Stortinget - Møte torsdag den 22. april 2021

Dato: 22.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 339 S (2020–2021), jf. Dokument 8:96 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [16:02:15]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Bengt Fasteraune, Willfred Nordlund, Emilie Enger Mehl, Liv Signe Navarsete og Geir Adelsten Iversen om å sikre Hæren helikopterstøtte på Bardufoss (Innst. 339 S (2020–2021), jf. Dokument 8:96 S (2020–2021))

Talere

Morten Wold (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for samarbeidet med innstillingen til Senterpartiet representantforslag, som dreier seg om bl.a. helikopterstøtte på Bardufoss.

Til sammen fire forskjellige forslag ble fremsatt. Det er et faktum at presidentskapet nektet forslag nr. 1 fremmet til behandling da dette tidligere er behandlet i Stortinget i Innst. 87 S for 2020–2021 til Prop. 14 S for 2020–2021, langtidsplanen for Forsvaret. Som følge av presidentskapets beslutning er det av det opprinnelig fremmede representantforslaget bare forslagene nr. 2–4 som er behandlet i komiteen.

Representantforslaget tar til orde for at man skal beholde helikoptre og kompetanse frem til ny skvadron er etablert på Bardufoss, overføre helikopterskrog og mannskaper til Bardufoss samt fjerne Forsvarets helikopterstøtte med Bell-helikoptre til politiet fra Rygge.

Hærens behov for helikopterstøtte og spesialstyrkenes behov for helikoptre ble behandlet i langtidsplanen høsten 2020. I vedtaket ligger det at Hæren skal ha en egen, dedikert helikopterstøtte, organisert i en egen skvadron på Bardufoss, for å understøtte og samvirke med Hæren:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»

En samlet komité oppfatter at forsvarsministerens uttalelse i saken viser at Forsvarsdepartementet jobber med å imøtekomme Stortingets vedtak om helikoptre til Hæren og en skvadron på Bardufoss, men der stanser også enstemmigheten i komiteen.

Et flertall bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet understreker at Hærens behov for helikopterstøtte, med dette vedtaket jeg nettopp refererte, blir ivaretatt. Dersom situasjonen tilsier det, kan Forsvaret i perioder omprioritere bruken av sine helikoptre til andre avdelinger eller andre deler av landet, f.eks. for å støtte Hæren i nord. Dette flertallet bemerker også at det for å øke Forsvarets helikopterkapasitet er inngått en rammeavtale for innleie av sivile helikoptre som vil kunne gi supplerende støtte utover Forsvarets egne.

Det er verdt å merke seg at et bredt politisk flertall stod bak vedtakene i langtidsplanen for Forsvaret for bare noen få måneder siden. Bare Senterpartiet og Rødt stemte mot vedtaket jeg nettopp refererte. Senterpartiet trakk seg dessuten fra forhandlingene om langtidsplanen. At partiet nå forsøker å skape tvil rundt de beslutninger som ligger til grunn for fremtidig utvikling av skvadronen på Bardufoss og helikopterstøtten til Hæren, er muligens fordi man prøver å begrense skadevirkningene av et potensielt tillitstap som følge av at man trakk seg fra forhandlingene, som det også påpekes i en flertallsmerknad fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Jeg antar at Senterpartiets representanter vil belyse dette spørsmålet for denne sal i dag.

Det er altså et faktum at et bredt flertall gikk inn for å opprette en ny helikopterskvadron på Bardufoss, men det skjedde altså helt uten medvirkning eller støtte fra Senterpartiet.

La meg avslutningsvis også kommentere forslag nr. 4, fra Senterpartiet, om at politihelikoptrene skal overta antiterrorberedskapen for politiet, som Bell-helikoptrene på Rygge har i dag. Man kan drøfte hvorvidt dette vil skape usikkerhet rundt beredskapsevnen når det gjelder å håndtere terroranslag og trusler. Selv om politihelikoptrene vil ha et overordnet ansvar for å støtte politiet under skarpe oppdrag, vil det være nødvendig at Forsvaret fortsatt har mulighet til å støtte politiet med helikoptre dersom det er behov for det.

Bakgrunnen for den vedtatte utviklingen av helikopterressurser til Forsvaret er hensynet til behovet for styrking av beredskap, kapasitet og kapabilitet i både fred, krise og krig. Støtte til politiet i forbindelse med skarpe oppdrag og terrorhendelser vil alltid måtte være innenfor Forsvarets evne. Komiteens tilrådning fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Hårek Elvenes (H) []: En av de viktigste og mest sentrale anbefalingene til Gjørv-kommisjonen var nettopp å styrke spesialstyrkenes mulighet til å kunne bidra i kontraterroraksjoner gjennom en forsterket helikoptertilgang. La meg sitere Gjørv-kommisjonen:

«Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret. Det bør vurderes om Forsvaret skal ha ytterligere støtteoppgaver til politiet ved terrorangrep.»

Ansvarlig politikk er jo å ta denne sterke anbefalingen på alvor. Det har også regjeringen gjort; 15 av Forsvarets 18 Bell-helikoptre er nå stasjonert på Rygge nettopp for å ivareta spesialstyrkenes evne til kontraterrorbekjempelse og eventuelt stille i andre typer kriser. Vi må huske på at en av Forsvarets høyest prioriterte oppgaver hva gjelder sivil støtte, går på akkurat dette punktet, nemlig å yte politiet den nødvendige støtte de trenger for å håndtere alvorlige kriser og i verste fall terror.

Helikopterberedskapen i nord er nå i en meget god utvikling. Flertallspartiene på Stortinget under forhandlingen av langtidsplanen – de som tok ansvar, dvs. regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – fikk vedtatt at det skal opprettes en egen helikopterskvadron for Hæren på Bardufoss. Senterpartiet og Rødt valgte å stille seg på sidelinjen.

Forslaget fra Senterpartiet er på sett og vis en røyklegging av sin egen utilstrekkelighet og sin egen manglende politiske vilje til å bidra til å få til et godt vedtak med tanke på helikopter på Bardufoss, noe langtidsplanen har fått på plass.

Også på sivil side er det en veldig god utvikling hva gjelder helikopter i Nord-Norge. Det blir nye redningshelikoptre på Banak og i Bodø, det opprettes en ny helikopterbase i Tromsø, det er blitt ambulansehelikopter i Kirkenes, og det er inngått en egen avtale mellom Forsvaret og det sivile, som representanten Wold var inne på, som kan brukes til å dekke ekstraordinære behov for Forsvaret.

Det er en gjennomgående styrking av helikopterberedskapen og helikopterkapasiteten i både Sør- og Nord-Norge. Da er det ganske alvorlig og ganske forstemmende at Senterpartiet velger å fremme dette forslaget. Det er rett og slett en neglisjering av Gjørv-kommisjonens anbefaling å late som om det ikke skal skje en endring hva gjelder Hærens helikoptre på Bardufoss, og det er til syvende og sist et høyt politisk spill som i verste fall kan medføre at antiterrorkapasiteten på Østlandet vil bli svekket, stikk i strid med Gjørv-kommisjonens anbefaling.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det var vel som forventa at både Framstegspartiet og Høgre ikkje nett var samde i det Senterpartiet har fremja. Dei har jo gjennom langtidsplanen saman med dei andre som dei refererte til, fremja eit forslag som eigentleg er ganske uforpliktande på tid. Det seier at ein skal starte med å kjøpe inn nye helikopter til spesialstyrkane frå 2024, men det seier ikkje noko om når Hæren skal få nye helikopter.

Senterpartiet har heile tida vore motstandar av vedtaket om å flytte Forsvaret sine Bell-helikopter på Bardufoss sørover til Rygge. Me har ikkje vore imot at spesialstyrkane skulle få nye helikopter, tvert imot. Det er eigentleg veldig rart – viss det er så viktig – at denne regjeringa ikkje har teke dette grepet før, for det er trass alt ei stund sidan terrorhandlingane her i byen og på Utøya skjedde, og det er ei god stund sidan Gjørv-kommisjonen kom med si tilråding. Men no har dei i alle fall gjort vedtaket, og det har ført til at Forsvarets helikopterkapasitet i Troms har vorte betydeleg svekt under denne regjeringa, gjennom flyttinga av Bell-helikopter frå Bardufoss til Rygge og eit NH90-prosjekt som er meir eller mindre evigvarande. Sjølv etter snart åtte år med dagens regjering er det ikkje i nærleiken av å vere den ressursen det var førespegla å vere – verken i Nord-Noreg eller i landet elles.

Føremålet med dette representantforslaget er å sikre at helikopterkompetansen som finst i Hæren i dag – som me stadig får uromeldingar om at ein ikkje greier å behalde, meir spesifikt då på Bardufoss – vert teken i vare. Og sjølvsagt er føremålet å sikre betre beredskap i nord i åra som kjem.

Det er òg slik – og det vil eg understreke når det vert gjort eit poeng av at Senterpartiet ikkje deltok i det breie forliket – at eg ikkje kan referere frå dei forhandlingane som skjedde før forliket, men eg kan i alle fall seie så mykje at hadde det ikkje vore for Senterpartiet, hadde ikkje det vedtaket som no er fatta når det gjeld helikopter, vore såpass ein gong. For det skjedde veldig mykje i ein veldig rar prosess heilt i augeblinken det vart avgjeve.

Men lat no det liggje, det er historie. Det som er viktig no, er at fleirtalsvedtaket eigentleg stadfestar at det ikkje vert skaffa nye helikopter før tidlegast i 2024, men det stadfestar ikkje når nye helikopter skal vere på plass. Det gjer sjølvsagt at dei som har hatt og har teneste innanfor helikopterskvadronen, vert veldig usikre, dei har ingen ting å forhalde seg til når dei ikkje veit noko meir.

Vidare er det tydeleg at skvadronen som skal etablerast på Bardufoss, er direkte kopla til anskaffing av nye helikopter. Me er redde for at dette kan dra ut i tid, me synest det er rart med den sikkerheitspolitiske situasjonen me har, og som pregar nord meir enn det miljøet me er i her i Oslo, at me skal vere det landet som har ein hær utan helikopter – så å seie. Dei som er der no, er jo absolutt på eit så lite minimum at me nesten ikkje kan kalle det å vere ein kapasitet.

I uttalen frå forsvarsministeren viser han til knapp tilgang på ressursar og kompetanse. Då var uroa som me følte på under handsaminga av langtidsplanen – nemleg at fleirtalet kom med eit lite forpliktande forslag til vedtak, og som vart vedteke – rettkomen. Me er redde for at Hæren og basen på Bardufoss hamnar sist i køen når det gjeld tilgang på helikopterkapasitet. Uttalen frå forsvarsministeren, som er gjeven att i innstillinga, gjer oss ikkje rolegare, eg vil seie at han forsterkar denne uroa – altså den uttalen som forsvarsministeren har gjeve ved behandlinga av dette forslaget.

Det vert hevda frå fleire på talarstolen at me handlar mot faglege råd og Gjørv-kommisjonen. Men det er meir enn nok av faglege råd som peiker på at me manglar helikopterkapasitet i nord, og dei konsekvensane det har. Så det argumentet er tynt. Det Gjørv-kommisjonen gjorde etter 22. juli, var å peike på at helikopterberedskapen på Austlandet var for dårleg. Han er jo betydeleg styrkt og avheng ikkje av det forslaget me behandlar her i dag.

Regjeringa har altså sytt for at Noreg er det einaste NATO-landet med ein hær utan eigne helikopter. Det er ikkje godt nok, og det er veldig tydeleg påpeikt frå leiinga i Hæren og landmakta.

Levetida til Bell-helikoptera har eigentleg gått ut for lengst i forhold til det som var estimert. Tidlegare har ein fiksa litt på dei, men viss regjeringa meinte alvor med dette og verkelg ville følgje opp Gjørv-kommisjonen, hadde dei sjølvsagt kjøpt nye helikopter og prioritert pengar til det.

Me må minne om at når ein no hyllar vedtaket i langtidsplanen, er det som vart vedteke, det minst ambisiøse alternativet for dei neste fire åra i forhold til alternativet som forsvarssjefen hadde lagt fram. Senterpartiet ville rett og slett ikkje gje legitimitet til ein langtidsplan for forsvarssektoren som ikkje set det nasjonale forsvaret i stand til å møte utfordringane Noreg står overfor, raskare enn det denne planen legg opp til. Så det var langt ifrå berre helikopter som var årsaka til at Senterpartiet ikkje fann det føremålstenleg å fortsetje forhandlingane med regjeringa på det tidspunktet. Det er altså slik at me ifølgje regjeringa – slik dei skildrar det – har den verste tryggleikssituasjonen me har hatt sidan slutten av den kalde krigen.

At Senterpartiet har større ambisjonar for det norske forsvaret enn Solberg-regjeringa, er eit faktum. Ein kan berre sjå på vårt alternative budsjett. Viss det hadde vorte vedteke, ville ein kunne starte på f.eks. anskaffing av helikopter.

Eg skal ikkje bruke meir tid, men berre seie at Senterpartiet fremja dette forslaget fordi me har vorte kontakta av mange som er fortvila, mange som har sitt arbeid i Forsvaret, og som føler at dei ikkje veit kva framtida deira skal vere. Vedtaket som Stortinget har fatta, legg ikkje dei tydelege føringane, og no har me ei oppriktig uro for kva som vil skje med nettopp kompetansen. Viss ein først byggjer ned miljøet på Bardufoss, veit me at det er ganske krevjande å byggje det opp igjen.

Eg kan vel slå fast at me ikkje får fleirtal for forslaget, men eg vil ikkje finne meg i å verte mistenkeleggjort for bakgrunnen for det, for det har sine realitetar.

Presidenten: Men da vil kanskje representanten ta opp de forslag hun ikke tror hun får støtte for?

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det vil eg gjere, og så vil eg òg seie at me subsidiært kjem til å støtte forslaget frå Arbeidarpartiet.

Presidenten: Da har representanten Liv Signe Navarsete tatt opp forslagene Senterpartiet alene eller sammen med andre står bak.

Frank Bakke-Jensen (H) []: La meg først få presisere at Hæren har helikopterstøtte på Bardufoss i tråd med tidligere vedtak. Gjennom det vedtaket som Stortinget fattet 1. desember i fjor, vil det anskaffes nye helikoptre til Hæren, og det skal opprettes en helikopterskvadron på Bardufoss. Etableringen av en ny skvadron med en ny helikoptertype på Bardufoss ses i sammenheng med etableringen av andre kompetansekrevende kapasiteter, som er under innfasing i Luftforsvaret.

I 2021 vil arbeidet med å omfordele Forsvarets Bell 412-helikoptre mellom Bardufoss og Rygge, i tråd med Stortingets tidligere beslutninger, sluttføres. Dette gir grunnlag for å etablere en robust og kompetent helikopteravdeling på Rygge spesielt innrettet mot å støtte spesialstyrkene. Denne avdelingen vil, når den er fullt operativ, gi Forsvarets spesialstyrker økt operativ evne for å løse sine militære oppgaver, nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til at den øker spesialstyrkenes evne til å bistå politiet med relevante kontraterrorkapasiteter, inkludert maritim kontraterror.

Det taktiske transporthelikoptermiljøet i Forsvaret er lite, og det har vært nødvendig å samle helikopter og kompetansemiljøet for å gi spesialstyrkene nødvendig støtte til de mest krevende operasjonene. Når man er trent for de mest krevende oppdragene for å støtte spesialstyrkene, kan man også løse alle andre oppgaver for resten av Forsvaret. Dersom situasjonen tilsier det, kan Forsvaret i perioder omprioritere bruken av Forsvarets helikoptre til andre avdelinger eller til andre deler av landet, også for å støtte Hæren.

For å øke Forsvarets helikopterkapasitet er det i tillegg inngått rammeavtaler for innleie av sivile helikoptre, som vil kunne gi supplerende støtte, som logistikkstøtte i bakre områder, utover Forsvarets egne helikoptre. Avtalen ble testet under øvelse Trident Juncture i 2018. Den virker.

Etableringen av en ny skvadron skal gjøres på en slik måte at vi får best mulig tilpasset andre vedtatte ambisjoner og innfasing av allerede besluttede kapasiteter. Kompetanseutfordringene knyttet til Forsvarets helikopterressurser er sammensatte. For Hærens del er det viktig å ha kompetanse til å planlegge og gjennomføre aktivitet understøttet av helikopterressurser. For Luftforsvarets del inkluderer kompetanseutfordringene bl.a. rekruttering, utdanning og trening av piloter, teknisk personell og øvrig støttepersonell. Som kjent utdannes Luftforsvarets helikopterpiloter i USA, og det er begrenset tilgang på utdanningsplasser. En ny skvadron vil gi behov for et økt antall piloter, teknisk personell og støttepersonell. Dette skal vi få til, dette kommer til å bli veldig bra. Så er det viktig å være klar over at det tar tid å utdanne mer personell til en ny skvadron. Dette må altså ses i sammenheng med andre satsinger.

Helikopterberedskapen med Bell 412 til støtte for politiet på Bardufoss ble erstattet av sivile helikoptre innleid av Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. mai 2020. Regjeringen har tilført politiet i Nord-Norge helikopterberedskap ved sivil innleie og lagt til rette for at Bell 412-helikoptrene på Bardufoss kan fokusere på militære oppdrag. Dette vil gi bedre helikopterstøtte til Hæren.

Politiet har i dag tre egne helikoptre som kan benyttes til søk og overvåkning, skarpskytterplattform, samt transport av innsatspersonell. Forsvarets helikopterberedskap på Rygge er både konfigurert og trent for å gjennomføre operasjoner ut over rene transportoppdrag, det vil si det som tidligere var benevnt som håndhevelsesbistand. Dette betyr at Forsvarets helikopter kan bistå politiet i skarpe operasjoner, hvor politiet må fraktes inn i en operasjon der hvor f.eks. skyting pågår.

Helikopterberedskapen på Rygge er også et svært viktig element for å løse Forsvarets oppdrag innenfor maritim kontraterror. Det er antakelig ikke det man har mest fokus på på Bardufoss, så jeg skjønner litt av diskusjonen Men det er en nasjonal ressurs, som skal kunne settes inn der vi trenger det, hvis vi trenger det. Jeg ønsker å understreke at hurtig og effektiv helikopterstøtte til politiet krever at helikopterberedskapen på Rygge opprettholdes også ved innfasingen av nytt materiell.

Så til beredskap generelt: For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge opprettes det en ny redningshelikopterbase i Tromsø basert på sivil innleie. Det tas sikte på at den nye redningshelikopterbasen blir satt i drift i løpet av 2022. Jeg vil også minne om at mannskapene i Forsvarets redningshelikoptermiljø, 330-skvadronen, rekrutteres fra det samme kompetansemiljøet som alle andre flysystemer i Forsvaret. Det har de siste årene vært sivil innleie av helikopterkapasitet på Florø. Begrunnelsen for det er at 330-skvadronen skulle være i stand til å bidra med personell for å innfase de nye redningshelikoptrene samtidig som de har opprettholdt beredskapen på de øvrige fem basene.

Jeg er trygg på at vi skal finne gode løsninger for å realisere Stortingets vedtak. Og jeg er glad for at vi får et større taktisk helikoptermiljø, som også blir styrket på Bardufoss. Nå skal vi finne gode løsninger for framtiden med hensyn til kompetanseutfordringene i Luftforsvaret og ivaretakelse av helikopterstøtte til Hæren.

Så er det selvfølgelig mulig å si hva de kommer med. Vel, vedtaket i Stortinget leser jeg som veldig klart.

Vi er ambisiøse og skal skaffe ny helikopterkapasitet til spesialstyrkene. I samme operasjon skal vi sørge for at Hæren får helikopterkapasitet. Jeg mener det er en god måte å innfase kapasiteten på. Den er også sånn at den er tallmessig i forhold til kapasiteten til Luftforsvaret, som nå jobber som noen helter for å innfase bl.a. de nye redningshelikoptrene.

Så jeg er veldig fornøyd med vedtaket som ble gjort i langtidsplanen, og jeg er veldig glad for at Stortinget bare bekrefter at det er en god plan og en god satsing vi er blitt enige om der.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Noko av argumentasjonen for å flytte helikopter frå Bardufoss til Rygge har jo vore at ein treng så mange helikopter til spesialstyrkane og politiet. No er det tolv Bell-helikopter som står på Rygge. To av dei er vel i døgnberedskap for spesialstyrkane og politiet med ei responstid på 60 minutt. Så er det beredskap på Taraldrud med 15 minutt responstid, og i tillegg er det redningshelikopter på Rygge.

Spørsmålet eg vil stille, er: Kor mange frå beredskapstroppen og Forsvaret sine spesialstyrkar er i beredskap døgnet rundt innan ein time? Er det slik at ein fyller dei fem helikoptera, og vil det vere katastrofe å flytte tre helikopter frå Rygge til Bardufoss?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er feil inngang til problemstillingen. Grunnen til at vi er avhengige av å disponere 15 skrog her nede, er at denne typen operasjoner krever ekstra personell også når man øver. Det aller viktigste nå er at vi har skrog her nede sammen med spesialstyrkene, slik at de kan få øvd opp kontraterrorkapasiteten. Det vil si at man enkelte ganger flyr med to i stedet for én pilot og en mekaniker. Det vil si at man flyr spesielle øvelser. Det er øvelseselementet som er viktig. Man setter nå i stand styrkene, utstyret, materiellet, men også kommandokontroll for en kontraterroroperasjon, som man skal kunne bruke her nede. De øver også på elementer når det gjelder maritim kontraterror, som de ved en alarm i utgangspunktet kanskje skal gjøre utføre med andre helikoptre, nå får de øvd på den delen. Det aller viktigste med denne kapasiteten og begrunnelsen for at vi trenger så mange skrog, er at man her skal få øvd opp en kontraterrorkapasitet for spesialstyrkene.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Når forsvarsministeren er så tydeleg på at ein treng så mange skrog for å øve og trene og vere klar, vil jo det bety at i den situasjonen ein har i nord, er det absolutt ingenting til øving og trening. Når ein må ha 15 helikopter på Rygge for å gjere den jobben, meiner regjeringa at Hæren skal vere operativ og trene med tre. Det vil seie at Hæren eigentleg ikkje har noko som helst å øve og trene på og rett og slett er utan beredskap i ein landsdel som har så store utfordringar som det landsdelen har no.

Eg kan vise til den nye avtalen med USA som nett vart offentleggjord. Eg går ut frå at det ikkje er for moro skuld at USA ønskjer å inngå ein slik avtale. Eg kan vise til situasjonar med mykje meir nærgåande militærmakt frå aust enn det ein har sett tidlegare. Er det verkeleg slik at det er godt nok i nord?

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Jeg har veldig stor respekt for at vi politikere skal interessere oss for forsvarspolitikken, og jeg har veldig stor respekt for at vi skal ha fokus på beredskap, men jeg er ikke alltid like imponert over folk som til de grader stiller seg tvilende til det de fagmilitære planlegger, og det forsvarssjefen innstiller på. Når de gjennom de skissene de har laget for å øve opp kapasiteten på 15 skrog, inkluderer det også maskiner som er på vedlikehold, og maskiner som er ute på andre ting.

Men det er jo ikke sånn at de er fri for helikopter i nord. I nord er det tre helikoptre, og så har vi frigjort kapasitet for Hæren. De maskinene som tidligere sto i beredskap for politiet, er frigjort til Hæren nå. Den maskinen som sto for ambulanse i Kirkenes i månedsvis, er frigjort for Hæren. Her er altså frigjort kapasitet for Forsvaret med de Bell-maskinene, og vi har bygd opp en helikopterberedskap i landsdelen som vi aldri før har sett. Jeg ville ikke vært så bekymret hvis jeg var representanten Navarsete.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Martin Henriksen (A) []: Forutsetningen for en moderne, mobil og slagkraftig hær er at den også har helikopterstøtte. Arbeiderpartiet er garantist for egne helikoptre til Hæren, stasjonert på Bardufoss og organisert i en egen skvadron. I fjor høst var vi med og tok jobben og ansvaret for å få på plass et stortingsvedtak om akkurat det – til beste for Hæren og til beste for Nord-Norge.

Forsvarsministeren sa nå fra talerstolen at regjeringa ville være ambisiøs i oppfølgingen av vedtaket om helikopter til Hæren. Det ser vi som en selvfølge, og Arbeiderpartiet vil følge det opp både utenfor regjering og i regjering. Iverksettingen av det vedtaket er vi mer enn klar til å ta ansvar for i regjeringsposisjon fra høsten. Arbeiderpartiet er villig til å bruke de ressursene som trengs for å sikre både Hæren og spesialstyrkene skikkelig helikopterstøtte.

I overgangsperioden fram til helikoptrene er på plass for både Hæren og spesialstyrkene, er det åpenbart at det trengs tiltak for å både beholde og bygge kompetanse på Bardufoss og muligens omdisponere de helikoptrene Luftforsvaret i dag disponerer. Det kan godt være at en ny regjering til høsten ser seg nødt til å ta kraftige grep i overgangsfasen, men det kan også handle om andre grep, f.eks. i en kortere overgangsperiode å leie, lease eller kjøpe brukte Bell-helikoptre. Å sikre helikopterstøtte på Bardufoss er Arbeiderpartiet mer enn klar til å ta ansvar for i regjeringsposisjon til høsten.

Arbeiderpartiet har vært mot å strekke Hærens helikopterstøtte og flytte helikopter fra Bardufoss. Vi mener det er viktig at Hæren har helikopterstøtte. Vi har også jobbet bredt for å styrke Forsvaret i nord og helikopterkapasiteten i nord.

Det kommer i 2022 også en redningshelikopterbase på plass i Tromsø. Det er på høy tid. I mellomrommet mellom redningshelikopterbasene i Bodø og Banak har det vært et hull i beredskapen, som nå vil bli tettet.

Arbeiderpartiet har vært en pådriver for at Forsvaret skal drifte redningshelikopterbasen i Tromsø, og vi er veldig glad for at det nå er et bredt flertall i Stortinget som sier at redningshelikopterbasen i Tromsø skal drives av Forsvaret når kontrakten med den sivile leverandøren går ut i 2028. Det har vært avgjørende for Arbeiderpartiet.

Primært har Arbeiderpartiet ønsket at 330-skvadronen skal drive den redningshelikopterbasen fra dag én, men regjeringa har med støtte fra Fremskrittspartiet over lang tid – senest i statsbudsjettet for 2021 – lagt til grunn at basen skal drives sivilt. Det er altså for sent å endre på, og det viktigste for Arbeiderpartiet for å sikre folks trygghet har vært at basen kommer på plass raskt.

Men jeg vil gi ros til både Fremskrittspartiet og regjeringa for å ha vært konstruktiv, og at det blir et bredt flertall for at Forsvaret skal drifte basen når kontrakten med den sivile operatøren går ut i 2028.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å styrke Forsvarets helikopterkapasitet i nord, enten det gjelder Bardufoss og 330-skvadronen der eller redningshelikopterbase i Tromsø.

Tage Pettersen (H) []: Jeg har aller først lyst til å avlegge representanten Henriksen en liten visitt og si at det er hyggelig at Arbeiderpartiet er klar til å være medansvarlig.

Men jeg slutter aldri med å la meg overraske over Senterpartiets iver etter å fremme forslag for å gjøre sine hoser grønne i distriktene, og i denne saken gjør de det i ytterste konsekvens til en høy pris. Å foreslå tilbakeflytting av minimum tre Bell-helikoptre, inkludert personell, er et «ille dårlig» forslag, som vi ville sagt hjemme i Østfold, og forslaget blir bare dårligere med tilleggsforslaget om at politihelikoptrene skal ta over antiterrorberedskapen for politiet, som helikoptrene på Rygge i dag utfører.

Et sentralt punkt i Gjørv-kommisjonens hovedkonklusjon og anbefalinger var, som også er sitert tidligere i dag:

«Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret.»

Begrunnelsen for å kraftsamle Bell-helikoptrene på Rygge var at det var nødvendig å samle helikoptrene og kompetansemiljøet for nettopp å gi spesialstyrkene nødvendig støtte til «særskilt krevende operasjoner» fram til nye helikoptre anskaffes. At de nye politihelikoptrene har blitt en uvurderlig ressurs for politiets kriminalitetsbekjempelse, bør være unødig å legge til. Så med mine øyne er Senterpartiets forslag faktisk uansvarlig, og jeg registrerer at partiets Østfold-representant, som har tegnet seg etter meg, forsvarer partiets standpunkt i et leserinnlegg i Fredriksstad Blad i dag.

Det Senterpartiet helt utelater i sin virkelighetsbeskrivelse, er at helikopterdekningen i nord er i ferd med å bli betydelig bedre enn før. Og jeg må jo si at jeg reagerer når Navarsete sier at hun ikke skjønner hvorfor Bell-helikoptrene i så fall ikke ble flyttet tidligere dersom det var så viktig for regjeringen. Jeg er sikker på at Navarsete vet svaret like godt som andre, og det er at regjeringen var opptatt av at helikopterdekningen i nord skulle være ivaretatt før man flyttet Bell-helikoptrene sørover.

På militær side har regjeringspartiene i samarbeid med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet sikret at det fra 2024 anskaffes nye helikoptre til Hæren, som organiseres på Bardufoss. Det er igjen verdt å minne om – det er også løftet tidligere i debatten – at Senterpartiet og Rødt stemte imot denne milliardsatsingen.

På sivil side satses det også på helikoptre. Regjeringen kunngjorde nylig bygging av ny redningshelikopterbase i Tromsø med innleid helikopter for å supplere 330-skvadronens redningshelikoptre. På toppen av nye hærhelikoptre og den nye redningshelikopterbasen ble det nylig satt i tjeneste et nytt politihelikopter i Tromsø og et nytt ambulansehelikopter i Kirkenes. Videre skal 330-skvadronens base på Banak i løpet av året settes opp med nye SAR Queen redningshelikoptre, og basen på Bodø vil følge etter.

