Guro Angell Gimse (H) [11:57:31] (ordfører for saken): Landbruket opplever store utfordringer med å få arbeidskraft fra utlandet. Årsaken er, som kjent, smittevern og behovet for å ha en streng kontroll med antallet som kommer over grensen. Det resulterer i at langt færre enn de 18 000 gjestearbeiderne som vanligvis kommer til Norge, kan greie å komme seg inn i landet.

Representantforslaget vi skal behandle nå, dreier seg om tiltak for sommerjobb for unge i landbruket. Nå gjelder det å rekruttere så mye norsk arbeidskraft som mulig, og det jobber regjeringen intensivt med å få til.

Regjeringen har tatt sju viktige grep for å bistå landbruket med arbeidskraft:

1. Den som har dagpenger og tar seg jobb i landbruket, trenger nå kun å rapportere halvparten av timene. På den måten lønner det seg for ungdommer og andre å jobbe i landbruket.

2. Det er satt av 140 mill. kr til sommerjobb for unge under 30 år på Nav, så bøndene kan nå henvende seg til Nav og få lønnstilskudd, også mulighet for mentorstøtte, for å ansette unge.

3. I fylkeskommunen kan bøndene søke om såkalte biomidler til intern opplæring i virksomheten.

4. Landbruket er den eneste næringen som har fått en egen kvoteordning for å få inn arbeidskraft fra utlandet, og mange har søkt Landbruksdirektoratet om det. Vi innser at næringen ikke greier seg 100 pst. uten utenlandsk arbeidskraft.

5. Vi forstår også at situasjonen skaper ekstraarbeid og bekymringer hos bøndene. Derfor har regjeringen sørget for at bøndene ikke skal bære denne risikoen alene, og har videreført ordningen fra i fjor med avlingsskadeerstatning som er basert på manglende arbeidskraft.

6. Utenlandske arbeidstakere som er i landet, har fått forlenget oppholdstillatelsen sin, og personer fra tredjeland har også fått fornyet oppholdstillatelsen sin.

7. Det er også lagt til rette for en tettere dialog mellom Nav og næringen for å finne norsk arbeidskraft.

Dette er solide tiltak som til sammen skal forsøke å bøte på utfordringene. Likevel: Det er fortsatt bøndene som må stå i dette, og jeg kan bare forestille meg bekymringene den enkelte bonde må oppleve. Så må vi ikke glemme situasjonen vi er i. Vi må være strenge på innreise – noe jeg vet også opposisjonen er enig i.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:00:34]: Ungdommen vår må få arbeidserfaring. Men tall fra SSB viser at det er kun halvparten av landets 17-åringer som får sommerjobber til vanlig, og det mest oppsiktsvekkende er at hvem som får jobbene, er sosialt og klassemessig skjevfordelt. De som har foreldre med høye inntekter og et stort nettverk i næringslivet, viser seg å ha langt større tilgang til å få arbeidserfaring også. Sånn økes systematisk sosiale forskjeller i Norge.

Arbeiderpartiet har helt fra starten av denne krisen påpekt at når det er en næring som trenger flere tusen hender i arbeid raskt, og vi har mange tusen ungdommer som fortjener å få arbeidserfaring, må det åpenbart være Stortingets ansvar å kople næringsliv og ungdom. Som Angell Gimse sa, er det 18 000 som trengs, men det er fortsatt veldig mange tusen som ennå ikke er rekruttert. På kalenderen er vi nå kommet godt ut i april. Det haster. Derfor sier Arbeiderpartiet så klart som det går an å si fra: Nå må vi komme oss ut og begynne det praktiske arbeidet på ordentlig vis. Da nytter det ikke med sju eventyrpunkter fra Angell Gimse. Dette handler om å få jobben gjort.

Til NRK 23. februar sa arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen: Nav må være på banen, og jeg synes det er godt – det er faktisk et godt forslag fra Arbeiderpartiet.

I dag stemmer Høyre, Røe Isaksens parti, ned nettopp Arbeiderpartiets forslag. Det må det åpenbart være noen grunner til, og det er stor motstand mot å ta inn ungdom. Forrige uke var det bl.a. en skogeier fra aksjeselskapet Stangeskovene som gikk ut og sa: Uerfaren norsk ungdom er ikke raske nok, en som kan jobben, gjør den raskere.

Ja, det er helt riktig, men sånn er det jo i alle deler av arbeidslivet vårt. Vi kunne sagt det samme om en ungdom som skal skanne varer på Kiwi, eller en som skal servere på restaurant, eller ungdommen som skal hjelpe til med pleie og stell i eldreomsorgen på sommeren – de ville alle sammen være litt seinere til å skanne varer, til å servere og til å gi pleie og stell. Derfor er det ungdommens tur, og nå må vi begynne å rekruttere elever og studenter ute på skoler og studiesteder.

Nils Kristen Sandtrøen (A) 12:03:37: Ja, det vil jeg gjøre, med glede. Jeg håper det får flertall!

Sivert Bjørnstad (FrP) [12:03:54]: Jeg har sett i morgentimene i dag at det har pågått en «battle» mellom Sandtrøen og Bollestad i mediene, og at legitimiteten i denne debatten i stor grad handler om hvor mye man selv har hatt sommerjobb i landbruket. Vi med langt framskreden høysnue og allergi mot hest kan ikke skryte på oss den typen jobb fra tidligere, men forhåpentligvis kan vi likevel ha en mening i denne saken.

Når det gjelder det konkrete forslaget fra Arbeiderpartiet, støtter vi ikke det, og saksordføreren, Guro Angell Gimse, har gitt mange gode argumenter for det. Det finnes allerede en ordning gjennom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav som skal gi 2 000 ungdommer sommerjobb. I tillegg er BIO-midlene gjennom fylkeskommunene økt kraftig de siste årene.

Vi er likevel bekymret for at færre og færre ungdommer tar eller får sommerjobb – det er nok sannsynligvis en kombinasjon av ta og få – men vi mener at hovedansvaret for å skaffe arbeidstakere til sommeren har de næringsdrivende, herunder bøndene. Vi er også bekymret for at kapasiteten hos Nav er sprengt, og det å pålegge dem enda flere oppgaver ved utgangen av en krise tror vi neppe er lurt.

Så er vi glad for at et flertall har funnet sammen for å få til en ordning med tilskudd til planting av trær. Sånn kan de faktisk bli plantet i stedet for kassert. Det var også en ordning som var tilgjengelig i fjor, og som ga gode resultater. Dette er et godt eksempel på hva vi kan kalle et offentlig-privat samarbeid som kommer hele samfunnet til gode, i en tid hvor det absolutt er nødvendig å få de trærne i bakken.

Geir Pollestad (Sp) [12:06:24] (leiar i komiteen): Senterpartiet støttar forslaga som er lagde fram, men eg trur det er viktig å setja dette inn i ein samanheng. No har me ein akutt fase der det trengst arbeidskraft raskt. Det er ein ganske desperat situasjon i delar i grøntnæringa. Det er ikkje sikkert dette forslaget løyser veldig mykje der, men det har eit litt lengre perspektiv. Det er også verdt å merka seg at sjølv om det var ein jordbærkrig i Nationen i dag, handlar forslaget om arbeidskraft i landbruket – altså eit noko vidare omgrep enn den bærtypen som statsråden og Sandtrøen fokuserte på i dag.

Så er det den akutte fasen. Det meiner eg at regjeringa må følgja opp innanfor dei smittevernkrava ein må ha, og eg forventar at ein strekkjer seg langt for å imøtekoma og finna gode løysingar. På den andre sida har ein dei meir langsiktige løysingane. Me har ein for stor del utanlandsk arbeidskraft i norsk landbruk. Me må gjera det meir attraktivt for norsk arbeidskraft inn i landbruket. Det handlar om utdanning, det handlar om status, det handlar om inntekt, og det handlar om løn, osv. Det er heller ikkje det dette forslaget løyser. Dette forslaget er godt fordi det er ein start på eit arbeid for å få norsk ungdom til å ta sommarjobb i landbruket. Så sjølvsagt støttar me det.

Det som kanskje er like bra, er at me hadde 30 millionar tre som stod i fare for å gå til spille. Eit fleirtal i komiteen har greidd å samla seg, Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og Framstegspartiet, om å seia at me skal ha på plass ei tilskotsordning for å få desse trea i jorda. Det er bra politikk for klimaet. Det er bra politikk for framtidig verdiskaping, og det er bra politikk for å ta vare på ressursane.

Så vil det alltid vera slik at nokon meiner at dette ikkje er godt nok, men eg meiner det er betre enn ingenting, og det er eit viktig bidrag. Det er eit bidrag som også næringa sjølv har ønskt, så dette forventar me at regjeringa raskt følgjer opp.

Ut frå dei symptoma og den diagnosen som representanten Sivert Bjørnstad sette på seg sjølv frå talarstolen, kan eg ikkje sjå at det er nokon ting i vegen for at han engasjerer seg i skogplanting fram mot sommaren. Han er heilt sikkert hjarteleg velkomen til å ta på seg den typen oppgåver.

André N. Skjelstad (V) [12:09:22]: Jeg støtter det saksordføreren sa med tanke på de ordningene som gjelder. Det kan også bemerkes at det i dagens Adresseavisen står at SpareBank 1 er med på å bevilge et lønnstilskudd på 7 000 kr – til ungdom – så det er mulighet for flere å bidra i så måte.

Mye av debatten har handlet om skogplanting. Jeg fikk også høre vitnesbyrdet til representanten Bjørnstad, som jeg for så vidt syntes var interessant. Så er det litt tilfeldig at undertegnede også er skogeier, så det er i høyeste grad bare å ta seg en tur over fjorden for unge Sivert Bjørnstad, så skal han få mulighet til å plante skog der. Det er fullt ut mulig med tanke på bjørk og høysnue.

Jeg må si at mitt øye så ned på merknadene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og jeg dvelte litt ved dem. Jeg vet ikke om de har fått signalet før, eller om det er sugd av eget bryst. Jeg synes i hvert fall det er ganske interessant at en skal forlenge plantesesongen ut i juli. Med mitt kunnskapsnivå osv. vet jeg at juli stort sett er en ekstremt dårlig måned å plante i. Det er tørt, plantene tørker ut, og i tillegg har en mye gress og bregner. Så er det klart at de tenker mest på planteskolene – å kunne selge mer planter – men dette synes jeg er en meget dårlig merknad. Om de hadde skrevet at de åpnet for høstplanting, hadde jeg i større grad forstått det. Jeg lurer litt på kunnskapsnivået når en ønsker å plante mer skog i det som er den store tørkemåneden. Det betyr i klartekst at de plantene som blir satt ut, tørker bort.

Jeg vet ikke om det i det hele tatt var tenkt på det, eller om dette bare var for å få plantene ut. Jeg håper at når en planter skog, er det for å få ny skog, for å binde CO2, og selvfølgelig for at det er hogst om 70–80 år. Det er i hvert fall min misjon når jeg selv er ute i skogen og planter skog.

Steinar Reiten (KrF) [12:12:13]: I likhet med mange av mine medrepresentanter som er til stede nå, fulgte jeg spontanspørretimen i går. Der var den samme saken oppe til debatt, og jeg må si at jeg etter hvert ble nokså forundret over hvor sterk retorikk som ble tatt i bruk. Da representanten Sandtrøen f.eks. sammenlignet årets jordbærhøst med gjenreisingen av Finnmark, syntes jeg for min del det skurret litt – ikke minst etter at vi besøkte Sørøya tidligere i perioden og fikk høre om den dramatikken som utspant seg der den siste krigsvinteren.

Jeg må også si jeg lar meg overraske over at representanten Sandtrøen fortsetter den retorikken fra talerstolen i dag og snakker om «eventyrpunkter» som skal hjelpe norsk landbruk gjennom krisen. Landbruks- og matministeren har vært framoverlent og sørget for at det allerede for flere måneder siden ble avklart at avlingsskadeordningen også vil gjelde i år, for dem som ikke klarer å få avlingene i hus.

Jeg må si det er ganske merkelig å høre at en representant fra Arbeiderpartiet kaller Navs tiltak for å hjelpe unge mennesker som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, for «eventyrpunkter». De ordningene er jo nettopp der for at disse ungdommene også skal få en sjanse til å få sesongarbeid i landbruket.

Til slutt har jeg bare lyst til å understreke at intensjonene i dette forslaget er gode. Men representanten Guro Angell Gimse gjorde veldig godt rede for de forskjellige ordningene som skal hjelpe norske bønder i mål.

Så har jeg lyst til å minne om at nå går årets lofotsesong mot slutten. Det var veldig stor uro i fiskeindustrien for om en skulle greie å avvikle sesongen og få tak i tilstrekkelig arbeidskraft, men en har blitt positivt overrasket over at det faktisk var langt flere norske ungdommer som meldte seg til tjeneste. Sesongen har gått bra. Fisken er blitt håndtert, og en har greid å komme i mål.

Jeg våger faktisk å være optimist også på landbrukets vegne. Jeg tror at norsk ungdom i år ser en mulighet til å få sommerjobb. La oss også huske at de utenlandske arbeiderne som nå ikke kan komme inn i landet for å hjelpe norske bønder, har fått opplæring av sine arbeidsgivere uten at det er blitt ytt noe tilskudd til det.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:15:23]: I landbruket er det normalt bruk for sesongarbeidere, spesielt i grøntsektoren. Dette er ikke spesielt for Norge. Det gjelder i realiteten hele Europa og også andre deler av verden.

Jeg har hatt mange møter med næringen og fått mange innspill fra enkeltbønder gjennom pandemien. I alle møter har jeg påpekt at de i denne koronasituasjonen må planlegge for at de ikke får hente inn så mye utenlandsk arbeidskraft som normalt.

Fra regjeringens side har vi tatt en rekke grep for å bidra til at landbruket skal klare å få tak i nok arbeidskraft også i år. Det redegjorde saksordføreren for.

Jeg opplever at bøndene selv og deres organisasjoner er framoverlent i skoene og snur alle steiner for å sikre arbeidskraft. Det er viktig for å legge til rette for at ungdom får sommerjobb, og at landbruket får tilgang på nok og kompetent arbeidskraft.

Jeg har vært tydelig med næringen på at de også må tenke langsiktig. Det gjør man også i andre næringer. I helsevesenet er det helt riktig som det blir sagt: Man blir ikke flink det første året. Man må jobbe mange år på rad. Men de tenker langsiktig, og de inngår kontrakter nettopp for å få en ervervet kompetanse.

Bøndene har i mange år og i mange bygder rundt om i Norge sikret norsk ungdom både helgejobb, avløsningsjobb og jobb innen landbruket. Det er viktig for landbruket, det er viktig for ungdommen, og det er viktig for Bygde-Norge.

Landbruket må selvsagt også være en næring med seriøse arbeidsgivere, og som har ordnede arbeidsforhold. Det opplever jeg at de gir i stor grad. Og i løpet av det siste året har 1 200 produsenter faktisk gjennomført arbeidsgiverkurs, nettopp for å kunne ivareta arbeidstakerne sine.

Nav spiller en viktig rolle, og i 2021 ble det innført et nytt tilskudd til arbeidsgivere som tar inn unge arbeidssøkere i sommerjobb. Dette kommer i tillegg til den ordinære formidlingen av sommerjobber og den kampanjen som er på arbeidsplassen.no, om å profilere sommerjobber bl.a. i landbruket.

Næringen selv har hovedansvar for å nå ut til grupper som ikke ligger under oppfølging av Nav. Jeg tror og håper på at vi vil se mange unge i sommerjobb i landbruket utover denne sommeren, men jeg ønsker det også for framtiden – både gjennom året og gjennom sommerhalvåret.

Ruth Grung (A) [12:25:32]: Bærekraftig matproduksjon må også være sosialt bærekraftig. Jeg har blitt overrasket over noen oppslag – jeg vet at de fleste er seriøse – knyttet til bo- og arbeidsforhold som ikke er helt bra. Jeg tror også veldig mange har reagert på at så mye av sesongarbeidet i landbruket blir løst med importert arbeidskraft.

Men når det er krise, gir det også muligheter – den åpningen man ser nå. Man ser at man har stort behov for arbeidskraft og sesongarbeidskraft, samtidig som mange ungdommer ikke får mulighet til sommerjobber på samme måte som de hadde tidligere, og det er også mange andre som kanskje kunne tenke seg sesongarbeid. Jeg vet at veldig mange i denne salen – inklusiv presidenten, som kommer fra den vakreste landbrukskommunen i Hordaland – har erfaring fra landbruk og rekruttering. Ungdom får veldig mye erfaring ved sitt første arbeidsforhold. Det er mange blitt fratatt de senere årene, fordi det er færre muligheter for å få sommerjobb. Der gis landbruksnæringen en stor mulighet til å vise fram de muligheter som er innenfor den sektoren.

Da jeg jobbet med rekruttering innen videregående opplæring, hadde vi tre landbruksskoler i fylket vårt. Den ene spesialiserte seg bare på småkryp – det var den som lå nærmest Bergen. Så hadde vi selvfølgelig den på Voss. Det overrasket meg da jeg jobbet som politiker i Bergen, at vi faktisk hadde mye landbruk i Bergen, men det var lite synlig for befolkningen. Så det å få flere til å forstå hvor viktig landbruksnæringen er, tror jeg er helt avgjørende framover. Det kan være litt smart å ha noen ordninger som pusher litt på med hensyn til støtte fra Nav.

Når det gjelder støtte til skogbruk, er det jo også mye skog på Vestlandet. Bergen har syv fjell rundt seg, og stadig vekk når jeg møter pensjonister, vet de at de har plantet trær der og der, som skoleungdom. Da fikk de et forhold til skogplanting og det som er rundt det. Så man bør bruke den muligheten man har med de utfordringene, men – som flere har vært inne på – det haster å få på plass gode løsninger. Men mulighetsrommet er der – så bruk det!

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:12]: Det er prisverdig at Arbeiderpartiet tar opp forslaget om rekruttering av ungdom, studenter og videregående elever til sommerjobb i landbruket. Det er viktig å få debatt, men det viktigste er å få en forandring av praksis.

Spissformulert kan vi si at folk som er bosatt i Norge, arbeider ikke i jordbæråkeren. Vietnamesere, ukrainere og østeuropeere gjør jobben. Koronapandemien medfører et kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning. Dette er ikke resultat av en genfeil blant folk som bor i Norge, men resultat av en politikk fra Stortinget over lang, lang tid. Den kommende sesongen må dekkes med et mangfold av folk, gjestearbeidere og folk fra lokalsamfunnet.

Det som er interessant å høre, er at få snakker om elefanten i rommet. Hva er elefanten i rommet? Jo, det er den dårlige lønnsomheten for jordbruksarbeid, enten en er gårdbruker eller ansatt. Nå må vi begynne å snakke om lønnsomheten: elefanten i rommet. Dårligst av alle allmenngjorte tariffavtaler er allmenngjort tariffavtale for jordbruk. Minstelønnen for sesongarbeidere over 18 år er på126,15 kr per time, for fast ansatte fagarbeidere 159,05 kr per time, og dagpengene er nå fra om lag 125 til 210 kr per time ved inntekt på 300 000–600 000 kr. Er det noen som lurer på hvorfor det skjer, det som skjer? Jordbruksarbeid er ikke dugnadsarbeid. Vi lever i en kapitalistisk økonomi, det skal lønne seg å jobbe. Lønningene må opp. Vederlaget for familiens arbeid er om lag 140 kr per time med en avkastning på 2 pst. ved innsatt kapital. 140 kr per time for gårdbrukere som har en gård i størrelsesorden 300–500 dekar. Kilden er driftsgranskingen for jordbruket fra siste regnskapsår. Stikk den!

Disse faktaene er driveren i politikken som gjør at det er kjempeproblemer. Konsekvensen er sjølvsagt at familiebruket utkonkurreres, og selskapsjordbruket med utenlandske gjestearbeidere overtar. Dagens jordbruksavtalesystem sitter i saksa. Vi er nødt til å få til en forandring, vi er nødt til å styrke lønnsomheten.

Senterpartiet har foreslått en mentorordning, men det store er at importvernet må fremmes, makta når det gjelder kjedene må tøyles, og markedsreguleringen fra de økonomiske organisasjonene må fremmes. Vi snakker om en krise. En krise gir muligheter. Her må det forandring til.

Åsunn Lyngedal (A) [12:31:37]: Min aller første sommerjobb var som jordbærplukker på Inderøy. Jeg var så heldig å ha en tante på Levanger, og jeg og søskenbarnet mitt plukket. Jeg skjønte fort at det var hardt arbeid for lite penger, og de jentene fra Brønnøysund som hadde vært der flere somre på rad, var så utrolig mye raskere enn oss som bare var 13 år. Men det ble nok til en ny rosa genser til skolestart da jeg begynte på ungdomsskolen.

Om det var starten på Inderøy i 1981 som førte meg til Stortinget, skal være usagt, men at sommerjobb er viktig for norsk ungdom, er det ikke tvil om. Man kan undres på hvorfor regjeringspartiene ikke kan støtte det meget gode forslaget som ligger på bordet.

Jeg hører Fremskrittspartiet si at næringslivet må fikse det selv. Ja, det har vi prøvd en stund. Så sier de at Nav er presset. Ja, men Røe Isaksen har sagt på Dagsnytt 18 at han synes det var en god idé, at Nav skulle ta tak i dette. Han vet kanskje bedre enn representanten Bjørnstad. Så hører vi det er motstand fordi norsk ungdom ikke er god nok. Da blir jeg veldig bekymret, for denne koronapandemien har vist oss et enormt stort samfunnsproblem, som jeg kan gi et lite bilde på. Vi henter inn arbeidskraft utenfra i større grad enn jeg tror noen i Norge har vært oppmerksom på. Samtidig er økningen i ufør ungdom under 30 år galopperende. Vi er nødt til å være i stand til å bruke våre egne innbyggere til å gjøre de jobbene som er viktig for Norge å få gjort. Da er jeg enig med foregående taler, som sier det handler noe om lønnsomhet, arbeidskraft og arbeidsforholdene innenfor næringen.

Jeg har lyst til å sitere en av Sverre Kjelsbergs kampsanger på 1970-tallet, der han synger om den borgerlige siden, at de synes arbeidsfolket sin kraft ligger så altfor høyt i pris og må skaffe seg den kraften som trengs på annet vis.

Vi er nødt til å ha et bærekraftig arbeidsliv innenfor alle områder, også landbruket. Jeg beklager veldig at vi ikke får gjennomslag for å satse på at norsk ungdom skal få sommerjobb. De trenger det veldig i denne koronatiden.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:34:26]: Jeg synes partifellene mine har hatt gode innlegg her, så innlegget mitt nå er egentlig for å legge til et par punkter.

Noe av det jeg mener er kanskje kritikkverdig, eller burde være fokus i denne debatten, er: Hvor godt forberedt var vi på koronasommeren 2021? Det var jo krise i landbruket også i fjor, så jeg mener at vi burde vært enda bedre forberedt enn det vi er per dags dato på produksjonen og sesongen 2021. Det handler om forutsigbarhet – det handler om de lange linjene. Og det handler om at dette er problemstillinger som vi allerede så utspille seg i fjor. Men likevel er det kaos og krise mange steder i landet.

Norsk matproduksjon er avhengig av lange linjer, og jordbær har vært et tema. Jeg vil utbrodere eksemplet jordbærproduksjon litt, for det risikerer vi faktisk går under på lang sikt om ikke planteproduksjonen blir ivaretatt i år. Det handler om at det er treårige sykluser på disse plantene, og at importen av jordbær raskt kan toge inn i markedet og gjøre at forbrukerne kanskje ikke lenger tyr til jordbærplanter og jordbær hvis prisen går såpass opp som det trengs for å sikre lønnsomhet, og fordi det helt konkret blir mangel på planter. Så jeg frykter for norsk selvforsyning på bl.a. det egentlig så høyt verdsatte norske jordbæret på sikt. Selvforsyning av dyr og planter må forvaltes over tid – det må være forutsigbarhet over tid. Det handler, som Lundteigen sa så tydelig her, nettopp om lønnsomheten i næringen. Det kan ikke være en berg- og dal-bane som avhenger av marked, grenseregulering og hvorvidt lønnsomheten går opp eller ned, eller dyrkingsforholdene og arbeidskraften til gardbrukerne.

Arbeidserfaring har også vært tema i debatten, og jeg utfordrer landbruksministeren til å være med på jordbærplukking i Oppland i løpet av sommeren, for også i fjellstrøk som Gudbrandsdalen har vi jordbærdyrking, og det håper vi å kunne ha også i framtiden.

Martin Kolberg (A) [12:37:06]: Jeg følger debatten med interesse. Jeg er fra landbruksbygda Lier og kjenner godt til de problemstillingene som diskuteres her. Flere har snakket om når de begynte å arbeide i landbruket. Jeg begynte vel da jeg var 12-13 år. Det var selv på 1950-tallet forbudt, men det så man selvfølgelig gjennom fingrene med, og det var et godt samspill mellom lokalbefolkningen og landbruket i Lier den gangen, som nå.

Jeg tar ordet av to grunner, som er relatert til debatten her. Den ene er at jeg vil si at kjernen i problemet er det representanten Lundteigen har sagt. Det er kjernen i problemet. Det er sånn det går når lønnsomheten i næringen blir for lav – da presses lønningene, og da finner man andre veier å skaffe arbeidskraft på som ikke er sunn, og som egentlig på sikt heller ikke er bærekraftig, slik som representanten Lundteigen helt presist sier. Jeg slutter meg til det resonnementet.

Den andre siden av saken – og jeg var ikke helt oppmerksom på denne saken egentlig før i dag – er at når jeg leser innstillingen og hører debatten, forstår jeg ikke hvorfor regjeringspartiene og statsråden er imot dette forslaget. Det står jo ikke i motsetning til det som regjeringen nå sier, og som det er redegjort for, og som statsråden stiller seg bak. Det er helt ok. Men hva er da problemet med at staten skal ha et konkret engasjement og be Nav om offentlig innsats, om gå inn for å bidra til å løse arbeidskraftproblemene i den aktuelle situasjonen vi nå er i? Det forstår jeg ikke. Det er ingen av de talerne som har vært oppe – og heller ikke statsråden, heller ikke i replikkordskiftet – som snakker sånn at jeg i hvert fall forstår hvorfor en er imot.

Da gjenstår det et litt provokatorisk spørsmål, og det er: Er man imot på ideologisk grunnlag fordi man vil at dette skal foregå på privat basis, som nå ikke lenger viser seg å duge fordi det er krise? Hvis det er det ideologiske argumentet som er ute og går i det skjulte, bør det komme til overflaten. Da vet vi i hvert fall hvorfor de stemmer imot og ikke aktivt deltar og bruker statens ressurser til å løse den akutte mangelen på arbeidskraft i landbruket, slik som vi hører fra alle kanter av landet, også fra den bygda jeg kommer fra, Lier, til tross for at den er veldig privilegert, men allikevel har disse problemene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:21]: Representanten Kolberg sa det presist. Den økonomiske situasjonen i jordbruket er ikke sunn. Det er ikke en sunn utvikling. Den er ikke bærekraftig, og pandemien har virkelig vist dette.

Jeg er takknemlig for at representanten Kolberg stiller opp. Det er en av hovedårsakene til at dagens Senterparti-ledelse satser på et samarbeid med Arbeiderpartiet, for tilsvarende støtte har vi ikke fra høyresida i norsk politikk. Jeg håper også at flere av de yngre representantene i Arbeiderpartiet kan ta opp den arven fra Martin Kolberg og materialisere sin kritikk av dagens regjering over i økonomisk bedring.

Elefanten i rommet er altså lønnsomheten. Det er sterke krefter i næringen som ønsker at vi skal ha en lønnsomhet i jordbruket som er sånn at vi får en allmenngjort tariffavtale som er like god som i bygg og anlegg. Det skulle bare mangle at vi ikke skal ha en lønnsomhet i jordbruket som gir en allmenngjort tariffavtale lik bygg og anlegg. Får vi det, skal jeg si dere at vi får til forandring.

NHO Mat og Drikke er Fellesforbundets motpart i forhandlingene om allmenngjort tariffavtale. De blir ledet av styreleder Håkon Mageli fra Orkla, som systematisk arbeider for å holde lønninger og lønns- og arbeidsvilkår nede. Så sitter han i saksa. Her må det overordnede, klare signaler til, slik at partene i arbeidslivet skjønner at vi må få forandring.

Representanten Sandtrøen sa det var motstand i norsk landbruk mot å bruke folk i lokalmiljøet. Nei, det er ikke motstand i den forstand. Det som er kjernen, er at en landbruker er en sjølstendig næringsdrivende og ser på hva som er mest lønnsomt. Sånn som rammebetingelsene er i dag, har en fått mest gjort per time betalt arbeid ved å bruke gjestearbeidere, og det er det som må snus. Det må bli mest lønnsomt for gårdbrukeren å bruke folk fra lokalmiljøet.

Karantenebestemmelser, all den usikkerheten som nå har vært, har vist hvor dyrt det er å bruke gjestearbeidere. Det er mange som ønsker den utviklingen som jeg forteller om, men vi må se på dette som en helhet. Jeg vil bare gjenta det som Ruth Grung sa: Krise gir mulighet. Takk, Ruth Grung. Krise gir mulighet. Det er det som nå må materialisere seg i en ny kurs, og jeg er veldig interessert i å høre statsrådens svar om lønnsforholdene. Sesongarbeidere under 18 år har en allmenngjort tariffavtale på 106,15 kr. Over 18 år er det 126,15 kr. Det er ikke så mange som arbeider i jordbæråkeren med en sånn betaling.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:43:44]: Det har vært sagt mye i denne debatten. Jeg har bl.a. blitt utfordret på det ideologiske grunnlaget for dette, og at det nesten ikke er gjort noe det siste året for å få norsk ungdom ut i sommerjobb i landbruket.

Vi har altså innført tilskudd til arbeidsgivere som tar inn unge arbeidstakere i minst fire ukers sommerjobb. Men det jeg opplever her nå, er at det blir som et mønster fra Arbeiderpartiet, at det utelukkende er staten som kan ordne opp. Det er ikke sånn i min verden at det ene og alene er staten som skal sørge for at ungdom får sommerjobb. Jeg mener Nav har en viktig rolle, og de har også en viktig rolle i å formidle arbeidskraft, men jeg tror også på et samfunn der ulike aktører jobber sammen for å finne løsninger på utfordringene. Da tror jeg på offentlige myndigheter, da tror jeg på næringen selv, da tror jeg på enkeltpersoner, og da tror jeg at de, sammen med Nav, kan være med og finne løsninger – ikke bare det offentlige alene.

Så har jeg svart mange ganger på at vi har lagt til rette for de sju tiltakene som saksordføreren la til grunn for å sikre norsk ungdom arbeid.

Til slutt har jeg lyst til å si: Ja, jeg tror – som Lundteigen sa – at det er utfordringer knyttet til lønnssystem. Jeg tror også det er utfordringer knyttet til fysiske krav, fysiske utfordringer, nettopp fordi det har vært krevende arbeidsforhold, men jeg er opptatt av, som Ruth Grung også sa, skikkelige bo- og arbeidsforhold og sikkerhet rundt dem som skal jobbe, på lik linje med det andre arbeidstakere har. Det skulle bare mangle. Så blir den store lønnsdiskusjonen en mye større debatt, og den er jeg villig til å være med i.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:46:30]: Eg kom eigentleg til salen for å vere med i neste debatt, men i og med at eg bur i Lærdal, der folk kjenner denne problemstillinga nesten regelrett på kroppen, tenkjer eg at eg må ta ordet og støtte framlegget frå Arbeidarpartiet.

Det er lett å seie at ein skal ha ungdommar inn, det er mange som vil det, og det er mange som òg kjem til å gjere det. No har alle vitna, i alle fall etter at eg kom inn, om kor tid dei begynte å jobbe. Eg veit ikkje kor mange år eg har stått i jordbæråkeren og slite ut knea på veldig mange bukser, for far min dreiv med jordbær i tillegg til sau og kyr og andre ting.

Det var veldig «poppis» den gongen, men det er frykteleg lenge sidan eg var ung. Og ungdommane er kanskje ikkje så innstilte på å liggje på alle fire i ein jordbæråker i dag som dei var. Dei er heller ikkje innstilte på at dei skal jobbe så mange timar om dagen som mange av dei utanlandske arbeidarane gjer. Så det er eit dilemma. Men likevel: Viss ein hadde hatt litt meir «push», viss ein hadde hatt litt fleire strategiar for å løfte fram den problemstillinga, og viss Nav kunne ha gjort ein jobb – Nav er trass alt til stades på veldig mange plassar i landet – så hadde det vore mogleg å få fleire inn.

Så er det mange som seier, som eg nesten var inne på sjølv, at dei kanskje ikkje har lyst til å jobbe så mykje. Vel, det kjem jo litt an på kva løna er. Eg er så einig med Per Olaf Lundteigen – eg kunne ikkje ha vore meir einig. Når eg snakkar med bøndene i Lærdal – og i dag hadde eg videomøte med bønder i Vik i Sogn, som har akkurat det same problemet – då gjeld det lønsamheita. Dei seier: Me vil gjerne ha både norske ungdommar og norske vaksne inn, men då har me absolutt ingenting igjen sjølv for vår eigen arbeidsinnsats. Då går me i minus. Difor er landbruket kome inn på ein heilt feil kurs – ein heilt feil kurs. Snart må me til Indre Mongolia for å finne og hente inn dei som skal gjere jobben, for å få dei som kanskje kan forsvare lønsemda. Er det verkeleg det regjeringa vil?

Nå står ein framfor eit jordbruksoppgjer. Me skal ikkje blande oss i det her frå Stortingets side, men dette må seiast, for det har kome så tydeleg fram dei siste månadene og det siste året at det grunnleggjande problemet er at lønsemda i jordbruket er så låg at f.eks. ein gjennomsnittleg bærprodusent ikkje har sjanse til å greie å få ei inntekt med det systemet som er i dag. Det er ansvaret til landbruksministeren og regjeringa, og det har dei no sjansen til å gjere noko med.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:49:32]: Det ble behov for et innlegg for å oppklare en misforståelse som landbruksministeren tydeligvis har av Arbeiderpartiets forslag. Er det noen som virkelig har forsøkt å koble stat og næringsliv i denne saken, er det Arbeiderpartiet. Og vi gjør det systematisk på flere områder nå.

Bare tenk på politikken vår for å inkludere flere unge i arbeid generelt. Vi vil øke lønnstilskuddene på generell basis for Nav. Hvem får nytte av det? Jo, det kommer både ungdommen og næringslivet på generell basis til nytte.

I forslaget ligger det nettopp at de næringsdrivende skal få støtte til en tre ukers opplærings- og introduksjonsperiode mot at de stiller opp med ordentlig helse, miljø og sikkerhet og ryddige lønns- og arbeidsforhold og en tilsvarende arbeidsperiode for ungdommen etterpå. Det er et glimrende eksempel på hvordan stat og næringsliv kan samarbeide. Som representanten Bjørnstad tok opp, ligger den samme tankegangen i det forslaget som heldigvis får flertall, noe som er veldig positivt, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, om å koble våre økonomiske muskler, som vi bidrar med her på Stortinget, og næringens ønske om et konstruktivt innspill, som vi har behandlet på en rask og meget ubyråkratisk måte, sånn at vi redder 30 mill. skogplanter. Det er et kjempesmart samarbeid mellom det offentlige og næringslivet.

Dette trengs, og representanten Kolberg har et viktig poeng, for det er åpenbart at det i denne debatten er en ideologisk kløft som ligger til grunn for hvorfor det blir stemt imot. LO og Fellesforbundet synes det er veldig viktig at dette forslaget blir vedtatt, fordi det kan markere starten på at fellesskapet igjen får ansvar for og bedre kontroll over arbeidsformidlingen, og at det ikke bare er private bemanningsbyråer som skal skumme verdien av den jobben.

Så dette er en viktig, viktig debatt, som går langt utover jordbæråkeren. Det handler om hvorvidt vi skal ha et samfunn der vi får ungdommen vår i arbeid, og om vi tar ansvar for hverandre

I mitt eget hjemfylke, Innlandet, er det faktisk så mye som opp mot 40 pst. av befolkningen som står utenfor arbeidslivet i arbeidsfør alder. Når journalister hører det, skjønner de ikke helt hva som blir sagt, for vi er vant til å snakke om arbeidsledighetstall. Men arbeidsledigheten er bare en liten bit av kaka av alle dem som står utenfor, og blant dem er det dessverre stadig flere unge som ikke er innenfor noen systemer. De ungdommene vil vi se, og de vil vi se allerede denne sommeren, sånn at de kan få arbeidserfaring, selvtillit og inntekt.

Terje Aasland (A) [12:52:50]: Dette ble en veldig interessant og viktig debatt. Nå har Stortinget, i tre timer egentlig, diskutert to essensielle verdispørsmål knyttet til helt vanlige vilkår for helt vanlige folk og helt vanlige, tradisjonsrike, sterke norske næringer – landbruket på den ene siden og den maritime med skipsfarten og sjøfolka på den andre. Flertallet i Stortinget avviser grunnlaget i verdidebatten, både for sjøfolka som henter inn inntektene sine knyttet til norsk olje og gass, og for lønnsomheten i landbruket sånn at en kan betale dem som jobber i landbruket, en anstendig lønn. Det er litt merkelig.

Jeg blir litt lei meg når jeg hører landbruksministeren argumentere så innstendig for de forslagene som de har hatt, og de tiltakene som de har kommet med, som kjempebra. Men er det ikke bare å rope halleluja og takk og amen for at det er enda mer engasjement og enda flere forslag på bordet som kan avhjelpe situasjonen? Tror vi at Nav kan spille en rolle i sin kontakt mot ungdom og skoleverket? Ja. Hvorfor skal vi ikke bare si ja til det, istedenfor å lage en stor debatt?

Fordelen med å få den store debatten er at vi får to verdispørsmål opp til behandling i Stortinget som veldig klart viser forskjellen på høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Høyresiden står aldri opp for den grunnleggende verdien at det skal være en anstendighet i bunnen, både når det gjelder prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel, og når det gjelder en anstendighet knyttet til lønnsomheten i norsk landbruk, sånn at vi kan opprettholde landbruket verdimessig, med norske lønns- og arbeidsvilkår også der, på en betryggende måte.

Guro Angell Gimse (H) [12:54:58]: Jeg håper ingen tror på den elendighetsbeskrivelsen som vi hører fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Her får man det til å se ut som at Nav ikke gjør noe for å rekruttere arbeidskraft til landbruket. Det er ikke sant! Jeg må si det er ganske freidig av Sandtrøen i dag å påstå at de sju punktene som regjeringen har satt inn for å rekruttere arbeidskraft, er «eventyrpunkter», særlig når man tenker på at et av de viktigste forslagene som vi hadde, var Arbeiderpartiet imot, nemlig å sørge for at personer som ønsker å jobbe i landbruket, kan få beholde en del av dagpengene sine ved at de kan rapportere inn bare halvparten av timene. Det var Arbeiderpartiet imot.

Jeg håper at bønder som måtte høre på dette i dag, tar kontakt med Nav. I hvert eneste fylke er det utnevnt en kontaktperson opp mot landbruket, og der er det markedskoordinatorer som jobber aktivt for å kople ressurser i Nav opp mot landbruket. De jobber også opp mot landbruksskolene for kvalifisering.

Det vi hører fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag, er en elendighetsbeskrivelse som ikke har rot i virkeligheten.

Til slutt en liten bekymring om holdninger til norsk ungdom som arbeidskraft. Representanten Sandtrøen og jeg var i TV 2 i dag tidlig og debatterte denne saken. Grunnlaget for debatten var en skogbruker som ikke ville bruke norsk ungdom fordi han mente de jobbet for dårlig. Dette håper jeg ikke er holdninger som sprer seg, for inntrykket mitt når jeg snakker med bønder, er at de er framoverlent og ønsker å bruke norsk arbeidskraft og norsk ungdom. Jeg hadde en samtale med Bringebærlandet i Akershus. I fjor gikk de inn for å bevise at norsk ungdom duger. Norsk ungdom viste seg å duge.

Det er tøffe tider. Bøndene er utfordret, men jeg håper og tror at dette skal løse seg, både gjennom de tiltakene som vi har satt inn, og med engasjement og pågangsmot fra bøndene selv.

Steinar Reiten (KrF) [12:58:08]: Jeg vil knytte noen kommentarer til innlegget fra representanten Per Olaf Lundteigen. Lundteigen er reflektert, og det er alltid interessant å høre på det han har å komme med. Jeg tror også han peker på noe vesentlig når han viser til lønnsomheten i landbruket som en utfordring, også når en skal kunne betale for sesongarbeidskraft for å få avlingene i hus.

Så er det en utfordring, som både regjeringen som Senterpartiet var en del av fram til 2013, og Solberg-regjeringen har hatt, å sørge for en inntektsutvikling i landbruket som kan motvirke dette. Det er der jeg stusser over den analysen som representanten Lundteigen gjør, når han da konkluderer med at det er ved å gå til Arbeiderpartiet at Senterpartiet vil få best uttelling for landbruket. Representanten Lundteigen er dreven i politikken. Han var også med våren 2012 da landbruks- og matminister Brekk fra Senterpartiet kalte 13 000 kr per årsverk «et historisk godt tilbud», og tusenvis av bønder på Karl Johan vendte ryggen mot Stortinget og brente regjeringen Stoltenbergs landbruksmelding i protest.

Det forholder seg nemlig slik at når sluggerne i LO banker på døra og krever et godt oppgjør for frontfagene, og når fagforbundene til hundretusenvis av offentlig ansatte krever det samme, er det ikke nødvendigvis så enkelt å få den uttellingen som analysen til Lundteigen tar utgangspunkt i.

Vi i Kristelig Folkeparti har nå i seks år sittet i opposisjon, med landbruks- og matministre fra Fremskrittspartiet, og vi har hatt Landbruks- og matdepartementet i to år. Vi har levert. Vi har hatt en inntektsutvikling som har gjort at det de fleste årene er blitt avtaler, det er ikke blitt brudd. Og jeg føler meg trygg på at landbruks- og matministeren også ved årets oppgjør vil være framoverlent og gjøre det hun kan for å sikre best mulige rammer når statens tilbud kommer på bordet, når kravet er kommet på bordet, og når partene setter seg til forhandlingsbordet.

Trine Skei Grande (V) [13:01:09]: Takk for et godt innlegg fra Reiten.

Det er viktig å ha et ryddig og godt arbeidsmarked, også for ungdom. Jeg må si at da jeg hadde sommerjobber innenfor landbruket, sto de som betalte lønna mi, øverst på skattelista i min kommune, mens jeg alltid jobbet på akkord. Så jeg jobbet aldri med timelønn. Det å få 1 krone og 20 øre per plantet skogplante var ikke noe å kjøpe seg mange gensere til skolestart for, jeg innrømmer det.

Men det er en sånn litt ekkel undertone her i debatten som jeg egentlig liker, og jeg har lyst til å bringe fram noen aspekter ved det.

Lønn er ikke eneste grunnen til at våre 17-åringer ikke jobber i landbruket. I 1990 hadde tre fjerdedeler av alle 17-åringer sommerjobb eller deltidsjobb. I 2015 hadde 40 pst. av alle 17-åringer sommerjobb eller deltidsjobb. Det er – også – fordi de ikke trenger det, ikke må og ikke vil. Vi har et velferdsnivå som gjør at alle 17-åringer ikke trenger å ha en sommerjobb for å kunne kjøpe seg den genseren de ønsker seg til skolestart. Det er også en del av dette aspektet. Det viser tallene og det viser undersøkelsene, et enkelt googlesøk vil gi dere svaret på det.

Så er det en tankegang om at alle som kommer fra andre land, på en måte er med på å gi negative ringvirkninger for det norske arbeidsmarkedet. Det godtar ikke jeg. Mange arbeidsplasser er veldig stolt av å være internasjonale og ha kompetanse fra andre land. Jeg har snakket med mine venner i Trøndelag som er bønder, og som var veldig engstelige for ikke å få inn sine polske arbeidere nå, og det er på grunn av fagkunnskapen deres. Min bestevenninne trenger sin polske arbeider for han er ekspert på å få ut de båtene som det skal fiskes laks fra, ut på elva. Det er han som har gjort det de siste 20 årene, og han kan det. Man trenger ikke å snakke negativt om fagarbeidet til folk sjøl om de kommer fra et annet land. Jeg mener at vi må kunne se på dette på en annen måte, for hvis man drar til et hvilket som helst annet land, vil man se at man henter ufaglærte inn i landbruket fra andre land. Det gjelder Spania og Italia også. Der er de fra Marokko eller Algerie. Sånn er det alltid. Så må vår oppgave være å sørge for trygge og gode arbeidsforhold. Men det er ikke sånn at det at folk er fra et annet land per definisjon er negativt, og at når noe er norsk, er det per definisjon positivt. Det er også et essensielt verdispørsmål i måten vi snakker om ting på i denne salen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:04:20]: Debatten har vist hvem som er genuint opptatt av å bedre lønnsomheten; det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og det setter jeg utrolig stor pris på.

Jeg refererte fakta rundt allmenngjorte tariffavtaler, jeg refererte fakta rundt driftsgranskingene. Det er kanskje en fordel om representanten fra Høyre kan sette seg inn i de tallene og forstå hva som blir konsekvensene av det. Høyre vil ikke ha noen endring. NHO vil ikke ha noen endring. Men heldigvis, Fellesforbundet vil ha endring. Det er et stort, stort lyspunkt.

Det må bli lønnsomt for gårdbrukere å bruke arbeidsfolk i nærmiljøet sitt istedenfor gjestearbeidere. Det krever at vi har en kontrollert arbeidsinnvandring. Det krever at vi tar inn folk i nærmiljøet uansett hvor de kommer fra. Det er gode folk. Dette er også å bygge Norge, og det er vårt ansvar å legge til rette for det. Vi har alle muligheter dersom vi vil. Men det vi står overfor, er å få slutt på den negative spiralen, «race to the bottom», som skjer i norsk jordbruk. Og det er det bare Stortinget som kan gjøre. Her ligger makta.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:05:47]: Representanten Skei Grande har helt rett i at det er under halvparten av landets 17-åringer som har sommerjobber. Men derimot var det en teori i det representanten sa, som er beviselig feil, og det er påstanden om at ungdommen ikke trenger sommerjobb, fordi de har så god råd. Hvis det skulle stemme, er det ungdom som har best råd, og som kommer fra de familiene i den øvre delen av økonomien vår, som ikke ville trenge sommerjobb, men tallene fra SSB viser seg å være systematisk omvendt: det er ungdommen som allerede kommer fra hjem med god økonomi og nettverk i næringslivet – jo, det er det, det er bare å spørre forskere på SSB – som får sommerjobber. Mens ungdom f.eks. rundt i de dårligere stilte bydelene i Oslo, hvor det er mange som lever på veldig lite, i mindre grad har sommerjobber. Den teorien har eksistert lenge, og den er feil. Nå må vi videre og vi må vedta forslaget i dag, sånn at ungdom i alle bydeler i Oslo, og ellers i landet, kan få inngangsbillett til arbeidslivet.