Presidenten: Etter
ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Guro Angell Gimse (H) [11:57:31 ] (ordfører for saken): Landbruket
opplever store utfordringer med å få arbeidskraft fra utlandet.
Årsaken er, som kjent, smittevern og behovet for å ha en streng
kontroll med antallet som kommer over grensen. Det resulterer i
at langt færre enn de 18 000 gjestearbeiderne som vanligvis kommer
til Norge, kan greie å komme seg inn i landet.
Representantforslaget
vi skal behandle nå, dreier seg om tiltak for sommerjobb for unge
i landbruket. Nå gjelder det å rekruttere så mye norsk arbeidskraft
som mulig, og det jobber regjeringen intensivt med å få til.
Regjeringen har
tatt sju viktige grep for å bistå landbruket med arbeidskraft:
Den
som har dagpenger og tar seg jobb i landbruket, trenger nå kun å
rapportere halvparten av timene. På den måten lønner det seg for
ungdommer og andre å jobbe i landbruket.
Det
er satt av 140 mill. kr til sommerjobb for unge under 30 år på Nav,
så bøndene kan nå henvende seg til Nav og få lønnstilskudd, også
mulighet for mentorstøtte, for å ansette unge.
I
fylkeskommunen kan bøndene søke om såkalte biomidler til intern
opplæring i virksomheten.
Landbruket
er den eneste næringen som har fått en egen kvoteordning for å få
inn arbeidskraft fra utlandet, og mange har søkt Landbruksdirektoratet om
det. Vi innser at næringen ikke greier seg 100 pst. uten utenlandsk
arbeidskraft.
Vi
forstår også at situasjonen skaper ekstraarbeid og bekymringer hos
bøndene. Derfor har regjeringen sørget for at bøndene ikke skal
bære denne risikoen alene, og har videreført ordningen fra i fjor
med avlingsskadeerstatning som er basert på manglende arbeidskraft.
Utenlandske
arbeidstakere som er i landet, har fått forlenget oppholdstillatelsen
sin, og personer fra tredjeland har også fått fornyet oppholdstillatelsen sin.
Det
er også lagt til rette for en tettere dialog mellom Nav og næringen
for å finne norsk arbeidskraft.
Dette er solide
tiltak som til sammen skal forsøke å bøte på utfordringene. Likevel:
Det er fortsatt bøndene som må stå i dette, og jeg kan bare forestille
meg bekymringene den enkelte bonde må oppleve. Så må vi ikke glemme
situasjonen vi er i. Vi må være strenge på innreise – noe jeg vet
også opposisjonen er enig i.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:00:34 ] : Ungdommen vår må få
arbeidserfaring. Men tall fra SSB viser at det er kun halvparten
av landets 17-åringer som får sommerjobber til vanlig, og det mest
oppsiktsvekkende er at hvem som får jobbene, er sosialt og klassemessig skjevfordelt.
De som har foreldre med høye inntekter og et stort nettverk i næringslivet,
viser seg å ha langt større tilgang til å få arbeidserfaring også.
Sånn økes systematisk sosiale forskjeller i Norge.
Arbeiderpartiet
har helt fra starten av denne krisen påpekt at når det er en næring
som trenger flere tusen hender i arbeid raskt, og vi har mange tusen
ungdommer som fortjener å få arbeidserfaring, må det åpenbart være
Stortingets ansvar å kople næringsliv og ungdom. Som Angell Gimse
sa, er det 18 000 som trengs, men det er fortsatt veldig mange tusen
som ennå ikke er rekruttert. På kalenderen er vi nå kommet godt
ut i april. Det haster. Derfor sier Arbeiderpartiet så klart som
det går an å si fra: Nå må vi komme oss ut og begynne det praktiske
arbeidet på ordentlig vis. Da nytter det ikke med sju eventyrpunkter
fra Angell Gimse. Dette handler om å få jobben gjort.
Til NRK 23. februar
sa arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen: Nav må være på banen, og
jeg synes det er godt – det er faktisk et godt forslag fra Arbeiderpartiet.
I dag stemmer
Høyre, Røe Isaksens parti, ned nettopp Arbeiderpartiets forslag.
Det må det åpenbart være noen grunner til, og det er stor motstand
mot å ta inn ungdom. Forrige uke var det bl.a. en skogeier fra aksjeselskapet
Stangeskovene som gikk ut og sa: Uerfaren norsk ungdom er ikke raske
nok, en som kan jobben, gjør den raskere.
Ja, det er helt
riktig, men sånn er det jo i alle deler av arbeidslivet vårt. Vi
kunne sagt det samme om en ungdom som skal skanne varer på Kiwi,
eller en som skal servere på restaurant, eller ungdommen som skal
hjelpe til med pleie og stell i eldreomsorgen på sommeren – de ville
alle sammen være litt seinere til å skanne varer, til å servere
og til å gi pleie og stell. Derfor er det ungdommens tur, og nå
må vi begynne å rekruttere elever og studenter ute på skoler og
studiesteder.
Presidenten: Vil
representanten ta opp det forslaget Arbeidarpartiet er med på?
Nils Kristen Sandtrøen (A) 12:03:37: Ja, det vil jeg gjøre,
med glede. Jeg håper det får flertall!
Presidenten: Då
har representanten Nils Kristian Sandtrøen teke opp det forslaget
han refererte til.
Sivert Bjørnstad (FrP) [12:03:54 ] : Jeg har sett i morgentimene
i dag at det har pågått en «battle» mellom Sandtrøen og Bollestad
i mediene, og at legitimiteten i denne debatten i stor grad handler
om hvor mye man selv har hatt sommerjobb i landbruket. Vi med langt framskreden
høysnue og allergi mot hest kan ikke skryte på oss den typen jobb
fra tidligere, men forhåpentligvis kan vi likevel ha en mening i
denne saken.
Når det gjelder
det konkrete forslaget fra Arbeiderpartiet, støtter vi ikke det,
og saksordføreren, Guro Angell Gimse, har gitt mange gode argumenter
for det. Det finnes allerede en ordning gjennom Arbeids- og sosialdepartementet
og Nav som skal gi 2 000 ungdommer sommerjobb. I tillegg er BIO-midlene
gjennom fylkeskommunene økt kraftig de siste årene.
Vi er likevel
bekymret for at færre og færre ungdommer tar eller får sommerjobb
– det er nok sannsynligvis en kombinasjon av ta og få – men vi mener
at hovedansvaret for å skaffe arbeidstakere til sommeren har de
næringsdrivende, herunder bøndene. Vi er også bekymret for at kapasiteten
hos Nav er sprengt, og det å pålegge dem enda flere oppgaver ved
utgangen av en krise tror vi neppe er lurt.
Så er vi glad
for at et flertall har funnet sammen for å få til en ordning med
tilskudd til planting av trær. Sånn kan de faktisk bli plantet i
stedet for kassert. Det var også en ordning som var tilgjengelig
i fjor, og som ga gode resultater. Dette er et godt eksempel på
hva vi kan kalle et offentlig-privat samarbeid som kommer hele samfunnet
til gode, i en tid hvor det absolutt er nødvendig å få de trærne
i bakken.
Geir Pollestad (Sp) [12:06:24 ] (leiar i komiteen): Senterpartiet
støttar forslaga som er lagde fram, men eg trur det er viktig å
setja dette inn i ein samanheng. No har me ein akutt fase der det
trengst arbeidskraft raskt. Det er ein ganske desperat situasjon
i delar i grøntnæringa. Det er ikkje sikkert dette forslaget løyser
veldig mykje der, men det har eit litt lengre perspektiv. Det er også
verdt å merka seg at sjølv om det var ein jordbærkrig i Nationen
i dag, handlar forslaget om arbeidskraft i landbruket – altså eit
noko vidare omgrep enn den bærtypen som statsråden og Sandtrøen
fokuserte på i dag.
Så er det den
akutte fasen. Det meiner eg at regjeringa må følgja opp innanfor
dei smittevernkrava ein må ha, og eg forventar at ein strekkjer
seg langt for å imøtekoma og finna gode løysingar. På den andre
sida har ein dei meir langsiktige løysingane. Me har ein for stor
del utanlandsk arbeidskraft i norsk landbruk. Me må gjera det meir
attraktivt for norsk arbeidskraft inn i landbruket. Det handlar
om utdanning, det handlar om status, det handlar om inntekt, og
det handlar om løn, osv. Det er heller ikkje det dette forslaget
løyser. Dette forslaget er godt fordi det er ein start på eit arbeid
for å få norsk ungdom til å ta sommarjobb i landbruket. Så sjølvsagt støttar
me det.
Det som kanskje
er like bra, er at me hadde 30 millionar tre som stod i fare for
å gå til spille. Eit fleirtal i komiteen har greidd å samla seg,
Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og Framstegspartiet, om å seia
at me skal ha på plass ei tilskotsordning for å få desse trea i
jorda. Det er bra politikk for klimaet. Det er bra politikk for framtidig
verdiskaping, og det er bra politikk for å ta vare på ressursane.
Så vil det alltid
vera slik at nokon meiner at dette ikkje er godt nok, men eg meiner
det er betre enn ingenting, og det er eit viktig bidrag. Det er
eit bidrag som også næringa sjølv har ønskt, så dette forventar
me at regjeringa raskt følgjer opp.
Ut frå dei symptoma
og den diagnosen som representanten Sivert Bjørnstad sette på seg
sjølv frå talarstolen, kan eg ikkje sjå at det er nokon ting i vegen
for at han engasjerer seg i skogplanting fram mot sommaren. Han er
heilt sikkert hjarteleg velkomen til å ta på seg den typen oppgåver.
André N. Skjelstad (V) [12:09:22 ] : Jeg støtter det saksordføreren
sa med tanke på de ordningene som gjelder. Det kan også bemerkes
at det i dagens Adresseavisen står at SpareBank 1 er med på å bevilge
et lønnstilskudd på 7 000 kr – til ungdom – så det er mulighet for
flere å bidra i så måte.
Mye av debatten
har handlet om skogplanting. Jeg fikk også høre vitnesbyrdet til
representanten Bjørnstad, som jeg for så vidt syntes var interessant.
Så er det litt tilfeldig at undertegnede også er skogeier, så det
er i høyeste grad bare å ta seg en tur over fjorden for unge Sivert
Bjørnstad, så skal han få mulighet til å plante skog der. Det er
fullt ut mulig med tanke på bjørk og høysnue.
Jeg må si at mitt
øye så ned på merknadene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, og jeg dvelte litt ved dem. Jeg vet ikke om de har
fått signalet før, eller om det er sugd av eget bryst. Jeg synes
i hvert fall det er ganske interessant at en skal forlenge plantesesongen
ut i juli. Med mitt kunnskapsnivå osv. vet jeg at juli stort sett
er en ekstremt dårlig måned å plante i. Det er tørt, plantene tørker
ut, og i tillegg har en mye gress og bregner. Så er det klart at
de tenker mest på planteskolene – å kunne selge mer planter – men
dette synes jeg er en meget dårlig merknad. Om de hadde skrevet
at de åpnet for høstplanting, hadde jeg i større grad forstått det. Jeg
lurer litt på kunnskapsnivået når en ønsker å plante mer skog i
det som er den store tørkemåneden. Det betyr i klartekst at de plantene
som blir satt ut, tørker bort.
Jeg vet ikke om
det i det hele tatt var tenkt på det, eller om dette bare var for
å få plantene ut. Jeg håper at når en planter skog, er det for å
få ny skog, for å binde CO2, og selvfølgelig for at det er hogst
om 70–80 år. Det er i hvert fall min misjon når jeg selv er ute
i skogen og planter skog.
Steinar Reiten (KrF) [12:12:13 ] : I likhet med mange av mine
medrepresentanter som er til stede nå, fulgte jeg spontanspørretimen
i går. Der var den samme saken oppe til debatt, og jeg må si at
jeg etter hvert ble nokså forundret over hvor sterk retorikk som
ble tatt i bruk. Da representanten Sandtrøen f.eks. sammenlignet
årets jordbærhøst med gjenreisingen av Finnmark, syntes jeg for
min del det skurret litt – ikke minst etter at vi besøkte Sørøya
tidligere i perioden og fikk høre om den dramatikken som utspant
seg der den siste krigsvinteren.
Jeg må også si
jeg lar meg overraske over at representanten Sandtrøen fortsetter
den retorikken fra talerstolen i dag og snakker om «eventyrpunkter»
som skal hjelpe norsk landbruk gjennom krisen. Landbruks- og matministeren
har vært framoverlent og sørget for at det allerede for flere måneder
siden ble avklart at avlingsskadeordningen også vil gjelde i år,
for dem som ikke klarer å få avlingene i hus.
Jeg må si det
er ganske merkelig å høre at en representant fra Arbeiderpartiet
kaller Navs tiltak for å hjelpe unge mennesker som sliter med å
komme inn på arbeidsmarkedet, for «eventyrpunkter». De ordningene
er jo nettopp der for at disse ungdommene også skal få en sjanse
til å få sesongarbeid i landbruket.
Til slutt har
jeg bare lyst til å understreke at intensjonene i dette forslaget
er gode. Men representanten Guro Angell Gimse gjorde veldig godt
rede for de forskjellige ordningene som skal hjelpe norske bønder
i mål.
Så har jeg lyst
til å minne om at nå går årets lofotsesong mot slutten. Det var
veldig stor uro i fiskeindustrien for om en skulle greie å avvikle
sesongen og få tak i tilstrekkelig arbeidskraft, men en har blitt
positivt overrasket over at det faktisk var langt flere norske ungdommer som
meldte seg til tjeneste. Sesongen har gått bra. Fisken er blitt
håndtert, og en har greid å komme i mål.
Jeg våger faktisk
å være optimist også på landbrukets vegne. Jeg tror at norsk ungdom
i år ser en mulighet til å få sommerjobb. La oss også huske at de
utenlandske arbeiderne som nå ikke kan komme inn i landet for å hjelpe
norske bønder, har fått opplæring av sine arbeidsgivere uten at
det er blitt ytt noe tilskudd til det.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:15:23 ] : I landbruket
er det normalt bruk for sesongarbeidere, spesielt i grøntsektoren.
Dette er ikke spesielt for Norge. Det gjelder i realiteten hele
Europa og også andre deler av verden.
Jeg har hatt mange
møter med næringen og fått mange innspill fra enkeltbønder gjennom
pandemien. I alle møter har jeg påpekt at de i denne koronasituasjonen
må planlegge for at de ikke får hente inn så mye utenlandsk arbeidskraft
som normalt.
Fra regjeringens
side har vi tatt en rekke grep for å bidra til at landbruket skal
klare å få tak i nok arbeidskraft også i år. Det redegjorde saksordføreren
for.
Jeg opplever at
bøndene selv og deres organisasjoner er framoverlent i skoene og
snur alle steiner for å sikre arbeidskraft. Det er viktig for å
legge til rette for at ungdom får sommerjobb, og at landbruket får
tilgang på nok og kompetent arbeidskraft.
Jeg har vært tydelig
med næringen på at de også må tenke langsiktig. Det gjør man også
i andre næringer. I helsevesenet er det helt riktig som det blir
sagt: Man blir ikke flink det første året. Man må jobbe mange år
på rad. Men de tenker langsiktig, og de inngår kontrakter nettopp
for å få en ervervet kompetanse.
Bøndene har i
mange år og i mange bygder rundt om i Norge sikret norsk ungdom
både helgejobb, avløsningsjobb og jobb innen landbruket. Det er
viktig for landbruket, det er viktig for ungdommen, og det er viktig
for Bygde-Norge.
Landbruket må
selvsagt også være en næring med seriøse arbeidsgivere, og som har
ordnede arbeidsforhold. Det opplever jeg at de gir i stor grad.
Og i løpet av det siste året har 1 200 produsenter faktisk gjennomført arbeidsgiverkurs,
nettopp for å kunne ivareta arbeidstakerne sine.
Nav spiller en
viktig rolle, og i 2021 ble det innført et nytt tilskudd til arbeidsgivere
som tar inn unge arbeidssøkere i sommerjobb. Dette kommer i tillegg
til den ordinære formidlingen av sommerjobber og den kampanjen som
er på arbeidsplassen.no, om å profilere sommerjobber bl.a. i landbruket.
Næringen selv
har hovedansvar for å nå ut til grupper som ikke ligger under oppfølging
av Nav. Jeg tror og håper på at vi vil se mange unge i sommerjobb
i landbruket utover denne sommeren, men jeg ønsker det også for
framtiden – både gjennom året og gjennom sommerhalvåret.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:18:39 ] : Arbeidsministeren
synes forslaget fra Arbeiderpartiet er et godt forslag. Er det landbruksministeren
som har satt foten ned?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:18:51 ] : Landbruksministeren
har ikke satt foten ned. Når man har gitt tilskudd over Nav, når
man har hatt faste møter mellom Nav og næringen, når man går ut
på arbeidsplassen.no, når man bruker rekruttering, når man snakker
om å framsnakke norsk landbruk, når man har fått flere søknader
til naturbruk nettopp fordi man skal framsnakke norske ungdommers
kompetanse inn i norsk landbruk, har det på langt nær vært slik
at landbruksministeren har sagt nei.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:19:27 ] : Da tolker jeg det
slik at det er de borgerlige partiene på Stortinget som sier nei.
Uansett står problemet
uløst, og det er det som er det viktige å få fram i denne debatten.
Uansett hvor mange detaljerte punkter man ramser opp, er det et
faktum at det fortsatt er rekruttert altfor få. I uken som gikk, så
vi f.eks. at det er jordbærprodusenter i Innlandet som trenger 50 personer
denne sommeren, men som foreløpig har rekruttert null.
Næringskomiteen
fikk svar fra regjeringen da vi spurte om Nav hadde bidratt med
informasjon til elever ved videregående skoler. Da var svaret at
Arbeids- og velferdsdirektoratet kjenner ikke til om det er bidratt med
informasjon til elever ved videregående skoler.
Det er her problemet
ligger – at regjeringen sier nei til at Nav skal kunne henvende
seg til denne gruppen. Det er helt riktig at vi selvfølgelig også
skal gi tilbud til dem som står utenfor arbeidslivet i dag, men
det er en utrolig motstand mot å henvende seg til ungdom generelt.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:20:37 ] : For det første
har Nav i hver region en kontaktperson mot landbruket. For det andre
er bønder i Norge ganske oppegående folk. De er med og rekrutterer
selv norsk ungdom. Nav, i samarbeid med bøndene, driver rekruttering.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:21:07 ] : Det er i hvert fall
en rekruttering som møter noen systematiske problemer. Derfor går
det altfor sakte. Det handler for det første om det jeg allerede
har nevnt, at man ikke henvender seg til ungdom generelt, og for
det andre at det ikke er gitt tilstrekkelig støtte til opplæring
ute på gårdene med den produksjonen som skal gjennomføres. En som
skal være med og skjære løk, trenger en annen opplæring enn en ungdom
som skal være med som gjeter.
Til skog: Det
blir heldigvis flertall med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og SV for at denne ordningen skal gjelde ut sesongen
2021. Da er det viktig å påpeke at det også gjelder høstplantingen.
Derfor lurer jeg på om ministeren kan bekrefte at man vil følge
opp, slik at det kommer til å gjelde hele sesongen 2021.
Og til Skjelstad:
Det er NIBIO som på vegne av skognæringen sjekker ut muligheten
for også å fortsette lite grann i juli.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:22:09 ] : Jeg som statsråd
kommer selvfølgelig til å forholde meg til det som er et vedtak
i Stortinget, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med det.
Men jeg har lyst
til å si: Jeg og mitt departement var faktisk i dialog med skogbruket
før dette vedtaket kom i Stortinget, fordi jeg er opptatt av skogplanting.
Det var jeg i fjor, vi fikk til en ordning i fjor, og det hadde
jeg gjerne sett at vi også skulle få til i år. Så har Stortinget
bestemt dette, og jeg skal forholde meg til det som blir vedtatt
i Stortinget.
Geir Pollestad (Sp) [12:22:56 ] : Landet vårt er langt, og
våren kjem på litt ulike tider, så nokre plassar er ein for så vidt
ferdig med å planta og så, mens andre plassar vurderer ein om ein
skal våga å gjera dette – og kor mykje. I fjor hadde me eit vedtak
som gjekk ut på at her må ein planta og så som ein hadde planlagt,
og så ville ein fylgja opp dette. Så står ein dette året med litt
av den same usikkerheita.
Då er spørsmålet
mitt: Kan landbruksministeren gje eit tydeleg råd til bøndene i
landet om at dei må planta og så som planlagt?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:23:40 ] : Ja, jeg er opptatt
av at de skal følge planene sine. Det er helt riktig som representanten
sier: Noen plasser har jordeplene gått i jorda, andre plasser har
ikke telen gått ut av jorda. Vi er et langstrakt land, og det betyr
at jeg er opptatt av at vi skal bruke de ressursene vi har. Så har
vi fått til en avlingsskadeordning som er utvidet til at hvis man
mister avling på grunn av mangel på arbeidskraft, vil staten gå
inn og kompensere det. Det gjorde vi i fjor, og det har vi tenkt
å gjøre i år.
Geir Pollestad (Sp) [12:24:14 ] : Med dette skogplantingsforslaget
som ligg føre, ber ein regjeringa koma tilbake i revidert budsjett
2021. Men dette er arbeid som kan starta no, så det er viktig at
aktørane får tillit til at det som fleirtalet i dag vedtek, vert
fylgt opp. Eg er litt forundra over at regjeringspartia ikkje støttar
forslaget. Eg skal ikkje eingong prøva meg på å seia at dei er imot det,
for det har eg gjort i andre saker, og det har utløyst lesarbrev
med skuldingar om løgn og det som verre er.
Eg skal avgrensa
meg til å stilla spørsmålet: Vil regjeringa fylgja opp det vedtaket
som fleirtalet i Stortinget gjer i dag, sånn at folk innanfor skognæringa
kan ha tillit til det allereie no?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:25:05 ] : Som statsråd
må man faktisk følge opp flertallsvedtakene i Stortinget, og det
vil jeg gjøre på en egnet måte.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Ruth Grung (A) [12:25:32 ] : Bærekraftig matproduksjon må også
være sosialt bærekraftig. Jeg har blitt overrasket over noen oppslag
– jeg vet at de fleste er seriøse – knyttet til bo- og arbeidsforhold
som ikke er helt bra. Jeg tror også veldig mange har reagert på
at så mye av sesongarbeidet i landbruket blir løst med importert arbeidskraft.
Men når det er
krise, gir det også muligheter – den åpningen man ser nå. Man ser
at man har stort behov for arbeidskraft og sesongarbeidskraft, samtidig
som mange ungdommer ikke får mulighet til sommerjobber på samme
måte som de hadde tidligere, og det er også mange andre som kanskje
kunne tenke seg sesongarbeid. Jeg vet at veldig mange i denne salen
– inklusiv presidenten, som kommer fra den vakreste landbrukskommunen
i Hordaland – har erfaring fra landbruk og rekruttering. Ungdom
får veldig mye erfaring ved sitt første arbeidsforhold. Det er mange
blitt fratatt de senere årene, fordi det er færre muligheter for
å få sommerjobb. Der gis landbruksnæringen en stor mulighet til
å vise fram de muligheter som er innenfor den sektoren.
Da jeg jobbet
med rekruttering innen videregående opplæring, hadde vi tre landbruksskoler
i fylket vårt. Den ene spesialiserte seg bare på småkryp – det var
den som lå nærmest Bergen. Så hadde vi selvfølgelig den på Voss.
Det overrasket meg da jeg jobbet som politiker i Bergen, at vi faktisk
hadde mye landbruk i Bergen, men det var lite synlig for befolkningen.
Så det å få flere til å forstå hvor viktig landbruksnæringen er,
tror jeg er helt avgjørende framover. Det kan være litt smart å
ha noen ordninger som pusher litt på med hensyn til støtte fra Nav.
Når det gjelder
støtte til skogbruk, er det jo også mye skog på Vestlandet. Bergen
har syv fjell rundt seg, og stadig vekk når jeg møter pensjonister,
vet de at de har plantet trær der og der, som skoleungdom. Da fikk
de et forhold til skogplanting og det som er rundt det. Så man bør
bruke den muligheten man har med de utfordringene, men – som flere
har vært inne på – det haster å få på plass gode løsninger. Men
mulighetsrommet er der – så bruk det!
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:12 ] : Det er prisverdig at
Arbeiderpartiet tar opp forslaget om rekruttering av ungdom, studenter
og videregående elever til sommerjobb i landbruket. Det er viktig
å få debatt, men det viktigste er å få en forandring av praksis.
Spissformulert
kan vi si at folk som er bosatt i Norge, arbeider ikke i jordbæråkeren.
Vietnamesere, ukrainere og østeuropeere gjør jobben. Koronapandemien
medfører et kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.
Dette er ikke resultat av en genfeil blant folk som bor i Norge,
men resultat av en politikk fra Stortinget over lang, lang tid.
Den kommende sesongen må dekkes med et mangfold av folk, gjestearbeidere og
folk fra lokalsamfunnet.
Det som er interessant
å høre, er at få snakker om elefanten i rommet. Hva er elefanten
i rommet? Jo, det er den dårlige lønnsomheten for jordbruksarbeid,
enten en er gårdbruker eller ansatt. Nå må vi begynne å snakke om
lønnsomheten: elefanten i rommet. Dårligst av alle allmenngjorte
tariffavtaler er allmenngjort tariffavtale for jordbruk. Minstelønnen
for sesongarbeidere over 18 år er på126,15 kr per time, for fast
ansatte fagarbeidere 159,05 kr per time, og dagpengene er nå fra
om lag 125 til 210 kr per time ved inntekt på 300 000– 600 000 kr. Er det noen
som lurer på hvorfor det skjer, det som skjer? Jordbruksarbeid er
ikke dugnadsarbeid. Vi lever i en kapitalistisk økonomi, det skal
lønne seg å jobbe. Lønningene må opp. Vederlaget for familiens arbeid
er om lag 140 kr per time med en avkastning på 2 pst. ved innsatt
kapital. 140 kr per time for gårdbrukere som har en gård i størrelsesorden
300– 500 dekar.
Kilden er driftsgranskingen for jordbruket fra siste regnskapsår.
Stikk den!
Disse faktaene
er driveren i politikken som gjør at det er kjempeproblemer. Konsekvensen
er sjølvsagt at familiebruket utkonkurreres, og selskapsjordbruket med
utenlandske gjestearbeidere overtar. Dagens jordbruksavtalesystem
sitter i saksa. Vi er nødt til å få til en forandring, vi er nødt
til å styrke lønnsomheten.
Senterpartiet
har foreslått en mentorordning, men det store er at importvernet
må fremmes, makta når det gjelder kjedene må tøyles, og markedsreguleringen
fra de økonomiske organisasjonene må fremmes. Vi snakker om en krise.
En krise gir muligheter. Her må det forandring til.
Åsunn Lyngedal (A) [12:31:37 ] : Min aller første sommerjobb
var som jordbærplukker på Inderøy. Jeg var så heldig å ha en tante
på Levanger, og jeg og søskenbarnet mitt plukket. Jeg skjønte fort
at det var hardt arbeid for lite penger, og de jentene fra Brønnøysund som
hadde vært der flere somre på rad, var så utrolig mye raskere enn
oss som bare var 13 år. Men det ble nok til en ny rosa genser til
skolestart da jeg begynte på ungdomsskolen.
Om det var starten
på Inderøy i 1981 som førte meg til Stortinget, skal være usagt,
men at sommerjobb er viktig for norsk ungdom, er det ikke tvil om.
Man kan undres på hvorfor regjeringspartiene ikke kan støtte det meget
gode forslaget som ligger på bordet.
Jeg hører Fremskrittspartiet
si at næringslivet må fikse det selv. Ja, det har vi prøvd en stund.
Så sier de at Nav er presset. Ja, men Røe Isaksen har sagt på Dagsnytt 18
at han synes det var en god idé, at Nav skulle ta tak i dette. Han
vet kanskje bedre enn representanten Bjørnstad. Så hører vi det
er motstand fordi norsk ungdom ikke er god nok. Da blir jeg veldig
bekymret, for denne koronapandemien har vist oss et enormt stort samfunnsproblem,
som jeg kan gi et lite bilde på. Vi henter inn arbeidskraft utenfra
i større grad enn jeg tror noen i Norge har vært oppmerksom på.
Samtidig er økningen i ufør ungdom under 30 år galopperende. Vi
er nødt til å være i stand til å bruke våre egne innbyggere til å
gjøre de jobbene som er viktig for Norge å få gjort. Da er jeg enig
med foregående taler, som sier det handler noe om lønnsomhet, arbeidskraft
og arbeidsforholdene innenfor næringen.
Jeg har lyst til
å sitere en av Sverre Kjelsbergs kampsanger på 1970-tallet, der
han synger om den borgerlige siden, at de synes arbeidsfolket sin
kraft ligger så altfor høyt i pris og må skaffe seg den kraften
som trengs på annet vis.
Vi er nødt til
å ha et bærekraftig arbeidsliv innenfor alle områder, også landbruket.
Jeg beklager veldig at vi ikke får gjennomslag for å satse på at
norsk ungdom skal få sommerjobb. De trenger det veldig i denne koronatiden.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:34:26 ] : Jeg synes partifellene
mine har hatt gode innlegg her, så innlegget mitt nå er egentlig
for å legge til et par punkter.
Noe av det jeg
mener er kanskje kritikkverdig, eller burde være fokus i denne debatten,
er: Hvor godt forberedt var vi på koronasommeren 2021? Det var jo
krise i landbruket også i fjor, så jeg mener at vi burde vært enda bedre
forberedt enn det vi er per dags dato på produksjonen og sesongen
2021. Det handler om forutsigbarhet – det handler om de lange linjene.
Og det handler om at dette er problemstillinger som vi allerede
så utspille seg i fjor. Men likevel er det kaos og krise mange steder
i landet.
Norsk matproduksjon
er avhengig av lange linjer, og jordbær har vært et tema. Jeg vil
utbrodere eksemplet jordbærproduksjon litt, for det risikerer vi
faktisk går under på lang sikt om ikke planteproduksjonen blir ivaretatt
i år. Det handler om at det er treårige sykluser på disse plantene,
og at importen av jordbær raskt kan toge inn i markedet og gjøre
at forbrukerne kanskje ikke lenger tyr til jordbærplanter og jordbær
hvis prisen går såpass opp som det trengs for å sikre lønnsomhet,
og fordi det helt konkret blir mangel på planter. Så jeg frykter
for norsk selvforsyning på bl.a. det egentlig så høyt verdsatte
norske jordbæret på sikt. Selvforsyning av dyr og planter må forvaltes
over tid – det må være forutsigbarhet over tid. Det handler, som
Lundteigen sa så tydelig her, nettopp om lønnsomheten i næringen.
Det kan ikke være en berg- og dal-bane som avhenger av marked, grenseregulering
og hvorvidt lønnsomheten går opp eller ned, eller dyrkingsforholdene
og arbeidskraften til gardbrukerne.
Arbeidserfaring
har også vært tema i debatten, og jeg utfordrer landbruksministeren
til å være med på jordbærplukking i Oppland i løpet av sommeren,
for også i fjellstrøk som Gudbrandsdalen har vi jordbærdyrking,
og det håper vi å kunne ha også i framtiden.
Martin Kolberg (A) [12:37:06 ] : Jeg følger debatten med interesse.
Jeg er fra landbruksbygda Lier og kjenner godt til de problemstillingene
som diskuteres her. Flere har snakket om når de begynte å arbeide
i landbruket. Jeg begynte vel da jeg var 12-13 år. Det var selv på
1950-tallet forbudt, men det så man selvfølgelig gjennom fingrene
med, og det var et godt samspill mellom lokalbefolkningen og landbruket
i Lier den gangen, som nå.
Jeg tar ordet
av to grunner, som er relatert til debatten her. Den ene er at jeg
vil si at kjernen i problemet er det representanten Lundteigen har
sagt. Det er kjernen i problemet. Det er sånn det går når lønnsomheten
i næringen blir for lav – da presses lønningene, og da finner man
andre veier å skaffe arbeidskraft på som ikke er sunn, og som egentlig
på sikt heller ikke er bærekraftig, slik som representanten Lundteigen
helt presist sier. Jeg slutter meg til det resonnementet.
Den andre siden
av saken – og jeg var ikke helt oppmerksom på denne saken egentlig
før i dag – er at når jeg leser innstillingen og hører debatten,
forstår jeg ikke hvorfor regjeringspartiene og statsråden er imot
dette forslaget. Det står jo ikke i motsetning til det som regjeringen
nå sier, og som det er redegjort for, og som statsråden stiller
seg bak. Det er helt ok. Men hva er da problemet med at staten skal
ha et konkret engasjement og be Nav om offentlig innsats, om gå
inn for å bidra til å løse arbeidskraftproblemene i den aktuelle
situasjonen vi nå er i? Det forstår jeg ikke. Det er ingen av de
talerne som har vært oppe – og heller ikke statsråden, heller ikke
i replikkordskiftet – som snakker sånn at jeg i hvert fall forstår
hvorfor en er imot.
Da gjenstår det
et litt provokatorisk spørsmål, og det er: Er man imot på ideologisk
grunnlag fordi man vil at dette skal foregå på privat basis, som
nå ikke lenger viser seg å duge fordi det er krise? Hvis det er
det ideologiske argumentet som er ute og går i det skjulte, bør
det komme til overflaten. Da vet vi i hvert fall hvorfor de stemmer
imot og ikke aktivt deltar og bruker statens ressurser til å løse
den akutte mangelen på arbeidskraft i landbruket, slik som vi hører
fra alle kanter av landet, også fra den bygda jeg kommer fra, Lier,
til tross for at den er veldig privilegert, men allikevel har disse
problemene.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:21 ] : Representanten Kolberg
sa det presist. Den økonomiske situasjonen i jordbruket er ikke
sunn. Det er ikke en sunn utvikling. Den er ikke bærekraftig, og
pandemien har virkelig vist dette.
Jeg er takknemlig
for at representanten Kolberg stiller opp. Det er en av hovedårsakene
til at dagens Senterparti-ledelse satser på et samarbeid med Arbeiderpartiet,
for tilsvarende støtte har vi ikke fra høyresida i norsk politikk.
Jeg håper også at flere av de yngre representantene i Arbeiderpartiet
kan ta opp den arven fra Martin Kolberg og materialisere sin kritikk
av dagens regjering over i økonomisk bedring.
Elefanten i rommet
er altså lønnsomheten. Det er sterke krefter i næringen som ønsker
at vi skal ha en lønnsomhet i jordbruket som er sånn at vi får en
allmenngjort tariffavtale som er like god som i bygg og anlegg.
Det skulle bare mangle at vi ikke skal ha en lønnsomhet i jordbruket
som gir en allmenngjort tariffavtale lik bygg og anlegg. Får vi
det, skal jeg si dere at vi får til forandring.
NHO Mat og Drikke
er Fellesforbundets motpart i forhandlingene om allmenngjort tariffavtale.
De blir ledet av styreleder Håkon Mageli fra Orkla, som systematisk
arbeider for å holde lønninger og lønns- og arbeidsvilkår nede.
Så sitter han i saksa. Her må det overordnede, klare signaler til,
slik at partene i arbeidslivet skjønner at vi må få forandring.
Representanten
Sandtrøen sa det var motstand i norsk landbruk mot å bruke folk
i lokalmiljøet. Nei, det er ikke motstand i den forstand. Det som
er kjernen, er at en landbruker er en sjølstendig næringsdrivende
og ser på hva som er mest lønnsomt. Sånn som rammebetingelsene er
i dag, har en fått mest gjort per time betalt arbeid ved å bruke
gjestearbeidere, og det er det som må snus. Det må bli mest lønnsomt
for gårdbrukeren å bruke folk fra lokalmiljøet.
Karantenebestemmelser,
all den usikkerheten som nå har vært, har vist hvor dyrt det er
å bruke gjestearbeidere. Det er mange som ønsker den utviklingen
som jeg forteller om, men vi må se på dette som en helhet. Jeg vil bare
gjenta det som Ruth Grung sa: Krise gir mulighet. Takk, Ruth Grung.
Krise gir mulighet. Det er det som nå må materialisere seg i en
ny kurs, og jeg er veldig interessert i å høre statsrådens svar
om lønnsforholdene. Sesongarbeidere under 18 år har en allmenngjort
tariffavtale på 106,15 kr. Over 18 år er det 126,15 kr. Det er ikke så
mange som arbeider i jordbæråkeren med en sånn betaling.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:43:44 ] : Det har vært
sagt mye i denne debatten. Jeg har bl.a. blitt utfordret på det
ideologiske grunnlaget for dette, og at det nesten ikke er gjort
noe det siste året for å få norsk ungdom ut i sommerjobb i landbruket.
Vi har altså innført
tilskudd til arbeidsgivere som tar inn unge arbeidstakere i minst
fire ukers sommerjobb. Men det jeg opplever her nå, er at det blir
som et mønster fra Arbeiderpartiet, at det utelukkende er staten som
kan ordne opp. Det er ikke sånn i min verden at det ene og alene
er staten som skal sørge for at ungdom får sommerjobb. Jeg mener
Nav har en viktig rolle, og de har også en viktig rolle i å formidle
arbeidskraft, men jeg tror også på et samfunn der ulike aktører
jobber sammen for å finne løsninger på utfordringene. Da tror jeg
på offentlige myndigheter, da tror jeg på næringen selv, da tror
jeg på enkeltpersoner, og da tror jeg at de, sammen med Nav, kan
være med og finne løsninger – ikke bare det offentlige alene.
Så har jeg svart
mange ganger på at vi har lagt til rette for de sju tiltakene som
saksordføreren la til grunn for å sikre norsk ungdom arbeid.
Til slutt har
jeg lyst til å si: Ja, jeg tror – som Lundteigen sa – at det er
utfordringer knyttet til lønnssystem. Jeg tror også det er utfordringer
knyttet til fysiske krav, fysiske utfordringer, nettopp fordi det
har vært krevende arbeidsforhold, men jeg er opptatt av, som Ruth
Grung også sa, skikkelige bo- og arbeidsforhold og sikkerhet rundt
dem som skal jobbe, på lik linje med det andre arbeidstakere har.
Det skulle bare mangle. Så blir den store lønnsdiskusjonen en mye
større debatt, og den er jeg villig til å være med i.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:46:30 ] : Eg kom eigentleg til
salen for å vere med i neste debatt, men i og med at eg bur i Lærdal,
der folk kjenner denne problemstillinga nesten regelrett på kroppen,
tenkjer eg at eg må ta ordet og støtte framlegget frå Arbeidarpartiet.
Det er lett å
seie at ein skal ha ungdommar inn, det er mange som vil det, og
det er mange som òg kjem til å gjere det. No har alle vitna, i alle
fall etter at eg kom inn, om kor tid dei begynte å jobbe. Eg veit
ikkje kor mange år eg har stått i jordbæråkeren og slite ut knea
på veldig mange bukser, for far min dreiv med jordbær i tillegg
til sau og kyr og andre ting.
Det var veldig
«poppis» den gongen, men det er frykteleg lenge sidan eg var ung.
Og ungdommane er kanskje ikkje så innstilte på å liggje på alle
fire i ein jordbæråker i dag som dei var. Dei er heller ikkje innstilte
på at dei skal jobbe så mange timar om dagen som mange av dei utanlandske
arbeidarane gjer. Så det er eit dilemma. Men likevel: Viss ein hadde
hatt litt meir «push», viss ein hadde hatt litt fleire strategiar
for å løfte fram den problemstillinga, og viss Nav kunne ha gjort
ein jobb – Nav er trass alt til stades på veldig mange plassar i
landet – så hadde det vore mogleg å få fleire inn.
Så er det mange
som seier, som eg nesten var inne på sjølv, at dei kanskje ikkje
har lyst til å jobbe så mykje. Vel, det kjem jo litt an på kva løna
er. Eg er så einig med Per Olaf Lundteigen – eg kunne ikkje ha vore
meir einig. Når eg snakkar med bøndene i Lærdal – og i dag hadde
eg videomøte med bønder i Vik i Sogn, som har akkurat det same problemet
– då gjeld det lønsamheita. Dei seier: Me vil gjerne ha både norske
ungdommar og norske vaksne inn, men då har me absolutt ingenting
igjen sjølv for vår eigen arbeidsinnsats. Då går me i minus. Difor
er landbruket kome inn på ein heilt feil kurs – ein heilt feil kurs.
Snart må me til Indre Mongolia for å finne og hente inn dei som
skal gjere jobben, for å få dei som kanskje kan forsvare lønsemda.
Er det verkeleg det regjeringa vil?
Nå står ein framfor
eit jordbruksoppgjer. Me skal ikkje blande oss i det her frå Stortingets
side, men dette må seiast, for det har kome så tydeleg fram dei
siste månadene og det siste året at det grunnleggjande problemet
er at lønsemda i jordbruket er så låg at f.eks. ein gjennomsnittleg
bærprodusent ikkje har sjanse til å greie å få ei inntekt med det
systemet som er i dag. Det er ansvaret til landbruksministeren og
regjeringa, og det har dei no sjansen til å gjere noko med.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:49:32 ] : Det ble behov for
et innlegg for å oppklare en misforståelse som landbruksministeren
tydeligvis har av Arbeiderpartiets forslag. Er det noen som virkelig
har forsøkt å koble stat og næringsliv i denne saken, er det Arbeiderpartiet.
Og vi gjør det systematisk på flere områder nå.
Bare tenk på politikken
vår for å inkludere flere unge i arbeid generelt. Vi vil øke lønnstilskuddene
på generell basis for Nav. Hvem får nytte av det? Jo, det kommer
både ungdommen og næringslivet på generell basis til nytte.
I forslaget ligger
det nettopp at de næringsdrivende skal få støtte til en tre ukers
opplærings- og introduksjonsperiode mot at de stiller opp med ordentlig
helse, miljø og sikkerhet og ryddige lønns- og arbeidsforhold og
en tilsvarende arbeidsperiode for ungdommen etterpå. Det er et glimrende
eksempel på hvordan stat og næringsliv kan samarbeide. Som representanten
Bjørnstad tok opp, ligger den samme tankegangen i det forslaget som
heldigvis får flertall, noe som er veldig positivt, fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, om å koble våre økonomiske
muskler, som vi bidrar med her på Stortinget, og næringens ønske
om et konstruktivt innspill, som vi har behandlet på en rask og meget
ubyråkratisk måte, sånn at vi redder 30 mill. skogplanter. Det er
et kjempesmart samarbeid mellom det offentlige og næringslivet.
Dette trengs,
og representanten Kolberg har et viktig poeng, for det er åpenbart
at det i denne debatten er en ideologisk kløft som ligger til grunn
for hvorfor det blir stemt imot. LO og Fellesforbundet synes det
er veldig viktig at dette forslaget blir vedtatt, fordi det kan markere
starten på at fellesskapet igjen får ansvar for og bedre kontroll
over arbeidsformidlingen, og at det ikke bare er private bemanningsbyråer
som skal skumme verdien av den jobben.
Så dette er en
viktig, viktig debatt, som går langt utover jordbæråkeren. Det handler
om hvorvidt vi skal ha et samfunn der vi får ungdommen vår i arbeid,
og om vi tar ansvar for hverandre
I mitt eget hjemfylke,
Innlandet, er det faktisk så mye som opp mot 40 pst. av befolkningen
som står utenfor arbeidslivet i arbeidsfør alder. Når journalister hører
det, skjønner de ikke helt hva som blir sagt, for vi er vant til
å snakke om arbeidsledighetstall. Men arbeidsledigheten er bare
en liten bit av kaka av alle dem som står utenfor, og blant dem
er det dessverre stadig flere unge som ikke er innenfor noen systemer.
De ungdommene vil vi se, og de vil vi se allerede denne sommeren,
sånn at de kan få arbeidserfaring, selvtillit og inntekt.
Terje Aasland (A) [12:52:50 ] : Dette ble en veldig interessant
og viktig debatt. Nå har Stortinget, i tre timer egentlig, diskutert
to essensielle verdispørsmål knyttet til helt vanlige vilkår for
helt vanlige folk og helt vanlige, tradisjonsrike, sterke norske
næringer – landbruket på den ene siden og den maritime med skipsfarten
og sjøfolka på den andre. Flertallet i Stortinget avviser grunnlaget
i verdidebatten, både for sjøfolka som henter inn inntektene sine
knyttet til norsk olje og gass, og for lønnsomheten i landbruket
sånn at en kan betale dem som jobber i landbruket, en anstendig
lønn. Det er litt merkelig.
Jeg blir litt
lei meg når jeg hører landbruksministeren argumentere så innstendig
for de forslagene som de har hatt, og de tiltakene som de har kommet med,
som kjempebra. Men er det ikke bare å rope halleluja og takk og
amen for at det er enda mer engasjement og enda flere forslag på
bordet som kan avhjelpe situasjonen? Tror vi at Nav kan spille en
rolle i sin kontakt mot ungdom og skoleverket? Ja. Hvorfor skal
vi ikke bare si ja til det, istedenfor å lage en stor debatt?
Fordelen med å
få den store debatten er at vi får to verdispørsmål opp til behandling
i Stortinget som veldig klart viser forskjellen på høyresiden og
venstresiden i norsk politikk. Høyresiden står aldri opp for den grunnleggende
verdien at det skal være en anstendighet i bunnen, både når det
gjelder prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel,
og når det gjelder en anstendighet knyttet til lønnsomheten i norsk landbruk,
sånn at vi kan opprettholde landbruket verdimessig, med norske lønns-
og arbeidsvilkår også der, på en betryggende måte.
Guro Angell Gimse (H) [12:54:58 ] : Jeg håper ingen tror på
den elendighetsbeskrivelsen som vi hører fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
Her får man det til å se ut som at Nav ikke gjør noe for å rekruttere
arbeidskraft til landbruket. Det er ikke sant! Jeg må si det er
ganske freidig av Sandtrøen i dag å påstå at de sju punktene som
regjeringen har satt inn for å rekruttere arbeidskraft, er «eventyrpunkter»,
særlig når man tenker på at et av de viktigste forslagene som vi
hadde, var Arbeiderpartiet imot, nemlig å sørge for at personer
som ønsker å jobbe i landbruket, kan få beholde en del av dagpengene
sine ved at de kan rapportere inn bare halvparten av timene. Det
var Arbeiderpartiet imot.
Jeg håper at bønder
som måtte høre på dette i dag, tar kontakt med Nav. I hvert eneste
fylke er det utnevnt en kontaktperson opp mot landbruket, og der
er det markedskoordinatorer som jobber aktivt for å kople ressurser
i Nav opp mot landbruket. De jobber også opp mot landbruksskolene
for kvalifisering.
Det vi hører fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag, er en elendighetsbeskrivelse
som ikke har rot i virkeligheten.
Til slutt en liten
bekymring om holdninger til norsk ungdom som arbeidskraft. Representanten
Sandtrøen og jeg var i TV 2 i dag tidlig og debatterte denne saken. Grunnlaget
for debatten var en skogbruker som ikke ville bruke norsk ungdom
fordi han mente de jobbet for dårlig. Dette håper jeg ikke er holdninger
som sprer seg, for inntrykket mitt når jeg snakker med bønder, er
at de er framoverlent og ønsker å bruke norsk arbeidskraft og norsk
ungdom. Jeg hadde en samtale med Bringebærlandet i Akershus. I fjor
gikk de inn for å bevise at norsk ungdom duger. Norsk ungdom viste
seg å duge.
Det er tøffe tider.
Bøndene er utfordret, men jeg håper og tror at dette skal løse seg,
både gjennom de tiltakene som vi har satt inn, og med engasjement
og pågangsmot fra bøndene selv.
Steinar Reiten (KrF) [12:58:08 ] : Jeg vil knytte noen kommentarer
til innlegget fra representanten Per Olaf Lundteigen. Lundteigen
er reflektert, og det er alltid interessant å høre på det han har
å komme med. Jeg tror også han peker på noe vesentlig når han viser
til lønnsomheten i landbruket som en utfordring, også når en skal
kunne betale for sesongarbeidskraft for å få avlingene i hus.
Så er det en utfordring,
som både regjeringen som Senterpartiet var en del av fram til 2013,
og Solberg-regjeringen har hatt, å sørge for en inntektsutvikling
i landbruket som kan motvirke dette. Det er der jeg stusser over
den analysen som representanten Lundteigen gjør, når han da konkluderer
med at det er ved å gå til Arbeiderpartiet at Senterpartiet vil
få best uttelling for landbruket. Representanten Lundteigen er dreven
i politikken. Han var også med våren 2012 da landbruks- og matminister
Brekk fra Senterpartiet kalte 13 000 kr per årsverk «et historisk
godt tilbud», og tusenvis av bønder på Karl Johan vendte ryggen
mot Stortinget og brente regjeringen Stoltenbergs landbruksmelding
i protest.
Det forholder
seg nemlig slik at når sluggerne i LO banker på døra og krever et
godt oppgjør for frontfagene, og når fagforbundene til hundretusenvis
av offentlig ansatte krever det samme, er det ikke nødvendigvis
så enkelt å få den uttellingen som analysen til Lundteigen tar utgangspunkt
i.
Vi i Kristelig
Folkeparti har nå i seks år sittet i opposisjon, med landbruks-
og matministre fra Fremskrittspartiet, og vi har hatt Landbruks-
og matdepartementet i to år. Vi har levert. Vi har hatt en inntektsutvikling
som har gjort at det de fleste årene er blitt avtaler, det er ikke blitt
brudd. Og jeg føler meg trygg på at landbruks- og matministeren
også ved årets oppgjør vil være framoverlent og gjøre det hun kan
for å sikre best mulige rammer når statens tilbud kommer på bordet,
når kravet er kommet på bordet, og når partene setter seg til forhandlingsbordet.
Magne Rommetveit hadde
her overteke presidentplassen.
Trine Skei Grande (V) [13:01:09 ] : Takk for et godt innlegg
fra Reiten.
Det er viktig
å ha et ryddig og godt arbeidsmarked, også for ungdom. Jeg må si
at da jeg hadde sommerjobber innenfor landbruket, sto de som betalte
lønna mi, øverst på skattelista i min kommune, mens jeg alltid jobbet
på akkord. Så jeg jobbet aldri med timelønn. Det å få 1 krone og
20 øre per plantet skogplante var ikke noe å kjøpe seg mange gensere
til skolestart for, jeg innrømmer det.
Men det er en
sånn litt ekkel undertone her i debatten som jeg egentlig liker,
og jeg har lyst til å bringe fram noen aspekter ved det.
Lønn er ikke eneste
grunnen til at våre 17-åringer ikke jobber i landbruket. I 1990
hadde tre fjerdedeler av alle 17-åringer sommerjobb eller deltidsjobb.
I 2015 hadde 40 pst. av alle 17-åringer sommerjobb eller deltidsjobb.
Det er – også – fordi de ikke trenger det, ikke må og ikke vil.
Vi har et velferdsnivå som gjør at alle 17-åringer ikke trenger
å ha en sommerjobb for å kunne kjøpe seg den genseren de ønsker
seg til skolestart. Det er også en del av dette aspektet. Det viser
tallene og det viser undersøkelsene, et enkelt googlesøk vil gi
dere svaret på det.
Så er det en tankegang
om at alle som kommer fra andre land, på en måte er med på å gi
negative ringvirkninger for det norske arbeidsmarkedet. Det godtar
ikke jeg. Mange arbeidsplasser er veldig stolt av å være internasjonale
og ha kompetanse fra andre land. Jeg har snakket med mine venner
i Trøndelag som er bønder, og som var veldig engstelige for ikke
å få inn sine polske arbeidere nå, og det er på grunn av fagkunnskapen
deres. Min bestevenninne trenger sin polske arbeider for han er
ekspert på å få ut de båtene som det skal fiskes laks fra, ut på
elva. Det er han som har gjort det de siste 20 årene, og han kan
det. Man trenger ikke å snakke negativt om fagarbeidet til folk
sjøl om de kommer fra et annet land. Jeg mener at vi må kunne se
på dette på en annen måte, for hvis man drar til et hvilket som
helst annet land, vil man se at man henter ufaglærte inn i landbruket
fra andre land. Det gjelder Spania og Italia også. Der er de fra Marokko
eller Algerie. Sånn er det alltid. Så må vår oppgave være å sørge
for trygge og gode arbeidsforhold. Men det er ikke sånn at det at
folk er fra et annet land per definisjon er negativt, og at når
noe er norsk, er det per definisjon positivt. Det er også et essensielt
verdispørsmål i måten vi snakker om ting på i denne salen.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:04:20 ] : Debatten har vist hvem
som er genuint opptatt av å bedre lønnsomheten; det er Senterpartiet
og Arbeiderpartiet, og det setter jeg utrolig stor pris på.
Jeg refererte
fakta rundt allmenngjorte tariffavtaler, jeg refererte fakta rundt
driftsgranskingene. Det er kanskje en fordel om representanten fra
Høyre kan sette seg inn i de tallene og forstå hva som blir konsekvensene
av det. Høyre vil ikke ha noen endring. NHO vil ikke ha noen endring.
Men heldigvis, Fellesforbundet vil ha endring. Det er et stort,
stort lyspunkt.
Det må bli lønnsomt
for gårdbrukere å bruke arbeidsfolk i nærmiljøet sitt istedenfor
gjestearbeidere. Det krever at vi har en kontrollert arbeidsinnvandring. Det
krever at vi tar inn folk i nærmiljøet uansett hvor de kommer fra.
Det er gode folk. Dette er også å bygge Norge, og det er vårt ansvar
å legge til rette for det. Vi har alle muligheter dersom vi vil.
Men det vi står overfor, er å få slutt på den negative spiralen,
«race to the bottom», som skjer i norsk jordbruk. Og det er det
bare Stortinget som kan gjøre. Her ligger makta.
Presidenten: Representanten
Nils Kristen Sandtrøen har hatt ordet to gonger tidlegare og får
ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:05:47 ] : Representanten Skei
Grande har helt rett i at det er under halvparten av landets 17-åringer
som har sommerjobber. Men derimot var det en teori i det representanten
sa, som er beviselig feil, og det er påstanden om at ungdommen ikke
trenger sommerjobb, fordi de har så god råd. Hvis det skulle stemme,
er det ungdom som har best råd, og som kommer fra de familiene i
den øvre delen av økonomien vår, som ikke ville trenge sommerjobb,
men tallene fra SSB viser seg å være systematisk omvendt: det er
ungdommen som allerede kommer fra hjem med god økonomi og nettverk
i næringslivet – jo, det er det, det er bare å spørre forskere på
SSB – som får sommerjobber. Mens ungdom f.eks. rundt i de dårligere stilte
bydelene i Oslo, hvor det er mange som lever på veldig lite, i mindre
grad har sommerjobber. Den teorien har eksistert lenge, og den er
feil. Nå må vi videre og vi må vedta forslaget i dag, sånn at ungdom
i alle bydeler i Oslo, og ellers i landet, kan få inngangsbillett
til arbeidslivet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
Sakene nr. 4 og
5 vert handsama under eitt.
Votering, se voteringskapittel