Summen av dette er et betydelig løft for helikopterkapasiteten i nord. Å redusere beredskapstroppen og spesialstyrkenes tilgang til Bell-helikoptrene vil svekke terrorberedskapen – ikke til Østfold, ikke til Østlandet, men i Norge. Jeg opplever forslaget fra Senterpartiet som ren symbolpolitikk ved å desentralisere Forsvarets kapasiteter fra Østlandet og nordover uten å vektlegge hva Forsvarets og politiets behov er.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Det er tydelig at valgkampen er i gang, og at behovet for å spisse budskapet har meldt seg i Høyre.

Høyres Østfold-representanter uttaler i media at Senterpartiet svikter Rygge. Jeg kan love at Senterpartiet ikke svikter Rygge. Det kan være på sin plass å minne om at flere hundre mistet arbeidsplassene sine da Rygge sivile lufthavn ble stengt over natten på grunn av Høyres flyseteavgift i 2016. Det var å svikte Rygge.

Men nå gjelder det altså forsvars- og beredskapspolitikk. Høyres representanter forsøker seg også på den frekke påstanden om at Senterpartiet ikke lytter til faglige råd og Gjørv-kommisjonen. Jeg kan love presidenten at Senterpartiet tar Gjørv-kommisjonen på alvor, og at vi også lytter til faglige råd, både til landmakten, tillitsvalgte og ansatte i Forsvaret. Meldingene derfra er ganske klare. Det er ganske alvorlig når vi får et ordskifte av denne typen. Vi kan diskutere politikk og prioriteringer, men å anklage hverandre for ikke å lytte til faglige råd, synes jeg er å gå langt over streken.

Som nevnt før, er en av de viktigste punktene i Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli mangel på helikopterberedskap. For fem måneder siden åpnet Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud utenfor Oslo, med 200 ansatte og tre nye politihelikoptre, hvorav to står stand by med 15 minutters responstid. Justisminister Monica Mæland uttalte da at etableringen var et viktig punktum for oppfølgingen av Gjørv-kommisjonen.

I tillegg til disse politihelikoptrene har altså Forsvaret, ved 339 SOAS på Rygge, fortsatt sin tilstedevakt med to helikoptre til støtte for politiet – det til tross for at forsvarsministeren slo fast at Forsvaret ikke skulle gjøre jobben til politiet da politiberedskapen på Bardufoss ble nedlagt i 2020. Ved å la politiet selv overta denne beredskapen helt ville man kunne frigjøre stor kapasitet, slik at Forsvarets spesialstyrker og Hæren kan få økt trening. I tillegg til denne kapasiteten har vi redningshelikoptre som også er stasjonert på Rygge, og som har stand by-beredskap 24/7, og som også kan brukes av politiet.

Det er altså ingen svekkelse av beredskapen på Østlandet å flytte tre helikopterskrog tilbake til Bardufoss, slik det blir påstått. Det er tvert imot en styrking av totalberedskapen i landet og totalen for rikets sikkerhet.

Levetiden for Bell-helikoptrene var estimert å gå ut for flere år siden. Dagens Bell-helikoptre fungerer etter formålet, men om regjeringen hadde ment alvor, ville man prioritert å gå til anskaffelse av nye helikoptre snarest. Da ville man faktisk sikret god beredskap, sikret både spesialkommandoen og Hæren den kapasiteten som det er behov for. Senterpartiet har i motsetning til regjeringen prioritert det i vårt alternative statsbudsjett med om lag 1 mrd. kr mer til Hæren. Med det kunne man startet en innkjøpsprosess av nye helikoptre til beste for nasjonal beredskap i hele landet, i motsetning til den treneringspolitikken regjeringen har hatt nå i åtte år. Det ville i framtiden kunne styrke både Rygge og Bardufoss.

Når Høyre uttaler seg om sikkerhet og beredskap, bør vi alle ta det med en klype salt. Så langt i april har både sakene om salg av den forsvarskritiske virksomheten Bergen Engines til russiske interesser og koronakommisjonens dom vist at regjeringen har store problemer med å forstå hvordan det norske folks interesser og beredskap best ivaretas.

Hårek Elvenes (H) []: Det er riktig, da Gjørv-kommisjonens rapport var oppe til behandling i Stortinget, stemte selvfølgelig Senterpartiet for det som lå der – det skulle ellers bare mangle. Men når det gjelder den praktiske, politiske effektueringen av vedtaket, bakket Senterpartiet ut. Problemet her er at man har knapphet på helikoptre i Norge i dag. Da må de helikoptrene man har, disponeres der konsekvensene av manglende helikoptre vil være størst, hvis behovet for helikopter skulle være der.

I tillegg er det et sårbart miljø. Disse helikoptrene er på vei inn i solnedgangen. De er tilårskomne, de krever mye vedlikehold, de krever et stadig sterkere vedlikeholdsapparat for å holde systemet oppe å gå. Da måtte man gjøre en prioritering, og da valgte man å prioritere spesialstyrkene på Rygge. Spesialstyrkene er ikke frikoblet fra et ansvar i antiterrorarbeid selv om Beredskapstroppen har fått nye politihelikoptre. Det står klart og tydelig i oppdraget til Forsvaret at dette er en av Forsvarets viktigste og høyest prioriterte oppgaver, nemlig å støtte politiet i tilfelle krise og terror.

Representanten fra Østfold slo seg litt på brystet og viste til Senterpartiets alternative budsjett. Da kan jeg supplere med – i den grad det er interessant, jeg vet jo at fakta ofte er litt forstyrrende for Senterpartiets retorikk – at i det alternative budsjettet skulle Senterpartiet bruke 30 mrd. kr mer av oljefondet. Men det kommer jo også til kort når man ser på de mange løftene som skal finansieres.

Representanten Navarsete brukte sin «preike», for å si det sånn, til å male, med bred kost, regjeringens manglende satsing på Forsvaret. Det var jo rett og slett uetterrettelig framføring av en del forhold.

La oss gå litt dypere inn i dette. For det første bygges ikke et forsvar med tomme løfter. Regjeringen har gjennom to langtidsplaner, fullfinansierte langtidsplaner, bidratt til å styrke Forsvaret og øke forsvarsevnen. Hvis man er i tvil om det, kan man gå inn i forsvarssjefens årsrapport for 2020, der det går tydelig fram at forsvarsevnen og Forsvaret er under oppbygging.

Til den konkrete saken: Dette koker ned til om man er villig til å prioritere den nasjonale antiterrorberedskapen eller ikke. Det er ærlig å si at man vil ha flere helikoptre til Hæren i nord, men konsekvensen er at terrorberedskapen, som vi dessverre fikk så tydelig demonstrert for noen år siden ikke var god nok, ikke ville blitt løftet på det nivået som Gjørv-kommisjonen anbefalte. Det er konsekvensen av den politikken som Senterpartiet ønsker å føre på dette punktet. Si heller det enn å forsøke å røyklegge det med andre ord.

Sandra Borch (Sp) []: En av de mest debatterte sakene rundt Forsvaret har vært flyttingen av Hærens helikoptre fra Bardufoss, flyttingen av 339-skvadronen, og det som nå viser seg egentlig å være en nedlegging av hovedbasen for helikoptre på Bardufoss.

Det er ingen tvil om at denne regjeringen har vært med på å rasere helikoptermiljøet på Bardufoss. Senterpartiet prøver med dette forslaget å rette oppe i noen av regjeringens feil, ved å flytte minimum tre helikoptre tilbake til Bardufoss. Det vil ikke være en svekkelse av Rygge. Det handler om å se hele landet, og det handler om å videreføre en delt løsning.

Nå ser det dessverre ikke ut som om vi får flertall for alle forslagene i dag. Det synes jeg er beklagelig, men det vi foreslår, er å opprette en ny helikopterskvadron for Hæren lokalisert på Bardufoss, hvor Hæren skal utøve den taktiske kommandoen, at minimum tre av Bell-helikoptrene flyttes tilbake til Bardufoss, og at politihelikoptrene overtar antiterrorberedskapen for politiet, som Bell-helikoptrene på Rygge har i dag.

Dette får representanten Hårek Elvenes til å mene at dette er en svekkelse av Rygge. Det er overhodet ikke fakta. Det er tydelig at representantene fra Høyre spiller på frykt, og setter med det nasjonens samlede operative evne i spill ved at Hæren i lang tid nå vil stå helt uten kapasitet til medisinsk evakuering, forflytting og taktiske operasjoner. Bell-avdelingen på Bardufoss er viktig for hele landet. Den er også viktig for Rygge. Hit kommer nye flygere for å ta grunnutdanning på Bell 412, og de flyr her i to–tre år før de drar tilbake til Rygge for å videreutdannes til spesialoperasjoner.

Jeg merker meg også at statsråden står på talerstolen og sier at det er tre helikoptre i dag som er frigjort til Hæren. De er ikke frigjort til Hæren, de brukes jo i undervisningen på Bardufoss. Det er avgjørende å beholde kompetansen i avdelingen på Bardufoss og ikke minst hos Hæren, for den vedtatte langtidsplanen fastslår at det på sikt skal etableres en skvadron med hærhelikoptre nettopp på Bardufoss. Derfor bør det nå snarest opprettes en skvadron med et klart oppdrag om å fly for Hæren, der sjef Hæren får den taktiske kommandoen. Hvis vi først mister kompetansen på Bardufoss, vil det ta årevis å bygge den opp igjen. Det er det Senterpartiet her prøver å hindre, og det er ikke en svekkelse av Rygge.

Det er da jeg har lyst til å spørre representantene fra Høyre om de har snakket med sine lokale partifeller i Nord-Norge. Er de enig i denne politikken? Har representanten Elvenes snakket med varaordføreren i Målselv om denne saken, han som skulle bruke hele sin politiske tyngde på å berge 339-skvadronen på Bardufoss? Har man snakket med de lokale representantene i Troms om denne saken? Er de enige med Høyre?

Argumentasjonen mot vårt forslag mener jeg er syltynn. Det viser til fulle at Høyre ikke på noen som helst måte har ambisjoner om en framtidig helikopterkapasitet for Hæren og for Brigade Nord. Jeg vil avslutte mitt innlegg nå med å sitere fra et leserinnlegg som ordføreren i Bardu hadde i dag i Nordnorsk debatt, der det står at nå må Høyre roe ned sin retorikk mot Bardufoss og ta seg «et glass vatn».

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er min intensjon å forlenge debatten.

Dette har vært en sak vi har diskutert i det vide og det brede. Begrunnelsen for å gjøre det, ligger klar, og de faglige rådene fra Forsvaret er også klare. Det som er forskjellen på oss og Senterpartiet, er at Senterpartiet hører på noen nede og fagforeningen, mens vi forholder oss til forsvarssjefen, sjef for Luft, sjef for spesialstyrkene og også sjefen for Hæren.

Helikopterkapasiteten på Bardufoss var uhorvelig viktig av hensyn til redningsberedskapen. De måtte være der hvis det gikk snøskred, hvis noen trengte ambulansehelikopter. Det er jeg enig i, og derfor etablerer vi en redningsbase mellom Banak og Bodø som dekker det området.

Så registrerer jeg vedtaket i Stortinget om at Forsvaret skal drifte den – den skal inn med de nye. Det er også et forslag jeg synes er helt ok, men det som var viktig for oss, var å få etablert den så fort som mulig. Derfor setter vi inn en sivil kapasitet nå. Det blir veldig bra.

Så var jeg i en debatt hvor det var veldig viktig med støtte for luftambulansen, sånn at ikke mine kjære sambygdinger i Båtsfjord skulle mangle helikopterkapasitet hvis de trengte det. Det er også et behov vi ser. Derfor etablerte vi luftambulanse med helikopter i Kirkenes.

Så har en del av begrunnelsene for Bell 412 på Bardufoss vært at de skulle støtte politiet. Ja, det er også et godt argument og vel begrunnet. Derfor etablerte vi en helikopterkapasitet for politiet i Troms. På den måten har vi frigjort kapasitet for Forsvaret. I tillegg har vi også gått til anskaffelse av sivil kapasitet hvis Forsvaret trenger det.

Så er jeg ikke så sikker på at vi fra Stortinget skal bestemme hvor helikoptrene skal fly. Forsvarets operative hovedkvarter har jobben med å disponere disse kapasitetene. Det fungerer veldig bra, både hvis det er sivile behov og hvis det er militære behov. Det tror jeg vi skal holde oss til.

Avslutningsvis er det sånn at jeg lar meg ofte imponere av Senterpartiet i forsvarspolitikken. For det første for et enormt løft det har fått – iveren og arbeidslysten for å bygge Forsvaret, særlig etter at de selv gikk ut av regjering. Og for det andre må jeg ta av meg hatten når jeg registrerer hvor mye man får for en milliard når man er i Senterpartiet. For uansett debatt, om det er en ny fregatt, et nytt jagerfly, et nytt helikopter, en ny bataljon, eller for den saks skyld en ny brigade, så henter man det inn fordi man har en milliard ekstra.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Statsråden gjer eit poeng av å prøve å harselere med at Senterpartiet ikkje lyttar til forsvarssjefen. Jo, det gjer me. Me lyttar òg til sjef Hæren, og kva han har sagt. Så veit me at forsvarssjefen kan overstyre dei som er under, og det er greitt.

Me lyttar òg til foreiningane. Det har eg høyrt forsvarsministeren seie veldig rare ting om før i denne salen, som vitnar om at han ikkje har stor respekt for foreiningane og dei tillitsvalde. Det har Senterpartiet. Me har eit godt samarbeid med dei, og det har gjort at me har lyfta mange saker. Eg får seia til statsråden her som eg sa til Per Sandberg då eg sjølv var statsråd, eg var samferdselsminister, og han stort sett hadde spørsmål kvar einaste veke i spørjetimen. Han tok opp mange saker, og det er prisverdig. Då sa eg at hadde det ikkje vore for alle dei debattane, hadde ikkje Forsvaret hatt den plassen i det offentlege ordskiftet som det har. Så det trur eg faktisk Senterpartiet skal ta litt av æra for, at me iallfall har lyfta forsvarsdebatten og fått han på den politiske dagsordenen, fordi me har hatt mange saker oppe. Det gjer at det vert eit engasjement, og det trur eg er viktig. Det er viktig for forsvarsviljen, og det er òg viktig for det offentlege ordskiftet.

Til saka: Senterpartiet får ikkje meir ut av ein milliard enn andre får ut av ein milliard, så det er heilt greitt, det kan eg stadfeste her og no. Eg seier heller ikkje at det er enkelt å prioritere i Forsvaret. Eg har aldri sagt det. Men etter dei åra som har gått no, frå 2014 og framover, har det gått meir og meir opp for oss i Senterpartiet at me er nøydde til å prioritere høgare det som skjer i nord, og me er nøydde til å gjere grep som sikrar at òg vårt mannskap er godt trena. No skal me få inn soldatar frå USA som skal trene og øve, og det er vel og bra at dei er kapable, men òg våre soldatar må ha tilgang på det beste utstyret og den beste moglegheita til å vere klar i kveld, som førre hærsjef, Odin Johannessen, pla seie: klar til kamp i kveld. Eg er ikkje heilt sikker på om det er situasjonen i dag.

Det har aldri vore Senterpartiet si hensikt å svekkje verken Rygge eller miljøet der, og eg trur at med å flytte tre helikopter til Bardufoss hadde det heller ikkje vorte noka svekking. Igjen har eg sikkert min informasjon frå kjelder lenger nede i systemet enn statsråden, men det finst jo dei som seier at ein del av desse helikoptra står ganske mykje i ro. Men lat no det vere.

Dette er ein interessant debatt. Det er interessant å høyra meiningsutvekslinga. Sjølv om ein prøver å harselere med Senterpartiet, står me veldig støtt på forsvarspolitikken vår. Me har eit ektefølt engasjement for beredskap i brei forstand, og då må me sjå på heile landet. Forslaga me fremjar i dag, ville gitt betre beredskap i heile landet, og det er vel det me eigentleg skal gjere her på Stortinget.

Presidenten: Representanten Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men jeg ble stilt et spørsmål fra representanten Borch. Hun har forlatt salen, så hun er antakelig ikke så veldig interessert i svaret. Men jeg skal svare likevel.

Naturligvis har vi pratet med lokale representanter fra vårt eget parti, både i Bardu og Målselv. Men det vil aldri være slik i Høyre at det er de lokale representantene som skal være tungen på vektskålen i så alvorlig politikk som forsvarspolitikken. Forsvars- og beredskapspolitikk er nasjonal politikk. Det er nasjonale hensyn som skal ivaretas på best mulig måte, og ikke distriktspolitiske markeringer. I så måte var innlegget til representanten Borch en veldig god oppvisning i hvilke hensyn som veier tyngst i Senterpartiet, når man foretar forsvarspolitiske prioriteringer.

Så vil jeg si til slutt at Senterpartiet foreslo styrkinger i forbindelse med langtidsplanen, ikke-finansierte løfter i størrelsesorden 30 mrd. kr. Forsvaret bygges gjennom finansiert politikk og ikke tomme løfter.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Bakke-Jensen (H) []: La meg benytte anledningen til å takke for engasjementet, også i den offentlige samtalen. Jeg er helt enig. Måten vi diskuterer forsvar på nå, er helt annerledes enn det ble gjort tidligere, og det er kjempeviktige stemmer også fra Senterpartiet.

Jeg vil også svare på akkurat det med forholdet til fagforeninger. Når vi har hatt en disputt her, handler det om rolleforståelse og rollefordeling. En fagforening som framstiller en undersøkelse som en medarbeidersamtale, der et begrenset antall av medlemmene får lov til å svare, forstyrrer den gode samtalen. Det gjør også at en tar bort muligheten til alle medlemmene til å svare. Det var det jeg reagerte på den gangen. Vi har en veldig god dialog i Forsvaret, også med arbeidstakerorganisasjonene. Det er akkurat gjort en medarbeiderundersøkelse som sier at de ansatte i Forsvaret er veldig fornøyd med arbeidsplassen. De er tydelig på noen av utfordringene som kommer. Det ser vi også. Der tror jeg vi er ganske enig, men de er i stort veldig fornøyd med å være ansatt i Forsvaret. Så ser vi at rekrutteringen til Forsvaret og omdømmemålingen gjør at den er rekordhøy nå. Så det gjøres veldig mye bra.

Tusen takk for en god debatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 27. april