Stortinget - Møte mandag den 31. mai 2021

Dato: 31.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 502 S (2020–2021), jf. Dokument 8:165 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [16:52:05]

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken om en opptrapping av norske bidrag til internasjonal klimafinansiering (Innst. 502 S (2020–2021), jf. Dokument 8:165 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Signe Navarsete (Sp) [] (ordførar for saka): Først takk til forslagsstillarane, som i dette forslaget ber om at regjeringa i statsbudsjettet for neste år skal kome med ei stortingsmelding om norsk klimafinansiering fram mot 2030. I meldinga skal ein sjå på og greie ut om korleis Noreg kan trappe opp bidraga sine til internasjonal klimafinansiering.

Parisavtalen forpliktar rike land til å bidra til klimafinansiering i utviklingsland. Det skal gå til både klimatilpassing og utsleppskutt i utviklingslanda. Det er ei forplikting for dei rike landa å bidra med minst 100 mrd. amerikanske dollar frå 2020, men det er ulike måtar å måle dette på, og det er ulikt syn på kor langt ein er komen i å nå måla, kor mykje som må til. Det skal òg verte semje om eit nytt kollektivt mål innan 2025.

I arbeidet med innstillinga har regjeringa opplyst at dei ser på ulike finansieringskjelder til fornybar energi, òg utanfor bistandsbudsjettet. Kva tid ein kjem tilbake med ei slik utgreiing om det er ikkje sagt, men eit nytt klimafond kan vere ei moglegheit.

I denne saka er det heller ikkje noka støtte til forslagsstillarane med tanke på at ein vil stemme for forslaget, men eg trur at det er eit langt større, breiare og meir positivt syn på forslaget enn det som kjem til uttrykk, for klimapolitikken er ein viktig del av utviklingspolitikken. Det gjeld for Senterpartiet, og eg trur òg det gjeld for mange andre parti i denne sal.

Som eg sa i innlegget mitt i førre sak: Klimaendringane har ein direkte samanheng med migrasjon, som skjer på grunn av at ein ikkje kan produsere mat, ein får ikkje tilgang på vatn, ein greier ikkje å livnære seg i område som vert utsette for klimaendringar, og dei er dimed òg – me kan referere til utanriksministeren her – vortne eit tema i NATO, for det har òg ei sikkerheitspolitisk side.

Dette er eit overordna spørsmål, men at ein skal kome med ei stortingsmelding no på fem månader, fram til statsbudsjettet, ser me ikkje som ei tenleg løysing på dette temaet. Me vil heller arbeide for å få til eit regjeringsskifte og bruke tida etter det saman med både forslagsstillarane og andre til å utvikle ein politikk på dette feltet som har ein heilt annan styrke enn i dag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Verden henger etter når det gjelder målsetningene om klimafinansiering i Parisavtalen. Ifølge OECD har rike land lagt nesten 80 mrd. dollar på bordet i 2018 til formålet, men ifølge den humanitære organisasjonen Oxfam International er det reelle tallet langt lavere, kanskje så lavt som 20 milliarder årlig. Det er ganske langt fra løftet som ble gitt i Paris, om å gi 100 mrd. dollar årlig til fattige land.

Det er en betydelig risiko for at rike land ikke når forpliktelsene de selv satte seg for klimafinansiering av tiltak i fattige land. For at Norge skal kunne innfri sine forpliktelser i Parisavtalen, er det nødvendig med en opptrapping på dette området. Det er behov for en storstilt satsing utover det bevilgningsnivået man i dag opererer med.

Det er to viktige prinsipp i debatten om hvor mye det enkelte land skal bidra med. Det ene er at landene har ulikt ansvar for klimakrisen, og det andre er at landene har ulik kapasitet til å bidra til å løse klimakrisen.

Disse prinsippene har lenge vært styrende for diskusjonen om internasjonal klimafinansiering. I rapporten Norway’s Fair Share of meeting the Paris agreement har forskere ved Stockholm Environment Institute regnet på hva Norges rettferdige andel av klimafinansieringen er fram mot 2030. Deres estimat viser at Norge har ansvar for å støtte finansiering av utslippskutt og klimatilpasning med opp mot 65 mrd. kr årlig. Den type estimat sier veldig mye om hvilken størrelsesorden som må til, og hvor langt unna Norge i dag er å ta sitt ansvar.

I tillegg til å diskutere nasjonale utslippskutt må vi legge en plan for hvordan vi kan få en opptrapping av klimafinansieringen framover. Derfor har SV foreslått at det legges fram en stortingsmelding, et krav som også Kirkens Nødhjelp har fremmet. Hovedformålet med stortingsmeldingen må være å legge fram en opptrappingsplan og utrede ulike finansieringsløsninger som gjør at Norge, og forhåpentligvis andre land, bidrar med sin rettmessige andel til klimafinansieringen. Stortingsmeldingen bør drøfte ulike finansieringsløsninger og gjøre rede for eventuelle modeller og løsninger som også kan være aktuelle for andre land å ta i bruk.

