Stortinget - Møte tirsdag den 31. mai 2022

Dato: 31.05.2022
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 403 L (2021–2022), jf. Prop. 82 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [16:20:39]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.) (Innst. 403 L (2021–2022), jf. Prop. 82 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil fire replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane til partia og inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Elise Waagen (A) [] (ordfører for saken): Hovedgrepene i loven vi behandler i dag, omhandler krav til at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, krav om at barnehagenes lokaler og utearealer skal ligge samlet, forbud mot å drive annen virksomhet og forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak.

Det er en samlet komité som understreker at gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en god start på livet. Og det er bred enighet om behovet for forutsigbare rammevilkår, sånn at vi kan utvikle høy kvalitet i alle barnehager. Jeg vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i komiteen i denne saken på tvers av partier. Som det framgår av innstillingen, er det mye vi kan samles om, men det er også klare politiske skillelinjer i denne saken.

Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken. Regelverket vi har i dag, er ikke tilpasset dagens situasjon og sikrer ikke at pengene går til ungene våre. Regelverket ble laget i en tid da barnehagesektoren skulle bygges ut; nå står vi i en helt annen situasjon.

Hele formålet med lovendringene er å sikre at fellesskapets penger skal gå til barnas beste og ikke til noe annet, men nemlig sørge for å gjøre barnehagene billigere og bedre. Det er viktig å ha tillit til at fellesskapets penger blir brukt til barnehagedrift og ikke noe annet, og det er nettopp derfor vi står bak endringene – for å gi økt åpenhet og sikre at pengene kommer ungene til gode.

Vi i Arbeiderpartiet vil stoppe utviklingen der kommersielle aktører eier stadig flere barnehager. Barnehage er et viktig velferdsgode og ikke en butikk eller et spekulativt investeringsobjekt.

Lovendringene vi behandler i dag, er helt nødvendige grep for å ta tilbake kontrollen i barnehagesektoren. Utdanningsdirektoratet, velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget er helt samstemte i at det er nødvendig å innføre et krav om selvstendig rettssubjekt.

Det er viktig at vi har gode barnehager til alle ungene våre, uansett hvordan barnehagen er organisert, om den er offentlig, om den er privat, om den er en del av en kjede, eller om den er enkeltstående. Det er nettopp dette vi i Arbeiderpartiet skal være med på å sikre, dette er bare første skritt på veien. Nå sørger vi for tilstrekkelig åpenhet, og vi skal sørge for at pengene kommer ungene til gode. I neste skritt skal vi også se på endringer i finansieringssystemet. Dette er helt nødvendig for å heve kvaliteten og senke prisen for alle ungene i Barnehage-Norge.

Presidenten: Ønskjer representanten å ta opp dei forslaga Arbeidarpartiet er ein del av?

Elise Waagen (A) []: Ja, det gjør jeg.

Presidenten: Representanten Elise Waagen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det har vært knyttet store forventninger til et oppgjør mot den stadige kommersialiseringen av barnehagene våre. Undersøkelser viser at folkeflertallet vil ha profitten ut. Blant de rød-grønne velgerne er bildet enda tydeligere. Forventningene om store grep har også Arbeiderpartiet selv bidratt til å skape gjennom løfter i valgkampen og retorikk tidligere. Denne uken er det LO-kongress, og i behandlingen av denne saken var LO ute med sin utålmodighet og etterlyste tydeligere handling mot «kommersen» og mot profitten i sektoren. De viste til at flere grep kunne tas for å sikre at hver krone gitt til barnehagene skal gå til barnas tilbud.

Er representanten Waagen fra Arbeiderpartiet også opptatt av å innfri de store forventningene knyttet til et oppgjør med «kommersen» i velferden fra både fagbevegelsen og våre felles rød-grønne velgere?

Elise Waagen (A) []: Dette er bare første skritt på veien. De lovendringene som vi behandler i dag, er kjempeviktig for å sørge for at 27 mrd. kr som kommer fra foreldrebetaling og offentlige inntekter, går til nettopp ungene våre og bidrar til økt åpenhet. Men i likhet med representanten fra SV er jeg også opptatt av at vi skal komme i gang med neste grep. Men her er det viktig at vi også retter kritikken der kritikken hører hjemme, nemlig til den forrige regjeringen, som satt i åtte år, og som fikk rapport på rapport om at det var nødvendig med endringer, men som ikke fremmet det for Stortinget.

Allerede noen få måneder inn i regjeringstiden fremmer vi disse lovendringene, og så vil vi komme med videre endringer i finansiering og regulering for private barnehager.

Himanshu Gulati (FrP) []: I statsbudsjettet for inneværende år ble det gjennomført et kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager på nesten 400 mill. kr. Nå har vi fått en fasit som viser at 60 pst. av de private barnehagene ikke får dekket sine pensjonskostnader for de ansatte på tariffestet lønn. 125 av disse vil ikke få dekket sine pensjonskostnader, tariffestet pensjon, til tross for søknadsordningen som de kan benytte seg av. Jeg og Fremskrittspartiet har derfor fremmet et forslag i dag som går ut på at man må justere denne maksgrensen som åpner for en viss kryssubsidiering, slik at alle private barnehager får dekket sine reelle, faktiske pensjonskostnader. Jeg ønsker å utfordre Arbeiderpartiet på om de vil stemme for dette forslaget. Jeg kan ikke forstå at dette er en ønsket utvikling.

Elise Waagen (A) []: Når vi skal se på økonomien til private barnehagene, er strengt tatt noe av det viktigste vi kan se på, regnskapstallene. Regnskapstallene for 2020 viser at det er god lønnsomhet i de private barnehagene, men det er riktig, som representanten fra Fremskrittspartiet sier, at det er store variasjoner. Noen barnehager går veldig godt, mens det er andre som har underskudd. Det er nettopp derfor vi nå skal gå løs på og gjøre noe med finansieringssystemet, som Fremskrittspartiet som støttehjul til den forrige regjeringen ikke gikk løs på.

Men for å svare på det konkrete spørsmålet: Nei, vi vil ikke stemme for det forslaget. Noe av hovedgrunnen til det er at private barnehager i 2019 fikk 1 mrd. kr mer enn det de hadde av faktiske utgifter til pensjonskostnader. Vi har en søknadsordning i dag for dem som har reelle utgifter, mer enn det man får tilskudd for. Den er det fullt mulig å benytte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg har selv besøkt barnehager denne uken, en konkret barnehage i Lillestrøm som får 30 000 kr mindre per ansatt i pensjonstilskudd enn det de har i faktiske pensjonsutgifter for sine ansatte, tariffestet pensjon. Vi er alle veldig opptatt av anstendige lønns- og pensjonsvilkår i arbeidslivet, og grunnen til at de ikke får dekket 30 000 kr til reelle pensjonsutgifter, er at kommunene kan betale deler av sine pensjonsutgifter gjennom såkalt premiefond, slik at det ikke telles med i det regnestykket som egentlig skal sørge for likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Så jeg spør representanten om hun synes det er rettferdig at private barnehager får dekket mindre av sine faktiske, tariffestede pensjonsutgifter til de ansatte, fordi kommunene betaler deler av sine pensjonsutgifter gjennom premiefond og ikke på vanlig måte.

Elise Waagen (A) []: Nå er vi i en situasjon der de private barnehagene får et mer riktig tilskudd tilsvarende de pensjonsutgiftene de har. Det er helt riktig at det vil være enkelttilfeller som har høyere pensjonskostnader, men så vil en jo kunne søke om det. Dette bare understreker poenget om at det finansieringssystemet som vi har i dag, ikke er perfekt. Det skulle vært gjort noe med det for lenge siden, faktisk også for åtte år siden da partiet til representanten satt i regjering. Så jeg er utålmodig etter at vi nå skal få gjort noe med det, nettopp for å sørge for at barnehager, som representanten tok opp, skal stå godt på egne bein og ha en sunn og god økonomi. Da er det ikke kun det å ta for seg pensjonstilskuddet som er løsningen på det. Da må vi gå løs på hele finansieringssystemet.

Hege Bae Nyholt (R) []: I dag har samfunnet altfor lite innsyn og oversikt over transaksjoner og de store pengesummene som overføres i de store kommersielle barnehagekonsernene. For å sikre innsyn og at pengene kommer barna til gode, er det en forutsetning at alle barnehager er organisert som et eget rettssubjekt, med forbud mot å drive annen virksomhet, og det er bra at det kommer på plass nå.

Men i loven gis det et unntak for barnehager med under 30 barn. Det gjelder ca. 27 pst. av de private barnehagene. Rødt mener at dette er et altfor høyt unntak, noe KS også peker på i sitt høringssvar. KS, Storberget-utvalget, LO, Fagforbundet – alle har vært tydelige på at unntakene i loven ikke kan være for vide, og har anbefalt et tak på 20 barn. Regjeringen har likevel valgt å øke dette til 30 barn. Hva er begrunnelsen for at regjeringen velger å søke støtte hos høyresiden for å øke unntaket, framfor å lytte til fagbevegelsen, Storberget-utvalget og KS og gå sammen med den øvrige venstresiden?

Elise Waagen (A) []: Det denne loven er et viktig bidrag til, er å stoppe kommersialiseringen, nettopp ved å sørge for at vi får innsyn i de store kommersielle kjedene og hvor pengene flyttes. De aller fleste av de små, enkeltstående barnehagene, som er de med under 30 barn, er, som representanten tar opp, i dag allerede organisert som selvstendige rettssubjekt. Så det denne lovendringen bidrar til, er å få den typen informasjon, for å sørge for at alle disse 27 mrd. kr kommer barna våre til gode.

Som det også står i proposisjonen, vil vi vurdere om dette også skal gjelde for dem med under 30 barn, når vi nå kommer tilbake til Stortinget med nye gjennomganger av finansieringen og reguleringen av systemet. Det er verdt å merke seg at vi nå får flertall for loven akkurat sånn som den blir lagt fram. Det mener jeg er en seier i seg selv, for vi får et viktig gjennomslag for å sørge for at vi får regulert barnehagesektoren enda bedre.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Vi er heldige i Norge. Vi har en velfungerende barnehagesektor med høy brukertilfredshet. Norsk barnehagesektor er preget av stort mangfold og høy kvalitet. Det har vært en sterk vilje til å bruke både egne krefter og ressurser for å realisere drømmen om å etablere barnas drømmebarnehage og en god arbeidsplass. Sektoren er også preget av vilje til å spille hverandre gode og dele beste praksis.

Norsk barnehagesektor har utviklet seg mye siden barnehageforliket for 20 år siden. Det er på tide med en revidering av loven for å sikre at vi også framover skal ha en sektor preget av høy tillit og kvalitet.

Solberg-regjeringen sendte en rekke forslag til endringer i regelverket på høring. Det har vært stort engasjement og en åpen diskusjon om situasjonsforståelsen, mulighetene og konsekvensene av foreslåtte endringer. Høyre er enig i at loven må tilpasses barnehagesektoren slik den er i dag. I det arbeidet er det viktig å huske på to ting: Det er en forutsetning for tillit at det er tilstrekkelig åpenhet, og det er en forutsetning for kvalitet at det er forutsigbarhet i rammevilkårene.

For Høyre er det noen viktige prinsipper som må ligge til grunn, og det er likebehandling av kommunale og private barnehager, og det er foreldrenes rett til selv å velge barnehage for sine barn. For oss handler det om å sikre alle barn et godt barnehagetilbud, uavhengig av hvilken barnehage barna går i. Alle barn fortjener et tilbud av høy kvalitet, og de fortjener å bli behandlet likt. Alle barn er like mye verdt, uavhengig av om de går i en privat eller en kommunal barnehage. Det sikrer vi gjennom lik behandling av kommunale og private barnehager når tilskuddene beregnes.

Valgfrihet er en viktig verdi i seg selv. Familier og barn er ulike. Noen foreldre ønsker en gårdsbarnehage, noen en utebarnehage. For noen er mat og matkultur veldig viktig. Andre ønsker å fylle barnehagehverdagen med musikk og dans. Det er gjennom å dyrke mangfoldet og forskjellene vi får fram det beste i alle. Retten til selv å velge barnehage for sitt barn er helt grunnleggende for oss i Høyre.

Åpenhet rundt økonomiske forhold er viktig for å bevare tillit. Skattebetalernes penger skal finansiere kvalitet i barnehagetilbudet til barna – ikke uforholdsmessig store utbytter eller økt byråkrati. Debatten om private barnehager har til tider vært hard, og jeg vil understreke at for Høyre er mangfold i sektoren viktig. Det handler ikke om små og store kjedebarnehager og enkeltstående private, offentlige og ideelle. Det handler om summen av alle de flotte barnehagene vi har i Norge, og at vi ønsker å beholde det store mangfoldet i tilbudet til barna våre.

Jeg tar til slutt opp forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Då har representanten Kari-Anne Jønnes teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Elise Waagen (A) []: Jeg har alltid oppfattet Høyre som et kunnskapsorientert parti, og bak de endringene som vi nå har foran oss, ligger det mange utredninger, og ikke minst utredninger som også representantens eget parti satte i gang da de satt i regjering. Blant annet har velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget anbefalt selvstendig rettssubjekt. Utdanningsdirektoratet er krystallklare, og blant det som også trekkes fram av Storberget-utvalget, er at man kan forvente minst like mye administrasjon av de private barnehagene ved regnskapsmessig skille som ved et selvstendig rettssubjekt. Da lurer jeg på: Hva er da årsaken til at representanten Kari-Anne Jønnes’ parti har landet på det motsatte av fagfolkene?

Kari-Anne Jønnes (H) []: Vi mener at regnskapsmessig skille er en mer smidig og fleksibel måte å få den informasjonen ut på. Den er mindre kostnadskrevende, det vil føre til mindre byråkrati, og det er også større fleksibilitet fordi man kan få ut den informasjonen man ønsker, og målrette den. Regnskapsmessig skille sikrer innsyn i årsregnskapet. Det sikrer ikke at man får den informasjonen man til enhver tid ønsker om barnehagen. I tillegg kan man også bruke en utvidet rapportering i BASIL. Summen av dette vil kunne gi oss den informasjonen vi ønsker, og det innsynet vi trenger for å få tillit til økonomien i norsk barnehagesektor – uten å pålegge økte kostnader som gjør at vi tar penger fra kvalitet i innholdet til barna over til byråkrati.

Elise Waagen (A) []: Departementet og utredninger viser jo det motsatte. Det viser nettopp at regnskapsmessig skille fører til mer byråkrati, fordi det ikke er en etablert standard, at man da må drive og opprette systemer og regulere alt til minste detalj, fordi standarden ikke fungerer i dag. Utredninger viser også til at dette blir dyrere for det offentlige, fordi det fører til mer byråkrati. Når man da vet at fagfolkene har landet på at det er selvstendig rettssubjekt som nødvendigvis gir den informasjonen man trenger, og fagfolkene peker på at det er en grunnleggende frykt for at hvis man nå innfører regnskapsmessig skille, må man kanskje likevel gjøre det i framtiden, fordi det ikke nødvendigvis vil være godt nok: Hvordan kan da representantens parti forsvare at man likevel går for regnskapsmessig skille istedenfor selvstendig rettssubjekt?

Kari-Anne Jønnes (H) []: Når representanten Waagen viser til fagfolkene, vil jeg vise til departementets høringssvar fra våren 2021, der vi falt ned på regnskapsmessig skille. Når det gjelder kostnader, effektivisering og hva det kanskje vil innebære i framtiden, vil jeg påstå at når barnehagesektoren er så tydelig på at det vil få omfattende konsekvenser for enkelte barnehager, og at det ikke vil la seg gjennomføre å innføre regnskapsmessig skille fra og med 1. januar 2023, mener vi at regnskapsmessig skille er en bedre, mer fleksibel og mer kostnadseffektiv løsning, og det er også det høringsuttalelsen fra departementet våren 2021 viser.

Torleik Svelle (Sp) []: Noen av suksessfortellingene om norsk barnehage er at vi har hatt brede politiske forlik som har stått seg over tid og skapt stabilitet. Barnehagesektoren har utviklet seg mye, men det er tverrpolitisk enighet om at sektoren trenger mer åpenhet. Regjeringen som satt før oss, representert ved Høyre, bestilte bl.a. en rapport som dagens regjering i dag følger opp. Men når vi nå står her i Stortinget, er det tilsynelatende viktigere for Høyre å fremme politiske markeringer framfor å fortsette den norske tradisjonen med å støtte opp om forutsigbarhet i sektoren. Jeg lurer derfor på om det er slik at Høyre kommer til å fortsette å jobbe for å endre regelverket i framtiden, etter at vedtaket blir fattet, og dermed skape usikkerhet, eller om man framover kommer til å følge det vedtaket som blir fattet?

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høyre har for vane å opptre ryddig i politiske prosesser, og vi har for vane å følge vedtak som gjelder til nye vedtak er fattet.

Det er ikke tvil om annet enn at barnehagesektoren hadde hatt behov for og fortjener et bredt forlik som står seg over tid. Men når man skal forhandle for å få brede forlik, må man ha noe å gi, for forhandlinger betyr nemlig at begge parter går inn i det med å ha noe å gi og ta. Det opplevde vi ikke var tilfellet ved denne anledningen, men vi er veldig fornøyd med at alle de store partiene står sammen om noen overordnede prinsipper som handler om forutsigbarhet, likebehandling og valgfrihet.

Så får vi se i neste runde, for det er da den viktigste forutsigbarheten skal legges fram, når det gjelder finansiering av private barnehager. Da forutsetter vi at regjeringspartiene kommer til forhandlingsbordet og er klare til også å gi.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Høyre går imot mange av innskjerpingene i regelverket i denne saken. Representanten Jønnes sier at Høyre er opptatt av mangfold i barnehagesektoren, men velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget viser jo tallenes klare tale i sine rapporter. Og det er ikke venstresidens kamp mot «kommersen» i barnehagene som går ut over mangfoldet, tvert imot; det er «kommersen» som går ut over mangfoldet.

Store konsern, noen av dem utenlandskeid, har tatt over stadig større andeler av – for å bruke høyresidens ord – barnehagemarkedet på bekostning av små barnehager, enkeltstående barnehager og ideelle barnehager. Altså er mindre mangfold resultatet av Høyres politikk. Ja, hvis det fortsetter som nå, vil halvparten av de private barnehagene være eid av fem store konsern innen 2029. Er det mangfold for Høyre?

Kari-Anne Jønnes (H) []: Ja, det er mangfold. Det at barnehagekjedene eier mange barnehager, er riktig, men det er feil når representanten Øvstegård sier at barnehagekjedene ikke har mangfold, for det er et stort mangfold av barnehager innenfor hver enkelt kjede og blant de forskjellige kjedene.

I Høyre er vi opptatt av at kjedebarnehagene også har vært bidragsytere til utvikling av kvalitet og systematikk. De har hjulpet mange små, enkeltstående barnehager som ønsket å være en del av et større system. Og jeg er helt uenig i forutsetningen Øvstegård legger til grunn i sitt innlegg, når han sier at kjedene i seg selv ikke bidrar til mangfold, for det er feil. Det er et stort mangfold, og vi mener i Høyre at vi har rom for både kjeder og små, enkeltstående barnehager også i framtiden.

Presidenten: Då er replikkordskiftet over.

Maren Grøthe (Sp) []: I dag går halvparten av ungene i Norge i kommunale barnehager, mens den andre halvparten går i private. Det er nettopp gjennom denne kombinasjonen at vi med barnehageforliket nå har sikret full barnehagedekning.

For Senterpartiet er det viktig å anerkjenne denne store verdien og rollen de private barnehagene har hatt i samfunnet vårt, og det ønsker vi at de skal fortsette å ha. Samtidig ser vi at sektoren har andre utfordringer i dag enn de hadde for snart 20 år siden. For i dag er regelverket og finansieringssystemet en utfordring, både for kommunene og for den enkelte barnehage. Vi vet at mange private barnehager går med underskudd, mens det spekuleres i store overskudd på den andre siden. Det svekker legitimiteten til sektoren.

Jeg opplever at alle partiene i denne salen er enige om at det nå må gjøres endringer. Derfor er det kritikkverdig at det de siste åtte årene kun er brukt tid på å sende forslag fram og tilbake på høring, og at det ikke er gjort nok for faktisk å rydde opp. Men nå er vi i gang.

De grepene vi i Stortinget gjør i dag, er viktig for at vi nå skal sikre økt åpenhet om økonomien i sektoren og transparens for at den skal ha legitimitet over tid, og for at vi skal sikre at pengene vi bruker på barnehage, faktisk skal komme ungene til gode. Likevel anerkjenner vi at disse endringene også har en økonomisk konsekvens i en allerede presset sektor. Derfor har det vært viktig for Senterpartiet å sikre et unntak for de aller minste barnehagene, fordi vi vet at det er de som har den mest sårbare økonomien fra før. Det har også vært viktig at vi nå skal komme godt i gang med det nye finansieringssystemet, sånn at vi faktisk får ryddet opp i forskjellene i tilskudd, og at vi får ryddet opp for de enkelte barnehagene.

Senterpartiet har vært – og er – opptatt av brede forlik i store og viktige saker, også i barnehagepolitikken. Vi mener fortsatt at det er klokt med løsninger som kan stå seg over tid for å skape forutsigbarhet for sektoren. Det har vært vårt utgangspunkt i denne saken, og det kommer til å være vårt utgangspunkt framover. For målet er klart: Vi skal ha et tydelig og treffsikkert regelverk og finansieringssystem som sikrer at barnehager over hele landet har tid og mulighet til å bruke pengene sine på det som er aller viktigst, nemlig gode barnehager til beste for ungene våre over hele landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Himanshu Gulati (FrP) []: Den siste tiden har over 30 barnehager tatt kontakt med PBL og sagt at de nå styrer mot avvikling, at de ønsker å avvikle sin virksomhet. Jeg besøkte selv en barnehage i Nittedal i forrige uke sammen med TV 2, Stubben barnehage, en foreldreeid barnehage som ikke tar ut noe utbytte, som går i minus etter de siste kuttene. De sier at de muligens blir nødt til å legge ned dersom de varslede økningene i kutt fortsetter. Er det denne typen barnehager som Senterpartiet og regjeringen ønsker å ramme, og innser representanten at det kanskje er mange barnehager som ikke er blant dem man ønsker å ramme, og som lider sterkt på grunn av de kuttene og endringene som regjeringspartiene nå vedtar?

Maren Grøthe (Sp) []: De reguleringene vi innfører i dag, er i stor grad et resultat av de forslagene som den borgerlige regjeringen sendte på høring, og jeg opplever at vi i stor grad er enige om problembeskrivelsen for de løsningene vi legger fram i dag.

Når det gjelder økonomi, deler jeg engasjementet til representanten for en både bedre og mer treffsikker finansiering av de private barnehagene. Selv om enkelte utredninger nå viser at økonomien i sektoren er god, vet vi at det ofte ikke er den reelle opplevelsen i flere enkeltbarnehager. Nettopp derfor er det så viktig for Senterpartiet at vi nå har startet gjennomgangen av finansieringssystemet. Det blir viktig for å sikre at det er mulig å opprettholde og drive gode barnehager i hele landet, og det kommer vi til å jobbe for framover, og det er også mer enn det den forrige regjeringen greide å få til på sine åtte år. Så jeg er veldig fornøyd med at vi nå er i gang, fordi det er viktig for sektoren.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er jo ikke gjennomgangen av finansieringen man har startet. Det man har startet, er å kutte i tilskudd til barnehager. Mange barnehager som allerede gikk i minus i fjor, opplever nå enda større minustall og frykter for om de i det hele tatt har grunnlag for å drive framover. Så jeg lurer på hva representanten har å si til de barnehagene som gikk i minus i fjor, og som opplever enda mer minus i år, altså større røde tall i år, som ikke engang har fått dekket pensjonskostnadene for de ansatte, og som lurer på om de har et driftsgrunnlag for framtiden. Jeg lurer på hva representanten har å si til de barnehagene.

Maren Grøthe (Sp) []: Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, viste utredningen den forrige regjeringen satte i gang, at det generelt er god økonomi i sektoren. Men så anerkjenner vi i Senterpartiet også at det er flere barnehager som nå opplever at økonomien er trang. Det har vært viktig for oss at vi nå framover skal gjøre noe med det, men det har vært et anerkjent poeng at pensjonskostnadene har vært dekket for høyt.

Så er jeg enig i at det nå haster med at vi gjør tiltak for å sikre en god økonomi i barnehagene, og det vil være viktig for Senterpartiet framover. Derfor er jeg glad for at vi nå setter i gang med endringene i finansieringssystemet, og vi håper at et tverrpolitisk storting vil være med oss for å sikre at vi nå skaper både forutsigbarhet og god økonomi og en treffsikker finansiering av en viktig sektor.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg gjør et nytt forsøk på å få svar på hvorfor regjeringen velger å ikke lytte til KS, Storberget-utvalget og fagbevegelsen i spørsmålet om hvilke barnehager som skal være unntatt i denne runden, og hvorfor antallet barn er hevet fra 20 til 30.

Maren Grøthe (Sp) []: For Senterpartiet var unntaket for de små barnehagene veldig viktig, og det er fordi vi rett og slett vet at det er de minste barnehagene som har det aller tøffest økonomisk.

Vi deler Rødts mål om å unngå en økt konsolidering av sektoren. Da må vi anerkjenne at en god økonomi for små private barnehager er en helt sentral del i å sikre akkurat det. At Rødt ikke deler den intensjonen og ikke står sammen med oss i forslaget om unntak for små barnehager, synes jeg er kritikkverdig, for det kommer til å føre sektoren i feil retning dersom vi ikke står sammen om dette unntaket. Jeg er glad for at vi nå sikrer flertall for et unntak for de små barnehagene. Det er viktig for å sikre dem en god økonomi i tiden framover, til vi får rettet opp i finansieringssystemet

Hege Bae Nyholt (R) []: Rødt ønsker i aller høyeste grad et mangfold i sektoren. Det har vi vært tydelige på hele tiden. Vi ønsker også de ideelle barnehagene som en del av den velferdsmiksen som vår velferdsstat bygger på. Men det er en risiko knyttet til at penger bevilget til barn ikke nødvendigvis går til barn, også i de minste barnehagene. For Rødt sin del er det desto viktigere å få på plass en definisjon av ideelle barnehager som kan sikre de barnehagene som jeg tror vi snakker om i dette replikkordskiftet, nettopp de barnehagene som bruker pengene sine på barna, og som synes at dette er en utfordrende situasjon. Men i den situasjonen er vi ikke, fordi vi mangler en politisk vilje til å få en faktisk definisjon av de ideelle barnehagene. For Rødt er det viktig at penger bevilget til velferd går til velferd, og jeg lurer på om representanten også kan være enig med oss og se at det er en risiko knyttet til at så mange, nesten 30 pst. av dagens barnehager, får unntak fra loven.

Maren Grøthe (Sp) []: De fleste mindre barnehagene er jo organisert som et selvstendig rettssubjekt fra før, så jeg deler ikke virkelighetsbeskrivelsen som representanten kommer med her. Så er det sånn at Hurdalsplattformen slår fast at vi skal gjennomgå finansieringssystemet, og at regjeringen vil gi både små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår.

Så er også spørsmålet: Hva er definisjonen på en ideell barnehage? For det har vi ikke i dag. Er det f.eks. en barnehage som er driftet av et idrettslag, men som driver kommersiell drift? Den kan jo også regnes som en ideell barnehage. Det er klart at dette mangfoldet er det vanskelig å tråkle seg fram i.

Når det konkret gjelder akkurat disse unntakene, synes jeg det aller viktigste vi gjør i denne salen, er å sikre at ungene har et godt barnehagetilbud. Jeg er enig i at vi må sikre at alle pengene kommer ungene til gode, men det aller viktigste er at vi nå sikrer at viktige tjenestetilbud lokalt i hele Norge opprettholdes. Det skal vi jobbe videre med, og så skal vi framover sikre en bedre regulering og at finansieringen sitter.

Presidenten: Replikkskiftet er omme.

Himanshu Gulati (FrP) []: Nok er nok. Man har kastet en velfungerende privat barnehagesektor inn i en usikkerhet som kommer til å vare over flere år, og som gjør at både barnehagebestyrere og barnehageansatte over hele landet frykter for eksistensgrunnlaget for sine arbeidsplasser i tiden som kommer. Denne usikkerheten begynte i høst med et kutt på 400 mill. kr i pensjonstilskuddet til private barnehager, og fasiten på det kuttet har vi nå fått. På grunn av det kuttet vet vi at 60 pst. av private barnehager ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader i år. Tallet er nesten 1 000 barnehager – opp fra, om jeg ikke husker feil, ca. 200 i tidligere år. Tusen barnehager, 65 pst. av de private barnehagene, får ikke dekket sine pensjonskostnader på grunn av kutt i pensjonstilskuddet som ble vedtatt av denne sal.

Jeg kan ikke skjønne at det var en tilsiktet konsekvens, og det er ikke for sent å snu. Jeg kan heller ikke skjønne at det er i tråd med ønsket om anstendige pensjons- og lønnsvilkår at barnehager som driver en tjeneste på vegne av det offentlige, ikke skal få dekket pensjonskostnadene til sine ansatte.

Denne usikkerheten, som begynte med pensjonskuttene, fortsettes her med innstramminger som vil få konsekvenser for barnehagene. Det er antatt og beregnet at det vil koste over 100 mill. kr å dele opp barnehager i selvstendige rettssubjekt. Vi i opposisjonen har et forslag om regnskapsmessig skille, som vi tror vil ivareta både transparens og de ønskene man har på den siden, uten å påføre barnehagene de ekstrakostnadene. Men det ser dessverre flertallet ut til å si nei til.

Jeg mener derfor at det eneste riktige er å avvise denne saken og sende den tilbake til regjeringen, for vi er nødt til å behandle alt som har med barnehagepolitikken å gjøre, i en helhet. Vi kan ikke ha en runde med kutt, en runde med innstramminger, og så vente til neste år på en finansieringsproposisjon som kan snu opp ned på hele finansieringen for private barnehager for alt jeg vet, for så å vente enda lenger på en reguleringsproposisjon som skal ta for seg hvordan kommunene får lov til å ha barnehagemiksen i sin kommune. Dette går ut over barnehagene, og det går ut over de ansatte. Istedenfor å ha den usikkerheten hengende over seg over flere år, hvor det skrus til litt etter litt hvert år, burde regjeringen heller vist kortene sine en gang for alle og tatt endringene i en fei. Hvis man ikke ønsker private barnehager, er det greit. Jeg er uenig i det, men det er legitimt å mene det, men da får man heller stå for den politikken, gjøre det i en omgang istedenfor litt etter litt skru til økonomien og reguleringene rundt private barnehager, slik at det i praksis blir umulig å drive på en økonomisk, anstendig måte.

Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag til saken.

Presidenten: Då har representanten Himanshu Gulati teke opp dei forslaga han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øystein Mathisen (A) []: Representanten og hans parti bruker å være veldig ivrig på å snakke om at man ønsker et stort mangfold i barnehagesektoren. Man ønsker de private, man ønsker de kommersielle, man ønsker fristilte private og ideelle – et stort mangfold. Gulatis parti har nylig sittet i regjering. I perioden de satt i regjering, gikk man fra at 33 pst. av de private barnehagene var i en kjede. Da de gikk ut av regjering var dette økt til 50 pst. Viser det at deres politikk har lyktes, eller har man ikke klart å gjennomføre en sektor som har skapt et mangfold?

Himanshu Gulati (FrP) []: For oss er det et mål å ha mangfold, og det er absolutt ikke noe mål at barnehagene skal være i en kjede. Problemet med den politikken som nå foreslås, og trolig blir vedtatt, er at man tvinger enda flere barnehager bort fra det å kunne være selvstendig til å måtte bli en del av en kjede eller avvikle sin virksomhet. Vi vet at halvparten av de private barnehagene de siste årene har gått i enten null eller minus. De som har vært en del av en kjede har kunnet få støtte til å drive framover, mens de barnehagene som er selvstendig organisert, har ikke hatt noe annet valg enn å tære av egenkapitalen eller å planlegge for avvikling.

Jeg deler målet om at vi skal ha færre barnehager i kjeder og flere selvstendige barnehager. Men politikken til representanten fører til det motsatte, og da vil jeg igjen trekke fram Stubben barnehage i Nittedal, en foreldreeid barnehage uten utbytte, ikke en del av en kjede, som dessverre må vurdere å legge ned på grunn av de kuttene som nå er gjennomført.

Øystein Mathisen (A) []: Hvis representanten deler målet om at man vil ha et mangfold i sektoren, og ser tilbake til sin tid i regjering der man delvis mislyktes når utviklingen har gått fra 33 pst. til 50 pst., ville jeg tro at han også ville være med på å gjennomføre nye tiltak og regler som vil bidra til at sektoren blir mer lagt til rette for et mangfold. Men i dette forslaget stemmer Framskrittspartiet rett og slett mot å se på en fornying av regelverket. De årene i regjering – så ikke Fremskrittspartiet noe behov for et oppdatert regelverk som sørget for at vi fikk et reelt mangfold i barnehagesektoren?

Himanshu Gulati (FrP) []: Oppdateringer er både nødvendig og viktig, og det er flere ting vi kan diskutere på det området. Men jeg vil ikke kalle det vi fikk til i regjering, et mislykket prosjekt – tvert imot. Det vi mener er mislykket, er når man har ført en politikk som gjør at 60 pst. av de private barnehagene ikke får nok penger til å dekke sine pensjonsutgifter. Det kan vel ikke være i tråd med Arbeiderpartiets politikk at tariffestet lønn ikke skal dekkes av det offentlige. Det vil jeg heller kalle mislykket.

Det jeg også vil kalle mislykket, er det man nå er i ferd med å gjøre med et selvstendig rettssubjekt, som vi vet kan ha en kostnad på opp mot 100 mill. kr, som istedenfor å gå til innholdet i barnehagen heller går til advokater, avgifter og gebyrer for å splitte opp virksomheter.

Jeg diskuterer gjerne ting som fører til mer mangfold i sektoren, men jeg er ikke med på politikk som gjør at barnehager ikke får dekket pensjonskostnadene sine, eller må bruke mer penger på byråkrati istedenfor innholdet i tjenestene.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Torleik Svelle (Sp) []: Senterpartiet og Fremskrittspartiet finner ofte sammen i å bekymre oss for skattebetalernes penger, og vi bekymrer oss for at pengene ikke går dit vi har tenkt at de skal gå. Vi er også enige om at barnehagesektoren skal reguleres for å sikre større grad av gjennomsiktighet og større grad av troverdighet i samfunnet. Så er det sånn at vi skiller lag når vi kommer til selve reguleringen. Så mitt spørsmål til representanten Gulati og Fremskrittspartiet er: Hvordan kan det ha seg at Fremskrittspartiet er så opptatt av hvor skattebetalernes penger går generelt, men ikke i det hele tatt opptatt av det når vi snakker om regulering av private barnehager?

Himanshu Gulati (FrP) []: Vi er opptatt av hvordan skattebetalernes penger brukes når det gjelder private barnehager, og derfor står vi nettopp her i debatten i dag med et forslag som vil føre til mer transparens, mer åpenhet, og som muliggjør kontroll av bruken av offentlige penger på private barnehager gjennom et regnskapsmessig skille for alle barnehager. Men det som det forslaget ville gjort, i motsetning til forslaget fra regjeringen om selvstendig rettssubjekt, er å unnlate at det må brukes flere titalls – om ikke opp mot hundre – millioner kroner i gebyrer og advokathonorarer for å splitte opp virksomheter. Vi mener at et regnskapsmessig skille ville ivaretatt kontrollbehovet. Så både dette og andre reguleringer er vi villige til å diskutere, men vi går ikke med på politikk som vi frykter vil ødelegge en velfungerende barnehagesektor, og som vil gjøre at mange barnehager over hele landet må vurdere avvikling i stedet for fortsatt drift.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil følge opp der representanten Svelle slapp, for vi er altså i en situasjon hvor det bare det siste halvannet året har blitt solgt barnehageeiendommer for 14,1 mrd. kr. Det er kanskje det største sugerøret inn i skattebetalernes offentlige velferdspengekasse i hele landet vårt. Likevel går Fremskrittspartiet imot forslag til reguleringer, forslag om å gi mer effektivt tilsyn med og innsyn i hvor pengestrømmene går, med den begrunnelse at sektoren er så velfungerende.

Men jeg skal ta representanten Gulati på ordet. Han sa i forrige replikkveksling at han er opptatt av at pengene skal gå til barna. Er det da sånn at Fremskrittspartiet har blitt for å innføre f.eks. begrensninger på hvor store verdier som kan tas ut av en barnehage finansiert av det offentlige?

Himanshu Gulati (FrP) []: La meg begynne med å si at jeg er veldig glad for det forliket som SV og Fremskrittspartiet bl.a. tok initiativ til sammen for 20 år siden, som bidro til full barnehagedekning takket være både offentlige og private i samarbeid.

Jeg vil si at viktigheten av innsyn og transparens er også vi i Fremskrittspartiet opptatt av, og derfor har vi dette forslaget om regnskapsmessig skille, som vi mener vil ivareta det på mange måter. Og for også å svare på spørsmålet til representanten fra SV, er jeg enig i at vi må se på de store verdiene som flyttes i barnehagesektoren hos de private. Men her må man skille mellom drift og eierskap. Mange av de store verdiene som vi ser flyttes, handler om eierskap.

Når det gjelder driften av barnehagene, viser tallene en annen realitet. Halvparten av de private barnehagene går i null eller minus. De opplever kutt for hvert år som går. De får ikke penger til å dekke pensjonskostnadene sine, og den situasjonen forverres med den politikken som nå føres. Istedenfor burde man heller se på det representanten først tok opp, som var hvorfor så store verdier overføres ved kjøp og salg av barnehager.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Den norske barnehagetradisjonen er noe å være stolt av. I våre barnehager får barn veiledning fra dyktige ansatte til å utvikle seg gjennom lek i fellesskap på barnas premisser. Barnehagene våre er ofte startet av foreldre og ildsjeler, fordi de har sett et behov. Så kom vi sammen – med SV i spissen – på starten av 2000-tallet og lagde barnehageforliket med rett til barnehageplass, og med utbyggingen av nok barnehager under den rød-grønne regjeringen fikk vi full barnehagedekning. Det var den største utvidelsen av velferdsstaten på mange år i Norge.

Men den norske barnehagetradisjonen er også under press, fordi sektoren har endret seg mye siden barnehageforliket. Velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget har vist hvordan store, kommersielle konserner har vokst massivt, mens de enkeltstående barnehagene og de ideelle barnehagene har blitt skvist. De samme rapportene har vist at om man setter pengene sine i en barnehage, kan man i snitt få over dobbelt så høy avkastning som om man hadde satt pengene sine på Oslo Børs.

Siden velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalget leverte sine rapporter, har en rekke store barnehagekonserner solgt unna barnehager til milliardsummer. Ja, bare på halvannet år har norske barnehagekonserner solgt barnehageeiendom for over 14 mrd. kr, med milliardgevinst for eierne. Derfor er det åpenbart at vi trenger nye regler.

SV mener at hver krone som fellesskapet bevilger og foreldrene betaler, skal gå til barnas tilbud. Det burde ikke være lov å hente ut verdier fra barnehagedriften til noe helt annet. På veien dit er det en rekke endringer som må på plass:

  • Vi må ha mer åpenhet om private barnehagers økonomi.

  • Pengeflytting internt i barnehagekonserner samt kjøp og salg av barnehager må reguleres.

  • Kommunene må få styre mer av hele barnehagetilbudet lokalt.

  • Vi må skille mellom ideelle og kommersielle barnehager i loven.

Saken vi behandler i dag, gjør viktige skritt i riktig retning, men vi må videre, for hvis situasjonen fortsetter som nå, vil de fem største konsernene eie over halvparten av de private barnehagene innen 2029, ifølge Telemarksforskning. Derfor er vi i SV glade for at vi i denne saken har fått et rød-grønt flertall, som enda tydeligere forplikter seg til både retning, innhold og tidsfrist for et oppgjør med «kommersen» i barnehagesektoren. Innen neste år må regjeringen levere forslag om å hindre store verdiuttak fra barnehagene, regulere kjøp og salg av barnehageeiendom og gi kommunene mer å si i styringen av barnehagetilbudet lokalt. Det kommer i tillegg til de gjennomslagene SV fikk for budsjettet i år, der regjeringen nå leverer på samme frist, nemlig utredning av kommunal forkjøpsrett til barnehager som selges, og innføring av kommunalt tilsyn med barnehagenes økonomi.

SV vil jobbe videre for en barnehagesektor som setter omsorg foran omsetning, og utover det vil jeg ta opp forslagene SV har alene og sammen med Rødt til saken.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jorodd Asphjell (A) []: Det er godt å høre at representanten er svært fornøyd med det rød-grønne flertallet, og at vi har en regjering som følger opp saken knyttet til barnehagesektoren.

I Norge har vi tradisjon for å etablere mange private og ideelle barnehager, vi har over 3 000 av dem i Norge. Da er vi helt avhengig av at vi har et godt samarbeid. I budsjettforliket for inneværende år ble vi enige om et anmodningsvedtak om at vi i løpet av året skulle sette ned et offentlig utvalg som skulle se på hvordan denne sektoren finansieres og drives. Utvalget skal foreslå en juridisk definisjon av ideelle driftsformer, utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver sektor. Jeg forstår det slik at representanten er fornøyd med det, og at regjeringen allerede har signalisert klare meldinger om det.

Hva mener representanten om det?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg kan si at jeg er veldig fornøyd med at vi har en regjering som følger opp budsjettenigheten med undertegnedes parti. Det skulle også bare mangle. Mye av oppfølgingen av vedtak som handler om finansiering og regulering av barnehager for å ta et oppgjør med «kommersen», lar vente på seg, og det er mange ting regjeringen skyver på i behandlingen av denne saken, som skal komme i løpet av 2023. Vi venter i spenning på det.

Så er det riktig det som representanten Asphjell tar opp, at et av disse vedtakene handler om et utvalg som skal se gjennom alle velferdsområder for å lage nullprofittmodeller og ikke minst få på plass en juridisk definisjon av ideelle i loven. Det er utrolig viktig, for det er en del ideelle barnehager som sliter – det er det. De kan vi, når vi får på plass en juridisk definisjon i loven, også prioritere på en måte som ikke er mulig med dagens lov.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Representanten Øvstegård sa i sitt innlegg at det hentes ut milliarder fra barnehagesektoren og viste til barnehageforliket for 20 år siden. De store verdiene som hentes ut – som er slik representanten Øvstegård ordlegger seg – av barnehagesektoren, er nettopp verdistigning. Det flotte forliket som kom for 20 år siden, innebar at mange kommuner og også andre stilte til rådighet rimelige tomter for at mange skulle etablere barnehager, noe samfunnet trengte.

Mener representanten Øvstegård at det å investere tid og egne ressurser i en tjueårsperiode ikke skal gi avkastning når man leverer en av Norges viktigste velferdsgoder? Og i den videre behandlingen av barnehagesaken, hvordan vil Øvstegård behandle dem som har gjort den investeringen?

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tror noe av den grunnleggende forskjellen mellom SVs syn på velferd og Høyres syn på det samme kanskje ligger litt i spørsmålet fra representanten Jønnes. Hun er her opptatt av at det skal være lov med og rett med avkastning fra barnehageeiendom, som er, som representanten helt riktig sa, stilt til rådighet til barnehagedrift og bygging av barnehager med sterk grad av offentlig subsidiering, for å si det forsiktig. Det er ofte gratis tomter bygget med husbanklån, i det hele tatt.

En annen ting som flere av de senere utredningene viser, er det som virkelig gir stor verdi til barnehageeiendommene, den evige godkjenningen og evige finansieringen som følger med tomten og barnehagedriften. Det gir en stor verdi. Det å skulle ta avkastning fra det, kan man sette spørsmålstegn ved.

Torleik Svelle (Sp) []: At barnehagene nå blir et eget rettssubjekt, vil være med på å sikre både bedre transparens i sektoren og at pengene kommer barna til gode. Det er bra, og det er det enighet mellom oss i Senterpartiet og SV om.

Men så er det også slik at dette kommer til å medføre en økt kostnad, og den kostnaden vil ramme hardest de minste barnehagene. Derfor legger Senterpartiet og Arbeiderpartiet inn et unntak for barnehager med under 30 barn. Poenget med det er nettopp å hindre at disse små og mindre barnehagene skal bli kjøpt opp. Hvorfor er det sånn at SV ikke ønsker å lytte til sektoren og ha et unntak som beskytter de små barnehagene mot oppkjøp?

Freddy André Øvstegård (SV) []: SV har lyttet til sektoren. SV har lyttet til fagbevegelsen, de som organiserer de ansatte i sektoren, bl.a., både Utdanningsforbundet og Fagforbundet mfl., som har bedt regjeringen om ikke å ha et så stort og vidt unntak. Vi har lyttet til sektoren, som har vært samlet i Storberget-utvalget, hvor samtlige deler av sektoren, eller for å si det sånn, størstedelen av sektoren, men ikke PBL, går inn for det samme som SV foreslår i dag, nemlig et unntak på 20 barn og ikke 30 barn. Det mener vi hadde vært den riktige måten å gjøre det på, for vi er redd for en risiko for tilpasning for å unngå disse kravene. Vi er redd for de økte offentlige merutgiftene som sånne store, vide unntak kan medføre når man skal føre kontroll med fellesskapets bruk av penger i både store og små barnehager.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som jeg var inne på tidligere, sto SV og Fremskrittspartiet sammen om initiativet til et barnehageforlik for 20 år siden, selv om vi er uenige om mye i veien videre. Det er ærlig og legitimt.

Men jeg vil gjerne tilbake til en sak jeg har tatt opp tidligere. Man har et prinsipp om at private og offentlige skal få ca. det samme i tilskudd, men vi vet at de private barnehagene får mindre i pensjonstilskudd enn de offentlige. For å bruke Lillestrøm kommune som et eksempel: De offentlige barnehagene har pensjonsutgifter på ca. 80 000 kr per ansatt. De private får ikke dekket mer enn 60 000 kr fordi kommunen betaler noen av sine utgifter på en måte som gjør at de unntas fra makstaket til de private. Jeg strekker ut en hånd til SV og spør om han vil støtte vårt forslag, og mener han det er urettferdig at de private barnehagene i Lillestrøm har udekkete pensjonskostnader på nesten 20 000 kr per ansatt som følge av denne kryssubsidieringen, eller hva man velger å kalle det?

Freddy André Øvstegård (SV) []: For å svare på det konkrete spørsmål først og raskt: Nei, SV kommer ikke til å støtte forslag med budsjettkonsekvenser over bordet her i salen. Det gjør vi ikke. Det mener vi er en uansvarlig måte å fatte vedtak på.

Men jeg skal gi representanten Gulati rett i at det finnes private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det den sjablongen som nå er på 10 pst. pensjonspåslag, gir. Derfor har SV i innstillingen til saken foreslått kostnadsdekning av pensjon, som er det samme som velferdstjenesteutvalget og Storberget-utvalgets foreslo, hvor man da vil komme i en situasjon hvor hver barnehage får i tilskudd det de har i faktiske pensjonsutgifter. Da ville man ikke hatt den situasjonen som representanten Gulati har vært og sett på i Lillestrøm. Så jeg kan jo rekke hånden tilbake og heller be Fremskrittspartiet om å støtte SVs forslag i innstillingen, for det ville løst problemene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): 2,7 mrd. kr var det Adolfsen-brødrene i Norlandia håvet inn på å selge ut barnehagene til et australsk pensjonsfond. 4,25 mrd. kr fikk eierne av Læringsverkstedet for å selge til private fond i Sverige. 4,6 mrd. kr fikk eierne av Trygge barnehager da de solgte sine barnehager – også disse til et svensk fond. Til sammen har barnehageeiendommer blitt solgt til utenlandske investeringsfond og eiendomsselskaper for hele 11,5 mrd. kr.

De kommersielle barnehagene fikk offentlig støtte for å bygge barnehager. Nå har eierne tjent milliarder på å selge bygningene til utlandet. Salgene viser hvordan kommersielle eiere realiserer superprofitt i barnehagesektoren. Samtidig som de store kommersielle kjedene har skilt ut barnehageeiendommer i egne selskaper og solgt dem til utenlandske eiere, har de inngått husleieavtaler for å leie byggene tilbake for nesten 800 mill. kr. Det er 800 mill. kr som hvert eneste år forsvinner fra barnehagene og til utenlandske eiere.

Ifølge Telemarksforskning er det dyrere for barnehagene å leie byggene enn å eie dem selv. Det er liten tvil om at vi har sluppet inn kommersielle eiere som ikke leker butikk; det er «big business» for dem. For å få ut sugerørene fra våre felleseide barnehager og sikre at pengene går til barna, ikke til privat profitt, trengs det sjumilssteg, ikke museskritt, slik regjerningen nå tar. Skiftende regjeringer har de siste 20 årene latt kommersielle lobbykrefter få diktere barnehagepolitikken. Det må det bli en slutt på, nå må ryddejobben starte. I 2018 sa til og med Høyre at dagens regelverk er utdatert, men siden har ingenting skjedd. Etter valget i høst forventet velgerne og fagbevegelsen en storrengjøring i barnehagesektoren, men det regjeringen kommer med nå, er dessverre bare en liten runde med støvsugeren. Vi ser en regjering som velger å kjøre politisk slalåm framfor å benytte det historiske flertallet på rød-grønn side, som kunne ført til en reell endring.

Rødt kommer til å støtte forbedringene som er her, men vi er skuffet over at regjeringen med dette ikke går lenger enn det Høyre-regjeringen sendte på høring i 2019. De gjør kun noen mindre justeringer av høyresidens politikk og viser med det en regjering som ikke står opp for fellesskapsløsningene, men som istedenfor godtar profitt i velferden.

Det haster for Arbeiderpartiet å vise at de ikke bare er en videreføring av Høyre-regjeringen, men at de er villige til å ta de nødvendige grepene for å sikre at penger bevilget til barna våre ikke havner i lommene på kommersielle eiere. For mens regjeringen venter, selges barnehagebygg til utlandet i stor skala. Telemarksforskning har slått fast at lønnsomheten i sektoren øker. Regjeringen må sørge for at det blir handling av festtalene og sette en stopper for at store konserner og internasjonale oppkjøpsfond beriker seg på fellesskapets midler. Kun det er godt nok for barna våre. Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte.

Torleik Svelle (Sp) []: Ord betyr noe – særlig harde ord fra personer med mye makt betyr noe. Rødt beskriver en virkelighet der private barnehager tjener seg styrtrike og nærmest stjeler fra fellesskapets ressurser. Samtidig beundrer jeg og støtter Rødts engasjement for alle de ansatte i barnehager rundt omkring. Kontrasten mellom å heie på de ansatte og samtidig skape et etterlatt inntrykk av at de som er i de private barnehagene, er velferdsprofitører, forundrer meg. For ikke lenge siden snakket jeg med Birkebeineren friluftsbarnehage på Lillehammer. De er lei av inntrykket som skapes av at de er skurker og velferdsprofitører. Jeg lurer derfor på om representanten fra Rødt vil si unnskyld for at Rødt skaper et inntrykk av at alle private barnehager er skurker og velferdsprofitører, og dermed gi dem den samme anerkjennelsen som de kommunale.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det var en litt overraskende forespørsel. Jeg har ikke noe ferdig skrevet innlegg på det, men jeg kan si følgende: Rødt har alltid prøvd å være tydelig på å skille mellom private og kommersielle når vi diskuterer barnehagespørsmålet. Grunnen til det er nettopp at vi ønsker en velferdsmiks bestående av ideelle og offentlige barnehager. Vi mener ikke at alle private barnehager er kommersielle utbyttere. Det har vi vært tydelige på gang på gang, men vi opplever at det hele tiden sauses sammen – jeg tror jeg har brukt det begrepet tidligere – og at det gjør diskusjonen både vanskeligere og kanskje for enkelte sårende. Rødt er tydelig på at det gjøres godt pedagogisk arbeid hver eneste dag i private og offentlige barnehager over hele landet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er vel ingen hemmelighet at Rødt og Fremskrittspartiet har noe ulikt syn på involveringen av private og kommersielle aktører i offentlig tjenesteyting. Vi mener at den type mangfold og konkurranse bidrar til både bedre pengebruk på vegne av skattebetalerne og bedre tjenester.

Men jeg vil tilbake til temaet jeg har vært innom et par ganger tidligere i dag. Så lenge de private driver barnehageplasser på vegne av det offentlige, noe de tross alt gjør i dag, mener representanten fra Rødt at disse private barnehagene bør få dekket de faktiske pensjonskostnadene for sine ansatte i henhold til tariffavtalen de har? Eller mener representanten at det er greit at disse barnehagene ikke få dekket hele pensjonskostnaden, selv om de offentlige barnehagene i kommunen får dekket mer eller mindre av tilsvarende kostnader?

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for spørsmålet. Pensjon er viktig for Rødt, og det er jo enda viktigere for dem som skal leve av det den dagen man er ferdig med å jobbe i barnehage. Derfor er det også viktig for oss å endre størrelsen på pensjonstilskuddet, slik at det gir kompensasjon for faktiske pensjonsutgifter. Vi må sikre at de tilskuddene som gis til barnehage, går til å dekke pensjon og ikke kan brukes til f.eks. andre formål. Jeg viser også til forslaget fra SV og Rødt om pensjon i denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Grunde Almeland (V) []: Det viktigste for barna er et barnehagetilbud av høy kvalitet som gir mulighet til lek og utvikling i trygge rammer, uavhengig av hvem som driver barnehagen, enten den er privat eller offentlig.

Private barnehager har vært viktig for å sikre full barnehagedekning, utvikling av kvalitet, mangfold og valgmuligheter for foreldre og barn. Det har vært avgjørende for å skape et velferdstilbud med høy tilfredshet blant foreldre. Med tanke på den viktige betydningen private barnehager har hatt for utviklingen av et godt tilbud til alle barn siden barnehageforliket, er det rimelig at vi forvalter regelverket på en sånn måte at de private barnehagene har bærekraft, forutsigbarhet, rettferdighet og rammevilkår som sikrer framtiden til både tilbudet og arbeidsplassene.

I de senere år har det blitt sendt en rekke forslag til regelverksendringer for private barnehager på høring, noe som har sikret et visst kunnskapsgrunnlag og en åpen diskusjon om situasjonsforståelsen, mulighetene og konsekvensene av foreslåtte endringer i reguleringer. Endringer som gjøres i regelverket og finansieringssystemet, må ha som mål at private barnehager skal kunne drive langsiktig og ha en ambisiøs satsing på mangfold, kvalitet og tilbud gjennom forutsigbare rammevilkår.

For Venstre er det derfor avgjørende at likebehandling av kommunale og private barnehager og foreldrenes valgfrihet til selv å velge barnehage skal ligge til grunn for det videre arbeidet med finansiering av sektoren framover. Det handler om at alle barn, uavhengig av om de går i en privat eller offentlig barnehage, skal bli behandlet likt og være like mye verdt.

Til de konkrete forslagene i saken: Venstre anerkjenner behovet for mer åpenhet og transparens for alle private barnehager, og det opplever jeg også at sektoren, i hvert fall etter hvert, anerkjenner. Dette er viktig for at tilsynsmyndigheten skal kunne føre tilsyn med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med regelverket.

For private aktører som organiserer mer enn én godkjent barnehage i samme rettssubjekt, er det i tillegg et behov for å skape et tilstrekkelig tydelig økonomisk skille mellom de enkelte godkjente barnehagene i rettssubjektet. Dagens krav til regnskap, dokumentasjon og rapportering kan tydeliggjøres for at tilsynsmyndigheten på en best mulig måte kan vurdere om barnehagene oppfyller kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Regnskapet kan også gjøres mer transparent sett opp mot det ordinære regnskapet til den juridiske enheten, dersom den juridiske enheten driver flere barnehager. Rapporteringen er heller ikke enkelt tilgjengelig for allmennheten. Venstre støtter derfor innføring av et krav om regnskapsmessig skille i barnehagene, som Kunnskapsdepartementet i 2021 mente var best egnet til å regulere den private barnehagesektoren, fordi det sikrer fleksibilitet, lave kostnader og godt innsyn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Selnes (A) []: Jeg oppfatter Almeland som opptatt av innsyn i økonomiske situasjoner og hvordan pengene blir brukt i barnehagesektoren. I Norge betaler foreldre og skattebetalere 27 mrd. kr til private barnehager. Arbeiderpartiet mener at dette er midler som bør gå til å gjøre barnas tilbud best mulig, og at pengene skal gå til barnehagedrift. Derfor mener vi det er riktig å innføre selvstendige rettssubjekt, som vil sikre åpenhet om økonomien i barnehagene.

Jeg har registrert at Venstre er imot dette til tross for at de i regjering satte i gang en rekke utredninger, som Almeland gjorde rede for, og høringsrunder, som konkluderte med selvstendige rettssubjekt. De iverksatte heller ikke regnskapsmessig skille, som de nå anbefaler som alternativ. De hørte altså ikke på faglige råd og hadde heller ikke gjennomføringskraft til å ta grep for sektoren i sin periode i regjering.

Mitt spørsmål til representanten er: Hvorfor vegrer Venstre seg slik for å gjennomføre noe som helst som kan sikre at 27 mrd. kr faktisk går til barn og barnehager?

Grunde Almeland (V) []: Først og fremst må jeg si at vi er enig i utgangspunktet, at vi trenger regulering her. Det finnes ikke et nullalternativ, vi trenger regulering. Men da Venstre overtok Kunnskapsdepartementet i 2020, var det omtrent samtidig som en pandemi traff Norge, og da vi etter hvert fikk hodet over vannet, gjorde vi nettopp det Stortinget bestilte. Vi satte ned et utvalg som så på regulering på dette området, Storberget-utvalget. Så fikk ikke Storberget-utvalget tid til å se på forslaget om regnskapsmessig skille fordi det kom rett i underkant av en måned etter at utvalget leverte sin rapport. Derfor fikk de ikke vurdert den innretningen som kom der. Den innretningen var såpass god og detaljert at den viste at de bekymringene som var i barnehagesektoren, kunne ivaretas bedre med et forslag om regnskapsmessig skille enn med et forslag om selvstendig rettssubjekt. Det er derfor Venstre fremmer det her i dag.

Lise Selnes (A) []: Takk for svar.

I dag er allerede mange av barnehagene organisert på den transparente måten som vi ønsker. Nå ønsker vi å få med oss resten, som er de mest lønnsomme barnehagekjedene. Kun 30 pst. av barnehagekjedene er selvstendige rettssubjekt, mens 70 pst. av de enkeltstående barnehagene er det. De store og sterke vil kunne tilpasse seg dette, det er jeg helt sikker på.

Regnskapsmessig skille, som Venstre tar til orde for, vil kreve en mer omfattende detaljrapportering og innebære en minst like stor administrativ byrde for barnehagene det gjelder. For Arbeiderpartiet er hovedpoenget at når private velferdstjenester er finansiert med skattebetalernes penger, er det viktig at vi har tillit til at pengene blir brukt til barnehagedrift. Derfor spør jeg en gang til: Hvorfor ønsker ikke Venstre en bedre kontroll på offentlige midler enn hva de stemmer for i denne innstillingen?

Grunde Almeland (V) []: Venstre ønsker en bedre kontroll. Det er nettopp derfor vi stemmer for et forslag som vi mener vil gi det. Det kommer også ganske tydelig fram i det forslaget som ble lagt fram i fjor sommer, som ble sendt på høring mens Venstre satt i regjering, og som vi dessverre ikke fikk tid til å følge opp fordi det var et valg imellom. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å følge det opp og vist handlekraft også i gjennomføringen av det, for jeg tror det ville gitt oss et vel så godt resultat.

Så vil jeg bare si til representanten at Venstre ikke er imot at barnehagene organiseres som et selvstendig rettssubjekt. Det vi er imot, er at det skal være et krav til at absolutt alle skal være det, fordi vi tror den beste og mest smidige måten for å oppnå det formålet flertallet tross alt er enige om, nettopp er å innføre en regulering av regnskapsmessig skille. Jeg er heller ikke redd for at det skal koste litt; jeg mener det er en kostnad vi skal ta for å sikre åpenhet og innsyn.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Partiet Venstre går imot flere av innskjerpingene i regelverket i denne saken og har signalisert det som en ganske generell holdning hva gjelder private barnehager. Det jeg vil spørre om, er noe som kom fram i en doktorgradsavhandling fra 2020, som viser at det skjer en standardisering av pedagogikken i de store barnehagekonsernene. Det pedagogiske handlingsrommet til de ansatte lokalt, tilpasning til de forskjellige barnegruppene og ikke minst barnas eget initiativ til medvirkning taper mot ferdige, sentralt utarbeidede manualer og programmer og ferdige barnehageprodukt som selges i et marked.

Jeg lurer på om Venstre synes det er en grei utvikling, når partiet tradisjonelt har vært opptatt av pedagogikk og metodefrihet. Eller har det noe å gjøre med at akkurat dette er et spørsmål om privat velferd, og at det da blir viktigere enn metodefrihet og pedagogisk handlingsrom?

Grunde Almeland (V) []: Jeg oppfatter vel at både Venstre og for så vidt også SV i tidligere debatter har vært bekymret over at det har vært veldig store kvalitetsforskjeller, at det har vært veldig store forskjeller i den pedagogiske kvaliteten i barnehager rundt omkring. Derfor ønsker vi en viss forskning og en form for ikke nødvendigvis standardisering, men noen konkrete krav ganske velkommen, fordi det bidrar til en debatt i sektoren som vil øke den pedagogiske kvaliteten totalt sett.

Vi er nettopp for mangfold og også metodefrihet, som representanten her påpeker. Derfor er vi også for en regulering her som kanskje kan motvirke den veldige sammenslåingen av barnehagesektoren som vi ser, og bidra til at flere enkeltstående barnehager, som vi er veldig opptatt av, skal kunne fortsette å være enkeltstående, og at flere skal kunne komme til. Derfor ønsker vi også velkommen en diskusjon om videre økonomisk regulering på feltet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det kan være helt rett å innføre f.eks. krav og normer for bemanning og pedagogtetthet, altså den formen for nasjonale standarder hva gjelder kvalitet i barnehagene våre, men det vi har sett som en konsekvens av kommersialisering i denne sektoren, er at ferdige pedagogiske programmer blir rullet ut i de store kommersielle konsernene i barnehagene. Det er programmer som nettopp reduserer den pedagogiske friheten de ansatte i barnehagene har, og reduserer barnas eget initiativ.

Jeg spør om dette fordi representantene fra de borgerlige partiene nettopp snakker om mangfold i sektoren, slik representanten gjorde nå. Er det noe de borgerlige partiene, og da særlig Venstre, er villig til å erkjenne, at mer privat marked ikke nødvendigvis betyr mer mangfold?

Grunde Almeland (V) []: Jeg er usikker på om representanten virkelig kan sette to streker under svaret – at en doktorgrad fra 2020 er det som totalt sett beskriver hvordan den pedagogiske utviklingen på feltet er.

Jeg opplever at det er behov for at man diskuterer mer pedagogikk i barnehagene. Et av de områdene der Norge tydeligst ligger bakpå sammenliknet med andre land, er nettopp når det gjelder kvalitetsforskjeller. Vi har en rekke barnehager som driver veldig godt og leverer høy pedagogisk standard, men vi har dessverre også mange som ikke gjør det, der det er barn som ikke får et godt nok tilbud. Det handler ikke nødvendigvis om de ansatte, for det er utrolig mange veldig dyktige, flinke pedagoger rundt omkring. Det handler også om systemene rundt, at det er noen standarder de har å forholde seg til. Derfor er jeg veldig glad for at vi i regjeringen bl.a. fikk på plass en ny rammeplan, som også sørget for at det var flere nye standarder på plass.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Tonje Brenna []: Stortinget behandler i dag forslag til endringer i barnehageloven. Forslagene omfatter flere nye reguleringer for private barnehager, og jeg er stolt over at vi i dag får flertall for regjeringens forslag.

De private barnehagene får 23 mrd. kr i offentlige tilskudd og 4 mrd. kr i foreldrebetaling. Det er viktig at vi har tillit til at fellesskapets penger blir brukt til barnehagedrift og ikke til annet. Derfor foreslår vi endringer som vil gi økt åpenhet om pengebruken og sikre at pengene kommer barna til gode.

Dagens regler gjør det veldig vanskelig å se om offentlige tilskudd går til barnehagedrift. Jeg foreslår derfor å lovfeste at private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Det betyr at hvis en barnehagekjede har 100 barnehager, må hver enkelt av disse 100 barnehagene være et eget selskap, og hver av disse må levere fullstendig regnskap. Det vil gjøre det enklere å se om offentlige tilskudd og foreldrebetaling faktisk går til barnehagedrift.

I dag er det tillatt å drive annen virksomhet i samme selskap som en privat barnehage. For eksempel kan en privat barnehage også drive renholdsbyrå. Dette kan føre til at det offentlige tilskuddet som skal gå til barnehagedrift, brukes til å subsidiere renholdsbyrået. Jeg foreslår derfor å lovfeste et forbud mot å ha annen virksomhet i det samme rettssubjektet som barnehagen. Et slikt forbud vil sikre at tilskuddene går til barnehagedrift.

Foreløpig vil regjeringen skjerme de minste barnehagene fordi de har en mer sårbar økonomi. Jeg foreslår derfor at kravet om å være et selvstendig rettssubjekt og forbudet mot annen virksomhet ikke skal gjelde for de minste barnehagene.

Jeg foreslår også å lovfeste at barnehagens lokaler og utearealer som hovedregel skal ligge samlet. Forslaget gjelder for både kommunale og private barnehager. Vi foreslår også her å unnta familiebarnehager og barnehager som blir unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt.

Jeg foreslår å lovfeste et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Forslaget omfatter opptak av nye lån. Et slikt forbud vil redusere risikoen for at barnehager tar opp lån som ikke trengs for å finansiere barnehagen, men som går til å finansiere annen og mulig risikofull virksomhet i konsernet. En bank er en uavhengig långiver og vil derfor bidra til å sikre at lånet er relevant for barnehagedriften.

Jeg foreslår å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer.

Jeg foreslår også noen endringer i tilsynshjemlene.

For alle oss som er opptatt av gode velferdstjenester og av å sikre at penger som er bevilget til barnehager, skal gå til barnehager, er dette godt nytt, og jeg er veldig glad for at flertallet av partiene i Stortinget er enig med regjeringen i nettopp det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg er veldig glad for at vi er enige om veldig mange helt grunnleggende viktige ting for barnehagesektoren framover. Komiteens flertall, inkludert statsrådens parti, er enig i at det skal være likebehandling av kommunale og private barnehager, at vi skal sikre ro og forutsigbarhet i sektoren, og at det også skal innebære en mulighet for stabil og forutsigbar drift, med rom for å gjøre investeringer i barnehagen. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvordan vil hun bidra til å sikre det i tiden som kommer?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er veldig glad for spørsmålet og deler representantens entusiasme for alt det vi er enige om. Jeg tror det er tre ting som må på plass for at vi skal lykkes med å nå det målet som representanten peker på:

Det første er det vi gjør nå, nemlig å tydelig regulere sektoren, slik at reglene er klare og tydelige for alle og vi kan følge hvor pengene går.

Det andre er det vi så vidt er i gang med, og som jeg vil komme til Stortinget med, nemlig å se på finansieringssystemet og sørge for at det gjør at vi kan ha bærekraftig økonomi i alle våre barnehager.

Det tredje er å få en bedre balanse gjennom hvordan kommunen kan styre mer av dette tilbudet i hver enkelt kommune. Vi vet at dette er en viktig velferdstjeneste som preger bosetting, hvilke valgmuligheter den enkelte familie har, og selvfølgelig også hvilket mangfold av barnehager man har å velge mellom.

Jeg tror at de tre grepene er det viktigste for at vi skal komme ett steg nærmere vårt felles mål.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg mener statsråden i sitt innlegg sa noe om at hun er opptatt av at de offentlige tilskuddene skal gå til barnehagedrift og til de riktige tingene, og det er noe vi er enige om. Jeg antar at pensjon til ansatte også er noe man mener det er riktig at de offentlige tilskuddene går til. I inneværende års budsjett er det gjennomført et kutt på nesten 400 mill. kr i pensjonstilskudd, og tall fra Storebrand-data, en slags fasit på det kuttet, viser at 60 pst. av de private barnehagene – rundt 1 000 barnehager – nå ikke får dekket sine faktiske pensjonskostnader. Mitt spørsmål til statsråden er dermed om vi kan slå fast at det kuttet har vært feil, når man ser hvordan det har slått ut, og at så mange barnehager nå faktisk ikke får dekket sine pensjonskostnader.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over innretningen på spørsmålet, for samtlige representanter som har stått her, er blitt spurt om de har lyst til å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet. Og hvis jeg hadde fått det spørsmålet, hadde jeg svart følgende: Måten vi kompenserer de private barnehagene for pensjonsutgifter på, er viktig og interessant, for det er altså et komplekst spørsmål. Så viktig og interessant er det at jeg håper representanten Gulati vil komme tilbake i den saken det hører hjemme, for å diskutere nettopp den problemstillingen, og det er diskusjonen om finansieringssystemet for våre private barnehager.

Så vet også representanten at det sjablongmessige og overordnede bildet har vært at de private barnehagene har vært overkompensert for pensjonsutgifter de senere årene. Derfor har vi gjort et kutt i inneværende år. Representanten vet også at vi er i ferd med å kikke på hvordan finansieringssystemet for de private barnehagene kan bli bedre i det videre. Da er selvfølgelig ambisjonen at finansieringen også skal trygge utgifter til pensjon for hver enkelt ansatt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg kan betrygge statsråden om at jeg vil komme tilbake til det spørsmålet i sak om finansieringen senere. Men det løser dessverre ikke den situasjonen med dekning av pensjonskostnader for inneværende år, som er det jeg tok opp.

Mitt neste spørsmål: Det har blitt indikert at det å splitte opp private barnehager til selvstendige rettssubjekter kan koste rundt 100 mill. kr. Jeg tror at jeg og statsråden begge er opptatt av at pengene som gis til barnehager, skal gå til driften og ikke til andre ting. Jeg lurer derfor på om statsråden har noen plan om å kompensere de ekstrautgiftene som påføres gjennom de endringene som ser ut til å bli vedtatt i dag, slik at man sørger for at penger til barnehagene går til barnehagedrift, spesielt i en situasjon hvor vi vet at mange barnehager sliter med røde tall.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener å huske å ha sett navnet til eieren av et av de største barnehagekonsernene omtrent midt på Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge. Det sier vel noe om hvor lønnsom denne sektoren er, og også om hvor lønnsom den delen av sektoren som er organisert i konsern, er.

Jeg tror vi skal holde målet klart for oss. Det er å ha bedre kontroll med pengene vi bruker på barnehage, det er å sørge for at mer av pengene blir i sektoren, og det er å sørge for at vi for framtiden har en bedre organisering og bedre kontroll enn det vi har i dag.

Så er det interessant å observere at når man diskuterer øvrig organisering av andre selskaper som må kunne sies å være lønnsomme, enten det er butikker, hoteller eller andre aksjeselskaper, er det sjelden noen som protesterer mot å organisere seg som et selvstendig rettssubjekt. Det er selskaper som tjener store penger, og det er dermed ingen automatikk i at man ikke kan drive godt og lønnsomt selv om man er et selvstendig rettssubjekt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Bare det siste ca. halvannet året er det, som jeg har nevnt tidligere, blitt kjøpt og solgt barnehager for over 14 mrd. kr. Det har altså gitt de kommersielle eierne, sikkert de samme som er på listen statsråden nevnte, milliarder av kroner i gevinst – fra barnehageeiendommer på tomter som ofte er stilt gratis eller sterkt subsidiert til rådighet fra kommuner, og barnehagebygg som er bygget med lån fra Husbanken. Dette har virkelig skutt fart etter at Storberget-utvalget leverte sin rapport, og det framstår jo som at den rapporten er et viktig grunnlag for det regjeringen bygger sitt arbeid på nå.

Derfor vil jeg spørre statsråden, siden det har skjedd ganske mye siden rapporten kom, om hun mener det er greit med den typen gigantsalg av barnehagebygg, og hvis ikke, hva slags reguleringer av kjøp og salg som ikke er kommet i denne saken, hun potensielt kan se for seg.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler alltid representantens bekymring for at det spekuleres i måter å tjene penger på både barnehager og barnehageeiendom, men særlig bekymringen knyttet til at det skyter fart når man i horisonten ser strengere reguleringer komme.

Derfor mener jeg at forslaget om å ikke tillate at barnehagene tar lån andre steder enn i bank, er viktig. Jeg mener også det arbeidet vi skal komme tilbake til, som handler om at kommunene i større grad skal få anledning til å styre sitt eget barnehagetilbud, er viktig. For det vi vet, som er annerledes i dag sammenlignet med da vi forrige gang inngikk et barnehageforlik, er at det er nedgang i barnekullene mange steder. Jeg er bekymret for en trend og tendens der det hver gang en kommune har utfordringer med å fylle opp antallet barnehageplasser, er de private barnehagene som består, mens de kommunale legges ned.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret, og det er godt å høre at statsråden og regjeringen deler den bekymringen. Jeg tenkte det kan være nyttig å se enda mer konkret på hvordan man nå har begynt å rigge seg til i sektoren. En stor kommersiell barnehageeier har f.eks. solgt 142 barnehagebygg, både for en stor kontantsum – den har jo gått – og også for aksjer i selskapet som kjøper eiendommene, som barnehagene som vedkommende fortsatt eier driften av, videre må betale husleie til. Det er jo kreativt, i hvert fall. Er det noe statsråden vil ha mer eller mindre av i et nytt regelverk, hvis jeg kan stille spørsmålet så åpent? Eller enda mer konkret: Ser regjeringen f.eks. på regulering av husleieavtaler i sitt arbeid med flere endringer som skal komme i regulering og finansiering av barnehagene våre?

Statsråd Tonje Brenna []: Akkurat hvilke reguleringer som kommer i neste omgang, må jeg få lov til å komme tilbake til. Men det er ingen tvil om at reguleringene har som mål først og fremst å sørge for gode barnehager og dermed som en forutsetning å sørge for at det ikke blir lønnsomt å spekulere i kjøp og salg, eiendom, spekulasjoner i å låne penger av seg selv og betale tilbake med renters rente, forhøyede leieutgifter og den typen ting.

Jeg mener det er et viktig bilde på hvor mye på overtid det er å regulere disse tingene bedre enn sånn vi har det i dag. Dette burde vært grepet fatt i for lenge siden, og brorparten av de forslagene Stortinget i dag diskuterer, er noe som kunne vært besluttet for flere år siden dersom det fantes en regjering forut for vår som var modig nok til å gjøre det. Det var det ikke, men jeg er glad for at denne regjeringen er det, og jeg er glad for at vi får flertall for det i Stortinget.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi har blitt enige om noen viktige skritt på en ganske lang vei mot å rydde opp i en barnehagebransje som noen dessverre har tatt ut stor profitt fra.

Som jeg har sagt tidligere i innleggene, er vi, altså Rødt, og ganske mange med oss, utålmodige. Både barnehagesektoren, KS og det politiske landskapet etterlyser ganske tydelige føringer for hva som skal behandles i neste runde av barnehageloven. Mitt spørsmål er hvorfor regjeringen er så lite villig til å forplikte seg til hva som skal behandles til neste år. Vil vi f.eks. få en samlet behandling av det som gjenstår av Storberget-utvalgets anbefalinger?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener mange av flertallsmerknadene i Stortingets behandling av denne saken forplikter regjeringen også på hva vi skal komme tilbake til. Så vil jeg si, i all ydmykhet og med et smil om munnen, at det også er en statsråds privilegium å ikke avsløre alt for Stortinget i forkant. Vi deler ambisjonen om å gjøre gode beslutninger for hele barnehagesektoren i det videre og sørge for at pengene blir i barnehagene. Så må jeg få lov til å legge til, siden jeg har anledning, at hvis Rødt synes det går litt for kort og Fremskrittspartiet mener det går litt for langt, vil jeg absolutt insistere på at vi har truffet helt på spikeren.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Himanshu Gulati (FrP) []: Er det store kjeder som har tatt ut profitt fra barnehagedrift de siste årene? Ja. Er det de som har tjent godt på å selge barnehageeiendom til andre selskaper? Ja, og jeg respekterer ønsket fra flere partier om endringer i barnehagesystemet, det er legitimt og alle partiers privilegium. Men jeg tror ikke man tar inn over seg på hvilken måte de endringene man gjør, og de kuttene man har gjort, rammer vanlige barnehager, vanlige barnehagebestyrere, ansatte og andre som står på hver dag for å tilby trygge, gode steder, hvor barn i dette landet oppholder seg hver dag.

Sannheten er at før den siste runden med kutt gikk over halvparten av de private barnehagene i Norge enten i null eller hadde røde tall når regnskapet skulle gjøres opp. Disse tallene har blitt enda rødere etter kuttene som er blitt vedtatt for i år, og som jeg har nevnt flere ganger i dag. Dette er noe jeg for å være helt ærlig ikke trodde skulle handle så mye om politikk, men om å prøve å finne en løsning. Vi ser at selv faktiske pensjonskostnadene nå ikke dekkes av det offentlige. Jeg skulle gjerne ha fremmet dette på en annen måte enn som et løst forslag, men disse tallene fra Storebrand-data har kommet, i alle fall til meg, etter at behandlingen var gjort i komiteen.

Jeg kan ikke forstå hvordan flertallet av partiene kan mene det er greit at ikke private barnehager får dekket de faktiske tariffestede pensjonskostnadene for sine ansatte. Jeg kan heller ikke skjønne at man kan mene det er greit at kommunale barnehager i de samme kommunene får dekket sine pensjonskostnader, mens de private barnehagene får et langt mindre beløp, som betyr at man ikke får dekket sine tariffestede pensjonskostnader. Vi må ha ordentlige, anstendige arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår i dette landet. Det offentlige har et særlig ansvar for å gå fram som en rollemodell og vise at man betaler dem som driver tjenester på vegne av det offentlige, på en god og anstendig måte i tråd med tariff. Det er trist at ikke flere ønsker å rette opp situasjonen som har oppstått.

Jeg hører det flere partier sier om at man skal se på finansieringssystemet neste år. Det vil kanskje endre finansieringen to–tre år fram i tid, men dette er en realitet i år. Dette handler om folks pensjonskostnader i år, og om barnehagenes mulighet til å gjøre opp for det i år og neste år, så man må også gjøre opp for dette allerede nå. Hvis man ikke ønsker private barnehager i Norge, får man si det rett fram og stå for det, men den politikken man nå fører, hvor man år for år gjør det vanskeligere å drive barnehager på en fornuftig og bærekraftig måte, er trist.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehage er et veldig viktig velferdstilbud, og barnehagen er en viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Det viktigste for Høyre er at barnehagene har god kvalitet, og at barna opplever trygge og gode relasjoner og får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek.

Barnehage er tidlig innsats. Gode barnehager sikrer ulike barn like muligheter og er av stor verdi for samfunnet fordi sosiale forskjeller viskes ut når barnehagen gir et godt utgangspunkt for videre læring og skolegang. Debatten om private barnehager handler i for stor grad om penger, ikke kvalitet og innhold. En forutsetning for å opprettholde og videreutvikle et godt barnehagetilbud i privat eie er sunn forretningsdrift. Sunn drift innebærer fortjeneste og er nødvendig for å sikre muligheten til videre investering i bygg, kompetanse og infrastruktur.

I mitt forrige innlegg sa jeg at Høyre er glad i mangfoldet, i summen av norske barnehager. Det er vi, og det vil vi fortsette å være. Barnehagekjedene har fått ufortjent mye kritikk. Barnehagekjedene har vært drivere for utvikling av kvalitet og systematikk, og de har et stort mangfold av barnehager i kjedene. Kjedebarnehagene er like mangfoldige som resten av barnehagene, og samarbeidet som er skapt ved å bli en del av en større samling av barnehager, er til inspirasjon for mange. De har stordriftsfordeler, slik de kommunale barnehagene nyter godt av, og de har noe større økonomisk fleksibilitet.

De enkeltstående barnehagene er også mangfoldige, og de er ekstra sårbare. Mange av disse barnehagene ble startet som svar på oppdraget fra Stortinget – barnehageforliket. Disse barnehagene er hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn, både som viktig arbeidsplass og som god og trygg oppvekstarena for barn. Det er synd at mange av dem som har investert all sin tid og alle sine sparepenger, nå skjemmes over å si at de driver en privat barnehage. De fortjener ros for å ha løst samfunnsoppdraget på en god måte. De er gründere med mot og evne til å skape noe for seg selv og andre.

Sårbare er også de barnehagene som driver ideelt, f.eks. barnehagene som er drevet av studentsamskipnadene, og som er helt avhengige av særlovgivning for å utføre oppdraget sitt. Det er kunnskap vi skal leve av framover, og det er mangel på kvalifiserte folk i alle bransjer i hele landet. Samskipnadsbarnehagene er viktige for å sikre at flere kan velge å få barn mens de studerer, og at de som har stiftet familie, kan velge å studere videre.

Mangfoldet i barnehagesektoren er stort. Vi trenger et lovverk som tar høyde for det, og som bidrar til trygghet og forutsigbarhet.

Elise Waagen (A) []: Når jeg hører innleggene fra representanten fra Fremskrittspartiet, virker det nesten som han har glemt at han selv og partiet hans var støttehjulet til regjeringen som først reduserte pensjonsforslaget til de private barnehagene. Det ble gjort nettopp med begrunnelse i at pensjonsforslaget som forelå den gang, var høyere enn de faktiske utgiftene som barnehagene hadde. Men jeg skal gi representanten fra Fremskrittspartiet rett i at det er store variasjoner i de private barnehagene. Noen går veldig godt, mens andre har en krevende økonomi, og det er jo nettopp derfor vi trenger en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet. Men dette er ikke et problem som oppsto i går, dette problemet har vært her lenge. Nå er vi klare til å gjennomføre disse lovendringene nettopp fordi dette var gryteklart, men vi har hatt åtte år med en Høyre-ledet regjering som burde og kunne tatt tak i denne problemstillingen.

Bildet er nok mer nyansert enn det representanten fra Fremskrittspartiet gir uttrykk for, for regnskapstallene for de private barnehagene for 2020 viser at lønnsomheten er god, og at driftsmarginen har økt fra 2019 til 2020. Så er vi spente på regnskapstallene for 2021, som er rett rundt hjørnet. Men la det ikke være tvil om at Arbeiderpartiet mener at det skal være mulig å drive god barnehage uavhengig av hva slags driftsform en har, enten en er privat, ideell, enkeltstående eller kommunal. Det viktigste for oss er å heve kvaliteten, senke prisen og sørge for at pengene kommer ungene til gode. Det vi behandler i dag, vil bidra til nettopp dette, og sørge for at vi får tilbake kontrollen i barnehagesektoren.

Representanten fra Høyre var inne på at ideelle barnehager og barnehager drevet av studentsamskipnadene, er i en særstilling, og det er Arbeiderpartiet helt enig i. Nettopp derfor påpeker vi dette i merknadene i innstillingen, og vi er også helt tydelige på i vår regjeringserklæring at vi vil jobbe videre med hvordan vi kan styrke og løfte disse barnehagene. Men som også statsråden og andre har vært inne på tidligere i dag, har vi ikke en klar juridisk definisjon ennå på hva en ideell barnehage er. Det er et viktig stykke arbeid som nå legges ned, og som også vil gi gode muligheter til å kunne differensiere i framtiden.

Presidenten: Representanten Himanshu Gulati har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gjerne bare korrigere historiefortellingen fra forrige taler, for det er korrekt at Solberg-regjeringen, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, foreslo et kutt i pensjonstilskudd. Det er jeg stolt over at Fremskrittspartiet fikk stoppet i Stortinget og forhandlet bort, slik at ikke det kuttet ble vedtatt. Slike kutt i pensjoner kommer vi til å jobbe mot, uansett hvilken regjering som foreslår det.

I replikkvekslingen jeg hadde med representanten Waagen tidligere, stilte jeg spørsmål om hva hun syntes om at mange barnehager, 125 for å være nøyaktig, ikke får dekket sine pensjonskostnader, selv etter at de søker på denne ordningen som man har. Da var også svaret fra representanten at hun mente dette viste hvorfor man trengte en endring i finansieringssystemet. Men dette er jo ikke for å endre ting som har vært feil de siste årene. Det jeg snakker om, er problemer som har oppstått på grunn av de kuttene som representanten Waagen og hennes parti og flertallet har vedtatt for i år, som gjør at 60 pst. av de private barnehagene ikke får dekket sine pensjonskostnader.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se onsdag 1. juni