Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Audun Lysbakken (SV) [16:13:20 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke forslagsstilleren for et viktig forslag og komiteen for
arbeidet. Forslagene i denne saken fremmes av to ulike mindretall.
Det ene er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og det andre er
et forslag som kommer fra SV alene. Jeg vil bruke min tid til å
argumentere for SVs syn.
Det har aldri
før vært tydeligere at den vestlige verden har sviktet grovt i et
av vår tids viktigste fordelingsspørsmål. Mens store deler av de
rike landene nå i løpet av kort tid vil få dekket vaksinebehovet
sitt, i alle fall foreløpig, ligger store deler av verden langt
bak. Den globale pandemien er langt fra over, og det gjør den til
en fortsatt trussel for oss alle.
Det burde være
svært tydelig for alle her at vi for å takle nye helsekriser i framtiden
trenger et helt annet system – basert på åpenhet, ikke hemmelighold,
basert på rettferdighet, ikke markedsmakt. Derfor støtter SV forslagene
som fremmes i representantforslaget. Vi fremmer også et eget forslag
i dag som henger sammen med det som har blitt en for Norge pinlig
føljetong rundt Norges rolle i WTO og TRIPS-rådet i vaksinesaken.
Da SV fremmet
forslag om dette i Stortinget før jul, kom det en lang rekke skiftende
bortforklaringer på hvorfor Norge ikke kan støtte et patentunntak.
Fra utviklingsministeren fikk vi inntrykk av at det var nærmest
dødfødt med et sånt initiativ internasjonalt. Det samme skjedde
i januar, da SV og Senterpartiet fremmet et nytt forslag.
Så erklærte president
Biden sin støtte til patentunntaket, og da jublet utviklingsministeren,
mens utenriksministeren var noe mindre tydelig. Men da hadde allerede
minst et halvt år passert, mens rike land, Norge inkludert, trenerte
denne prosessen i WTO. Det kommer til å bli stående som en tapt
mulighet. Norge hadde muligheten til å være offensive, til å bryte
ut av rikmannsklubben, til å presse andre rike land, til å legge
om kursen for å sikre lav- og mellominntektsland bedre muligheter
til å øke vaksineproduksjonen.
Vi gjør et nytt
forsøk i dag fordi vi fremdeles mener det er uklart hva regjeringen
faktisk mener i patentspørsmålet. En har jublet for USA, men hva
er egentlig Norges linje? Det er viktig, for det er til diskusjon
i WTO i dag. Fremdeles kommer det uklare signaler. Man sier man
jobber for en løsning, men sier lite om hva som er Norges rolle,
og hva den løsningen er. Derfor utfordrer jeg regjeringen i dag
til å klargjøre hva de faktisk mener i denne saken. Norges plass
burde være klar: et tydelig ja til å la fattige land og mellominntektsland
øke sin egen produksjon av vaksine fordi mest mulig vaksinering
er viktigere enn mest mulig fortjeneste for legemiddelselskapene.
Med det tar jeg
opp forslagene SV har alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten
Audun Lysbakken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ingjerd Schou (H) [16:16:45 ] : De fleste har nå oppfattet
at pandemien ikke vil være endelig nedkjempet i noe land inntil
den er bekjempet i alle land. Mutasjoner og nye varianter har kunnet
oppstå lokalt for så å spre seg globalt.
Derfor har også
Høyre forståelse for den grunnleggende motivasjonen til forslagsstillerne
i saken vi behandler nå i dag. Årsaken til at vi like fullt ikke
støtter dette, er todelt. For det første er regjeringen allerede
en svært aktiv pådriver for å bidra til global bekjempelse av covid-19.
Norge er blant initiativtagerne til CEPI, som er den globale koalisjonen
for forebygging av epidemier og pandemier. Videre har Norge sammen
med Sør-Afrika ledet rådet for Access to Covid-19 Tools Accelerator, ACT-A.
Dette har gitt substansielle resultater, slik som helseministeren
også har vært inne på i tidligere innlegg her i salen.
Det er også verdt
å nevne at Norge arbeider aktivt og målrettet for å skape større
åpenhet i legemiddelmarkedet, bl.a. gjennom Oslo Medicines Initiative.
Dette er sporene vi bør følge framover.
Den andre årsaken
til at vi ikke støtter representantforslaget, er at det har som
grunnpremiss at dagens system ikke fungerer og må erstattes med
noe helt nytt. Jeg skal ikke bruke uparlamentariske uttrykk, men
det nærmer seg at det må være basert på noe helt feilaktig. Forslagsstillerne
hevder at den norske regjeringen har gjort knefall for legemiddelindustrien.
Dette er en feilaktig beskrivelse og samtidig uttrykk for et syn
som ikke gir legemiddelselskapene som faktisk har utviklet vaksinene, noen
anerkjennelse. Det hadde man stått seg på. Det er mildt sagt både
uheldig og feilaktig å komme med den typen påstander.
Ett viktig kjennetegn
ved alt som har skjedd gjennom denne pandemien, er nettopp den rekordhøye hastigheten
vaksinene mot covid-19 har blitt utviklet med. Vaksinene har ikke
blitt distribuert så jevnt som vi skulle håpet, eller på måter som
ivaretar vårt felles globale ansvar for å bekjempe pandemien, men
dette er ikke et resultat av problemer ved utviklingen av vaksinene.
Utviklingen av
vaksinene ville ikke kunnet være så rask som den har vært, dersom
farmasøytiske selskaper ikke hadde kunnet vente avkastning på sine
investeringer i forskning og utvikling, og forslagsstillerne ønsker
at alle disse rettighetene skal tilsidesettes. Noe slikt ville kunne
medført langsommere utvikling av vaksiner ved neste pandemi, og
derfor er Høyre mot forslaget.
Til slutt vil
jeg nevne at forslag om midlertidig tilsidesettelse av alle patentrettigheter
ikke er det USA ved president Biden denne måneden uttalte seg positivt
om. Både USA og Norge har hele tiden vært positive til løsninger
som sørger for at immaterielle rettigheter ikke kommer i veien for
en størst mulig vaksineproduksjon globalt.
Bjørnar Moxnes (R) [16:20:31 ] : Koronakrisen har forsterket
forskjellskrisen, ikke bare i Norge, men ikke minst globalt. Ikke
på noe felt er dette tydeligere enn når det gjelder nettopp vaksiner.
Det var derfor Rødt tidligere i år fremmet forslaget som vi skal
stemme over i dag, et forslag med flere tiltak, både kortsiktige
og langsiktige, som skal motvirke det som åpenbart er en global
vaksine-apartheid.
At de borgerlige
partiene reagerer på ordbruken, får så være. Verre er det at de
i behandlingen av forslaget vårt viser skuffende lite ydmykhet overfor
situasjonen som verden nå står i. For hva annet kan vi kalle det
enn en slags apartheid, og hva annet kan vi kalle det enn en feilet
politikk, når 0,3 pst. – 0,3 pst. – av vaksinene så langt har gått
til lavinntektsland? Dette er ikke bare skadelig for den store majoriteten
som ikke får tilgang til vaksine, men også for land som Norge. For
krisen er ikke over her, selv om vi etter hvert har vaksinert veldig
mange av våre egne innbyggere. Så lenge viruset får fortsette å
leve og spre seg, vil det komme mutasjoner i andre deler av verden
som så vil spre seg til Norge.
Vi er derfor
skuffet over at de borgerlige ikke engang vil innrømme at deres
egen vaksinepolitikk feiler, men vi er også veldig glad for at Senterpartiet,
SV og Arbeiderpartiet i dag varsler støtte til flere av Rødts forslag.
Det borger for en ny vaksinepolitikk fra Norge fra høsten av. Det
er også en viktig første innrømmelse av at satsingen på såkalt offentlig-privat
samarbeid ikke fungerer. Det fungerer ikke fordi det er legemiddelindustrien
og Bill Gates som i mange tiår har diktert vilkårene. Nå må vi innse
at disse initiativene faktisk ikke har supplert, men snarere kanskje
utkonkurrert den felles globale innsatsen.
Jeg er glad for
at de rød-grønne nå virker å være i ferd med å innse dette, og vi
skal naturligvis holde dem ansvarlig for det etter valget. Da skal
vi få mer åpenhet om Norges vaksinepolitikk og avtaler med legemiddelindustrien,
som sivilsamfunnet i Norge og resten av verden krever. Vi skal få
evaluert patentregelverket for essensielle legemidler og vaksiner
og endre det, for det virker ikke. Vi skal sørge for at alle norske
bidrag til vaksineutvikling i framtida baseres på prinsipper om
kunnskapsdeling og åpen kildekode, fordi økt selvforsyning og solidaritet
er veien videre. Og vi skal styrke WHO og prioritere reelt samarbeid
i verden på bekostning av legemiddelselskapenes enorme makt i dag.
Ved neste pandemi,
når den måtte komme, skal vi stå bedre rustet til å sørge for at
alle land i verden er mer selvforsynte og mindre avhengig av industrien
– alle som profiterer på den nåværende pandemien.
Liv Signe Navarsete (Sp) [16:23:46 ] : For Senterpartiet er
det viktig å understreke at me ønskjer Noreg som ein pådrivar i
alle multilaterale forum for global vaksinedekning. Det er viktig
at det er mest mogleg openheit, både om anskaffing av legemiddel
og vaksinar, og om kliniske resultat. At Noreg er med og finansierer dette,
burde vere sjølvsagt.
WHO bør og skal
vere eit samordningsorgan, og ei ny raud-grøn regjering må intensivere
arbeidet internasjonalt for å sikre ei heilt anna og betre fordeling
av vaksinar og medisinar enn det me har i dag. Det kan ikkje vere
rett, som representanten frå Høgre sa, at systemet fungerer godt,
når ein i april fekk opplyst at 1 pst. av menneska som bur i Afrika,
hadde fått vaksine – 1 pst – mens me andre, i rikare land, har sikra
vaksinar til kanskje dobbelt opp av det talet innbyggjarar ein har.
Då fungerer ikkje det internasjonale systemet godt nok.
Me veit at mykje
offentlege midlar er brukte til å framstille vaksinar, og me veit
at mange av dei som produserer vaksinar, tener godt på det. Det
skal dei òg gjere, for det er viktig for at ein skal få fram ny
teknologi. Men me er nøydde til å finne òg på dette feltet ein meir
solidarisk og betre fordelingsmodell enn det me har i dag.
Difor er Senterpartiet,
saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, med på dei
forslaga som har vore fremja av SV på vegner av oss, og eg ser i
møte ei ny regjering etter valet som på dette og mange andre felt
vil føre ein langt meir solidarisk politikk enn dagens regjering
har gjort.
Statsråd Bent Høie [16:26:31 ] : Legemiddelmarkedet er komplekst,
og det er globalt. De senere årene har vi opplevd en rekke utfordringer
knyttet til hvordan dette markedet fungerer – herunder økende antall mangelsituasjoner,
hvilke typer legemidler som utvikles, høye priser og ulik tilgang
til legemidler. Pandemien har også tydeliggjort disse utfordringene
i legemiddelmarkedet, men de er altså ikke nye. Samtidig har også
pandemien vist oss at det har vært mulig å utvikle et stort omfang
vaksiner på rekordtid og øke produksjonen betydelig på veldig kort
tid, noe som bare for få år siden ville blitt sett på som helt utenkelig.
Norge har bidratt
til finansiering, utvikling og tilgang til vaksiner, inkludert 2 200 mill. kr
til CEPI og 1 282 mill. kr til Gavi i 2020. Vi arbeider også aktivt
på flere fronter for å bidra til teknologioverføring, bl.a. gjennom
CEPI og ACT-A og ved å være tydelig i dialogen med legemiddelindustrien.
Norge var et av landene som signerte WHOs Call to Action for COVID-19
Technology Access Pool, C-TAP, med mål om frivillig deling av kunnskap,
immaterielle rettigheter og data. Både i og utenfor WHO, inkludert
C-TAP og ACT-A, arbeides det målrettet for å få fortgang på teknologioverføring.
Deling av kunnskap
og åpenhet i hele verdikjeden er sentralt for å få tilgang til legemidler.
Lav- og mellominntektsland har lenge reist saker knyttet til tilgang
til legemidler i FN-systemet, inkludert i Verdens helseorganisasjon.
I de senere årene har også en rekke høyinntektsland deltatt i denne
diskusjonen. Det ledet til vedtak av en banebrytende resolusjon
i Verdens helseforsamling i mai 2020 om åpenhet i legemiddelmarkedet.
Verdens helseorganisasjon
kan ikke selv skape større åpenhet. Det må initieres og gjennomføres
av landene selv. Jeg har derfor startet en prosess for å se på hvilke tiltak
som kan iverksettes for å øke åpenheten i legemiddelmarkedet og
dermed bidra til økt tilgang til legemidler. I samarbeid med WHO
Europa har jeg etablert Oslo Medicines Initiative. Dette skal være
en nøytral plattform hvor myndigheter og industri kan arbeide sammen
for likeverdig og bærekraftig tilgang til effektive, innovative
og rimelige legemidler. Oslo Medicines Initiative vil arrangere
et høynivåmøte i Oslo i mars 2022. Det internasjonale handelsregelverket
legger viktige rammebetingelser. Flere forslag er nå under diskusjon
i Verdens handelsorganisasjon, inkludert et forslag fra India og
Sør-Afrika om unntak fra TRIPS-avtalen.
Så langt har
immaterielle rettigheter ikke vært avgjørende hinder for økt vaksineproduksjon,
men en rekke utviklingsland mener det er for vanskelig å benytte
seg av dagens unntaksmuligheter. Diskusjonen er under utvikling,
og Norge arbeider for å bygge konsensus for å få til effektive løsninger
i WTO.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bjørnar Moxnes (R) [16:29:51 ] : Det ble for et par uker siden
kjent at USA åpner for å støtte et forslag om patentunntak for covid-vaksine
i WTO, der Norge nå har en såkalt lederrolle. Men regjeringen har
ennå ikke stadfestet helt krystallklart om den vil forholde seg
til et sånt patentunntak utover å varsle en slags verbal støtte ved
å si at det er bra at USA har endret politikk. Det siste er litt
rart fordi fram til Biden kom med sin uttalelse, sto regjeringen
veldig fast på å avvise behovet for og støtten til et patentunntak.
Derfor ønsker jeg å be om et klart svar fra helseministeren. Vil
Norge, som leder i TRIPS-rådet i WTO, støtte opp om og legge til
rette for et patentunntak for covid-vaksiner, eller vil vi ikke
gjøre det?
Argumentet mot
patentunntak har vært at det har vært for vidtrekkende. Da er spørsmålet
hva regjeringen mener med det. Er det et problem hvis patentunntaket ikke
bare gjelder vaksiner, men også covid-medisiner, -teknologi eller
-utstyr? Dette trengs jo for også å redde flest mulig liv, noe som
er kjernen i det som burde vært regjeringens politikk. Er det det
som er problemet, at det også kan omfatte disse delene av nedkjempelsen
av covid, eller er det andre grunner som ligger til grunn for regjeringens
foreløpige motstand mot patentunntak for covid-vaksiner og -medisiner?
Vi vet at de
som har finansiert det aller meste av utviklingen av covid-vaksiner,
er statene, altså fellesskapet, befolkningene. Over 90 pst. av finansieringen
av enkelte av vaksinene kommer fra statene – en enorm felles innsats.
Vi vet at det aller meste av innovasjonen når det gjelder medisiner,
skjer ved offentlige universiteter, finansiert og betalt av fellesskapet.
Der skjer det aller meste. Så er det ett ledd på toppen her som
gjør all denne innsatsen fra fellesskapet, både finansielt og forskningsmessig,
til sin private eiendomsrett, som så står i veien for – som vi har
sett i land i sør – raskt å skalere opp produksjonen av covid-vaksiner,
som kan redde millioner av liv i land i sør. Opp mot dette står
altså disse legemiddelselskapenes private eiendomsrett over noe
som i all hovedsak er finansiert av fellesskapene og utviklet gjennom
forskning ved offentlige universiteter, også det finansiert av fellesskapet.
Det er egentlig en veldig god illustrasjon på kapitalisme, nemlig
at innsatsen er samfunnsmessig, mens gevinsten gjøres privat, og
det er også forfeilet når det gjelder nettopp bekjempelsen av pandemien.
Statsråd Bent Høie (H) [16:33:06 ] : Det er ingen som har glede
av at vaksiner som verken blir utviklet eller produsert, blir rettferdig
fordelt. Det er derfor viktig at vi sørger for både produksjon og
utvikling av vaksiner – det er det aller viktigste – men også at
vaksinene blir rettferdig fordelt.
Verken USA eller
Norge har støttet eller støtter det opprinnelige forslaget som ble
fremmet i oktober i fjor av India, Sør-Afrika og andre medforslagsstillere.
Vi vurderte sammen med en rekke andre medlemsland og utviklingsland
at dette var et forslag som var for omfattende. I disse dager foregår
det diskusjoner for å prøve å finne løsninger, bl.a. med utgangspunkt
i den positive utviklingen i at USA åpner opp for å kunne støtte
et midlertidig unntak for vaksiner mot koronavirus. Men disse diskusjonene
foregår fortsatt, og Norge jobber kontinuerlig for å finne gode
løsninger som bidrar til en mest mulig rettferdig fordeling av vaksiner
i verden.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
Votering, se tirsdag 1. juni