Åsunn Lyngedal (A) [11:40:58] (ordfører for saken): La meg få starte med å takke alle partiene i komiteen for et godt samarbeid i saken.

Et flertall i Stortinget har valgt å opprettholde Stortingets vedtak fra høsten 2017 om at passasjerbåter og ferger som skal seile i våre verdensarvområder, ikke skal ha utslipp fra 2026. Vedtaket er begrunnet i det særlige ansvaret Norge har for å ta vare på natur og miljø i verdensarvfjordene. Det å få verdensarvstatus tilsier at det er et område av universell verdi, og at det er unikt i sitt slag i verden.

Da Stortinget enstemmig sluttet seg til nullutslippsmålet, var det for at næringsliv og myndigheter skulle strekke seg mot et veldig viktig, men også vanskelig, mål. Norges to verdensarvområder, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, ligger i kommunene Stranda og Aurland. Vedtaket om nullutslipp har skapt usikkerhet og uro i kommunene: Hvordan vil det gå med den viktige reiselivsnæringen? Hvordan vil det gå med arbeidsplassene og bosettingen?

Bærekraft kan aldri bare handle om det ytre miljøet vårt. Et bærekraftig reiseliv og bosetting i verdensarvområdene er for Arbeiderpartiet like viktig som å ivareta vårt ytre miljø. For å sette det på spissen: Hvis vi avfolker verdensarvområdene, blir de enkelt utslippsfrie. Men det skal ikke skje.

Arbeiderpartiet står på kravet om nullutslipp, men mener at regjeringen i etterkant av vedtaket i Stortinget i 2017 har gjort for lite for å investere slik at reiselivsnæringen i våre verdensarvområder kan bli utslippsfri. For oss er derfor de vedtakene som skal fattes her i dag, som vi har fått flertall for, viktige fordi de gir en beskjed til regjeringen om å investere mer og gjøre det i et nært samarbeid med lokalt næringsliv og myndigheter. Reiselivsnæringen er alvorlig bekymret for tilgangen på kunder. Det må Stortinget ta på alvor.

Reiseliv er en viktig næring for Norge og en næring vi skal leve av lenge etter at vi har sluttet å selge olje. Særlig i Flåm har reiselivet lyktes godt med å få lokal verdiskaping ut av de besøkende, og Flåmsbana er en stor suksess. Næringen sysselsetter mange og gir Norge store eksportinntekter. I 2018 var eksportinntektene fra reiselivet 55 mrd. kr. Koronapandemien har rammet næringen steinhardt, men jeg er trygg på at lite befolkede områder som kan by på verdens beste naturopplevelser, er attraktive for dem som skal reise i framtiden.

Men hele samfunnet, også reiselivsnæringen, må forholde seg til kravene om lavere utslipp, og cruisenæringen kan ikke leve som før. Aurland og Stranda og næringslivet der har vært og er framoverlent for å sikre lave utslipp i fjordene sine. Lenge før vedtaket om nullutslipp var det planer om landstrøm i Flåm. De passasjerbåtene som går inn i selve Nærøyfjorden fra Flåm, «Vision of the Fjords» og «Future of the Fjords», er helelektriske. I Geirangerfjorden jobbes det hardt for å realisere «Blå korridor for grønt skifte», der hydrogen skal tas i bruk for å gjøre naturen tilgjengelig uten å skade den. Etter vedtaket i 2017 har vi i Norge fått flere hybridbåter i kystruten vår. Slike cruisebåter vil kunne gå på strøm fra innløpet til Aurlandsfjorden, knytte seg på landstrøm der og gå utslippsfritt tilbake.

Vi har valgt å stå på kravet, og det er fordi det er vanskelig, for ikke å si umulig, å få en næring til å investere i noe de ikke må investere i: Hvorfor skal eierne bruke penger på ny teknologi hvis man ikke må gjøre det? Med fem år igjen til kravet i verdensarvfjordene trer i kraft, og med en voldsom utvikling i lav- og nullutslippsteknologi, hvorfor skal vi i dag si til rederiene som ønsker å gå inn i verdensarvfjordene, at vi skyver på målet så det ligger ni år fram i tid i stedet? Det mener vi er galt.

For Arbeiderpartiet gir det ingen mening å flytte anløpene til nabohavner. Det betyr ingenting for vårt felles miljø. Derfor har vi, med de forslagene til vedtak vi har fremmet her i dag, bedt om investeringer i området for å sikre besøk til Flåm og til Geiranger.

Det å støtte opp om næringslivet i verdensarvområdene vil koste, men kanskje kan realiseringen av Geirangerfjordens blå korridor for et grønt skifte gi en vekstimpuls til satsing på hydrogenbåter og hydrogenproduksjon som kan realisere verdens grønneste fjordturisme.

Selv et så positivt vedtak for klima og miljø som landstrømutbyggingen i Flåm vil være truet hvis de ikke har inntekter fra anløp av cruiseskip. Det har vi utfordret klima- og miljøministeren på å løse, og han har svart Stortinget at han vil gjøre det.

Jeg må komme tilbake til Gudvangen Stein (presidenten klubber) og løse forslag i en treminutter.

Tom-Christer Nilsen (H) [11:46:17]: I dette tilfellet står vi på kravene. Vi møter et dilemma i denne saken som vi kommer til å møte stadig oftere framover: Skal vi legge mest vekt på de utfordringene en del av næringslivet får av å måtte redusere sine utslipp, eller skal vi legge mest vekt på å redusere de ulempene klimaet, menneskene, miljøet og bedriftene selv og andre bedrifter får av at utslippene fortsetter? Skal vi legge mest vekt på dem som har tilpasset seg, utviklet nye løsninger og er klare til å tilby dem, eller skal vi la deres investeringer og satsinger forgå, for å tilpasse oss dem som ikke klarer, vil eller har mulighet til å endre sine utslipp?

I dette tilfellet har vi kommet til at vi vil holde fast ved ambisjonene om nullutslipp. Departementet er i gang med arbeidet med å vurdere hvordan dette kan gjennomføres, og i høringen fikk vi både forsikringer om at det var mulig, og frykt for at det ikke var mulig. Vi ønsker cruise velkommen tilbake til Flåm og Geiranger etter dagens situasjon, men utslippene må ned. Derfor understreker vi i dag at vi skal realisere landstrøm i f.eks. Flåm. Landstrømanlegg vil bety at nullutslippssituasjonen blir mer realistisk. Hybride løsninger og batteridrift kan da klare seg med mindre batterikapasitet fordi de kan lade igjen ved destinasjonen. I tillegg vil lading kunne skje med ren energi i stedet for f.eks. – i verste fall – å lade på f.eks. dieselmotorer til sjøs. Det gir reelle utslippskutt og bedre luftkvalitet.

Når det gjelder annen næringsvirksomhet, eksemplifisert ved Gudvangen Stein og deres bulkfrakt, legger vi til grunn at det skal finnes en løsning, slik at denne typen virksomhet kan fortsette. Jeg understreker at det er hensikten med våre merknader her. Selv om det i merknaden fra næringskomiteen bare henvises til Tier III, er det vår hensikt med tilleggsmerknaden fremmet i energi- og miljøkomiteen, som næringskomiteen har sluttet seg til, at det gjelder både Tier II- og Tier III-kravene. Sagt med rene ord: Gruvevirksomheten skal kunne fortsette, og transporten skal fortsatt kunne gå på sjø. Denne klare forventningen legger vi på regjeringen i denne saken. Det må skje fort, for klokken tikker mot 2022.

Jeg vil også peke på behovet for å behandle lik virksomhet likt. Slik er vårt lovverk og våre forvaltningsprinsipper – samme lov for Loke og Tor. Dersom det er eller kommer annen virksomhet med slike behov, uten at jeg kjenner til det i dag, må de behandles likt. Særbehandler vi én bedrift, vil andre kunne utfordre det, og lykkes de, er det bedriften som har nytt godt av unntaket, som vil måtte bære kostnader og konsekvenser. En slik situasjon ønsker vi ikke å sette noen i.

Igjen kan veien til et visst sted være brolagt med vel så gode intensjoner, men denne gruvedriften skal fortsette, og det skal legges til rette for at det skjer.

Målet er en skipsfart uten klimautslipp og skadelig NO_X-utslipp, og aktivitet i området. Det betyr at vi både skal trykke på med insentiver og regelverk, og at vi skal sørge for at teknologien blir tatt i bruk når den er tilgjengelig på kommersielle vilkår. Skal den utviklingen skje, er vi også avhengige av at de som utvikler den og investerer i den, kan stole på at vi gjør det vi sier, slik at det faktisk finnes et marked når løsningen er utviklet. Jeg vil peke på at norsk leverandørindustri er i første rekke i utviklingen av disse løsningene, og disse kravene er en måte å gi norske bedrifter et forsprang på.

Terje Halleland (FrP) [11:49:25]: Jeg synes dette har blitt en veldig trist sak, som vil kunne få store konsekvenser for mange involverte.

Det pågår en omstilling til lavere utslipp i alle sektorer, og det brukes mange ressurser for å nå tøffe målsettinger. Jeg mener at en av de viktigste forutsetningene for å lykkes, for å sikre at alle deltar i dette arbeidet, er av og til å våge å endre mening når en ser at en har gjort feil, eller et vedtak får uante konsekvenser. For det blir gjort mange vedtak, og det blir gjort mange feil vedtak.

Nullutslipp for cruisebåter i verdensarvfjordene innen 2026 er et av disse. Ingen i de sentrale maritime fagmiljøene mener at nullutslippsteknologi er tilgjengelig for de store cruisebåtene innen 2026 – ingen! Jeg registrerer at vi har et stortingsflertall som mener at de sitter på bedre kompetanse om videre utvikling av drivstoffteknologi og bygging av skip enn det DNV GL og Sjøfartsdirektoratet gjør.

En skulle tro at det viktigste i verdensarvfjordene var å fjerne lokale utslipp, men det er det ikke. Vi har teknologi som kunne vært brukt for å besøke fjordene uten lokale utslipp, og med en kombinasjon av landstrøm kunne det vært en god løsning. Nå må ikke dette bli en debatt om en er for eller mot klimautslipp, om en er for eller mot teknologiutvikling, for alle aktørene, alle involverte, ønsker at det skal bli stilt krav, men de må være realistiske.

Det er i denne forbindelse også framsatt ønske om f.eks. å ha differensierte havneavgifter, sånn at det uansett skal være lønnsomt å komme med de mest miljøvennlige cruiseskipene. Det finnes flere forskjellige metoder for å beskytte fjordene. Jeg er litt usikker på hva stortingsflertallet er ute etter – er det å beskytte verdensarvfjordene, eller er det at disse må ofres på teknologiutviklingens alter?

Gudvangen Stein vil allerede fra kommende årsskifte bli rammet av særkrav for sin aktivitet i fjordene. Det er en bedrift med sterk klimaprofil. Om særkravene blir innført, blir enten gruvedriften lagt ned eller transporten flyttet til veien. Det er vanskelig å se hvilken gevinst stortingsflertallet her er ute etter. Men heller ikke her våger stortingsflertallet å sikre denne bedriften fortsatt drift – den må fremdeles leve i stor usikkerhet framover. Man rammer altså ikke bare lokalt og regionalt næringsliv og store regioner, vi øker også klimautslippene. Når det beste står i veien for det gode, er vi på feil vei.

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiene er en del av.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:52:55]: Verdensarvfjordene, både Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, er jo en fantastisk del av norsk natur. Derfor er de også noen av de mest populære reisemålene for bl.a. cruiseturister, som i et ordinært år kommer hit til Norge i rikt monn. En har også sett at det har bidratt til store lokale ringvirkninger, som i Flåm i Aurland kommune, der en lokalt anslår at det er snakk om kanskje 200–300 mill. kr i ringvirkninger, eller i Stranda kommune, der en anslår at det kanskje er så mye som 130 mill. kr.

Det vi har sett under denne pandemien, er hvordan restriksjoner som helt nødvendig er innført av smittevernhensyn, har ført til at cruisetrafikken ikke er slik som den er ordinært sett. Selv var jeg på Flisnes sist sommer. Jeg så innover Storfjorden, der det i en ordinær situasjon går jevnt med cruisebåter både ut og inn. I fjor sommer var det ikke en cruisebåt å se. Derfor er det utrolig viktig at vi sørger for, når denne næringen etter hvert også skal komme seg på beina igjen etter koronaen, at en fortsatt blir stilt overfor tydelige krav, men at en også har en realisme, slik at en sørger for at en klarer å opprettholde aktivitet i Norge og ringvirkninger i viktige lokalsamfunn.

Med de kravene som allerede er knyttet til reduksjon av utslipp, og hvis en også får på plass landstrøm, som det er planer om eksempelvis i Flåm, kan en redusere utslippene fra det de var for bare noen år siden, med anslagsvis 65–95 pst. Spørsmålet er hvor fornuften er i å skulle stille et krav om absolutt nullutslipp i en liten arm av en lang fjord, eksempelvis Nærøyfjorden, som er ca. 17 km lang, som er en del av Sognefjorden, som er over 20 mil. Det kan ende med at cruiseskipene blir liggende andre steder og ha utslipp der i stedet for at de eksempelvis kan komme inn til et landstrømanlegg i Flåm.

En må også se på konsekvensene for lokale næringsdrivende, som Gudvangen Stein. Alternativet for dem er enten å måtte legge ned driften eller ha transporten over på trailere, noe som definitivt ikke er fornuftig for verken lokalmiljøet eller utslipp av klimagasser, og som sannsynligvis vil føre til at virksomheten vil måtte opphøre.

Vi skal ha tydelige krav, men vi må også ha realisme i det som skjer (presidenten klubber), og sørge for at det totalt sett bidrar positivt.

Lars Haltbrekken (SV) [11:56:22]: Kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 var historisk. Det har lenge vært sånn at befolkningen i Geirangerfjorden og andre verdensarvfjorder har slitt med svart røyk og massiv forurensning fra cruisetrafikken. Vedtaket fra 2018 setter oss på en ny kurs. Vedtaket fra 2018 har også ført til investeringer i næringslivet. Det er etablert batterifabrikk utenfor Bergen, hvor det er investert over 100 mill. kr i Corvus’ batterifabrikk som en følge av dette vedtaket. Jeg synes det er merkelig at Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil skape stor usikkerhet for de investeringene som næringslivet har gjort etter det vedtaket som kom.

Det er gledelig at det er et stort flertall som fortsatt står på vedtaket fra 2018. Det er også næringslivet som har satset på framtiden og på de grønne løsningene, glad for. Dette er et utmerket eksempel på at miljøkrav skaper ny teknologi, nye løsninger og arbeidsplasser.

Så har det dukket opp en problemstilling knyttet til noen andre miljøkrav som går på å redusere utslippene av stoffer som fører til sur nedbør. Bedriften Gudvangen Stein har ukentlige skipsanløp i Nærøyfjorden for å frakte ut stein. Det skal de selvfølgelig få fortsette med. Men også her finnes det gode miljøløsninger. Der Fremskrittspartiet og Senterpartiet ikke ser framtiden for bare problemer, ser i hvert fall SV løsningene og mulighetene.

Tidligere i år ble det klart at Veidekke og Grønt Skipsfartsprogram signerte en avtale om å jobbe fram kontrakter for bygging av to nye hydrogendrevne lasteskip. Skipene skal frakte asfalt, pukk og grus langs norskekysten. Veidekke transporterer rundt en million tonn asfalt, pukk og grus årlig langs norskekysten. Hvis de klarer å gjøre dette med nullutslipp, bør vi bidra til at også Gudvangen Stein og andre bedrifter skal klare det i framtiden.

Derfor har SV lagt fram noen forslag i dag som skal bidra til å sikre dette. Vi kan bl.a. opprette en pengepott som bedrifter som stiller miljøkrav, kan søke støtte fra for å kunne gjennomføre disse kravene.

Jeg tar med det opp de forslag SV står bak.

André N. Skjelstad (V) [11:59:45]: Jeg er glad for at vi har et flertall i Stortinget som opprettholder vedtaket om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026. Dette vedtaket, som først ble fattet i 2018, er et av flere viktige skritt på veien mot målene i Parisavtalen og målet om minst 50–55 pst. utslippskutt innen 2030.

Vi har en klimakrise, og om vi skal løse den krisen, er vi nødt til å være offensive. Vi er nødt til stille strengere krav, sånn at norsk industri blir verdensledende innenfor grønne løsninger, og vi er nødt til å ta i bruk løsninger på en hel rekke områder. Som flere høringsinstanser påpekte, fins det marked for å fremme grønne løsninger. Det gir Norge eksportmuligheter, i dette tilfellet innenfor grønn maritim industri, for det handler ikke bare om våre forpliktelser til å bidra i kampen mot katastrofale klimaendringer, men også om å fremme norsk konkurransekraft. For å sitere NCE Maritime CleanTech:

«Kravet om utsleppsfrie fjordar innan 2026 er eit døme på ein ambisiøs politikk me treng meir av for å få fart på utviklinga av utsleppsfrie skip og infrastruktur for fornybare energikjelder.»

Diskusjonen må handle om hvordan det vedtaket skal gjennomføres, ikke om det skal gjennomføres.

Vi er den første generasjonen som opplever klimaforandringene, og den siste som har mulighet til å stanse dem. Derfor må vi handle nå, ikke utsette, som et mindretall i salen her tar til orde for. Nullutslipp i verdensarvfjordene er ikke bare et godt grep for klimaet, det er også et godt grep for miljøet, for det er ikke særlig sjarmerende når det ligger et grå-gult lokk over Geirangerfjorden fordi digre cruiseskip spyr ut eksos mellom fjellskrentene. Vi ønsker heller ikke dårligere luftkvalitet for beboerne ved verdensarvfjordene i høysesongen for turisme. Vi ønsker ikke at turistene som kommer til Norge, skal få oppleve skitne og overfylte fjorder. Vi vil at folk som besøker oss, skal få oppleve den storslåtte og flotte naturen som vi har her i landet.

Kravet til nullutslipp i verdensarvfjordene er og har alltid vært myntet på cruisenæringen. Derfor mener jeg det er riktig at både næringskomiteen og energi- og miljøkomiteen i behandlingen av denne saken understreker at Gudvangen Stein fortsatt skal få benytte seg av sjøtransport. Jeg er også glad for at vi står sammen om å etablere landstrøm i Flåm, som er planlagt innen 2022.

For oss i Venstre er det viktig å stå ved gode vedtak, sånn at vi kan løse klimakrisen, gi folk bedre miljø i sitt nærområde og fremme norsk framtidsrettet næringsliv. Derfor står vi last og brast ved vedtaket om nullutslipp i verdensarvfjordene innen 2026. Det er helt avgjørende når vi skal skape en grønn framtid med frihet og muligheter for alle.

Steinar Reiten (KrF) [12:02:46]: Når vi i dag behandler et representantforslag om å utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene til 2030, innrømmer jeg gjerne at det er en krevende sak for meg som stortingsrepresentant for Møre og Romsdal. I mitt hjemfylke ligger den storslåtte Geirangerfjorden, som er en av verdens mest besøkte destinasjoner for cruiseskip. Cruiseturismen genererer i sin tur inntekter for lokalt næringsliv i distriktskommunen Stranda i størrelsesorden 130 mill. kr per år.

Innføring av nullutslippskravet fra 2026 forutsetter en rask omstilling for både cruiserederiene og lokal reiselivsnæring i verdensarvfjordene. På den andre siden har hjemfylket mitt en av verdens mest komplette innovative og konkurransedyktige maritime klynger. Verft, skipsdesignmiljø og underleverandører av lokalt forankrede rederier har gjennom tiår vist en utrolig evne til vekst og omstilling.

Det siste tiåret har likevel vært preget av tre dramatiske kriser som har tøyd den økonomiske bæreevnen i den maritime klyngen til det ytterste: etterdønninger etter finanskrisen, det dramatiske fallet i oljepriser fra 2014 og nå til slutt koronapandemien. Det er ikke å ta for sterkt i å si at den maritime næringen i Møre og Romsdal og resten av Vestlandet, med de store verftene som lokomotiv, er meget nedslående. Gjeldsforpliktelsene er enorme, og det er lite gjenværende egenkapital å tære på. Koronakrisen har skapt oljetørke, og den vil for alvor ramme verftene i år og neste år når ordrebøkene er tomme. Titusenvis av arbeidsplasser er i fare, og dermed risikerer vi at global maritim spisskompetanse som er møysommelig bygd opp gjennom tiår, kan smuldre opp og forvitre i løpet av kort tid.

Regjeringens ambisiøse klimapolitikk og en strategi for å gjennomføre et storstilt grønt skifte for skipsfarten har likevel gitt verft og maritim leverandørindustri håp om et nytt vekstpotensial gjennom å ta en global lederrolle i å utvikle ny, banebrytende skipsdesign og klimavennlig framdriftsteknologi. I Kristelig Folkeparti har vi derfor valgt å tillegge høringsuttalelsene fra den maritime næringen stor vekt i våre avveininger mellom ulike næringshensyn. Tunge aktører som klyngeprogrammet Maritime Cleantech og Maritim Bransjeforening i Norsk Industri har advart sterkt mot å endre på tidsfrister for innføring av strengere utslippskrav. De maritime næringene ser slike politiske vedtak som viktige insentiv for det intense arbeidet som nå pågår ved verft og andre maritime industribedrifter for å utvikle teknologien som skal gjøre det mulig å nå utslippsmålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen. Forutsigbarhet i rammevilkårene er selve garantien for at denne nye teknologien blir kommersialisert og kan skape ny vekst i en kriserammet næring ved at nye, miljøvennlige fartøy blir kontrahert.

Det er ut fra disse betraktningene vi i dag, sammen med de andre regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og SV, signaliserer at vi ser det som riktig å opprettholde målsettingen om nullutslipp for turist- og fergetransport i verdensarvfjordene fra 2026.

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:05:56]: Stortinget har bedt regjeringa om å implementere krav og reguleringar til utslepp frå cruiseskip og annan skipstrafikk i turistfjordar samt andre eigna verkemiddel for å sørgje for innfasing av låg- og nullutsleppsløysingar i skipsfarten fram mot 2030. Dette omfattar krav om nullutslepp for turistskip og ferjer i verdsarvfjordar så snart det kan gjennomførast teknisk – seinast innan 2026. I regjeringa sin handlingsplan for grøn skipsfart frå 2019 varslar vi at vi skal følgje opp Stortingets oppmodingsvedtak og kome tilbake på eit eigna tidspunkt.

I den nyleg framlagde klimaplanen stadfestar regjeringa målet om å halvere utsleppa frå innanriks sjøfart og fiske innan 2030. Regjeringa har også ei målsetjing om å stimulere til låg- og nullutsleppsløysingar i alle fartøykategoriar. Cruiseskip og annan sjøtransport i verdsarvfjordane er naturlegvis omfatta av det. Verkemidla for å nå målet er varierte: kravstilling, regulering av støtte, låneordningar osv. Grønt Skipsfartsprogram står sentralt, det same gjer Enova.

På bakgrunn av oppmodingsvedtaket frå Stortinget jobba Sjøfartsdirektoratet fram ein rapport der dei såg på kor teknisk gjennomførleg det er. Han kom i april 2020. Det omfatta ein rapport frå DNV GL, direktoratet si vurdering og ei tilråding. Vi jobbar med å følgje opp dette. Vi har hatt ei rekke innspelsmøte med lokale myndigheiter, med lokalt næringsliv, med reiarlag og andre, og det har kome fram – får vi seie, som også fleire her har vore inne på – ganske sprikande syn i saka. Nokon meiner nullutsleppskravet i 2026 i praksis gjer at det ikkje vil kome cruiseskip inn til verdsarvfjordane då. Andre meiner det er veldig viktig å halde på kravet, og at teknologien er klar og mogleg å innføre.

Noreg har eit særleg ansvar for å forvalte verdsarvområda våre – i eit langsiktig perspektiv, i eit berekraftig perspektiv. Det er innført krav når det gjeld å varetake folks helse, miljø og den viktige verdsarvstatusen. Dei omfattar strenge krav til utslepp av NO_x og SO_x og forbod mot utslepp av kloakk, og dei vert innførde trinnvis.

Sjøfartsdirektoratet har også vurdert moglegheita for å stille krav til skip i andre norske farvatn. Det har vi også fått anbefalingar om og har til vurdering. Mitt syn er at eg meiner det er viktig at vi opprettheld strenge krav til utslepp frå skip i verdsarvfjordane. Samtidig er eg absolutt merksam på at det er nokre utfordringar her, og ikkje berre for cruisenæringa. Vi må ta omsyn til maritim næring og leggje til rette for bruk av ulike løysingar.

Det vert peika på ein del særlege utfordringar for lasteskip og landbasert industri. På den bakgrunn har eg bedt Sjøfartsdirektoratet om å vurdere dei utfordringane og vurdere moglege midlertidige endringar i regelverket, inkludert konsekvensar av eventuelle forslag til endringar i gjeldande regelverk. Når eg får dei tilrådingane, vil eg sjølvsagt vurdere dei og følgje dei opp. Utover det registrerer eg sjølvsagt og tek med meg dei vedtaka som er føreslått i saka.

Liv Kari Eskeland (H) [12:20:43]: Det er ikkje til å leggja skjul på at det vekte stor merksemd då Stortinget for vel to år sidan gjekk inn for nullutsleppskrav til cruiseskip og ferjer innan 2026 i verdsarvfjordane. Det har vekt nasjonal oppsikt, og det har vekt internasjonal oppsikt. I reiarlagskretsar og i maritime miljø vart det stilt spørsmål om dette var oppnåeleg. Det var skepsis, og det var håp, men mest av alt opplevde me eit stort engasjement blant klyngjebedriftene, f.eks. Maritime Cleantech, som no hadde fått heilt konkrete mål å jobba mot.

Det vart sett ei tydeleg retning for kva me ville gjennom dette vedtaket. Det spreidde seg til andre fartøygrupper, og Grønt Skipsfartsprogram såg etter kvart dagens lys gjennom handlingsplanar og grøne tilskot. Rederiforbundet tok på seg leiartrøya, og bransjen såg forretningspotensial og eit grunnlag for at Noreg framleis kunne vera i framkant og kunne tona flagg som grøn skipsfartsnasjon.

Trykket har halde seg oppe gjennom desse to–tre åra, og sjølv om Sjøfartsdirektoratet i ei utgreiing utarbeidd på førespurnad frå KLD uttrykte skepsis til at det var mogleg å nå måla for dei nemnde fartøykategoria i verdsarvfjordane, opplever me at utviklinga har akselerert, og eg ser ikkje bort frå at det her vil koma nye vurderingar etter kvart.

Me må ikkje mista styrefart no. Me må ha fulle segl og stø kurs mot framtida og framtidas utsleppsfrie maritime flåte.

Me skriv no 2021, det er vel to år sidan me gjorde vedtaket, og det er fem år til me skriv 2026. Me har vore med på ei fantastisk reise og ei bevisstgjering av kva grøn skipsfart kan bety for våre framtidige arbeidsplassar. Men det betyr ikkje at me ikkje skal syta for å ta omsyn til alle dei små og større utfordringane me møter langs ferda. Me skal ta vare på dei lokalsamfunna som gjennom generasjonar har bygd opp ei næringsverksemd basert på det næringsgrunnlaget cruiseturismen har generert. Det må liggja som ein føresetnad, noko me gjer i tett dialog med næringa sjølv.

Det siste eg vil seia, er at det i kjølvatnet av denne saka har vorte avdekt at me må ta tak i problemstillingar som ikkje går på nullutslepp i verdsarvfjordane frå cruiseskip og ferjer, men som gjeld andre typar næringsverksemd og dreier seg om dei to andre regelverka, Tier II og Tier III.

Eg ser og høyrer kva ministeren seier i denne saka, og har full tillit til at departementet set inn dei nødvendige tiltaka for å finna gode løysingar på dette.

Kjersti Toppe (Sp) [12:23:45]: I 2005 fekk Nærøyfjorden verdsarvstatus. Sjølvsagt skal det forplikta. Det er fornuftig med strenge miljøkrav i verdsarvfjordane våre. Frå 1. januar neste år vert miljøkrava for NO_x-utslepp òg skjerpa, og i 2026 er det etter planen krav til nullutslepp av CO₂.

Senterpartiet er sjølvsagt einig i dette. Diskusjonen går på når det eigentleg er gjennomførbart for cruiseskip og andre, jf. rapporten frå Sjøfartsdirektoratet. No har det òg kome fram at NO_x-kravet har uheldige konsekvensar for lokalt næringsliv. Det vil ramma den lokale bedrifta Gudvangen Stein. To gonger i veka kjem skip inn til Gudvangen og hentar råvarene, og dette er skip som allereie er på sjøen. Dei har levert råvarer til Årdal-industrien og tar knust stein med seg frå Gudvangen på returtransporten, altså ganske miljøvenleg. Da er det paradokset vi står i, at ein vil kunna risikera ein kraftig auke i utsleppa av klimagassar frå drifta ved Gudvangen Stein om råstoffet må ut av verdsarvområdet med lastebilar i staden. Ifølgje bedrifta vil det kunna bety 40 000 ekstra trailerlass forbi Voss årleg og 3 000 tonn ekstra CO₂-utslepp.

No er det ti månader til den nye forskrifta, som kan få desse konsekvensane, vert innført. Det er enormt viktig å sikra at slike uheldige konsekvensar av forskrifta vert retta opp. Senterpartiet står bak forslaga nr. 3–5 i denne innstillinga, som peiker mot akkurat dette, men som altså ikkje får fleirtal.

Dette skaper usikkerheit for dei som driv, som alle må kunna forstå, og det må jo vera i Stortingets interesse at det framleis må kunna vera næringsdrift i desse områda, at næringslivet får tatt vare på behova sine, og at dei får ha føreseielege vilkår.

No ser eg at statsråden har uttalt seg både her og i media om at han har bedt Sjøfartsdirektoratet om å sjå nærare på saka og vurdera moglege endringar i regelverket, og at han skal ta tak i det når den rapporten kjem. Det kan oppfattast som uklart.

No ser eg at fleire parti her er tydelege på at denne saka skal ein ordna, at dette skal fiksast. Det er jo veldig bra, men det er òg desse partia sitt ansvar å ordna opp i dette når dei stemmer ned forslag som er konkrete på dette i Stortinget i dag.

Ingrid Heggø (A) [12:26:55]: Dei norske fjordane våre er trekkplaster for turistar i inn- og utland. Vi har verdsarvområde med utspring i Nærøyfjorden og Geiranger. Men med turisme kjem også auka klimaavtrykk. Dette er sårbare område som vi ynskjer å vareta, men det må gjerast på ein måte som gjer at vi varetek og vidareutviklar arbeidsplassane og verdiskapinga som er i områda.

Sidan cruiseskipa ikkje kan gå inn i Nærøyfjorden og turistane vert frakta dit med nullutsleppsbåtar alt i dag, skulle ein tru at problemet var løyst. Men for dei som ikkje er lokalkjende, vil eg påpeika at Nærøyfjorden er ein arm av Aurlandsfjorden, og Aurlandsfjorden er også under paraplyen verdsarvfjord. Så når cruiseskipa går inn til Flåm, er dei i ein verdsarvfjord, og krava om nullutslepp vil gjelda.

Flåm har søkt og fått støtte til landstraum for cruiseskip, og dette kan vera oppe og gå alt i 2023. Då vil hovudutfordringa for lokalbefolkninga i Flåm, nemleg utsleppa som cruiseskipa har når dei legg til kai, vera borte. Tilbodet om landstraum kjem ikkje i nabobygdene. Difor har fleirtalet sagt at ein skal sikra bygging av landstraum i Flåm, og så må statsråden koma tilbake med tiltaka for at cruisetrafikken på Aurlandsfjorden vert varetekne og landstraum realisert. Det som skjer viss ein ikkje let cruiseskipa gå inn i Aurlandsfjorden, er nemleg at skipa legg til i ein annan fjord, i hamner utan landstraum. Og bussar turistane til Flåm, får ein ikkje ned totalutsleppa.

Eg vil nemna at sumaren 2020 gjekk utsleppa opp i Flåm utan cruisetrafikk, av di turistane kom dit på andre måtar, med bil og buss. Flåm har nemleg lukkast med turisme, fått utvida sesongen og fått ringverknader ved å vera framoverlente og finna grøne løysingar, og dei ynskjer absolutt å få ned utsleppa. Difor er vedtaket om lokal involvering og forankring veldig viktig for utvikling av ein reinare fjord i Nærøyfjorden.

Det som skal sikrast frå regjeringa si side, er at cruiseskipa fortsatt kan gå inn Aurlandsfjorden for å leggja til kai og få landstraum der også i framtida. Så skal det vera nullutsleppsbåtar som i dag, frå Flåm og inn til Nærøyfjorden.

Summert opp er det tre viktige element i fleirtalsløysinga for å sikra arbeidsplassane i Flåm, sikra verdiskapinga, få etablert landstraum og samtidig få utsleppsreduksjon:

1. Premissen for fleirtalsvedtaket er å leggja til rette for cruiseturisme i verdsarvfjordane også i framtida.

2. Gruvedrifta får halda fram med å frakta gods på fjorden.

3. Lokalmiljøet skal koplast på løysinga.

Åsunn Lyngedal (A) [12:30:18]: I det første innlegget mitt rakk jeg ikke å komme lenger enn til å snakke om nullutslippskravet. I tillegg er det noen andre krav som allerede er innført i verdensarvområdene, som berører dette, og det er forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flytende innretninger, populært kalt Tier. Kravene kommer tidligere i verdensarvområdene våre enn i fjordene våre for øvrig, og det har stor betydning for Gudvangen Stein, som eksporterer anortositt med bulkskip. Uheldigvis er det sånn at i deler av flertallsmerknaden er det henvist til Tier III. Det er forsøkt rettet opp igjen gjennom en flertallsmerknad som kom til i miljø- og energikomiteen, der det står:

«Flertallet legger til grunn at det om nødvendig gis unntaksbestemmelser for å sikre fortsatt drift av for eksempel gruvevirksomhet i området.»

Det er en tydelig beskjed til vår klima- og miljøminister, og vi har en klar forventning om at det løses, og mener at vi er forsikret om det her i dag. Jeg synes det er viktig å henstille til både Halleland og Toppe om å ikke fortsette å spre usikkerhet om hvorvidt man vil løse problematikken for Gudvangen Stein.

I tillegg er det fem år til nullutslippskravet trer i kraft. Departementet sier til oss at de jobber med det, og at de skal finne en måte å gjennomføre det på. Det vi forsøker, med de klare, tydelige merknadene i saken i dag, er å si at hensynet til næringsliv og bosetting veier like tungt. Man må finne balansen her. Man må finne en løsning og komme tilbake til Stortinget.

Halleland sier at det må være realisme i kravene. Men høringen viste at det var veldig delte meninger om dette kravet var riktig å stille eller ikke. Det betyr at det ikke er enkelt å oppfylle det, men stiller man ingen krav, er det i hvert fall null realisme i å få dem oppfylt.

Turismen i verdensarvområdene våre kommer til å endre seg. Noe av det som skal skje etter koronaen, er at vi skal bli grønnere, og det skal også reiselivet bli. I Nærøyfjorden frekventerer det i dag passasjerbåter som har nullutslipp.

Så til noen løse forslag i saken, forslagene nr. 6 og 7. Jeg tror høringen vi hadde i høst, viser at det å vedta forslag nr. 6, om å innføre krav senest innen 2025, uten utredninger og uten høringer, skal vi ikke gjøre. Vi har en utmerket maritim melding til behandling, og jeg opplever at både forslag nr. 6 og forslag nr. 7 kan høre hjemme der.

Når det gjelder forslaget om nye virkemidler, tror jeg heller de virkemidlene vi har, trenger mer penger.

Tom-Christer Nilsen (H) [12:33:30]: Jeg vil starte der siste taler sluttet, og jeg vil også signalisere at vi ikke kommer til å stemme for de to løse forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.

Vi opplever at vi har støtte til en klynge som har dette som oppgave, vi har miljøteknologiordningen, vi har Enova, vi har godsoverføringsordningen, vi har Nysnø. Jeg tror ikke vi mangler ordninger, og så kan vi diskutere hvor mye penger de ordningene skal ha, som siste taler også sa. Det tror jeg er naturlig å gjøre i en budsjettsammenheng, selv om det er en utredning man har foreslått. Det er det naturlig å gjøre i en budsjettsammenheng.

Jeg ville egentlig benytte anledningen til å takke for at dette Dokument 8-forslaget ble fremmet. Det har gitt oss mulighet til å ta en underveisvurdering av om kravene fortsatt er fornuftige, og til å påpeke at det må gjøres tilpasninger knyttet til næringsvirksomheten og Tier-kravene.

Når vi ikke stemmer for noen av de forslagene som ligger i tillegg til innstillingen, er det fordi vi opplever at de forslagene legger en svært stor risiko på enkeltbedrifter ved å foreslå regelverksendringer som i praksis vil diskriminere annen virksomhet. Et av forslagene som nettopp ble presentert, nemlig forslag nr. 3, definerer unntaket til kun å gjelde stein – til kun å gjelde stein. Det er klart at en bedrift som da frakter noe annet enn stein, med god grunn vil kunne si at dette ikke er saklig forskjellsbehandling.

Det er ikke min oppgave å utdype eller gjøre meg morsom på vegne av forslagsstiller på grunn av det, men det er min oppgave å advare mot faren ved det og selv ikke gå i samme fellen. Jeg kan ikke utsette bedriften for prosessrisiko eller økonomisk risiko i framtiden fordi jeg ønsker å framstå mer næringsvennlig i dag. Det kan ikke et flertall ta seg råd til. Det er mindretallets prerogativ. Jeg har ingen problemer med å skjønne ønsket om å hjelpe, tvert imot. Jeg skjønner de gode intensjonene, og jeg ønsker ikke å kritisere det. Tvert imot ønsker jeg å gi honnør for at man forsøker å finne løsninger for en bedrift med store utfordringer framover. Det slutter jeg meg til, og derfor ønsker jeg også å løse de utfordringene på den måten som er gjort i form av de merknadene som ligger her i dag.

Jeg er glad for at et bredt flertall, som strekker seg langt ut over det vi kanskje vanligvis ser i salen, inkludert Senterpartiet og Fremskrittspartiet, i dag slutter seg til de merknadene og holdningen til at vi skal sørge for at dette kan fortsette. Vi er sammen om det. Så kan vi gjerne forsøke å dyrke de små nyansene. Jeg vil heller dyrke enighetene. Det er det som gir regjeringen en klar marsjordre og et mandat for å sikre virksomhet og arbeidsplasser knyttet til næringslivet der, fra et nær samlet storting.

Ruth Grung (A) [12:36:16]: I omstilling mot lavere klimaavtrykk er det helt avgjørende å sette realistiske mål, men det er vel så viktig at vi klarer å følge opp politikken vår, se konsekvensene av den og ha dialog med dem som blir berørt. Jeg må berømme saksordfører Åsunn Lyngedal, for dette har vært en krevende sak, som flere har vært inne på. Det er ulike dilemmaer som står opp mot hverandre, men jeg mener at man har funnet fram til gode løsninger som er framoverlent.

Jeg kjenner best til Flåm. De har over tid utviklet et bærekraftig reiseliv. Der går det et vakkert grønt tog, de har begrenset antall cruiseanløp, de har nå satset på ladeinfrastruktur, og ikke minst – i samme fylke, og det er vel hjemfylket til statsråden også – har Brødrene Aa både utviklet og bygget nullutslippsskipet som går fra Flåm til Gudvangen, som er i Nærøyfjorden.

Det er helt avgjørende at vi har levende bygder, og da trenger vi et aktivt næringsliv. Arbeiderpartiet forventer at statsråden løser de utfordringene som man nå får i form av vedtak senere i dag. Det gjelder også gruvedriften, for det er lav etterspørsel etter såkalt grønn bulktransport fra og til Europa, og det må vi ta inn over oss. Det er effektivt når de har én type transport opp og én type transport ut til Europa, for det reduserer også miljøavtrykket. Ellers – i hvert fall når vi ser på det som har stått i Bergens Tidende – har denne gruvedriften virkelig satset på en miljøprofil i selve produksjonen. Det de produserer, blir også brukt i miljøisolasjon nede i Europa.

Men når det gjelder verdensarvfjordene, må jeg si at jeg har litt vondt av Flåm. Det er flott å ha verdensarvfjordene i sin nærhet, men når de representerer 14 pst. av cruiseanløpene, burde man kanskje forvente at man gradvis stilte litt strengere krav til resten av cruisehavnene. Slik kunne man virkelig få satt litt trykk på cruisenæringen – for vi må ikke havne der at de som er mest framoverlente, taper i kampen for utviklingen av et grønt reiseliv – sånn at flere båter anløper andre havner i Sognefjorden enn Flåm, som har vært i bresjen for det arbeidet vi har sett fram til nå.

Avslutningsvis er det helt avgjørende at vi har både folk og bedrifter med oss på det omstillingsarbeidet og de endringene som vi nå må gjennom. Det opplever jeg at vi har med det kompromisset som vi har fått til i denne saken.

Steinar Reiten (KrF) [12:39:36]: Vi i Kristelig Folkeparti har merket oss at både forslagsstillerne og de av høringsinstansene som er imot å opprettholde nullutslippskravet fra 2026, tegner et helsvart bilde av det som da vil være situasjonen for lokalt reiseliv og cruisenæringen. En snakker om et totalt bortfall av hele næringen i området. Det tror vi er en svært overdrevet, pessimistisk framstilling.

Det er all mulig grunn til å lytte til tunge faginstanser som sier at det vil bli vanskelig for de aller største cruiseskipene å oppnå nullutslippskravet. Og selvfølgelig – hvis alle aktører, både næringslivet og offentlige myndigheter, setter seg på baken og ikke foretar seg noen ting, vil resultatet kunne bli at cruiseturismen langt på vei forsvinner. Men heldigvis skjer det utrolig mye spennende i maritim sektor. Det er et rivende utviklingsarbeid som gjør at teknologien etter hvert vil komme på plass. Allerede i dag er det aktører i cruisenæringen som helt bevisst satser på mindre skip i størrelsesordenen 800–1 000 passasjerer. Maritime CleanTech er helt klare på at det innen tidsfristen vil være mulig å bygge skip som enten er nullutslippsfartøy eller veldig nær.

Avslutningsvis vil jeg snakke direkte til dem av næringsaktørene som måtte lytte til denne debatten, og gi en liten prognose om hva som vil skje framover. Skulle vi nærme oss 2026 og det viser seg at det fortsatt ikke er teknisk mulig å bygge nullutslippsfartøy, og en veldig tett på fristen ser seg nødt til å revidere nullutslippskravet, skal jeg garantere én ting: Uansett hvilken regjering som da sitter ved makta, vil en aldri vende tilbake til det som var status i 2018. Da vil det bli en revisjon av nullutslippskravet som er så nær nullutslipp som mulig. Det betyr at de innenfor cruisenæringen som nå velger å være frampå og satse på å kontrahere skip med mer miljøvennlig teknologi, vil vinne markedsandeler. De som lener seg tilbake og satser på gammeldags, forurensende teknologi, vil tape markedsandeler.

Jeg minner om at da klimastrategien for 2030 ble lansert, fremmet de rød-grønne forslag om at regjeringen skulle innføre pålegg om mindre skip. Det stemte vi imot. Ikke-sosialistisk næringspolitikk består i å sette rammevilkårene og la markedet ordne resten. Det tror vi også vil skje her.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:42:53]: Jeg merket meg nå av representanten Reitens innlegg at det begynner å komme en erkjennelse av at det kanskje på et tidspunkt, når det nærmer seg 2026, vil være behov for å justere på det absolutte kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene for cruisetrafikken. Dette handler om hvordan det vil fungere i praksis. Ja, vi skal ha tydelige krav, og tydelige krav er med på å drive fram ny teknologi. Det vil også bidra til verdiskaping og arbeidsplasser, men en må jo ha realistiske krav, som faktisk også fungerer for å redusere de totale utslippene.

Jeg merket meg at representanten Heggø som var her oppe i stad, lurte på om Stortinget kjente de lokale forholdene i Nærøyfjorden og visste at Flåm er en del av Aurlandsfjorden. Jeg kan bekrefte overfor representanten Heggø at jeg og Senterpartiet i hvert fall gjør det, men da er nettopp spørsmålet: Hva blir situasjonen for de cruiseskipene som skal gå inn til Flåm fra 2026? Jeg utfordrer statsråden på det. Hvis en har moderne skip som går på LNG, som ikke har lokale utslipp, som kan koble seg på et landstrømanlegg som vi forhåpentligvis har i Flåm innen den tid, vil det være mulig innenfor det vedtak som flertallet står bak, om at en skal ha nullutslipp i verdensarvfjordene? Slik som jeg tolker representanten Heggø, argumenterer hun for at det skal være mulig, samtidig som en holder fast på vedtaket om at det skal være nullutslipp.

Når det kommer i Flåm, vil det være én plass i Sognefjorden hvor en kan koble seg på et landstrømanlegg, og det er nettopp i Flåm. Så hvis en ikke har mulighet til å koble seg på det, er faren nettopp den at en vil måtte gå andre plasser i Sognefjorden. Så ligger en der, har lokale utslipp der, og så må en frakte turistene videre enten med buss eller med andre fartøy på sjøen. Det er de praktiske konsekvensene en må snakke om.

Vi er alle for å stille tydeligere krav, og det har allerede bidratt til store utslippsreduksjoner. Det ønsker en også lokalt, både i Geiranger i Stranda kommune og i Flåm i Aurland. En ønsker å stille krav. En ønsker å få utslippene ned, men en ønsker samtidig å ha en realisme og en differensiering, slik at en får den best tilgjengelige teknologien, men samtidig slik at en totalt sett sørger for reduserte utslipp og ivaretar viktige arbeidsplasser og verdiskaping.

Lars Haltbrekken (SV) [12:45:57]: Først en stemmeforklaring: SV vil gjerne stemme for romertallsvedtak I og romertallsvedtak II. Det er gode forslag som vi ønsker å stille oss bak.

Så har jeg lyst til å knytte noen kommentarer til både Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som graver seg ned i de problemene man står foran. Men hvorfor de samme partiene ikke klarer å se løsningene som faktisk er på vei, og bidra til at vi kan få fart i utviklingen og produksjonen av de løsningene, av nullutslippsbåtene, skjønner ikke jeg. At man ønsker å kverne rundt i utfordringene og ikke samtidig vil være med på å støtte SVs forslag om å få en utredning av hvilke muligheter vi har for å få en aktiv stat til å gå inn og sikre utbygging av nullutslippsskip, som ikke bare vil kutte utslipp og ta vare på miljøet langs kysten, men som også vil skape arbeidsplasser i Norge, som vil skape verdiskaping i Norge, at man ikke evner å se dette og støtter dette, må jeg si forundrer meg.

Vi ser at det vedtaket Stortinget fattet om null utslipp av klimagasser for cruisetrafikken fra 2026, har hatt store ringvirkninger langs kysten. Det satses på løsninger. Det satses på løsninger som gir arbeidsplasser og miljøteknologi langs norskekysten som en følge av dette. Det kan vi også få til ved en innføring av de andre miljøkravene i Tier-regelverket. Men vi trenger en litt mer aktiv stat enn det legges opp til i dag.

Vi har en del ordninger. De er dessverre ikke gode nok, og en av tingene vi håper at regjeringen vil se på, er muligheten for å gi Gudvangen Stein eller de som kjøper produktene fra Gudvangen Stein, Rockwool, muligheten til å søke om støtte til å stille strenge miljøkrav, slik at dette kan bli realisert. Det finnes løsninger, men vi er nødt til å være med aktivt og støtte opp om dem. Det går ikke hvis man bare har tenkt å grave seg ned i problemene.

Terje Halleland (FrP) [12:49:12]: Det kom en del uttalelser fra talerstolen som jeg hadde lyst til å kommentere, også fra kamerat Haltbrekken. Han lever jo i sin verden, og det skal han få lov til. Gudvangen Stein står framfor store utfordringer. Jeg tror anløpene av aktuelle skip gikk ned fra 70 til 10 skip. Hvis Haltbrekken har tenkt å betale for opprusting, eventuelt nullutslipp, for de båtene, må han gjerne gjøre det, men i min verden er det en utfordring.

Og så kommer Reiten. Han tar innover seg hvilke konsekvenser dette kan få, men han ønsker ikke å ta akkurat den debatten i dag, den skal vi ta litt nærmere 2026. Hele det maritime fagmiljøet sier at dette kommer vi ikke til å lykkes med. Da vil Reiten si at det er helt greit, vi må bare vente til vi kommer litt nærmere 2026, så skal vi gjøre det. Det skaper usikkerhet.

Teknologien for null lokale utslipp finnes, og hvis det er viktig for verdensarvfjordene å ha lite lokale utslipp, om det er til luft eller til vann, trodde jeg det var det som var intensjonen med å ivareta verdensarvfjordene våre. Vi kunne hatt LNG og kombinert det med biogass – men det skal bygges landstrøm i Flåm. Det kommer jo ikke til å bli brukt. En båt på LNG kunne gått inn der og kombinert det, det hadde vært et veldig bra tiltak, men andre nullutslippsbåter, som ikke kan det, vil ikke klare å komme seg inn for å bruke landstrømanlegget, for de har ikke nullutslipp.

Så ble det sagt fra Lyngedal at enkelte av oss skaper usikkerhet for Gudvangen Stein. Jeg blir veldig usikker på hvem som skaper usikkerhet her. Vi legger altså fram et helt konkret forslag, det er faktisk to forslag, som omtaler både bedriften og virksomheten, og flertallet stemmer imot. Da er jeg usikker på hvem av oss som skaper usikkerhet.

Det blir også sagt at de alternative forslagene kommer fra representanter som ikke vil stille krav. Kjære vene, vi har noen av de strengeste kravene i internasjonal sjøfart. Og dette er ikke et krav vi sier at vi skal fjerne, men vi ønsker å utsette det til 2030. Vi har til og med sagt at kravet kunne omfattet enda flere fjorder.

Steinar Reiten (KrF) [12:52:29]: Til representanten Haltbrekken vil jeg bare si at vi i Kristelig Folkeparti skal ha oss frabedt å bli slått i hartkorn med Fremskrittspartiet og Senterpartiet i denne saken. Vi baserer oss på de tyngste fagmiljøene i Norge, som – tvert imot det representanten Halleland sier – forteller oss at det er mulig å bygge cruiseskip i størrelsesordenen 800–1 000 passasjerer. Den typen cruiseskip går allerede inn i fjordene i dag. Så basert på dagens kunnskap er det mulig å løse dette, og det forholder vi oss til.

Det jeg trakk opp, var en hypotetisk situasjon, og mitt budskap var ganske enkelt: Uansett er det de som nå er tilbakelente og håper at ting skal forbli ved det gamle, som vil tape markedsandeler i dette markedet.

Åsunn Lyngedal (A) [12:53:32]: Det er nå det begynner å bli en fordel å være saksordfører og ha ubegrenset taletid.

Jeg mener at representanten Halleland skaper stor usikkerhet i det siste innlegget sitt, særlig fordi det høres ut som Gudvangen Stein berøres av nullutslippskravet, men det gjelder bare passasjerer og ferger. Det er forskriften fra departementet rundt NO_x-utslipp som berører Gudvangen Stein. Jeg mener at vi har vært så tydelige i merknadene, og ministeren har vært så tydelig her i dag, som det går an å være hvis man skal ha et regelverk som er så nøytralt at det står seg, for det skal det også gjøre. Mange har vært kontaktet av Gudvangen Stein, og vi har alle sagt: Dette skal vi løse. Så jeg håper vi kan la den ligge død, for det er viktig for Gudvangen Stein.

Det er heller ikke sånn at alle maritime miljøer har vært enige om at dette er umulig. Det var en veldig interessant høring, og jeg skulle ønske Halleland hadde vært der. Det var klare motsetninger i meningene om dette var mulig. Halleland kan gjerne være framsynt, men så framsynt at han vet hva som er tilgjengelig teknologi om fem år, tviler jeg på at han er. Det fins allerede hybride cruiseskip som vil kunne gå utslippsfritt inn til Flåm, hvis det bygges ut landstrøm. I Nærøyfjorden går det elektrifiserte nullutslippsfartøy.

De forslagene til vedtak som vi fremmer i dag, har vært utrolig viktige for Arbeiderpartiet. Det er fordi de lager den balansen vi trenger mellom klimakrav og kravene om at bærekraft handler om bosetting og næringsliv. Jeg inviterer Halleland til å være med og stille seg bak i hvert fall de vedtakene – I og II – som SV gjør. Vi

«ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp»,

men ikke minst sier vi:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.»

Det kan hende vi nå sender ministeren og regjeringen ut på et «mission impossible». Skulle det være sånn, har vi faktisk fått svar fra ministeren i brev av 24. november til komiteen om at han vil komme tilbake – de ser nå på gjennomføringen, de skal finne ut av det og komme tilbake. Jeg er enig med representanten Reiten i at nå må alle være frampå og være framme i skoene og lage de mest miljøvennlige alternativene for turistvei i verdensarvfjordene våre. De vil bli vinnerne i framtiden av mange grunner.

Lars Haltbrekken (SV) [12:56:41]: Jeg registrerer at kamerat Halleland fortsatt lever på 1970-tallet og har adoptert de holdningene som industrien hadde til miljøkrav den gangen. Det er synd. Industrien vet at de tok feil den gangen. De vet også at de miljøkrav som faktisk ble innført, har gjort at vi har fått noe av den reneste industrien her i landet.

Så har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten på et forslag som Senterpartiet var med på å fremme i Stortinget da denne saken ble diskutert i 2018. Forslaget Senterpartiet var med på å fremme, lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak med mål om nullutslipp fra skip som brukes i turistsammenheng i landets viktigste turistfjorder, f.eks. de 26 verdensarvfjordene og Trollfjorden, fra 2023.»

Senterpartiet (presidenten klubber) har definitivt foretatt (presidenten klubber) en snuoperasjon av dimensjoner.

Tom-Christer Nilsen (H) [12:58:01]: Det siste viser vel at det kan bli noen utfordringer når det kanskje skal forhandles om regjering mellom disse partier.

Det jeg ville bemerke, var følgende: Noen av de skipene som kan gå og benytte seg av eventuell landstrøm i Flåm, er allerede bygget eller under bygging. Det er f.eks. hurtigruteskip som er bygget slik at de i prinsippet kan gå helt inn og helt ut igjen kun på batteriene sine. Men: I det de får lademulighet inne i Flåm, kan de gå med fulle funksjoner hele veien inn og hele veien ut. Det er forskjellen. Det vil si at dette nullutslippsalternativet kan tilbys med fulle fasiliteter for passasjerene. Det er en fordel for lavere utslipp lokalt, lavere utslipp globalt, og for dem som skal bruke alternativet.