Stortinget - Møte mandag den 31. mai 2021

Dato: 31.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 499 S (2020–2021), jf. Dokument 7:2 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [12:32:15]

Innstilling fra den særskilte komité for å behandle Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) til Stortinget om graderte opplysninger (Innst. 499 S (2020–2021), jf. Dokument 7:2 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra den særskilte komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren og hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Isak Leirstein (Uavh) [] (ordfører for saken): EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene. Utvalgets oppdrag er å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. EOS-utvalget har av eget tiltak undersøkt Frode Berg-saken. Utvalget avga sin avsluttende uttalelse i saken 14. desember 2020.

Utvalget har i flere omganger forelagt for forvaltningen spørsmål om hvorvidt opplysninger i uttalelsen kan av- eller nedgraderes, inkludert om utvalgets konklusjoner kan meddeles ugradert til Stortinget. Forvaltningen har besluttet at alle opplysningene er sikkerhetsgraderte, også om det er uttalt kritikk eller ikke. Ved tvil om graderingen av opplysninger i meldinger er forvaltningens avgjørelse bindende for utvalget, jf. EOS-kontrolloven § 11 tredje ledd.

EOS-utvalget har avgitt særskilt melding til Stortinget for å gjøre oppmerksom på at hensynet til Stortingets kontroll med forvaltningen tilsier at Stortinget bør gjøre seg kjent med sikkerhetsgraderte opplysninger, jf. EOS-kontrolloven § 17 andre ledd. I denne saken mener utvalget at Stortinget bør gjøre seg kjent med utvalgets vurderinger og konklusjoner, slik disse framgår av utvalgets graderte sluttrapport.

Stortinget besluttet den 25. februar 2021, i tråd med Stortingets forretningsorden § 18, å nedsette en særskilt komité for å behandle saken. Det har vært uenighet i den særskilte komiteen knyttet til om sammendraget av utvalgets uttalelse kunne avgraderes. Jeg kan vise til egen debatt og beslutning i Stortinget knyttet til dette den 20. mai 2021. Det ligger også merknader i denne innstillingen vedrørende den debatten, men jeg bruker ikke mer tid på det siden dette har vært en egen sak i Stortinget og ble avklart den 20. mai.

Jeg vil som saksordfører for den særskilte komiteen få rette en spesiell takk til komiteens leder og til komiteens medlemmer for et godt samarbeid og godt arbeid med denne spesielle saken. Jeg har også lyst til å rette en takk til Stortingets administrasjon og komiteens sekretariat for den tilretteleggingen som administrasjonen alltid gjør for oss stortingsrepresentanter.

Jeg har som saksordfører et ønske om å framheve det komiteen samlet har sluttet seg til i denne innstillingen som en konklusjon, og det er vel i punkt I. Det er at en samlet komité, som det står i merknadene, og dermed Stortinget, gir sin støtte til EOS-utvalgets grundige arbeid og støtter utvalgets konklusjoner og anbefalinger. Videre anerkjenner komiteen samlet den offentlig kjente oppfølgingen Frode Berg har fått fra regjeringen etter arrestasjonen. Komiteen fremmer også samlet følgende forslag til vedtak, som man er enige om:

«Stortinget anerkjenner EOS-utvalgets grundige arbeid og støtter utvalgets

konklusjoner og anbefalinger.»

Det vil være viktig for det videre arbeidet i EOS-utvalget at de i dag får denne anerkjennelsen av Stortinget og den støtten som ligger i dette forslaget, og den støtten et enstemmig storting i dag vil gi til utvalgets konklusjoner og anbefalinger.

Jeg har også registrert at det er omdelt et løst forslag som vi skal votere over senere i dag. Det vil det ikke være mulig å gå inn i og debattere på noen som helst måte. Men som saksordfører kan jeg si såpass at jeg mener det er urimelig å fremme et slikt forslag mot daværende forsvarsminister basert på de opplysningene vi har i denne saken. Så jeg vil ikke anbefale at man slutter seg til dette forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en god jobb og gi min fulle tilslutning til den presentasjonen han ga av innstillingen som foreligger. Jeg tror det var en enstemmig komité som var enig i at det var viktig at det forelå også en åpen innstilling i denne saken, som det har vært mye oppmerksomhet rundt.

Så nevnte saksordføreren at det har vært uenighet. Ingen har ment at alt kan offentliggjøres i denne saken, men hadde vi hatt et lite sammendrag fra EOS-utvalget, ville det vært en litt mer fyldig, åpen innstilling. Men selv om vi er uenige, respekterer vi den beslutningen som er fattet når det gjelder det, og det er bakgrunnen for at innstillingen har den formen den har, som ganske kort.

Jeg vil først og fremst, som saksordføreren, understreke det det er bred enighet om, og nettopp det saksordføreren var inne på på slutten: den betydningen vi legger i at komiteen gir sin fulle støtte til EOS-utvalgets grundige arbeid og utvalgets konklusjoner og anbefalinger, og at det er tatt inn som et eget vedtakspunkt, også fordi det har vært litt diskusjon mellom utvalget og Forsvarsdepartementet om hva som eventuelt kan offentliggjøres. Men generelt, med tanke på en så viktig jobb som EOS-utvalget gjør overfor våre hemmelige tjenester, synes jeg det er viktig å understreke det saksordføreren sa, at vi stiller oss fullt ut bak de konklusjonene som utvalget har i sin rapport, men som jeg ikke kan gjengi, og håper at det også skal bidra til å legge et godt og trygt grunnlag for utvalgets autoritet i tilsvarende oppgaver i framtida.

Jeg synes også, som saksordføreren, at det er viktig at vi sier at komiteen anerkjenner den offentlig kjente oppfølgingen som Frode Berg har fått fra regjeringa etter arrestasjonen. Vi henviser her bare til det regjeringa sjøl har bekreftet, ikke alle andre slags opplysninger som også er kjent i denne saken – vi har vært nøye på det. Det er kjent at regjeringa bl.a. ved statsråden har hatt møter med Frode Berg, at det er utbetalt en erstatning, osv. Vi syntes det var riktig å understreke at med den forhistorien den saken har, har det vært riktig at han har fått den oppmerksomheten i oppfølgingen som det her vises til.

Det er ingen hemmelighet at det har vært uenighet om hemmelighold eller ikke. Jeg viser til debatten vi hadde her den 20. mai, uten å gjenta den. Komiteens flertall synes det har vært naturlig at vi kritiserer det hemmeligholdet, særlig med utgangspunkt i at EOS-utvalget mente at sammendraget kunne være åpent. Jeg bruker ikke mer tid på det.

Saksordføreren har allerede lansert et forslag om sterk kritikk av daværende forsvarsminister, men, som saksordføreren sa, en kan jo ikke få argumentert for det her. Det er en vanskelig situasjon, for en kan heller ikke kan argumentere mot det her. Det var grunnen til at vi vurderte inntil det siste om et sånt forslag kanskje burde gå til den hemmelige innstillingen, men vi synes det vil være udemokratisk hvis Stortinget synes det er grunn til å fremme kritikk overfor en statsråd, at det skulle hemmeligholdes. Bakgrunnen for at vi ikke kan begrunne det, er det hemmeligholdet som er i saken.

Det er altså bakgrunnen for at forslaget kommer på den måten det kommer. Jeg kan ikke gi et eneste argument for det. Men alle stortingsrepresentantene har hatt tilgang til de hemmelige dokumentene, og der foreligger argumentasjon for hvorfor vi mener forslaget er riktig, på den hemmelige innstillingens side 21, for dem som ønsker å gå dypere inn i det.

Dermed tar jeg opp det omtalte forslaget.

Presidenten: Da har representanten Dag Terje Andersen tatt opp det forslaget han viste til.

Svein Harberg (H) []: Det er på sin plass å gi honnør til saksordføreren for å ha håndtert denne saken godt. Det er krevende for oss alle når vi skal behandle en sak helt annerledes enn det vi pleier å gjøre, der vi har gode runder og mye åpenhet, og så skal plutselig alt skje på en helt bestemt måte i et helt bestemt rom. Men det har saksordføreren håndtert godt. Det har også vært godt samarbeid i komiteen. Vi har inkludert hverandre og kommet fram til gode løsninger. Og som begge de to foregående har understreket: Vi er enig i konklusjonene fra EOS-utvalget. Derfor er det viktig at det kommer fram også her. Det er en anerkjennelse både av viktigheten av EOS-utvalgets arbeid og av den innsatsen de har gjort i denne saken. La meg understreke det.

Vi har hatt en prosess rundt dette med åpen innstilling eller ikke, og resultatet er jo kjent. Den delen diskuterte vi på torsdag, som komitélederen sa, så jeg kommenterer ikke det noe mer nå. Men det er altså slik at vi forholder oss til det som skjedde på torsdag, og det har selvfølgelig noe å bety for vår stemmegivning.

Så er det det siste, at vi nå er invitert til debatt i denne saken med et løst forslag som vi ikke kan debattere. Det er krevende. Jeg synes det er veldig krevende, og i det ligger det ikke at det ikke kan gjøres, la meg presisere det. Det kan selvfølgelig gjøres, men det blir nesten en litt absurd forestilling når vi har en debatt der det legges fram et forslag som stiller en statsråd forsvarsløs overfor teksten i det. Det stiller for så vidt oss alle, bortsett fra oss som har vært i debatt i lukket sak og i lukket rom, overfor masse spørsmål: Er det kritikk for ikke å ha gjort noe? Er det kritikk for å ha gjort for lite, eller kanskje for mye, eller at noe er helt feil? Hva er det?

Arbeiderpartiets fraksjonsleder, Dag Terje Andersen, og jeg har kjempet mye for åpenhet i mange sammenhenger, ikke minst det siste året, og vi er opptatt av det, men her blir det krevende, for åpenheten er ikke åpen. Den er altså basert på at noen kan tenke noe, kan koble noe, men offentlighet skaper det ikke, fordi offentligheten kan ikke ta stilling til om de synes denne kritikken er rimelig eller ikke. Er det grunnlag for denne kritikken, eller er det ikke det? Det er krevende.

Derfor synes jeg det er veldig spesielt at det fremmes slik som det gjør nå. Å uttrykke at det er noe en ikke er fornøyd med, er det som sagt full mulighet til, men å be samfunnet, alle rundt oss, om å ta stilling til en kritikk mot en tidligere statsråd på området uten at vi på noen måte verken kan få begrunnet hva det er, eller få forsvart oss mot det, er krevende. Jeg må innrømme at jeg har grublet veldig på hvorfor dette kom nå, som løst forslag i saken. Jeg har virkelig prøvd å finne grunnlag for at dette måtte være greit fra opposisjonens side, men jeg har ikke funnet noen god grunn til det når vi har andre arenaer der vi kan diskutere det så grundig som vi kan.

Så får de som fremmer forslaget, og eventuelt støtter det, stå for det, og så får vi bare gruble på hva som kan være grunnen for at de framsetter at slikt forslag akkurat nå, på tampen av denne stortingsperioden, før et valg.

Solveig Horne (FrP) []: Jeg vil også få takke både saksordfører og den særskilte komité for et veldig godt arbeid. Når det gjelder selve innholdet i saken, viser jeg til mitt innlegg i det lukkede møtet tidligere i dag og til debatten der.

Jeg vil likevel få anerkjenne EOS-utvalgets grundige arbeid i denne saken og gi støtte til utvalgets konklusjoner og anbefalinger. Jeg er veldig glad for at det er et enstemmig storting som gir dem den anerkjennelsen.

Når det gjelder det løse forslaget som ligger til behandling, stusser jeg i likhet med foregående taler veldig over at dette kommer nå. Jeg har bare lyst til å si at Fremskrittspartiet ikke kommer til å støtte forslaget. Den kritikken som kommer i forslaget, er høyst urimelig og meget spesiell. Begrunnelsen for dette ligger i et annet møte, og jeg har ingen mulighet til å gå videre inn på det. Det er det som er så spesielt med dette.

Fremskrittspartiet støtter ikke det løse forslaget, men anerkjenner EOS-utvalgets grundige arbeid og konklusjonene de har kommet med.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Me er no i ein unik situasjon. For fyrste gong i EOS-utvalet si 25-årige historie er det usemje mellom utvalet og Forsvarsdepartementet om gradering av ei sak. Eg meiner utvalet har gjort kloke og gode vurderingar i ein krevjande situasjon. Senterpartiet støttar utvalet og meiner at eit samandrag av den graderte sluttrapporten kunne offentleggjerast. Slik vart det ikkje.

EOS-utvalets kontroll skal førebyggja at rettane til enkeltmenneske vert krenkte av dei hemmelege tenestene. Verksemda til utvalet er eit verkemiddel for Stortingets parlamentariske kontroll. Difor må meldingane utvalet sender til Stortinget, gje eit så heilskapleg og truverdig bilde av kontrollverksemda som mogleg. Det er særs viktig at Stortinget får informasjon om kritikk mot tenester som kan aktualisera det parlamentariske og konstitusjonelle ansvaret til statsråden, eller teikn på generelle, omfattande eller strukturelle problem i tenesta. Difor er eg svært glad for at komiteen er samd når det gjeld innhaldet i saka frå EOS-utvalet.

Openheit i denne saka handlar om å ta kontrolloppgåva til EOS-utvalet på alvor. No kan me ikkje debattera eit heilskapleg bilde av det som er funne. Ulike syn i innstillinga viser til informasjon frå ei lukka høyring, utan at synet til kontrollorganet kjem fram. Dette er eit problem både for Stortingets kontroll og for tilliten til dei hemmelege tenestene.

Då EOS-utvalet byrja arbeidet sitt i 1996, var det eit klima av mistillit mellom det politiske miljøet og dei hemmelege tenestene. Utviklinga med profesjonalisering av kontrollverksemda til utvalet har bidrege til eit betre tilhøve mellom EOS-utvalet og dei hemmelege tenestene, men òg til meir ålmenn tillit til det arbeidet tenestene gjer. Ved å gradera når det ikkje er strengt naudsynt, vert tilliten svekt.

Tryggingslova er til for å tryggja dei nasjonale sikkerheitsinteressene, ikkje for å tryggja ein sitjande statsråd og verna han mot kritikk. Det er grunngjevinga for den sterke kritikken me har til forsvarsministeren i innstillinga. Sjølvsagt kan ikkje alt EOS-utvalet kontrollerer, vera offentleg. Sjølvsagt er det departementet som avgjer gradering av informasjon. Men EOS-utvalet er Stortingets uavhengige kontrollorgan. EOS-utvalet skal sjølv kunna vurdera kva for gradert informasjon Stortinget bør kjenna til. Gradering i denne saka må ikkje danna presedens for liknande saker vidare. Det vil vera til skade både for dei hemmelege tenestene og for demokratiet dei er sette til å verna.

Eg viser til vedtak II, der Stortinget finn det kritikkverdig at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen held samandraget av EOS-utvalets rapport hemmeleg.

Eg vil opplysa at Senterpartiet vil støtta det lause forslaget frå Arbeidarpartiet og SV.

Eg skjønar godt at det er vanskeleg med ei sak frå ei lukka innstilling, men når representanten Horne her var tydeleg på at ho synest kritikken var urimeleg, då må eg få lov å seia at eg meiner kritikken faktisk er rett.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil starte med å slutte meg til takken til saksordføreren for grundig arbeid i komiteen med denne saken og ikke minst saksordførerens takk til resten av komiteen og særlig administrasjonen for å få oss gjennom denne vanskelige saken.

Det er bra at vi i dag får behandlet i det minste en liten del av denne saken i det åpne rom. Det er viktig, for nå i offentligheten kan Stortinget gi sin støtte til EOS-utvalgets arbeid og sin tilslutning til utvalgets konklusjoner og anbefalinger. Stortinget gir med det kontrollutvalget vårt autoritet både i denne saken og i framtidens arbeid med andre krevende saker. I tillegg kan vi i offentlighet anerkjenne den oppfølgingen Frode Berg har fått etter arrestasjonen, for oppi dette står et menneske som har opplevd noe veldig belastende, og da er den minste mulige håndsrekningen i denne innstillingen på sin plass.

Samtidig viser den åpne innstillingen på en måte også det mer absurde i saken, når så mye er offentlig kjent, men det bare er dette vi kan legge fram. Hemmeligholdet i denne saken skaper spekulasjoner og gir grobunn for feilinformasjon. Det er skadelig for jobben som tjenestene våre skal gjøre, og det vanskeliggjør den åpne delen av kontrollen med tjenestene. En åpen og opplyst samtale om viktige spørsmål blir nedkjørt, det kritiske søkeblikket på tjenestene blir mindre.

Denne delen av kontrollen med tjenestene er også viktig. Selv om vi har et utvalg som setter seg inn i graderte opplysninger på våre vegne, er det også en åpen og opplyst offentlig samtale som fører dette videre, og den blir hindret i en sånn sak på grunn av hemmeligholdet. Det svekker tilliten til tjenestene. I vår tid er tillit til tjenestene helt avgjørende for jobben de skal gjøre. Mistillit brukes aktivt fra andre parter. Derfor kommer vi altså fram til at det er grunn til å fremme kritikk av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen for hemmeligholdet i denne saken.

Vi kan aldri komme i en situasjon hvor regjeringen gjennom hemmelighold avskjærer Stortingets mulighet til å kontrollere – og ja, også kritisere – regjeringen i det offentlige rom. Vi kan aldri godta at Stortingets eventuelle kritikk må gjøres i hemmelige rom. Derfor kommer det andre kritikkforslaget også.

Hvorfor vi mener det er sterkt kritikkverdige forhold i denne saken, framgår i den lukkede delen. Jeg mener virkelig at når man først ønsker å fremme forslag om kritikk, bør det skje i en åpen sak. Det er en av grunnene til at dette kommer her og nå. Det handler om de demokratiske hensynene vi skal ta, og om at befolkningen bør være klar over at Stortinget da eventuelt vedtar et kritikkforslag, eller at det er fremmet et kritikkforslag.

Jeg må si at jeg har veldig stor respekt for de negative konsekvensene av at det må gjøres på den måten, som representanten Harberg nevner i sitt innlegg, men da er det viktig å si at de vanskelighetene følger av hemmeligholdet i saken, ikke av at det fremmes et forslag her i dag. Det er en rekke vanskeligheter, og jeg tror i og for seg på statsråden når han sier at han gjerne skulle kunnet diskutere mer i det åpne rom. Det skaper spekulasjoner, det skaper mistillit, det skaper feilinformasjon. Der står vi på grunn av hemmeligholdet. Vi i opposisjonen bruker den muligheten og retten vi har til å fremme kritikk, og grunnen til det er en del av den lukkede saken vi nå har vært gjennom.

Terje Breivik (V) []: Takk til EOS-utvalet for framifrå arbeid. Takk òg til saksordføraren og komiteen for ditto godt arbeid og samarbeid.

Til det lause forslaget: Eg har stor respekt for at fleire parti meiner det er grunn til å setja fram slik kritikk av den dåverande statsråden Ine Eriksen Søreide, men eg er usamd. Det er eg, trass i at eg òg sjølvsagt er samd i prinsippet om at når det skjer kritikkverdige ting i underordna organ, kjenner Stortinget berre den ansvarlege statsråden og kan berre kritisera statsråden.

Det kviler likevel eit stort ansvar på Stortinget for å praktisera det prinsippet med aktsemd og varsemd, slik at ikkje instituttet mistar den autoriteten det nødvendigvis må ha – ikkje minst i ei sak der verken statsråden sjølv eller me som er usamde i kritikken, kan grunngje kvifor me er usamde.

Utan å kunna gå i detalj: Dersom denne saka skal danna presedens for når Stortinget kritiserer statsrådar, då legg Stortinget lista på eit nivå eg trur nokon kvar skal slita med å koma over i framtida.

Hemmeleghald eller ikkje: Eg skal vera open om at eg i utgangspunktet var samd i vurderingane av at delar av rapporten burde kunne skrivast slik at dei kunne verta offentlege. Etter å ha fått ganske så inngripande kjennskap til grunngjevinga for kvifor både hovudrapporten og delrapporten er skrivne slik dei er skrivne, er eg likevel heilt overtydd om at hemmeleghald dessverre er heilt nødvendig.

Så kan ein òg slå fast, slik denne saka til fulle viser, at den demokratiske kontrollen med dei hemmelege tenestene, og innsynet til Stortinget, er svært godt vareteke.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Debatten i den åpne delen av saken handler i stor grad om gradering av dokumentene. EOS-utvalget er et viktig organ oppnevnt av Stortinget for å kontrollere at E-tjenesten utøves i henhold til vedtatt lov. Det er av avgjørende betydning å kunne ha en løpende demokratisk kontroll av tjenesten. Gjennom sin kontrollvirksomhet på vegne av Stortinget plikter man på den ene siden å oppfordre tjenestene til å være så åpne som mulig og på den andre siden ivareta hensynet til rikets sikkerhet. Utvalget har også et ansvar for å vurdere hvordan informasjonsformidlingen påvirker nasjonale sikkerhetsinteresser.

I rapporten fra evalueringsutvalget ble det for det første slått fast at den rett som ligger til forvaltningen om å beslutte avgradering av informasjonen, ikke har vært opplevd som noe stort hinder i utvalgets kontrollarbeid så langt, og for det andre at i de tilfeller man er i tvil om graderingen, skal saken legges fram for vedkommende departement for beslutning – en avgjørelse som i neste omgang vil være bindende for EOS-utvalget.

Fra Kristelig Folkepartis ståsted er det viktig å understreke prinsippet om at det er informasjonseieren som må ta den endelige beslutningen knyttet til en eventuell avgradering. Det ville vært prinsipielt meget uheldig dersom Stortinget skulle overprøve regjeringens beslutninger i saker som handler om gradering av dokumenter etter sikkerhetsloven. Forholdet mellom statsmaktene må være ryddig. Regjeringen må ha de verktøyene som trengs for å utføre de nødvendige oppgavene, samtidig som Stortinget skal sikre folkevalgt kontroll. Vi mener derfor det er avgjørende at Stortinget utfører den parlamentariske og folkevalgte kontrollen på en måte som behandler sensitiv og gradert informasjon korrekt.

Vi er selvfølgelig innforstått med at Stortinget kan sette sikkerhetsloven til side gjennom en særlov. En slik særlov vil imidlertid være helt i strid med det som er prinsippet i sikkerhetsloven, nemlig at utstederen av informasjonen er den som skal ta stilling til gradering. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning bør ikke Stortinget gi seg selv en lovhjemmel for å bli saksbehandler av enkeltdokumenter som sikkerhetsmyndighetene graderer. Dersom Stortinget tar eierskap over informasjon som er gradert, kan resultatet faktisk bli mindre åpenhet, ikke mer. Den utøvende makt må ha tillit til at Stortinget behandler informasjon korrekt. Kun da kan Stortinget utøve sin viktige kontrollfunksjon. Samtidig må det være lik praksis uavhengig av om det er mindretalls- eller flertallsregjering. Respekten for sikkerhetsloven må være lik, uavhengig av om en regjering har flertall eller mindretall i Stortinget. Det skal derfor etter min oppfatning svært mye til for at Stortinget skal overprøve regjeringens graderingsbeslutninger.

Kristelig Folkeparti stiller seg bak de vurderingene som Forsvarsdepartementet har gjort i denne saken, om at både EOS-utvalgets rapport og sammendraget er gradert.

Så er det fremmet et løst forslag i salen av Arbeiderpartiet og SV om kritikk av statsråden. Jeg synes det er spesielt å fremme et forslag som en ikke får begrunne og heller ikke argumentere mot. Det er jo faktisk en situasjon som setter oss alle sammen sjakk matt. Jeg må bare si for min del at det opplever jeg ikke som et bidrag til en åpen og opplyst debatt.

Jeg vil avslutningsvis gi uttrykk for stor takk til EOS-utvalget for deres arbeid og gi støtte til deres konklusjon og anbefaling.

Jeg vil ellers takke saksordføreren for hans gode gjennomgang og arbeid med saken.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: I den åpne innstillingen fra den særskilte komiteen står spørsmålene om gradering og informasjonseierskap sentralt. Når det gjelder spørsmålet om gradering, mener jeg at vi fra Forsvarsdepartementets side hele veien har forholdt oss til lovens system. Både sikkerhetsloven og EOS-kontrolloven bygger på det grunnleggende prinsippet om at det er informasjonseieren som bestemmer gradering. Det har sammenheng med at det er informasjonseieren som best kan vurdere konsekvensene dersom informasjon ned- eller avgraderes. Dette er også bakgrunnen for at Stortinget da man reviderte EOS-kontrolloven, fastholdt at EOS-utvalget ikke har adgang til å nedgradere informasjon som tilhører EOS-tjenestene.

Jeg registrerer at flertallet i komiteen er uenig med meg i selve vurderingen av graderingen, og at de finner min vurdering kritikkverdig. Jeg understreker at jeg i hele denne prosessen har foretatt grundige vurderinger av spørsmålet. Jeg mener at de hensyn som tilsier avgradering, ikke veier opp for de tungtveiende hensynene som ligger til grunn for gradering. Komiteens mindretall uttrykker støtte til dette og legger til at de mener Stortingets behov for kontroll med de hemmelige tjenestene er svært godt ivaretatt i denne saken.

En annen ting Stortinget fastholdt da EOS-kontrolloven ble revidert, er bestemmelsen som står i § 17 tredje ledd. Her heter det at meldingene fra EOS-utvalget til Stortinget, og deres vedlegg, skal være ugraderte.

Jeg registrerer at enkelte hevder at fordi EOS-utvalget er Stortingets hjelpeorgan, skal utvalget kunne overlevere graderte opplysninger til Stortinget i en sak utvalget har undersøkt. Som ytterligere begrunnelse henvises det til EOS-utvalgets selvstendighet. Jeg mener at denne argumentasjonen ikke er riktig, ikke minst fordi den er i direkte motstrid med det Stortinget selv har vedtatt i lovs form, i EOS-kontrolloven § 11 tredje ledd. Bestemmelsen der kan ikke misforstås. Jeg har gjort presidentskapet skriftlig oppmerksom på mitt syn, sånn at dette ikke utvikler seg uriktig. Her er det kritisk viktig at vi etablerer en omforent lovforståelse.

Jeg ønsker samtidig å understreke at saken ikke ville ha fått noe annet utfall dersom man hadde fulgt korrekt framgangsmåte. Jeg har hele tida vært tydelig på at jeg vil bidra til å sette Stortinget i stand til å utøve sin kontrolloppgave.

Jeg ønsker også å kommentere noe som kan framstå som misvisende, fra debatten om Innst. 372 L for 2020–2021 tidligere denne måneden, som gjaldt spørsmål om avgradering av EOS-utvalgets sammendrag. Her ble det på bakgrunn av presidentskapets innstilling diskutert om en avgradering i lovs form ville innebære at kontrollsubjektene i framtida ville bli mer tilbakeholdne med å gi kontrollorganene tilgang til gradert informasjon. Jeg oppfatter at enkelte representanter leste dette som en form for ris bak speilet. Det er ikke tilfellet. Kontrollorganene har en lovbestemt tilgang til informasjon. Denne plikten skal etterleves av kontrollsubjektene. Samtidig er det viktig å understreke at en god kontrollmodell bygger på gjensidig tillit mellom den som kontrollerer, og den som kontrolleres. Denne tilliten mener jeg har vært på plass de siste 25 år, og jeg legger til grunn at det gode tillitsforholdet fortsetter.

Så vil jeg avslutningsvis si at jeg også er veldig fornøyd med EOS-utvalgets arbeid og rapport.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil gjerne be statsråden si litt mer om det som er blitt sagt fra flere hold, nemlig at autoriteten og troverdigheten til EOS-utvalget må vernes om og er viktig for utvalgets arbeid med å kontrollere de hemmelige tjenestene, og at det også handler om befolkningens tillit til EOS-utvalget og igjen tilliten til de hemmelige tjenestene. Ser statsråden hvordan beslutningen om hemmelighold påvirker den tilliten og for så vidt også det armslaget utvalget har for å kunne følge opp sin viktige oppgave på vegne av Stortinget – som vårt kontrollorgan for de hemmelige tjenestene? Hva er statsrådens vurdering av den siden av saken og av kritikken som er reist, med tanke på dette hemmeligholdet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: En av begrunnelsene for å opprette EOS-utvalget var at man erkjente at man var avhengig av å ha parlamentarisk kontroll også med saker og informasjon som ikke kunne debatteres i det offentlige. Det som er bra med EOS-utvalget, er jo at vi har gitt dem tillit til at de undersøker på vegne av oss. Så har vi en lukket behandling i Stortinget, der vi avdømmer den informasjonen vi får, når det er så sensitivt at det gir mening.

Det er et veldig bra system, og det er også helt klart i EOS-kontrolloven og i sikkerhetsloven at det er informasjonseier som vurderer konsekvensene av en eventuell avgradering eller nedgradering, og som da bestemmer avgradering og nedgradering. Men kontrollen med EOS-utvalget i et lukket system inngir den tilliten vi skal ha til kontroll av de hemmelige tjenestene.

Freddy André Øvstegård (SV) []: EOS-utvalget er satt til å hjelpe Stortinget med å utføre den parlamentariske kontrollen med EOS-tjenestene. Mitt spørsmål til statsråden dreier seg om hvorvidt han stiller seg helt, helt avvisende til at det i tillegg til det også er en fordel, særlig for de samme tjenestene, at man der hvor det er mulig, i størst mulig grad også har en åpen, opplyst samtale om forbedringspotensialer, om viktige saker som offentligheten allerede er kjent med.

Er ikke det hensyn som Forsvarsdepartementet under Frank Bakke-Jensen tar, når han som informasjonseier vurderer graderingsnivået på rapporter fra Stortingets kontrollorgan?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jo, det er hensyn jeg tar. Det er også hensyn som har vært styrende i mitt virke som forsvarsminister i jobben med den nye loven om Etterretningstjenesten. Det er helt sentralt i kommunikasjonen mellom EOS-utvalget og tjenestene. Vi har i stor grad åpenhet. På 25 år er det to ganger EOS-utvalget har levert graderte meldinger. Det vil si at vi har stor åpenhet rundt de hemmelige tjenestene.

Vi har nå levert en etterretningstjenestelov som tar opp i seg at vi har hatt en teknologisk utvikling som også har gjort det mer problematisk, der også EOS-utvalget har vært en god medspiller for å beskrive problemstillinger rundt det med kontroll. Vi bruker dem nå aktivt i jobben med den nye etterretningstjenesteloven for å være helt sikre på at vi har de kontrollmekanismene vi har. Vi har stor åpenhet rundt det. Av og til må vi ha gradert kontroll; det er det vi har sett i disse tilfellene, og det mener jeg også har vært gjort på den riktige måten.

Dag Terje Andersen (A) []: Statsråden brukte mye av sitt innlegg til å begrunne hvorfor en skal ha hemmelighold. Jeg har bare behov for å understreke at vi er helt enige om at et lukket system, som statsråden omtalte det som, at EOS-utvalget må ha tilgang til mye informasjon som ikke nødvendigvis behøver å gjengis i deres innstillinger, er et godt system. Jeg har vært heldig og fått sammenligne det med tilsvarende kontrollordninger i andre land i Norden og synes vi har et veldig godt system med EOS-utvalget.

Det som er spesielt i denne saken – og det er første gang det har skjedd i EOS-utvalgets 25-årige historie – er at det er uenighet om hemmeligholdet, og at de har laget et sammendrag som de mener kan offentliggjøres. Og noen av oss som har lest både rapporten og sammendraget og ser forskjellen på de to, er altså enige med EOS-utvalget og ønsker å stille oss bak dem – fordi vi har et ansvar til, og det er å passe på at ikke hemmelighold blir brukt til noe annet enn å beskytte statens hemmeligheter, nemlig å beskytte regjeringas bekvemmelighet. Ser statsråden at det er et poeng?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Ja, jeg ser at det er et åpenbart poeng. Og så ligger uenigheten i at jeg er satt til å overskue konsekvensene av å nedgradere opplysningene, og de konsekvensene mener jeg er for store. Så hensynene er mer tungtveiende for å beholde graderingen enn å avgradere. Så er det slik at det er informasjonseier som er gitt den kompetansen, til å gjøre de vurderingene, og i dette tilfellet er det ikke EOS-utvalget. Hvis de skulle gjort det, må vi endre lovverket. Det har jeg ikke registrert at noen har foreslått.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er slik at EOS-utvalget vurderer det sammendraget til ikke å være problematisk, og det må det gjerne være uenighet om. Men når statsråden viser til sikkerhetsloven, på en riktig måte, må jeg stille spørsmålet: Mener statsråden at Stortinget ikke har hjemmel for å avgradere ved lovvedtak dersom Stortinget oppdager – et rent hypotetisk tilfelle, selvfølgelig – at hemmeligholdet blir misbrukt av bekvemmelighetshensyn i stedet for sikkerhetshensyn? Erkjenner statsråden at Stortinget har den kompetansen, som til og med stortingsflertallet i sin merknad erkjenner at Stortinget har, eller vil statsråden bestride det?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg har aldri bestridt at Stortinget i lovs form kan avgradere. Men, som sagt, det ville ikke være et lovforslag som kommer fra meg; det ville være et lovforslag som Stortinget da ville forsøke å fremme.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, har skrevet en grundig rapport om Frode Berg-saken og et sammendrag. Både utvalget og en samlet komité har ment at sammendraget både kan og bør offentliggjøres. Bakgrunnen for det er at offentliggjøring trengs for å gjenreise tilliten til tjenestene og sikre nødvendig opprydning, og også av hensyn til demokratiske prinsipper. Det ville også vært i tråd med det forslaget Rødt fikk med seg et enstemmig storting på i fjor, nemlig at Harberg-utvalget, som det kalles, skulle fremme et forslag for både å styrke Stortingets kontroll og medvirkning i utenriks- og forsvarspolitikken. Og i tråd med prinsippet bak den enstemmige anbefalingen fra utvalget, som flertallet peker på i innstillingen sin, skal det, når en riksrevisjonsrapport inneholder gradert informasjon, gis ut en ugradert versjon av rapporten der gradert informasjon er utelatt, men som ellers er så fullstendig som mulig.

Dessverre har regjeringspartiene med Fremskrittspartiet på slep snudd og slår nå ring om regjeringens uforsvarlige hemmelighold. Det er derfor første gang EOS avgir en gradert rapport til Stortinget. Rødt står sammen med resten av komitéflertallet om at regjeringens hemmelighold av sammendraget er unødvendig og også kritikkverdig. Det svekker tilliten til de hemmelige tjenestene, og det svekker også EOS-utvalgets kontroll.

Så hørte jeg Harbergs kritikk av kritikkforslaget, at det verken kan begrunnes eller argumenteres mot i åpen sal, at det da rettes som en anklage mot partiene som står bak kritikkforslaget. Men det er jo Forsvarsdepartementet som har satt oss i denne litt parodiske knipa med sin insistering på å hemmeligholde absolutt alt. Og det vi ender opp med, er noe som er både parodisk og egentlig uverdig for et demokrati; at Stortinget må diskutere en hemmelig rapport med en hemmelig innstilling, med hemmelige forslag, i en hemmelig debatt, i et hemmelig rom på et hemmelig tidspunkt, med hemmelig avstemning, hemmelige vedtak, hemmelig resultat og hemmelig referat. Det er å rette baker for smed å kritisere opposisjonen på Stortinget for at vi har havnet her. Det er statsråden, departementet, som har satt oss i en sånn situasjon.

Så er det vår vurdering at et fungerende demokrati er umulig uten folkevalgt kontroll med myndighetenes maktutøvelse. I denne perioden har regjeringen innskrenket hele fire av Stortingets fem kontrollorganer gjennom pålegg om taushetsplikt og vedtak som også fratar kontrollorganene nødvendig innsyn. Sånn sett er hemmelighold i denne saken en del av arven etter Solberg-regjeringen, den solbergske antiparlamentarismen, der vårt demokrati bygges ned bit for bit. Men Rødt vil gå i spissen for å bygge det opp igjen med et nytt flertall etter valget.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) []: Den siste belæringen i hvor grensen går for hemmelighold fra representanten Moxnes, han som selv bryter sine konstitusjonelle plikter ved å plapre løs fra den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen, får andre forfølge.

Hvis vi da går inn på de mer seriøse deltagerne i debatten, har det også vært fremmet kritikk fra Arbeiderpartiet som egentlig i sin kjerne går ut på at man kritiserer Forsvarsdepartementet for ikke å overprøve sine sikkerhetsetater når de utøver sin forvaltningsmessige skjønnsutøvelse og holder seg til Stortingets vedtatte lover, som i denne sammenheng er to. Det er sikkerhetsloven, og det er EOS-kontrolloven.

Så er det her et press fra opposisjonen om at vi hele tiden skal endre spillereglene, for det er helt riktig, det som Dag Terje Andersen fikk ut av en replikkveksling tidligere, at Stortinget har kompetanse til å endre lovene. Men det er rett og slett ikke klokt, for det gjør også noe med balansesystemet mellom forvaltningen, som utøver lovbundet myndighet, og Stortinget, som potensielt kan bruke særlov for å gripe inn i en nær sagt hvilken som helst disposisjon som gjøres av et embetsverk som er ukorrupt, som er dyktig, og som er faglig orientert. Så hvis man vil innby til det, er dette virkelig anledningen til å lytte til den sirenesangen man får fra opposisjonen i denne sammenheng, hvor man også bevisst blander sammen parlamentarisk kontroll med styringskontrollen gjennom kontrollorganene.

Jeg skal ikke gå lenger inn på det her, men jeg tror man skal tenke nøye gjennom at hvis vi avviker fra prinsippet om at det er informasjonseier som tar stilling – ut fra kjennskap til området, gradering og at de også har enekompetanse til både å nedgradere og avgradere – og man så innfører en slik særlovstrafikk her i Stortinget, da vil disse etatene måtte ta hensyn til argumentene for å gradere, samtidig med at de må vurdere den politiske risikoen for å bli overprøvd på partipolitisk grunnlag. Det er vel ikke slik vi ønsker at sikkerhetsetatene skal arbeide.

Så det er store skadevirkninger for forutberegneligheten for dem som gjør en god jobb for Norge, og det har også skadevirkninger hvis det er slik at Norge blir et sted der de internasjonale samarbeidende etterretningstjenestene, når de skal dele informasjon med hverandre, oppfatter at Stortinget er en stor lekkasje ut til dem som ikke vil landet vel.

Martin Kolberg (A) []: Jeg vil minne om at det er veldig bred enighet i Stortinget om sikkerhetslovens betydning, og at vi selvsagt ikke skal ha offentlighet rundt det som er en trussel mot Norges sikkerhet. Det tror jeg ikke det er noen her som er uenig i. Diskusjonen i denne saken handler egentlig dermed ikke om det.

I relasjon til den aktuelle diskusjonen her, om forholdet til det såkalte løse forslaget, ber jeg posisjonen om å tenke gjennom sin argumentasjon på dette punktet ganske nøye. Hvis et hemmelighold hindrer kritikk av en statsråd, har vi et ganske betydelig problem, i alle fall hvis det er slik at man ikke kan fremme det forslaget i offentlighet, under henvisning til den diskusjonen man har hatt i et hemmelig møte. Skal kritikken av statsråden da være hemmelig? Det vil jeg karakterisere som et betydelig demokratisk og konstitusjonelt problem, hvis det er det man mener. Det kan man ikke mene. I den aktuelle saken må man ta aktivt inn over seg at det er hemmeligholdet som skaper denne situasjonen – av stortingsflertallet, ikke av opposisjonen. De to argumentene i sammenheng mener jeg er de tunge og de gyldige i denne sammenhengen.

Jeg hadde ikke anledning til å delta i diskusjonen om spørsmålet om hemmeligholdet, men jeg vil benytte anledningen her i denne debatten til på mer generelt grunnlag å si at jeg mener at Stortinget skal være veldig forsiktig med å undergrave sine egne kontrollinstitusjoners autoritet. Det skal man være utrolig forsiktig med. Nå kan man si at i denne aktuelle saken her har man noen argumenter som ligger i grenselandet – uten at jeg går inn på hvilke, selvsagt – men det er andre saker. I behandlingen av Riksrevisjonens rapport om våpensalget som vi hadde her for 14 dager siden, hindret regjeringen under henvisning til sikkerhetsloven offentliggjøring av en rapport som Riksrevisjonen selv mente kunne avgraderes, og avskar Stortinget fra en veldig viktig diskusjon om våpeneksporten og forskjellige sider av den.

Det er mange aspekter knyttet til dette det er all mulig grunn til å ha tung oppmerksomhet rundt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det var muligens C.J. Hambro som sa at det står enhver representant fritt å gi uttrykk for den forvirring som hersker i hans hode, og det har vel sjelden passet bedre enn etter den korte, men usammenhengende talestrømmen fra Michael Tetzschner om undertegnede representant. Det er knapt verdt å bruke tid på, men jeg kan bruke et halvt minutt bare på å tilbakevise det som sies.

Det er påstander om lekkasjer fra et møte i DUUFK. Der er forhandlingene underlagt taushetsplikt, og det er vi alle innforstått med, men det er ikke forbudt for et parti å si hva man mener politisk om avsløringene – som det den gang var – av påstått amerikansk spionasje rettet også mot Norge. Det er ingen hemmelighet at Rødt er kritisk til spionasje mot Norge, også om det kommer fra USA, og det er ingen statshemmelighet, ikke noe brudd på noen lov eller regel, å fortelle offentligheten at det er Rødt kritisk til. Det burde nesten være en selvfølge at samtlige partier var kritiske også hvis den store allierte i vest skulle spionere på norske toppolitikere – noe som også påstås, ser jeg, i nyhetene denne helga.

Så er det også slik at når komiteens leder forteller offentligheten at spionasjesaken vil bli tema for et møte i DUUFK, da er det ingen hemmelighet at spionasjesaken er tema for et møte i DUUFK. Da er det offentlig kjent at spionasjesaken er tema for et møte i DUUFK, og ikke minst når forsvarsministeren har fortalt offentligheten at han også har sendt brev til sin kollega om saken, og vil stille opp hvis det blir tema på et møte med Stortinget.

Så i sum er det lite å bekymre seg for i denne talestrømmen fra Tetzschner når det gjelder påståtte brudd, lekkasjer osv. Men det alvorlige er jo snarere at vi har en regjering som gjennom et mønster over tid bedriver hemmelighold utover det nødvendige, for å beskytte seg selv mot kritikk og ikke for å beskytte rikets sikkerhet. Jeg bare minner om at Stortinget har flere kontrollorganer som hver seg, fire av fem, har fått innskrenket sin makt og myndighet gjennom vedtak fra regjeringen som har hatt som formål og fått som funksjon å skulle begrense muligheten for Stortingets kontroll med regjeringen. Det er det som er kjernen i den solbergske antiparlamentarismen, noe som burde bekymre Tetzschner noe mer enn det at Rødt forteller hva Rødt mener om spionasje rettet mot Norge.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg skal la representantene Moxnes og Tetzschner ta seg av den utvidete utenriks- og forsvarskomité.

La meg bare få lov til å kommentere det Tetzschner sa om at ønsket om avgradering skulle være politisert, for det er nå sånn at i denne prosessen var alle enige til og med det stadiet i prosessen der presidentskapet sendte brev til Forsvarsdepartementet der de ba om avgradering. Så har noen av oss ment det videre, og så har noen andre ment at Forsvarsdepartementets argumenter for ikke å avgradere, er gode nok. Det er en real sak, men det kan da i hvert fall ikke være de som har stått på den samme linja hele tida, som plutselig underveis skulle ha begynt å gjøre partipolitikk ut av dette. Til det er kontrollvirksomheten faktisk for viktig.

Så kan jeg bare, i og med at noen sier at det er et grunnløst forslag om sterk kritikk av daværende forsvarsminister, forsikre om at det er solid fundamentert, omtalt og skriftliggjort, men kan altså ikke refereres herfra. Men jeg har henvist til hvilken side i den hemmelige rapporten det står på, side 21.

Så er jeg enig i at det skal være en veldig høy terskel for at Stortinget bruker sin mulighet til å avgradere. Det er vi fullstendig enige om. Men det er spesielt når EOS-utvalget selv mener at en delrapport kan avgraderes. Som andre har vært inne på, er det en del av et mønster, f.eks. våpeneksportdiskusjonen for kort tid tilbake, som Kolberg nevnte. Vi har hatt en hemmelig diskusjon om F-35 der mye av det som var hemmelig i Norge, står i offentlige rapporter i både Danmark og USA. Men det skulle altså hemmeligholdes i Norge. Vi har hatt andre situasjoner der også Riksrevisjonen har ment at hemmeligholdet går for langt. Det er også et viktig demokratisk perspektiv å ivareta for Stortinget, nemlig at hemmelighold ikke misbrukes for politisk bekvemmelighet, men at det er reelle sikkerhetspolitiske hensyn som må tilsi at noe skal hemmeligholdes.

Derfor er jeg glad for at Stortinget har muligheten til å avgradere, og derfor var jeg rystet over presidentskapets flertalls argumenter for ikke å avgradere i denne saken, nemlig at en prinsipielt aldri kan gjøre det fordi det kan bli vanskelig, som forsvarsministeren var inne på, seinere å få ut informasjon. Det er altså informasjon som kontrollorganene våre har krav på, og vi må aldri komme dit at den norske parlamentarismen skal handle om at Stortinget må passe seg sånn at regjeringa har tillit til Stortinget.

Michael Tetzschner (H) []: «Talestrøm» er ikke noe dårlig uttrykk når det gjelder representanten Moxnes’ egne utlegninger. Han trengte langt mer enn et halvt minutt for å løpe fra sitt eget ansvar som representant, for man kan ikke skylde på andre når man lar seg intervjue i en dagsavis – om temavalg og hva man selv sier, og hvilket inntrykk man har av andres innlegg. Så jeg tror vi lar det bli med at vedkommende får plaske rundt i sin egen lille innsjø av uvitenhet.

Det som er mer egnet til å bekymre, er at Dag Terje Andersen, som har vært stortingspresident, fortsatt har problemer med å se poenget med å opprettholde en klar arbeidsdeling – som Stortinget selv har lagt til forvaltningen, som utøver myndighet etter strenge saklighetsprinsipper – hvor overprøvingen skjer i Forsvarsdepartementet, og det forholdet at man politisk, på Stortinget, oppfordrer Forsvarsdepartementet til å tenke igjennom dette på nytt. Så viker man tilbake når man ser at skjønnsutøvelsen blir den samme som forrige gang – for den er lovbundet, så det er ikke så overraskende. Til slutt er det Stortinget som viker tilbake for å fremme en særlov, noe som ville hatt veldig uheldige konsekvenser. De har kompetansen, men de bør ikke bruke den til å gjennomhulle ansvarsfordelingen mellom den utøvende makt og Stortinget som lovgiver og kontrollerende makt.

Ellers konstaterer jeg at man heller ikke holder rede på hvem som kontrollerer hva. Alle eksterne organer blir nå utropt til å drive med parlamentarisk kontroll. Det er det strengt tatt bare Stortinget selv som gjør. De andre er hjelpeorganer, og de er rettet mot forskjellige elementer i forvaltningen. Sånn sett kan man si at EOS-utvalget er en særorganisering som andre parlamenter viker tilbake for fordi de er bekymret for at kontrollvirksomheten på dette følsomme området blir kasteball for partipolitiske luner. Folk kan jo gjøre seg sine egne betraktninger etter å ha hørt denne runden.

Det er mye godt å si om EOS-utvalget, men de er ikke informasjonseier. Det er ikke de som skal ta stilling til nedgradering, og det er følgelig heller ikke de som kan lastes for feilvurderinger. Det er det bare den utøvende makt som kan gjøre. Det er ansvarsprinsippet, og noe annet ville nettopp være å undergrave Stortingets mulighet til å kontrollere den utøvende makt, for da er det i realiteten andre som har tatt det standpunktet.

Igjen må jeg si: Det er helt utrolig at man ikke engang kjenner statsråden, for vi er vel enige her om at det er den nåværende statsråden man skal rette instruksjoner til, og ikke historiske.

Svein Harberg (H) []: Jeg må likevel ha en liten kommentar til dette med avgradering, som vi egentlig diskuterte en annen dag. Det ble sagt her at noen av partiene ga seg på avgradering og dermed ble politiske. Nei, det var slik at den første rapporten ba vi departementet vurdere om de kunne avgradere helt eller delvis. Vi fikk svar om at det ikke gikk. Så fikk vi et sammendrag, som vi også spurte om kunne avgraderes. Vi fikk svar om at det gikk ikke, og da forholdt vi oss til det. Det er ikke å snu av politiske grunner, det er rett og slett å forholde seg til dem som har kompetansen til å avgjøre det, og respektere at de har tatt den helhetlige avgjørelsen. Det er kun de som har den helhetlige bakgrunnsinformasjonen, som kan avgjøre det.

Så må jeg bare understreke én ting, for det blir sagt og har vært sagt i flere debatter og gjentatt i dag at Forsvarsdepartementet har gradert dette som «hemmelig» av bekvemmelighetshensyn. De har ingen hjemmel noe sted til å gradere noe av bekvemmelighetshensyn. Det er helt klare ting som kan gjøre at de kan gradere, og det er det de har brukt. Det er snakk om rikets sikkerhet. Det er det det dreier seg om, ikke bekvemmelighetshensyn. Hadde de gjort det, og hadde jeg hatt mistanke om at det var noe sånt inne i det, skal jeg si at vi hadde gitt klar beskjed. Nei, det er reelt begrunnet, og det er akkurat det representanten Kolberg og flere andre har sagt, at de skulle respektere det hvis det var begrunnet slik, hvis det var på grunn av rikets sikkerhet.

Det er altså det som er begrunnelsen her. Vi som har vært i en lukket høring, har fått en klar forklaring på hvorfor det er håndtert slik det er, og da forholder vi oss til det. Det er ikke en politisk snuoperasjon, det er rett og slett å forholde seg til det som gjelder, når det gjelder gradering og graderingskompetanse.

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det ble hevdet at dette var en trussel mot demokratiet. Det at vi er i stand til å ha parlamentarisk kontroll med de hemmelige tjenestene, står vårt demokrati til ære. Denne kontrollen har vi også i fullt monn i de tilfellene der vi må behandle saker gradert av hensyn til rikets sikkerhet.

Så vil jeg få lov til å takke for en lang politisk prosess og en god debatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel