Stortinget - Møte torsdag den 22. april 2021

Dato: 22.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 342 S (2020–2021), jf. Dokument 8:138 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 2 [10:00:39]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Seher Aydar om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår på cruise i norske farvann (Innst. 342 S (2020–2021), jf. Dokument 8:138 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Åsunn Lyngedal (A) [] (ordfører for sak nr. 1): Vi behandler i dag den første stortingsmeldingen for vår maritime næring som helhet på 16 år. Næringen har gjennom høringer i komiteen markert tydelig at de ønsker en helhetlig og offensiv, ny maritim politikk. Det mener jeg de får gjennom de vedtakene flertallet i Stortinget vil stemme for i dag.

Vi har ønsket å utvide handlingsrommet til den nye enheten vår, Eksportfinansiering Norge. Arbeiderpartiet er i dag med og danner flertall for et forslag om at de skal få et utvidet mandat, der de i større grad kan bidra med finansiering av nye eksportmuligheter. Vi har hentet inspirasjon fra Sverige, der de kan finansiere opp industri som kan brukes til nye eksportmuligheter, f.eks. battericelleproduksjon. Vi har også ønsket at mandatet til Eksportfinansiering Norge skal legge til rette for å øke selskapets egenandel i prosjekter, der det er fornuftig.

Vi skal forlenge byggelånsgarantiordningen også etter 2021, og Stortinget har bedt regjeringen finne ordninger som bidrar til grønn omstilling. Sånn kan vi stimulere til kondemnering av gamle skip og få investeringer i norsk lav- og nullutslippsteknologi. Vi har bedt regjeringen vurdere toppfinansieringsordning og en ordning for miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og rigger.

Næringen skal også stimuleres gjennom et statlig investeringsprogram for oppskalering av teknologier for maritim næring. Det skal bidra til å skape nye eksportmuligheter og arbeidsplasser og utløse private investeringer. Disse tiltakene vil skape økt aktivitet og legge til rette for økt eksport.

Komiteens flertall mener at tydelige krav og forventninger til den maritime næringen er viktig for å nå klimamålene. De delene av næringen som er langt framme i å oppfylle miljøkrav, vil være vinnerne i framtiden. Tydelige, realistiske og tidfestede myndighetskrav til lavere utslipp, sammen med at fellesskapet stiller opp med de ordningene jeg nevnte ovenfor, vil sikre at vi utløser potensialet for vekst innenfor maritim næring. Vestlandsmeldingen har også vist til at maritim næring har et potensial for å doble sin verdiskaping fra dagens 148 mrd. kr.

For Arbeiderpartiet er det opplagt at norske sjøfolk og deres kompetanse er grunnlaget for den maritime næringen. Derfor har vi tilskuddsordninger for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og derfor har det vært opplagt for Arbeiderpartiet at det må være krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Hele komiteen har ansett dette spørsmålet som så viktig at vi avventet det partssammensatte Holmefjord-utvalget før vi avga vår innstilling. Partene i arbeidslivet har gjort en solid jobb, og vi mener resultatet gir grunnlag for et prinsippvedtak i dag om at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde også på sjø. Det får vi ikke flertall for, men vi får flertall for de enighetspunktene utvalget har kommet fram til, og det er en god begynnelse.

Siden kompetansen til de samme sjøfolkene er viktig, har komiteen samlet seg om å styrke Markom og sikre at utdanningsinstitusjonene og næringens fortsatte innflytelse skal være i Markom selv om den legges til Diku. Et flertall styrker MAROFF og vil se Ocean Space Laboratories ved NTNU i Trondheim realisert. Flertallet går også inn for et skoleskip i nord, inspirert av det gode arbeidet ved skoleskipet Gann.

Nordområdene fortjener særskilt oppmerksomhet fordi den maritime aktiviteten øker i nord. Særlig gjelder det havbruksaktivitetene, som søker kaldere sjøvann. Havbruk er ikke bare matproduksjon. Det er mange forskjellige maritime aktiviteter og avansert teknologi. Denne aktiviteten mener Arbeiderpartiet må skape enda større ringvirkninger i nord.

Når vi i dag vedtar å be regjeringen sikre at det fylkeskommunale inntektssystemet kompenseres for merkostnaden ved at man tar i bruk lav- og nullutslippsteknologi når de anskaffer ferger og hurtigbåter, setter vi fart på omstillingen av hurtigbåter og ferger. Det kutter utslipp, og det skaper næringsmuligheter. Vi pålegger også regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm og andre grønne drivstoff tilgjengelig.

Jeg må komme tilbake til resten i et senere innlegg, men jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Steinar Reiten (KrF) [] (ordfører for sak nr. 2): Vi behandler i dag Meld. St. 10 og Dokument 8:138 S samlet. Som saksordfører for representantforslaget fra Rødt, vil jeg innledningsvis gi noen kommentarer til det.

Da næringskomiteen startet arbeidet med Meld. St. 10 om morgendagens maritime næring, var det i påvente av at det partssammensatte Holmefjord-utvalget skulle avslutte sitt arbeid. Utvalget skulle gi sin vurdering av muligheter for å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og forutsetningene for at dette skal kunne skje. Rapporten fra Holmefjord-utvalget ble overlevert til næringsministeren den 19. mars i år.

I representantforslaget fra Rødt om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår på cruise i norske farvann blir det satt fram i alt fem forslag. Tre av de forslagene angår forhold og problemstillinger som er grundig drøftet av Holmefjord-utvalget, og der utvalget også presenterer omforente forslag til løsninger. En samlet næringskomité viser derfor til sine merknader og forslag i Innst. 338 S til Meld. St. 10 når det gjelder forslagene 1–3 i Dokument 8:138 S fra Rødt.

Når det gjelder forslag nr. 4 i Dokument 8:138 S, viser partiene til sine respektive merknader og forslag samt vedtakene 690 og 691 i forbindelse med at Stortinget i februar i år behandlet et representantforslag om utsettelse av krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026.

I forslag nr. 5 i representantforslaget fra Rødt blir regjeringen bedt om å legge bedre til rette for lavutslippsturisme. Flertallet i komiteen mener også at det er viktig, og viser til at regjeringen legger til rette for det gjennom arbeid med å bedre togforbindelsene til utlandet, inkludert nattog.

Flertallet viser også til at det blir lagt godt til rette for at turister kan benytte rutegående kollektivtransport for opplevelsesreiser under oppholdet i Norge. Her har fylkeskommunene gitt viktige bidrag, bl.a. gjennom konseptet Travel like the locals i Møre og Romsdal og Vestland.

I stortingsmeldingen om morgendagens maritime næring definerer regjeringen tre fokusområder for sin politikk: å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, å støtte opp under den digitaliseringen og automatiseringen som i økende grad preger maritim næring, og å sikre evnen til omstilling og fornying gjennom å bygge og styrke maritim kompetanse. Det er gode og riktige prioriteringer som vil føre for langt å utdype i et kort innlegg. Jeg vil derfor bruke resten av taletiden på å nevne noen momenter i komitéinnstillingen som er viktige og gledelige sett fra vårt ståsted i Kristelig Folkeparti.

Som jeg allerede har nevnt, leverte det partssammensatte Holmefjord-utvalget sin rapport til næringsministeren den 19. mars. Det var nok de færreste som ville trodd på forhånd at utvalget ville oppnå bred konsensus om sine konklusjoner. Desto viktigere er det at så faktisk er tilfellet. Utvalget konkluderer med å anbefale innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann, under gitte forutsetninger, herunder for passasjerskip i norske farvann som er i direkte konkurranse med Kystruten og for skip som utfører stasjonær virksomhet. Vi i Kristelig Folkeparti er glad for at en samlet komité stiller seg bak forslag der regjeringen blir bedt om å starte arbeidet med å innføre de kravene om norske lønns- og arbeidsvilkår som Holmefjord-utvalget anbefaler.

Samtidig er det svært viktig at en samlet komité også ber regjeringen om å starte arbeidet med å følge opp anbefalingene til det partssammensatte utvalget når det gjelder tilskuddsordninger for sysselsetting av sjøfolk.

Vi forutsetter da at en vurdering av de økonomiske sidene ved eventuelle endringer av innretningen på tilskuddsordningen blir en del av ordinære prosesser i forbindelse med statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett.

Vi finner det for øvrig riktig å gi honnør til Fremskrittspartiet, både for initiativet som førte til etableringen av det partssammensatte utvalget, og for konstruktive forhandlinger om utvalgets konklusjoner og styringssignal til regjeringen om den videre håndteringen.

Jeg vil også på vegne av Kristelig Folkeparti uttrykke tilfredshet med at en samlet komité ber regjeringen om å utarbeide en likestillingsstrategi for den maritime næringen. Maritime yrker på skip og faste installasjoner med lange vaktturnuser er i dag noen av svært få gjenværende områder i norsk næringsliv med en overveldende overvekt av mannlige arbeidstakere. Totalt i næringen er bare 16 pst. av de ansatte kvinner, og av ansatte til sjøs er bare 7 pst. kvinner. Vi i Kristelig Folkeparti er ikke tvil om at den rigide tredelingen av fødselspermisjonen som ble innført i 2018, og som Kristelig Folkeparti som eneste parti stemte imot, har virket direkte kontraproduktivt for fremme av likestilling og økt andel av kvinner i maritim næring, særlig om bord på skip. For oss er det derfor ekstra gledelig at en samlet komité står bak en merknad om at regjeringen bør se på ordningen for fødselspermisjon i maritim sektor som en del av likestillingsstrategien.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Som dikteren sa:

«Det følte hver, som kom fra rejs igen, og så sig om; det følte hver, som gik, i sidste afskedsblik. De følte, hvor de fór, at landets lykke var ombord: vor ære og vor magt har hvide sejl os bragt.»

Vi behandler i dag den første maritime meldingen på 16 år og samtidig et representantforslag fra Rødt.

Denne bransjen har en egen plass i vår historie og i vår nåtid. En gang var den den viktigste valutakilden og eksportindustrien vi hadde, og fortsatt har den en sentral plass i dagens verdikjeder og en sentral plass i det grønne skiftet. Jeg kommer til å bruke mitt innlegg til å snakke om den maritime meldingen. Forslaget som ligger fra Rødt, mener jeg vi har dekkende behandlet i forbindelse med denne meldingen og senere i forbindelse med Nasjonal transportplan, når den blir behandlet.

Meldingen og regjeringens politikk bygger opp om denne sentrale plassen i det grønne skiftet og i dagens verdikjeder. Vi skal ha en klima- og miljøvennlig skipsfart, vi skal sørge for en digitalisering av bransjen, og vi skal videreutvikle norsk maritim kompetanse. Her varsles nullutslippskrav og nullutslippskriterier i offentlige anbud og en prioritering av grønn skipsfart i den videre satsingen på forskning og kompetanse. Her prioriteres den digitale omstillingen, industri 4.0 for havet, om du vil. Det satses på kompetanse, og dette sentrale området har komiteen valgt å styrke og understreke. Dette er og vil være en kompetansebasert næring, med stadig større innslag av høy- og spisskompetanse knyttet til teknologi.

Som i andre deler av næringslivet er det nå en svært utfordrende markedssituasjon, spesielt for verfts- og leverandørindustrien, og også deler av flåten er hardt presset. Vi har derfor sett at regjeringen det siste året har lagt fram en rekke tiltak sammen med Stortinget som skal bidra til å avhjelpe den situasjonen. Vi kan peke på verftspakker, på låne- og kondemneringsordninger for ny, grønn flåtefornyelse, krav om norsk språk i planlagte statlige investeringer og mer til. Det er også igangsatt en kartleggingsstudie av situasjonen i verftsnæringen.

I tillegg, som en tidligere representant nevnte, er det en mangfoldsutfordring, og den har komiteen valgt å adressere også her, som i kvotemeldingen. Den lave andelen kvinnelige ansatte gir oss utfordringer. Vi må ha en strategi for å endre det, fordi denne næringen trenger å hente kompetanse fra hele feltet, ikke bare halve laget. Da må vi se om ordninger som er gode på land, er tilpasset livet på sjøen. En kvinnelig sjømann gikk nylig ut og understreket at titler som sjømann og styrmann ikke var noen hindring for å rekruttere til yrket. Likevel må jeg tillate meg å si jeg undres om det er en fordel for rekrutteringen at jenter som tar denne utdanningen, ender opp som mann, om enn bare stillingsmessig. Det kan sette noen på andre tanker.

Jeg vil også knytte noen kommentarer til det som oppstår for denne næringen ved å være så politisk eksponert som den er. Det legger et ekstra ansvar på oss. Vi er alle enige om at næringen skal ha et spesielt skatteregime, at ansatte skal ha en spesiell tilskuddsordning, at prosjektene skal ha offentlige garantier om tapsrisiko, slik andre land gjør, at virkemiddelapparatet skal støtte flåtefornying og utvikling teknologisk og på andre måter, og i en satsing på nye havnæringer skal staten spille og spiller en stor rolle, f.eks ved Hywind Tampen. Samlet sett utgjør dette en sterk styrking av næringens handlingsrom, et sterkt trepartssamarbeid og et sterkt samarbeid offentlig-privat. Det øker risikoen og konkurranseevnen, og det er med på å drive omstillingen. Samtidig betyr dette at næringen er blitt mer og mer avhengig av spesialordninger, offentlig kreditt, tilskudd og skatterabatter. Forslag fra næringen f.eks. på oppfølging øker denne eksponeringen, om de blir vedtatt.

Så kan det hende at noen tror at jeg er bekymret for næringsnøytraliteten i det. Det er jeg ikke Nei, det jeg mener er at dette legger et ekstra stort ansvar på oss for at de rammebetingelsene vi utarbeider og vedtar, blir langsiktige og trygge for næringen.

Jeg er glad for en maritim melding som nå peker framover både tariffmessig, som det er pekt på her, teknologisk, kompetansemessig og klima- og miljømessig – mot en sterkere maritim næring.

La meg avslutte med å hylle dem som står på i næringen på land og sjø i disse vanskelige tidene, med dikteren Bjørnsons ord igjen:

«Hurra for dem idag, som farer under norske flag!

Hurra for lodsen, som dem først imøde kom! Hurra for dem, som ror sin fiskerbåd på hav og fjord! Hurra for alles lyst: vor skæromkranste kyst!»

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Maritim næring er Norges tredje største næring etter petroleum og sjømat. Men ser vi historisk på det, er det grunnlag for å hevde at det er vår viktigste næring. Selve navnet «Norge», «veien mot nord», ble opprinnelig brukt om skipsleia langs norskekysten. Skipsfarten gjorde det mulig å knytte det langstrakte Norge sammen til ett rike. Og konstruksjon av lette, raske skip gjorde at vikingene kunne både terrorisere og handle med store deler av Europa.

Vi er stadig blant dem som bygger de mest avanserte båtene, har de mest kompetente sjøfolkene og har rederier som tør å satse i Norge, fordi vi har stabile rammevilkår. Sjøfolk, rederier, verft og leverandører utgjør alle viktige ledd i den norske maritime klyngen.

Fremskrittspartiet har alltid vært stolte av å være sjøfolketst parti. Derfor har vi hatt nettolønnsordningen som vår kampsak. I vår regjeringstid ble den styrket og lovfestet. Da vi gikk ut av regjering, var dette noe av det første regjeringen forsøkte å rokke ved i framlegget til statsbudsjettet for 2021, som vi la all vår tyngde i å få forhandlet inn igjen. Det er fordi vi er sjøfolkets parti at vi ønsker et sterkt norsk flagg. Skip som seiler under norsk flagg, NOR og NIS, er avgjørende for å opprettholde antallet norske sjøfolk.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel har vært en av de mest betente politiske sakene i maritim næring de siste årene. For nesten nøyaktig et år siden var det i denne salen en nokså opphetet debatt om nettopp dette. Fremskrittspartiets holdning den gang var at vi ikke kan innføre noe som vi ikke vet konsekvensene av.

Målet vårt var og er flere norske sjøfolk om bord på norske båter. Derfor fremmet vi forslag om å sette ned et utvalg, sammensatt av partene, bl.a. for å se på hvordan norske lønns- og arbeidsvilkår kunne innføres uten at hele næringen samtidig ble svekket. Om vi hadde lagt til grunn det mandatet de rød-grønne la på bordet, ville det kun ha ført til en ytterligere splittet næring. Det var helt grunnleggende for oss at også arbeidsgiverne – rederiene – måtte delta i dette arbeidet. Den gangen valgte de rød-grønne å stemple oss som motstandere av å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. Det var feil. Det viser seg i dag. For i dag sier Fremskrittspartiet ja til innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår. Og ikke bare det – vi har en hel næring med oss, og vi har fått med oss regjeringspartiene på å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. Jeg takker også de rød-grønne for at de støtter vårt forslag.

Jeg tar av meg hatten for det arbeidet som utvalget har gjort, og den enigheten de har kommet fram til. Det var ingen selvfølge, for frontene har vært steile. Det vet alle som kjenner til maritim næring. Men næringen fortsetter den gode norske tradisjonen, at arbeidsgivere og arbeidstakere setter seg rundt bordet og kommer til enighet.

Så er det enkelte forhold som fremdeles ikke er helt på plass. Fremdeles må det gjøres noen avgrensninger. Det har jeg full tillit til at partene klarer, i samarbeid med ministeren og departementet.

Lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen er fremdeles uavklart, av den enkle grunn at Norsk olje og gass ikke var en del av utvalget. Jeg vil oppfordre Norsk olje og gass til å sette seg ned med de øvrige partene for å komme fram til en enighet også for sokkelen. Dersom det er slik at Norsk olje og gass ikke er interessert i å komme fram til en enighet, må vi selvfølgelig se på andre muligheter for å komme fram til en løsning. Det får være riset bak speilet. Jeg vil utfordre næringsministeren på hvordan hun vil følge spesielt dette opp.

Utvalget kom også fram til en enighet om å styrke nettolønnsordningen. Fremskrittspartiet fremmer forslag om å følge opp utvalgets enighet også her. Det får vi dessverre ikke flertall for, for verken regjeringspartiene eller Arbeiderpartiet gir sin støtte. Det vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg.

Avslutningsvis vil jeg understreke at maritim næring er i en krise, både på grunn av oljeprisfall og korona. Det er en milepæl at næringen selv har funnet fram til en løsning som alle kan leve med over tid, og med skiftende stortingsflertall. Derfor er jeg veldig glad for at vi har fått regjeringspartiene og den rød-grønne opposisjonen med på romertallsvedtakene i dag. Nå må vi gi næringen ro til å sluttføre enigheten.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka saksordføraren og komiteen for samarbeidet om innstillinga i denne saka. Eg meiner me har levert ei veldig god og framtidsretta innstilling som legg opp til nokre viktige fleirtalsvedtak.

Etter høyringa i denne saka tenkte eg: Er det sånn at det berre er drivstoffa som har betyding? Det var omtrent berre det det vart snakka om. Viss det var logikken, hadde det for så vidt vore like greitt med seglskuter som med motordrivne båtar. Men eg trur me i innstillinga har klart å understreka det som gjeld det grøne, det som gjeld klima og nye verkemiddel for det, samtidig som me understrekar det som gjer at me har ei stor maritim næring i Noreg, nemleg at me har kompetanse til å løysa oppdrag som folk rundt om i verda har behov for å få løyst. Då er kanskje det aller, aller viktigaste som står i innstillinga ein fleirtalsmerknad frå heile komiteen, som meiner

«det skal være et mål for den norske maritime næringen å være konkurransedyktig til å ta jobber og oppdrag over og under vann i hele verden».

Det er ei veldig god setning som eg håpar kan verta ståande som det som er målet med alle tiltaka oppi dette.

For Senterpartiet er det viktig å ha ein politikk som balanserer omsynet til sjøfolk, til verft, til reiarlag, til leverandørar – at me ser den maritime næringa som ein heilskap. Det er der eg meiner regjeringa har eit stykke veg å gå. Me byggjer mange ferjer i Noreg – elektriske ferjer, nullutsleppsferjer – men me byggjer dei ikkje i Noreg, me byggjer dei i Tyrkia. Når ein vel å gjera det, kan ein heller ikkje skulda på EØS-avtalen. Som ein del av ei krisepakke løyvde Stortinget pengar til at Havforskingsinstituttet skulle kjøpa eit nytt skip og skaffa arbeid og aktivitet i Noreg. Kvar plasserte regjeringa det oppdraget? På eit verft i Holland. Det er jo treskopolitikk av verste sort ein driv med. For Senterpartiet har kampen for norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvatn vore svært viktig. Me har gått i front for den politikken.

Eg er veldig glad for dit me har kome i dag. Førre talar var veldig opptatt av Framstegspartiets rolle i dette. Framstegspartiet har hatt ei viktig rolle, men dei har i denne saka opptredd litt som ein motorlaus båt som hadde trunge ein slepebåt for å koma på rett plass.

Også i denne innstillinga vel dei den litt meir passive tilnærminga saman med regjeringspartia framfor å gå saman med resten av opposisjonen. Det er noko med Framstegspartiet som støtteparti som gjer at dei ikkje vågar å ta steget heilt ut.

Når det gjeld nettolønsordninga, fekk me i haust fekk ein lærepenge i uføreseieleg næringspolitikk då regjeringa midt i ei krise føreslo å gjera store svekkingar av nettolønsordninga. Det fekk Stortinget rydda opp i, det er viktig, men for framtida må me – sjølv om me har ei regjering som ikkje er god når det gjeld det føreseielege – ha eit lovverk som sikrar at nettolønsordninga ligg fast.

Ei viktig oppgåve vil vera å gjera den maritime næringa grønare. Det vil vera eit viktig konkurransefortrinn, og der må ein bruka offentlege innkjøp på ein god måte. Det vil, viss ein ønskjer det, òg gjere norske verft meir konkurransedyktige enn i dag. Det er derfor bra at me i innstillinga har fleirtalsforslag som sikrar det.

For Senterpartiet vil kampen for norske sjøfolk vera ein veldig viktig del av den maritime politikken. Utan norske sjøfolk har me ikkje grunnlaget for å ha ei maritim næring. Då vil kunnskapen og kompetansen forvitra. Det er der me heile tida må starta, og det er difor det er så viktig at når arbeid skjer i Noreg, anten det er på land eller på sjøen, skal det skje på norske løns- og arbeidsvilkår slik at norsk arbeidskraft er konkurransedyktig. Dette kan ein ikkje måla krone for krone, dette handlar om eit system som gjev grunnlaget for at me òg i framtida skal ha ei stor maritim næring.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg tek først som sist opp forslaga frå SV.

Noreg er på mange måtar havlandet, kanskje eitt av dei fremste havlanda i heile verda. Vi har den nest lengste kystlinja, vi har ein kystkultur som er bygd på bruk av havet, det er havet som har bygd landet gjennom tusenvis av år. Det er difor det bur folk her, difor kom folk hit, og det er det som er grunnlaget for samfunnet vårt – og utan eit havfolk ikkje noko havland. Det er bruken av havet, anten det er til fiskeri eller til sjøfart, ulike former for bruk av havet, som er grunnlaget. Så havfolket, sjøfolket, er avgjerande for Noregs vidare ferd. Og dei vert utvatna i dag på grunn av at dei blir prisa ut når det gjeld løns- og arbeidsvilkår.

Med dette bakteppet må eg seie at eg er ganske positivt overraska – det er jo litt overraskande å kunne seie det frå eit parti som står i djup opposisjon – over den innstillinga vi har her i dag. Det er veldig mange punkt der ein samla opposisjon sikrar store satsingar. Trass i at regjeringa går imot, står opposisjonen samla om veldig viktige og store satsingar som vi i SV meiner er heilt avgjerande for at vi skal få dette til.

Det er jo dette som har vore gjengangar i løpet av året som har gått, det er krise, men av ulike grunnar – anten det er handlingslamming eller at regjeringa held igjen – er det opposisjonen som reddar tiltaka i krisetid. Men i motsetnad til kva dei gjorde i samband med ulike støttepakkar i koronahandteringa, har ikkje regjeringspartia eingong hivd seg med på fleirtalsvedtaka; dei står utanfor dei fleste av fleirtalsvedtaka. Her finn vi forslag som å bruke eksportfinansiering aktivt for nye eksportmoglegheiter, her er forslag frå opposisjonen om å etablere statlege investeringsprogram med ulike finansielle grep for verft og reiarlag. Her finn vi bl.a. ei eiga satsing på fiskeflåten, som regjeringspartia ikkje støttar. Her er det ulike tiltak for å sikre at fylkeskommunane faktisk kan tore å satse på nullutsleppstransport, men der regjeringa ikkje løfter ein finger. Det er forslag om nasjonal plan for infrastruktur for nullutsleppsløysing, anten det er ladestraum, hydrogen, ammoniakk eller andre grøne drivstoff. Regjeringa stiller seg utanfor det òg. Ikkje ein gong utgreiing av eit skuleskip i Nord-Noreg klarer regjeringa å stille seg bak. Det er altså opposisjonen, fleirtalet, som sikrar desse store satsingane.

Eg vil gje stor honnør til Framstegspartiet for å ha vore såpass offensive i dette spørsmålet. Og så skal eg sjølvsagt kjefte på Framstegspartiet, for viss ikkje er ikkje politikken i orden. Det er overraskande at Framstegspartiet ikkje no tar steget, at dei omtrent gir Norsk olje og gass ein slags vetorett i spørsmålet om det skal innførast norske løns- og arbeidsvilkår på sjø og sokkel. Ein kan ikkje føresetje einigheit mellom partane. Eg trur representanten Strifeldt også var inne på at det heller ikkje er det dei legg i det, men eg kunne gjerne tenkt meg å høyre litt meir om det. Ein kan ikkje føresetje einigheit i ei såpass politisk betent sak.

Her står vi altså i ein situasjon der norske sjøfolk vert utvatna. Dette er næringar som det er vekst i, men mengda norske sjøfolk står på staden kvil. Viss vi ikkje klarer å stoppe den utviklinga gjennom å innføre levelege løns- og arbeidsvilkår, vil utviklinga fortsetje. Det vil vere ei svekking av havfolket, sjøfolket, alle dei som har bygd denne nasjonen. Denne utviklinga må ein snu.

Så er eg veldig glad for at sentrum–venstre-opposisjonen følgjer kvarandre på mange viktige felt. Vi slår bl.a. fast prinsippet om norske løns- og arbeidsvilkår, at det skal sikrast. Det er ulike satsingar på hamner som vi er vortne einige om. Ambisjonsnivået på havvind kneset vi også i forslaga, noko som er avgjerande for det store grøne skiftet vi skal gjennom. Hydrogensatsing, og at vi koplar tilskotsordning til ulike utdanningsløp, er andre viktige ting.

Så er eg sjølvsagt skuffa over at det ikkje er meir støtte til SVs forslag om innfasingsplan for nullutslepp osv., men det kan eg no i dag leggje til side. Eg er veldig fornøgd med det vi har klart å få til – og det har vore trass i regjeringa, ikkje på grunn av regjeringa.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp forslagene han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Havet har gitt Norge mat på bordet, og mange arbeidsplasser har blitt skapt av verdiene til utvikling av felles velferd i generasjoner. Det er som tidligere talere har sagt, ikke minst den siste: Vi er en kystnasjon. Ja, det er ikke så mange år siden i den store sammenhengen at vi alle hadde riksvei 1 som hovedfartsåre. Det var jektfart, det blomstret, og det var mange som deltok.

Jeg tror at utviklingen framover handler om å se mulighetsrommet, ikke nødvendigvis som representanten fra Senterpartiet, som gjerne ønsker seg tilbake til seilskutetiden. Jeg tror vi er nødt til å ha blikket litt lenger fram enn som så. Alt var ikke nødvendigvis bedre før, men jeg tror vi er nødt til å ta dette framover.

Koronasituasjonen har ikke minst gitt folk og næringsliv store utfordringer, og vi trenger flere grønne bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser. Maritim næring vil være en vesentlig bidragsyter til det. Norge har bestandig vært et foregangsland innenfor maritime næringer. Klimavennlige og effektive løsninger for skipsfart, fiskeri og havbruk blir mer etterspurt i verden og gir mulighet for en betydelig og forsvarlig vekst. Dette er en mulighet vi er nødt til å gripe, og vi må holde fram med den grønne veksten.

Jeg er veldig fornøyd med at vi i komiteen ble enige om og nå får en likestillingsstrategi for de maritime næringene. Det tror jeg er helt nødvendig.

For Venstre har det ikke vært aktuelt å lempe på klimamålene i en koronarammet økonomi, men vi må holde stø kurs i den grønne politikken, for det handler også om tiden som kommer etter at pandemien er ferdig. Skal vi nå klimamålene, må CO2-avtrykkene fra global matproduksjon reduseres betydelig.

Venstre vil at norsk sjømatnæring skal spille en nøkkelrolle i arbeidet med å gjøre den globale matproduksjonen mer bærekraftig. Der har vi naturgitte fortrinn, ansvarlig forvaltning og avansert produksjon som gjør at norsk fisk og teknologi kan mette stadig flere og dekke den voksende globale etterspørselen etter høyverdig protein produsert med lavt CO2-avtrykk.

Venstre mener også at både fiskeriene og havbruksnæringene må gis rammevilkår som sikrer at overskuddet reinvesteres i det kystbaserte næringslivet. Derfor er det viktig å satse på sterke eierskapsmiljø som evner å investere i tiltak rundt miljø og utvikling av næringen, og tørre å stille strengere miljøkrav ved tildeling til nye konsesjoner og lokalisering av disse. Miljøavgift gjør at det innimellom kan bli dyrere å forurense, men billigere å drive klimavennlig. Dette gjelder også for de maritime næringene.

I store deler av næringslivet er det derfor et ønske om økt bruk av karbonprising. Det kan utløse betydelige private investeringer i klimavennlige løsninger som vil bli mer lønnsomme når utslippene i større grad prises, enn i dag.

Jeg er også i hovedtrekk fornøyd med innstillingen og det som blir vedtatt i dag, men jeg blir nødt til å dvele litt ved et innspill som Fremskrittspartiet har fått et tydelig stempel på. Jeg synes den ekspertenigheten for offentlige anskaffelser er veldig bra. Jeg tror det er bra at det finnes slike muligheter og løsninger gjennom både stat og fylkeskommuner for å få ned 1) utslipp og også 2) priser i anbudsregimene. Det er ingen tvil om at dette er ikke nødvendigvis det man holder på med hver dag i fylkeskommunene. Jeg tror det finnes kompetanse i en del av dem, men samtidig tror jeg det er helt nødvendig å se på hvordan man rigger dette framover.

Det er ikke til å komme fra at Norge er den mest effektive og miljøvennlige skipsfartsnasjonen per i dag. Markedet for maritim lav- og nullutslippsløsninger vil vokse i årene som kommer, og klima- og miljøvennlige løsninger er blant norske maritime næringers viktigste konkurransefortrinn i et område med stort potensial for videre verdiskaping og sysselsetting. Derfor må vi sørge for at transporten langs kysten i større grad baseres på hydrogen og el.

Vi vil være med og bidra til en teknologiutvikling ved at vi løfter blikket og kan se til at vi eksporterer det til andre land samtidig som vi bidrar til å redusere utslippene. Derfor ser vi fram til regjeringens stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene, som vil inkludere et veikart for hydrogen. Og vi ønsker at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å bedre tilgjengeligheten til ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff.

Bjørnar Moxnes (R) []: Den maritime næringen er viktig for Norge. Den gir mange arbeidsplasser og skaper store verdier. Vi har sjøfolk, verft, hav og fisk som gir enorme framtidsmuligheter. Den meldingen vi har fått i dag, sikrer ikke framtiden for maritim næring. Her kunne regjeringen sikret flere arbeidsplasser i Norge med store ringvirkninger rundt verft, utstyrsleverandører og tjenesteleverandører. Den muligheten griper de dessverre ikke.

I regjeringen er det for tiden teorien om næringsnøytralitet og den passiviserte staten som gjelder. Regjeringen blir sittende og se på, mens arbeidsplasser i næringen forsvinner ut av landet og lokalsamfunn forvitrer. Ta f.eks. havforskningsbåten som Stortinget bevilget penger til i fjor sommer. Her var hele premisset at midlene skulle gå til å skape økt aktivitet og sysselsetting i Norge. Da oppdraget så gikk til Nederland istedenfor, kommer regjeringen bare med bortforklaringer. Så mens norske verft er i krise, skyver regjeringen bare ansvaret fra seg.

Men Rødt tar ansvar. Vi kommer med et eget forslag som skal unngå den typen subsidielekkasje, stanse subsidielekkasjene og heller skape aktivitet og arbeidsplasser i Norge. Det blir særlig viktig framover, når vi skal oppgradere store deler av fergeflåten vår for å kutte utslippene. Da må oppdrag skape aktivitet og arbeidsplasser for norsk verftsindustri, ikke bare i Polen, Tyrkia eller Sør-Korea.

Regjeringen vil heller sikre rederne store overskudd enn å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Derfor har de over tid gjort endringer i NIS-regelverket som gjør at regelverket i dag brukes til å sprenge grensene for hvordan man kan bruke utenlandsk arbeidskraft i norske farvann. Fagforeningene for sjøfolk har lenge krevd at regelverket må endres, men regjeringen lar vente på seg. Flere utredninger viser at det er handlingsrom for å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann, og det partssammensatte maritime utvalget har lagt fram sin rapport og anbefaler at det skal stilles strengere krav til nettopp norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann. Regjeringen må snarest følge opp anbefalingene fra utvalget, mener vi.

Så har NRK avslørt at Hurtigruten har utnyttet og også brutt NIS-forskriften for å kunne bruke sjøfolk på det vi må kunne kalle for slavelønninger i norske farvann. Rødt vil reversere regjeringens endringer i NIS-forskriften for å sikre at det er norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder på cruiseskip i norske farvann. Vi vil også gi kommunene større frihet til å kunne si nei til cruiseskip med slavelønn, og vi vil stanse forurensende cruise i norske farvann.

Cruisetrafikken gir veldig får ringvirkninger i Norge når man sammenlikner med andre former for turisme, og ett cruiseskip i en norsk fjord slipper ut omkring 300 000 tonn CO2-ekvivalenter årlig. Stortinget vedtok i 2018 at cruiseskip skal seile utslippsfritt i norske fjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026. Nå har pandemien ført til stans i cruisetrafikken. Når den starter opp igjen, har vi en sjelden mulighet til å sikre en langt mer miljøvennlig cruisenæring som også sikrer norske arbeidsplasser i norske farvann. Vi kan både reversere endringene i NIS-regelverket som åpnet for cruise i norske farvann med NIS-registrerte skip, og sikre en langt mer miljøvennlig cruise- og turistnæring.

Det å sikre norske lønninger i norske farvann, er et viktig steg på veien for også å bli kvitt den fryktkulturen som NRK har avslørt hos Hurtigrutens ansatte den siste tiden.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Iselin Nybø []: Norge er blant verdens fremste og mest innovative skipsfartsnasjoner, og den maritime næringen gir arbeidsplasser og aktivitet langs hele kysten.

Akkurat nå står den maritime næringen i en krevende situasjon, som flere har vært inne på. Koronakrisen har skapt akutte utfordringer, og som resten av næringslivet skal også den maritime næringen gjennom det grønne skiftet.

For å opprettholde næringens konkurranseevne i en tid preget av store endringer, er det viktig med rammevilkår som gir mulighet for omstilling og nyskaping. Derfor har regjeringen satset på maritim næring gjennom åtte år med aktiv maritim politikk. Det har gitt resultater. I mars passerte NIS-registeret 700 skip og handelsflåten i NOR 917 skip, det høyeste nivået for begge registrene siden tidlig på 2000-tallet. Antallet norske sjøfolk har holdt seg på et stabilt høyt nivå og var i fjor 19 600.

Vi har nå lagt fram en ny maritim stortingsmelding, den første på 16 år. Meldingen skal bidra til at Norge forblir en ledende maritim nasjon, og peke ut en tydelig retning for den maritime politikken. Noen sentrale politikkområder vil fortsatt ligge fast. Regjeringen vil opprettholde rammevilkår og virkemidler som gir likeverdige konkurransebetingelser for norske bedrifter.

Stortingsmeldingen peker ut tre hovedprioriteringer for den maritime politikken. Det er klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering og videreutvikling av norsk maritim kompetanse.

Regjeringen vil stimulere til grønne løsninger, bl.a. ved å innføre nullutslippskrav og nullutslippskriterier i offentlige anbud for enkelte fartøysegmenter og prioritere grønn skipsfart i den videre satsingen på forskning og kompetanse.

Regjeringen vil stimulere til utviklingen av en digital maritim sektor, bl.a. ved å prioritere digitalisering i den videre satsingen på forskning og kompetanse og kartlegge hvordan det kan legges til rette for økt digitalisering.

Regjeringen vil sikre at Norge fortsatt har tilgang på maritim kompetanse av høy kvalitet, bl.a. gjennom en videreføring av tilskuddsordningen for sjøfolk og satsingen på maritim kompetanse fra MARKOM2020-prosjektet.

Næringskomiteen har i sin behandling av saken trukket fram at næringen er sterkt påvirket av koronapandemien, og at dette medfører behov for en aktiv maritim politikk. Deler av maritim næring, særlig verftsnæringen, har stått i en utfordrende markedssituasjon over lengre tid, som har blitt enda mer prekær i 2020 og i 2021. Regjeringen har derfor lagt fram en rekke tiltak som skal bidra til å avhjelpe situasjonen. Blant annet ble det i fjor lagt fram en verftspakke på 744 mill. kr, opprettet låne- og kondemneringsordninger for grønn flåtefornyelse og innført krav om norsk språk i planlagte statlige investeringer og vedlikehold, og vi videreførte skipsfinansieringsordningen og utvidet byggelånsgarantiordningen til å omfatte forskuddsgarantier. Regjeringen har også igangsatt en kartleggingsstudie av situasjonen i verftsnæringen.

Når det gjelder komiteens forslag om å opprette en eksportenhet for offentlige anskaffelser, vil jeg bemerke at vi allerede har et offentlig fagorgan for offentlige anskaffelser i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. En ny ekspertenhet må ses i sammenheng med arbeidet som gjøres der, og komme i tillegg til eksisterende tilbud.

Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til det partssammensatte maritime utvalget, som har gitt en samlet anbefaling om hvilke tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sysselsetting og konkurransekraft. Vi vil nå sette oss grundig inn i anbefalingen og følge opp den på en egnet måte.

Jeg tar til etterretning at representantforslaget som behandles i dag, også omfatter forslag om innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen er i første omgang interessert i å høre hva aktørene som benytter seg av maritime tjenester, mener, og hvordan de vil bli berørt. Vi har derfor sendt ut utvalgets rapport på høring.

Norge skal fortsatt være en betydelig og stolt sjøfartsnasjon, og med denne stortingsmeldingen legger regjeringen til rette for å nå dette målet, med klima- og miljøvennlige skip, høyt utviklede digitale løsninger og erfaringsbasert kompetanse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: Menon har dokumentert at maritim næring under ett mistet 6 pst. av arbeidsplassene sine i fjor, mens verftene mistet 10 pst. Blant annet på den bakgrunn vedtok Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett at vi skulle igangsette som et krisetiltak for aktivitet i verftsnæringen bygging av et nytt skip for Havforskningsinstituttet. Vi vet hvordan det gikk. Det oppdraget endte hos et nederlandsk verft.

Vi vet at en del andre land som vi har rundt oss i Norden – Tyskland – stiller en del andre krav i sine anbud enn det Norge gjør. Blant annet kunne vi ha stilt strengere miljøkrav, vi kunne ha stilt krav om lærlinger, vi kunne ha sagt noe om tilgang til deler av service og opplæring på fartøy og utstyr, og kanskje kunne vi delt opp anskaffelsene. Ser statsråden at det kunne ha vært gjort på en litt annen måte og sikret arbeid i Norge?

Statsråd Iselin Nybø []: Vi la fram denne verftspakken også vel vitende om at dette kunne skje nettopp fordi vi er i et internasjonalt marked. Vi er også forpliktet gjennom avtalene vi har, til å la andre konkurrere om våre anbud.

Så har vi gjort noen grep for å prøve å sikre at norske verft kan stille godt opp i konkurransen. I verftspakken var det også andre ting enn det skipet som gikk til Havforskningsinstituttet. Verft f.eks. på Sørlandet bygger nå for Forsvaret og har gode inntekter derfra.

Det er viktig for et land som vårt, som har en åpen og eksportrettet økonomi, å legge til rette for nettopp at ting kan flyte på tvers av landegrensene. Så vi må være forsiktige. Hvis vi blir for proteksjonistiske, kan det også gå ut over våre egne bedrifter. I dette tilfellet var det beste tilbudet fra et nederlandsk verft, og det var derfor de som fikk anbudet.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg skal skifte tema – til norske lønns- og arbeidsvilkår. Norge har fem ganger mer havområder enn vi har landområder, og det er viktig for Arbeiderpartiet at det er norske lønns- og arbeidsvilkår også til havs.

I innstillingen fra komiteen, på side 11, skriver et flertall bl.a. bestående av regjeringspartiet Venstre at de er opptatt av at krav til

«norske lønns- og arbeidsvilkår ikke vil føre til at norske sjøfolk settes på land og ikke vil svekke næringens konkurransekraft».

Hvis en skulle trekke en parallell inn på land, ville det være sånn at vi har for høye lønninger, vi har for gode arbeidsvilkår, og dermed klarer vi ikke å konkurrere internasjonalt. Jeg kunne tenke meg å høre statsrådens vurdering: Slutter hun seg til det, tenker hun at hvis vi har norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, vil det svekke den maritime næringens konkurransekraft?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå har vi jo i all hovedsak norske lønns- og arbeidsvilkår også på sokkelen og i norske farvann. Det jeg vil slutte meg til, som jeg oppfatter at er det som står her, er at det er viktig at vi fortsatt sørger for at vi har norske sjøfolk, og at vi har en konkurransedyktig maritim næring. Heldigvis har vi de siste årene sett at vi har to gode registre som det er ønske om å bruke. Vi ser at vi har et stabilt høyt nivå på antall norske sjøfolk som er registrert. Så her gjøres det et godt arbeid av næringen selv, men da under gode vilkår gitt av regjering og storting. Jeg mener at den jobben som er gjort nå av det partssammensatte utvalget, er et grundig og godt arbeid, og jeg må si at jeg er ganske imponert over at de på den tiden som de fikk til rådighet, riktignok med noen utsettelser, klarte å komme til enighet om såpass mye som de gjorde.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg vil også berømme Holmefjord-utvalget for en fantastisk jobb og den grundige jobben de har gjort. Norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen ble grundig diskutert i utvalget, og det er enighet i utvalget om målsettingen. Men det er ikke med i utvalgets anbefaling. Noen av grunnene til det er at Norsk olje og gass ikke har vært en del av utvalget, og det er uenighet om hvordan dette skal gjennomføres. Den rød-grønne opposisjonen vil kortslutte det videre arbeidet for partene ved å overkjøre Norsk olje og gass. Det kan skade det gode og konstruktive samarbeidsklimaet som vi nå opplever i den maritime næringen. Det vil Fremskrittspartiet ikke være en del av, og vil heller utfordre Norsk olje og gass til å bidra til å finne fram til en enighet om norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen. Hva ville konsekvensene ha vært dersom det rød-grønne forslaget hadde fått flertall i denne salen? Og hvordan vil statsråden følge opp for å søke å finne en enighet om norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen?

Statsråd Iselin Nybø []: Som sagt, og som representanten Strifeldt også sier, har det blitt gjort et ganske grundig arbeid i dette utvalget. Det var ikke Norsk olje og gass en del av, og det er jo medlemmene til Norsk olje og gass som stort sett får kostnadene ved endrede lønnsbetingelser.

Det som jeg synes er synd, er hvis man på en måte kortslutter de demokratiske prosessene. Nå er det en god dialog blant partene, men også Norsk olje og gass har vært konstruktiv i dialogen så langt. Nå har vi sendt dette ut på høring. Jeg er opptatt av at vi må fortsette på det sporet og la den prosessen gå på en skikkelig måte. Og så håper vi at vi kan finne sammen om noe.

Det er også viktig å minne om at de aller fleste skip, også på sokkelen, som vi her snakker om, har norske lønns- og arbeidsvilkår, og Rederiforbundet har også i utvalget sagt hva som er deres mål og intensjoner med dette. Så jeg har godt håp om at det går an å få til en enighet om dette.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er litt vanskeleg å få tak på korleis eit vedtak i Stortinget, som er eit folkevald organ, kan kortslutta politiske prosessar. Det står fram som litt underleg. Krava om norske løns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvatn har jo stått sentralt i heile denne prosessen og vore det som ein har styrt etter.

Éin ting er vegen til målet, men det er jo slik at Venstre tradisjonelt ikkje har vore den beste venen til den maritime næringa, skipsfarten og sjøfolka, snarare tvert imot, bl.a. gjennom mangeårig motstand mot nettolønsordninga, som eg no er glad for at ein går inn for.

Spørsmålet mitt er: Støttar statsråden prinsippet om at norske løns- og arbeidsvilkår skal gjelda på norsk sokkel og i norske farvatn?

Statsråd Iselin Nybø []: Bare for å kommentere noen av de tingene som ble tatt opp i innlegget før jeg svarer på spørsmålet: Nå må ikke representanten Pollestad misforstå meg. Jeg mener virkelig at Stortinget har muligheten til å vedta norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen. Men jeg mener det ville vært synd om de som skal betale prisen for dette, ikke skulle få bli hørt på en ordentlig måte. Det er det vi har lagt opp til, at også de skulle komme til orde. Jeg mener det ville vært synd, men jeg kan gjerne skjønne at Stortinget fullt ut har muligheten til å gjøre det.

Så er det dette med nettolønnsordningen og Venstres forhold til maritim næring. Tvert imot mener jeg at Venstre har kjempet for maritim næring. Nettolønnsordningen er en debatt som har gått i vårt parti. Vi har ikke noe i vårt program nå om at vi er imot nettolønnsordningen. Tvert imot har vi vært med i en regjering som har satset på maritim næring og løftet fram nettolønn.

Når det gjelder dette med norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen, er jeg opptatt av at partene nå har en god prosess, og jeg har god tro på at det kommer til å bli en enighet her.

Geir Pollestad (Sp) []: Tidlegare i debatten har me høyrt om regjeringa sin innsats for hollandske verft gjennom krisepakken. Så vart det av statsråden i innlegget åtvara mot proteksjonisme. Men for meg står det fram som veldig underleg at det å gje eit oppdrag som ligg inne som ein del av ein krisepakke, til eit norsk verft, skal vera proteksjonisme. Eg kan jo stilla spørsmål om det er eksempel på andre land som plasserer krisetiltak i nabolanda sine eller i andre land enn sitt eige.

Men situasjonen for verftsnæringa er kritisk. Me ventar på ein rapport om situasjonen her. Han kjem ikkje før 1. juni. Mitt spørsmål er: Kan me venta at det kjem konkrete tiltak i revidert budsjett for å betra den kritiske situasjonen som norske verft no står oppe i?

Statsråd Iselin Nybø []: Når det gjelder revidert nasjonalbudsjett, må nok representanten Pollestad vente til det er lagt fram, og se hva som ligger der. Men vi har prosesser gående nå på tiltak som skal hjelpe verft. Kondemneringsordningen er en av dem hvor det om ikke veldig lenge vil bli klart hvordan innretningen på det som er rettet mot offshoresegmentet, blir. Det er betydelige midler som Stortinget har satt av til det.

I tillegg har mange verft god bruk for disse krisepakkene vi har lagt fram. Vi jobber også med ordningen, som snart blir søkbar, for støtte til utgiftene de har hatt til karanteneopphold for mange av de ansatte, noe som også har vært en stor utgift, ikke minst for mange verft.

Det er jo sånn i verden at når folk kan konkurrere på våre anbud, kan vi konkurrere på deres anbud. Når en har et marked som er større enn en selv, er det også positivt for oss.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er fundamentalt for framtida til norsk maritim næring at det er norske sjøfolk og norske tilsette som er ryggraden i næringa. Diskusjonen om norske løns- og arbeidsvilkår på sjø og sokkel er ein lang, lang diskusjon som har vore over lang tid. Det har vore diskusjonar mellom partane og alt mogleg rart. Det har vore mange diskusjonar her i Stortinget. Det er ein veldig kjend sak. No kjenner vi handlingsrommet. Det er fullt mogleg å avgjere dette her. Ein treng ikkje å vente på avklaring.

Eg fekk ikkje med meg kva som var svaret frå statsråden. Statsråden fekk spørsmål om ho var einig i prinsippet om at norske løns- og arbeidsvilkår også skal gjelde for sjø og sokkel, altså om ho er einig i prinsippet i det. Det har eg ikkje registrert at ein har uttalt seg noko om, samtidig som dette er ein vel kjend diskusjon som det er fullt mogleg for Stortinget og statsråden å ta stilling til. Er ein einig i prinsippet?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er helt enig med representanten Knag Fylkesnes i at dette med norske sjøfolk har vært en diskusjon, og det har vært viktig tverrpolitisk å sikre at norske sjøfolk er en viktig del av vår maritime næring. Jeg registrerte da jeg hadde et møte med utvalget, at de ble ganske raskt enige om at nettolønnsordningen burde styrkes. Det forundrer meg ikke at det var det letteste å bli enige om, for å si det sånn, men det er jo et budsjettspørsmål man må komme tilbake igjen til i de ulike budsjettene som legges fram.

Når det gjelder spørsmålet om norske lønns- og arbeidsvilkår, har ikke regjeringen tatt stilling til det. Vi har nettopp mottatt denne rapporten. Stortinget har jo utsatt sin behandling av saken for å få med rapporten. Det regjeringen har tatt stilling til, er at vi har sendt dette ut på høring. Det har vi gjort. Nå får vi inn høringsuttalelser. Men jeg registrerer at det nå er et godt samarbeid blant partene i denne næringen. Det er en god dialog. Jeg har forventning om at den gode dialogen også skal fortsette, og jeg har tro på at de kan komme til enighet.

Presidenten: Med det er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) []: Når regjeringa no legg fram ei maritim melding – den første på 16 år – kan ein sjølvsagt spørja seg: Kva vil dette bety for den maritime næringa?

Meldinga følgjer opp føregåande strategiar som maritim strategi og handlingsplan for grøn skipsfart, og frå eit energi- og miljøperspektiv er det heilt essensielt at me ser ein raud tråd og held fast på den politiske retninga. Også andre strategiar, meldingar og dokument, som klimameldinga og NTP, byggjer opp kring det me drøftar her i dag. Heilskap er viktig.

Det er store verdiar i næringa. Det er også lange leielinjer, og i ei tid der me står i eit paradigmeskifte kva gjeld energiberarar i alle næringar som nyttar fossil energi, er stabile og føreseielege rammer og stø politisk kurs heilt avgjerande. Tydelege politiske mål og at me gjennom offentleg innkjøp òg går føre og stiller miljøkrav til leveransar, er viktig. Og det gjer me.

Meldinga underbyggjer retninga me har staka ut, og gjer at næringa kan planleggja langsiktig. Ho peikar òg på korleis me bør rigga utdanningane våre, både for norske sjøfolk og innan design og teknisk kompetanse, for me har enno mykje ugjort før me er over på energieffektive og fullt ut fornybare fartøy.

Men – kanskje viktigast – meldinga seier òg noko om korleis me skal koma dit, kva rammevilkår me legg til grunn, korleis me riggar verkemiddelapparatet, og kva forventningar me no har til næringa som skal vera ei viktig brikke i det grøne skiftet – viktig fordi næringa, til forskjell frå f.eks. elbilsatsinga vår, skapar mange grøne arbeidsplassar langs kysten. Verdiskapinga som næringa representerer, er enorm.

Me legg ikkje skjul på at det under pandemien har vore tøffe tider for verfta våre. Dei er avhengige av utanlandsk kompetanse og utanlandske leveransar. Likevel ser me dette som ein forbigåande tilstand, og regjeringa har stilt opp med gode tiltak som har underbygd omlegginga til grøn teknologi i denne perioden. Så gjennom pandemien har desse kompetansemiljøa hatt innovasjonstakten oppe og ytterlegare gira opp eit par hakk i ei krevjande tid. Difor rullar me no ut hurtigbåtar, ferjer, lasteskip og fiskebåtar, offshorefartøy og arbeidsbåtar for oppdrett med ny norsk design og teknologi. Brødrene Aa, Aker Yards, Bergen Yards, Ulstein Verft, Havyard Group, Kleven Maritime, Westcon, Oma – ja, det er fleire hundre verft og designmiljø som får den nødvendige stadfestinga på at dei er på rett veg med sine val av konsept for ei grøn maritim næring gjennom meldinga me i dag diskuterer.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det går en rød tråd gjennom Norges historie og hva vi til alle tider har levd av. Fra vikingene erobret verden med «State of the art» vikingskip, slanke og raske skip som lå trygt i vannet, og som kunne ferdes halve verden rundt – enten i hederlige oppdrag eller i det vi i dag kanskje ville ha kalt uheldige ærend – via seilskutetiden og senere dampskip, fram til nyere historie, de store fiskeriene og helt til i dag med olje- og gassalderen, topp moderne skip som går på alle verdens hav, og en havbruksnæring i sterk vekst. Fellesnevneren – den røde tråden – er at vi alltid har levd av havet og de mulighetene, utfordringene, gledene og sorgene som havet har gitt. Skal vi tro de fremste forskerne på feltet, er det havet vi på en eller annen måte skal leve av i generasjoner framover også.

En annen fellesnevner er kompetanse og kunnskap. Det hadde vært helt umulig å temme havet og gjøre business av det hvis vi ikke til alle tider hadde hatt blant verdens beste fagfolk og infrastrukturer for forskning og utvikling. En vesentlig del av denne infrastrukturen har vært SINTEFs skipsmodelltank og NTNUs laboratorier i tilknytning til den. Jeg tror det må være blant de mest profitable FoU-anleggene som finnes her til lands, og som store deler av maritim næring har benyttet seg av i mange tiår.

For seks–sju år siden kom den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Da satt statsråd Nybø og jeg i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Der ble det for første gang stadfestet at Ocean Space Centre, skipsmodelltanken 2.0, skulle realiseres, og hele komiteen var enig. Etter den tid har prosjektet fått hederlig omtale i så å si alle dokumenter fra regjeringen, men fortsatt er ikke spaden satt i jorda. Problemet med det er ikke at SINTEF ikke får bygd bygget sitt, men at flere og flere oppdrag og også kunnskap går til Singapore, Sør-Korea, Brasil, Kina og andre nasjoner, som kanskje er enda mer fremme i skoene enn oss. Så med det er oppfordringen til næringsministeren om en snarlig endelig investeringsbeslutning gitt.

Fremskrittspartiet får i dag gjennomslag for å opprette en egen ekspertenhet knyttet til offentlige anskaffelser som skal hjelpe kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige aktører med utforming av anbudsdokumenter og relevante problemstillinger knyttet til dette. Målet er at flest mulig jobber skal havne på norske hender på norsk jord, selvsagt innenfor våre internasjonale forpliktelser. Dette har vært etterspurt av en rekke aktører som har ønsket å designe anbudene sine i riktig retning, men som ikke har hatt kompetanse til det. Denne enheten skal legges utenfor Oslo-regionen, og vi har forventninger til at regjeringen følger opp dette så raskt som mulig, mer enn bare å peke på et tilbud som er der i dag, men som ingen kjenner til, og ingen bruker.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg må få benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid om maritim næring. Det gjorde jeg ikke i mitt forrige innlegg.

Jeg hørte i Strifeldts innlegg at Fremskrittspartiets historiefortelling er at opprinnelsen til veldig mange av forslagene kommer fra den siden. Det er vel sånn at av de 18 forslagene som vi klarer å få igjennom og får et flertall for her i dag, stammer 5 fra Holmefjord-utvalget, og 10 tror jeg bestemt at jeg har skrevet selv. Men jeg er utrolig glad for at vi har fått et flertall for en veldig offensiv maritim politikk, der vi skal bruke de statlige instrumentene – som brukes i land rundt oss – og jeg tenker at den situasjonen vi står i i næringspolitikken i Europa, og for så vidt i verden for øvrig, viser at staten har en veldig viktig rolle å spille sammen med næringslivet.

I meldingen er det varslet en studie av verftsnæringen, og jeg beklager at den ikke lå der i den maritime meldingen. Verftsnæringen gir uttrykk for at de opplever seg veldig utsatt. Det er et paradoks at både det offentlige og private i større og større grad bygger skipene sine andre steder. Er det greit? Skal vi slutte å ha verft i Norge?

Nei, det er mer helheten i den maritime verdikjeden som gjør at også rederiene, utstyrsleverandørene og tjenesteleverandørene, som er veldig viktige for Norge, er avhengige av at vi fortsatt har den kompetansen på å bygge skip. Da er de viktige, de vedtakene som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, men det er også viktig at vi ser på anbudene våre. Når det offentlige anskaffer for 600 mrd. kr, blir det viktig at vi ser hva handlingsrommet er. Jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til at det skal vi gjøre, og til en ekspertenhet. Nå hadde Arbeiderpartiet lyst til at den ekspertenheten ikke bare skulle sitte på kompetanse på lov om offentlig anskaffelser, men også litt om hva det går an å be om. Hva kan en fylkeskommune forvente at det går an å få av en ferje og en hurtigbåt?

Det er en del mindre verft i Norge som er kjempegode på å bygge elektriske båter – Grovfjord Mekaniske Verksted, en times kjøring unna Narvik, produserer kjempegode autonome båter, en elektrisk servicebåt går her i Oslofjorden som et havneskip – men vi er nødt til å tørre å si at tilgang til deler av servicetjenester i eget land kan være viktig. Det samme gjelder opplæring på fartøy og utstyr. Vi må stille krav til lærlinger. Vi må ha krav til lønns- og arbeidsvilkår, HMS og anbud på eget språk. Så er det miljøkrav, og det er klart de er viktige, ikke bare fordi vi skal omstille grønt, men fordi det faktisk gir et konkurransefortrinn til norsk verftsnæring.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Det skjer ting samtidig som vi snakker her, og et av de prosjektene som er veldig spennende – og det bringer jeg opp når det blir sagt at det ikke gjøres noen ting på hydrogen – er prosjektet Aurora. Det er nettopp blitt utpekt til et europeisk eksempelprosjekt, et såkalt Important Project of Common European Interest. Det planlegges på Mongstad utenfor Bergen, i et samarbeid mellom bl.a. BKK, Air Liquide og Equinor, et godt eksempel der samarbeidet også inkluderer distribusjon til Wilhelmsen-skipet «Topeka», som skal seile langs den samme kysten, og distribusjon av hydrogen ved strekningen Stavanger–Bergen. Det er et kjempeprosjekt, og det blir spennende hvordan vi kan bidra til å realisere det, et av de prosjektene denne meldingen typisk peker fram mot.

Det er en rekke forslag her, en rekke anmodninger som sendes, som vi ikke nødvendigvis stemmer for i denne omgangen. Det betyr ikke at vi ser rødt i alle tilfellene. Noen av dem synes vi faktisk er relativt fornuftige, men samtidig har noen av dem en ganske høy pris. Det betyr at for oss vil mange av disse forslagene være forslag vi vil håndtere i forbindelse med ordinære budsjettprosesser, for den behandlingen vi har av meldingen i dag, er ikke en krisepakke, men en behandling av langsiktige rammevilkår for denne næringen og for verdikjeden. Det betyr at disse må behandles på ordinær måte.

Det er vel ikke til å stikke under stol at det kan hende at de partiene som skal samarbeide om budsjettene, ikke nødvendigvis er de samme partiene som i dag står bak de forslagene totalt sett. Det betyr at for oss vil dette i noen av tilfellene bli håndtert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og i forbindelse med ordinær budsjettprosess.

Noen av forslagene er vi selvfølgelig ikke like enige om, og jeg vil si at jeg har ikke samme virkelighetsoppfatning når det gjelder å si at vi ikke løfter en finger med tanke på fylkeskommunene eller hydrogensatsing, basert på det som er gjort med hydrogensatsing og varslet der, samt de ekstra økte midlene som fylkeskommunene har fått for å kunne satse på det.

Så er det et interessant forslag som jeg ikke kan dy meg for å nevne. Det finnes en privat videregående skole på havet. Den heter Gann og er et fantastisk tilbud, et kjempetilbud, et enormt tilbud, og jeg skulle ønske vi hadde flere sånne tilbud. Her er det foreslått å etablere et sånt i Nord-Norge. Så vil jeg vel kunne si, med et lite smil om munnen, at det er noe spesielt at en samlet rød-grønn opposisjon bruker en privat videregående skole som inspirasjon og ønsker å kopiere et sånt opplegg videre. Det er fylkeskommunenes ansvar, men også dette bør behandles i en ordinær budsjettprosess – uten at jeg synes dette er et dårlig forslag. Jeg synes faktisk det er et kjempegodt forslag, om vi en gang kunne fått realisert det flere steder i landet.

Ruth Grung (A) []: Norge er en ledende skipsnasjon. Maritim sektor er en av våre viktigste næringer, både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Skipsfart er helt avgjørende for å løse klimautfordringene, og her har Norge også en ledende rolle og mulighet.

Den norske klyngen er komplett. Vi har vært i forkant når det gjelder utvikling av lavutslippsteknologi, som flere har vært inne på. Det gjelder el-motorer, LNG, som kan konverteres til biogass, og nå er vi også på vei til å utvikle motorer innenfor grønn ammoniakk og grønn hydrogen. Men det er viktig å utnytte det handlingsrommet vi har, og derfor er jeg veldig glad for det partssammensatte utvalget, som flere har vært inne på, for det viser at vi ikke har vært dyktige nok til å utnytte det handlingsrommet vi har innenfor gjeldende regelverk. Jeg opplever at regjeringen kanskje tar litt for lett på at forskningsskipet til Havforskningsinstituttet nå blir bygget i Nederland. Vi må se på hvordan andre land innretter sine støtteordningen for nettopp å sikre at vi får den kompetansen og oppbyggingen videre i Norge, for vi er avhengige av den komplette klyngen og at vi har aktiviteter innenfor alle områder.

Det samme gjelder de offentlige fergene, som i stor grad blir bygget i Tyrkia. Jeg frykter også at hurtigbåtene blir bygget i Tyrkia, med offentlig støtte fra oss, og da går det kanskje på hvordan kontraktene deles opp. En god del av kontraktene er så store at norske verft ikke kan ta dem, men deler man dem opp, kan de kanskje det.

Vi ser også at fiskebåter blir bygget i Danmark, og ikke minst – som kanskje ingen har vært inne på så langt – at investeringer i skip er langsiktig, og at færre og færre banker i Europa gir garantier og støtte til skipsbygging. Men DNB er en av dem, og det å opprettholde at DNB fortsatt har det mandatet og den kompetansen inn mot skipsbygging er viktig, for vi ser at Asia posisjonerer seg på den andre siden ved å lage komplette pakker, hvor de både finansierer og bygger skip. Dermed blir det outsourcing av vår teknologi, og det er ikke bra.

Havvind er en stor mulighet. Men når vi går inn på nye områder, er det også der avgjørende at regjeringen og myndighetene er i forkant ved at vi harmoniserer lovverket, slik at de ulike havnæringene blir likeverdig behandlet, og at egenarten deres også blir ivaretatt. Det gjelder fiskeri, skipsfart og havbruk og kanskje i framtiden tareproduksjon – at det henger i hop, sånn at vi klarer å utvikle en næring uten å lage de store konfliktene.

Avslutningsvis: Selv om vi sier veldig mye flott om maritim sektor, har den nesten ingen plass i gjeldende NTP. Det er heller ikke bra.

Terje Aasland (A) []: Jeg har lyst til å starte med en hyllest til sjømannen og den maritime næringen ved å sitere Bjørnstjerne Bjørnson:

«Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd; hvor fartøy flyte kan, der er han førstemann.»

Det er egentlig et godt perspektiv. Havet er vår historie, og havet er vår framtid, uten tvil. Det er der mange av de framtidsrettede, klimavennlige, grønne løsningene finnes. Vi har et enormt godt utgangspunkt, men er i en særdeles kritisk situasjon. Over 50 pst. av de ansatte ved norske verft kan være borte i løpet av neste år. Det er varselbjeller som regjeringen i mye større grad burde tatt på alvor. Nå retter vi opp noe med gode vedtak i Stortinget som er knyttet til den maritime meldingen, men det er viktig at det blir fulgt raskt opp, og at vi nå får på plass løsninger som bidrar til at vi kan få en positivitet i vår framtidsnæring – vår viktigste framtidsnæring.

Det er helt uforståelig for meg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i dag velger å stemme ned forslag som i utgangspunktet peker på at vi skal bruke det norske handlingsrommet og det handlingsrommet vi har, til å legge oppdrag til norske verft. Det er helt uforståelig. Hvorfor ikke være med på det, spesielt Fremskrittspartiet, som sitter i opposisjon, og som prøver å framstå som et maritimtvennlig parti?

Apropos det: Et vesentlig spørsmål knyttet til det som ligger i denne meldingen, har kommet fra Holmefjord-utvalget, et utvalg som i utgangspunktet er en omvei til å fastslå noen prinsipper i Stortinget som for sosialdemokratiet er helt vesentlige, helt grunnleggende. Det er at i Norge – om det er til lands eller til vanns – er det norske lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde. Det prinsippet stemmes ned i dag. Det er 20 000 som er ansatt eller jobber om bord i norske skip. 11 800 er knyttet til tilskuddsordningen. 5 000 er offshore.

Mitt spørsmål er: Hvorfor fastslår vi ikke prinsippet om at det er norske lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde? Hvorfor slår vi ikke fast prinsippet og vedtar at det i norsk aktivitet på norsk sokkel skal være norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder? Og om man jobber på en plattform, eller om man jobber på en båt, spiller jo ingen rolle med utgangspunkt i det prinsippet. Men flertallet, med Fremskrittspartiet i spissen, stemmer det ned. Det er helt komplett uforståelig. Hvis de tar ord i sin munn som sier at de er sjøfolkenes parti, da burde de stemme for prinsippene, og så burde de sørge for at en legger et betydelig trykk på at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde på norsk sokkel og i norske farvann. Uten det burde en ikke ta slike ord i sin munn.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er korrekt, som representanten Lyngedal nevnte i sitt innlegg, at fem av flertallsvedtakene i dag kommer fra Holmefjord-utvalget. Det kunne ha vært flere. De konkrete forslagene fra utvalget som styrker nettolønnsordningen, ville dessverre ikke Arbeiderpartiet være med på.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk, eller nettolønnsordningen, som den kalles på folkemunne, er det viktigste enkeltvirkemiddelet som sikrer at vi har norske sjøfolk. 20 000 sjøfolk faller inn under den ordningen.

Nettolønnsordningen er kritisk for den maritime næringen i sin helhet, og for sjøfolkene spesielt. Det er tydelig fra enigheten i det partssammensatte utvalget. Det har blitt hevdet at ordningen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Ja, målt i kroner og øre innenfor et visst tidsrom kan man sikkert komme fram til at det er altfor dyrt, akkurat som en investering kan være ulønnsom i et korttidsperspektiv, men her må vi tenke langsiktig. Ønsker vi å opprettholde norske maritime arbeidsplasser og maritim verdiskaping på lang sikt? Hvis svaret er ja, bør nettolønnsordningen ses som en statlig langtidsinvestering i en av Norges viktigste næringer og dermed som en utgift til inntekts ervervelse. Det er for så vidt gledelig at en hel komité er enig om at nettolønnsordningen må styrkes, og at den skal bli mer forutsigbar gjennom lovfesting. Men det er bare Senterpartiet og SV som støtter oss i å be regjeringen følge opp utvalgets konkrete anbefalinger.

Jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet ikke vil være konkret på hvordan ordningen skal styrkes. Arbeiderpartiet som til vanlig er svært høyrøstet på sjøfolkenes vegne, viker tilbake for grep som virkelig ville gitt sjøfolkene et løft. Det lover ikke godt med tanke på et eventuelt regjeringsskifte. Det er ikke en urealistisk tanke at Arbeiderpartiet sitter med næringsdepartementet etter valget. Terje Aasland kan bli næringsminister. Da skylder han å fortelle sjøfolkene hva han ønsker å gjøre med nettolønnsordningen. Her er det flere konkrete forslag, men Aasland og Arbeiderpartiet ønsker ikke å støtte noen av dem. Hva vil Arbeiderpartiet egentlig?

Til slutt vil jeg over til noe litt annet: maritim utdanning. Den beste utdanningen for sjøfolk er å være ute på sjøen, og her spiller skoleskipene en viktig rolle. Jeg har hatt møte med ledelsen for skoleskipet Gann. Når man ser på resultatene over faktisk bestått, så har samtlige elever gjennomført og bestått de siste to årene. Sammenlignet med tilsvarende skoler på land, som har en gjennomføringsgrad som er betydelig lavere, så er dette fantastiske resultater, og jeg mener det er et tilbud som også må tilbys i andre deler av landet. Derfor er jeg veldig glad for at stortingsflertallet ber regjeringen se på muligheten for å etablere et skoleskip også i Nord-Norge.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg har som fleire lyst til å nytta anledninga til å seia noko om den innsatsen som er gjord i dette utvalet, for den er det all grunn til å gje honnør for. Samtidig har ikkje dette arbeidet skjedd i eit vakuum. Det har jo vore påverka av politiske prosessar som har gått, og det faktum at det er stortingsval til hausten, kan jo ha hatt ein viss innverknad. Når me ser innstillinga i dag, vil den vidare oppfølginga òg verta påverka av stortingsvalet i haust, og det er jo greitt å vita at ein har eit val. Eg er òg glad for at statsråden eigentleg bekreftar den fridomen som Stortinget har til å gjera dette vedtaket, om ein ønskjer det. Norsk olje og gass skal sjølvsagt verta involverte, men for Senterpartiet er det ikkje eit alternativ å konkludera med at nei, det vert for dyrt for oljeselskapa å ha norske løns- og arbeidsvilkår, så det lar me vere å gjera. Me ønskjer å slå fast prinsippet. Me kan gjerne ha dialog om den konkrete utforminga, men prinsippet i dette må me jo slå fast.

Når det gjeld styrking av nettolønsordninga, er Senterpartiet einig med Framstegspartiet og SV i den saka. Om det skulle vera representanten Aasland som vert næringsminister etter valet, kan eg roa Framstegspartiet med at han ikkje vil få så kattemjuke samarbeidspartnarar som dagens regjering har.

Når det gjeld forslag XVII, om å greia ut eit skuleskip i Nord-Noreg, registrerer eg bekymringa til representanten Nilsen frå Høgre. Den bekymringa er det ingen grunn til å ta på alvor, for dette forslaget har jo fleirtal. Det er ganske spesielt at Høgre går imot å greia ut det å etablera eit skuleskip i Nord-Noreg. Det bør veljarane i Nord-Noreg merka seg, at Nord-Noreg-representantane deira faktisk røystar mot forslag XVII i dag. Men eg er veldig glad for at forslaget får fleirtal, for det er eit kjempebra tilbod, og det er noko som fungerer. Då bør me gjera meir av det.

Elles kjem Senterpartiet til å røysta for forslag nr. 20, det lause forslaget frå Arbeidarpartiet. Me har oppfatta at det gjeld mykje av den same problematikken som forslaget frå Raudt om det same temaet – eg er litt usikker på forslagsnummeret der – men me meiner at det lause forslaget som Arbeidarpartiet har levert, på best måte hindrar at det vert omgått med å køyra og bruka NIS-skip i norsk farvatn gjennom ulike kreative konstruksjonar. Så eg håpar at òg det forslaget vil få fleirtal i dag, og eg er veldig glad for at komiteens fleirtal har samla seg om så mange vedtak i denne viktige saka, for denne viktige næringa.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det var representanten Aasland som fikk meg til å ta ordet, for det gis et inntrykk her av at Stortinget i dag ikke følger opp utvalgets innstilling og anbefaling, som både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er enig i. Det er ikke riktig. Hele komiteen slutter seg i dag til fire forslag som handler om norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge og i norske farvann. Det går bl.a. på å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner, nærmere avgrenset mot skip i internasjonal fart, at Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for passasjerskip i norske farvann som er i direkte konkurranse med kystruten samt på cruise, norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som utfører stasjonær virksomhet i norske farvann, herunder hotellskip, og norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som betjener nye havnæringer i norske farvann.

Det er jo sjumilssteg på det som et etter hvert samlet storting har vært enig om, og som også partene i arbeidslivet nå har blitt enige om. Det er nettopp det vi følger opp, punkt sju i utvalgets innstilling, som berører de anbefalingene. Men der står det ingenting om norsk sokkel, for der er man ennå ikke enig, og grunnen til at man ikke er enig, er at de som berøres sterkest av det, Norsk olje og gass, ikke har sittet rundt bordet. Det vil være en ny praksis om Stortinget skal begynne å pålegge kostnader til en part som ikke har fått mulighet til å uttale seg, som ikke har hatt mulighet til å sitte rundt det bordet, slik de andre partene har hatt mulighet til. Se for deg at det var det motsatte, at man skulle ha påført kostnader til arbeidstakersiden uten at arbeidstakersiden skulle blitt hørt. Det hadde blitt ramaskrik. Men akkurat det samme gjør man jo, bare med motsatt fortegn.

Det utvalget sier om sokkelen, står i punkt elleve. Der står det:

«Etter anmodning fra utvalgets leder har det vært gjennomført egne drøftelser mellom de tre sjømannsorganisasjonene, LO og Norges Rederiforbund (NR) med tanke på om det kan oppnås enighet om en ordning for skip som er involvert i offshore aktivitet på norsk sokkel. Disse partene har blitt enige om at spørsmålet om lønns- og arbeidsvilkår kan reguleres gjennom en avtale mellom partene. For at en avtale skal fungere som et alternativ til lovgivning, er det avgjørende at også operatørsiden representert ved Norsk Olje og Gass (NOROG) er en del av avtalen. NOROG har ikke vært medlem i utvalget, men det har vært gjennomført drøftelser med NOROG med tanke på å få deres tilslutning til å bli part i en slik avtale.»

Det arbeidet kommer til å fortsette, og vi har både tillit til og tro på at de partene blir enige. Men å ensidig bestemme dette i Stortinget uten at de er hørt, går ikke vi med på.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg har sittet og hørt litt og hadde egentlig ikke tenkt å si så veldig mye, men jeg synes det er veldig viktig at noen som i hvert fall tar fergen nesten hver dag når man er hjemme, kommer opp.

Poenget med å få et skoleskip til Nord-Norge synes jeg er veldig viktig å ta opp. Får vi det til, tror jeg det kan være med på å styrke og få flere ansatte i fiskebåtene – og ikke bare i fiskebåter, men i alle andre båter som vi trenger.

Da jeg vokste opp, var det helt vanlig at man reiste til sjøs og tok seg jobb. Man var gjerne borte et års tid og fikk mye av utdanningen mens man var til sjøs. En del var på skoleskip først og ble flinke folk. I fiskerinæringen er det ofte sånn at får man jobb der, utdanner man seg samtidig som man jobber. De beste læremestrene er de som er om bord i båtene, og som har opplevd hvordan ting skal gjøres. Det er vel få av de som sitter i salen her, som vet hvordan man skal sette et garn i havet og få det opp fullt av fisk. Denne lærdommen får man når man er ute på havet, man lærer om strømmer og alt det der.

Jeg synes det er veldig rart at vi er kommet i en sånn situasjon at vi nesten ikke produserer båter selv i Norge. Før var det sånn at vi hadde både Steigen-sjarken og Rognan som leverte fantastisk gode båter. Nå senest hørte vi at staten var med på å få et havforskningsfartøy bygd i utlandet. Vi må få mer produksjon i Norge. Vi gjør det sånn nå at fiskebåter blir bygd f.eks. i Polen, båter vi heller kunne ha bygd i Norge og opprettholdt den gode kompetansen vi har på sånt.

Det er helt klart at fiskeflåten også må fornyes, som annen flåte må. Da kan vi kanskje bruke av den kompetansen vi har i dag. For å få det til var det snakk om anbud, at man må gjøre det sånn at det er mulig for norske folk å bygge i Norge. Det er en oppgave staten må klare å få til.

Terje Aasland (A) []: Aller først til representanten Strifeldt, som er usikker på hva Arbeiderpartiet mener om nettolønnsordningen og refusjonsordningen: Jeg kan garantere for at når prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår blir vedtatt i Stortinget, er det helt naturlig at en følger opp med de konkrete vedtakene om styrking av nettolønnsordningen som ligger i utvalget. De to tingene henger litt sammen, det er det Fremskrittspartiet ikke foreslår. Når en innfører et prinsipp om norske lønns- og arbeidsvilkår, kan en styrke nettolønnsordningen på den måten som utvalget foreslår. Det er en helhet i det. Når en ikke tar med norsk sokkel, og representanten Sivert Bjørnstad prøver å få det til å høres ut som at vi sier at ikke utvalget har fulgt opp: Jo, utvalget har fulgt opp, men det er ikke tilstrekkelig for å få innført et prinsipp om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann. Den samme representanten prøver å få det til å høres ut som at det er noe nytt å slå fast at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde. Det gjelder jo i alt annet norsk arbeidsliv, hvorfor skal det ikke gjelde på norsk sokkel og i norske farvann? Det representanten Bjørnstad faktisk gjør fra denne talerstolen, er å gi Norsk olje og gass – arbeidsgiverne – en vetorett når det gjelder bestemmelsen om det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel i tilknytning til den aktiviteten som foregår. Det er Fremskrittspartiets sanne ansikt: vetorett til arbeidsgivere i spørsmålet om det skal innføres norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er helt uforståelig, komplett uforståelig.

Prinsippet er viktig, men det blir dessverre ikke slått fast her i dag. Jeg synes det er usedvanlig synd at Stortinget ikke nå bruker den gylne muligheten som er, til å fastslå akkurat dette. Det gjelder for alt landbasert arbeidsliv, men så fort man er ute i vannet, skal det altså ikke gjelde, og spesielt ikke for sjøfolk. Det er helt uforståelig.

Når det gjelder det løse forslaget fra Arbeiderpartiet i dag, som går på at det ikke gis tillatelse til å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norske og utenlandske havner for skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, kan vi jo også se hvem som stemmer for det. For det handler også om å styrke rollen og situasjonen for norske sjøfolk. Så får vi se om det får flertall, eller om det blir nedstemt, bl.a. av Fremskrittspartiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Norsk maritim næring er helt avgjørende for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i hele Norge. Det finnes knapt noen kommuner i Norge der man ikke finner både bedrifter og arbeidsfolk som er helt avhengig av den norske maritime næringen.

Norske sjøfolk, norske rederier og norske verft er en helt sentral del av norsk historie, og det er en helt sentral del av Norge i dag. Vi må sørge for at det også er en helt sentral del av Norge i framtiden. Da er det viktig at vi som folkevalgte sørger for å legge rammevilkår, og sørger for å ha politisk vilje som tar vare på de arbeidsplassene, som tar vare på de bedriftene, og som tar vare på et verdensledende miljø som vi har i Norge, for framtiden.

Situasjonen, ikke minst under pandemien nå, er dramatisk for viktige deler av norsk maritim næring. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet i innstillingen er så tydelig på at den politikken som de som støtteparti til dagens regjering har vært med på, ikke er tilstrekkelig for å sikre norsk maritim næring. Det er behov for mer kraftfulle tiltak for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping.

Det er fint, og Senterpartiet er også med på at vi skal opprette ekspertenheter når det gjelder offentlige anskaffelser, at en skal utrede handlingsrom i EØS-avtalen. Men til sjuende og sist handler det om politisk vilje. Jeg går ut fra at regjeringspartiene også er enig i at det eksisterer kompetanse i Havforskningsinstituttet med tanke på offentlige anskaffelser, og at det eksisterer kompetanse i det departementet som er ansvarlig for Havforskningsinstituttet. Likevel havner krisetiltak midt under en pandemi i Nederland istedenfor å styrke norsk maritim næring. Derfor må vi sørge for nettopp å ta lærdom av det som andre land gjør, og stille krav når det gjelder både servicetjenester, opplæring og lønns- og arbeidsvilkår.

Så til den debatten som pågår her, om å ta vare på og nedfelle prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår. Er det slik at Fremskrittspartiet i dag ikke kan svare på om de støtter det prinsippet? Det er jo det som er konklusjonen av deres stemmegivning i dag, og det er noe å sende hjem til sjøfolkene.

Guro Angell Gimse (H) []: Det har vært en interessant debatt. Maritim næring er sentral for Norge, og her er det en rivende utvikling, så det gjelder for oss politikere å henge på.

Skal næringen virkelig ta noen syvmilssteg fram, må den ha fokus på de kloke hodene. Da må den rekruttere fra alle innbyggerne, både kvinner og menn. Vi har hørt tidligere i dag at det kun er 16 pst. kvinner i bransjen, og til sjøs er det bare 7 pst. Næringen trenger et likestillingsløft, og derfor er jeg veldig glad for at vi tar til orde for å lage en strategi.

Vi i Høyre ønsker at denne strategien skal bidra til å rekruttere flere kvinner, og vi ønsker også å belyse viktige temaer som lønnsforskjeller og permisjonsregelverk, og sist, men ikke minst, seksuell trakassering.

I 2018 hadde NTNU en oppsiktsvekkende undersøkelse om seksuell trakassering i næringen, og det ser ut til å være et omfattende problem. Dette trenger vi å gå inn i, og vi vil også utfordre bransjen på hva de gjør for å forbedre situasjonen. Så vet vi at enkelte aktører har tatt grep. Odfjell SE har innsett at den manglende kjønnsbalansen i bransjen er et problem og har laget en egen strategi, der de sier at innen 2030 skal det være 30 pst. kvinner på alle nivå i bedriften.

Maritim næring er vår framtidsnæring, og framtiden er mangfoldig. Flere bør gjøre som Odfjell SE og sette likestilling på dagsordenen. Og så er det også slik at likestilling lønner seg.

Presidenten: Representanten Sivert Bjørnstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er tydelig at det ble tråkket på noen ømme tær her tidligere. For oss handler ikke dette om å gi arbeidsgivere en vetorett i forhandlinger. For oss handler det om å gi også arbeidsgiversiden mulighet til å delta i de samme samtalene som arbeidstakersiden, og gi dem mulighet til å få en plass rundt bordet. Jeg trodde det var ganske fundamentalt i vår modell, at alle har mulighet til å si sitt.

For oss er det ikke prinsippet som betyr mest, det som betyr mest, er at vi finner en løsning som står seg over tid. Hvis prinsippet er så viktig for Aasland og hans partifeller, hvorfor gjorde man ikke noe med det da man selv hadde mulighet? Det må jo være et enormt paradoks for Aasland og resten av Arbeiderpartiet at de vedtakene vi gjør i dag, skjer i et storting med et borgerlig flertall, et ikke-sosialistisk flertall. Det er vi som får til disse endringene. Det har ikke Arbeiderpartiet fått til, og de har heller ikke prøvd tidligere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Likestilling er SV veldig einig i, og ein samrøystes komité er einige om at vi treng å etablere ein strategi med ei rekkje likestillingstiltak for denne næringa. Alle sjønæringar har ein tendens til å vere veldig dominerte av menn, og det er eit veldig mannstungt felt generelt – alt vi har av ulike havnæringar. Det er eit poeng framover å endre på det. Vi behandla ei kvotemelding i fjor, der ein også var samrøystes om å etablere ein strategi for likestilling innan fiskeri. Det er vi heilt einige om.

Det som overraskar meg, er at det er dette regjeringspartia nesten utelukkande fokuserer på i denne diskusjonen. Her er vi alle einige. Dette er eit kjempeviktig felt, men viss dette er det einaste regjeringspartia har å kome med i ei så stor sak som den maritime meldinga, seier det ganske mykje. Her er det mange andre viktige saker, og som eg sa i mitt hovudinnlegg, er det nok ein gong opposisjonen som reddar eit næringsfelt i krise med konkrete, framtidsretta tiltak. Regjeringspartia har ikkje ein gong tatt seg bryet med å støtte dei forslaga til vedtak som ein såg det var solid fleirtal for.

Det seier mykje om denne debatten at regjeringspartia ikkje klarer å sjå framover, med eitt viktig unntak, og det er på likestillingsfeltet, som vi alle er einige om, samrøystes, i denne salen.

Så til spørsmålet rundt Framstegspartiets val om ikkje å støtte prinsippet om at det skal innførast norske løns- og arbeidsvilkår på sjø og sokkel: Poenget med utvalet var jo ikkje om ein skulle innføre dette, i alle fall ikkje frå SVs perspektiv. Det var korleis det skulle gjennomførast og innførast norske løns- og arbeidsvilkår på sjø og sokkel. Prinsippet om at det skal vere dei same forholda på sjø og land, meiner vi er ein føresetnad for at det skal kunne vere ei framtid for norske sjøfolk.

Men det viser seg at Framstegspartiet ikkje har hatt det som utgangspunkt. For dei har det vore eit spørsmål om det skal vere norske løns- og arbeidsvilkår på sjøen. Det har altså vore eit ope spørsmål for dei. Da gir ein plutseleg også Norsk olje og gass ei vesentleg rolle, for dersom dei seier tvert nei, kva gjer Framstegspartiet da? Det har dei ikkje kome med klare svar på til Stortinget.

Dermed står dei igjen som partiet der det er uklart kva dei faktisk meiner er dei viktigaste sakene for norske sjøfolk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merket meg at representanten Bjørnstad fra Fremskrittspartiet nettopp var på talerstolen og ga uttrykk for at prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår egentlig ikke var så viktig. Det er en ganske utrolig uttalelse fra et parti som sier at de vil være sjøfolkenes parti. Det kan da være interessant å spørre dem som jobber på oljeplattformer, offshorefartøy eller andre fartøy til sjøs, om de ikke er så opptatt av prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår. Selvsagt er det helt avgjørende viktig at vi som folkevalgte i landets nasjonalforsamling slår fast at en på norsk sokkel og i norske farvann skal legge et prinsipp om norske lønns- og arbeidsvilkår til grunn på samme måte som i resten av Norge. Det skulle blott mangle.

Representanten Bjørnstad snakket om hva som skjedde for ti, femten eller tjue år siden. Ja, heldigvis er det sånn at verden beveger seg framover. Nå er vi i 2021, og det er det Fremskrittspartiet stemmer i denne saken, som er avgjørende for hva slags rammevilkår som skal sikre norske sjøfolk i framtiden.

Jeg er helt enig med representanten Aasland, som var på talerstolen her i stad og sa at det er en nøye sammenheng mellom prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår og det som går på å styrke nettolønnsordningen, og at det er det som innebærer en sammenheng i politikken. Det er to partier som i denne innstillingen følger opp nettopp den sammenhengen, nemlig Senterpartiet og SV, som også fremmer forslag om at en må sørge for å lovfeste substansen i nettolønnsordningen. Dessverre får ikke det forslaget flertall her i dag.

Et annet forslag som heller ikke får flertall, og som ville ha vært svært viktig i en krisetid for norsk maritim næring, er å slå fast at en skal be regjeringen legge fram en strategi for å sikre at offentlige byggeoppdrag innenfor norsk maritim sektor i størst mulig grad havner hos norske verft – det at det ikke bare blir festtaler, men at det blir en klar bestilling, en klar arbeidsordre, sånn at det blir slutt på det vi ser i dag, at altfor mange oppdrag havner i Nederland, som havforskningsfartøyet, eller de havner i Polen eller i Tyrkia. De havner helt andre plasser enn hos oss, som har noe av den største kompetansen i verden, og som kan bidra til arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Terje Aasland (A) []: Vi er midt inne i et lønnsoppgjør. Tenk om det sentrale spørsmålet mellom partene i lønnsoppgjøret, for all virksomhet som foregår rundt omkring i Norge, hadde vært om det skulle være norske lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt. Det er jo det spørsmålet Fremskrittspartiet egentlig sier må ligge til partene. Det er en total misforståelse av hvordan systemene må være. Det er jo generelle prinsipper som må gjelde, og så må partene diskutere hvordan en skal oppfylle det, hvordan en skal sette standarden for det, og hvordan kronene skal fordeles. Det er opp til partene. Men når Fremskrittspartiet nå vegrer seg og til slutt velger ikke å stemme for prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann og overlater den avgjørelsen helt og holdent til Norsk olje og gass, har de i prinsippet tillagt dem en vetorett som norske arbeidsgivere ikke bør ha overfor norske arbeidstakere.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Som representanten Aasland var inne på, er vi midt oppe i et lønnsoppgjør. Tenk om en av partene ikke var blitt invitert til forhandlingsbordet og man hadde konkludert i denne salen med en løsning som ikke alle partene hadde vært med på å utforme. Vi ønsker et godt samarbeid videre for å finne de beste løsningene også for norsk sokkel, og da må vi invitere Norsk olje og gass inn i de diskusjonene. Det har jeg stor tiltro til at statsråden har fått signaler om å følge opp, og at vi da søker å finne de beste løsningene også for sokkelen som gagner hele den maritime klyngen.

Presidenten: Representanten Tom-Christer Nilsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg er nølende til å kaste meg inn i ringen mellom sluggerne fra venstresiden og Fremskrittspartiet, men vil bare få lov til å si at slik jeg opplever de vedtakene som vi er med på her i dag, har i hvert fall ikke vi på noen måte gitt noen vetorett til Norsk olje og gass. Slik jeg opplever det, er vi med på en prosess fram mot norske lønns- og arbeidsvilkår og tariff-forhold på norsk sokkel som i praksis er det samme som den regjerende situasjonen i dag, fordi de fleste er i NOR-registeret. Det er det jeg er med på.

Så vil jeg advare mot å legge intensjoner i det man stemmer mot, og heller se på det man stemmer for, og de intensjonene man legger i det. Der opplever i hvert fall jeg at vi ikke har gitt noen vetorett på noen måte. Men jeg opplever at vi venter til forhandlingene er over, før vi går inn og overstyrer.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det vi inviterer Stortinget til å ta stilling til i dag, er å slå fast at prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde på sokkelen og i norske farvann. Det er det prinsippet flertallet dessverre stemmer ned.

Selvsagt skal både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene inkluderes videre i hvordan dette skal gjennomføres. Det som er fornuftig, er at vi som folkevalgte sørger for å legge rammene og si at det skal gjelde norske lønns- og arbeidsvilkår, og så skal både partene og regjeringen sette seg ned og finne gode løsninger på hvordan dette skal gjennomføres. Alternativet er jo at prinsippet kanskje ikke blir gjennomført fordi det er noen av dem som deltar i prosessen, som ikke er enig i det.

I dag har en mulighet til å slå fast prinsippet, og det er hvilken knapp en trykker på ved avstemningen, som vil bli avgjørende.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Votering, se voteringskapittel