Stortinget - Møte torsdag den 9. juni 2022

Dato: 09.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 355 S (2021–2022), jf. Dokument 8:202 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [16:43:41]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om kutt i lederlønningene i helseforetakene (Innst. 355 S (2021–2022), jf. Dokument 8:202 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Wold (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for samarbeidet i denne saken, altså et representantforslag om at det skal foretas kutt i lederlønningene i helseforetakene.

Komiteen har merket seg brevet fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol av 4. mai 2022, samt at det ikke er kommet noen høringsinnspill til representantforslaget. Komiteen har merket seg statsrådens uttalelse, der det uttrykkes at statens forventninger til selskaper med statlig eierandel fremgår av eierskapsmeldingen. Retningslinjer for lederlønn og annen godtgjørelse innebærer bl.a. at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Komiteen påpeker at det er styret i det enkelte helseforetaks ansvar å fastsette daglig leders lønn.

Et flertall i komiteen tilrår at representantforslaget ikke vedtas. Tilrådingen fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Jeg antar at de forskjellige partiene selv vil redegjøre for sine standpunkter i saken, så la meg derfor bare kort nevne Fremskrittspartiets ståsted.

Da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det nedsatt et lederlønnsutvalg for å gjennomgå lederlønnssystemet og fremme forslag til eventuelle forbedringer. Utvalget skal legge frem sin innstilling i neste uke, og vi mener man må avvente denne rapporten før det vedtas nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjørelser for ledere i staten, dersom regjeringen Støre ønsker å følge opp anbefalingene som kommer. Utvalgets forslag skal ivareta at staten ikke skal være lønnsledende, men ha konkurransedyktige vilkår for toppledere. Det er også viktig å understreke at det er helseforetakenes styrer som fastsetter lederlønningene. Det mener Fremskrittspartiet er riktig, fremfor at Stortinget skal legge premissene for lønningene.

Også Fremskrittspartiet peker på viktigheten av at offentlige lederlønninger er konkurransedyktige sammenlignet med privat næringsliv, for å sikre god rekruttering av kandidater med tilfredsstillende kompetanse. Skal man klare dette, må lederjobbene i helseforetakene være attraktive arbeidsplasser. Det vil også sikre at den offentlige helsetjenesten klarer å holde på kompetente ledere, fremfor at de søker seg til private selskaper med bedre betingelser.

Even A. Røed (A) []: Staten gir sine forventninger til selskapene med statlige eierandeler gjennom eierskapsmeldingen. Det har også blitt gjort der vi sier at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon. Vi skal forvente at eventuelle sluttvederlag eller etterlønn ikke overstiger tolv månedslønner i sum, og dersom ledende ansatte selv tar initiativ til å avslutte arbeidsforholdet sitt, skal det ikke gis sluttvederlag. Sluttvederlagene skal reduseres krone for krone dersom den ledende ansatte tiltrer i ny stilling. Den typen avtale som tidligere administrerende direktør i Helse Vest hadde, vil vi ikke se med dagens retningslinjer, men det er også sånn at med ledere som med andre må arbeidsgiver forholde seg til tidligere, lovlig inngåtte avtaler. Det betyr at vi må forholde oss til de avtalene vi har, og sikre at vi forbedrer praksisen av lederlønninger i framtiden.

Regjeringen vil gjøre nye vurderinger av statens forventninger innen lederlønnsområdet for helseforetakene og andre selskaper i forbindelse med arbeidet med ny eierskapsmelding. Den får vi til Stortinget på vanlig måte, og det vil være riktig sted å ta disse sakene videre. I det videre arbeidet skal Hurdalsplattformen tas med. Der er vi tydelig på at vi skal ha nye retningslinjer som bidrar til å redusere lønnsforskjeller, og at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke skal overskride det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet.

Det er viktig at vi viser moderasjon i offentlig sektor og blant de selskapene det offentlige eier. Samtidig er det viktig at vi sikrer at vi rekrutterer de lederne som bidrar til å styrke vår felles helsetjeneste. Det er fullt mulig uten lønnsgalopp og umusikalske etterlønnsordninger, men med moderasjon og gode retningslinjer som det rapporteres på. Da vil vi sikre transparens, og det vil bidra til å styrke tilliten. Regjeringen leverer på dette gjennom en tydelig strategi for hvordan vi skal sikre og håndtere dette arbeidet videre.

Sandra Bruflot (H) []: Høye lederlønninger i staten er ikke noe nytt fenomen, det har blitt diskutert fra denne talerstolen mange ganger, men det er heldigvis heller ikke sånn at det ikke er gjort noe med dette før. Høyre i regjering strammet inn bruken av etterlønn og retrettstillinger i statens lederlønnssystem, og det er satt ned et lederlønnsutvalg for å gjennomgå lederlønninger og foreslå forslag til forbedringer.

Hvis regjeringen Støre vil følge opp den rapporten, kan det lages nye retningslinjer for lederlønninger og andre godtgjørelser for ledere i staten, og det høres det også ut som at skal gjøres. Utvalgets rapport skal ivareta det jeg tror flertallet i denne salen også mener: Staten skal ikke være lønnsledende, men skal ha konkurransedyktige vilkår for toppledere.

Det er helt riktig, som også regjeringspartiene skriver i sine merknader, at man må passe på hele pakken av hva man kan motta i lønn og honorarer. Helsepersonell har opplysningsplikt, og det er viktig at det er åpenhet rundt bierverv. I noen tilfeller kan ikke ansatte ha bierverv hvis det står i direkte konkurranse med egen arbeidsgiver i det offentlige.

Når det er sagt, skal vi passe oss for å gjøre helsetjenesten mindre attraktiv for helsepersonell i det offentlige ved at de ikke har mulighet til å gjøre hverdagen og arbeidslivet fleksibelt, ved f.eks. å jobbe noen prosent i det offentlige og ha bierverv som ikke konkurrerer ved siden av. Vi må styrke heltidskulturen i helseforetakene, samtidig som vi skal la arbeidstakere ha muligheten til å velge arbeidsformer som passer for den enkeltes livssituasjon. Regelverket for bierverv må være godt regulert, og det må være basert på åpenhet.

Det er og skal være helseforetakene som fastsetter lederlønningene, men det er også helt greit at vi i denne sal har noen forventninger til og premisser for den fastsettelsen når pengene bevilges fra Stortinget. Det er hard kamp om pengene som bevilges til helse, og man kan spørre seg om hvor høy lønn man egentlig skal måtte ha for å være motivert for å gjøre en god jobb. Ledere i staten skal og bør ha en konkurransedyktig lønn, og vi skal kunne rekruttere og beholde gode, kompetente ledere. Jeg tror de aller fleste i denne sal er helt enige om de premissene som ligger til grunn.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Intensjonen bak dette representantforslaget frå Raudt er bra. Auka fokus og merksemd på lønsutvikling for statlege leiarar er viktig, og denne regjeringa har frå dag éin teke eit viktig grep rundt saka.

Gjennom Hurdalsplattforma har regjeringa definert tydelege mål og strategiar, gjennom bl.a. å utarbeida nye retningslinjer for leiarløner og å sikra at leiarløner i offentleg sektor ikkje overskrid anna lønsutvikling i samfunnet. Det er heilt avgjerande å få hand om desse elementa i forvaltninga. Me er kjende med at ikkje alle avtalar som er inngådde i helseføretaka, har bidrege til moderasjon og sunn fornuft – eller magemål, slik eg skulle ha sagt det heime i Hardanger. Regjeringa har gjennom kommunal- og distriktsministeren òg teke tak i det oppnemnde leiarlønsutvalet. Ein har forsterka og forbetra mandatet til dette utvalet, som snart legg fram rapporten sin. Rapporten vil danna eit godt grunnlag for den vidare politiske diskusjonen og tilnærminga til korleis ein frå Stortinget kan gjera naudsynte grep frametter.

Samstundes har helse- og omsorgsministeren allereie i sitt fyrste føretaksmøte med helseføretaka i januar sytt for nye og betre rapporteringsrutinar, dette for å sikra transparens og mogleg handlekraft i oppfølginga av det som er kjernen i saka, lønsutviklinga for statlege leiarar. Summen av dette er veldig bra. Denne regjeringa tek viktige grep rundt den offentlege forvaltninga, noko som etter mitt skjønn burde hatt den største tillit frå Stortinget.

Marian Hussein (SV) []: Det vakreste med Norge er små forskjeller, og det kjente uttrykket om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, mener jeg ikke tilhører våre helseinstitusjoner. De galopperende lederlønningene vi har sett de siste årene, særlig etter at helseforetaksmodellen ble innført, er det viktig at vi tar med oss og setter en stopper for, for de viktigste folkene er de som jobber i helsevesenet vårt. Vi er like avhengige av disse helsetoppene som vi er av portører, sykepleiere, helsefagarbeidere og renholdspersonale i helsevesenet. Jeg mener det er viktig at vi ser på disse stillingene sammen, og jeg blir bekymret når styreledere for ulike helseforetak trekker fram at motivasjon for å ha de dyktigste folkene er grunnen til at man har latt dette løpe løpsk.

Jeg mener at ingen i helsevesenet bør tjene mer enn statsministeren, for vi skal bruke de kronene vi har i fellesskapet, til pasientene, og sikre hele og faste stillinger til det personalet vi har. For hvis prinsippet om lønn som motivasjon er viktig, skulle jeg ønske at flertallet i denne sal var villige til å bla opp, sånn at vi faktisk fikk gitt sykepleierne og helsepersonellet vi har, den lønnen de faktisk fortjener.

Jeg mener at vi har flere utfordringer med helsevesenet vårt. Vi snakket i sted om Sykehusbygg, vi har innsatsstyrt finansiering, og vi har mange ledermodeller som New Public Management legger opp til, som utfordrer også de prinsippene og det vi ønsker i Norge: en god norsk modell, der man faktisk også ivaretar helsepersonell og tillitsvalgte. Vi trenger ikke mer topptung ledelse og flere direktører i helsevesenet. Vi trenger et helsevesen som løser de oppgavene vi har. Derfor skulle jeg ønske at det var flere som stemte for forslagene vi behandler i dag.

Jeg tar opp de forslagene SV er med på.

Presidenten: Da har representanten Marian Hussein tatt opp de forslagene hun viste til.

Seher Aydar (R) []: I sykehusene er det vanskelige prioriteringer bak all bruk av penger. Det er viktig for hele samfunnet at pengene i helsebudsjettene brukes til best mulige helsetjenester for befolkningen. Likevel øses det hvert år ut millioner i skyhøye lederlønninger.

Nesten 200 helsetopper tjente mer enn helse- og omsorgsministeren i fjor, og 70 av disse tjente mer enn statsministeren. Det er et enormt gap mellom helsetoppenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene til helsepersonell og andre sykehusansatte, som gjør selve jobben. Det er en myte at høye lederlønninger er viktig for å sikre gode tjenester. Toppledernes betydning for hvor godt bedriften går, er ofte overvurdert. Det er liten sammenheng mellom størrelsen på toppledernes godtgjørelser og hvordan bedriften gjør det. La meg understreke at Rødt jobber for at sykehusene ikke skal drives som bedrift, men dessverre gjøres det i dag.

Det pøses ut millioner i lederlønninger i helseforetakene, selv om det har tilnærmet null effekt for god og effektiv ledelse, og det har til og med negativ effekt. Forskning viser nemlig også at store gap mellom lederes og ansattes lønninger kan gå ut over motivasjonen til de ansatte. Det er en risiko vi ikke har råd til å ta midt i en helsepersonellkrise.

Det er ikke på toppen helseforetakene sliter med å rekruttere. Det er på gulvet vi mangler folk. Flere av yrkesgruppene, også de med høyskoleutdanning, som er ansatt i helseforetakene, tjente mindre enn ansatte i andre sektorer med tilsvarende utdanning. Samtidig har lederlønningene økt langt utover hva som er rimelig innenfor offentlig sektor. Det er ikke sånn man bygger et solid lag.

Kontrasten mellom de knallharde prioriteringene pasientene og ansatte blir møtt med, og de skyhøye lederlønningene, er slående. Dette er en utvikling som må snus. Vi har sagt at denne snuoperasjonen kan starte med at helse- og omsorgsministerens lønn kan være et øvre tak, at ingen helsetopper skal tjene mer enn statsråden.

Selv om dette forslaget blir nedstemt i dag, dessverre, har regjeringen nå lovet forbedringer, med nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøring for ledere i staten. De sier at det skal minske forskjellene. Jeg håper at disse løftene blir innfridd. Det er viktig, og det er på tide. Helsekronene våre må brukes til beste for befolkningen, ikke til å gjøre topplederne rike. Jeg håper at de lovnadene vi har hørt nå, er en start på den snuoperasjonen vi trenger.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Statens forventninger til selskaper med statlig eierandel framgår av eierskapsmeldingen, som flere representanter har sagt i debatten. Statens retningslinjer for lederlønn og annen godtgjørelse ble sist oppdatert i 2021 og gjelder både for de regionale helseforetakene og for helseforetakene.

Retningslinjene sier at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal videre legges vekt på moderasjon. Staten forventer at et eventuelt sluttvederlag eller etterlønn ikke overstiger tolv månedslønner til sammen. Hvis den ansatte selv tar initiativ til å avslutte arbeidsforholdet, skal det ikke gis sluttvederlag. Sluttvederlaget skal også reduseres krone for krone dersom den ledende ansatte tiltrer i ny stilling.

Det er styret i det enkelte helseforetaket som fastsetter retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i virksomheten. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret, og styret skal i tillegg redegjøre for ledende ansattes avtalte godtgjørelse i selskapets årsregnskap, som er offentlig tilgjengelig.

I foretaksmøtet i januar endret jeg vedtektene i tråd med de siste endringene i retningslinjene for lederlønn i selskaper med statlig eierandel. Helseforetakene skal følge bestemmelser om fastsettelse av lønn i allmennaksjeloven og tilhørende forskrifter. Retningslinjer i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16 a og forskriften skal legges fram for godkjennelse for ordinært foretaksmøte fra og med juni i år.

Retningslinjene skal også inneholde en redegjørelse om hvordan statens retningslinjer for lederlønn i selskaper er fulgt opp i selskapets heleide datterselskaper. Lønnsrapport i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16 b og forskriften skal senere legges fram for ordinært foretaksmøte fra og med 2023. Dette vil bidra til enda større åpenhet om lederlønnsnivået i helseforetakene, og samtidig gi en oversikt over alle avtaler med etterlønn.

Regjeringen vil gjøre en ny vurdering av statens forventninger innen lederlønnsområdet for helseforetakene og andre selskaper i forbindelse med arbeidet med ny eierskapsmelding. Den nye eierskapsmeldingen vil på vanlig måte bli framlagt for Stortinget.

Jeg vil avslutningsvis understreke at jeg er opptatt av at styrene i helseforetakene skal ha tilstrekkelig handlefrihet til å kunne ansette de lederne de mener er best egnet til å lede virksomheten, samtidig som de skal tilstrebe moderasjon i lønnsnivået.

Tobias Drevland Lund (R) []: En oversikt som Klassekampen laget i fjor etter å ha gjennomgått årsregnskapene til de 36 helseforetakene her i landet, viste at 198 helsetopper tjente mer enn helseminister den gang, Bent Høie. 70 av disse tjener mer enn statsministeren. Til sammenligning er det kanskje verdt å minne representanter i denne salen på at en sykepleier har 49 000 kr i månedslønn, en helsefagarbeider har 42 000 kr i månedslønn, en renholder har 34 000 kr i månedslønn, og sånn kunne jeg holdt på.

På godt norsk kan vi si at lønningene til lederne i helseforetakene skyter i været, mens de som gjør jobben, som arbeider på golvet der ute i helseforetakene, bare kan drømme om en lignende lønnsutvikling. Jeg synes det blir helt feil at lederne i helseforetakene tjener så mye og mye mer enn dem som faktisk gjør jobben der ute, som ser etter oss når vi er syke, som hjelper oss når vi trenger det som aller mest, og som holder Helse-Norge i gang.

Norge skal være et samfunn med små forskjeller. Det er et sitat man ofte hører fra denne talerstolen og i festtaler fra ulike politikere i ulike partier, men sannheten er at Norge i dag er i ferd med å utvikle seg til et Forskjells-Norge, hvor over 115 000 barn vokser opp i fattigdom. Da kan vi ikke ha et system som i tillegg gjør at lederlønninger i staten blir lønnsledende, og som øker forskjellene enda mer. Vi er ikke tjent med at ledere i helseforetakene våre skal utvikle seg til nærmest å bli en slags lønnsadel. Derfor er forslagene i dag fra Rødt, SV og Pasientfokus viktige, og jeg synes det er synd at stortingsflertallet går mot dem.

Vi hører ofte påstanden at lønnen må være konkurransedyktig, og at den derfor må være svært høy. Det skal være godt betalt, det mener også Rødt, men det får være grenser. Det er også verdt å minne om at det er skattebetalerne som betaler disse lønningene til helseforetakenes ledere, og at det også er de samme skattebetalerne som gang etter gang mister behandlingstilbud når helseforetakene skal kutte og stramme inn. Det finnes heller ingen god forskning som underbygger at høye lederlønninger er viktig for å sikre gode tjenester, men derimot at store gap mellom ledernes lønn og ansattes lønninger kan gå ut over motivasjonen til de ansatte.

Vi mangler tusenvis av sykepleiere, opp mot 35 000 fram mot 2035. Det er derfor på tide at vi setter de arbeidsfolkene som jobber i helsevesenet vårt, i førersetet, istedenfor fortsatt å kaste millioner av kroner etter lederne i helseforetakene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se fredag 10. juni