Stortinget - Møte fredag den 10. juni 2022

Dato: 10.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 461 L (2021–2022), jf. Prop. 126 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [11:29:55]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven (midlertidige regler om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom) (Innst. 461 L (2021–2022), jf. Prop. 126 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid og veldig smidig behandling av denne saka. Straffegjennomføringsloven kapittel 3 A inneheld mellombelse reglar om straffegjennomføring under utbrot av ein allmennfarleg smittsam sjukdom, jf. lov av 17. desember 2021 nr. 149. Reglane har bakgrunn i tidlegare mellombelse reglar, først om tiltak for å avhjelpe negative konsekvensar av covid-19, seinare om tiltak under utbrot av ein allmennfarleg smittsam sjukdom.

Straffegjennomføringsloven kapittel 3 A vert innleia av § 45 a, som fastset verkeområdet for føresegnene i kapittelet. Etter § 45 a kjem føresegnene i kapittel 3 A til bruk når det er brote ut ein allmennfarleg smittsam sjukdom som smittar ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftboren smitte, og når det grunna sjukdomsutbrotet er nødvendig med tiltak etter kapittelet.

Dei andre føresegnene i kapittelet gjeld besøk i fengsel, § 45 b, utelukking frå fellesskap med andre innsette, § 45 c, straffegjennomføring utanfor fengsel, § 45 d, permisjon og frigang, § 45 e og straffeavbrot for gjennomføring av straff i samfunnet, § 45 f. Etter del II i lovvedtaket vert loven oppheva 1. juli 2022.

Erfaringane med covid-19 har vist at det under utbrot av ein slik allmennfarleg smittsam sjukdom som kapittel 3 A gjeld for, kan oppstå behov for tiltak i kriminalomsorga som dei andre delane av straffegjennomføringsloven ikkje gjev hensiktsmessig regulering for. Sjølv om situasjonen med covid-19 no er langt meir oversiktleg enn før, er det framleis usikkerheit om utviklinga framover. Dei behova som ligg til grunn for kapittel 3 A i dag, vil kunne gjerast gjeldande òg etter 1. juli 2022. I denne proposisjonen vert det difor føreslått å vidareføre dei mellombelse reglane uendra fram til 1. juli 2023.

Komiteen viser til grunngjevinga frå departementet for at det er behov for å forlengje dei mellombelse reglane om straffegjennomføring under utbrot av ein allmennfarleg smittsam sjukdom. Sjølv om situasjonen med covid-19 no er langt meir oversiktleg enn før, er komiteen einig i at det framleis er usikkerheit om utviklinga framover. Dei mellombelse reglane vert difor føreslått vidareførte til 1. juli 2023, og eg tilrår innstillinga.

Eit mindretal i komiteen – SV og Venstre – fremjar i tillegg to forslag, og eg reknar med at dei vil argumentere for desse og eventuelt ta dei opp.

Marian Hussein (SV) []: La meg starte med å understreke viktigheten av at disse reglene ikke skal være varige, og at det gjøres en nøye vurdering av den nødvendige og forholdsmessige iverksettelsen av smitteverntiltakene. For å sikre forholdsmessighet understrekes viktigheten av at beslutninger foretatt av Kriminalomsorgsdirektoratet bygger på brede og eksterne helsefaglige vurderinger. Det må til enhver tid, slik høringsinstansene også understreker, innhentes informasjon om den aktuelle smittesituasjonen, og de helsemessige reglene det innebærer for de innsatte i fengsel, må vurderes.

Vi mener det er grunn til å utrede bruken av virkemidlene noe bredere, herunder hvilke psykiske og sosiale konsekvenser soningsregimet etter de midlertidige bestemmelsene har hatt. Dette er noe NIM også trekker fram i sitt høringssvar. Jeg vil vise til høringsuttalelsene også fra Jussbuss, hvor det tas til orde for at kapittelet bør suppleres med en bestemmelse om den innsattes rett til å påklage beslutninger etter samme kapittel, og at mulighetene til å innvilge kompenserende tiltak på grunn av belastende smitteverntiltak, f.eks. soningsfradrag, bør utredes og lovreguleres.

JURK trekker i sin høringsuttalelse også fram at soningsforholdene for innsatte har vært spesielt vanskelige og belastende under pandemien, med større grad av isolasjon og vesentlige begrensninger i mulighetene til å få besøk av mindreårige barn. Sivilombudets høringsuttalelse av 18. oktober 2021 viser også til at de har mottatt informasjon som kan tilsi at det er iverksatt besøksrestriksjon i fengsel som ikke er i samsvar med forutsetningene i lov og forarbeider.

Med det tar jeg opp de forslag SV er en del av i denne saken.

Presidenten: Då har representanten Marian Hussein teke opp dei forslaga SV er ein del av.

Grunde Almeland (V) []: Jeg vil starte med å vise til saksordførerens gode innledning og til at Venstre også stiller seg bak tilrådingen i saken, men vi er også med på de to forslagene som representanten fra SV har tatt opp.

Det hersker ikke noen tvil om at isolasjon kan gi helsemessige skader, og risikoen for skader øker med varigheten av isolasjonen. Det er, med rette, en høyt prioritert oppgave i kriminalomsorgen å motvirke isolasjon i fengsel. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot innsatte som daglig har mindre enn to timers meningsfylt menneskelig kontakt. Meningsfylt menneskelig kontakt er kontakt ansikt-til-ansikt utover den kontakten som finner sted gjennom utdeling av mat eller medisiner, eller lignende oppgaver av praktisk karakter. Dersom smittesituasjonen gjør det tvingende nødvendig med mindre enn to timers meningsfylt menneskelig kontakt, må vi ta i bruk andre virkemidler for å sørge for at de innsatte får opprettholdt kontakten med familie og venner også i en unntakstilstand. Eksempelvis kan utvidet telefontid eller videosamtaler via nettbrett muliggjøre kontakt mellom innsatte og deres pårørende på en smittefaglig betryggende måte.

Vi må ikke glemme at smitteverntiltakene ikke bare går ut over innsatte, men også ut over de pårørende og familierelasjonen dem imellom. Barn har rett til kontakt med sine foreldre etter FNs barnekonvensjon. Straffegjennomføringsloven sier at barns rett til samvær skal vektlegges under gjennomføring av reaksjonen. I Europarådets anbefalinger for 2018 anbefales det også at barn bør få besøke en fengslet forelder regelmessig.

Sivilombudet opplyser i sin høringsuttalelse for 2021 at de har mottatt informasjon som kan tilsi at det er iverksatt besøksrestriksjoner i fengsel som ikke er i samsvar med forutsetningene i lov og forarbeider. Dette er bekymringsverdig. Det er også grunnen til at Venstre er med på de to forslagene her i dag.

Helt til slutt vil jeg på en vennlig måte poengtere at jeg i tiden framover forventer at regjeringen tilstreber å følge vanlige prosedyrer for høringer over lovforslag. Smittesituasjonen per i dag tilsier ikke at det burde være nødvendig med ekstraordinære hastebehandlinger. Korte høringsfrister kan forhindre at viktige innspill når fram.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Fengsel innebærer at mange mennesker bor og arbeider under samme tak, med begrensede muligheter til å trekke seg tilbake. Utbruddet av covid-19 i Norge medførte behov for å iverksette ulike tiltak i kriminalomsorgen, bl.a. for å redusere antall innsatte og sikre forsvarlige forhold for dem som fortsatt måtte være i fengsel.

Gjennom perioden med covid-19 er det gitt midlertidige regler om straffegjennomføring i flere runder, først ved en forskrift i medhold av koronaloven og deretter ved lover vedtatt av Stortinget i mai og desember 2020 og i juni og desember 2021. Det hittil siste lovvedtaket, som er fra desember 2021, oppheves i utgangspunktet 1. juli i år. Reglene gjelder både covid-19 og eventuelle utbrudd av lignende sykdommer som smitter lett.

Behovet for å benytte de hjemlene som ligger i disse særskilte reglene, har variert. Kriminalomsorgen har i dag en normal driftssituasjon, og det er naturligvis å håpe at vi unngår en ny periode med koronatiltak i virksomheten der. Samtidig har erfaring vist at utviklingen av covid-19 er uforutsigbar, og det kan fortsatt ikke utelukkes at det igjen blir behov for tiltak. Med denne usikkerheten mener regjeringen at det beste er å videreføre den beredskapen som ligger i å ha på plass hjemlene i straffegjennomføringsloven kapittel 3 A.

Tiltak i form av nektelse av fengselsbesøk, permisjon eller frigang, eller beslutning om utelukkelse fra fellesskapet med andre innsatte, innebærer en belastning for innsatte, pårørende og ansatte. Samtidig mener Kriminalomsorgsdirektoratet at reglene i kapittel 3 A har vært viktig for en forsvarlig håndtering av pandemien innenfor sikre rettslige rammer. Reglene er utformet på en måte som innebærer at de bare skal benyttes når det er nødvendig.

Forhåpentligvis vil ikke covid-19 kreve bruk av de hjemlene som ligger i straffegjennomføringsloven kapittel 3 A framover, men med fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen mener regjeringen altså at reglene bør videreføres for en ny periode. Vi har derfor foreslått å videreføre dagens regler i straffegjennomføringsloven kapittel 3 A for tiden fram til 1. juli 2023.

Avslutningsvis vil jeg takke justiskomiteen for støtte til forslaget og Stortinget for rask behandling av proposisjonen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel