Nicholas Wilkinson (SV) [17:47:58 ] : Jeg var forbauset og
bekymret etter den digitale høringen om rusreformen. Der kom det
fram at flere i politiet misbruker sine fullmakter i russaker. Det
er et alvorlig maktovergrep som jeg nå håper statsråden vil rydde
opp i. For jeg regner med at hun er enig med meg i at rusbrukere
skal møtes med samme lovverk og verdighet som det jeg som stortingsrepresentant
gjør.
Flere i politiet
sa på høringen at de vil miste metoder hvis rusreformen går igjennom
i Stortinget, og at de ikke kan ransake boliger og mobiltelefoner
hvis personen bare har en brukerdose. Etter at SV krevde en interpellasjon
om dette temaet, sendte Riksadvokaten brev til politiet om saker
om personer med bare en brukerdose og mistanke om bare personlig
bruk og besittelse. Riksadvokaten har sagt at det ikke skal være
mobilransaking, husransaking og tvungen blod- eller urinprøve i
disse sakene. Politiet vil ikke miste disse verktøyene for personer
med bare en brukerdose siden dette allerede er ulovlig.
SV forventer
at justisministeren svarer tydelig på hva som er lovlig, og informerer
politiet om det. Målet er at de skal slutte å bruke inngripende
tiltak som er ulovlige. Det er viktig, riktig og lovlig for politiet
å bruke inngripende tiltak for å avsløre salg, smugling, produksjon osv.,
men denne interpellasjonen handler om brukerdoser.
Jeg viser til
informasjonen vi har fått i høringen om rusreformen, og noen pressesaker.
Riksadvokaten
sa dette i høringen om rusreformen om bruk av forholdsmessige tvangsmidler:
Tvangsmiddelet skal stå i forhold
til det lovbruddet man søker å forfølge. For det andre så forutsetter
tvangsmiddelbruken at man forfølger et etterforskningsmål som er
relevant ut fra mistanken i saken. Så dersom en person bare er mistenkt for
bruk av narkotika, så vil det også i dag være ulovlig å gjennomgå
mobiltelefonen for å kanskje finne bevis for narkotikasalg eller
eventuelt andre tilfeldige mulige lovbrudd.
En statsadvokat
sa i høringen om ransaking av en narkotikabruker som har bare en
brukerdose: Da er det snakk om å ransake person, lommer og ikke
minst telefon. Og videre: Jeg tror nok at det har vært ransaket
på denne måten i Norge i alle år, og jeg har ikke vært borti noen
gang at det ikke skal være lov.
Det er tydelig
at Riksadvokaten, sjefen, og denne statsadvokaten er uenige om hva
som er lovlig og ikke lovlig.
Norsk Narkotikapolitiforening,
som er en organisasjon, ikke politiet, skriver tydelig at politiet
vil miste verktøy hvis rusreformen går igjennom. For eksempel mener
de at de vil miste muligheten til å ransake mobiltelefoner og boliger
også når personen har en brukerdose. Men det er ulovlig i dag. Jeg
forstår at denne statsadvokaten er nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening, men
jeg forventer at denne statsadvokaten forstår loven og følger loven
selv om han er medlem i Norsk Narkotikapolitiforening.
Den 12. april,
etter brevet fra Riksadvokaten, sa denne statsadvokaten til Rett24:
«Politiet har fortsatt full adgang
til å ransake person ved mistanke om bruk, og både husvære og mobiltelefon
vil etter omstendigheten også kunne ransakes.»
Han avviser at
Riksadvokatens redegjørelse gir vesentlig kursendring. Jeg har noen
eksempler som tydelig viser at det må være en kursendring:
Fire politikontakter
i Værnes-regionen skrev: «(…) en ung mann framstår som ruset. Det
gir politiet muligheten til å ransake person, telefon og bolig.»
De påstår altså, svart på hvitt, at mistanke om bruk alene, eller
besittelse av en liten mengde, gir grunnlag for både mobiltelefonransaking
og husransaking.
En ung mann på
21 år som røykte cannabis, det vil si bruk og besittelse med bare
en brukerdose, sa følgende: «Vi måtte dra av oss bukse og bokser,
og så fikk vi beskjed om å holde opp pungen, slik at de kunne lyse
med lykt under. De lyste også rundt rumpen. Jeg aner ikke hva de
mente å kunne finne der.» Det er alvorlig maktmisbruk fra betjentene
som hadde dette oppdraget.
Denne interpellasjonen
er ikke en kritikk av statsråden. Det var samme praksis da SV satt
i regjering. Debatten om rusreformen har gitt de sårbare en stemme. Vi
har nå lært hva som skjer bak kulissene, og det vi ser, er at det
har vært systematisk maktmisbruk mot brukere av illegale rusmidler.
Derfor sier jeg, på vegne av SV, unnskyld for at vi ikke stoppet
det før. Uansett rusreform eller ikke rusreform – praksisen må endres.
Vi har mange
andre saker, slik som mannen som ringte 113 for å redde livet til
vennen da han tok en overdose. Personen fikk en bot siden han hadde
en brukerdose. Et annet eksempel er mannen som ble mistenkt for
bruk av narkotika, og som ble tvunget til urinprøve og blodprøve.
Når det er systematisk
maktmisbruk, må Stortinget og regjeringen finne ut hva som har skjedd.
Derfor vil SV fremme forslag om en politikommisjon.
Alle disse maktmisbrukssakene,
med overgrep fra noen i politiet, er en politiskandale. Derfor må
det være en uavhengig gransking, så det ikke bare blir at justissektoren
gransker seg selv. Kan statsråden klargjøre at politiet i saker
om bruk og besittelse av brukerdoser ikke kan ransake mobil og boliger
eller foreta andre inngripende tiltak, som tvungen urin- eller blodprøve,
i dagens system?
Presidenten: Presidenten
forstår at det å bruke sitater er fint for å levendegjøre innlegget,
men minner om forretningsordenens § 55, som sier at sitater bare
bør brukes i begrenset utstrekning.
Statsråd Monica Mæland [17:58:27 ] : Representantens spørsmål
tar opp grensene for politiets og påtalemyndighetens maktbruk mot
enkeltindivider. Dette er et område hvor det ikke bør være rom for
tvil.
Regjeringens
forslag til rusreform legger til grunn at politiet fortsatt skal
ha en sentral rolle i å avdekke og forebygge ulovlig bruk og besittelse
av narkotika. Det er foreslått nye regler for politiets adgang til
å visitere personer der det er mistanke om ulovlig besittelse av
narkotika til eget bruk. Politiet vil etter de nye reglene fremdeles
kunne avdekke ulovlig besittelse av mindre mengder narkotika til
eget bruk og ta beslag i dette. Politiet vil også kunne gi pålegg
om oppmøte til rusveiledning hos kommunal rusrådgivningsenhet.
De foreslåtte
reglene om visitasjon tar hensyn til at mindre mengder narkotika
til eget bruk ikke skal være straffbart. Dette gir føringer for
hvor langt det er rimelig å gå for å avdekke en mistanke om bruk.
I lovproposisjonen er det pekt på at adgangen til visitasjon omfatter
en ytre besiktigelse av personens kropp, og at det ikke er adgang
til avkledning av personen.
Ved konkret mistanke
om salg av narkotika og ved befatning med narkotika som overskrider
de straffrie terskelverdiene for mindre mengder narkotika, vil politiet
ha de samme hjemlene som i dag til å ransake personer og gjennomgå
mobiltelefoner.
Jeg mener at
politiet etter rusreformens forslag fortsatt vil ha de nødvendige
hjemler til å avdekke befatning med narkotika, enten det er ulovlig
besittelse til eget bruk eller mer alvorlig straffbar befatning
som salg.
Representanten
ber meg om å «bekrefte at det i dag er ulovlig med ransaking av
for eksempel mobiltelefon og hjem i mindre alvorlige saker». Svaret
på det spørsmålet avhenger av den enkelte saks faktum veid opp mot
de nærmere angitte vilkårene i straffeprosessloven. Jeg viser i
denne sammenheng til Riksadvokatens brev av 9. april i år med en
grundig orientering om adgangen til å foreta ransaking i saker om
mulig overtredelse av narkotikalovgivningen. Jeg viser særlig her
til punkt 6.4 i brevet, om «Funn av små mengder narkotika», der
det bl.a. framgår:
«Er det etter omstendighetene grunn
til å tro at narkotikaen er til egen bruk, vil det uten andre opplysninger
ikke være grunnlag for ransaking av bolig eller gjennomgang av mistenktes
mobiltelefon. Men dersom mengden narkotika, måten den er pakket
på, eventuelle narkotikaregnskap eller andre forhold gir skjellig
grunn til mistanke om at vedkommende er involvert i salgsvirksomhet,
vil det gjennomgående være grunnlag for ransaking både av bopel
og telefon» på dette grunnlag.
Det er Riksadvokaten
som har det øverste ansvaret for påtalemyndigheten i politiet, og
det overordnede ansvaret for etterforskningen i straffesaker – også
narkotikasaker. Riksadvokatens skriv vil gi grunnlag for å sikre at
politi og påtalemyndighet har en omforent praksis som er i samsvar
med straffeprosesslovens regler.
Det skal selvsagt
ikke herske tvil om politiets praksis ved bruk av tvangsmidler i
narkotikasaker. Jeg er derfor veldig glad for at Riksadvokaten i
brev av 13. april i år har pålagt statsadvokatene å gjennomføre
en kartlegging og vurdering av politi og påtalemyndighets praksis på
dette området. Dette er en gjennomgang som politidirektøren støtter,
og vil samarbeide om. En slik gjennomgang vil gi oversikt over praksisen
og vil også vise om den er i samsvar med reglene i straffeprosessloven. Ikke
minst vil en slik gjennomgang vise om det er behov for ytterligere
tiltak. Statsadvokatene skal rapportere til Riksadvokatembetet innen
1. oktober i år, og vi skal selvsagt følge opp de funn man da vil
framlegge.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Nicholas Wilkinson (SV) [18:02:40 ] : Jeg er glad for at regjeringen
er enig i at vi skal følge Riksadvokaten, men det har skjedd mye
før Riksadvokaten sendte brev. For eksempel var det en kvinne som
demonstrerte for å legalisere cannabis – SV er imot det, men det
er lovlig å demonstrere – som politiet mente så litt ruset ut, så
de tok kvinnen inn. Hun hadde barn i barnevogn, så politiet tok
barnet til barnevernet en natt. Hun måtte ta to rustester, men hun
var ikke ruset.
Det er mange
saker, og vi har ikke sett på disse gamle sakene. Som jeg sa, skal
SV foreslå en politikommisjon. Jeg vet at statsråden ikke skal gå
inn i debattene i helse- og omsorgskomiteen, men jeg vil gjerne
spørre: Vil regjeringen se på gamle russaker og se om det har vært maktmisbruk
fra noen i politiet i russaker, slik at vi kan få vite hva som har
skjedd, og kanskje hjelpe mange av de andre som har blitt straffet,
men ikke burde ha blitt det? Jeg sier straffet, for når man har
blitt strippet på gaten eller blitt tvunget til urin- eller blodprøve,
er det nesten som straff, også når de ikke har ruset seg.
Statsråd Monica Mæland [18:05:09 ] : Mitt og regjeringens klare
utgangspunkt er selvsagt at politiet skal følge alle lover og regler.
Jeg har også lyst til å si at Riksadvokaten sier i sitt brev av
9. april at han ikke har grunn til å tro at det foreligger noen
grov systemsvikt eller noen utbredt feilpraktisering, men det er
nå oppstått en debatt, og det kommer historier som den representanten
gjenga her. Det er utrolig viktig at vi har tillit til politiet,
og det har vi. Vi har veldig høy tillit til politiet i Norge.
Tvangsbruk og
personransaking er noe av det mest inngripende vi som samfunn gjør
overfor enkeltpersoner, og derfor er det viktig når dette blir en
debatt, at man går inn i det, at man ser på hvilken praksis som foreligger,
og at man faktisk gjør seg opp en mening om det er ting man må gripe
fatt i, eller ikke. Jeg vil ikke reklamere for ett spesielt medium,
men det er et veldig godt intervju i Bergens Tidende i dag med politimesteren
i Vest, som forteller at hans inntrykk er at det ikke er bevisste
brudd, men at loven kan være anvendt feil, også fordi tidene endrer
seg, og med dem endrer også praksis seg. Mobiltelefonene var noe
helt annet for ti år siden enn i dag. I dag har vi stort sett hele
livet vårt inne på mobilen, for ti år siden var det en telefon.
Mye endrer seg,
og vi må ha et lovverk som er oppdatert. Riksadvokatens rundskriv
er grundig, det er godt. Mitt klare inntrykk er at politiet tar
dette på alvor. Det er også slik at politiet står i mange vanskelige
situasjoner og skal ta raske avgjørelser knyttet til bevisets stilling
og til skjønn, og avgjørelsen må tas der og da. Men vi må vite at
praksis er i tråd med de regler vi har, og nå får vi et svar på
det. Først da synes jeg det er naturlig å diskutere hva som eventuelt
skulle skje videre.
Martin Henriksen (A) [18:07:38 ] : Vi har et godt politi i
Norge som Arbeiderpartiet gjerne skulle sett det var flere av, særlig
lokalt, hvor gjennomføringen av politireformen – den såkalte nærpolitireformen
– ikke har vært god nok. Likevel: Saken SV tar opp i dag, er viktig, og
den er helt nødvendig å komme til bunns i.
For Arbeiderpartiet
er det viktig at justisministeren sørger for at all tvil fjernes
knyttet til politiets bruk av tvangsmidler, og vi mener det er positivt
at Riksadvokaten har satt i gang en bred gjennomgang. Det var overraskende
at Riksadvokaten og en representant for Statsadvokaten ikke var
enig om dagens praksis i høringen helsekomiteen og justiskomiteen
hadde om rusreformen.
I den første
klargjøringen fra Riksadvokaten uttalte han at det ikke «gir grunnlag
for å trekke den slutning at det foreligger en grov systemsvikt
eller utbredt feilpraktisering av reglene på dette området.» Likevel
støtter vi en full gjennomgang, slik Riksadvokaten har varslet.
Riksadvokaten
uttaler også i forbindelse med den varslede gjennomgangen at eventuelle
feil skal håndteres i hvert enkelt tilfelle – noe som er bra, siden
den fulle gjennomgangen først vil være ferdig 1. oktober. Vi mener
en slik gjennomgang er helt rett og mener også det helt uavhengig
av debatten om rusreform. Uavhengig av hva man måtte mene om generell
avkriminalisering av narkotika, må tvil rundt ransakelsespraksisen
fjernes. Politiet skal følge norsk lov.
Dersom det er
sånn at ulike synspunkter eller usikkerhet rundt metoder politiet
kan bruke, må det ryddes opp i. Hvis praksis ikke er forenlig med
det som står i loven, må det ryddes opp. Og det er klokt at Riksadvokaten
tar dette på alvor.
Jeg er enig med
justisministeren i at det er bra at en gjennomgang er igangsatt,
og merker meg det hun sier om at av og til må politiet ta raske
avgjørelser. Det er en krevende jobb politiet ofte står i, derfor
er det særlig viktig at regelverket er klart og tydelig, at alle
i politiet har kjennskap til hva lovens bokstav er.
Vi forventer
at justisministeren også følger opp Riksadvokatens brev og den gjennomgangen
som skal gjøres av Riksadvokaten, slik at det ikke kan herske noen tvil
om politiets metoder på dette feltet.
Carl-Erik Grimstad (V) [18:10:41 ] : La meg begynne med å takke
både interpellanten og statsråden for innleggene i denne saken –
i særdeleshet statsrådens klare tale.
Elefanten i rommet
– som det heter – når det gjelder politiets adgang til maktbruk
overfor rusbrukere, er selvsagt den pågående behandlingen i helse-
og omsorgskomiteen av regjeringens forslag til rusreform. Men det
dreier seg ikke bare om en elefant, men en hel dyrehage av problemstillinger
som gjelder forholdet mellom politi, påtalemyndighet, lokale myndigheter
på den ene siden og rusbrukerne på den andre. En ukultur ser ut
til å ha bygget seg opp over mange tiår i deler av justisapparatet.
Jeg forstår de
rusavhengige og deres organisasjoners sterke engasjement i denne
saken. Helt fra 1960-tallet har grupper av det som må kalles tungt
pleietrengende, vært jaget gjennom sentrumsgatene i våre største
byer, ransaket vilkårlig, ydmyket på åpen gate, innbrakt og fengslet,
til dels applaudert av et fordomsfullt publikum uten innsikt i at
det ofte i realiteten dreide seg om psykiatriske pasienter med et
helt register av traumer og forferdelige opplevelser i bagasjen.
I debatten som
har oppstått etter høringen om rusreformen – og som er bakgrunnen
for dagens interpellasjon – er det blitt tydelig at det i denne
tiden har utviklet seg et inntrykk i deler av politiet av at den
enkelte tjenesteperson nærmest har ubegrensede fullmakter under
ransaking ved mistanke om bruk og besittelse av illegale rusmidler.
Det dreier seg om det som også helsearbeidere har omtalt som den
såkalte verktøykassa i behandlingen av rusbrukerne.
Riksadvokaten
er tydelig på at verktøykassen i en viss forstand er et tomt skrin
og har i sin klargjøring av 9. april drøftet både mistankekrav,
forholdsmessighet og gjennomføring ved den ransakingspraksis som
synes å ha etablert seg.
Til tross for
Riksadvokatens tydelige påpekninger har deler av politikorpset,
støttet av en statsadvokat, sagt seg uenig i den høyere påtalemyndighetens
konklusjoner. Vi kan selvsagt ikke leve med en slik situasjon, og jeg
er således glad for at riksadvokat Maurud 13. april har gått til
det skritt å be de regionale statsadvokatembetene om en omfattende
klargjøring av bl.a. rutiner ved ransaking «hva gjelder kroppslige
undersøkelser i slike saker, i form av urinprøve, blodprøve eller
undersøkelse av kroppens hulrom», slik det framgår.
Det er et omfattende
pålegg som kommer fra Riksadvokaten – åpenbart med full støtte fra
justisministeren – og det er vanskelig å tolke dette som annet enn
et tydelig signal om at det er behov for en skikkelig loftsrydding
med hensyn til politiets metoder. Jeg håper i tillegg at den pågående
behandlingen av rusreformproposisjonen i helse- og omsorgskomiteen
kan føre til ytterligere klargjøring av politiets fullmakter.
Justis- og beredskapsministeren
har lagt vekt på politiets fortsatte rolle ved en eventuelt vedtatt
rusreform. Dette er en viktig påpekning fra statsrådens side. Politiet vil
alltid ha en vesentlig rolle å spille i kontakt med utsatte grupper.
Vi har en klar parallell til denne situasjonen i situasjonen i 1970,
da løsgjengerloven § 16 ble avskaffet. Den lovbestemmelsen dreide
seg om forbud mot å vise seg åpenbart beruset på offentlig sted
– i realiteten en avkriminalisering da den ble opphevet. Som følge
av dette ble politiets oppgaver endret til å dreie seg om å gå fra
å straffe til å hjelpe dem som var en fare for seg selv og/eller
andre, gjennom bestemmelser i politiloven. Dette medførte opplagt
en rolleavklaring for politietaten, som på lengre sikt har vært
med på å styrke politiets tillit i samfunnet.
Det sies gjerne
at tillit ikke er noe som kan vedtas eller tildeles. Den må fortjenes.
Mitt håp for behandlingen av rusreformen er at påtalemakten vil
ta med seg de signalene som er kommet gjennom debatten av rusreformen,
og at den kan bidra til en fornyet legitimitet for politiet. Jeg
håper det kan finne sted uaktet utfallet av rusreformproposisjonen,
og jeg mener dagens interpellasjon på mange måter peker på et veiskille
for både justissektoren og helsevesenet.
Ut fra dette
gatekrysset går det to veier: fortsatt stigmatisering, fornedrelse
og elendighet, eller frihet og muligheter for alle. Det bør være
vel kjent hvilken vei Venstre foretrekker.
Nicholas Wilkinson (SV) [18:15:14 ] : Det er veldig bra at
Arbeiderpartiet er med og er enige med oss i at vi må se på disse
sakene, og også Venstre, som sa at vi nå er ved et veiskille. Det
må endres. Vi må endre kulturen og systemet.
Men det er et
innspill til justisministeren. Jeg tror at justisministeren sa at
Riksadvokaten har sagt at det ikke har vært systematisk svikt. Det
er feil – Riksadvokaten har ikke sagt det. Riksadvokaten har sagt
at de ikke har informasjon om at det har skjedd, men nå henter de
inn informasjon. Så vi vet ikke om det har vært systematisk maktmisbruk
eller ikke. Jeg vet at noen prøver å si at de ikke har sagt at det
har vært maktmisbruk. Men Riksadvokaten har heller ikke sagt at
det ikke har vært maktmisbruk.
Vi har spesialenheten,
som jobber med disse sakene. Over 80 saker har de jobbet med, og
alt har blitt avvist. Spesialenheten har sendt brev til Justisdepartementet
og politiet om at det kan ha vært ulovlig praksis i mange år. Ingen
har jobbet med disse brevene og fulgt opp det denne enheten har
sagt. Det er også et problem at Justisdepartementet ikke har fulgt
opp det spesialenheten har påpekt i mange år. Derfor håper jeg at
justisministeren vil svare på det, og at Justisdepartementet vil følge
opp informasjon fra spesialenheten, som har påpekt dette problemet
i flere år.
Statsråd Monica Mæland [18:18:05 ] : La meg starte med å takke
interpellanten. Jeg synes det er veldig bra at man setter på dagsordenen
viktige saker som diskuteres i samfunnet. Det gir jo også regjeringen
en god anledning til å svare på saker som ikke til vanlig ligger
i Stortinget. Det er jeg veldig glad for, fordi dette er viktige
debatter.
Så synes jeg
vel et øyeblikk at representanten kanskje snudde et godt prinsipp
og la til grunn omvendt bevisbyrde. Jeg synes det er et greit rettslig
prinsipp at man er uskyldig fram til det motsatte er bevist. Det
gjelder også politiet. Så er de våre fremste i å opprettholde lov og
orden, og de skal også være våre fremste i å håndtere og følge lov
og orden. Det sier seg selv.
Vi har et politi
– det er også viktig for meg å si – som nyter veldig høy tillit.
94 pst. av befolkningen har tillit til politiet, og innbyggerne
i Norge har stor trygghet. Det er veldig bra. Men den gjelder selvsagt
alle.
Vi må nå gå igjennom
og se at det ikke er grunnlag for å tro at det er noen systematisk
svikt eller praktisering i strid med reglene. Det vil vi ikke ha.
Det representanten
korrigerte, var det jeg sa om Riksadvokatens uttalelse, og for å
være helt presis sa han at
«verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter
eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den
slutning at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering
av reglene på dette området».
Det var altså
en påstand basert på den kunnskapen man da hadde. Så vil vi jo nå
få vite mer når man går igjennom dette, og det er viktig å gjøre.
Så er det sånn
at vi har fulgt opp og politiet følger opp de saker som kommer fra
spesialenheten. Hvert år kommer det rundt 50 saker som skal følges
opp i distriktene. Det gjøres også. Jeg legger selvfølgelig til
grunn at både Politidirektoratet og politidistriktene tar dette
på alvor. Så er det også slik at i tildelingsbrevet til Politidirektoratet
både i fjor og i år har vi vært tydelige på at erfaringslæring fra
spesialenheten skal prioriteres. Dette er et viktig arbeid, og det
er en del av det å utføre politiarbeidet.
Jeg takker for
interpellasjonen, og jeg takker for debatten. Så skal vi helt sikkert
snakkes igjen når vi får resultatet av gjennomgangen.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 9 er omme.