Stortinget - Møte torsdag den 25. februar 2021

Dato: 25.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 247 S (2020–2021), jf. Meld. St. 7 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:11]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning (Innst. 247 S (2020–2021), jf. Meld. St. 7 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Nina Sandberg (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først få lov til å takke komiteen for godt samarbeid om innstillingen, som munner ut i tre enstemmige forslag til vedtak. Så vil jeg bruke resten av innlegget på å legge fram Arbeiderpartiets standpunkt og forslag.

Utfordringene for studentmobiliteten er store, og de har blitt enda større under koronapandemien. Altfor få norske studenter reiser ut. Andelen har lenge ligget stabilt rundt 16 pst., altså godt under de 20 pst. Norge har forpliktet seg til via Bologna-prosessen, og det er langt fra det nasjonale langsiktige målet. Pandemien har skapt problemer for internasjonale studenter, og det er en utbredt forventning at den vil sette mobiliteten tilbake også framover.

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger etterlyst virksomme tiltak fra regjeringen. Denne meldingen har gode anslag, men den er langt fra tilstrekkelig i møte med utfordringene. Dessuten mener vi det er problematisk at regjeringen legger ansvaret såpass ensidig på lærestedene, for kulturendring hos studenter og læresteder kan ikke være hele svaret her. Praktiske utfordringer, liten støtte og bistand og høye kostnader har hindret studenter i å reise ut allerede før pandemien. Nå står norske universiteter og høyskoler i flere tunge endringsprosesser, med redusert handlingsrom som følge av gjentatte årlige budsjettkutt. Vi kommer til å trenge et felles nasjonalt løft og flere virksomme tiltak om vi skal nå de nasjonale målene.

For øvrig støtter Arbeiderpartiet hovedlinjene i meldingen med aktiv avmelding, utveksling som del av studieprogram, emnepakker og mobilitetsvinduer. Men vi er skeptiske til at kortere studieopphold generelt gir samme uttelling som lengre.

Kort oppsummert ønsker vi en mer offensiv politikk som sikrer lik tilgang til internasjonal utdanning, uansett geografisk eller økonomisk bakgrunn, studieprogram eller funksjonsnivå. Vi vil gjøre det enklere å ta i bruk kompetanse fra utlandet og mener at det trengs en mer helhetlig tilnærming til internasjonalisering, som inkluderer videregående opplæring, fagskoler og forskning.

Vi fremmer 14 forslag og håper at flest mulig av dem får støtte i dag. La meg omtale bare noen av dem: Det er gledelig at komiteen stiller seg bak forslag som er ment å gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet, og å senke barrierene for studenter med tilretteleggingsbehov. Støtten til fellesforslaget med Senterpartiet og Fremskrittspartiet om at norske studenter i utlandet skal kunne jobbe uten å miste medlemskap i folketrygden, er også viktig.

Arbeiderpartiet foreslår at gratisprinsippet ikke skal fravikes. Høyre og Fremskrittspartiet vil innføre skolepenger for internasjonale studenter. Det vil ekskludere, skape ulikheter og svekke internasjonaliseringen. Arbeiderpartiet foreslår også å justere Panorama-strategien. Vi vil legge til rette for like muligheter for å reise ut og inn for å studere og mener at nødvendig mangfold svekkes av en ytterligere satsing på en håndfull land som Norge har økonomisk interesse av å samarbeide med.

Arbeiderpartiet er skeptisk til at korte utenlandsopphold skal telle likt som lengre – jeg nevnte det i stad. Målet om lengre opphold bør stå fast, og så kan man heller åpne for unntak for studenter som av ulike årsaker trenger mer kortvarig utveksling, som f.eks. profesjonsutdanningene. Vi foreslår derfor å vurdere å gradere økonomisk uttelling etter varighet og å skille mellom korte og lengre opphold i statistikken. Utveksling bør være mulig, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Derfor mener vi at studentøkonomi burde vært mer adressert i meldingen enn det er. Arbeiderpartiet foreslår at regjeringen sikrer lik tilgang via gode finansieringsmekanismer, også til de høyt rangerte lærestedene.

Arbeiderpartiet har alltid gått i bresjen for mer internasjonalisering og internasjonalt samarbeid i høyere utdanning. Allerede i 2016 gikk vi inn for at utveksling skulle være normen. Kunnskap er nøkkelen til Norges videre utvikling. Kunnskapen er global, og utdanning og forskning må utvikles i samspill med gode fagmiljø i utlandet. Derfor er internasjonalisering ikke bare viktig for kvaliteten på utdanning og forskning, men også for Norges evne til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling. Like viktig, vil jeg tilføye, er det at internasjonalisering bygger broer mellom mennesker og fremmer kulturforståelse.

Jeg fremmer de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Nina Sandberg har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) []: Internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene som vi står overfor. Dagens elever og studenter vil møte et stadig mer internasjonalt arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Vi må sørge for å utstyre dem med de ferdighetene de trenger for å stå i framtidens arbeidsliv. Jeg vil derfor understreke viktigheten av regjeringens studentmobilitetsmelding. Det er viktig at flere studenter reiser ut for en kortere eller lengre periode, for det er liten tvil om at både studenter og arbeids- og næringsliv kan ha nytte av internasjonale perspektiv og interkulturell kompetanse i tillegg til den fagspesifikke kunnskapen.

Utbyttet av et utenlandsopphold med tanke på språk- og kulturkompetanse vil trolig være økende med økende varighet av oppholdet og derfor mer omfattende for helgradsstudenter, men studentene selv mener derimot at både utveksling og korte studieopphold i utlandet gir godt læringsutbytte og motivasjon for videre studier, ifølge undersøkelser utført av Diku. De som har kortere studieopphold på inntil tre måneder, skårer også høyere på tilfredshet enn dem som er ute lenger. Regjeringspartiene støtter derfor regjeringens innføring av uttelling for opphold på mellom én og tre måneder i finansieringssystemet og viser til at uttelling også for kortere opphold vil ha spesiell betydning for de profesjonsrettede utdanningene. Vi understreker likevel at det er viktig for de fleste utvekslingsopphold at de er av lengre varighet, for at studentene fullt ut skal kunne nyttiggjøre seg kunnskapen og erfaringene de får ved å studere ved en institusjon i utlandet.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i verdens største utdanningsprogram, Erasmus+. Siden 1992 har rundt 83 000 norske studenter, elever, lærlinger, ungdomsarbeidere og lærere deltatt i dette utdanningsprogrammet og fått stipend til å dra på utveksling til et EU-land. Deltakelse i Erasmus+ bidrar til at det internasjonale utdanningssamarbeidet blir sterkere og bedre på alle nivå. Det er derfor viktig at Norge fortsatt deltar i Erasmus+.

Tilrettelegging og inkludering er viktige aspekt i EUs utdanningspolitikk. Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+, har forpliktet seg til å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Studenter som har behov for tilrettelegging, og som drar på Erasmus+-opphold i Europa, kan ha rett på tilleggsstipend. Midlene skal dekke dokumenterte ekstrautgifter ved funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer eller andre forhold som medfører tilretteleggingsbehov. Tilbakemeldingen fra NSO og Unge funksjonshemmede er likevel at tilretteleggingen ikke er tilstrekkelig til at studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan reise på utenlandsopphold. Vi ber derfor om at regjeringen vurderer om ordninger og tjenester er tilstrekkelige til at studenter med tilretteleggingsbehov også kan dra på studentutveksling utenlands. Det er for å sikre et mer helhetlig støttesystem som bidrar til å øke mobiliteten blant disse studentene.

Alle nordmenn skal ha mulighet til å ta høyere utdannelse uavhengig av deres sosiale bakgrunn og økonomiske situasjon. Å opprettholde gratisprinsippet for alle studenter som studerer i Norge, som regjeringen nå gjør, er derfor veldig viktig. Men muligheten til å studere ved de beste universitetene i utlandet må også gjelde uavhengig av sosial bakgrunn og økonomisk situasjon. Kostnadene ved å studere ved utenlandske eliteuniversitet kan være svært høye. Ordningen med tilleggsstipend fra Lånekassen er viktig i så måte, men dette virkemiddelet kan spisses enda mer, slik at det i større grad virker etter hensikten, for det vil være en styrke for Norge om flere norske studenter tar hele eller deler av utdannelsen ved internasjonale universitet og eliteuniversitet.

Norske studenter som reiser ut for å ta med seg nye kunnskaper, perspektiver og nettverk hjem, tilfører norsk arbeids- og næringsliv etterspurt kompetanse og innovasjonsevne. Vice versa er innreisende studenter som går over i arbeidslivet i Norge etter endte studier, en veldig viktig ressurs. Internasjonalisering er derfor ikke bare viktig for kvaliteten på utdanning og forskning, men også for Norges evne til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): I denne stortingsmeldingen ser vi at skillelinjene går mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene, for selv om jeg er glad for at vi får flertall for forslaget om at norske studenter i utlandet skal kunne jobbe uten å miste medlemskapet i folketrygden, står altså Fremskrittspartiet alene om ikke å ville støtte et måltall om antall studenter på utveksling. Vi står alene om ikke å støtte behovet for balanse mellom studenter inn og ut. Det er feil, det som saksordfører sa om at Høyre er enig med Fremskrittspartiet i å innføre studieavgift for utenlandske studenter – vi står alene. Vi står alene om å frata utenlandske studenter fortrinnsrett på studentboliger, og vi står alene om å kreve et tettere og mer formalisert samarbeid mellom PST og akademia.

Fremskrittspartiet mener det er positivt at studenter får internasjonal erfaring, og er positiv til at norske studenter reiser ut og tar kortere og lengre studieopphold utenlands. Mange studenter vil ha nytte og glede av et utenlandsopphold, men at 50 pst. skal ut, er en ren skrivebordskonstruksjon som Fremskrittspartiet ikke vil være med på. Internasjonalisering er et middel, ikke et mål, og vi er ikke med på internasjonalisering for internasjonaliseringens skyld. I dag foreslår Fremskrittspartiet en studieavgift for utenlandske studenter. Norge bruker i dag 3,3 mrd. kr på utenlandske studenter, og en økning fra 16 pst. til 50 pst. vil med krav om balanse føre til store ekstrakostnader for norske skattebetalere.

Landene med flest gradsstudenter i dag er Kina, Sverige, Tyskland, Danmark, Syria, Nepal, India og Iran. Statsråden har uttalt at han synes det er pussig at Nepal er høyt oppe. Nei, det er ikke pussig i det hele tatt at studenter fra et fattig land som Nepal ønsker gratis utdanning i Norge. Norge har få læresteder som skårer høyt på internasjonale rankinglister. Kostnadsnivået er høyt. Det er ikke et spesielt gjestmildt klima, og vi har et språk som kun forstås i Skandinavia. Kostnaden på utdanning er det største lokkemiddelet vi har, og her lemper vi altså hele regningen over på skattebetalerne. Det mener vi er feil. Utenlandske studenter bør først og fremst søke seg til Norge på grunn av kvaliteten på utdanningen, ikke fordi den er gratis. Vi mener fortsatt at gratisprinsippet skal gjelde for norske studenter, men vi synes det er rimelig at utenlandske studenter må betale hvis norske studenter må betale for å gå på et universitet i deres hjemland.

Vi foreslår også å fjerne utenlandske studenters fortrinnsrett på studentboliger. Antallet utenlandske studenter i Norge har mer enn tredoblet seg på 20 år, fra ca. 6 000 til 21 000, og de tilbys ikke bare gratis utdanning. Studentdemokratiet med alle studentsamskipnadene har bestemt at utenlandsstudentene skal gå foran norske studenter i køen til studentboliger. I 2020 var det ca. 38 000 studentboliger, der ca. 6 200 ble brukt av internasjonale studenter. I dag legger flertallet i denne salen opp til å øke antallet norske studenter ut av landet samtidig som det ønskes balanse mellom inn- og utreisende, altså likt antall inn, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i tillegg en merknad hvor de ber om enda flere inn.

I dag er det 21 000 utenlandske studenter, hvor 8 700 av dem er utvekslingsstudenter. Hvis vi skal øke antallet utvekslingsstudenter til det samme som innreisende, betyr det om lag 14 500 flere. Hvis vi skal legge til grunn at samme andel av den økningen vil bruke studentboliger, betyr det at vi vil ha behov for 4 500 flere studentboliger som kun skal settes av til den forventede økningen av utenlandsstudenter. Med en utbyggingstakt på 1 650 studentboliger i året betyr det at alt vi bygger de neste tre årene, vil gå til utenlandske studenter som vi forventer vil komme, til en kostnad av ca. 2 mrd. kr. Det er en prioritering Fremskrittspartiet ikke kan være med på.

Fremskrittspartiet sier altså nei til målet om hvor mange studenter vi vil ha inn og ut av landet. Vi foreslår studieavgift for utenlandske studenter. Vi foreslår å fjerne utenlandske studenters fortrinnsrett på studentboliger. Samtidig ser vi med stor skepsis på å øke samarbeidet med land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, som f.eks. Kina og Russland, som PST i sin årlige trusselvurdering advarer mot, og som regjeringen i denne stortingsmeldingen trekker fram som prioriterte samarbeidsland. Vi ønsker derfor et mer formalisert samarbeid mellom PST og akademia enn det som er i dag, men også der får vi altså stortingsflertallet mot oss.

Presidenten: Presidenten oppfattar det slik at representanten vil fremja desse forslaga.

Roy Steffensen (FrP) []: Ja, veldig gjerne.

Presidenten: Då har representanten Roy Steffensen teke opp dei forslaga han refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet synes studentutveksling er en fornuftig ting. Kunnskapen er global, og utdanning og forskning må utvikles i samspill med gode fagmiljø i utlandet. Jeg tror at sjøl om vi ikke har nådd de målene vi har satt oss, er det etter hvert mange studenter som ser fram til å få en studentutveksling som en del av den graden de skal ta på norske universiteter. Det er bra, og så får vi håpe at også flere kan komme inn i det etter hvert, og der er det en felles målsetting fra komiteen i innstillingen.

Ikke bare bidrar utveksling til ny kunnskap, jeg mener også det bidrar til mellommenneskelig forståelse, og at det utvider horisonten til dem som reiser ut, og til dem som også kommer hit til Norge. Samtidig er vi akkurat nå i en situasjon der pandemien begrenser ganske mye av studentutvekslingen. Jeg tror mange av studentene er lei seg for at de mister denne muligheten, eller at den blir veldig forsinket og ikke er innpasset i graden på den måten de kunne ha ønsket seg.

Senterpartiet støtter hovedlinjene i innstillingen, men vi vil, i likhet med andre, også påpeke at vi nok mener at det å oppmuntre til økt utveksling er et delt ansvar mellom lærestedene og myndighetene. Sjølsagt er det lærestedene som organiserer arbeidet med utveksling, og som sådan har et ansvar, men det må ikke være slik at en skyver alt ansvaret over på dem. Også praktiske utfordringer, liten støtte eller bistand og kostnader er ting som må adresseres fra myndighetenes side.

Vi i Senterpartiet ønsker oss en variert studentutveksling til ulike land. Jeg vet ikke om det er et motefenomen, men jeg er litt kritisk til en del av de oppfordringene en har hatt til spesielle land. Jeg skjønner jo at det er noen i denne salen som er veldig opptatt av Erasmus, og Erasmus er utmerket, Senterpartiet er for at vi skal være med i Erasmus. Så har en fått denne Panorama-strategien, som skal dreie seg om «emerging economies», altså de framvoksende økonomiene, som også universitetene sjøl, i hvert fall de største, har vært veldig opptatt av – altså Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Jeg synes nok en skal være mer variert og unngå å binde seg for sterkt opp til den typen prioriterte land eller grupper av land, men være opptatt av at en ser på hvor studentene kan få best mulig kunnskapsutveksling når de er ute på studieopphold.

Derfor mener også Senterpartiet at regjeringen nå må videreutvikle mulighetene for gjensidig samarbeid i utveksling med Storbritannia. Når Storbritannia nå har gått ut av Erasmus, må norske myndigheter gjøre et arbeid for å utvikle studentutvekslingen mellom Norge og Storbritannia i årene framover og ta en mer aktiv rolle knyttet til det.

Det er et par ting vi er enige om i meldingen som er viktig å framheve. Det ene er at også næringslivet sjøl må ønske, verdsette og sette pris på den utvekslingen som norske studenter har vært på. Der tror jeg fortsatt det er en veg å gå før bedriftene i tilstrekkelig grad verdsetter den kompetansen man får gjennom den utvekslingen man er på.

Så synes jeg universitetene er flinke, men det er også nødvendig at man innpasser utvekslingen nøye i den enkelte grad som studentene tar. Senterpartiet er ikke så skeptisk til uttelling for kortere opphold. Jeg ser også argumentene fra den andre siden, og jeg mener det er viktig at de fleste utvekslingsopphold er av lengre varighet, men særlig for profesjonsutdanningene tror jeg også kortere studieopphold på én–tre måneder kan være viktig. Det ble også framhevet under komitéhøringen, bl.a. fra pedagogstudentenes side.

Senterpartiet står sammen med Arbeiderpartiet og SV om en rekke forslag som vi mener vil forbedre innstillingen. Jeg vil også nevne at Senterpartiet subsidiært vil støtte forslag nr. 1 i innstillingen.

Mona Fagerås (SV) []: Det er bra at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, «En verden av muligheter», for det er det virkelig. Kunnskapen er global, og utdanning og forskning må utvikles i samspill med gode fagmiljøer i utlandet. Slik sett er internasjonalisering ikke bare viktig for kvaliteten på utdanning og forskning, men også for Norges evne til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling. Kunnskapsspredning og samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer er en sentral oppgave for akademia.

Meldingen inneholder viktige tiltak for å nå det ambisiøse målet om at halvparten av norske studenter skal reise på utveksling. Internasjonalisering av utdanning er viktig for samfunnet og for samhold og kulturell utveksling på tvers av landegrensene, og vil bidra til å heve kvaliteten på utdanningen.

Det var dagens skryt, så til det vi i SV ikke er like fornøyd med:

Vi mener at det fra politisk hold må gjøres mer for å gjøre det enklere for studenter å reise ut. En av årsakene til at færre norske studenter enn ønskelig tar deler av studiene i utlandet, er økonomisk begrunnet. Til tross for stipend og skolepengestøtteordninger vil et utenlandsopphold påføre mange studenter en større gjeldsbyrde enn om de tok utdannelsen kun i Norge. Det er en svakhet at meldingen ikke legger opp til en helhetlig gjennomgang av den generelle studiestøtteordningen.

SV vil advare sterkt mot å fjerne gratisprinsippet i høyere utdanning, og mot å innføre skolepenger eller studieavgift for internasjonale studenter. Dette er tiltak som ekskluderer flere, skaper ulikhet og svekker internasjonaliseringen. Av disse grunner bør gratisprinsippet i høyere utdanning være ufravikelig.

Videre har regjeringens avvikling av kvoteprogrammet medført at vi har fått færre studenter fra det globale sør. Regjeringens erstatningsordninger har ikke hatt god nok effekt, og vi er bekymret for framtidig bredde og mangfold i studentgruppen som kommer til Norge. Den tidligere kvoteordningen hadde sine svakheter, men også sine åpenbare styrker i tillegg til det at den fremmet studentutveksling fra det globale sør. Norsk høyere utdanning blir fattigere om vi mister studenter fra utviklingsland.

Det er svært viktig for SV at studentaktivister som kommer fra utviklingsland og blir nektet adgang til læresteder i hjemlandet på grunn av sin aktivisme, får en mulighet til å fullføre utdannelsen sin i Norge. Derfor er vi i SV svært tydelig på at vi må videreføre og styrke programmet «Students at Risk» og på sikt gjøre det permanent.

Vi vil framheve at det framover blir vesentlig – vesentlig – at regjeringen ikke svekker ordninger som fremmer utveksling, Vi er svært kritiske til regjeringens forslag om å halvere reisestipendet for utenlandsstudenter i statsbudsjettet for 2021. Vi må finne grep som muliggjør utvekslingsopphold for alle, uavhengig av økonomi og familiebakgrunn.

Så kom det fram under høringen at studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom betydelig sjeldnere er med på utveksling enn sine medstudenter. Dette henger sammen med at denne studentgruppen møter på en rekke barrierer som hindrer dem fra å ta et utenlandsopphold. Unge funksjonshemmede har savnet konkrete tiltak som kan bidra til å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser. Derfor legger SV nå fram et lovforslag som skal sikre at studenter som har funksjonsnedsettelser og ønsker å dra på utveksling, får rett til midlertidig unntak fra reglene om at disse ytelsene og tjenestene bare skal brukes innenfor rikets grenser.

Til slutt: Regjeringen bør legge bedre til rette for mennesker som har utdanningen sin fra et annet land, og at de kan få godkjent denne for bruk i Norge. Personer med utenlandsk utdanning eller yrkeskvalifikasjoner utgjør en vesentlig del av den norske arbeidsstyrken, og mange trenger å få godkjent sin kompetanse.

Og med det tar jeg opp det forslaget som SV alene står bak.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har teke opp det forslaget ho refererte til.

Jon Gunnes (V) []: Da jeg skulle ta valget om hvilke studier jeg ville gjennomføre, var det lite snakk om utlandet og internasjonale studier. Vi hørte om noen idrettstalenter som fikk stipend, særlig i USA, og det var en klassekamerat som valgte legestudiet i utlandet. Ellers var det lite. Heldigvis er det mye mer aktuelt og gode muligheter for å ta en utdanning i utlandet i dag.

Studentpolitikken er i stadig utvikling. Vi har tidligere presset på for og fått igjennom elleve måneders studiestøtte. Venstre har også arbeidet hardt for flere studentboliger, flere studieplasser, høyere kvalitet i undervisningen og forskning innen høyere utdanning. Alt dette har vi oppnådd. På samme tid har vi fått styrket velferdstilbudet til studentene, spesielt under koronaen. Bare nå nylig kom det en hjelpepakke til studentene på over 1 mrd. kr. til økt støtte, arbeidsplasser og bedret psykisk helsevern for studenter.

I 2018 lanserte regjeringen en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I budsjettet for 2021 brukes det penger på desentraliserte og fleksible høyere utdanninger. Nye utdanningsbygg gir studentene gode arbeidsforhold. Der kan jeg nevne at man nå i min egen hjemby, Trondheim, holder på med en éncampusløsning som blir veldig verdifull både for studenter og for byen. Bare i 2021 vil vi øke utdanningskapasiteten ved universitetene og høyskolene tilsvarende rundt 5 000 nye studenter.

Slik skal det være. Venstre har alltid arbeidet for studentene, og vi skal fortsatt arbeide for dem. Derfor er vi særlig glade for ambisjonene for økt studentutveksling og forsterket støtte i mobilitetsmeldingen også i denne saken.

Mer enn kanskje noensinne er det spesielt viktig at våre unge ser og er en del av hele verden. Noen politikere ønsker å dele opp verden i dem og oss, splitte og herske og sette grupper opp mot hverandre. Ingenting er mer undergravende for samfunnet enn smålig splittende politikere som dyrker motsetninger. Derfor er Venstre i dag så utrolig glad for at Stortinget støtter de positive og felles løsningene i samfunnet som denne meldingen bygger opp under: internasjonalt samarbeid, kulturell forståelse og faglig og personlig utvikling.

Regjeringen mener studentmobiliteten inngår i det strategiske arbeidet for å styrke kvaliteten og relevansen i høyere utdanning. Det er et privilegium for Venstre å være en del av regjeringen som gir våre ungdommer en bit av verden, en bit av fellesskapet på tvers av språk og kultur, en bit av faglig kunnskap og forskning og utdanning – en verden av muligheter. Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning med sine mange gode tiltak og mål speiler de verdiene vi ønsker å hegne om i samfunnet, og gir våre unge mange muligheter for en best mulig framtid.

Jeg vil på slutten av mitt innlegg også nevne hva det har å si for en by som Trondheim at vi har internasjonale studenter. De er ganske mange, jeg tror målsettingen nå er 10 pst., og det er ganske mange som studerer i Trondheim. For det første gir studentene byen et stort liv, og i tillegg beriker disse internasjonale studentene Trondheim på en veldig god måte. De er veldig opptatt av å være med både i studentmiljøet og i bymiljøet ellers. Jeg håper at norske studenter på både lang og kort sikt kan få oppleve å få studere i utlandet, og ikke minst at vi også tar imot mange.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Vi lever i et stadig mer globalisert samfunn, og våre unge i dag kaller seg selv for verdensborgere. Da jeg var ung, var studiedrømmer begrenset innenfor landegrensene og til dels innenfor landsdelen, mens de unge i dag legger verden for sine føtter når de drømmer om og planlegger studielivet sitt. Framover vil elever og studenter møte et stadig mer internasjonalt arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Det er derfor viktig at vi sørger for å gi dem de ferdighetene de trenger for å kunne stå i framtidens arbeidsliv. Vårt oppdrag som politikere er derfor å gi gode rammer og verktøy som sikrer den internasjonale studentmobiliteten for studentene våre.

Med denne meldingen vil regjeringen gi studentene bedre muligheter til å reise ut, og vi lander i dag svært mange gode tiltak. Meldingen gir en klar forventning om at internasjonaliseringsarbeidet, samarbeidsavtalene og studentmobiliteten blir fullt ut integrert i de øvrige oppgavene ved utdanningsinstitusjonen. Dette gir oss en helt nødvendig integrering av studentmobilitet i studieløpet.

Men vi er fortsatt ikke helt i mål. Det er derfor viktig i det videre arbeidet at det fokuseres på de områdene der vi ser at studentutbyttet av studentmobiliseringen er ekstra stort. Ser vi til studentimporten fra de fattigste landene i sør, er det et av de områdene der vi ikke er i mål. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Norge bidrar ved å ta et ekstra ansvar for å ta imot studenter fra de fattigste landene. Vi tror NORPART-programmet vil bli et viktig redskap for å få realisert dette målet. Vi styrket programmet i statsbudsjettet for 2020 med 15 mill. kr til helgradsstipender og ser fram mot at vi lykkes enda bedre med å være vertsland for enda flere studenter fra de fattigste landene sør for Sahara.

Med denne regjeringens støtte til NORPART viser vi at vi i større grad enn før lykkes med å bygge institusjoner i sør og styrke det institusjonelle samarbeidet mellom nord og sør. Dette har som direkte konsekvens at studenter fra sør vil få en økt kvalitet ved ankomst til vertskapslandet, og at institusjonene er bedre rigget for samarbeid og studentmobilitet på tvers. Det er bra.

Et annet viktig moment som må løftes i denne saken, er at ikke alle er like mobile selv om de er studenter. Derfor er det nødvendig at vi jobber med å bedre tilretteleggingen for dem med funksjonsnedsettelser som trenger tilpassede tiltak for å kunne benytte seg av opphold i utlandet. Studentmobilitet skal ikke være en ekskluderingsarena, men en arena for inkludering.

Selv om alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+ har forpliktet seg til å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne, er likevel tilbakemeldingene fra NSO og Unge funksjonshemmede at tilrettelegging ikke er tilstrekkelig til at studenter med funksjonsnedsettelser kan reise på utenlandsopphold sånn som ordningene fungerer i dag, dessverre. En av utfordringene som NSO og Unge funksjonshemmede tok opp, var at studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i dag hindres i å ta et utenlandsopphold i studiene fordi de ikke får lov til å ta med seg ytelser eller tjenester ut av landet.

En samlet komité ber derfor i dag om at regjeringen vurderer om ordninger og tjenester er tilstrekkelige til at studenter med tilretteleggingsbehov også kan dra på studentutveksling utenlands. En annen utfordring har vært knyttet til selve tilretteleggingen. Derfor er jeg glad for at en samlet komité i dag også ber regjeringen foreslå virksomme tiltak for økt studentmobilitet blant studenter med tilretteleggingsbehov.

Vi må sikre et mer helhetlig støttesystem som bidrar til å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser. Noe av arbeidet kan gjøres politisk, men mye av arbeidet er også et informasjons- og holdningsskapende arbeid. Vi må nå ut med informasjon som gjør at studenter med funksjonsnedsettelser kan bli trygge på at dette er et reelt valg for dem. Vi må også jobbe holdningsskapende ved å bryte ned alle former for begrensninger samfunnet pålegger mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi må i stedet for å se begrensninger fokusere på hvordan vi kan skape muligheter for alle. Skal vi øke studentmobiliteten, må det gjøres for alle studenter.

Det er mange gode og viktige tiltak i denne meldingen, og jeg er glad for at vi velger å være ambisiøse på vegne av sektoren og vedta at vi med dette ønsker å bidra til en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren. Dette handler om å gi en mulighet gjennom både den formelle og den uformelle kunnskapen en får gjennom å være en lengre eller kortere periode i utlandet. Sånn bygger vi toleranse, og sånn bygger vi et rausere samfunn.

Statsråd Henrik Asheim []: Det er kanskje litt selvmotsigende å legge frem en stortingsmelding om at flere studenter skal reise ut, når anbefalingene det siste året stort sett har vært at alle skal bevege seg minst mulig. Men vi skal tilbake til normalen, og når vi kommer dit, skal vi bli enda flinkere på internasjonal studentmobilitet enn det vi har vært.

Jeg vil takke komiteen for en grundig behandling av stortingsmeldingen. Jeg er glad for at vi deler tanken om at kunnskap er global, og at utdanning og forskning må utvikles i samspill med gode fagmiljø i utlandet. Internasjonalisering er viktig, ikke bare for kvaliteten på utdanning og forskning, men også for Norges evne til nødvendig omstilling, innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling.

Norge er en liten og åpen økonomi som er avhengig av handel med resten av verden. Åpenbart er EU den viktigste handelspartneren vår, men også Kina og USA er viktige. Norge importerer også varer for over 700 mrd. kr. For eksempel er Tyskland det landet vi importerte flest personbiler fra i fjor. Med det som bakteppe er det et paradoks at norske studenter i liten grad ser utover verden når de skal utdanne seg. Andelen som reiser ut, har vært stabil på 16 pst. de siste årene, og det er store variasjoner mellom universitetene og høyskolene.

Målet med denne stortingsmeldingen er at vi skal bli mer internasjonale. Flere studenter skal ta hele eller deler av graden sin i utlandet. Vi skal tenke mer strategisk rundt hvor studentene reiser, og hvilke land vi tiltrekker oss studenter fra. Og vi skal sørge for at de som av ulike årsaker ikke kan reise ut, skal få et internasjonalt preg på utdanningen sin her hjemme.

Regjeringen er glad i helheten, og det er nettopp helheten av tiltak som skal bidra til at vi når disse målene. Jeg skal likevel stykke det litt opp.

For det første skal vi ha tydelige forventninger til universitetene og høyskolene. De må jobbe strategisk med å etablere et gjensidig og langsiktig samarbeid med utenlandske institusjoner. De må integrere internasjonalisering i alt de gjør, og de bør inngå felles avtaler om utveksling seg imellom.

For det andre skal vi gjøre det enklere for flere å reise ut. Mange studenter trekker frem at det er usikkert om de får godkjent emnene de har tatt i utlandet, i graden sin her hjemme. Derfor må institusjonene organisere utdanningene på en slik måte at det er tydelig for studentene når det passer å dra på utveksling. De bør også tilby forhåndsgodkjente emnepakker, slik at studentene på forhånd vet at de får godkjent utdanningen sin når de kommer hjem.

Vi vil også gjøre utveksling til hovedregelen på sikt. Det betyr at man istedenfor å melde seg på utveksling, må melde seg av. Det skal fortsatt være frivillig, men vi tror det å snu systemet på hodet vil få flere til å vurdere utenlandsmulighetene.

For det tredje vil vi vri studiestøtten, slik at flere reiser til nettopp prioriterte land. I dag er det for tilfeldig hvilke land norske studenter reiser til, og det reflekterer i liten grad Norges prioriteringer og viktigste samarbeidsland innenfor verken kunnskap eller næringsliv. Og for få drar til ikke-engelskspråklige land.

For det fjerde vil vi gi uttelling i finansieringssystemet også for kortere utvekslingsopphold. Det er et mål at de fleste studentene drar på studieopphold på over tre måneder, men kortere utveksling er bedre enn ingen utveksling, og slike opphold kan inspirere til lengre opphold senere. Denne endringen er spesielt viktig for profesjonsutdanningene.

Og for det femte vil vi være mer strategiske med tanke på hvilke studenter vi rekrutterer til norske institusjoner. I dag er det for tilfeldig hvilke land de utenlandske studentene i Norge kommer fra. Andre land har i lengre tid ført en bevisst politikk på hvem de tiltrekker seg, og det særlig av to grunner: Det styrker kvaliteten på deres egen utdanning, og man tiltrekker seg nødvendig kompetanse. Vi vil derfor etablere en arbeidsgruppe som skal foreslå hvordan vi skal profilere Norge som kunnskapsnasjon i utlandet, og hva slags internasjonale studenter vi ønsker å tiltrekke oss.

Gjennom Bologna-prosessen har vi forpliktet oss til at 20 pst. av studentene skal ha hatt et studie- eller praksisopphold i utandet. I regjeringens kvalitetsmelding satte vi oss et enda høyere mål. Vi vil at 50 pst. av norske studenter skal reise ut, og det er ambisiøst når vi – som sagt – ligger på 16 pst.

Med andre ord har vi et stykke igjen før vi når de felles målene våre. Men norsk arbeids- og næringsliv trenger flere flinke folk som har internasjonal erfaring i et globalisert arbeidsmarked. Og ikke minst trenger både koronapandemien og klimakrisen at vi samarbeider mer om forskning og utdanning på tvers av landegrensene.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Stortingsmeldingen skal bidra til at vi når målet om at halvparten av studentene skal ha hatt et utenlandsopphold i løpet av studiet. Statsråden snakket om å la seg inspirere. Internasjonalisering tidlig i studieløpet har vist seg å være et viktig tiltak for å få studenter til utlandet, og de som har vært på utveksling i videregående, har f.eks. mye større sannsynlighet for også å reise ut og ta hele eller deler av graden i utlandet når de blir studenter. For å planlegge for utveksling i videregående må man som regel få informasjon om mulighetene allerede på ungdomstrinnet, i grunnskolen.

Ser statsråden at dette tilsier en mer helhetlig tilnærming til mobilitet, og hvordan vil regjeringen sørge for at internasjonalisering blir mer gjennomgående både i grunnopplæring, høyere yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning – og forskning?

Statsråd Henrik Asheim []: Det ser jeg absolutt. Dette er en tilbakemelding vi også har fått fra ANSA, som har snakket litt med sine egne medlemmer, og veldig mange av dem har vært på studieopphold også på videregående skole. Så det å prøve det ut tidligere er veldig, veldig viktig. Nå kommer jo kunnskapsministeren snart med en melding om videregående skole, hvor dette kommer til å være et av temaene som er viktige å diskutere, ikke bare i meldingen, men for så vidt også i Stortinget – hvordan en kan bidra til mer av det.

Så er jeg veldig glad for at vi har forlenget Erasmus+, og at vi blir med i en ny periode. Det er et veldig viktig utvekslingsprogram, ikke bare for studenter i høyere utdanning, men ikke minst for elever i videregående skole.

Jeg mener vi har lagt en stortingsmelding på plass her som jeg er glad for har fått tilslutning i Stortinget, for det er mange grep der som handler om å internasjonalisere utdanningene på en gjennomgripende måte. Jeg vil kanskje særlig trekke frem at det også skal være mulig å få internasjonal utveksling her hjemme, altså rett og slett digitalt samarbeid med andre viktige institusjoner for Norge.

Nina Sandberg (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg sa at Arbeiderpartiet er litt skeptisk til å gi kortere utvekslingsopphold samme økonomiske uttelling, og det er fordi det er veldig langt fram til 50 prosent-målet, og et slikt grep kan kanskje bli et insentiv som dreier mer av mobiliteten mot énmånedsopphold, ikke minst på profesjonsstudiene. Det er utfordringer på profesjonsstudiene, men det finnes også gode eksempler ved profesjonsstudiene, f.eks. på juss på Universitetet i Bergen og på sykepleie på Høgskulen på Vestlandet, som har en imponerende utveksling – takket være tiltak og tilrettelegging.

Da er spørsmålet: Ser statsråden at det kan være grunn til å vurdere effekten av å gradere den økonomiske uttellingen for utenlandsopphold etter varighet, slik at profesjonsstudiene ikke utilsiktet blir en type annerledesstudier – med mindre kultur for utveksling?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg er en sterk tilhenger av det tiltaket, å gi finansiering også for kortere studieopphold, men jeg mener representanten trekker frem noen dilemmaer også ved et slikt tiltak, nemlig at vi må sørge for at det da ikke blir noe man gjør kvantitativt for å nå et slikt prosentmål. Selv om vi er ambisiøse og sier 50 pst. utveksling, skal det ikke være slik at vi bare skal måle på det. Det viktigste er at studentene faktisk kommer seg ut, og at flere gjør det. Jeg tror rett og slett at det å også i finansieringssystemet gi støtte til kortere opphold, som jeg sa i mitt innlegg, kan bidra til mer utveksling. Det er nesten en liten bro til det forrige spørsmålet fra representanten, nemlig om utveksling på videregående, som fører til mer utveksling i høyere utdanning. Jeg tror dette også kan bidra til det.

Så vil jeg gjenta at jeg mener at litt utveksling er bedre enn ingen utveksling. Det er ikke fordi vi skal nå dette måltallet, men det handler rett og slett om at mange studenter – det vet vi fra tilbakemeldinger fra studentene – får et stort utbytte av å reise ut, bli kjent med nye kulturer og lære et språk, men også av å utfordre seg selv på en litt annen måte enn man gjør her hjemme.

Roy Steffensen (FrP) []: I et svar på et skriftlig spørsmål i høst skrev statsråden at vi bruker 3,3 mrd. kr på utenlandske studenter i dag, og Fremskrittspartiet foreslo derfor å innføre studieavgift for utenlandske studenter. Det trodde jeg statsråden ville være enig med oss i, for i 2014 foreslo Fremskrittsparti–Høyre-regjeringen dette da representanten satt i utdanningskomiteen på Stortinget. I september 2020, som medlem av programkomiteen til Høyre, var statsråden med og la fram at de ønsker studieavgift for utenlandske studenter. Men nå, i 2021, vil altså statsråden ikke ha studieavgift for utenlandske studenter. Så jeg lurer på: Kan statsråden forklare hva som er årsaken til at han kjemper imot Fremskrittspartiets forslag om studieavgift for utenlandske studenter?

Statsråd Henrik Asheim []: Hvis jeg ikke husker helt feil, tror jeg til og med at Høyre og Fremskrittspartiet to ganger foreslo å innføre studieavgift for utenlandsstudenter. Det ble nedstemt av Stortinget begge gangene.

Så er det helt riktig, som representanten viser til, at jeg også har partipolitiske verv, og der diskuterer man mange viktige saker, men jeg er også minister for forskning og høyere utdanning i Norge. Jeg styrer etter en plattform i en regjering som er imot å innføre studieavgift for utenlandsstudenter, og akkurat som i alle andre saker finnes det gode argumenter for og imot. Jeg er helt sikker på at det finnes medlemmer av komiteen som også er imot å innføre studieavgift, men som ser noen argumenter for.

Det jeg mener er argumentet imot, er at det dramatisk vil redusere antallet utenlandske studenter som kommer til Norge. Det har vi sett fra andre europeiske land som har innført det: at antallet studenter som kommer til det landet der de innfører avgiften, faller dramatisk. Og hvis vi ønsker at også utenlandske studenter skal komme til Norge – ikke bare for å være snille, men fordi det bedrer kvaliteten på norsk høyere utdanning – mener jeg det vil være et galt virkemiddel nå å innføre det.

Roy Steffensen (FrP) []: Til akkurat den bekymringen for at det kanskje kommer færre utenlandske studenter til Norge: Jeg deler ikke bekymringen, for det ville også f.eks. ha ført til at flere norske studenter ville ha fått studentbolig. Vi hadde en liten sak i Dagbladet oss imellom, hvor statsråden sa at han ikke delte bekymringen til Fremskrittspartiet om at alle studentboligene som skal bygges de neste årene, vil gå til utenlandske studenter, for andelen utenlandske studenter som benytter seg av studentbolig, har holdt seg stabil de siste årene. Men selve poenget med stortingsmeldingen er jo at enda flere skal reise ut, og at man skal ha balanse. Altså skal flere komme inn, og flere vil ha krav på studentboliger. Så jeg lurer på: Bestrider statsråden de tallene som ble nevnt i Dagbladet-saken, og som jeg nevnte fra talerstolen i dag, om at det kan komme 14 000 flere studenter til Norge – hvis vi skal bruke de samme måltallene og ha balanse på inn og ut?

Statsråd Henrik Asheim []: Hvis vi når alle de målene vi har, kan det føre til at det kommer såpass mange utenlandsstudenter til Norge. Men så er det sånn at vi i Høyre og Fremskrittspartiet har gjort mye lurt sammen. En av de tingene vi har gjort, er å gi samskipnadene – altså studentene i samskipnadsstyrene – makten tilbake. Det betyr at de har flertall i disse styrene, og de bestemmer også prioriteringen av hvem som skal få studentboliger. Dette er noe som diskuteres fortløpende. Det er derfor jeg synes det er interessant å vise til at selv om det har kommet flere utenlandsstudenter, er andelen utenlandsstudenter som opptar studentboligene, helt stabil på 15 pst. Det betyr at 85 pst. er norske studenter. Og hvis samskipnadene ser at de ønsker å endre prioriteringene eller ønsker å prioritere utenlandsstudentene fordi de vil det, mener jeg det er en beslutning som de bør få lov å ta, og som ikke jeg skal sitte i et departement i Oslo og overprøve dem på.

Jeg har lagt frem denne stortingsmeldingen og er glad for at Stortinget slutter seg til den, fordi jeg ønsker mer internasjonalisering – både inn til Norge, og at norske studenter skal reise ut.

Marit Arnstad (Sp) []: Statsråden nevnte i sitt innlegg flere land som var viktige for Norge når det gjaldt studentutveksling: USA, Kina, Tyskland med stor bilproduksjon osv. Et land til som er viktig for Norge og norsk næringsliv og norsk utdanning og forskning, er Storbritannia. Vi har utstrakt samarbeid mellom de to landenes næringsliv, det er et stort eksportmarked for Norge, og samtidig har de også kvalitativt sett veldig god høyere utdanning. Nå er jo Storbritannia ute av Erasmus+ og etablerer sine egne program, og spørsmålet er rett og slett: Hvilke initiativ har en fra norsk side tatt for å få til et bilateralt samarbeid mellom Norge og Storbritannia om studentutveksling, som er umåtelig viktig etter Senterpartiets syn?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg deler representantens beskrivelse av Storbritannias viktighet for norske studenter fullt og helt. Jeg har selv hatt møte med den britiske ambassadøren her hjemme i Norge for å få deres syn på dette. Dette var jo før det ble avklart at de ikke lenger var med i Erasmus+, men vi diskuterte allikevel ulike løsninger for nettopp å sørge for at den utvekslingen fortsetter. Det er Utenriksdepartementet som nå holder i disse forhandlingene med Storbritannia, men det tydelige signalet jeg har fått fra ambassadøren, og som jeg opplever at også Utenriksdepartementet har fått fra enda høyere myndigheter i Storbritannia, er at de ønsker å ivareta den utvekslingen vi har mellom Norge og Storbritannia. Derfor jobber vi nå med å finne alternative løsninger. Det er ganske ferskt at forhandlingene om EU og Erasmus+ brøt sammen, men vi kommer til å jobbe for å finne egne løsninger med Storbritannia. Det kan jeg garantere representanten.

Mona Fagerås (SV) []: Regjeringens ambisjon om at 50 pst. av studentene skal studere i utlandet, henger dårlig sammen med tiltak for å øke mobiliteten blant studenter med funksjonsnedsettelser. I dag drar studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom betydelig sjeldnere på utveksling enn sine medstudenter. En enstemmig komité mener at man må øke studentmobiliteten blant studenter med tilretteleggingsbehov. Hva vil ministeren gjøre for å møte dette kravet fra komiteen?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg mener at det vedtaket som er innstillingen fra komiteen, er en veldig god illustrasjon på hvordan Stortinget kan løfte viktige temaer i en stortingsmelding ytterligere, for jeg mener dette er et veldig betimelig poeng, som vi kommer til å gå i gang med veldig raskt.

Så er det slik at akkurat nå kan jeg ikke svare på akkurat hva vi kommer til å gjøre, for bestillingen blir jo vedtatt i dag, men dette er noe jeg har merket meg, og som jeg deler komiteens syn på, nemlig at vi må sørge for å finne mekanismer som gjør det enklere for dem med nedsatt funksjonsevne også å kunne reise ut.

Jeg vil også legge til at det er klart at dette vil være mer krevende i noen land enn i andre, så vi må finne mekanismer som fanger dette opp. Det at vi også får utveksling digitalt, kan være et bidrag for noen av dem som kanskje har de største utfordringene med å reise ut, men som allikevel ønsker det utbyttet som er i utveksling. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med tanke på hvordan vi kan sørge for at det blir enda enklere å reise ut, for det er det Stortinget har bedt meg om å gjøre. Det et veldig betimelig poeng komiteen enstemmig foreslår der.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) []: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er skeptiske til å styrke samarbeidet med landene som inngår i Panorama-strategien: Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Samtidig vil de tre partiene starte opp et nytt kvoteprogram. Disse partiene ser da bort fra at kvoteprogrammet ble avviklet fordi det ikke svarte til forventningene. Hovedkonklusjonene i Dikus evaluering var at kvoteordningen hadde relativt sterk effekt på utviklingsområdet, men da gjerne i samspill med finansiering fra andre ordninger, som Norads NUFU og NOMA-ordningen. Effekten på internasjonalisering av høyere utdanning i Norge var begrenset. Evalueringen pekte dessuten på at betydningen av kvoteordninger for internasjonalisering hadde blitt gradvis mindre.

Antall internasjonale studenter gikk riktignok ned i 2015, men bare en del av dette skyldtes kvoteprogrammet. Kvoteprogrammet omfattet utviklingsland i Afrika og Asia, land i Øst-Europa og Latin-Amerika og ble erstattet av Panorama-strategien og NORPART. Alle landene i Panorama-strategien, bortsett fra Japan, var tidligere en del av kvoteordningen. For perioden 2013–2016 utgjorde faktisk studenter fra disse landene 23 pst. av den totale studentmassen i kvoteordningen.

Når det gjelder det sikkerhetspolitiske perspektivet, understreker vi viktigheten av at politikken bygges på sikkerhetspolitiske føringer og rammer, akkurat som omtalt i studentmobilitetsmeldingen.

NORPART legger til rette for samarbeid med 39 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Gjennom dette programmet lykkes vi i større grad enn før med å bygge institusjoner i sør og styrke det institusjonelle samarbeidet mellom nord og sør, noe som kvoteprogrammet ikke lyktes med. Denne regjeringen styrker NORPART-programmet i statsbudsjettet for 2021 med 15 mill. kr., noe som kan gi flere helgradsstipend fra den fattigste delen av verden. Det er viktig at Norge bidrar ved å ta et ekstra ansvar for å ta imot studenter fra de fattigste landene. NORPART bidrar til dette.

Arbeiderpartiet påpeker at Panorama-strategien ikke er inngående drøftet med tanke på klimakonsekvenser, samtidig som de vil ha et nytt kvoteprogram for studenter i det globale sør. Jeg lurer derfor på hvordan Arbeiderpartiet har tenkt at studentene skal komme seg til land i det globale sør i et eventuelt nytt kvoteprogram. Med tog, kanskje?

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Da jeg var 18 år, søkte jeg meg ut for å studere, og jeg drømte om å gå på et universitet i Storbritannia som hadde likhetstrekk med Galtvort i Harry Potter-bøkene. På grunn av litt dårlig rådgivning og evne til å søke på Google havnet jeg på et moderne universitet fra 1960-tallet, men det var tross alt av høy kvalitet. Jeg fikk møte mange spennende mennesker, jeg fikk tilegnet meg språkferdigheter, og det var en by og et studentmiljø som var interessant og utforskende.

Det er en styrke for den enkelte og for samfunnet at man har mulighet til å reise ut, særlig fordi de samfunnsutfordringene vi står overfor, er globale og krysser landegrensene. Denne stortingsmeldingen er i så fall et ganske viktig skritt i den retningen – der både myndighetene og lærestedene sammen sikrer en kulturendring vi er helt avhengige av dersom flere skal reise ut.

Jeg vil særlig trekke fram forslaget om aktiv avmelding, det at man snur bevisbyrden og gjør at studenter i større grad aktivt må melde seg av hvis de ikke vil reise. Da får utveksling en større naturlig plass i studier og studieløp.

Siden vi vet at studenter som har vært ute én gang, ofte søker igjen, har jeg veldig tro på at det å gi flere muligheten til å reise ut i én til tre måneder også vil være et løft, og det er bra at det nå skal ivaretas i finansieringssystemet.

Et av de største hindrene for å reise ut, ifølge studenter jeg snakker med, er ofte usikkerhet – knyttet til både hvor de skal bo, hvem som har ansvar hvis det skjer noe uforutsett, og ikke minst om de får godkjent emnene de har tatt i utlandet. Denne meldingen tydeliggjør hvor det ansvaret ligger, og den sikrer at studentene får forhåndsgodkjente emnepakker som gjør det enklere å dra ut.

Jeg har tro på at vi har veldig gode forutsetninger for å lykkes med et ganske ambisiøst og hårete mål. En årsak til det er at vi har hatt en ganske kraftig realvekst i budsjettene til universitets- og høyskolesektoren over flere år, noe som nettopp muliggjør det å jobbe med internasjonalisering. I tillegg til det har vi gjennom EØS-avtalen fått mulighet til å delta i Horisont 2020 og Erasmus+, som har sikret ikke bare bedre kvalitet og attraktivitet i det norske utdanningssystemet, men også gitt unge mennesker økt kultur- og språkforståelse gjennom studier i utlandet.

Jeg mener at det er verdt å reflektere over når f.eks. representanter fra Senterpartiet sier at Erasmus er en utmerket ordning, men samtidig ønsker å se til brexit og melde oss ut av EØS-avtalen. Brexit har jo nettopp sikret at britiske ungdommer ikke lenger har mulighet til å delta i Erasmus og reise ut på den måten. Jeg er veldig enig med representanten Arnstad i at regjeringen og statsråd Asheim bør ta initiativ overfor Storbritannia for egne ordninger, men jeg undrer litt på om det er mange andre parlamentarikere rundt omkring i Europa som ville sagt det samme dersom Norge meldte seg ut av EØS og ut av Erasmus-samarbeidet.

Forhåpentligvis vil denne stortingsmeldingen sikre at enda flere får muligheten til å reise, og at flere reiser. Jeg har kjent på kroppen hvor verdifullt det er, så dette er et viktig skritt i riktig retning.

Nina Sandberg (A) []: Av meldingen går det fram at regjeringen vil komme tilbake med konkrete budsjettiltak via Statens lånekasse for utdanning for å gjøre studier i prioriterte partnerland, altså de såkalte Panorama-landene, mer attraktive for studentene. Det er i seg selv ganske snevert og ikke spesielt globalt.

I forrige statsbudsjett halverte regjeringen reisestipendet for utenlandsstudenter, noe organisasjonen ANSA påpeker faktisk bidrar til å øke studiegjelden til de som studerer i prioriterte partnerland. Derfor, siden statsråden er i salen, skulle jeg gjerne utfordret ham på om regjeringen i sitt siste budsjett før valget, altså i revidert nasjonalbudsjett, kommer til å gi bedre økonomiske forhold for utdanning i utlandet, eller om vi kan forvente flere kutt.

Representanten Steffensen fra Fremskrittspartiet ville korrigere meg på at Fremskrittspartiet er alene om å foreslå skolepenger for internasjonale studenter. Helt alene som parti er de jo ikke, for som Steffensen selv var inne på i replikkordskiftet, foreslår Høyre i sitt program for 2021–2025 å innføre en studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS-området og Sveits. Så Høyre vil ha skolepenger.

Jeg er litt i stuss over at Fremskrittspartiet tar til orde for en type nasjonalt overformynderi for tildeling av studentboliger, for det er gode grunner til at dette i dag gjøres av samskipnadene, som kjenner de lokale behovene bedre enn statsråden.

Til slutt til Høyres representant Emblemsvåg: Arbeiderpartiet er enig med Kristelig Folkeparti i at norsk høyere utdanning mister noe viktig når det blir færre studenter fra det globale sør. Forrige ordning hadde sine svakheter, men også noen styrker, så et nytt og bedre kvoteprogram bør kunne utvikles, mener vi.

Roy Steffensen (FrP) []: Til det siste, som handlet om studentboliger, er det i hvert fall helt klart for Fremskrittspartiet at vi ikke er med på en prioritering som sørger for at vi skal bruke milliardbeløp på å bygge flere studentboliger, som skal gå til den forventede økningen i antall utenlandske studenter, når det samtidig er norske studenter som står i kø for å få studentbolig. Vi mener det er en feil prioritering.

Ellers registrerte jeg at statsråden ikke bestrider de tallene jeg har over hva som kan være en forventet økning i antall utvekslingsstudenter. Hvis det tallet er 14 500, vil det bety at kostnaden vil øke fra dagens 644 mill. kr til 1,7 mrd. kr – som Norge vil bruke bare på utvekslingsstudenter. På grunn av at vi ser at kostnadene beløper seg til 2 mrd. kr på studentboliger og til 1,1 mrd. kr ekstra bare på utvekslingsstudenter, har vi kommet med et konkret forslag der vi ber regjeringen utrede de økonomiske kostnadene ved oppnåelse av målene i denne stortingsmeldingen.

Man skulle tro at de andre partiene var interessert i å få vite hva målene og ønskene i denne meldingen og i de forslagene vi vedtar i dag, koster, men det er altså bare Fremskrittspartiet som har sagt at vi ønsker å få belyst de økonomiske konsekvensene av denne stortingsmeldingen. Her er det ambisiøse mål, og hvis de blir innfridd, vil det bli dyrt for skattebetalerne, for her hører vi at Arbeiderpartiet etterlyser enda flere tiltak. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skriver konkret i merknad at de mener generelt det er viktig å føre en politikk som legger til rette for økt innveksling, samtidig som de altså ikke vil gjøre noe med utenlandske studenters fortrinnsrett til studentboliger, og samtidig som de vil verne om gratisprinsippet for utenlandske statsborgere.

Dette blir dyrt, og selv om Høyre i sin programkomité sier at de ønsker å innføre studieavgift, styrer de altså i dag med partier som absolutt ikke ønsker det. Representanten Jon Gunnes sa at han håpet at det kom enda flere utenlandske studenter til Norge. De skal ikke betale for studiene, og de skal ha fortrinnsrett til gratis studentboliger. Det er en politikk som Fremskrittspartiet ikke vil være med på, og vi hadde i det minste håpet at de andre partiene ville vært med og fått belyst de økonomiske konsekvensene av den politikken de i dag vedtar.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) []: SV etterlyste Students at Risk, og jeg vil bare si at det ble inngått en avtale om støtte til Students at Risk for første gang under denne regjeringen. Målet med ordningen er at studenter som er menneskerettighetsaktivister, som ikke kan fullføre utdanningen sin i hjemlandet, kan gjøre det her i Norge. Norge har tatt imot studenter på denne ordningen hvert år fra 2015 til 2019, og skal gjøre det nå i 2021. Årsaken til at det ikke kom studenter i 2020, er koronapandemien.

I oktober godkjente utenriksministeren en videreføring av ordningen, med fortsatt årlige opptak. Utenriksdepartementet og Diku har nylig startet prosessen med å utforme en revidert ordning. Hovedtrekkene vil bli videreført, men det legges opp til en tydeligere forventning om at studentene vil returnere til hjemlandet etter endte studier. Det tas sikte på at det særlige opptaket av studenter fra Hviterussland skal underlegges de generelle bestemmelsene for ordningen. Målet er å ha et nytt avtaleverk på plass før sommerferien 2021.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel