Stortinget - Møte torsdag den 9. juni 2022

Dato: 09.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 423 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [14:41:41]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om strategi og beredskap for videre håndtering av covid-19-pandemien (Innst. 423 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Den noenlunde normale hverdagen er tilbake, og det tror jeg de aller, aller fleste er veldig glad for. Men det er noen skyer i horisonten. Pandemien og håndteringen av den er noe som har engasjert oss alle. De fleste tiltakene ble avviklet den 12. februar i år. Da gikk vi over til en hverdag med mer personlig ansvar og tilsvarende færre regler og tiltak.

Smittetallene var høye, men på grunn av god beskyttelse gjennom høy grad av vaksinasjon ble heldigvis få alvorlig syke. Det har vært flere år med tiltak, og gode systemer og verktøy for overvåkning og kunnskap har blitt utviklet. Det er bra at statsråden vil fortsette å ha beredskap på dette for å sikre oss mer kunnskap om påvirkning på befolkningen og hvilken effekt tiltakene har hatt.

Gjennom disse årene har vi også lært at situasjonen raskt kan endre seg. Pandemien er ikke over på verdensbasis, men samtidig har vi i Norge siden februar lært oss å leve med virus i samfunnet. Likevel ser vi nye situasjoner i Europa og verden for øvrig, og vi kan ikke slappe helt av.

Vi vet at vaksinasjon gir god beskyttelse, og det er en styrke for den videre beredskapen at kommunene skal ha planer for å vaksinere på nytt ved behov. Vi håper alle på en høst uten tiltak, men vi er glad for at det finnes planer for håndtering hvis det skulle bli behov.

Cecilie Myrseth (A) []: De fleste smitteverntiltakene ble avviklet allerede den 12. februar i år. Men som også forrige taler sa, er pandemien på ingen måte over. Det er stor usikkerhet om smitteutviklingen. Det er ro i Norge nå, og vi lever rimelig frie og vanlige liv igjen – det tror jeg vi alle er veldig glad for, det trenger vi – men vi vet ikke hvilke nye varianter vi kan møte på, og når en ny variant kan oppstå. Etter flere år med tiltak har vi imidlertid utviklet gode overvåknings- og kunnskapssystem. Vi har også beredskap for å forsterke den kunnskapsinnhentingen og overvåkningen.

Per i dag har over 90 pst. av befolkningen over 18 år tatt to doser med vaksine. Det er bra for oss alle. En offensiv vaksinestrategi er det viktigste virkemiddelet vi har i tiden framover.

Det regjeringen nå har gjort, er veldig bra. Man har utviklet fire scenarioer for beredskap, som er bakteppet for den videre strategien for regjeringens håndtering og planlegging. Å tenke scenarioer gir etatene og kommunene mulighet til å planlegge for ulike situasjoner. Det gjør også at om vi trenger å sette i verk tiltak, vil det være mindre jobb og lettere å koordinere det arbeidet, for vi er mer beredt, og det er mer forutsigbart.

Et annet viktig grep framover er at regjeringen nå har søkt om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap, på så like vilkår som mulig med EU-medlemslandene. Det vil også styrke Norges beredskap.

Vi har fått den andre utredningen fra koronakommisjonen. Regjeringen har også sagt at det vil komme en ny utredning, for vi skal selvfølgelig også lære av og evaluere den siste perioden med pandemi.

Jeg er også glad for at regjeringen har satt ned en totalberedskapskommisjon. De utredningene vi har fått, og de erfaringene vi har gjort oss som nasjon gjennom to og et halvt år med pandemi, vil være viktig for både å justere og videreutvikle den beredskapen vi har. Det er viktig at vi evaluerer oss selv, noe som bidrar til at vi kan lære og bli bedre.

Beredskap bygges og planer legges i rolige tider, slik at vi er forberedt på urolige tider. Derfor er det arbeidet som regjeringen nå gjør, viktig og riktig.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Er det én ting koronapandemien har vist oss, er det at det er nødvendig å ha gode systemer for beredskap og kontinuerlig overvåking av situasjonen. Derfor er det viktig med en strategi som tar høyde for at det igjen kan oppstå stor usikkerhet om smitteutvikling og nye virusvarianter. En slik uheldig og krevende utvikling må oppdages og håndteres tidligst mulig.

Høyre støtter at det overordnede målet for strategien er å ivareta liv og helse, samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig. Vi gir også støtte til de grunnleggende prinsippene regjeringen mener den videre håndteringen av pandemien skal bygge på.

Så er det viktig at regjeringen har evne til raskt å ta beslutninger dersom smittesituasjonen skulle forverre seg igjen. Dessverre må vi leve med risikoen for at vi på nytt kan få en krevende utvikling, slik vi opplevde høsten 2021, da deltaviruset medførte at et raskt økende antall alvorlig syke pasienter ble innlagt på våre sykehus. Slike avgjørende endringer gjør det viktig å balansere teoretiske scenarioer med rask evne til handling dersom pandemiens utvikling krever det.

Da deltaviruset grep tak i fjor høst, ble det sterkt påtrykk fra mange kommuner og statsforvaltere om at regjeringen burde innføre enkelte mindre inngripende nasjonale tiltak tidligere, noe som kanskje kunne bidratt til å holde smitten nede. Da omikron-varianten kom til Norge, reagerte regjeringen raskt på den endrede situasjonen og innførte strenge nasjonale tiltak. Høyre ga støtte til regjeringens tiltak og understreket samtidig at de økonomiske tiltakene for næringslivet og andre som ble rammet av dem, måtte stå i forhold til ulempene som tiltakene medførte.

Nå er vi her, og da er det viktig å ha en tydelig strategi og en åpen og informativ linje overfor befolkningen. Det er en styrke for tillitsforholdene i samfunnet vårt at myndighetenes håndtering er åpen og transparent, og nettopp derfor har det også vært viktig med koronakommisjonens arbeid og rapporter. Vi imøteser også at myndighetenes håndtering av pandemien etter at regjeringen Støre overtok ansvaret, blir en del av det totale evaluerings- og læringsarbeidet for fremtidige pandemier og kriser.

Avslutningsvis noen ord om vaksiner, og om hvor avgjørende viktig strategien om å knytte seg til EUs innkjøp var – den beste Norge kunne valgt. EØS-avtalen var helt sentral for dette. Nå har også representanten Myrseth trukket frem det nære båndet vi ønsker å ha til EUs felles helseberedskap. Derfor mener Høyre det er feil prioritering av regjeringen å følge opp Hurdalsplattformen med å starte arbeidet med å utrede hvordan (presidenten klubber) Norge skal bryte bånd istedenfor å styrke (presidenten klubber igjen) samarbeidet med EU.

Presidenten: Då var tida ute.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil ikkje starta ein EØS-debatt knytt til denne utgreiinga frå helse- og omsorgsministeren, men eg vil innleiingsvis takka ministeren for den gode utgreiinga som vart framført her for Stortinget den 5. april.

Ministeren har på ein god måte gjort greie for dei mange scenarioa og utfordringsbilda som vil følgja den vidare og tette oppfølginga av pandemisituasjonen. Til grunnlag for dette ligg den omtala leva-med-strategien til regjeringa, eit dokument og ein handlingsplan som på ein særs god og forståeleg måte skildrar dei ulike scenarioa som må takast omsyn til i vårt felles arbeid mot pandemien. Når ein i dag skriv 9. juni, vil eg uttrykkja at den linja som er vorten presentert og ført i denne fasen av pandemien, har tent samfunnet på ein særs god måte. Det er all grunn til å rosa regjeringa og ministeren for arbeidet.

For kvar dag som har gått sidan februar, har skiljeveggar, avstandskrav, antalsavgrensingar og alle andre former for inngripande tiltak vortne viska ut. Me lever no eit tilnærma normalt liv. Det er ei god kjensle. Men samstundes veit me at mange i dag lever med større utfordringar enn før pandemiutbrotet når det gjeld å meistra livet. Mange kjenner på utanforskap og einsemd, har psykiske og fysiske vanskar i kvardagen, og treng hjelp for å koma ut av ein negativ spiral. Me frå Stortinget må særleg via merksemda vår til dette arbeidet og korleis me kan bidra til å redusera dei vanskane som mange slit med i dag. Regjeringa har følgt opp med løyvingar til alle kommunane i landet for å forsterka lågterskeltilboda og det lokale arbeidet i heile landet. Det vert gjort ein formidabel jobb frå kommunane, og me må motivera og forsterka dette arbeidet frå Stortinget.

Samstundes vert det viktig å jobba målretta for å få ned ventetida på behandling i spesialisthelsetenesta. Dette arbeidet har statsråden følgt tett i si direkte oppfølging med helseforetaka, både i januar og på fleire område opplyst om ei forsterking gjennom revidert oppdragsbrev no i juni.

Me har framleis ein veg å gå. Etter opphevinga av inngripande smitteverntiltak i februar har me vore vitne til ekstreme krigshandlingar i Ukraina. Det er grusame lidingar for det ukrainske folket, og fleire har flykta til Noreg for beskyttelse. Situasjonen gjev oss stor global og nasjonal uro både med omsyn til naturressursar, matforsyning og økonomi. Det er all grunn til å halda fram med ein beredskapsmodus, ein beredskap som er utforma for å bidra internasjonalt like mykje som å sikra landet vårt. Difor er regjeringa si gode og heilt avgjerande linje i beredskapsarbeidet – både i denne saka og i den totale beredskapsplanlegginga og forvaltninga av den – heilt avgjerande i tida framover.

Marian Hussein (SV) []: Jeg vil også takke statsråden for en god redegjørelse. Det er positivt at vi i dag er i juni og har kontroll i Norge. Samtidig skvatt jeg litt da jeg kunne lese om nye koronavarianter og økende smitte i nyhetene forleden dag. Men det ser ut til at vår strategi og den økte vaksinegraden i Norge faktisk har fått oss gjennom dette.

Vi mener det er en klok tilnærming statsråden har med overgangen til færre tiltak og regler. Vi støtter i all hovedsak prinsippene som legges til grunn i den videre håndteringen, og vil understreke at mange av disse er viktige å følge opp ved nye utbrudd.

Strategien som ble lagt fram sammen med redegjørelsen, har mange overordnede mål som er enkle å si seg enig i, men det er vanskelig å se for seg hvordan de skal operasjonaliseres og oppnås. Det blir viktig å tydeliggjøre hvor de skal følges opp. Derfor forventer jeg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 tar de nødvendige grepene for at målene om beredskap i helsetjenesten kan nås. Når det i strategien vises til at sårbare grupper skal beskyttes, og at barn og unge skal prioriteres, er dette viktige prioriteringer som vi også er enige med regjeringen om, og som koronakommisjonens delrapport 2 viste. Derfor håper jeg og ser fram til at regjeringen i det videre arbeidet faktisk klarer å beskytte barn og unge, og at man også satser mer på de tiltakene som vi vet barn og unge trenger i tiden som kommer, for vi ser, særlig innen psykisk helse, at barn og unge har betalt en altfor høy pris, og at det ikke var de som var mest påvirket av selve sykdomstrykket under koronapandemien.

Jeg tar opp det forslaget SV har sammen med Rødt.

Presidenten: Representanten Marian Hussein har teke opp det forslaget ho refererte til.

Då vert det ringt til votering, og så held me fram med saka etterpå.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Seher Aydar (R) []: En av koronakommisjonens konklusjoner er at pandemien har rammet skjevt. Koronakommisjonens rapport peker på at mange som hadde sosiale, økonomiske og psykiske utfordringer fra før, har fått det verre. Denne uken fikk jeg høre om to ulike mennesker som hadde fått korona, og jeg ble litt overrasket. Dette var jo en vanlig hverdag for oss for ikke lenge siden, og plutselig syntes jeg det var så rart at noen skulle få korona.

I lys av det er det bra og viktig at vi behandler denne saken i plenum og diskuterer veien videre. Det er mye bra som er planlagt. Det som også er viktig, er at det er arbeidsfolk og fellesskapet som tok de største kostnadene, spesielt under nedstengningen som var tidligere, mens dagligvarebaroner og hushaier tok ut gevinst. Det var en urettferdig håndtering som forsterket forskjellene. Da er det viktig at den videre strategien er rettferdig.

I strategien for den videre håndteringen bør regjeringen se på om de tiltakene regjeringen vurderer som nødvendige, treffer skjevt eller ikke, og sikre at ingen tiltak som iverksettes, forsterker de økonomiske eller sosiale forskjellene vi har i samfunnet.

En annen viktig lærdom om noe som vi ikke må gjenta framover, er det som gjelder barn og unge. Helt fra starten av ble det sagt at de skulle beskyttes. Særlig sårbare barn skulle sikres et tilbud for oppfølging under nedstengningen. Om vi blir nødt til det igjen – jeg håper det aldri skjer – er det veldig viktig at det denne gangen ikke blir bare ord, men at disse barna faktisk i realiteten blir skjermet. Det var et variert tilbud i de ulike kommunene, og altfor mange barn har opplevd en veldig vanskelig livssituasjon under pandemien. Nå ser vi at konsekvensene for barn og ungdom er ganske store. Henvisninger til BUP har eksplodert. Aldri har så mange barn trengt behandling, bl.a. for spiseforstyrrelser. Vi ser at de mange utfordringene som fantes fra før av, har blitt mye mer alvorlige og flere.

En annen ting er at FN tydelig ba landene om å inkludere beskyttelse av kvinner som en del av sine tiltak mot koronapandemien, men det kom verken ekstrabevilgninger eller krisepakker som var tilstrekkelige. Samtidig har gjenåpningen vært en tid preget av kvinnedrap. Det har dessverre vært en tendens i både Norge og andre europeiske land i forbindelse med gjenåpningen. Det er viktig at beskyttelse av kvinner som utsettes for vold, blir en del av strategien videre. Det gjelder også for barn, for vi er nødt til å sikre at ikke flere blir rammet.

Jeg tar med det opp forslaget Rødt har fremmet.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Irene Ojala (PF) []: Strategi og beredskap må også gjelde i distriktene, og også i nordområdene. Tidligere helseminister Bent Høie sa for et år siden at pandemier kommer til å skje med om lag ti års mellomrom. En pandemi kommer på toppen av andre sykdommer, og når man er i familie med noen som er syke, skal føde eller er godt voksne med flere sykdommer, handler det om omsorg og om tid.

Lang vei til lokalsykehus fører til tidstap og prognosetap for pasienten. Når man i tillegg bor på steder i distriktene som i deler av året har værutfordringer og stengte eller kolonnekjørte veier, stenges pasienten ute fra lokalsykehus, og da blir lokalsykehuset en værfelle. De som sliter, er pasienten og familien.

Vi må planlegge framtiden med beredskap som mål. Koronakrisen vi fikk for to og et halvt år siden, viste at vi i Norge ikke har ivaretatt beredskapen for syke folk, i hvert fall ikke når det er snakk om pandemier i tillegg. Det merkes i distriktene. Vi må huske på følgende: Tidstap gir prognosetap. Prognosetap gir helsetap. Helsetap fører til uførhet, økonomisk tap og ofte ensomhet, og for noen fører det til en tidlig død.

Pasientfokus er glad for at helseministeren i sin redegjørelse har vært tydelig på at staten vil satse på helseberedskap i hele landet i tiden som kommer. Det er behov for økt beredskap, herunder helseberedskap, ikke minst i Finnmark og i nordområdene. Vi trenger en beredskapsplan som ivaretar behandlingstilbudet for befolkningen på plasser i Finnmark som ikke har sykehus, også i tider med pandemi. Det gjelder ikke bare Alta og Kautokeino, men også Vardø, Mehamn, Båtsfjord, Gamvik og Loppa, for å nevne noen.

Stengte veier, stengte flyplasser og innstilte hurtigbåtanløp fører til at pasienter med alvorlige symptomer ikke kommer raskt nok til behandling. Befolkningen i Finnmark som har lang vei til lokalsykehuset, opplevde svært stor utrygghet under pandemien. Det ene lokalsykehuset som ligger i Hammerfest i Vest-Finnmark, ble bl.a. delvis stengt grunnet covid-19, og i perioder hadde sykehuset begrenset tilbud. Klinikk Alta i Finnmarks største by har ikke intensivkapasitet med tilbud om respirator og har heller ikke beredskapskriseteam som kan sikre respiratortjenester i pandemisituasjoner. God beredskap handler om å gi befolkningen trygghet i hverdagen. Også i framtiden, når vi får nye pandemier, må vi derfor øke beredskapen i distriktene. Vi må planlegge for framtiden.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Etter at jeg redegjorde om regjeringens strategi og beredskap for videre håndtering av pandemien 5. april, har koronakommisjonen lagt fram sin andre rapport 26. april.

Jeg er glad for at koronakommisjonen konkluderer med at Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet. Likevel påpeker kommisjonen flere læringspunkter. Blant annet var myndighetene ikke tilstrekkelig forberedt, intensivkapasiteten var for dårlig, og kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet.

Regjeringen har startet arbeidet med å øke intensivkapasiteten. Vi har økt grunnfinansieringen, og vi skaffer flere fagfolk ved å opprette utdanningsstillinger og nye studieplasser. Helseregionene arbeider med å vurdere framtidige behov for intensivkapasitet og beredskap.

Det overordnede målet for strategien er å ivareta liv og helse, samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig.

Regjeringens videre håndtering bygger på disse grunnleggende prinsippene:

  • Samfunnet og økonomien skal fungere mest mulig normalt.

  • Befolkningsimmuniteten skal opprettholdes.

  • Sykdomsbyrden skal holdes lav.

  • Sårbare grupper skal beskyttes.

  • Barn og unge skal prioriteres.

  • Samfunnet skal være forberedt på en forverret situasjon.

  • Håndteringen skal være kunnskapsbasert.

  • Håndteringen skal være målrettet og samordnet.

  • Grunnlaget for håndteringen skal være åpent.

  • Norge skal bidra i det globale arbeidet.

Viktige elementer i strategien er god overvåkning for raskt å kunne identifisere trusler, gode planer for raskt å kunne iverksette tiltak ved behov og høy immunitet i befolkningen ved vaksinasjon.

Alle deler av samfunnet må ha planer for innføring av tiltak for å bremse ny smittespredning. Regjeringen har utarbeidet et overordnet rammeverk med tiltakspakker som inneholder både hygienetiltak og kontaktreduserende tiltak som kan vurderes.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om framtidig helseberedskap og en folkehelsemelding våren 2023. Her vil vi behandle rapportene fra koronakommisjonen, bl.a. om kommunelegenes situasjon, og rapporten fra utvalget som skal se på perioden etter at koronakommisjonen satte punktum. Når Stortinget har behandlet meldingen, vil regjeringen vurdere å legge fram forslag til endringer i smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og andre lover.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Marian Hussein (SV) []: I redegjørelsen anerkjente statsråden at pandemien er global. Hun framhevet den gangen også at Norge skal bidra i det globale arbeidet. Dette er en grunnleggende forståelse av pandemien – ingen er trygge før alle er trygge. Et fornuftig sted å starte ville ha vært å gi et midlertidig unntak fra patentbestemmelsene i TRIPS-avtalen, den internasjonale patentavtalen, for å bekjempe covid-19 også globalt. Mitt spørsmål til statsråden er:

Hvor langt har det arbeidet kommet, og hvordan vil statsråden jobbe for å bekjempe denne pandemien også globalt? Det er ikke alle land i verden som har kunnet ta hverdagen tilbake på samme måte som vi i Norge har kunnet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg oppfatter at representanten spør om flere ting. Å følge opp initiativet som er kommunisert fra flere land, om å se også på patentbeskyttelsen – bl.a. har USA foreslått det – jobbes det med fra Utenriksdepartementet og utenriksministerens side. Det vil kreve konsensus – det er ikke noe som Norge kan gjøre alene. Men denne regjeringen har sagt at vi vil se også på det, om det er hensiktsmessig, og om det er mulig å oppnå konsensus.

Det globale pandemiarbeidet deltar vi i gjennom flere initiativer, både gjennom vårt medlemskap i WHO, hvor det nå også forhandles om en ny pandemitraktat, og gjennom de konstellasjonene vi deltar i – COVAX og andre – for å donere vaksiner og sikre tilgang til vaksiner for alle land.

Marian Hussein (SV) []: Det er godt å høre at statsråden har oversikt over de ulike måtene vi deltar på globalt i dette arbeidet, men det er særlig patentbestemmelsene og TRIPS-arbeidet som bekymrer meg litt. Tidligere denne uken var det et møte hvor også en annen statsråd, utenriksministeren, som statsråd Kjerkol henviste til, fikk et spørsmål om situasjonen rundt TRIPS. Hun hadde ikke en oversikt, så jeg hadde håpet at i hvert fall helseministeren kunne svare på dette, for her mener jeg det er behov for at Norge viser solidaritet og tar på seg en ledertrøye for å lande en konsensus og en avtale som sikrer hele verdens befolkning, slik at vi unngår nedstenging i Norge også i framtiden.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er lett for meg, som statsråd og med mitt konstitusjonelle ansvar, å redegjøre for og svare på spørsmål om regjeringens politikk, men det arbeidet som en annen statsråd har ansvaret for, er det vanskelig for meg å gi en statusoppdatering på.

Marian Hussein (SV) []: Det er dette som bekymrer meg nå. Jeg opplever at det er to statsråder som begge sier at det kanskje er noen andre som følger opp. Dette er noe vi i SV vil følge opp, for vi har fremmet et representantforslag om dette. Jeg vet også at tiden nå virkelig jobber mot oss for å få landet en god løsning for verdens befolkning, for jeg er bekymret for hvordan dette kommer til å ramme også oss. Jeg håper at statsråden tar dette videre inn i regjeringen, til sine kolleger.

Det var ikke et spørsmål, men mer en kommentar.

Presidenten: Statsråd Kjerkol skal likevel få lov til å kommentera det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke uklart hvilket ansvar de ulike statsrådene har. Det er heller ikke uklart hva som er regjeringens politikk. Vi er nødt til å jobbe for å hjelpe hele verden med å komme seg igjennom denne pandemien. Norge er blant de landene som er i det absolutte toppsjiktet når det gjelder å delta i bistandsprosjekter knyttet til global helse. Vi er også helt i toppen når det gjelder donasjon av vaksiner – både gjennom de multilaterale initiativene og bilateralt donerer vi vaksiner til andre land.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror alle er enig i at håndteringen generelt har vært veldig god i Norge. Vi har hatt et helsevesen, vi har hatt butikkansatte, vi har hatt mange forskjellige som har sørget for at vi har klart å komme ut av pandemien på en veldig, veldig god måte i forhold til mange andre land – heldigvis. Heldigvis klarte vi også å unngå kollaps i helsevesenet, selv om det var et par ganger man så at det var tøft, og at det var vanskelig for dem som jobbet i helsevesenet, kanskje spesielt i kommunehelsetjenesten. Til tross for det klarte vi det bra, og det selv om vi hadde høyt smittepress til tider.

Men det som er utrolig viktig – og det synes jeg er det aller viktigste med redegjørelsen fra statsråden – er å ta med seg de erfaringene vi har hatt gjennom pandemien. Da er jeg litt overrasket over at vi har en regjering som kommer tilbake i revidert og kutter 150 mill. kr til å sikre at man har beredskapslagring av smittevernutstyr. Det var mange norske bedrifter – eller, de var ikke veldig mange, men de var utrolig viktige – som satte i gang produksjon av munnbind, av smittevernfrakker, av alkohol i forbindelse med smittevernopplegg, og vi bruker det fortsatt. Derfor er jeg overrasket over at regjeringen likevel velger å komme med et forslag om å kutte 150 mill. kr.

Jeg mener også at en erfaring fra pandemien er at vi stengte veldig fort ned når man hadde diskusjoner rundt det, og da kom tiltakene utrolig fort. Men når det kom faglige råd om å lette på tiltakene, synes jeg man heller valgte en strategi med å vente lenge før man iverksatte det. Det handler litt om den holdningen man har til faglige råd – og jeg mener at befolkningen i Norge i stor grad har hatt stor tillit til de faglige rådene som har kommet, og respektert dem og forholdt seg til det. Men det sier litt om den friheten og hvor bevisstheten er rundt den, og at folk faktisk også skal få tilbake friheten så raskt som overhodet mulig når man ser at det ikke lenger er behov for tiltakene.

Vi må også ha med oss intensivberedskapen, og Fremskrittspartiet er tydelig på at vi ønsker å styrke den. Det er utrolig viktig, for det handler litt om hvor mye vi må stenge ned samfunnet, og hvor raskt vi må stenge ned, og hvis man styrker beredskapskapasiteten inne på intensiven, kan man også sannsynligvis holde samfunnet oppe lenger.

Det er viktig at man er kunnskapsbasert, og det synes jeg det er bra at statsråden sier. Men som sagt: Vi opplevde noen ganger at det tok litt lengre tid når man skulle lette på ting, enn når man skulle stramme inn på ting. Det synes jeg også man må ha med seg nå videre framover.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se fredag 10. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel