framover mot 2030. Det er akkurat
det samme med hensyn til en plan for å få ned utslippene fra sokkelen;
der er man heller ikke med på et forslag som sier at vi skal ha
en plan for å få ned utslippene fram mot 2030.
Det er bra at
vi har forsterkede vedtak på både enøk og solenergi. Vi burde også
sette et mål på 8 TWh innen 2030. Men i går fikk vi tallene for
klimagassutslipp i 2021: 0,3 pst. reduksjon. Vi må forsterke innsatsen
for å få ned utslippene innenfor transport; her ligger det flere forslag
som regjeringen ikke er med på, men som de burde være med på. Det
kan jeg komme tilbake til.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Ola Elvestuen (V) [11:34:57 ] : Jeg tar opp forslagene som
Venstre er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Ola Elvestuen tatt opp de forslagene han refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Hadia Tajik (A) [11:35:11 ] : Eg er glad for at representanten
sjølv tok opp den europeiske sikkerheitssituasjonen, for Russlands
invasjon av Ukraina har tydeleggjort kor energipolitisk sårbare
mange europeiske land er. Samtidig veit me at det i partiprogrammet
til Venstre står at dei vil ha leiteslutt, dei vil ha slutt på tildeling
av lisensar, dei vil ha slutt på leiterefusjonsordninga, berre for
å nemna noko.
Så er det slik
at dei aller, aller fleste ønskjer å byggja bru til fornybarsamfunnet
og på sikt òg gjera oss mindre avhengige av fossil energi. Men me
er nøydde til å snakka sant om vegen dit, for det vil òg vera eit
enormt behov for tilgang til energi som er leveringssikker og føreseieleg.
Mangelen på leveringssikkerheit til noko så fundamentalt som energi
vil òg kunna forsterka eksisterande krigar, og det vil kunna skapa
nye krigar og kriser. Kvifor er Venstre villig til å risikera det
med sin politikk for norsk petroleumssektor?
Ola Elvestuen (V) [11:36:08 ] : Det vi sier, er at vi må slutte
med ny leteaktivitet. Vi har – og det har flere dokumentert – store
nok funn av olje og gass. Vi kan ikke hente det opp. Det kan ikke
vi gjøre, og det kan ikke resten av verden gjøre hvis vi skal nå
1,5-gradersmålet eller også klare 2-gradersmålet internasjonalt.
Det er ny letevirksomhet det er snakk om. Det vil altså være prosesser
der man først skal finne det, og så skal man utvikle det, og da
ligger det 15–20 år fram i tid før det vil kunne tas i bruk.
Det vi har, er
selvfølgelig den produksjonen som vi har nå. Det er også allerede
funn på norsk sokkel hvor det er prosesser med PUD-er og tillatelser
som fortsatt ligger der, og de vil kunne komme på plass på kortere tid.
Men det vi trenger å gjøre nå – og det gjelder ikke bare oss, det
gjelder resten av verden – er å si stopp for ny leteaktivitet fordi
det ikke er rom for å hente opp alle de ressursene vi allerede har
funnet.
Siv Mossleth (Sp) [11:37:20 ] : Norsk landbruk er viktig for
vår mattrygghet, for sikkerhet, for beredskap, og norsk landbruk
kan bli en skikkelig spydspiss i klimaregnskapet vårt ved at husdyrgjødselen
brukes til biodrivstoff, og bioresten brukes til gjødsel.
«Åtte år med Høyre og FrP har vært
en katastrofe, tenker jeg. Jeg hadde ikke klart fire år til med dem,
da hadde det vært stopp her.»
Dette sa den eneste
melkebonden i Færder. Hun fortalte hva årets landbruksoppgjør betydde
for hennes gård. Er representanten fra Venstre like glad som bonden
for at det endelig ble regjeringsskifte og en ny giv i det grønne
landbruket?
Ola Elvestuen (V) [11:38:13 ] : Definitivt ikke. Er det noe
den forrige regjeringen fikk på plass, og som jeg også er stolt
av å ha vært en del av forhandlingene om, er det den klimaavtalen
vi fikk på plass med norsk landbruk, og at man skal redusere også
der med 50 pst. fram mot 2030. Da må politikken følges for å få
utslippene ned. Hvis vi ser på de utslippstallene som kom i går,
for 2021, er det en økning fra norsk landbruk, og først og fremst
er det en økning fordi det er økning i antall melkekyr og ammekyr.
Problemet med
den jordbruksavtalen som er nå, er at man satser enda mer på at
man skal ha flere dyr, uten å fortelle hvordan vi da skal få ned
utslippene, for det er klart at norsk landbruk også må være med
på å få ned utslipp. Hvis man går opp på et område, må man vise
hvordan man skal få ned utslippene på andre områder. Og jeg er helt
sikker på at forrige regjering ville vært mer fokusert på å få en
samlet tiltakspakke for å få det til.
Siv Mossleth (Sp) [11:39:18 ] : Dette er et veldig godt eksempel
på hvorfor denne bonden fra Færder er så glad for at det ble regjeringsskifte.
Representanten fra Venstre hører ikke på hva denne bonden og andre
bønder sier. De sier at de hadde ikke klart fire år til med høyreregjeringa,
støttet av Fremskrittspartiet. Representanten demonstrerer jo den
tonedøvheten, den faren, som forrige regjering utgjorde for norsk
landbruk, for norsk beitebruk, for denne sirkulærøkonomien som er
så viktig, og kanskje også for kjøttproduksjonens rolle i sirkulærøkonomien.
Hva synes representanten fra Venstre om norsk rødt kjøtt?
Presidenten: Presidenten
vil påpeke at å antyde at medrepresentanter er tonedøve, kanskje
ikke er innenfor god parlamentarisk språkskikk.
Ola Elvestuen (V) [11:40:28 ] : Det er det samme der, at vi
skal ha ned utslippene, og det må vi også ha ned fra landbruket.
Det er slik, som jeg sa, at når vi skal kutte våre utslipp med 90 pst.
innen 2050, er det egentlig bare husdyrene igjen. Hvis det er en
økning i kjøttproduksjonen i Norge, må vi ta den ned på andre områder. Dette
er et regnestykke som må gå opp. I klimaavtalen med landbruket ligger
det jo også at hvis vi klarer å følge de helserådene, matrådene,
vi har, så er landbruket med på at støtteordningene skal tilpasses
f.eks. et mindre kjøttforbruk. Dette handler om at helheten i politikken
må være der. Vi må redusere vårt kjøttforbruk, og det vil da kunne
reflekteres i de støtteordningene som er.
Så trenger vi
et regenerativt landbruk. Matproduksjon er helt sentralt, både i
hvordan vi skal ta vare på natur og i å få ned klimagassutslippene,
og vi må finne det norske innholdet i hvordan den politikken skal
utføres.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Une Bastholm (MDG) [11:41:57 ] : Noe av det viktigste vi gjør
i dag, er å skru opp tempoet og volumet i havvindsatsingen. Den
satsingen er alvorlig på etterskudd, men det er nå godt nytt for
klimaet, framtidige generasjoner og norsk industri at den kommer.
De fleste av oss skjønner at de nye ambisjonene med havvind ikke
gir mening uten å benytte hybridkabler. At regjeringen bevisst unngår
å si det tydelig, er en enorm svakhet for å lykkes. Stortinget bør
være bekymret når Norge ikke inviteres til toppmøter om havvind,
eller når selskaper som kunne investert i havvind, heller investerer
i havvind i andre land eller fortsetter å investere i olje og gass,
hvor det jo er større kortsiktig gevinst for selskapene, men hvor
arbeidsplassene er mer utrygge. De neste årene vil Europa ha et
stadig større og skrikende behov for mer fornybar energi, og da
må Norge stille opp.
For Miljøpartiet
De Grønne er hensynet til naturen et premiss for all ny kraftutbygging,
og til forskjell fra tidligere skal nå energipolitikken framover
lytte til folks kjærlighet til naturen, til naturkunnskapen og til
urfolks rettigheter. Jeg mener det er historisk og også en enorm seier
for naturen at Stortinget nå enstemmig – med unntak av Rødt – slår
fast at det nye industrieventyret som havvind innebærer, skal skje
med naturen i førersetet. Natur- og miljøregnskapet for havvind
skal være vesentlig bedre enn ved tidligere kraftutbygging i Norge,
og over tid skal påvirkningen på naturen av havvindutbyggingen være
positiv. Det betyr at vi ikke lenger skal unngå å skade naturen
med ny havvind – i sum skal utbyggingen forsterke og berike et dyre-
og planteliv i havet som allerede er under alvorlig press fra forurensning, forsøpling
og forsuring, og vi skal bruke ny kunnskap til å oppnå dette.
De mange tydelige
vedtakene om dette som nå har flertall i Stortinget, er det kjempeviktig
at regjeringen leverer på. Det vil innebære en enorm naturkartlegging
til havs de neste årene. Flertallet anmoder om at dette arbeidet
starter i år, og at det bevilges penger til det. Her vil Miljøpartiet
De Grønne følge nøye med.
Ved siden av havvind
og naturhensyn har Miljøpartiet De Grønne prioritert energisparing
høyt i samtalene i energikomiteen om denne meldingen. Stortinget
ber nå regjeringen om nye virkemidler for å gjøre det enklere for
folk å kutte i strømforbruket og produsere strøm. Det er bra, men
det er ikke nok. Allerede i 2016 satte Stortinget et mål om å spare
10 TWh innen 2030, men verken denne eller forrige regjering har
tatt de nødvendige grepene for å nå det målet. Derfor hadde jeg
håpet på mye mer forpliktende vedtak også i denne energimeldingen
og i arbeidet med tilleggsmeldingen. Sånn det nå ligger an, er jeg
redd for at mange vil gå enda en vinter i møte uten støtte til å
skifte vinduer og etterisolere eller installere varmepumper. Derfor
har jeg høye forventninger til det regjeringen skal levere i forslag
til statsbudsjett til høsten, med en plan for energisparing og effektivisering
i norske bygg. Vi kommer til å følge nøye med, og vi håper også
at SV prioriterer det i forhandlinger med regjeringen.
Vannkraften har
gitt oss industriutvikling og rimelig kraft, som mange har vært
inne på i salen i dag, men det er ikke uten betydelig kostnad for
naturen. Forrige uke viste NRK hvordan laksen kjemper for livet
i tørre elver, tappet for vann for å produsere strøm. Det er dessverre bare
ett eksempel på hvordan dyre- og plantelivet påvirkes veldig av
det kraftsystemet vi kaller ren energi. Det er uakseptabelt, både
av hensyn til dyrevelferden og våre forpliktelser til å ta vare
på artsmangfoldet. Saken understreker hvorfor Miljøpartiet De Grønne
sier ja til modernisering av vannkraftverk, som også kan være positivt
for naturen, i tillegg til å gi oss mer kraft, men nei til utvidelse
av disse anleggene.
Investeringene
i olje og gass er nå rekordstore. Hva betyr det egentlig for havvindsatsingen,
batterifabrikkene, det grønne hydrogenet, karbonfangstanleggene
og alle de andre næringene vi er enige om at Norge skal satse på?
Nylig slo LO-kongressen fast at deler av oljeressursene på norsk
sokkel må få ligge i fred. Jeg tror det handler om at noen har begynt
å løfte litt på sløret og ser at oljen suger til seg alt av investeringer
og kompetanse nå. Samtidig haster det å få omstilt næringslivet,
og det vil også gjøre jobbene tryggere.
Min klare oppfordring
til regjeringen er dermed å lytte til de delene av fagbevegelsen
som roper varsko. Helt konkret bør man starte med å si nei til oljeboring på
Wisting-feltet i Barentshavet. Wisting vil, dersom det bygges ut,
bli verdens nordligste oljefelt og produsere olje lenge etter at
verden skal bli klimanøytral.
Jeg vil avslutte
med å takke komiteen for samtalene og ta opp Miljøpartiet De Grønnes
forslag.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Siv Mossleth (Sp) [11:47:20 ] : Klima, energi, natur og sirkulærøkonomi
henger sammen, men Miljøpartiet De Grønne ser ikke helheten i klimapolitikken.
Norge er et grasland, og det vil si at vi har naturgitte forutsetninger
for å produsere kjøtt. Skal vi på bærekraftig vis øke selvforsyningen
av mat fra jord til bord, kan vi ikke se på kjøttproduksjonen som
en del av klimakrisen – kjøttproduksjonen er en del av løsningen.
Men Miljøpartiet De Grønne forstår ikke landbrukets plass i sirkulærøkonomien.
Hvorfor er Miljøpartiet
De Grønne blinde for kjøttproduksjonens positive sider? Hvorfor
ser ikke Miljøpartiet De Grønne at fotosyntesen og rødt kjøtt er
en del av en bærekraftig sirkulærøkonomi?
Une Bastholm (MDG) [11:48:15 ] : For det første er jeg direkte
uenig i at vi ikke ser helheten i natur- og klimahensynene og energipolitikken
Norge trenger framover. Det er nettopp der jeg mener Miljøpartiet
De Grønne er i førersetet i norsk politikk, ved at vi klarer å vise
sammenhenger, vi klarer å ha et høyt ambisjonsnivå i energipolitikken
og samtidig ta vare på naturen, og vi viser hvordan vi trenger mer
kraft, men også hvordan vi skal spare mer energi. Her mener jeg
at Senterpartiet har mye å lære av Miljøpartiet De Grønne.
Når det gjelder
landbruket, tror jeg at mye av løsningen på hvordan landbruket skal
bli mer miljøvennlig, er å basere seg mer på lokale ressurser og
få til mindre intensiv produksjon, noe som også innebærer at nordmenn
bør spise mindre kjøtt. Det ville være bra for klimaet, bra for
dyrene og bra for naturen. Veldig mye av de løsningene sorterer
nok under en annen komité, nemlig næringskomiteen, ikke under energi-
og miljøkomiteen.
Jeg synes også
det er veldig synd at det jordbruksoppgjøret vi hadde i år, som
Senterpartiet har sørget for, ga en stor ramme til landbruket –
som jeg vil takke for – men det innebar jo ikke en omdreining av
landbruket til å bli mer basert på lokale ressurser og gjøre Norge
mer selvforsynt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:49:32 ] : Miljøpartiet De Grønne
har mange vyer, visjoner og tanker om klima og om hvordan lille
Norge kan gjøre sin del. Vi skal aller helst redde verden, men i
hvert fall bidra så mye vi kan, koste hva det koste vil. Allerede
før elektrifisering av norsk sokkel har norsk olje- og gassektor
vesentlig lavere karbonfotavtrykk enn gjennomsnittet globalt. Amerikansk
RNG har ti ganger høyere karbonfotavtrykk enn norsk gass. I netto
null-scenarioet 2050, som jeg har nevnt tidligere, er det olje og
gass i energimiksen.
Mener Miljøpartiet
De Grønne at klimaet bedres hvis norsk olje og gass stoppes – og
aller helst avvikles?
Une Bastholm (MDG) [11:50:29 ] : For det første vil jeg si
at jeg synes kloden vår er verdt å redde, og jeg synes også Fremskrittspartiet
skal prøve å være med på at vi i fellesskap i verden klarer å beholde
en intakt natur og hindre en eskalerende klimakrise.
Til olje- og gasspolitikken:
Det er ikke sånn at Miljøpartiet De Grønne ønsker å stenge kranene
over natten. Det aller viktigste Norge bør gjøre for sikre både trygge
arbeidsplasser i Norge og en bærekraftig økonomisk utvikling for
Norge, men bidra til et veldig viktig energiskifte i verden og aller
mest i Europa, som vi eksporterer vår gass til, er å legge en god
plan for avvikling av norsk olje og gass og innfasing av den andre
industrien som vi fokuserer mest på i energimeldingen nå, det være
seg havvind, karbonfangst og -lagring, at skipsfarten skal bli grønn.
Det er til og med et potensial nå – har vi begynt å oppdage – for
geotermisk energi. Innen alle disse sektorene har Norge høy kompetanse
på grunn av oljen. Men oljen og gassen trenger vi ikke lenger om noen
tiår. Europa etterspør fornybar energi.
Sofie Marhaug (R) [11:51:44 ] : Miljøpartiet De Grønne har
i det siste tatt til orde for at havvindsatsingen burde skje mye
raskere og i større omfang enn det regjeringen har lagt opp til.
Samtidig advarer Miljøpartiet De Grønne om at dette ikke må skje
på bekostning av naturen. Da den store satsingen på vindkraft på
land kom, var det et voldsomt hastverk og dårlige prosesser. Det
ble ikke tatt hensyn til natur eller lokalbefolkning. Havforskningsinstituttet
sier at det er mye vi ennå ikke vet om påvirkningen på livet i havet
ved utbygging av havvind. Også naturforskere har slått alarm på
vegne av fuglelivet til sjøs. I dag finnes det mellom 15 og 20 millioner
sjøfugl i norske havområder, 25 pst. av Europas sjøfuglbestand.
Miljøpartiet De Grønne vil gå lenger enn regjeringen i utbyggingstempo
og -omfang. De vil, ifølge innstillingen, lyse ut 20 GW, ca. 1 000
havvindturbiner, bare de neste sju årene.
Hvordan kan Miljøpartiet
De Grønne si at de tar naturen på alvor når de vil bygge ut så mye
havvind i et så stort omfang og i et så raskt tempo som det legges
opp til i innstillingen?
Une Bastholm (MDG) [11:52:47 ] : Takk for et godt og klokt
spørsmål – mye klokere enn Rødts energipolitikk, som jeg opplever
ikke henger sammen. Noe av det mest skuffende, synes jeg, ved den
linjen Rødt har valgt, er at istedenfor å være med på – når man
er opptatt av at naturen skal ligge til grunn for ny kraftproduksjon
– å sette kravene til hvordan det skal skje, altså ved at man nå
kraftig forsterker naturkartleggingen til havs og på land, at man
legger de riktige premissene til grunn før konsesjoner gis, har
man på en måte hoppet av og sagt at man er mot vindkraft på land,
man er mot en havvindsatsing. Det synes jeg er skuffende. Jeg vil
invitere Rødt til å ha en annen holdning framover, for vi trenger å
være allierte for å sikre at naturen ligger til grunn for all ny
utbygging, om det er kraft eller annet i norsk industri.
Måten man får
det til å henge sammen på, er ved at vi starter veldig tidlig nå
med naturkartlegging. Et flertall bestiller nå at det skal skje
allerede fra og med i år, og at det bevilges mye mer penger til
det. Så sier vi at det er et premiss at det ikke gir stor skade
på naturen når man har høye ambisjoner på havvind, og det er mye
lettere å få til til havs enn på land.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:54:07 ] : Jeg vil starte med
å takke komiteen for gode samtaler, godt samarbeid og gode innspill
– kanskje spesielt til representanten Astrup for gode initiativ
som bidro til at vi kom oss videre og klarte å enes om så mye som
komiteen faktisk gjorde.
Det er knapt noe
viktigere tidspunkt å diskutere energipolitikk på enn akkurat nå.
Tilfeldighetene og den brutale tilstanden vi ser i Europa, har gjort
viktigheten av det komiteen har jobbet med, bare enda større. Men også
klimaet og de utfordringene vi ser, som bare blir større, gjør det.
Nye rapporter viser at vi har hastverk. Det haster virkelig med
å omstille samfunnet fra en så stor avhengighet av fossil til fornybar.
Men også energisituasjonen
som vi ser, spesielt etter Russlands brutale invasjon i Ukraina,
gjør behovet for mer produksjon av kraft større. Situasjonen er
dramatisk, med høye gass- og strømpriser. Det påvirker husholdningene,
det påvirker næringslivet, og det gjør omstillingen vi må igjennom,
ekstra vanskelig. Jeg vil understreke at det er ekstremt viktig
at den grønne omstillingen vi er i gang med, får fortsette. Derfor
er det viktig at vi fortsetter med støtte til husholdninger og næringsliv
for å unngå at den strømpriskrisen vi går igjennom nå, stikker kjepper
i hjulene for den viktige omstillingen. Men også etablering av nye
næringer og nye, viktige arbeidsplasser er det helt avgjørende at
vi lykkes med.
Jeg er glad for
at Stortinget i bredt, med tilslutning fra de fleste partiene, har
høye ambisjoner for ny kraftproduksjon, spesielt innen havvind,
med 30 GW innen 2040. Men vel så viktig som det målet er at komiteen
er tydelig på at det raskt skal komme nye utlysninger, og det skal
komme jevnlige utlysninger, sånn at det bygges et marked og en forutsigbarhet
for dem som skal bygge ut, og også at en er så tydelig på at vi
skal lykkes med sameksistensen, at en skal ta miljøhensyn, og at
en skal ta hensyn til fisk. Det vil være avgjørende for at dette
skal bli den suksessen vi håper på.
Den nye kraften
er helt avgjørende for å skape nye arbeidsplasser. Og, som komiteen
også viser til: Sammen med satsing på hydrogen, biogass og solenergi, som
flere har vært inne på, skulle vi gjerne satt et tydelig mål for
solenergi og også for utbygging av småkraft og opprusting av eksisterende
vannkraft. Men også potensialet i enøk blir viktig.
Vi trenger mye
energi. Tittelen på stortingsmeldinga som Solberg-regjeringa la
fram, var nettopp Energi til arbeid, nettopp at vi skal produsere
energi for å bruke den til å omstille samfunnet og skape nye arbeidsplasser.
Men vi skal gjøre det også fordi vi skal erstatte all den fossile
energien vi bruker, med fornybar energi. Vi tenker ikke så mye over
det, men halvparten av den energien vi bruker, er fossil, og derfor
er det helt avgjørende at vi faktisk lykkes med å bygge ut så mye
fornybar energi.
Klimaendringene
vi ser allerede, er dramatiske. Det haster både med målet – jeg
er glad for at det for så vidt forsterkes i forbindelse med denne
meldingen, selv om det er litt ulike flertall på det – og med å
komme med en ny, konkret plan over de viktige tiltakene som skal
komme.
Jeg vil også touche
innom strømnettet. Med alt det som skal skje de neste årene, er
det helt avgjørende at vi lykkes med utbygging og opprusting av
strømnettet. I neste uke kommer strømnettutvalget med sin rapport, og
den mener jeg vil bli ekstremt viktig. Vi kommer til å ha enorme
behov for utbygging, vi kommer til å ha behov for at det skal skje
raskt, og vi må gjøre noe med konsesjonsbehandlingen. Derfor er
jeg glad for at komiteen også peker på at vi trenger raskere behandling.
Vi trenger å se på parallelle prosesser, der det er mulig, for at
det skal gå fortere, og også etablering av et hurtigløp for bedrifter.
Bare i min region har det vist seg å være enorme behov – over en
dobling av den eksisterende kraften, den som brukes i dag, er det
søkt om til etablering av nye bedrifter. Da må vi i Stortinget henge
med.
Til slutt vil
jeg takke for et godt samarbeid, og så vil jeg ta opp det forslaget
som Kristelig Folkeparti er alene om.
Presidenten: Representanten
Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:59:12 ] : Vi er enige om mye av
politikken i denne energimeldingen, men det er ett spørsmål jeg
har lyst til å stille representanten fra Kristelig Folkeparti –
om noe han stiller seg bak. Det går rett og slett på at han ønsker
at regjeringen skal lage en plan for effektivisering av eksisterende
vannkraftverk med mål om økt kraftproduksjon.
Det er tatt noen
skattegrep som gjør at vannkraftverkene kan øke produksjonen sin,
men mener Kristelig Folkeparti virkelig at regjeringen skal bruke
tid og krefter på å gå inn i offentlig eide selskaper i hele landet
og bestemme hvordan de skal utvikle og øke vannkraftproduksjonen?
Er dette riktig bruk av ressursene med tanke på alt det vi står
overfor i landet?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:00:06 ] : Ja, jeg mener det
er klokt at regjeringa lager en plan og utarbeider en oversikt for
å se hva som er potensialet, og hva som eventuelt skal til for å
kunne utnytte det potensialet som er der. Som representanten pekte
på, var vi med på å gjøre noen skatteendringer som jeg tror vil
ha effekt, og jeg håper det gjør at kraftselskapene og eierkommunene
er villige til å gjøre investeringer for å ruste opp.
Mye av den debatten
som har vært tidligere i dag, har nettopp vist til utfordringer
knyttet til å bygge nye småkraftverk og ny vindkraft – alle disse
konfliktene som er der. Noe av det beste vi kan gjøre, er å sikre
opprusting av eksisterende vannkraftverk. Så det å be regjeringa
om en oversikt, be om et utfordringsbilde og å lage en plan, mener
jeg bør være helt uproblematisk. Det betyr ikke at Stortinget eller
regjeringa skal sitte og bestemme hvilke investeringer som skal
gjøres i de ulike kraftverkene.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:01:01 ] : Jeg opplever at kommunene
som offentlige eiere av kraftselskapene nettopp fokuserer på dette,
med hvordan de kan øke kraftproduksjonen i sin region. Vi har sett
det i Agder, i en region der vi vet at det vil være behov for mer
kraft. Tenker du ikke at det lokale selvstyret og kommunene, som
er gode eiere av offentlige vannkraftselskaper, kan ta denne jobben
alene, uten at regjeringen skal gå inn og lage denne planen på vegne
av hvert enkelt selskap?
Presidenten: Presidenten
minner igjen om at talen skal rettes til presidenten – ikke i du-form
til medrepresentanter i salen.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:01:36 ] : Beklager, president.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:01:38 ] : Gode president, sånn
er det når vi er fra nabokommuner.
Takk for spørsmålet.
Jeg er enig med
representanten i at det vil kunne gjøres gode vurderinger i hvert
enkelt selskap, og sånn skal det være. Vi skal ikke sitte her og
overstyre det. Men jeg må også innrømme at veldig mange av de lokale
politikerne kommer til meg og sier: Vi ønsker endringer i regelverket
for å sikre at vi kan utnytte det potensialet som er. Jeg mener
at vi har gjort endringer som er gode, men jeg er usikker på om
det er nok. Derfor mener jeg at det å lage en plan, det å få en
oversikt over hva potensialet er, og hva som skal til for å utnytte
det, er riktig. For jeg skulle virkelig ønske at vi kunne utnytte
det potensialet som er, enda bedre.
Vi vet at det
er viktige hensyn å ta til miljøet, som jeg er helt enig i. Vi vet
at når det skal gis nye konsesjoner til de ulike kraftverkene, må
kanskje produksjonen tas ned på grunn av vannstanden i de ulike
elveløpene. Så jeg tror det vil være viktig å ha en oversikt, uten
at det skal frata lokaldemokratiet noe – her er jeg helt enig med
representanten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Terje Aasland [12:02:58 ] : La meg starte med å takke
komiteen og saksordføreren for et godt arbeid. Det er spennende
å lese innstillingen, og det er godt å konstatere at oppslutningen
om regjeringens energipolitikk er stor i Stortinget.
Når vi vedtar
viktig politikk for framtiden, som vi kommer til å gjøre i dag,
er det viktig at det er bred tilslutning til den. Det er viktig
at vi står ved de vedtakene vi fatter, nettopp for å sikre grunnlaget
for investeringene og for å legge grunnlaget for den framtidsmuligheten vi
har i dette landet.
Vi kommer til
å forme energinasjonen videre – bygge videre ut de nye mulighetene
inn i en ny tid og skape fornybarsamfunnet, men også legge til rette
for nye industrielle muligheter for å skape arbeid, sørge for viktige inntekter
til landet, og ikke minst sørge for at vi kan kutte klimagassutslippene
i et mye raskere tempo enn det vi har sett fram til nå. Det er grunnlaget
i det som Stortinget nå behandler – og som blir vedtatt i dag. Forutsetningen
hele veien er tilstrekkelig tilgang til ren og rimelig energi. Det
er et konkurransefortrinn for Norge, det har vært et konkurransefortrinn
for Norge, og det skal være et konkurransefortrinn for Norge også
i fortsettelsen – det er der mulighetene våre ligger med tanke på hva
vi skal utvikle.
Så er det mye
som har endret seg siden den forrige regjeringen la fram sin energimelding.
Da de forlot regjeringskontorene, var veldig mye annerledes. Kraftprisene
er kraftig oppjustert, og vi har fått krig i Europa. Vår viktigste
oppgave slik situasjonen er nå, er kanskje å stabilisere energisituasjonen
i Europa. Vi har fått en strømprissituasjon som er ekstrem, og vi
har ikke minst behov for å kutte klimagassutslipp langt raskere
enn det vi har gjort tidligere. Og dette blir svart ut gjennom den tilleggsmeldingen
som regjeringen har lagt fram, og som Stortinget behandler og slutter
seg til nå. Det er viktig.
Vi vet også at
kraftforbruket kommer til å øke betydelig i årene framover, forutsatt
at vi lykkes. Over 90 pst. av økt kraftbehov i tiden framover handler
om industri, om arbeid og om tryggheten til folk, og vi bør absolutt legge
til rette for at vi kan lykkes med det. Så kraftforbruket skal opp.
Og vi må sørge for at vi klarer å møte økt kraftbehov på en best
mulig måte.
Heldigvis er det
sånn at Norge er rikt på energiressurser. Det er ikke et problem,
det er et gode. Vi har klart å bygge et av verdens beste velferdssamfunn
nettopp på dette. Vi har klart å utvikle dette i sameksistens med
andre næringer, og tatt hensyn til natur og miljø. Og vi skal gjøre
det bedre i framtid enn det vi har gjort i fortid.
Jeg skal nevne
tre eksempler på hvordan vi skal lykkes i tiden framover – det rekker
jeg kanskje ikke, men jeg kan komme tilbake til det.
Havvind: 30 000
MW innen 2040 på tildelt areal er en betydelig ambisjon. Vi er ikke
akterutseilt på havvindområdet på noen som helst måte. Vi har et
godt nordsjøsamarbeid, og vi bygger videre på det. Vi har god dialog
med EU og våre europeiske venner om utvikling av havvind som en
fornybar og viktig ingrediens i energitryggheten for framtiden.
Olje og gass har
gjort Norge til et av de aller rikeste landene i verden, og det
har bygd rammene for et velferdssamfunn og trygghet for jobbene
til folk. Vi ønsker å videreutvikle olje- og gassnæringen, sikre
at vi ikke avvikler den, men samtidig stille krav – krav om at man innfrir
klimagassforpliktelsene, med 50 pst. reduksjon fram til 2030. Gjennom
olje- og gassindustrien, kompetansen og teknologien der, skal vi
skape nye muligheter for CO2 -lagring,
blått hydrogen, osv. Dette er broen til framtiden.
Så skal vi i gang
igjen med vindkraft på land – som er vesentlig. Vi skal følge opp
det som Stortinget sa i forbindelse med vindkraftmeldingen, ved
å innlemme dette i plan- og bygningsloven. Fram til da, når vi starter
konsesjonsbehandlingen, skal vi gjøre dette med henblikk på og hensyn
til det Stortinget sa den gangen. Og så skal vi oppgradere og oppruste
vannkraften vår. Den regulerbare vannkraften vår er juvelen i det
norske kraftsystemet. Når vi nå faser inn havvind, er det særdeles
viktig at vi også sørger for at man investerer i vannkraften og effektkapasitet,
sånn at vi opprettholder energitryggheten.
Jeg mener at akkurat
nå er den røde løperen rullet ut for alle vannkraftprodusenter som
har et investeringsprosjekt som de venter på. Nå er tiden inne for
å investere, oppgradere og sørge for at vi har dette i fortsettelsen. Min
drøm er at Norge skal være industriens førstevalg, og energi er
løsningen på det.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [12:08:20 ] : Etter tre pressekonferanser
om havvind de siste to månedene, en tilleggsmelding til Stortinget
og en innstilling som er ganske stor, fortsetter likevel det løpende
seminaret mellom regjeringspartiene om hvorvidt man skal bygge hybridkabler
eller ikke. Jonas Gahr Støre har lovet at Norge skal levere havvind
til Europa, da fortrinnsvis gjennom hybridkabler. Senterpartiets
parlamentariske leder, Marit Arnstad, var ute i går og sa at nei,
det var slett ikke det som var tilfellet, for Senterpartiet har
ikke forpliktet seg til hybridkabler. Jeg stilte tidligere et spørsmål
til representanten Ole André Myhrvold, med et bilde som kanskje
passer best for ham, men er det slik at statsminister Jonas Gahr
Støre har solgt skinnet før ulven er skutt, og lovet seg bort i
denne saken?
Statsråd Terje Aasland [12:09:14 ] : Han har ikke lovet seg
bort på noen som helst måte. Vi legger til rette for en storstilt
utbygging av havvind, og vi har sagt veldig tydelig at vi skal bruke
ulike løsninger for å lykkes med det. Mye av kraften skal gå direkte
til utlandet. Mye skal gjøres gjennom kabler som tar strømmen begge
veier, og noe skal også gjøres med hybrid, slik at vi kan fase inn
viktig fornybar energi i det norske systemet.
Ja, vi har hatt
tre pressekonferanser. Det er jeg veldig glad for. Jeg hadde ønsket
at også foregående regjering hadde hatt noen pressekonferanser om
havvind, og jeg håper at vi også i relativt nær framtid kan komme
med ytterligere pressemeldinger, presseinvitasjoner og pressetreff
når det gjelder havvind. Det er ganske vesentlig at vi lykkes med
det, og det er viktig at vi går videre i et tempo som gjør at vi
også klarer å få med oss industri, hensynet til natur og klima osv.
Så det er en stor oppgave, og det blir helt sikkert flere pressekonferanser
i tilknytning til det.
Nikolai Astrup (H) [12:10:09 ] : Pressekonferanser er veldig
bra. Her kommer regjeringen stadig med nyheter, i tråd med at opposisjonen
har en mer konkret og ambisiøs politikk enn regjeringen, og regjeringen har
behov for å komme etter med noe. Men det er fint at de kommer etter,
i hvert fall. Så er spørsmålet: Statsråden sier at noe skal gjøres
med hybrid, men det sier ikke Marit Arnstad. I Nationen sier hun
at det ikke er avklart at noe skal gjøres med hybrid. Spørsmålet
er om det ikke bare er Jonas Gahr Støre som tar munnen for full
og selger skinnet før ulven er skutt, men at også statsråden i Stortinget
gjør det ved å si at noe skal bygges ut med hybridkabler, mens Senterpartiets
parlamentariske leder er helt tydelig på at det spørsmålet er ikke
avklart. Har statsråden nå lovet seg bort – for et fullsatt galleri?
Statsråd Terje Aasland [12:11:04 ] : La meg starte med å si
at jeg synes Marit Arnstad er en veldig klok dame. Det å kortslutte
utbyggingen av havvind ved å ha en låst løsning for hvordan en skal
gjøre det, slik Høyre har valgt å gjøre, synes jeg er uklokt. Det
at det blir ulike kabelløsninger for, skal vi si, å evakuere eller
transportere den kraften som blir produsert, 30 000 MW, sier seg selv.
Vi kommer til å ta stilling til hvert enkelt prosjekt etter hvert,
men grunnlaget for å gjøre det er veldig tydelig fra regjeringens
side. Vi skal ha hybridkabler på de to første prosjektene knyttet
til fase 1 av Sørlige Nordsjø og Utsira Nord, og når vi både oppskalerer
og utvikler dette videre, må vi ta stilling til hvordan de tekniske
utformingene på de ulike prosjektene faktisk skal være. Det er ikke
til hinder for at vi kan bygge mer hybrid, men i motsetning til
Høyre har vi en pragmatisk og konkret tilnærming til dette når vi
får prosjektene på bordet, som grunnlag også for de prosjektene.
Det tror jeg er en klok tilnærming.
Nikolai Astrup (H) [12:12:06 ] : Det er jo musikk i mine ører
når statsråden sier at både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord skal
bygges ut med hybridkabler, men jeg tror statsråden mente radialer.
Det både representanten Myhrvold og Senterpartiets parlamentariske
leder, Marit Arnstad, sa til Nationen i går, var at det ikke er
aktuelt å bygge ut Sørlige Nordsjø II med hybridkabel. Hun gjorde
ingen distinksjon mellom fase 1 og fase 2. Da blir spørsmålet: Er
det nå avklart i regjeringen og mellom regjeringspartiene at hele
utbyggingen på Sørlige Nordsjø II blir med radial, eller er det
fortsatt åpent for at man kan bygge ut fase 2 med hybrid? Er det da
slik at Senterpartiets parlamentariske leder egentlig har tatt munnen
for full og lovet seg bort i det spørsmålet ved å si at det kun
skal bygges med radialer fra Sørlige Nordsjø II – punktum?
Statsråd Terje Aasland [12:13:02 ] : Jeg vil først takke representanten
Astrup for å oppklare min bruk av ordet «hybrid», som var helt feil.
En blir jo litt opptatt av at debatten om havvind dreier seg om
hybridkabler når en hører innleggene fra flere av representantene.
Vi skal bygge
ut fase 1 av Sørlige Nordsjø med radialer til Norge, 1 500 MW, som
blir ganske vesentlig for energisikkerheten og utviklingen av nye
industrielle muligheter i Norge. Det samme skal vi gjøre knyttet
til Utsira Nord. Det er helt naturlig å gjøre det. Det er kanskje
vanskelig og krevende å legge en hybrid i tilknytning til det. Så
har vi selvfølgelig ikke tatt stilling til hvordan de tekniske innretningene
er videre. Det tror jeg er klokt. Jeg tror det er klokt å se hvordan
en skal innrette dette i fortsettelsen. Men vi har et veldig trygt
grunnlag i regjeringen, og det vi skriver i all kommunikasjon vi
har på dette området, er at vi skal bruke ulike løsninger for kabel
i de situasjonene, sånn at det er tilpasset både anlegget og også
kraftsituasjonen i Norge til enhver tid.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:14:22 ] : Det var interessant
å høre det med vannkraftproduksjon, så jeg kommer tilbake til det
i et av mine senere spørsmål. Men først fortsetter jeg vår føljetong
om vannmagasinfyllingsgrad og krafteksport, som vi har debattert
et par ganger her i løpet av våren.
NVE kalte kraftprodusentene
inn til et møte ganske nylig og presiserte deres samfunnsansvar.
Ekspertene og flere med dem spår fare for kraftrasjonering. Statnett
har også vært ute og nevnt dette. I forbindelse med et skriftlig
spørsmål ble det presisert at det er NVE og OED som styrer eksport,
begrensning og regulering her, så spørsmålet mitt er: Hvor langt
ned må vannkraftmagasinene gå før man vurderer en begrensning av
eksporten?
Statsråd Terje Aasland [12:15:27 ] : Det som Fremskrittspartiet
har tatt til orde for, egentlig over lang tid, er å begrense fleksibiliteten
i vannkraften vår. I den situasjonen vi nå befinner oss, vil en
eventuell tydeliggjøring av krav om at en skal ha så og så mye magasinfylling
i de og de situasjonene, begrense fleksibiliteten og mest sannsynlig
også føre til økte priser i Norge
Men det er helt
riktig som representanten sier: NVE har gitt en veldig klar beskjed
til vannkraftprodusentene om at det nå er viktig at de ivaretar
samfunnsansvaret sitt, og tenker helhet når de skal bruke vannet.
Det er jeg glad for, det synes jeg er riktig. I tillegg har vi sagt
at når vi får de utredningsarbeidene vi har nå, om hvordan dette
virker, skal vi også se på magasinfyllingsforhold knyttet til eksport.
Så det kommer vi tilbake til. Men slik situasjonen er nå, vil eventuelle
nye regler og nye reguleringer knyttet til vannmagasinene begrense
fleksibiliteten i vannkraften vår, og det vil være uheldig.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:16:32 ] : Jeg takker for svaret,
selv om det ikke var en besvarelse av mitt spørsmål, for mitt spørsmål
er: Er det ingen grenser for hvor langt vi kan gå før vi begrenser
eksporten? Vi er på lav fyllingsgrad nå på grunn av krafteksport,
og med tanke på den politikken som ligger der nå, vil man – slik
jeg har forstått statsråden i tidligere svar til meg – koble ut kraftkrevende
industri, benytte seg av utkoblingstariffer, før man vurderer å
begrense krafteksporten. Så jeg spør igjen: Hvor lavt må vi på vannmagasinfyllingsgraden?
Må vi oppleve rasjonering av strøm før vi vurderer å begrense krafteksporten?
Kan det skje allerede nå til høsten og vinteren, før man har hatt
denne dialogen som det legges opp til etter energikommisjonens rapport,
som kommer rundt nyttår?
Statsråd Terje Aasland [12:17:24 ] : Jeg må forholde meg til
de konsesjonsvilkårene som gjelder for de ulike anleggene, rundt
omkring på ethvert vannkraftanlegg i Norge. Det er de konsesjonsbestemmelsene
som danner grunnlaget for hvordan vannet kan disponeres. Det forventer
jeg og forutsetter at vannkraftprodusentene følger opp, og at de
er særdeles varsomme i den situasjonen vi er i nå, med tanke på
hvordan de disponerer vannet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:18:04 ] : SV er einig i at ein
skal satse på havvind, og vi har under tvil også slutta oss til
målet om utlysing av 30 GW, men det er utruleg viktig for oss at
dette skjer på ein forsvarleg måte som ikkje skadar miljø og fiskeri.
Havforskingsinstituttet er tydeleg på at det trengst tre års kunnskapsgrunnlag
for å undersøkje forholdet til pelagiske artar. I innspurten av
behandlinga av denne energimeldinga har det vore nesten eit kappløp
om å lyse ut mest. EU skal lyse ut heile 300 GW. Fiskarlaget har
reagert på dette og åtvarar mot konsekvensane.
Det eg lurar på,
er kva utgreiingar og analysar som er gjorde, og om det er mogleg
å reversere noko av dette målet viss det syner seg at det blir dyrare,
meir miljøskadeleg og går meir utover fiskeria enn ein fyrst hadde tenkt.
Statsråd Terje Aasland [12:19:04 ] : Jeg er veldig glad for
spørsmålet, for jeg er helt enig med representanten i at det er
om å gjøre å gjøre dette på en god måte. Derfor er jeg veldig glad
for at Stortinget nå gir sin klare tilslutning til at den tempolanseringen
regjeringen har lagt opp til, er den som skal følges. Det er jeg
veldig glad for. Jeg merket meg også at SV i starten, da vi lanserte
vår havvindambisjon, var utålmodig etter nettopp å starte et slags
kappløp. At vi er enige om det som ligger framfor oss nå, sånn rent
tidsmessig, tror jeg er riktig med tanke på nettopp det å hente
inn tilstrekkelig kunnskap, merkunnskap om virkningene, gjøre grunnundersøkelser,
og også ha helt nødvendig og viktig miljøkartlegging for å gjøre
dette på en trygg måte.
I tillegg har
vi sagt at vi skal evaluere hver enkelt prosess nettopp med tanke
på natur og miljø og konsekvensene for fiskeri og sameksistens,
og det tror jeg også blir viktige steg på veien videre. Jeg tror
det som ligger her nå, er en klok tilnærming, samtidig som det er
veldig ambisiøst rent tidsmessig.
Sofie Marhaug (R) [12:20:21 ] : Jeg opplever at regjeringens
svar på priskrisen vi har opplevd denne vinteren, også før krigen
brøt ut, er å øke kraftproduksjonen, ofte 10–15 år fram i tid. I
utgangspunktet har vi et kraftoverskudd i dag på ca. 15 TWh. Likevel
har vi altså hatt en priskrise, og vi har tappet magasinene når
prisene har vært høye i Europa. Statnett og NVE har varslet enten
ekstremt høye priser eller rasjonering til høsten.
Mitt spørsmål
dreier seg om hva regjeringen vil gjøre for å sikre lave priser
til både folk og industri allerede denne høsten og vinteren, og
ikke om 1 år, 2 år, 10 år eller 15 år.
Statsråd Terje Aasland [12:21:14 ] : La meg aller først starte
med å si at jeg synes det er synd at ikke Rødt også gir sin tilslutning
til helheten i energipolitikken, det at vi trenger betydelig mer
kraft i tiden framover, ikke bare for å stabilisere prisnivået,
men også for å legge til rette for viktige nye industrietableringer,
tryggheten for folk, arbeid osv. Det er jeg forundret over.
Vi jobber nå kontinuerlig
med den situasjonen som er knyttet til de høye prisene. Vi har satt
i gang flere utredninger nettopp for å se på om det er konkrete
tiltak vi må gjøre utover de kortsiktige tiltakene vi allerede har gjort
gjennom strømstøtteordningen. Vi har lansert at vi kommer til å
sende på høring og legge fram for Stortinget en ordning med fastprisavtaler,
som er langt bedre for både næringsliv og folk. Tilsvarende muligheter som
kraftforedlende industri har i dag til å inngå langsiktige kraftkontrakter,
skal også næringsliv og husholdninger få. Det tror jeg vil være
en bra løsning som stabiliserer situasjonen og gjør det mer forutsigbart
for svært mange.
Ola Elvestuen (V) [12:22:27 ] : Først vil jeg gjerne si at
også jeg holdt pressekonferanse om havvind som statsråd i forrige
regjering, nemlig da vi tildelte 2 mrd. kr til Hywind Tampen, som
nå realiseres som verdens største flytende havvindprosjekt.
Men jeg vil gjerne
tilbake til hybridkabler og behovet for hybridkabler. Statsråden
nevner og tar opp dette samarbeidet i Nordsjøen om å få på plass
mer havvind. Samtidig er det ingen prosjekter nå hvor vi knytter
oss til den havvindproduksjonen som ellers er i Nordsjøen, og det
er heller ingen planer fra regjeringens side om hybridkabler og
en sånn tilslutning.
Da blir mitt spørsmål:
Kan vi da være del av et samarbeid, og kan statsråden forsikre at
vi vil få hybridkabler som knytter oss til samarbeidet i denne stortingsperioden,
eller må vi vente på en ny regjering før det kommer på plass?
Statsråd Terje Aasland [12:23:31 ] : La meg understreke at
vi har veldig godt energisamarbeid med landene rundt oss. Vi har
et veldig godt energisamarbeid i nordsjøsamarbeidet. Jeg går ut
fra at representanten Elvestuen også gjennom sin regjeringserfaring
faktisk kan tilkjennegi at vi har god dialog, og at vi er en betydelig
energileverandør til det europeiske markedet, som nettopp understreker
behovet for god dialog.
Vi kommer til
å videreutvikle havvindprosjektene på en sånn måte at vi tar stilling
til de ulike kabelløsningene når vi tar stilling til de konkrete
prosjektene. Vi har ikke en prinsipiell tilnærming til det, men
for meg høres det nesten ut som om Venstre og andre som tar til
orde for et slags kjærlighetsforhold til hybridkablene, har et ønske
om å øke vannkraftens eksponering for det europeiske markedet, at
det liksom er håpet. For meg er det viktig å finne gode løsninger,
tekniske løsninger som sikrer energisikkerheten i Norge, men som
samtidig gjør oss til en betydelig energileverandør også på fornybarområdet
til Europa i framtiden.
Une Bastholm (MDG) [12:24:53 ] : Denne uken lanserte regjeringen
fem prinsipper for havvindsatsingen sin, sammen med den høye ambisjonen
vi nå vedtar. Der er et av prinsippene at det skal være god sameksistens
med andre havnæringer. Det er vel og bra, men Stortinget gjør jo
kraftfulle vedtak i dag om hvordan naturen skal legges til grunn
også i havvindutbyggingen. Det er et veldig viktig prinsipp for
utvikling av havvind på sokkelen, og det er det som har flertall
i Stortinget.
Derfor bekymrer
det meg at dette ikke også var en del av det som ble lagt fram av
regjeringen tidligere i uken, for det har ligget klart en stund
i innstillingen at det er flertall for nettopp et sånt prinsipp,
nemlig at naturen ikke bare skal beskyttes eller kartlegges, men
at hensynet til naturen faktisk skal ligge til grunn, og at den norske
havvindsatsingen aller helst skal bidra til naturpositivitet, dvs.
at vi klarer å forsterke artsmangfoldet gjennom hvordan vi tar hensyn
til naturen i utbyggingen.
Er det et arbeidsuhell
at dette ikke var med i de fem prinsippene?
Statsråd Terje Aasland [12:25:56 ] : Jeg mener natur- og miljøhensyn
kommer godt fram gjennom det som er uttrykt i disse fem prinsippene,
men vi har hatt det med allerede fra starten av. Da vi lanserte
30 000 MW på tildelt areal innen 2040 var prinsippet helt klart:
Vi skulle legge til rette for sameksistens, vi skulle gjøre dette
på en måte som ivaretok viktige natur- og miljøhensyn. Det grunnlaget
har vært der.
Det er egentlig
et unødvendig stortingsvedtak, men det er bra at Stortinget vedtar
det, så har vi det som en forutsetning også i fortsettelsen, med
bred tilslutning i Stortinget. Vi kan ikke utvikle havvind hvis
vi ikke kan gjøre det i sameksistens med andre næringer eller på
en natur- og miljøriktig og god måte.
Irene Ojala (PF) [12:26:58 ] : Det ble kort tid til å lese innstillingen,
så jeg er veldig glad for at jeg kan få lov til å stille spørsmål
til statsråden.
Havvindturbiner
funker kun når det er vind. Når det er vindstille, må vindkraften
kompenseres med balansekraft fra vannkraft. Vannkraft kan bli en
mangelvare. Jeg har stilt spørsmål til flere som er interessert
i havvindindustrien, om denne balansekraften i framtiden kan tvinge
fram større utbygging av vindturbinindustrien på land. De fleste
svarer nei, men et av selskapene vi har hatt kontakt med, sier det
kan være en mulighet.
Derfor har jeg
lyst til å stille statsråden spørsmål i dag. I komiteens tilråding
er det flertall for 59 forslag. Et av dem lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at fremtidige vindkraftutbygginger fører til betydelige lokale ringvirkninger,
blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.»
Mitt spørsmål
blir derfor: Kan disse vindturbinene på land regnes som en reserveløsning
for balansekraft på sokkelen hvis vi mangler vannkraft?
Statsråd Terje Aasland [12:28:05 ] : Aller først er jeg veldig
glad for at også Stortinget gir sitt samtykke til at kommunene må
sitte igjen med mer hvis en stiller areal til disposisjon for vindkraftutbygging.
Det tror jeg er en forutsetning. Jeg tror også muligheten for ny
industrietablering i tilknytning til vindkraft vil være viktig.
Det norske kraftsystemet
vil jo fungere som en helhet. Om vi har uregulerbar vindkraft på
land eller havvind, eller om vi har elektrifisert deler av sokkelen
eller vannkraften vår, må alt virke i en sammenheng med energisikkerhet
i bunnen. Det som er viktig å understreke i den sammenhengen, er
at vannkraften og effektkapasiteten i vannkraften kanskje blir viktigere
i framtiden enn det har vært i fortiden, nettopp fordi den skal sørge
for at det økte kraftbehovet vårt kan være der med energisikkerhet
i bunnen selv om det slutter å blåse. Balansekraften og fleksibiliteten
kommer til uttrykk gjennom vannkraften. Vindkraft produsert på ulike
steder i landet vil selvfølgelig også bidra til en form for kraftflyt
i dette systemet, men det er vannkraften som er juvelen i det norske
kraftsystemet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Linda Monsen Merkesdal (A) [12:29:22 ] : I dag var eg så heldig
å få starta dagen min saman med Fellesforbundet avdeling 5. Fellesforbundet
er eitt av LOs forbund som har vore med på historia om det norske
oljeeventyret. LO har hatt arbeidsfolk på alle område, frå leverandørindustrien
til sokkelen, arbeidsfolk som alltid har vore med på å sikra og
finna betre, nye og grøne løysingar. LO var med på den norske oljehistoria,
og no skal LOs forbund, industrien og politikken ut på ei ny historisk
reise saman – ei reise som igjen skal skapa optimisme, styrkja industrien,
etablera fornybar kraft, skapa arbeidsplassar og kutta utslepp.
Dei små og store samfunna skal igjen veksa, med barnehagar, skular
og nærbutikk, og kroa på hjørnet skal igjen skapa optimisme og engasjement.
Samtidig som me
skal gå denne vegen, skal me kutta og fanga klimautslepp, for me
har også eit ansvar her. Regjeringa er tydeleg på ambisjonane sine
i klimapolitikken. Me skal nå klimamåla våre, og me treng offensive tiltak
som kuttar klimautslepp. Samtidig som me skal kutta utslepp, skal
me byggja nye grøne næringar på skuldrene til dei gamle. Men kva
meiner me når me seier dette – byggja ny næring på skuldrene til
dei gamle? Jau, då snakkar me om kompetanse og erfaring frå t.d.
oljeindustrien til å byggja industri for karbonfangst, hydrogen, biogass
og fornybar kraft. Næringa er klar, LO er klar, og me i Arbeidarpartiet
er klare til å byggja vidare på historia.
Det norske oljeeventyret
starta for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Det var lovande utsikter,
og fleire funn bidrog til å auka satsinga. I eit forsiktig anslag
blei det berekna at 180 personar ville bli sysselsette. Ti år seinare var
28 000 sysselsette i norsk oljeverksemd. Arbeidarpartiet og Senterpartiet
var viktige politiske parti som tok styringa og forma politikken.
Men me må eigentleg
heilt tilbake til byrjinga av 1900-talet, då nye næringar vaks fram,
og storindustrien tok form. Også den gongen blei naturressursane
utvikla av LO, arbeidsgjevarar, Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Dei
var pådrivarar for den fornybare krafta, krafta som gav den norske
industrien eit fortrinn med billeg kraft. I dag er det igjen trepartssamarbeidet
i arbeidslivet som er med på å byggja veksten i dei nye naturressursane, som
skal bli den nye oljen.
I dagens situasjon
er eg glad for at me har ei handlekraftig regjering som veit, og
har erfaring med, å setja ord om til handling. Denne regjeringa
har i løpet av åtte månader klart det den førre regjeringa ikkje
klarte i løpet av åtte år. Eg er optimistisk på vegner av framtidige generasjonar.
Me går inn i ei ny tid, der me har eit fortrinn frå tidlegare industrieventyr.
Me har kompetanse, erfaring og eit tydeleg fagpolitisk samarbeid
som er med på å meisla ut retninga som me skal gå i no, for me har lytta
til innspel som har kome, og som har vore med på å styrkja tilleggsmeldinga.
I det nye eventyret
har det begynt å bli bevegelse, og eg har blitt fortalt at Frekhaug
Stål i Nordhordland har begynt å få førespurnader om å produsera
delar til fornybar kraft, med bakgrunn i at denne regjeringa har
ei tydeleg stemme om kor me skal. Me skal nå klimamåla samtidig
som me skal attskapa historisk industri, men denne gongen grøn industri.
Ove Trellevik (H) [12:34:14 ] : Etterspurnaden etter olje og
gass og annan energi kom tilbake til nivået som var før pandemien
mykje raskare enn mange hadde forventa, spesielt på grunn av høg
vekst i etterspurnaden i Kina, krigen i Ukraina, som fleire har
nemnt, og EUs mål om å erstatta russisk gass. Tyskland og Nederland
vil no starta ein leitekampanje på eigen kontinentalsokkel sør i
Nordsjøen i håp om å finna meir gass. Her heime seier regjeringa
nei til å opna den 26. konsesjonsrunden.
Dei høge gassprisane
har gjort at fleire land i Europa har auka konsumet av kol, og fleire
har starta opp att kolkraftverk for å møta kraftetterspurnaden.
Kraftproduksjon frå kol auka med nesten 20 pst. i 2021. Likevel: Presset
for å dekarbonisera gassektoren vil auka fram mot 2035.
EU meiner at forbruket
av kol vil falla, og at gass vil få ei meir sentral rolle i energimiksen.
Gassektoren kan anten dekarboniserast, der forbrukaren vert tilboden gassar
med lågare utslepp, eller ein kan ha karbonfangst og -lagring. Tyskland
er no mykje meir positiv til naturgass med CCS enn tidlegare, og
ein ser at naturgass forbrukt som f.eks. blått hydrogen eller som
lågkarbongass, heilt klart kan vera viktige bidrag i energimiksen
også etter 2050. Det er synd at Venstre og Sosialistisk Venstreparti
ikkje ser dette. Det er difor Nederland og Tyskland kanskje no vil
starta å leita etter meir naturgass på eigen sokkel.
EU har mål om
å nå 55 pst. reduksjon i klimagassutsleppa innan 2030 samanlikna
med 1990-nivået, og siktar på å oppnå karbonnøytralitet i 2050.
Europas grøne giv, Fit for 55-pakken og EUs taksonomi for berekraftige investeringar
er eksempel på initiativ frå EU for å nå klimamåla.
Det er minst fem
sentrale konsekvensar av klimapolitikken til EU som vil få betyding
for gassmarknaden i åra som kjem. Det er mål om å auka bruken av
CCS ved bruk av f.eks. naturgass, meir produksjon og bruk av blått
og grønt hydrogen, bruk av naturgass levert som lågkarbongass, innstrammingar
i karbonskatten og potensielt inkludering av gassprosjekt i EUs
taksonomi. EU har ambisiøse mål for klimagassreduksjon. Utfasing
av fossile energikjelder utan CCS er eit viktig ledd i prosessen.
Dette vil påverka naturgassens rolle i EU framover.
EU ønskjer å redusera
andelen naturgass av totalt energikonsum til 7 pst. i 2050 – altså
frå 21 pst. i 2021. Dette svarar til eit gassforbruk i 2050 på om
lag 100 milliardar m3 gjeve
at EUs totale energikonsum vert redusert som planlagt med 30 pst.
fram til 2050. Det svarar omtrent til mengda av norsk gass levert
til Europa i dag.
Det er verdt å
merka seg at bruken av f.eks. blått hydrogen som vert produsert
av naturgass, vert definert av Tyskland som lågkarbongass. Produksjonen
av gass må dermed aukast kraftig. Etterspurnaden etter naturgass representerer
dermed ei oppside for norsk gasseksport. Høgre har såleis mange
forslag i innstillinga me no har til behandling, om å vurdera om
gass skal vera hovudprioriteten i leitepolitikken vår framfor olje.
Me vil også greia ut moglegheitene for og konsekvensane av å forsera
haleproduksjon av gass, og me vil utlysa 26. konsesjonsrunde og
leggja til rette for gode områdeløysingar for gassevakuering frå
Barentshavet.
Tyskland vurderer
no bruk av differansekontraktar for å kunna bruka norsk rørgass
levert som hydrogen til å erstatta kolkraft i delar av industrien.
Dei ser også svært positivt på moglegheitene for eigne rør til Noreg
for transport av blått hydrogen og eigne rør for lagring av CO2 på norsk sokkel.
Alt i alt har
EU ambisjon om å erstatta atomkraft, kolkraft og naturgass, som
totalt gjev 8 500 TWh, med fornybar energi og lågkarbongass levert
som f.eks. blått hydrogen eller lågkarbongass frå Noreg. Det betyr
at det er rikeleg plass til norsk gass i energimiksen til EU i framtida.
Dei kjente gassressursane me har i reserve, er på ingen måte tilstrekkeleg
for å møta behovet EU har for blått hydrogen og lågutsleppsgass
i framtida. Skal me bidra meir, må me òg leita meir.
Siv Mossleth (Sp) [12:39:37 ] : For Senterpartiet er det å
ha nok og rimelig energi til folk og bedrifter viktig. Vi vil bruke
vår rene energi godt. Vi vil også ha styring over våre nasjonale
ressurser. Vannkrafta er en suksesshistorie. Folk fikk lys og varme,
og politiske pionerer sørget for – gjennom nødlovene, konsesjonslovene
og hjemfallsretten – at de store kraftverkene ble til gagn lokalt
og nasjonalt. Også olja klarte framsynte politikere å forvalte,
sånn at også de ressursene ble til gagn for nasjonens velferdsoppgaver
og framtidige generasjoner.
Når vi ser litt
bakover i tid, kan vi se hvordan kloke beslutninger gjør at vi som
fellesskap har høstet goder av naturens ressurser. Men i dag er
vi i en veldig krevende tid. Vi har altfor høye energipriser. Det
er høye strømpriser i sør og høye bensin- og dieselpriser over hele
landet. Det er krig i Europa. Det er fare for renteøkninger og inflasjon.
Nå er det igjen viktig å ta kloke beslutninger, gjerne gjennom brede
forlik. Folk fortjener det.
Sirkulærøkonomi
er viktig. Noen ganger kan en nesten tro at sirkulærøkonomi er noe
nytt. Men det å bruke det du har, og å gjenbruke det du kan, er
egentlig et gammelt og veldig godt konsept. Men vi har over tid vært
noe sløsete. Vi har brukt og kastet. Nå vil vi igjen gjenbruke og
resirkulere på innovativt og lønnsomt vis. I Senterpartiets program
står det:
«Vekst er ikke å forbruke mer, men
å forvalte bedre.»
Og sirkulærøkonomi
er absolutt å forvalte bedre! Vi må ha bærekraft. Samfunnene må
være økologisk bærekraftige, sosialt bærekraftige og økonomisk bærekraftige.
Landbruket er et veldig godt eksempel på sirkulærøkonomi. Eksempelvis
er bruk av beite et evig kretsløp som – hvis det blir riktig gjennomført
– kan gi oss mat og skinn og ull i et evighetsperspektiv. Det er
bærekraftig.
Men landbruket
er også langt framme for å videreutvikle gjenbrukssamfunnet og gi
gode bidrag til klimakampen. Vi skal ha ren og rimelig energi, men
vi skal ikke fortsette som før. Vi skal få ned klimagassutslippene.
Mål er satt, og driftige bønder og samarbeidende bedrifter ser store
muligheter for å utnytte ressursene lønnsomt og bidra i klimakampen.
Gras og annet fôr blir til kjøtt, melk og møkk. Maten spiser vi,
og møkka og annet organisk avfall kan vi lage biogass og biodrivstoff
av. Biodrivstoff kan erstatte fossilt drivstoff. Det er veldig bra.
Vi slipper utslipp fra det organiske materialet, og vi erstatter
fossilt drivstoff med biodrivstoff på melkebilen, renovasjonsbilen
og andre store kjøretøy. Hvis bioresten deretter brukes som gjødsel
i matproduksjonen, er dette ikke bare en vinn-vinn-situasjon, men
en vinn-vinn-vinn-situasjon. Biogass kan – i henhold til EUs fornybardirektiv
– gi 200 pst. klimakutt når husdyrgjødselen benyttes som råstoff.
Når bioresten utnyttes til ny matproduksjon, gir dette betydelige
negative utslipp – minus 150 pst. eller mer.
Derfor er jeg
så glad for Hurdalsplattformens klare formuleringer om satsing på
biogass og biodrivstoff. Og jeg er glad for at bøndene er langt
framme i fjøsstøvlene, klare til å ta den grønne næringen i en enda
grønnere retning. Bønder på Sømna har sammen med sine samarbeidsparter
planene klare for å produsere biogass, bare finansieringen kommer
på plass.
På mandag var
jeg på en gård på Hå på Jæren. Der ble det signert en avtale mellom
flere store aktører for å bygge landets største biogassanlegg med
en gjødselfabrikk. Jeg er veldig begeistret for at både regjeringa
og det brede flertallet på Stortinget også er langt framme i skoene
når det gjelder biogass.
Hadia Tajik (A) [12:44:50 ] : Det har ikkje mangla på ambisjonar
for Noreg på tvers av partia i denne saka. Det som har mangla, er
handlekraft, og det synest eg òg at denne debatten viser.
Tilleggsmeldinga
til energimeldinga konkretiserer vegane vidare for dei mest sentrale
satsingane framover, og det er på tide, for me har dårleg tid. Utsleppa
skal ned, og jobbskapinga må opp. Det handlar særleg om tre ting:
Det handlar om arbeid, det handlar om sosial rettferd, og så handlar
det òg om vår felles tryggleik.
Når det gjeld
arbeid, skal Noreg fortsatt vera fyrstevalet for industrien. Tilgangen
på rikeleg med rein og rimeleg kraft har i mange tiår vore det fremste
konkurransefortrinnet til norsk industri, og det har òg vore eit
gode for norske hushaldningar. Den Arbeidarparti-leia regjeringa
vil ha arbeid og industriell vekst i heile landet og vil leggja
til rette for det.
Tilgangen til
energi til overkomelege prisar handlar òg om sosial rettferd, fordi
energi og tilgangen til det er eit fundamentalt behov. Me treng
det for å leva, og me treng det for å overleva. Difor er det ei
viktig oppgåve for staten å leggja til rette for denne tilgangen,
til fornuftige prisar, i tett samspel med marknadsaktørar som kan
by på teknologiutvikling og investeringsvilje.
Dette er to av
dei tinga som energimeldinga handlar om: grunnlaget for vekst og
verdiskaping i landet vårt framover og evna til å fordela godane.
Noreg er godt posisjonert for å få til det. Me er rike på tilgang
til rein og billig energi, me er rike på kompetanse og kunnskap
om offshore-installasjonar, om subsea-arbeid, og om kva som skal
til for å lukkast på sokkelen framover. Det betyr at me har eit
solid grunnlag for å vera blant dei fremste landa i Europa på tilgang
til fornybar energi og teknologien knytt til dette, men det må skje
store ting på kort tid, elles klarar me ikkje å kutta nok utslepp
samtidig som me sikrar og skapar arbeidsplassar.
Frå Arbeidarpartiet
si side er me overraska over kor lite som var forberedd og klart
frå den førre regjeringa. Altså: Energimeldinga frå den førre regjeringa
kom mot slutten av åtteårsperioden, som eit slags manifest over alt
som ikkje var gjort. Strømnettutvalet vart sett ned i absolutt siste
liten, og dei gjer no eit viktig arbeid som forbereder grunnlaget
for sentrale avgjerder.
Det er eit veldig
tydeleg signal om prioriteringar frå denne regjeringa at tilleggsmeldinga
til energimeldinga, med sine tydelege retningsval, kjem så tidleg
i vår regjeringsperiode. Det er snakk om at dei sentrale premissa må
leggjast tidleg.
Så er eg glad
for at saksordføraren, Marianne Sivertsen Næss, i arbeidet med innstillinga,
saman med dei andre partia, har klart å sikra einigheit om dei mest
sentrale områda. Det er viktig fordi det bidreg til føreseielegheit
og langsiktigheit, og det er heilt nødvendig for at næringslivsaktørar
skal våga å ta investeringsavgjerder som har konsekvensar mange
år fram i tid, og som potensielt handlar om fleire hundre millionar
kroner eller meir. Då må dei kunna vera trygge på kva den politiske
viljen er, og at dei ikkje risikerer store negative endringar i
marknadsvilkåra sine frå eitt stortingsval til eit anna. Då trur
eg at Sivertsen Næss med mangeårig erfaring frå Hammerfest – ein
kommune som er heilt sentral for norsk oljeindustri – har denne
forståinga under huda, om kva føreseielege rammevilkår betyr for
næringslivet. For det har som sagt ikkje mangla ambisjonar for Noreg
på tvers av partia. Det har mangla handlekraft, det har mangla føreseielegheit
og langsiktigheit, og det er ein i ferd med å etablera no.
For sjølv om det
er og vil vera partipolitiske ueinigheiter på eit så viktig felt
som dette, kan ikkje energipolitikken enda opp som ein ideologisk
slagmark. Då er det til slutt ingen marknadsaktørar som tør å ta
risiko. Det vert veldig flotte politiske talar av slike ting, men
det vert lite resultat, og det er resultata som tel. Så det er òg naturleg
å takka breidda i komiteen, som har bidrege til dette saman med
saksordføraren.
Så sa eg at meldinga
handlar om tre ting – om arbeid og sosial rettferd, men òg om tryggleik.
Til det siste: Det er heilt sentralt at norsk kontinentalsokkel
skal kunna levera på høgt nivå i ei krevjande tid og vera ein stabil
og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa. For tryggleik
handlar om at me ikkje skal vera avhengige av andre for å få dekt
dei fundamentale energibehova våre, men òg om at me bidreg til at
våre vener i Europa er meir uavhengige av statar som ikkje respekterer
demokratiske spelereglar.
Bård Ludvig Thorheim (H) [12:50:05 ] : Hvis man setter alle
oljefat som verden forbruker på én dag etter hverandre langs ekvator,
vil det rekke rundt jorda og litt til. 80 pst. av energien kommer
i dag fra fossilt brennstoff. Målet globalt er å være karbonnøytral
i 2050 for å nå klimamålene. Det innebærer den raskeste omleggingen
av verdens energisystemer i historien. For Norges del er da spørsmålet
om vi ønsker å forbli en ledende energinasjon i verden gjennom dette
skiftet, og dermed også utvikle den framtidsrettede industrien som
verden trenger. Høyres svar er ja. Derfor har vi gjennom vinterens
energikrise utarbeidet den mest ambisiøse politikken for ny energiproduksjon
av alle partiene på Stortinget. La meg gjennomgå kraftkildene.
For det første
– vannkraften som er ryggraden i det norske kraftsystemet, som er
billig og regulerbar. Vi har under Solberg-regjeringen lagt om skattesystemet,
sånn at en utvidelse og oppgradering av vannkraft nå skjer i et omfang
som ikke har blitt gjort på mange år, kanskje ikke i vannkraftens
historie.
Et av mange gjennomslag
for Høyre i dagens sak er at regjeringen må behandle konsesjonssøknader
for småkraft raskere. Det kan gi mange terawattimer med ny kraft
på kort sikt. Høyre ønsker også å løse problemet med flom i vassdrag
med utbygging av ny vannkraft, også enkelte av de stedene hvor det
er vern i dag.
For det andre
– vindkraften. Havvind kan doble vår kraftproduksjon. Etter et år
med seminar fra Støre-regjeringen om hybridkabler, et seminar som
fremdeles pågår, som vi har hørt i dagens debatt, er altså satsingen
på havvind mindre og tregere enn det Høyre ønsker. Og industrien
vet fremdeles ikke helt hva de har å forholde seg til. Vindkraft
på land mener vi må kunne realiseres raskt der det lokalt er ønsket.
Dette kan gi store, sterke lokale ringvirkninger, som eksempelvis
i Mosjøen.
For det tredje
– kjernekraft. Med innfasing av havvind kommer det norske kraftsystemet
til å ha en mye større andel av uregulerbar kraft. Det gjør at vi
må stille spørsmålet om kjernekraft skal være en del av kraftsystemet
i framtiden i Norge, og Høyre går altså inn for at det spørsmålet
skal utredes grundig, sånn at vi har et godt grunnlag for å kunne
ta den debatten.
Hva skal den kraften
brukes til? Svaret er industri. I dag tar det seks til åtte måneder
å få tildelt en saksbehandler hos NVE dersom man kommer med et stort
industriprosjekt som man ønsker å etablere. Vi er derfor veldig
glad for at vi får gjennomslag for et hurtigspor for kraft og nettutbygging
i forbindelse med nye industrietableringer, og vi kommer til å følge
veldig nøye med på at regjeringen fyller det hurtigsporet med innhold
raskt, til fordel for industrien.
I Mo i Rana bygges
Norges første og største batterifabrikk. Jeg er veldig glad for
at vi i denne saken har fått gjennomslag for at det skal være en
sterkere konkurransekraft for den norske batteriindustrien, både
gjennom samarbeid med EU, ved at problemer med tollen løses mellom
Storbritannia og EU, at vi får større verdikjede for batterinæringen
– og der må mineraler inngå – og at vi tiltrekker oss arbeidskraft
og kompetanse for å realisere den næringen.
Solberg-regjeringen
la til rette for den største oppgraderingen av vannkraft som vi
kanskje har gjort, og en massiv havvindutbygging, som nå er i gang.
Vi satte i gang reindustrialiseringen av Norge, og det ser vi særlig komme
til uttrykk i Nord-Norge, hvor jeg er fra. Ikke noe parti har en
politikk for mer energiutbygging enn Høyre. Det mener jeg er riktig,
og det er vårt bidrag til at Norge skal forbli en ledende industri-
og energinasjon gjennom det grønne skiftet.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Stein Erik Lauvås (A) [12:54:55 ] : Vi behandler en energimelding
som ser framover. Den har 59 flertallsforslag, som hver for seg
og sammen peker ut en helt nødvendig satsing på energifeltet i Norge,
og nå haster det. Etter åtte år hvor det egentlig ikke skjedde mye
nytenkning eller satsing på produksjon av ny kraft i Norge, får
vi nå på bordet en sak som setter retning og tempo. Det forsto også
Høyre, som laget en egen tilleggsmelding til sin egen melding, med
hele 65 forslag.
Så skal det sies
at det er bra at vi har kommet til bred enighet om 59 forslag som
vil bli vedtatt. Da vil jeg peke på forslagene om hurtigløp for
kraft og nettutbygging til større industrietableringer, tilrettelegging
for norsk batteriproduksjon og kraftig satsing på havvindutbygging, med
mål om å utlyse havarealer tilsvarende 30 GW innen 2040. I tillegg
kommer forslag om energisparing og bedre rammer for utnyttelse av
solkraft. Det er svært gode forslag som vil sette fart i utbygging
av ny kraft i Norge, og som kommer industri og privathusholdninger
til gode.
At vi fokuserer
på at omstillingen vi går inn i, også skal skape ny industri og
nye arbeidsplasser i Norge, er viktig. Bare havvindsatsingen som
nå skal rulles ut, kan skape tusenvis av arbeidsplasser i leverandørindustrien i
Norge. Men nå må også næringslivet kjenne sin besøkelsestid, og
etter hva jeg erfarer, står de norske leverandørene klare til å
være med på utviklingen. De er klare til å satse når vi nå får rammeverket
på plass. Derfor var det viktig å ha bred enighet om forslagene,
slik at næringslivet kan få den langsiktigheten som må være der
for at investeringene kan komme på plass. Et stabilt og langsiktig
politisk perspektiv er en grunnleggende forutsetning for at vårt
private næringsliv skal tørre å satse.
Alt i alt har
den nåværende regjeringen fokusert og satt fart på utviklingen av
ny energi, og det var helt nødvendig, noe næringslivet og næringslivets
organisasjoner også er samstemte om.
Det som forundrer
meg, er at det er to partier som skiller seg klart ut på ulike områder
i meldingen. Det er Fremskrittspartiet, som tydeligvis ikke anerkjenner
at den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største
utfordring, og så er det partiet Rødt, som konsekvent er imot utbygging
av og satsing på havvind – en satsing industrien ser på som svært
viktig og riktig, og som vil skape ny virksomhet og trygge arbeidsplasser.
At Rødt ikke er i stand til å se hva havvind kan gjøre for både
industriutvikling og nødvendig kraftproduksjon, er uforståelig og
etter mitt syn også uansvarlig. For som lederen i LO-forbundet Industri
Energi sier om havvindsatsingen:
«Dette har vi jobbet med lenge,
fordi økt kraftproduksjon vil trygge eksisterende jobber og skape grunnlag
for nye grønne industriarbeidsplasser i Norge.»
I dag legger vi
store deler av grunnlaget for disse nye industriarbeidsplassene,
og det var på høy tid.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:58:13 ] : Energispørsmåla er
meir brennbare enn nokon gong. Dei som seier at denne handsaminga
er enkel, forstår ikkje rekkjevidda av saksfeltet og dei store dilemmaa
som er knytte til arealforvalting, kostnadsrisiko ved ulike val
og kor viktig det er å ta dei rette grepa.
Over det heile
kviler det eit djupt alvor om grenser for toleevna til naturen og
målet om netto null utslepp i 2050. Vi produserer og forbrukar oss
ikkje ut av arealkonfliktane og miljøkonsekvensane når vi har bygt
ein eksportkapasitet tilsvarande 50 pst. av produksjonen og forplikta
oss til 70 pst. utnytting av eksportkapasiteten. I eit 100 pst.
marknadsstyrt system er det krevjande å tilpasse toleevna for natur
og klima. Marknaden må tilpasse seg naturen og ikkje omvendt. Vi
har berre ein klode.
Klima- og miljøomsyn
må kort sagt sterkare på agendaen. Difor meiner SV at Miljødirektoratet
må inn og godkjenne miljøvurderingar og kartleggingar i konsesjonsprosessane
for energianlegg. Tiltakshierarkiet i støyforskrifta og krav om
å planleggje seg bort frå støyplager må vere regelen i konsesjonsbehandlinga
for vindkraft på land. Utbyggjarane kan ikkje fortsetje å kjøpe
seg tausheit tidleg i prosessen. Det må vere tydelegare kvalitetskrav
til saksgrunnlaget, og dei private støyavtalane må setjast under
lupa. Vi må sørgje for å få mest mogleg ut av den krafta vi har,
prioritere bruken av denne svært verdifulle ressursen og innsjå
at det er grenser for arealbruk til energi.
Det vil alltid
vere grunnleggjande for gode vedtak at kunnskapsgrunnlaget er godt
nok til å fatte vedtak. Som storting har vi eit særleg ansvar for
å utvikle god energipolitikk også for dei som ikkje har dei største
lommebøkene og dei mest drilla lobbyorganisasjonane. Å ha eit edrueleg
forhold til konsekvensar for folk og næringsliv er noko som grip
djupt inn i saksfeltet.
SV har stått hardt
på at nasjonal kontroll og styring av marknadskreftene, til beste
for land og folk, er viktig. For alle som ivrar for EUs klimapolitikk,
er det interessant at EU no klagar på havvindsatsinga til Skottland fordi
dei stiller krav til lokal verdiskaping i utbygginga, og at ein
tysk energigigant, RWE, krev Nederland for 1,4 mrd. euro fordi landet
har gjort eit politisk vedtak om å fase ut kolkraft.
Vi har regulerbar
vasskraft, men ho har ikkje uendeleg med effekt, og vi er i det
same vêrsystemet som resten av Nord-Europa. Her blir evalueringa
av politikken viktig undervegs.
Vi meiner at det
må vere myndigheitsdrivne prosessar for utplukk av areal til havs,
og at det må stillast strenge miljøkrav. Vi må ta ansvar for følgjene
av den politikken som er vedteken.
Irene Ojala (PF) [13:01:31 ] : Vil havvindparker eller vindindustri
til havs gi et positivt naturregnskap? Det spurte ungdommen i huset
meg om sist uke, og mitt svar var: Jeg vet ikke. Siden ryktene gikk
om at Pasientfokus kunne komme på vippen i denne saken – noe vi ikke
er, og det er jeg veldig glad for – har vi gjort en grundig jobb.
Vi opplevde at leverandørindustrien og vindindustrien har stor interesse
av at dagens utfall blir slik de ønsker det. Havforskere, reindriftsutøvere,
fiskere og mange fra primærnæringene følger også nøye med, for mange
av dem mener at det er store utfordringer med vindindustrien.
Tidlig i mai fikk
Havforskningsinstituttet 10 mill. kr for å forske på miljøeffekten
av vindkraft til havs. Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø
sa det slik:
«Dette gleder vi oss stort over.
Vi vet i dag ikke nok om miljøeffekten av vindkraft til havs.»
Havvindindustrien
skal bygges, men vi har altså ikke tid til å vente på svarene som
vi har bestilt gjennom en konsekvensutredning og pengene som er
gitt. For vi vet ikke hvorfor en tredjedel av alle sjøfuglene som
hekker på fastlandet i Norge, er borte. Vi vet ikke om det skyldes
vindturbiner eller kraftlinjer på fuglenes trekkrute. Vindkraft
skal eksistere i balanse med fiskebåter, heter det. Hva så med fiskebestanden,
fiskehelsa og etter hvert fisken? Lodde og tobis legger egg på sandbunnen. Kan
gyteområdene skades? Vil sprengningsarbeid skremme marine organismer
og gytende fisk på samme måte som seismikkskyting? Vil bakgrunnsstøyen
fra turbinene og økt skipstrafikk grunnet vedlikehold forstyrre
hval, fisk og andre marine organismer som bruker lyd for å kommunisere?
Kan elektromagnetiske signaler fra strømkabler påvirke orienteringssansen
til fisk som bruker magnetisme til orientering, som skate, hai,
hyse og ål?
Vi i Pasientfokus
har som sagt satt oss grundig inn i dette, og jeg skulle ønske vi
hadde bedre tid til å vente på Havforskningsinstituttets utredning.
For jeg er bekymret. Det kan se ut som at politikerne i Norge har
det travelt. Når vi finnmarkinger oppfatter at noen er presset på
tid, bruker vi å si at de oppfører seg som om det brenner på dass.
Det er kanskje et ord jeg ikke bør bruke i denne salen, det er jo
uparlamentarisk og uriktig. Men vi må trå varsomt, for det er ungene
våre som må betale prisen.
Tobias Hangaard Linge (A) [13:04:13 ] : Jeg vil snakke om kraftnasjonen
Norge – det lille, men langstrakte landet i nord, med dype fjorder
og rungende fjell, med rufsete hav og vindfull kyst, med snøtunge
vintre, lune somre og spektakulære fossefall. Hvis vi lukker øynene og
tenker 150 år tilbake i tid, fantes det ikke et eneste vannkraftverk
i landet vårt. Da er det smått utrolig å tenke på at de folkene
som så muligheten i den vakre naturen vår, i 1882 etablerte det
som antas å være Norges aller første vannkraftverk, på Senja. Den
gangen var det kun nok strøm til å levere til åtte lamper. Pionerene på
Senja kunne neppe forestille seg hvilket eventyr de sparket i gang,
og at vi i dag er en av verdens ledende energinasjoner.
Målet i 1882 var
ganske enkelt: lys til fabrikkhallen og etter hvert varme og kraft
til industrien. For de fleste av oss er målet fremdeles enkelt:
at mobilen lader når man plugger den inn i stikkontakten, at varmen
går opp når man skrur opp termostaten, og at kjøleskapet holder
maten vår kald. Men målet med norsk kraftproduksjon har en mye større
betydning enn strøm i stikkontakten. Den er selve grunnmuren i omstillingen
vi skal igjennom. Vi har signert Parisavtalen og sluttet oss til 1,5-gradersmålet,
og denne regjeringen har et klart og tydelig mål om å kutte 55 pst.
av klimagassutslippene innen 2030. Det er mål som forplikter.
Blått hydrogen,
blå ammoniakk og CO2 -fangst
og -lagring er alle tre eksempler på løsninger som tar oss til et
karbonnøytralt 2050. Men det går ikke an å komme dit uten en voldsom
opptrapping i norsk energiproduksjon. Vi trenger en storstilt satsing
på vindkraft til havs og etter hvert på land. Vi må oppgradere og
effektivisere vannkraften vår, bedre kapasiteten på nettet og få
mer sol inn i energimiksen. Tillegget til energimeldingen som regjeringen
la fram, inneholder den storstilte satsingen vi trenger på energifronten,
ikke bare for å løse klimakrisen, men også for å redde kloden vi
bor på, fra de verst tenkelige konsekvensene av klimaendringene.
I denne salen
sitter det folk som vil løse klimakrisen, men som sier nei til vindmøller,
både på land og til havs, som sier nei til norsk gass som et viktig
steg på veien, og som sier nei til både import og eksport av norsk
energi. Hvis man dykker ned i Disney’s Marvel-filmer, er det fort
gjort å tro på alternative virkeligheter og parallelle univers,
men i denne virkeligheten går det simpelthen ikke an på den ene
siden å si at man vil løse klimakrisen, og på den andre siden å
si nei til alt som vil løse den. Vi lever i en brytningstid, og
regjeringen tar ansvar og viser gjennom energimeldingen at vi virkelig
er klare for den framtiden vi har foran oss.
Michael Tetzschner (H) [13:07:25 ] : Det var litt overraskende
å høre, særlig fra en representant for Arbeiderpartiet, at vannkraften
ikke fantes i Norge før rundt 1880. Hele arbeiderbevegelsen er jo
basert på at vi brukte vannkraften, bl.a. her i byen, med Norges
flittigste elv, som gjorde at det også ble en stor tilstrømning
til byen, og vi fikk arbeiderboliger og dårlige kår. Men hele industrialismen
i Norge kom faktisk før oppfinnelsen av elektrisiteten.
Det er elektrisitet
jeg skal snakke litt om. Jeg skjønner jo at man ikke alltid stemmer
for gode forslag fra politiske konkurrenter. Jeg trodde at det var
et utslag av det da ingen av regjeringspartiene kunne stemme for
forslag nr. 26, som Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet
De Grønne står bak, nemlig at havvind på norsk sokkel skal utvikles
«med forbindelse til og i samarbeid med landene rundt Nordsjøen,
der hybridkabler innrettes slik at de bidrar til netto økt kraftflyt
til Norge og lavere priser til norske forbrukere, industri og næringsliv
over tid.»
Igjen, med den
beste forståelse av politiske konkurrenter, trodde jeg ikke det
lå noe mer i dette. Men så leser man Dagens Næringsliv fra i går
og ser at det er et forslag som Arbeiderpartiet må ha forholdt seg
bevisst til, for de ønsker jo ikke dette samarbeidet. De har hatt pressekonferanse
hvor de har forhåndsproklamert historiske satsinger, men de har
da altså ikke gjort dette med henvisning til at det er like store
og kanskje mer betydningsfulle satsinger som nå skjer i regi av
Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og EU-kommisjonen, som var
i Esbjerg og undertegnet en felleserklæring som vil bety utbygging
av 150 GW.
Det er der vi
også kommer inn på den voldsomme velviljen til å bruke penger på
havvind som det er i denne sal. Da er det også viktig at vi ikke
bruker flere milliarder enn nødvendig, at vi ikke foretar unyttige
dobbeltinvesteringer, og at vi holder oss orientert om hverandres planer
og integrerer disse i beste samforstand. Vi hadde nettopp en delegasjon
fra Nordisk råd på galleriet her, og noe av det som har vært kjernen
i det nordiske samarbeidet, har vært nettopp et integrert kraftmarked
og kraftutveksling siden 1960-årene, som vi har utelukkende historiske
og positive erfaringer fra. Det er dette samarbeidet som regjeringen
– aktivt og i strid med råd fra sitt eget embetsverk, som sier at
Norge kan komme bakpå – bevisst har valgt bort. Det må en ny regjering
ordne opp i senere.
Rasmus Hansson (MDG) [13:10:40 ] : I dag fatter Stortinget
et historisk naturvernvedtak om havvind, etter forslag fra Miljøpartiet
De Grønne. «Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer
svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid», og «Stortinget ber
regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen
fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur-
og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge».
Noe sånt har Stortinget
aldri vedtatt før. Dette må bli starten på en epoke som bygger på
erkjennelsen av at vi ikke løser klimaproblemet ved å ødelegge enda
mer natur. Ja, det brenner på dass, og derfor trenger vi havvind.
Havvindutbyggingen er den første store energisatsingen som har klima
og natur som formål. Talløse løfter om naturvern fra denne talerstolen
har vært lite verdt for norsk natur. For bare noen dager siden la
regjeringen fram fem prinsipper for havvind, der natur igjen var
avspist med en uforpliktende bisetning. Derfor krever gjennomføringen
av dagens vedtak et helt nytt nivå av politisk forpliktelse og ledelse
fra regjeringen. Statsbudsjettet for 2023 må sette av mye større
ressurser enn vi har vært vant til, til å kartlegge og planlegge
for å unngå skader på sjøfugl og sjøbunn og for å unngå uønskede arter,
osv., som bl.a. forskere ved NINA, Norsk institutt for naturforskning,
påpeker på NRK i dag. Men det helt spesielle med havvind er at det
kan være mulig å bygge ut med lite naturpåvirkning, og at havvind
i beste fall kan kombineres med marint vern, som kan bygge opp igjen
mer liv i havet. Dette må være absolutte forutsetninger i målet
for norsk havvindutbygging.
Havvind blir en
utfordring for fiskeriene. Fiskerinæringen må sitte ved bordet når
prioriteringer innen havvind skal gjennomføres. Samtidig må næringen
selv se at fiskeriene trenger havvind. Klimaendringer er en eksistensiell
trussel mot fiskeriene. Havvind er helt nødvendig som en del av
klimaløsningene, og fiskeri og havvind er nødt til å finne en form
for sameksistens.
Havvindutbyggingen
i Europa blir nesten skremmende stor. Norge og regjeringen ligger
langt bak ambisjonsnivået i andre land, og det bekymrer oss som
håper at havvind skal gi oss kanskje 30 000 eller 40 000 nye jobber.
Men på ett område kan Norge ta ledelsen innenfor havvindsatsingen:
Med dagens vedtak kan Norge sette en standard for naturvennlig havvind
som inspirerer og utfordrer havvindutbyggingen i alle land. Vi bygger
ut havvind for å hindre klimaendringene i å ødelegge livsgrunnlaget.
Derfor trenger havet havvind, men bare hvis havvinden ivaretar natur.
Olve Grotle (H) [13:13:46 ] : I oktober 2014 fløymde Flåmselvi
i Aurland kommune i Sogn over. Ein elvestraum på 120 000 liter vatn
i sekundet trua liv og helse, gjorde stor skade, raserte tre hus
og gjorde det nødvendig å evakuere 143 menneske med m.a. redningshelikopter.
Dette kan skje igjen. Flåmselvi har ikkje vern mot nye flaumar og
flaumskadar. Det har vi som samfunn ikkje råd til, verken økonomisk
eller menneskeleg. Folk skal ikkje oppleve slikt. Difor må vi gjere
noko med det.
Vi treng meir
straum i landet vårt, og det vil måtte kome frå fleire kjelder.
Difor er det òg behov for å byggje ut meir vasskraft, både ved småkraft,
ved oppgradering av eksisterande kraftverk og ved å byggje nye.
Å byggje fornybar vasskraft er ein balansegang, og det må gjerast forsiktig.
Den oppsamla kunnskapen frå mange vasskraftutbyggingar gjer at vi
i dag kan etablere ny vasskraft på ein skånsam måte. Det vil seie
at elvekraftverk og liknande kan byggjast ut utan store, synlege
inngrep i naturen, i kontrast til dei store utbyggingane for fleire tiår
sidan. Det er altså ikkje her snakk om å fjerne verneplanane eller
kompromisse med dei verdiane som vernet skal beskytte, men meir
å leggje til rette for å utnytte delar av vassføringa i enkelte
vassdrag.
Forutan småkraft
og meir oppgradering av eksisterande vasskraftverk vil Høgre tillate
omsynsfull kraftutbygging i verna vassdrag dersom det ikkje forringar
verneverdiane. Vi meiner vidare det er mest aktuelt med slik utbygging
der ein òg kan førebyggje flaumskadar, og desse utbyggingane bør
prioriterast framover.
Flåmselvi er eit
av dei vassdraga der det kan skje ei omsynsfull utbygging som kan
gje oss fornybar kraft som landet treng, og der vi òg kan sikre
at innbyggjarane ikkje lenger treng engste seg for dei veldige,
øydeleggjande kreftene dei såg i 2014. Det er difor nedslåande at Stortinget
vil seie nei til ei slik skånsam utbygging, for det hadde vore bra
for folk i Flåm, og det hadde vore bra for oss alle.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [13:16:16 ] : Norsk energipolitikk
har vært brukt til å utvikle Norge. Den har gitt grobunn for store
industrietableringer, gitt lys og varme til de norske hjem, og vært
helt avgjørende for den velferden vi har skapt i Norge. Mange ulike
regjeringer og folkevalgte her på Stortinget har bidratt til økt energiforsyning,
og nå er det vår tur – vår tur til å peke ut nye retninger og gjøre
nye satsinger som gir mulighet til å skape nye arbeidsplasser og
gi tilgang til mer fornybar energi. For det er ikke tvil om at vi
vil trenge mer fornybar energi i årene som ligger foran oss. Allerede
nå vet vi at det er en kamp om kraften, en kamp om nettilgang for
nye næringer som ønsker å etablere seg rundt omkring i landet. Fra
Agder får jeg stadig høre om denne bekymringen fra både kommuner,
næringsaktører og nettselskap. Vi må bygge ny kraft og mer nett
for å møte den økte etterspørselen.
Senterpartiet
er derfor glad for regjeringens ambisjon om utbygging av havvind.
Dette er et offensivt grep i industri- og energipolitikken, der
vi bygger ny industri og får store mengder fornybar kraft inn til
Norge. Det ligger uten tvil store muligheter innenfor havvind, men det
kan også være noen utfordringer ved etablering av havvind. Jeg mener
derfor at regjeringens ambisjon er klok, for vi må være grundige,
og vi må sikre oss at det skapes industrietableringer og næringsutvikling
i Norge basert på havvindsatsingen.
Senterpartiet
er glad for at kraften tas i land i Norge ved første fase i utbyggingen
av Sørlige Nordsjø II, for vi vil trenge den. Når nye konsesjoner
for havvind skal tildeles etter 2025, vil vi ved hver utlysning
vurdere hvordan nettløsningen skal være. Det mener jeg er klokt.
Jeg er glad for at det allerede i revidert budsjett i år er satt
av penger til miljøundersøkelser i områder som er aktuelle for havvind,
for å sikre sameksistens mellom havvind, miljø og fiskeri, for vi
trenger mer mat, ikke mindre. Vi trenger tempo, men vi trenger også
strenge miljøkrav i norsk havvindsatsing.
I Agder samarbeider
hele regionen om de mulighetene som finnes innenfor havvind, og
de er store. Kompetansen som finnes innenfor leverandørindustrien vår,
gir unike muligheter for ny industriutvikling. Vi har sterke kompetansemiljøer
og et sterkt klyngesamarbeid, vi ligger langt framme på teknologiutvikling
og digitalisering, og vi har tradisjon for å stille krav til helse, miljø
og sikkerhet.
I Senterpartiet
har vi lang tradisjon for å legge til rette for industriutvikling
basert på våre naturressurser, og det skal vi fortsette med også
i framtiden.
Lars Haltbrekken (SV) [13:19:32 ] : De skyhøye strømprisene
som vi har sett denne vinteren, er uakseptable både for folk og
for næringsliv. Vi er nødt til å sikre at folk og næringsliv kan
få dekket sitt basisbehov for strøm til en rimelig penge.
Vi i SV er derfor
glad for at vi i innstillingen til energimeldingen har fått gjennomslag
for at regjeringen nå skal se på et statlig strømselskap som kan
kjøpe inn en stor mengde kraft på vegne av forbrukerne og selge
den videre til norske forbrukere, for en rimelig penge – uten det
fordyrende mellomleddet som vi har i dag gjennom de utallige strømsalgsselskapene,
som har gjort det til sin forretningsidé å lure mange av landets
innbyggere. Et statlig strømselskap vil kunne gi folk forutsigbarhet og
trygghet for at de får dekket sitt basisbehov for strøm for en rimelig
penge i mange år framover. Gjennom et slikt selskap kan vi også
få toprisordninger for strøm, hvor et skyhøyt forbruk betales med
mer enn det koster å få dekket sitt basisforbruk.
Så er vi også
nødt til å gå gjennom energiloven og se på hvordan vi kan få mer
folkevalgt kontroll over det vi i dag ser, og de utfordringene vi
har. Der har SV et forslag som dessverre ikke får flertall nå, men
vi håper at regjeringen innser alvoret i den situasjonen vi står
i, og at de – etter at energikommisjonen har kommet med sin rapport
i desember – også innser at man er nødt til å se på en sterkere
styring av kraftpolitikken.
Det vi får gjennomslag
for i dag, er at vi må få en sterkere styring av nytt, stort kraftforbruk.
Det kan ikke lenger være førstemann til mølla som skal være det
saliggjørende når det skal etableres ny industri i Norge – vi må
ha muligheten til å prioritere industri som gir arbeidsplasser og
verdiskaping, framfor meningsløs bitcoin-produksjon.
Kathrine Kleveland (Sp) [13:22:52 ] : Senterpartiet har alltid
ivret for nasjonalt eierskap til kraften vår. I dag kan vi konstatere
bred tilslutning til en ny retning for nasjonal kontroll over kraften.
Sikring av nasjonal råderett over kraften lå også til grunn for
det norske energieventyret.
Lars Mytting skriver
i bøkene om folket på Butangen om da strømmen kom til bygda. Fossen
ble lagt i rør, det ble lys i den første stua, og kraften ga mulighet
for det første meieriet i Butangen.
Konsesjonslovene
som ble vedtatt tidlig på 1900-tallet, sikret at vannkraften havnet
i fellesskapets eie. Denne suksessformelen brukte også våre folkevalgte
da vi vel 50 år seinere gjorde vårt første oljefunn. Dette var to
startøyeblikk på det norske energieventyret.
Nå viser energimeldingen
veien videre: Energipolitikken skal bidra til å sikre arbeidsplasser
og industrivekst i hele landet, på samme tid som vi kutter klimagassutslipp.
En måte å gjøre dette på er å fortsette å produsere og bearbeide
verdens grønneste aluminium, f.eks. i Holmestrand. Slik får vi med
oss folk i klimaomstillingen.
Det er også avgjørende
for Senterpartiet at lokalsamfunn sitter igjen med fortjeneste når
de ofrer natur til gagn for storsamfunnet. Framtidige vindkraftutbygginger
må gi tydelige lokale ringvirkninger, bl.a. ved at det legges til
rette for kommunale inntekter. Vi skal også sette i gang med å utrede
et hurtigløp for kraft- og energiutbygging knyttet til store industrietableringer,
og regjeringen vil se på hvordan vi kan sikre norske batteriaktører
internasjonal konkurransedyktighet.
Det er bred tilslutning
til regjeringens havvindsatsing. Dette gjelder tildeling av arealer,
teknologiutvikling og forsyningssikkerhet. Selvfølgelig skal det
tas miljøhensyn, både overordnet i forvaltningsplan for havområder
og i de enkelte sakene.
Det er også viktig
at de to havvindutbyggingene som nå er lyst ut, skal bygges ut uten
utenlandskabler og bare med kabel direkte til Norge. Sånn sikrer
vi at havvindutbyggingen skal gi rimelig kraft til norsk industri
og husholdninger.
Vi skal få fortgang
i konsesjonsbehandling av småkraftverk og bygge ut prosjekter som
har fått konsesjon. Det kan bety mer enn en dobling av kraften fra
småkraftverk innen 2030.
Da er ringen sluttet,
fra vannkraften til det første meieriet i Myttings bøker i bygda
Butangen til framtidige nye energiløsninger for framtidens industriløsninger, som
vi ennå ikke har funnet opp.
Statsråd Espen Barth Eide [13:26:03 ] : Sammen med energimeldingen
og tillegg til energimeldingen behandles også et representantforslag,
Representantforslag 217 S, om uavhengige konsekvensutredninger i vindkraftsaker.
Jeg tenkte bare kort å nevne at det som tas opp her, er viktige
spørsmål, men det er viktige spørsmål som jeg mener nå er godt ivaretatt.
Dette systemet er egentlig på plass, og ble også styrket og videreutviklet
i behandlingen av vindkraftmeldingen som vi hadde i forrige periode,
nemlig slik at utbygger har ansvaret for å gjennomføre den typen
utredninger, mens forvaltningsmyndigheten har ansvaret for å sørge for
at de er transparente, etterprøvbare og kan gjennomgå uavhengig
gransking og lever opp til noen gode standarder. Både Miljødirektoratet
og Kommunal- og distriktsdepartementet har jobbet med veiledere
og systemer for at dette skal gjøres på en best mulig måte. Så når
det forslaget ikke får flertall, er det samtidig slik at det er
viktig at vi har tydelige og gode prosesser for dette, og det har
denne salen vært opptatt av, så sent som da vindkraftmeldingen ble
behandlet.
Det andre jeg
hadde lyst til å nevne, er et godt innlegg fra representanten Elvestuen,
som koblet det vi nå diskuterer i behandlingen av energimeldingen,
til det overordnede målet om å kutte 55 pst. i hele økonomien. Det
er altså et nasjonalt mål på toppen av den felles solidariske forpliktelsen
vi har gjennom den gode klimaavtalen med EU, som både representanten
Elvestuen og jeg og et veldig stort flertall – inkludert Rødt, for
øvrig – stemte for i Stortinget for noen år siden. Der skal det komme
en plan. Jeg har bare lyst til å si fra denne talerstol i dag at
det kommer nettopp en slik plan fra regjeringen i høst, som vil
tydeliggjøre både hva vi mener, og hvordan vi skal oppnå dette målet.
Når vi sier at vi skal gå inn i maskinrommet og styre hele økonomien
etter det tydelige målet om 55 pst. kutt oppnådd i Norge, i hele
den norske økonomien, skal det altså bakes inn i de kommende statsbudsjettprosessene.
Det kommer vi tilbake til.
Derfor vil Stortinget
få rikelig anledning til å slutte seg til – eller gi uttrykk for
– både det målet og måten å komme dit på, når dette kommer i høst.
Det er grunnen til at regjeringspartiene ikke stemmer for det nå,
for dette er noe vi allerede har kunngjort vil komme, og noe som
bør behandles i den hele og brede sammenheng – som da blir lagt
fram til høsten, når den første klimaplanen fra denne regjeringen
kommer, som nettopp har det formålet. Jeg har også lyst til å si
at jeg er glad for at representanten Elvestuen og flere andre har
gitt uttrykk for at dette er en riktig og fornuftig framgangsmåte.
Jeg ser fram til videre samarbeid om det, for det er en enormt viktig,
men også en enormt krevende utfordring.
Marianne Sivertsen Næss (A) [13:29:17 ] : Som representant
fra nordområdene tenkte jeg det var høyst relevant og naturlig å
ta til orde for hva denne saken betyr for nordområdene. Vi har alle
forutsetninger i nord for å bli et senter for grønn omstilling.
Nord-Norge kan gå i front i det grønne skiftet. Vi har naturressursene,
vi har areal, og vi har ikke minst en gunstig kraftsituasjon som
gir gode vilkår for industrietableringer.
I tillegg har
vi en regjering som har ambisjoner om å gjøre Nord-Norge til sentrum
for nasjonal politikk. Så har vinterens strømpriskrise vist oss
hvor avhengig både folk og bedrifter er av at vi har nok ren norsk
kraft. Tilgang på rikelig ren og rimelig kraft har i årtier vært
den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for
folk. Kraftoverskudd bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting
i hele landet, og i lag med et strømnett som er bygd ut for framtidens
behov, vil dette være den viktigste forsikringen framover for at
vi fortsatt skal ha lave priser i Norge og i nord, både til industri
og til folk.
Da vil jeg følge
opp den debatten som Rødt drar opp om et forsterket nett mellom
nord og sør, og henvise til det vår statsminister, Jonas Gahr Støre,
sa da han holdt tale i Tromsø under framleggelsen av regjeringens
nordområdepolitikk. Han sa:
«Med svake overføringsledninger
mellom nord og sør, må kraften brukes opp her. Det gir fantastiske
vilkår for grønn kraftkrevende industri.»
Overskuddskraften
i nord skal brukes i nord. Både næringsministeren og olje- og energiministeren
har vært tydelig på at et nytt strømnett mellom nord og sør ikke
er løsningen for strømpriskrisen i Sør-Norge. Statnett har også
påpekt at det er både kostbart og tidkrevende å forsterke nettet
mellom nord og sør i landet, og at det ikke er snakk om et enkeltstående
prosjekt. Jeg tenker det er viktig å forholde seg til realitetene
i denne saken. Det er faktisk sånn at Statnetts planer er nettopp planer,
og nye tiltak må det søkes konsesjon om hos energimyndighetene.
Som olje- og energiministeren så riktig har påpekt tidligere, vil
det ta mange år før et eventuelt nytt nett er på plass, dersom det
i det hele tatt besluttes.
Men det som er
aller viktigst, er: På dette tidspunktet vil overskuddskraften i
nord være spist opp av allerede innmeldt kraftkrevende industri
i nord. Hvis Rødt virkelig er opptatt av kraftsituasjonen i nord,
vil jeg invitere dem til å gå inn i mange av de flertallsforslagene
vi har til behandling i dag, som legger til rette for at det nettopp
blir ny produksjon av fornybar kraft også i den nordligste landsdelen.
Aller mest er vi i nord avhengig av bedre nettkapasitet innad i
landsdelen. Ikke minst i Finnmark trenger vi en bedre linje både
inn til Finnmark og østover mot Varanger. 420 kV-linjen inn til
Varangerbotn er et av de eksemplene.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:32:32 ] : Jeg holdt et lengre
innlegg på 10 minutter i sted der jeg redegjorde for en del av Fremskrittspartiets
politikk. Så hadde jeg tydeligvis skrevet så mye om vår gode politikk
at jeg ikke ble ferdig, så da får jeg fortsette nå.
Det fortsetter
litt i den trenden som jeg har vært inne på når jeg har hatt spørsmål
til statsråden og andre representanter, og det gjelder det faktum
at lave strømpriser og god forsyningssikkerhet har vært svært viktig for
velferden til norske husholdninger og den verdiskapingen vi har
i kraftkrevende industri.
Energiressursene
har vært et viktig grunnlag for sysselsetting og verdiskaping over
hele landet, og det er en forutsetning for å bo og virke i vårt
langstrakte land. Nå har man klart det kunststykket å gå fra rekordfulle
vannmagasiner i fjor til bunnskrapte vannmagasiner i år. Eksporten
går fremdeles for fullt. Vi har kommet i den situasjonen at staten
må gi almisser til innbyggerne i form av strømstøtte og andre støtteordninger,
sånn at folk skal ha råd til å betale strøm – noe vi i tiår har
hatt som en rimelig vare som vi har brukt til alt, og som samfunnet
vårt er bygget opp rundt.
Husholdninger
får strømstøtte, men strømprisene er dog fremdeles mer enn dobbelt
så høye som vanlig. Bedrifter får ingenting. Alt dette er fordi
man ikke tar tak i de underliggende problemene. Man prøver å sette
et lite plaster på et gapende sår, og fram til man har tatt tak i
de underliggende problemene, altså den store eksponeringen mot europeiske
kraftpriser, gass, kull og CO2 -priser,
bør regjeringen sørge for at også mindre bedrifter med store strømutgifter
får hjelp til å håndtere strømregningene. Konkurser og arbeidsløshet
har også en kostnad, både økonomisk og menneskelig.
Fremskrittspartiet
heier på fornybar energi og grønn energiomstilling, men vi mener
det må gjøres i en fornuftig takt. Det må gjøres intelligent og
taktfullt. Fornybar energi, med vind, sol og annet, er ikke den
ultimate løsningen på alle problemer, som mange andre partier later
til å tro det er. Det behøves regulerbar kraft. I Norge har vi vannkraften.
I Europa kan gass være den regulerbare kraften. Det er bra for Norge.
Kjernekraft kan og burde også være en av løsningene. Det er også
viktig å få fram at i scenarioene til IPCC og IEA om netto null
og karbonnøytral verden i 2050 er det fremdeles store andeler olje
og gass. Det er her vi har vår plass. Det er her vi kan levere ren,
stabil gass og olje til Europa og til verden. Det er forunderlig
å høre på alle partiene som ikke forstår at norsk olje og gass er
en del av løsningen – ikke en del av problemet – på framtidige energi-,
miljø- og klimautfordringer.
Bjørnar Moxnes (R) [13:35:44 ] : Norge er bygd på demokratisk
kontroll over naturressursene våre. For over hundre år siden ønsket
tyske, franske og britiske kapitalister kontroll over vannkraften.
De skjenket bøndene fulle, og de sikret seg fallrettigheter for
en slikk og ingenting. Men så tok framsynte folkevalgte grep, først
med panikkloven og så med konsesjonslovene og hjemfallsretten. Det
var dette som la grunnlaget for det norske industrieventyret med
rimelig og ren strøm til både industrien og husholdningene.
I dag er bildet
et annet. Vanlige folk får svindyre strømregninger i fanget. Når
prisen øker med 500 pst., sitter du igjen med en rekordregning selv
om du sparer på strømmen. Kraftproduksjonen er i all hovedsak offentlig
eid – takk og pris for det. Likevel ligger snittprisene i sør rundt
femten ganger over det vannkraften koster å produsere, men ikke
fordi vi har en strømkrise; prisene går i været til tross for kraftoverskuddet.
Det vi har, er en strømpriskrise som ikke minst skyldes politisk
bestemte eksportkabler til Tyskland og England som gir en politisk
bestemt import av utenlandske priser til et land som er selvforsynt
med billig og grønn strøm.
Så sier Arbeiderpartiet
og Høyre at svaret er mer kraftproduksjon, men selv om disse partiene
skulle legge hvert eneste vernet vassdrag i rør og pepre hver holme
og hvert skjær med vindturbiner, vil det ikke løse problemet. Problemet
er at de samme partiene har underlagt arvesølvet vårt en børsbasert
og EU-regulert frihandel, og dermed blir prisen på norsk vannkraft
til norske kunder bestemt av den europeiske kraftsituasjonen.
Dette er ikke
bærekraftig. Det kan bety kroken på døra for landets kraftintensive
industri. Det må tas grep. Vi må sikre at rimelig og ren kraft forblir
et av våre viktigste konkurransefortrinn også i framtiden. Da må
vi behandle strøm som en strategisk ressurs, for det første gjennom
en makspris på strøm til alle kunder i Norge – vårt forslag er 35 øre
per kWh – og for det andre gjennom politisk regulering av krafteksporten:
reforhandle avtalene, begrense eksporten ved lav magasinfylling,
si opp ACER, stoppe den nye energimarkedspakken og avslå NorthConnect
en gang for alle. I sum: ikke vente og se, ikke tvinne tommeltotter,
men ta politisk kontroll over kraften.
Siv Mossleth (Sp) [13:39:09 ] : Jeg er begeistret over at både
regjeringa og flertallet på Stortinget satser på biogass. Veibruksavgiften
på biodrivstoff er senket, det blir fritak for bompenger for biogasskjøretøy,
vi vil sikre at norsk biogassproduksjon er mer konkurransedyktig
i møte med utenlandsk biogassproduksjon, og vi tar initiativ til
samarbeid på tvers av bionæringene for å øke leveransen av råstoff
til produksjon av biogass. Hele verktøykassa skal jobbe sammen.
Vi vil sørge for at sirkulærøkonomi er et tverrgående satsingsområde for
virkemiddelapparatet, og vi vil endre begrepet «nullutslipp» til
«nullutslipp og biogass». Biogass skal likestilles med elektrisitet
og hydrogen i allerede vedtatte og framtidige planer.
Nå vil jeg snakke
om industrien. At ren og rimelig kraft i dette landet brukes til
produksjon og videreforedling av eksportvarer her i landet, er mye
klokere enn at vi sender kraften uforedlet ut av landet. Industrien
er langt framme i det grønne skiftet, og hydrogen er viktig for
et fortsatt grønt industriløft. Regjeringspartiene vil bidra til
å bygge opp en sammenhengende verdikjede innenfor hydrogen, der
både produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.
Eksempelvis er
Celsa i Mo i Rana den ledende produsenten av armeringsstål i Norden.
Miljøprofilen er høy, og produksjonen er basert på vannkraft og
gjenvinning av skrapmetall. Det gjenvinnes over to Eiffeltårn i uka.
Industrien i Norge er innovativ og vil stadig bli grønnere. Celsa
med samarbeidspartnere vil etablere en verdikjede til industriell
bruk. Målet er å erstatte fossil energi med hydrogen basert på elektrolyse,
og å produsere verdens mest klimavennlige armeringsstål. Det vil merkes
i det norske klimaregnskapet.
I Glomfjord kan
de hydrogen. Der drev de hydrogenfabrikk i 40 år. Glomfjord Hydrogen
vil produsere store mengder grønt hydrogen basert på vannets uendelige
kretsløp, til industriell bruk og til drivstoff til eksempelvis
båter og tog. Jeg ser for meg at hydrogen vil få en stor rolle i
det framtidige grønne skiftet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:42:36 ] : Høgre tek stadig vekk
til orde for å opne verna vassdrag for kraftutbygging og regulering,
så også representanten Grotle. Det er ikkje sånn at vi regulerer
oss vekk frå flomfare. Nødvendige flomtiltak kan også gjerast innanfor
eksisterande vern. I Surnadal oppstod det ein alvorleg flom i januar,
og det er eit område der det absolutt er gjort mykje regulering
av vatnet.
Men det var ikkje
det eg skulle ta opp no. No vil eg snakke om at regjeringa har opna
for handsaming av vindkraft på land utan å ha oppfylt stortingsvedtaket som
blei gjort i samband med vindkraftmeldinga. Det var eit tydeleg
og samstemt krav frå kommunane i Noreg at plan- og bygningslova
skal gjelde fullt ut også for vindkraftverk. Då snakka vi om at
ein skulle kome tilbake til ei handsaming der det også blir krav
om reguleringsplan på ein eller annan måte – og den lovavklaringa som
fylgjer prosessen med å regulere eit tiltak.
Kommunal- og distriktsdepartementet
har no slått fast at det må søkjast om arealbruksendring for festetomter,
og det er ikkje valfritt å bry seg om lovkrava i den saksgangen.
Det er viktig, for dette med kven som eig eit areal, og kven som
disponerer eit areal, er knytt til kven som har ansvaret for det
som skjer på det arealet. Det å ikkje ha orden på dette med matrikulering
og dei prosessane er faktisk eit kjempestort problem, og det syner kvifor
det ikkje kan vere energimyndigheitene og energilova som har ansvaret
for regulering av areal.
Media skreiv om
følelsar då vi kjempa mot vindkraftverket på Haramsøya. Den folkebevegelsen
som oppstod i kjølvatnet av den nasjonale ramma for vindkraft, vil
først og fremst ha ein debatt om lovpraksisen som har vore frå NVEs
side, der ein har fått hastegodkjent ting i rad og rekkje utan ein
skikkeleg prosess.
No kjem folket
til å følgje staten med argusauge, og vi i SV forventar ein konsistent
og tydeleg lovpraksis der kommunane får eit viktig ord med i laget
i arealforvaltningsspørsmåla knytte til alle typar energianlegg,
også hurtigsporet som skal lagast for store energiaktørar. Det er
viktig at ein ikkje forskjellsbehandlar dei lokale bedriftene opp
mot dei store internasjonale selskapa.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:45:49 ] : Det er ein lang debatt,
men det er det også all grunn til i ei så stor og viktig sak som
den vi behandlar her i dag. Eg har lyst til å takke og rose for
det enorme engasjementet og det utolmodet som har vore frå næringslivsmiljø,
fagrørsle, politisk miljø og mange andre over heile landet for at
vi skal gjere mest mogleg offensive vedtak om ein energipolitikk
som kan få fart på å utvikle dei nye grøne næringane i Noreg i det
tempoet og omfanget som no faktisk er mogleg.
Vi ser engasjementet
frå Sørlandet, vi ser det frå fylka i nord, og vi ser det frå mitt
valdistrikt Sogn og Fjordane i Vestland. Berre i Vestland er det
no gjort eit fantastisk arbeid med å utvikle rapporten som heiter
Grøn region Vestland, som gjev eit samla overblikk over potensialet
for verdiskaping berre i eitt av våre elleve fylke knytt til det
grøne skiftet vi no skal leggje til rette for. Det beskriv moglegheita
for 45 000 nye grøne jobbar, 40 mrd. kr i auka eksport, 75 mrd. kr i
auka verdiskaping – berre ut frå nye grøne fellessatsingar i Vestland
fylke åleine, og vi veit alt som skjer elles rundt i landet.
Dei største barrierane
for å få til dette handlar om tilgangen til nok fornybar energi,
og om nok linjekapasitet som kjem på plass raskt nok. På begge desse
områda har Stortinget og stortingsfleirtalet, som Venstre er ein
del av, no gjort viktige grep for å skjerpe politikken, få opp tempoet,
få eit eige hurtigløp for kraft- og nettutbygging knytt til store
industrietableringar og få auka tempo i utbygging av havvind og
auka satsing på solkraft. Dette er fantastisk viktig, og no gjer
vi her på Stortinget mykje av den jobben som skaper moglegheiter for
næringsutvikling og distriktsutvikling i heile landet.
Det er òg slik
at vi har eit stykke å gå viss vi skal nå målet som olje- og energiministeren
beskreiv i innlegget sitt, at Noreg skal bli eit førsteval for grøn
industri. Ja, mykje ligg til rette for det, men det er inga sjølvfølgje
at vi kjem dit. Vi er per no på utsida av EUs felles strategiske satsing
på havvind. Vi har endå problem når det gjeld batteritoll, som er
eit stort hinder for utvikling av batteriindustrien. Vi sit ikkje
rundt bordet når dei andre landa i Europa no legg visjonane og strategiane
for det grøne skiftet. Vi er på utsida og må gjere det beste ut
av det. Det er ei utfordring for oss, så ein meir aktiv europapolitikk
i åra framover må òg vere ein ekstremt viktig del av oppfølginga
av denne energimeldinga.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:49:10 ] : Sidan Senterpartiet og
Arbeidarpartiet tok makta her i landet i oktober sist år, har det
vorte vanlege folk sin tur til å verte flådde av skyhøge straumrekningar
– straumrekningar som er så høge at dei er både 10 og 15 gonger
høgare enn normalt i midten av landet og sørover i dei folkerike
områda på Sør-, Aust- og Vestlandet.
Det har også vorte
vanlege bedrifter sin tur til å få ekstreme ekstrakostnader i form
av dei gigantrekningane dei får på grunn av straumprisauken. Ikkje
éi krone har regjeringa gjeve i støtte til næringslivet. Næringslivet skal
berre leve vidare og klare seg sjølv – det er ikkje så nøye om bedriftene
slit. Senterpartiet og Arbeidarpartiet snakkar om å skape nye arbeidsplassar
osv. Det kan hende det hadde vore ein idé å ta vare på det ein allereie har,
og ikkje setje næringslivet vårt på spel på denne måten.
I eit land som
Noreg, som er sjølvforsynt med kraft, og som har hatt billeg og
nok kraft som eit fortrinn for næringslivet vårt, presterer ein
å setje seg i ein slik situasjon at ein får 15 gonger høgare straumpris,
2–3–4 kr per kWh på Sør-, Aust- og Vestlandet i energirike Noreg. Korleis
er det mogleg? Lat oss sjå på grunnen til at det har vorte så høge
prisar frå Møre og sørover – ikkje på Møre, men frå Møre og sørover.
Frå Møre og nordover er det 10–12–14–15–20 øre, eller kva det no
måtte vere, og dei får jo sjokk når det bikkar 15 øre. Her nede
er det altså enorme summar. Kva er grunnen til at det har vorte slik?
Jo, det er at Statkraft, Agder Energi og Lyse Energi pøser ut kraft
til Europa og skal redde ein feilslått energi- og klimapolitikk
i Europa, der ein stengjer ned atomkraft- og kolkraftverka sine.
Vi må redde dei gjennom gass, og det vert skyhøge gassprisar. Ja,
ikkje berre det: Når ein i tillegg håvar inn pengar til statskassa
på dei skyhøge olje- og gassprisane, vert rekninga på grunn av dei
kablane som er lagde til Europa, send til innbyggjarane og næringslivet
i landet.
Det er ekstremt
vanskeleg å forstå at det er mogleg i energirike Noreg. Kvar vart
fortrinna av, og når har dagens regjering tenkt å gjere noko med
det? Det ser ut som om ho berre har tenkt å la humla suse og ikkje
sjå på det, og la næringslivet og innbyggjarane ta rekninga, mens
Onkel Skrue-bingen til statsråd Vedum berre vert fullare og fullare.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:52:29 ] : Jeg vil gi en kommentar
til tidligere innlegg fra Marianne Sivertsen Næss. Hun tok opp nord–sør-kabler,
som det også er naturlig at jeg kommenterer, siden det var jeg som
først reagerte på Statnetts idé om å hastebygge en nord–sør-linje
i lys av strømkrisen.
Jeg føler at regjeringen
har tatt signalet om at det på lengre sikt sannsynligvis vil være
klokt med noe bedre utvekslingskapasitet. Men når man har en fenomenal industriutvikling:
Da å begynne på veldig kort sikt å skulle lage en kabel som gir
veldig dårlig forutsigbarhet for industrien i nord, vil sannsynligvis
bare gi det resultat at den industrien drar til andre land enn Norge,
og at vi da taper industri samlet sett som land. Jeg føler at den saken
er inne i et mye bedre spor nå.
Det som er Rødts
forslag, er at Stortinget skal forelegges de enkelte utbygginger
av kraftkabler. Jeg tror ikke det er klokt at Stortinget skal detaljbestemme
de enkelte kraftlinjeutbyggingene, men heller gi noen overordnede
prinsipper for hva vi ønsker ut av nettutbyggingen. Der er industriutvikling
en veldig sentral prioritet. – Det var egentlig det jeg ville si
om den saken.
Jeg vil også komme
med en kommentar til representanten fra Rødt, Bjørnar Moxnes, som
var innom på en snarvisitt og holdt et innlegg. Det er merkelig
å høre et sånt flammende innlegg om at det er så høye strømpriser,
når man selv har en politikk som gir et gedigent kraftunderskudd
i overskuelig framtid, noe som gir en vedvarende forsyningssikkerhetskrise
for landet, som vil nedlegge norske arbeidsplasser i kraftkrevende
industriplasser en masse, og som vil sette hele elektrifiseringen
av det norske samfunnet som trengs for å nå klimamålene, i fare.
Det henger overhodet ikke sammen, og jeg har påtatt meg jobben med
å påpeke dette, for det er veldig få i offentligheten som har påpekt
det helt åpenbare, men det er på tide å gjøre det.
Ola Elvestuen (V) [13:55:23 ] : Jeg må si det har vært en god
debatt, selv om uenighetene nok består. Jeg vil likevel trekke fram
at jeg synes det er bra at klima- og miljøministeren sier det skal
komme en plan for hvordan vi skal kutte 55 pst. i Norge innen 2030.
Er det noe vi trenger, er det en plan for hvordan det skal gjøres,
for dette er krevende. Det er fryktelig vanskelig, men jeg mener
det er mulig. Jeg synes fortsatt det er uforståelig at man dermed
ikke også kan stemme for dette allerede nå, sånn at man har et stortingsvedtak
å bygge dette på framover.
Så må jeg si,
når jeg hører innlegg – enten det er fra Rødt, Fremskrittspartiet
eller for så vidt også partier i regjering: Er det noe jeg er glad
for, er det at vi har utvekslingskabler med utlandet på plass. Det
gjelder ikke bare det samarbeidet vi har i Skandinavia, men også
det med Storbritannia og Tyskland, for dette tror jeg ikke ville blitt
drevet framover med det flertallet vi har nå. Dette er utvekslingskabler
som også vil tjene oss over tid. Så det er bra.
Og så til olje-
og energiministeren, som mente at vi var veldig opptatt av hybridkabler.
Ja, det er vi. Vi trenger å få en avklaring på at vi må bygge hybridkabler,
for det er det enkleste virkemidlet for å få fart på havvindsatsingen
i Sørlige Nordsjø II og knytte dette opp mot den betydelige satsingen
som er ellers i Nordsjøen. Skal vi ha en lederrolle, må vi være
med på det som nå skjer, eller vi blir hektet på senere. Og jeg
synes ikke jeg har fått noen avklaring på om det vil komme en åpning
for bygging av hybridkabler med den regjeringen som vi nå har, eller
om vi må vente på den neste.
Så til klimamålene
våre, 55 pst. innen 2030, men også det som gjelder klimaavtalen
vi har med EU, som jeg også er veldig glad vi fikk på plass i forrige
periode: Der skal vi kutte 50 pst. i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.
Da må vi ha en mye sterkere satsing på elektrifisering av transport
og andre områder. Vi trenger en satsing på biogass. Det er bra at
regjeringspartiene er for biogass, men da uforståelig at de ikke
er for at vi skal sette et mål om produksjon av 10 TWh biogass i
2035. Vi bør også lage en tilleggsavtale med Enova for å få et nasjonalt
nett av fyllestasjoner med biogass.
Og til slutt hydrogen:
Vi trenger en betydelig produksjon av hydrogen i Europa for at vi
skal få tatt det i bruk og få ned utslippene raskt nok. Det er veldig
bra at vi skal ha et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner, og det blir
det et vedtak om. Men da har jeg et siste poeng, og jeg håper regjeringen
også tar det med seg: Lag en tilleggsavtale med Enova for 30 fyllestasjoner
innen 2026. Det er mulig, og da kommer det på plass.
Ove Trellevik (H) [13:58:44 ] : Eg må seia eg vart litt overraska
då saksordføraren gjekk opp og siterte statsministeren – om statsministeren
vart rett sitert, då – på at ein ikkje skal utjamna prisområda med
eit nord–sør-samband. Det er ikkje vanskeleg å ha sympati med næringslivet,
som min kollega Thorheim gav uttrykk for her i stad. Stoltenberg-regjeringa
kom med Meld. St. 14 for 2011–2012, som vart behandla her i denne
salen. Den heiter Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet.
Då var hovudmålsetjinga til Stoltenberg I-regjeringa å utjamna prisområda
i Noreg. Det seier saksordføraren at den nye statsministeren vår,
Støre, er heilt imot. Det er tragisk.
Når det er sagt,
er det òg fleire utfordringar knytte til ein del av politikken til
regjeringa. Representanten Tajik peikte på at det gjekk for seint,
at det vart bygt ut for lite, og at det kom som julekvelden på kjerringa
at samfunnet hadde behov for kraft. Det står heller ingenting i
den stortingsmeldinga om kraftbehov, berre om nettbehov.
I desember 2019
var det innmelde kraftbehovet i bergensregionen på 700 MW. Året
etterpå var det altså på over 3 000 MW. Då me fekk behandla den
KVU-en for bergensregionen som Statnett lagde, tona altså den nye Støre-regjeringa
ned behovet for kraft i bergensregionen. Dei legg seg på under middels
anbefaling frå Statnett, slik at behovet for kraft ser ut til å
vera i krise i lang, lang tid med denne regjeringa. Men heldigvis
tek no Stortinget grep og peikar på ei rekkje punkt, og i dag vert det
gjort fleirtalsvedtak som gjev regjeringa marsjordre om å følgja
opp kraftbehovet til all den industrien som skal etablerast langs
kysten, på ein heilt annan måte enn kva me har gjort tidlegare.
Presidenten: Representanten
Marius Arion Nilsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [14:01:15 ] : Norge tjener enorme
summer om dagen. Vi har en inntekt fra olje- og gasseksport på rundt
5 mrd. kr dagen. Vi ligger an til å tjene ca. 1 000–1 250 mrd. kr
mer enn budsjettert. Vi tjener altså mer enn et statsbudsjett på
olje- og gasseksporten i år. I tillegg får man inn titalls milliarder
kroner på strøm. Det offentlige, staten og kommuner, har ca. 95 pst.
eierskap til all kraft som produseres i Norge. Likevel gjør regjeringen
ingenting for drivstoffprisene og meget lite for strømprisene. Det
er masse tiltak som kan innføres – vi kan fjerne avgifter, vi kan
redusere moms, vi kan innføre makspris på strøm – fram til man tar
tak i de underliggende problemene, spesielt på strøm. Men regjeringen
gjør svært lite. Det hadde vært utrolig interessant å høre hvor
smerteterskelen går, og når regjeringen har planer om å handle på
disse feltene.
Sofie Marhaug (R) [14:02:29 ] : Vi har i utgangspunktet kraftoverskudd
i Norge i dag. Likevel trenger vi mer kraft i framtiden, ikke minst
på grunn av at vi er nødt til å fase ut olje- og gassindustrien
– den tar også slutt av seg selv på et eller annet tidspunkt. Da
har Rødt sagt at vi vil satse på vannkraft, solkraft og enøk.
Likevel er det
mange som gjør et poeng av å latterliggjøre Rødt for vår havvindmotstand.
Det er en latterliggjøring jeg lever helt fint med, for akkurat
den samme formen for latterliggjøring og mistenkeliggjøring ble Rødt
møtt med da vi var mot vindkraft på land. Men da viste det seg at
kappløpet om å bygge mest mulig hurtigst mulig faktisk ikke var
så veldig klokt, at det gikk ut over demokratiske hensyn til lokalbefolkningen,
at det gikk ut over naturen. Vi frykter at det samme kommer til å
skje med havvindutbyggingen, særlig med tanke på fiskeri, fiske
og fugl. Når det er sagt, støtter Rødt subsidiært en del forslag
som stiller krav til miljøkvalitet og forsyningssikkerhet, i forbindelse
med behandlingen i dag.
Så må jeg si noe
om klima, for ideen om at klimaet tjener på at Norge skal bli gjort
til en råvareprodusent, kjøper jeg ikke. Vi har en veldig klimavennlig
industri på fastlandet som produserer aluminium, silisium og lignende,
og vi har også småkraft som baserer seg på ren vannkraft med nærhet
til kraften, uten krafttap. Å gå inn i det grønne skiftet og samtidig
risikere at noe av denne industrien må legge ned, er ikke klimavennlig
på noen som helst måte, og det er som sagt det vi risikerer. Denne høsten
er det blitt varslet enten ekstremt høye priser eller rasjonering.
Det er illevarslende, og det er dessverre ingen grep i denne energimeldingen
som gjør noe med det.
Til slutt, om
nord–sør: Grunnen til at Rødt fremmer dette forslaget, er at Statnett
har varslet at de ønsker å endre planene sine, at de ønsker å binde
nord og sør tettere sammen, og med dagens priskrise i sør er ikke
det en god idé i det hele tatt. Den søknaden har de sagt kommer
allerede i 2023, og regjeringen ga allerede i februar konsesjon
til å binde nord og sør tettere sammen gjennom en ny forbindelse
over Sognefjorden. Vi tror at dette trenger en demokratisk prosess
i Stortinget og ikke alene kan overlates til regjeringen, for det
vil ikke tåle dagens lys om dette presses gjennom i regjeringen.
I Rødt er vi faktisk
– uansett hvor vi kommer fra i landet – enig i den saken: Vi ønsker
ikke å knytte nord og sør tettere sammen med dagens prisnivå.
Stein Erik Lauvås (A) [14:05:48 ] : Jeg registrerer at flere
fra Høyre forsøker å omskrive sin egen historie i denne debatten.
Det må ikke få lov til å stå, for det skjedde ikke mye på energifeltet
i Norge på de åtte årene da Høyre hadde ansvaret og var på vakt.
Det tyder for så vidt deres egen tilleggsmelding på. Den er et tillegg
til den meldingen de selv skrev, og som har hele 65 forslag som
de mente at det var nødvendig å fremme, men som de ikke forsto på
åtte år at de burde legge inn i den opprinnelige meldingen.
Så Høyres historieskriving
om egen fortreffelighet i energipolitikken mens de hadde ansvar,
kan altså ikke stå, for den historieskrivingen er feil. Det var
altså Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen som satte ting i fokus, satte
fart og satte tempo, og det var Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
som kom med en tilleggsmelding, som var helt nødvendig, og som pekte
framover, og som viser vilje og evne til å forstå de utfordringene
vi nå står overfor på energifeltet. Høyre kom haltende etter.
Så litt til Rødt:
Rødt snakker veldig mye, på inn- og utpust, om sin energipolitikk.
Men den energipolitikken Rødt fører, kommer til å være en ulykke
for landet, den kommer til å være en ulykke for industriarbeidsplassene
våre, og den kommer til å være en ulykke for utviklingen av de nye,
grønne arbeidsplassene som også Rødt gjerne vil ha. Men Rødt ønsker
jo ikke å legge til rette for dette, for hvis en skal få det til,
og hvis en skal få leverandørindustrien til å vokse i Norge etter
at oljen flater ut – for det gjør den – må havvind være en del av
det. Det er forunderlig at Rødt, som selv hevder å være arbeidsfolkenes
og industriarbeidsplassenes eget parti, ikke forstår en så elementær
sak. Det er for meg helt uforståelig – det skulle nesten ikke være
mulig. Men dem om det, hadde jeg nær sagt.
Jeg registrerer
heldigvis at vi har et sterkt stortingsflertall som ser behovet
for økt kraftproduksjon i dette landet, både for industrien og for
husholdningene, og jeg ser at det stortingsflertallet også står
bak en rekke flertallsforslag i dag som kommer til å føre oss i
riktig retning, og som kommer til å skape de nye arbeidsplassene dette
landet så sårt trenger – og vi kommer til å gjøre det uten Rødts
bifall.
Presidenten: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:08:57 ] : Nett og tilgang til
nett blir viktig framover. Vi har slutta oss til ACER og e-Highway
2050-prosjektet. Det seier noko om kvar vi kan bruke flaskehalsinntektene,
og då må det vere i tråd med det å få til den frie flyten over landegrensene.
Å byggje nytt nett nord–sør for å auke kapasiteten der vil flytte
høgare pris lenger nord, og i Møre og Romsdal er industrien kraftig
nervøs for at vi vil få ein pris på kraft som blir for høg til at
industrien kan leve med det.
Difor er dette
viktig, og eg oppmodar regjeringa verkeleg til å gå inn i dette
med nett på ein sånn måte at ein sikrar dei norske interessene,
og ikkje er naive med omsyn til dei som ønskjer å eksportere meir
ut av landet.
Statsråd Terje Aasland [14:10:09 ] : Jeg synes debatten er
oppklarende på mange måter. Det er greit å ha hatt en så bred og
også såpass langvarig debatt som det Stortinget har hatt nå.
Min oppsummering
er i hvert fall at vi lever i et land med enorme muligheter, men
det er ikke sånn at alle vil bruke de mulighetene. Det er noen som
også vil begrense bruken av de mulighetene vi har – vannkraftressursene
våre, landbasert vind, havvind, olje- og gassressursene, skog og
mineraler. Alt dette er fantastiske muligheter for vår framtid,
og det er nettopp det som blir understreket av regjeringen i tilleggsmeldingen,
og som Stortinget slutter seg til og presiserer på en god måte.
Det er det vi ønsker å gjøre: utvikle de mulighetene dette landet
har, på en helt fantastisk måte.
Vannkraften blir
viktigere i framtid enn den har vært i fortid, etter min mening,
basert på energisikkerhet. Vindkraft på land og havvind vil også
være viktige supplement til det norske kraftsystemet, og det er
viktig at vi får bygd ut.
Når det gjelder
havvindsatsingen til regjeringen, som Stortinget nå slutter seg
til: 30 000 MW i tildelt areal fram til 2040, hvorav en betydelig
tildeling skal skje allerede i 2025, er enormt ambisiøst, og det
er viktig at vi gjør det på en riktig måte. Sørlige Nordsjø II og
Utsira Nord er prosjekter som er godt underveis i planleggingen,
og vi kommer til å utlyse og tildele areal i løpet av 2023. Vi kommer
i løpet av høsten til å klargjøre både auksjonsmodell, prekvalifiseringsordninger
og ikke minst kvalitative kriterier knyttet til Utsira Nord som gjør
at vi kan få et industrielt eventyr ut av flytende havvind.
Vi har en ledende
posisjon når det gjelder flytende havvind, gjennom Hywind Tampen.
Det var riktignok ikke den forrige regjeringen som la grunnlaget
for Hywind Tampen, det var det regjeringen Stoltenberg og olje-
og energiminister den gangen, Terje Riis-Johansen, som gjorde.
Når det gjelder
dette med landene omkring oss: Vi har et godt samarbeid med EU,
men også med Storbritannia gjennom nordsjøsamarbeidet. Vi kommer
ikke til å bli akterutseilt. 30 000 MW fornybar energi kommer til
å være av stor betydning og en viktig innsatsfaktor også i EU. Det
blir bygd med ulike kabelløsninger – kabelløsninger som går til
Norge, kabelløsninger som går til utlandet, og kabelløsninger som
kommer til å transportere kraften begge veier.
Helt til slutt:
Lave strømpriser i nord er ikke et problem. Jeg bare understreker
det. Det er sånn vi ønsker at det skal være i hele landet, og det
bør vi ta fram som en fordel for nord og industrivekst i nord akkurat
nå.
Presidenten: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Ola Elvestuen (V) [14:13:31 ] : Det har jo skjedd en del også
de siste åtte årene. Det er vel 16 TWh som ble bygget ut. Vi fikk
på plass et nytt skattesystem for vannkraft. Verdens største flytende
havvindpark kommer, og tildelingen ble gjort i forrige periode.
Det var bedring for solenergi, og vi elektrifiserte også eksportsektoren
– elferger, elbiler – på en måte som ingen andre land i verden er
i nærheten av.
For å nå klimamålene
trenger vi mer europeisk samarbeid, ikke mindre. Det som vil være
avgjørende framover, er at prosessene i EU, Klar for 55 og EUs nye
grønne giv, de direktivene som nå vedtas, implementeres i Norge
så raskt som mulig. Det er et forslag her om at det bør skje innen
ett år. Det får dessverre ikke flertall, men det er helt avgjørende
at regjeringen leverer så raskt som mulig, så vi får dette på plass.
Helt til slutt:
Jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som ikke
vil ha utbygging av vannkraft i vernede vassdrag.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [14:14:51 ] : Først et lite hjertesukk,
og det er nesten sånn at jeg oppfordrer presidentskapet til å se
på om dette ikke kan anføres som et utenomparlamentarisk uttrykk,
altså ikke hjertesukket, men innholdet i hjertesukket, og det er
den stadige tilbakevendingen til åtte blå-blå år eller åtte rød-grønne år.
La oss se framover, la oss bruke de mulighetene vi har her og nå.
Det har jeg tenkt å gjøre.
I går kom nyheten
om at fjoråret brakte en marginal nedgang i klimagassutslippene,
og det betyr at vi trenger å gjøre mer i klimapolitikken for å kutte
utslippene mer. I Hurdalsplattformen lanserte regjeringen et nytt
klimamål: De vil kutte de samlede norske utslippene med 55 pst.
Flere av partiene står i dag bak et forslag i Stortinget om å få
en plan som viser hvordan vi kan gjøre det, og jeg oppfordrer Arbeiderpartiet
til å svare på hvorfor de ikke kan støtte det forslaget.
Nikolai Astrup (H) [14:16:17 ] : Tusen takk for debatten til
hele komiteen.
Jeg er glad for
at det er bred enighet om mange viktige spørsmål i denne innstillingen
som vi har til behandling i dag. Jeg tror det er viktig, ikke minst
for alle de aktørene som nå skal satse betydelig på både nye næringer
og ny kraftproduksjon, at man vet hvilke rammevilkår man har å forholde
seg til.
Jeg er også veldig
glad for at regjeringspartiene har valgt å flytte seg betydelig
fra tilleggsmeldingen som de la frem, for dette er et viktig poeng:
Representanten Lauvås var inne på at regjeringen hadde lagt frem
en tilleggsmelding som konkretiserer politikken, men i den tilleggsmeldingen
er det så få og så lite konkrete nyheter at Stortinget ble nødt
til å ta ansvar. Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene var
med på det og faktisk ble med og dannet flertall for 60 forslag.
At vi går inn for 60 nye forslag i Stortinget i samme innstilling,
tror jeg må være en slags ny rekord når regjeringen legger frem
noe. At så mange av Høyres forslag da fikk blankt gjennomslag, er jeg
også veldig fornøyd med.
Representanten
Lauvås sier at ingenting har skjedd de siste åtte årene. Representanten
Elvestuen var så vidt inne på at det har skjedd mye, men omstendighetene har
også endret seg, og det er viktig. Det ble bygget ut 16 TWh ny kraftproduksjon,
og åtte av dem var vindkraft. Skattereglene for vannkraft ble endret,
og det ser vi konsekvensene av nå – senest i nyheter fra Statkraft
for et par dager siden om at de nå finner det lønnsomt å gjøre en
betydelig oppgradering av et av sine vannkraftverk, og det kommer
til å bli mye mer av det fremover. Og ikke minst ble det åpnet områder
for havvind og gitt støtte til verdens største flytende havvindpark,
som nå er under montering. Dette er viktig.
Samtidig har behovene
endret seg, og kraftsituasjonen i Europa har endret seg betydelig,
ikke minst som en følge av krigen i Ukraina. Det får konsekvenser
også for oss; vi kan ikke være upåvirket av det, og vi står i en
ekstraordinær situasjon. Det som jeg reagerer på fra enkelte talere
her, er at man later som om det ikke er en ekstraordinær situasjon,
men at dette er et resultat av 30 år med feilslått energipolitikk.
Det er det ikke, og nå retter jeg oppmerksomheten spesielt mot Rødt.
Kraftsystemet vi har, har tjent oss veldig godt i 30 år, og vi skal
fortsatt sikre at rikelig med ren og rimelig kraft er et strategisk fortrinn
for norsk industri og kommer befolkningen til gode i tiden fremover.
Så kan det være
verdt å minne om – til alle dem som ønsker seg innelåst kraft i
nord – at Nord-Norge blir svært sårbart for tørrår når industrien
etter hvert tar i bruk dette kraftoverskuddet. Den hydrologiske
situasjonen er det ingen som har berørt når man har snakket om de
høye strømprisene. I Sørøst-Norge har det knapt regnet siden februar.
Det har en enorm betydning for hvordan kraftprisene dannes i markedet,
og det må vi også ta med oss når vi diskuterer dette.
Marianne Sivertsen Næss (A) [14:19:30 ] : Jeg vil først bare
kort kommentere innlegget til representanten Trellevik, for jeg
har forstått at innlegget jeg holdt om nordområdene, brukes til
å så tvil om regjeringens ambisjon om at nok ren og rimelig kraft
i hele landet fortsatt skal være norsk industris fremste konkurransefortrinn.
Jeg har lyst til å gjenta det jeg sa da: Overskuddet i nord vil
være brukt opp i nord lenge før eventuelle nye kabler er på plass
mellom nord og sør. Det var mitt hovedpoeng. Så selv om situasjonen
mellom nord og sør er veldig ulik nå når det gjelder priser, er
medisinen fortsatt den samme for at vi skal beholde vårt konkurransefortrinn.
Det er mer produksjon av fornybar kraft og et bedre nett.
Så til debatten:
Jeg har hørt at vi er veldig enige om veldig mye, og at vi nå står
i lag om en ansvarlig, forutsigbar og offensiv energipolitikk som
står seg for framtiden. Jeg er veldig glad for at havvindsatsingen
til regjeringen, som vi nå får et bredt flertall for i Stortinget,
også har blitt svært godt mottatt av industrien og de aktørene som
nå ønsker å investere innenfor havvind. Norsk Industri har vært
tydelige på at dette ambisjonsnivået vil ha avgjørende betydning
for fortgang i havvindutviklingen i Norge, og at det er viktig for
både klimamål, grønn jobbskaping og norsk eksport, og at det vil
kunne skape titusenvis av grønne jobber i Norge. Det samme har Norwegian
Offshore Wind sagt, at vi kommer til å ta en verdensledende posisjon,
og at vi er inne i et grønt industrieventyr.
Så vil jeg bare
påpeke viktigheten av det vi gjør i dag: Vi er med og fastsetter
at regjeringens mål om norsk innhold og industriutvikling i Norge
står, og det er veldig, veldig viktig. Så må ikke minst tempoet
ta hensyn til sameksistens, særlig med fiskeri.
Jeg tenker også
at det er veldig viktig det vi gjør når vi sier at man mellom hver
tildeling også skal belyse hvilke effekter dette har på det norske
kraftnettet, for å sikre nok og rimelig kraft også i overskuelig
framtid.
Jeg må få lov
til å takke hele komiteen nok en gang, også for at vi nå klarer
å sette retning for et langsiktig arbeid som sikrer at Norge også
i framtiden beholder det som er vårt konkurransefortrinn: nok tilgang
på ren og rimelig kraft. Dersom vi klarer å bygge ut nok fornybar kraft
de neste årene, noe som vi legger planer for i dag, vil Norge kunne
være en ledende aktør internasjonalt i det grønne skiftet. De ambisjonene
som ligger til grunn, er klare: Vi skal kutte utslipp og skape jobber.
Helt til sist:
Når det gjelder Haltbrekkens utfordrende spørsmål, har jeg bare
lyst til å si at våre klimamål ligger fast. Vi sier at vi har et
omstillingsmål om tiltak som gjelder både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig
sektor, på 55 pst. utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990.
Det skal aldri være noen tvil om at vi skal nå våre klimamål. Jeg
mener denne tilleggsmeldingen har mange viktige tiltak som vi skal
gjøre, og som vil sette retningen for akkurat det.
Presidenten: Representanten
Sofie Marhaug har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Sofie Marhaug (R) [14:22:44 ] : Takk for debatten.
Noen har brukt
tiden til å hamre løs på Rødts politikk og gjengi den mildt sagt
fantasifullt. Det får så være. Man trenger ikke å være enig med
Rødt, men man kan kanskje være enig med Statnett og NVE, som varsler
at det kan bli rasjonering eller veldig, veldig høye priser til høsten.
Det kan få stor betydning for industrien og for næringslivet, som
risikerer permisjoner osv. Det skjer jo når vi ikke regulerer markedet
i det hele tatt. I dag eksporterer vi ren energi i fast form. Det
er denne rene energien i fast form som kan forsvinne hvis vi gjør
oss til en ren råvareprodusent.
Så vil jeg si
at Rødt ikke støtter forslag til vedtak LIX – bare som en stemmeforklaring.
Da har jeg også oppfylt kravet til en kort merknad.
Presidenten: Representanten
Nikolai Astrup har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Nikolai Astrup (H) [14:24:03 ] : Om det hamres løs på Rødt
– jeg vet ikke, men jeg hørte på representanten Moxnes, og jeg synes
det ble hamret og jamret ganske mye fra ham også. Når det er sagt:
Rødts politikk har den fundamentale utfordringen at kraftregnestykket ikke
går opp, at det å strupe kraftflyten på mellomlandsforbindelsene
allerede i høst, ville ha medført høyere kraftpriser, alt annet
like. Vi hadde risikert mottiltak i en tid hvor vi trenger å kunne
importere kraft, i en tid hvor f.eks. svenskene vil tilføre langt
mer kraft inn i markedet de nærmeste årene enn det vi selv kommer
til å gjøre. Så det er ikke i norsk industris interesse å bryte
ned de markedsstrukturene som har vært bygget opp gjennom de siste
30 år – tvert om. Det regnestykket går ikke opp. Frykten for rasjonering
ville ha vært langt, langt større hvis Rødt hadde fått bestemme
kraftpolitikken i Norge.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se fredag 10. juni