Jeg tar med det opp forslaget fra SV.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Klima, miljø og utslipp er begreper og naturfenomen som har tatt større og større plass. Jeg har vært med i politikken lenge, og da jeg var ungdom, snakket vi ikke om dette, men i dag har det blitt noe av det viktigste vi holder på med. Det er globale fenomen, det gir konsekvenser innen de fleste samfunnsområder, og det påvirker de fleste utviklingsområder i samfunnet. Derfor er jeg glad for at Parisavtalen forplikter rike land til å bistå med klimafinansiering i utviklingsland for å bidra til målet om globale kutt i klimagassutslipp, så vel som her hjemme på berget. For Kristelig Folkeparti er ikke dette bare i tråd med bærekraftsmålene, men det er faktisk i tråd med grunnlaget for vårt parti, nemlig forvalteransvar. Forpliktelsen innebærer at de rike landene samlet skal bidra med minst 100 milliarder amerikanske dollar fram til man enes om nytt kollektivt mål i 2025.

Ja, de unge presser på, men heldigvis merker jeg mer og mer at også den voksne og eldre generasjon presser på. Det er et nytt fenomen i det politiske landskapet, heldigvis. Norge har imidlertid ikke noen individuell forpliktelse til å øke klimafinansieringen utover det at vi skal bidra til at målet nås, og Kristelig Folkeparti vil stå på for det. Norge er dessuten allerede svært aktive på området. Norge har lenge vært en betydelig bidragsyter når det gjelder offentlig klimafinansiering til utviklingsland. Dette gjelder både multilaterale kanaler, Norfunds investeringer i fornybar energi og en omfattende klima- og skogsatsing i utviklingshjelpen. Vi må også kunne omtale Norge som et foregangsland på dette området. Regjeringen har sagt at den vil videreføre klima- og skogsatsing fram til 2030. Årlig blir mellom 1,5 og 2 mrd. kr tilført Norfund i ny forvaltningskapital, der investeringer i fornybar energi skal utgjøre omtrent halvparten av tilført kapital.

Utenriksdepartementet gjennomfører for øyeblikket en utredning som skal frambringe det nødvendige grunnlaget for hvordan Norge videre kan bidra til økte investeringer med utgangspunkt i Norfunds erfaringer. Det skal bli spennende å følge med på det. For Kristelig Folkeparti vil dette som sagt bli en hovedsak videre. Men samlet sett virker det rimelig å anse Norges bidrag på dette feltet for å være betydelige allerede, og regjeringens igangsatte innsats for å være med på et slikt nivå tilsier at det ikke er hensiktsmessig med videre pålegg nå fra Stortingets side.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Klimaendringene forblir vår tids største utfordring, og det haster som aldri før å nå målene i Parisavtalen. Jeg vil derfor takke representantene for et forslag som omhandler en av avtalens mest sentrale bestanddeler, nemlig klimafinansiering. Skal vi ha noen mulighet til å nå de langsiktige målene i avtalen, må bidragene til klimafinansiering trappes opp.

Som representantene påpeker, hadde de såkalte industrilandene forpliktet seg kollektivt til å mobilisere 100 mrd. dollar i årlig klimafinansiering innen 2020. Tall fra OECD viser at vi i 2018 fortsatt var langt unna å innfri den målsettingen. Det gjenstår å se hva de tilsvarende tallene for 2019 og 2020 var, men det er ingen tvil om at vi må være på konstant utkikk etter måter å få økt både vår egen og andres innsats på. Blant annet utreder Utenriksdepartementet nå muligheten for å opprette et nytt klimafond for investeringer i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp, og da med en spesiell oppmerksomhet relatert til å veksle ut kullkraft.

Regjeringen har også gjort klimatilpasning, forebygging og bekjempelse av sult til et høyt prioritert satsingsområde i utviklingssamarbeidet. Vi lanserte nylig en egen strategi for det og en opptrapping av støtten til klimatilpasning, påbegynt i budsjettet for 2020, med en økning på 500 mill. kr. I tillegg til det økte vi akkurat dette feltet med ytterligere 140 mill. kr i revidert. Som nevnt ser vi for oss en betydelig opptrapping nettopp fordi det er helt nødvendig.

Norge har lenge vært en betydelig bidragsyter til offentlig klimafinansiering til utviklingsland via multilaterale kanaler. Norfunds investeringer, som ble nevnt her, i fornybar energi og en omfattende klima- og skogsatsing er godt kjent for Stortinget. Norge har også doblet sitt bidrag til Det grønne klimafondet fra 400 mill. til 800 mill. kr årlig fram til 2023. Norfund mottar årlig mellom 1,5 mrd. og 2 mrd. kr i ny forvaltningskapital, og halvparten av det skal gå til investering i fornybar energi. Den totale porteføljen til Norfund er i overkant av 2 mrd. kr. I tillegg bidrar Norge med betydelig finansiering gjennom utviklingsbanker som i økende grad går til klimarelaterte tiltak.

Norge skal fortsatt være et foregangsland i en langsiktig og forutsigbar klimafinansiering til utviklingsland. I dag kan jeg opplyse Stortinget om at regjeringen vil utarbeide en helhetlig strategi for å styrke norsk klimafinansiering. Det vil vi komme tilbake til allerede i forbindelse med budsjettet i høst. Den skal bidra til økt innsats for å nå de langsiktige målene i Parisavtalen, og det trengs.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se tirsdag 1. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel