Stortinget - Møte torsdag den 25. februar 2021

Dato: 25.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 235 S (2020–2021), jf. Dokument 8:49 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:59:00]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal og Tellef Inge Mørland om at rusavhengige fortjener bedre behandling (Innst. 235 S (2020–2021), jf. Dokument 8:49 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Carl-Erik Grimstad (V) [] (ordfører for saken) La meg innledningsvis takke forslagsstillerne for å løfte et svært viktig tema. Rusavhengige fortjener bedre behandling – det er det ikke noe tvil om. Selv om mye er gjort, gjenstår det en stor jobb, og den rusreformen som kommer til behandling i Stortinget i løpet av denne sesjonen, vil understreke dette.

Generelt vil jeg si at jeg er umåtelig stolt av den reformen som regjeringen har lagt fram, og det er vel uunngåelig ikke å komme inn på den i løpet av denne debatten. Avstigmatisering av rusavhengige, som etter mitt skjønn er satsplanken for å skape bedre forhold for denne utsatte pasientgruppen, griper selvsagt inn i både behandlingsopplegg, boforhold og rehabilitering. Vi står foran et historisk paradigmeskifte i ruspolitikken. Med det legger vi moralisme, straff og fordømmelse til side og møter de rusavhengige med hjelp, omsorg og nestekjærlighet. Det blir det ikke minst bedre og mer relevant behandling av – uten tvil.

Tilbake til forslagene vi diskuterer her i dag: De peker på mange utfordringer på områder der det allerede er igangsatt mye arbeid. Rusfeltet har hatt en særskilt opptrapping på over 2,4 mrd. kr over fem år. Opptrappingsplanen for rusfeltet er bygd på tre viktige bein, som alle må være like sterke: forebygging, behandling og ettervern. Følgeevalueringen fra Fafo viser framgang, men også utfordringer. Nettopp derfor blir vi aldri ferdig med å diskutere dette temaet før rusavhengige får samme status i vårt helsevesen som andre pasientgrupper.

Dagens debatt er en forsmak på konfliktlinjene og graden av vilje til å legge om en ruspolitikk som langt på vei gjennom 60 år har spilt fallitt i Norge. For å understreke dette er det nok å vise til den sørgelige statistikken for overdosedødsfall, der Norge er blant verstingene i Europa.

Rusavhengige vil trenge ulik oppfølging på ulike nivåer. Noen vil trenge tett og langvarig oppfølging, andre vil trenge mindre. Jeg setter min lit til det gode arbeidet som spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen utfører gjennom ACT- og FACT-team – tverrfaglige team rettet mot pasienter med stort behov for oppfølging på mange ulike områder. Slike team må vi ha på plass flere av.

Når vi over mange år har bygget vår behandlingspolitikk på forebygging og oppfølging i kommunene, blir det viktig med et tett samarbeid med en fleksibel spesialisthelsetjeneste. Det er bra og riktig at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet er en prioritert pasientgruppe i de nye helsefellesskapene, som har som mål å få til en enda større grad av samvirke mellom sykehus og kommuner.

Etter hvert kommer jeg tilbake til vedtak i saken, i et senere innlegg.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet ønsker rusreformen velkommen. Det er på tide at rusavhengige møtes med hjelp framfor straff. Men for at hjelp ikke skal bli bare et honnørord, må vi også være opptatt av innholdet i hjelpen. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har fremmet dette representantforslaget om at rusavhengige fortjener bedre behandling. Parallelt med den juridiske rusreformen bør det etter vårt syn også jobbes med en behandlingsreform. Vi vet f.eks. at de som har vært inne til behandling og skal tilbake igjen til kommunene sine, er særlig sårbare. Derfor har vi konkrete forslag om å styrke ettervernet. Dessverre stemmer regjeringspartiene dem ned i dag, men vi har fått klare tilbakemeldinger, f.eks. fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO, om at dette er viktig, og fram til Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering, var de også enige med oss i at dette er riktig.

Så har vi tatt opp den somatiske helsen. Alt henger sammen med alt, har tidligere politikere sagt. Slik er det også på rusfeltet. Bedre somatisk helse gir også bedre levekår for dem som er rusavhengige. Vi har prøvd å løfte LAR i forslaget vårt. Vi må styrke den individuelle retten til tilpasset oppfølging for denne gruppen, og vi må også sørge for at man med tanke på dem som i dag ikke har god nok nytte av dagens muligheter for legemidler, er åpen og positiv til å ta inn nye legemidler, som kan gi god hjelp til flere.

Så må jeg si at det kanskje viktigste forslaget er det litt underlig at kun SV støtter oss i – et forslag om at rusreformen må følges av en behandlingsreform. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemmer det ned. Men kanskje enda mer skuffende er det at «du, min venn» Senterpartiet stemmer dette ned, samtidig som de prøver å fri til oss i media om et samarbeid rundt rusreformen.

Det er heldigvis også noen lyspunkter i komiteens behandling av dette representantforslaget, for det ser ut til å bli flertall for to tiltak. Det at personer som har vært inne til behandling og har kommet seg ut av rus, skal slippe å komme tilbake igjen til et botilbud der det fortsatt pågår aktiv rus, kan være helt avgjørende for at man lykkes i rehabiliteringen. Det at vi vil forbedre finansieringsordningen for heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbud innen rusfeltet for dem som i dag ikke er en del av spesialisthelsetjenesten, kan gi bedre muligheter for et bredere tilbud som treffer flere, f.eks. innenfor medikamentell rehabilitering.

Vi er nødt til å styrke forebygging og oppfølging, skal rusreformen bli vellykket. Dessverre er ikke regjeringspartiene interessert i å bli med på dette i dag. Men det er lov å tenke seg om en gang til, for det fortjener de som nå står i utfordringer med rus og har et akutt behov for hjelp og oppfølging. Reformen bør også handle om den delen.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Da har representanten Tellef Inge Mørland tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Først vil jeg understreke viktigheten av den enigheten som Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet inngikk før valget i 2013, nettopp å gjennomføre en opptrappingsplan for rusfeltet. Opptrappingsplanen er tilført 2,4 mrd. kr, og aldri tidligere har rusfeltet fått mer oppmerksomhet eller prioritet enn de siste årene. Likevel må jeg også si at jeg er litt skuffet over at ikke alle kommuner synes dette er viktig og derfor ikke har brukt de økte midlene eller fulgt opp Stortingets vedtak til å styrke rustilbudene.

Personer med rusutfordringer har lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere i ryggen. Hovedutfordringen er etterlevelsen. Stortinget har gjennom årtier pekt på manglende oppfølging som den største svikten i systemet. Den enkelte legger ned svært mye arbeid og smerte i sin tilfriskning og fortjener en bedre oppfølging for å kunne stå i det å leve uten rus.

Det er frustrerende å være vitne til glippsonene mellom stat og kommune. Derfor har Fremskrittspartiet gjentatte ganger fremmet forslag om en statlig finansiering av hele behandlingskjeden. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at personer som har kommet seg ut av rusavhengighet, både har et sted å bo, har meningsfulle aktiviteter og er sikret livsopphold.

Husbanken har siden 2016 bidratt med over 900 nye boliger til personer med rusproblematikk og psykiske lidelser, og evaluering av innsatsen viser at bosituasjonen har blitt bedre i løpet av disse årene.

Fremskrittspartiet er med på å fremme et forslag hvor vi ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus. Egentlig er det utrolig at det er nødvendig å be regjeringen om å tydeliggjøre dette overfor kommunene, men slik er det. Vi har hørt utallige historier om folk som har jobbet hardt for å nå målet om rusfrihet, bare for å oppdage at etter endt behandling er det kommunen har å tilby, en bolig sammen med andre som lever i aktiv rus. Vi har såpass mye kunnskap nå at vi burde vite at slik kan vi ikke behandle mennesker.

Det finnes flere heldøgns omsorgs- og rehabiliteringsplasser som har gode resultater, til tross for at de ikke er godkjent innen spesialisthelsetjenesten. Personer som ønsker et slikt tilbud, er avhengig av at deres kommune er villig til å ta kostnaden. De medikamentellfrie døgninstitusjonene under denne gruppen ble gitt en særskilt pott på over 60 mill. kr. De institusjonene som driver med medikamentell døgnrehabilitering, har ikke fått noen øremerkning fra den samme potten. Det er nødvendig å sørge for mer likebehandling innenfor dette området, og vi er med på å fremme forslag om det.

Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da har representanten Kari Kjønaas Kjos tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Debatten i dag er spesiell, sidan regjeringa fremja sitt forslag til rusreform i førre veke, som eg kallar ei avkriminaliseringsreform og ikkje ei rusreform, for ho omhandlar ikkje det som vi diskuterer i dag, nemleg behandling og ettervern. Den rusplanen skal ikkje kosta pengar, og det er ikkje tydelege tiltak for betre førebygging heller, slik Senterpartiet vurderer det.

Vi treng ei rusreform som byggjer på førebygging og auka behandling og ettervern. Difor er forslaget frå Arbeidarpartiet som vi debatterer i dag, både viktig og heilt rett – åtte forslag som kvar for seg omhandlar viktige sider av rusbehandlinga som må og trengst å styrkjast.

Dette forslaget må òg sjåast i samanheng med det forslaget vi skal debattera i neste sak, om ei kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med rus- og psykisk liding.

I denne innstillinga står Senterpartiet bak forslaget om å sikra at tilbydarar av døgnbehandling innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling sørgjer for at det vert tilbydd oppfølging og behandling.

Så har vi eit eige forslag om LAR. Vi føreslår at LAR-ordninga vert gjennomgått med sikte på å sikra individets rett til tilpassa oppfølging, å auka fokuset på rehabiliteringsdelen og å etablera fleire tilbod om nedtrapping innan LAR. Når det er sånn at det skjer fleire overdosedødsfall ved LAR-medisin enn heroin, er det bekymringsfullt, og når overdose med LAR-medisin skjer utanfor LAR-ordninga, viser det at lekkasje av LAR-medisin er eit problem.

Når det gjeld forslaget om ruskontakt, er det eit forståeleg forslag, men vi meiner at det er litt spesielt å kopla inn KS i utforminga av dette. Mange kommunar har ein ruskontakt, mens andre kommunar kan ha ein annan måte å sikra det koordinerande arbeidet på. Viss ein meinte dette, bør det inn i lova, og der er vi ikkje i dag.

Når det gjeld forslag nr. 6, om ei behandlingsreform, var det eigentleg litt kluss under framlegginga som gjorde at vi ikkje vil støtta det, så Senterpartiet er ikkje så slemme som det kan verka, som Arbeidarpartiet sa noko om frå talarstolen. Vi har fremja eit konkret forslag med ti punkt om ei førebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Vi kan stemma for dette forslaget i dag, men dette kjem vi tilbake igjen til, og eg inviterer Arbeidarpartiet med oss for å få til akkurat dette.

Med det tar eg opp det forslaget Senterpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Fra SVs side setter vi pris på at Arbeiderpartiet, som her, kommer med konstruktive forslag til en styrket rusomsorg. Fordi SV og Arbeiderpartiet skal styre landet fra høsten av, skal jeg henlede oppmerksomheten på at rus også har et klasseperspektiv over seg. Dagens ruspolitikk støter systematisk ut de mest vanskeligstilte.

RIOs Kenneth Arctander Johansen har vist at ungdom fra Oslo øst straffes mange ganger mer enn ungdom fra Oslo vest, til tross for at sistnevnte bruker dobbelt så mye cannabis. Ungdom med foreldre med lavere utdanning løper sju ganger høyere risiko for straff enn ungdom med foreldre med høyere utdanning.

Det uvirksomme virkemiddelet for å redusere rusbruk er altså rulleblad som begrenser mulighetene for arbeiderklassens barn til arbeid og utdanning.

En ny tvillingstudie viser at ungdom som kommer i kontakt med justissektoren, risikerer en fremtidig kriminell løpebane. Det er forebygging å unngå kriminalisering av ungdom.

Dette handler selvsagt om oppvekstvilkår, levekår og klasseforskjeller. Det er forskjell på å vokse opp i en relativt skjermet tilværelse i en villa på Ullern og det å vokse opp trangbodd i en blokkleilighet på Stovner. Derfor handler forebygging mot rus om fritidsklubber, idrett og organisasjonsliv av alle slag som engasjerer barn og ungdom. Jeg tror vi alle i denne sal nok må erkjenne at den verbale styrkingen alle har snakket om når det gjelder fritidstiltak for barn og unge, ikke står i forhold til virkeligheten i Kommune-Norge.

Utenforskap og levekårsforskjeller er en vesentlig årsak til at barn og ungdom faller utenfor og trenger bistand fra barnevern, psykisk helsevern eller rusomsorgen. For en rød-grønn regjering må derfor det å motvirke barn og unges utenforskap ha svært høy prioritet.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er glad for at Stortinget deler regjeringens engasjement for at mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet skal få bedre tjenester. Regjeringens rusreform er et viktig steg i riktig retning. I reformen gjør vi det helt klart at rusavhengighet bør behandles, ikke straffes. Å bryte ned stigmaene knyttet til rusbruk og rusavhengighet vil bidra til at mennesker kan hjelpes tidligere og bedre.

Det er bred enighet om at oppfølging etter døgnbehandling er av stor betydning for den enkelte pasient. Regjeringen har prioritert tjenester til pasienter med rus og psykiske helseproblemer høyt. Det gjøres mye godt faglig arbeid innenfor tverrfaglig spesialisert behandling. Behandlingskapasiteten er økt, og ventetiden er redusert.

Det er pasienter med de største hjelpebehovene som ofte lider under at sykehus og kommuner ikke samarbeider godt nok. Regjeringen og KS har derfor inngått en avtale om å etablere 19 helsefellesskap, bl.a. for å bedre samarbeidet om denne pasientgruppen.

Regjeringen har innført et nasjonalt kvalitetsregister innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. KVARUS ble tatt i bruk januar 2020 og vil styrke kunnskapsgrunnlaget om effekten av rusbehandling.

Vi har god kunnskap om at regjeringens innsats har bidratt til at mange har fått det bedre, men det er fortsatt utfordringer. Bolig og arbeid er viktig for å lykkes med oppfølgingen etter behandling. Under denne regjeringen har det blitt færre bostedsløse, og flere har kommet i aktivitet, men vi er ikke i mål. Regjeringen vil bidra til at flere pasienter med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse kan få en bolig. Et lovforslag som er på høring, foreslår å tydeliggjøre kommunenes ansvar for boligsosial planlegging. Det vil gi bedre boligsosiale tjenester.

Spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeider om aktivt oppsøkende behandlingsteam etter ACT- og FACT-modellene. Disse teamene er for pasienter som har stort behov for tjenester innenfor psykisk helse og rus, og de har et helhetlig ansvar for å følge opp pasientene.

Forslaget tar igjen opp spørsmålet om arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette har vi vurdert, men å endre finansieringsmåten eller ansvarsfordelingen mellom nivåene vil ikke gi bedre tjenester, men øke risikoen for samarbeids- og samhandlingsutfordringer.

Pasientenes helsetjeneste er regjeringens førende prinsipp. Med etablering av pakkeforløp og helsefellesskap legges grunnlaget for at vi skal lykkes bedre med en sammenhengende innsats for den enkelte pasient. Jeg har stor tro på disse tiltakene og vil selvfølgelig følge nøye med på utviklingen og erfaringene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg er glad for at det er bred enighet rundt spørsmålet om rusavhengige som trenger hjelp framfor straff. Men så er utfordringen å fylle hjelp framfor straff med et innhold som faktisk utgjør en forskjell. Da er mitt spørsmål: Hvorfor deler ikke helseministeren Arbeiderpartiets syn om at man da samtidig også har et behov for å løfte behandlingstilbudet? Spørsmålet om forebygging og behandling er ikke egentlig omtalt noe særlig i forbindelse med regjeringens rusreform. Kunne det ikke vært klokt både for å berolige bekymrede foreldre og for faktisk å vise vilje til å bruke og investere mer penger i selve hjelpetilbudet, at dette hadde fått en mer sentral posisjon av regjeringspartiene?

Statsråd Bent Høie []: Det har en sentral posisjon. Jeg vil minne om at det første valgløftet disse fire partiene som er grunnlaget for dagens regjering, kom med i 2013, var en opptrappingsplan for rusfeltet. Den opptrappingsplanen har bidratt til 2,4 mrd. kr i styrking av ikke minst det som handler om det forebyggende arbeidet i kommunene, men også oppfølgingsarbeidet i kommunene. Den opptrappingsplanen har gitt resultater. Det er nå 2 700 flere årsverk som jobber med rus og psykisk helse i kommunene. Vi har nærmere halvert antall bostedsløse. Men jeg er ikke fornøyd med tingenes tilstand, og jeg ser fram til at Stortinget når man behandler lovproposisjonen om rusreformen, også har en diskusjon om hvordan vi ytterligere både kan forsterke forebyggingsarbeidet og sikre at de som ber om hjelp, får hjelp. Det er et av suksesskriteriene for rusreformen at flere av dem som har behov for hjelp, får hjelp.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg vil bare understreke at den opptrappingsplanen for rusfeltet er Arbeiderpartiet for. Vi mener den har gode målsettinger i seg. Samtidig er den ikke nok i seg selv. Jeg synes det er synd når vi hører helseministeren si at på grunn av arbeidsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene ble spørsmålet om integrert ettervern for vanskelig å følge opp. Jeg tror mange rusavhengige taper på at regjeringen ikke fulgte opp det flertallsvedtaket i Stortinget.

Jeg har et spørsmål til helseministeren i forbindelse med at man i rusreformen peker på at kommunene skal ta på seg en vesentlig større oppgave i oppfølgingen av dem som blir tatt for narkotika til eget bruk. Er det sånn at helseministeren oppfatter at disse kommunene i dag er i stand til å sørge for den oppfølgingen, med tanke på både økonomiske ressurser og kanskje ikke minst personell som har kompetanse til å følge opp disse? Hvis ikke, hva vil helseministeren konkret gjøre for å sørge for at kommunene faktisk klarer å ta den rollen?

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har i den proposisjonen som Stortinget nå har fått til behandling, veldig tydelig skrevet at dette er en tilleggsoppgave som kommunene får, og som vil kreve finansiering fra statens side. Men som representanten Mørland vet, fremmer vi ikke bevilgningsforslag i lovproposisjoner. Bevilgningsforslagene for gjennomføringen av denne reformen, hvis Stortinget slutter seg til den, vil eventuelt komme i budsjettene som vanlig. Hvis vi da får grunnlag for å gjennomføre denne reformen, f.eks. fra 1. januar 2022, må bevilgningene til kommunene for å følge opp dette, komme i statsbudsjettet for 2022.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er bekymret. Det tar mye tid å bli ferdig med rusen for mange av dem som har vært rusavhengige i mange, mange år. Vi trenger tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men nå er det vanlig at avtalen mellom helseforetakene og institusjonene som hjelper, har en tidsbegrensning på tolv måneder. SV har jobbet for at den skal bli utvidet, at folk kan få hjelp ut over tolv måneder. Er regjeringen enig med SV i at det skal være mulig å få mer hjelp også etter tolv måneder?

Statsråd Bent Høie []: Det korte svaret på det er ja. Derfor har vi også veldig klare føringer på at det må vurderes individuelt, uavhengig av de avtalene en har. Det må også tas høyde for at det er noen pasienter som har behov for lengre døgnbaserte opphold.

I pakkeforløpstenkningen og i helseforetakene ligger det at en skal sørge for at det etableres et samarbeid med kommunene tidlig i et tverrfaglig spesialisert rehabiliteringsforløp, sånn at en også vet på forhånd hva en kan bli møtt av i kommunen når det gjelder både bolig, aktiviteter og ikke minst oppfølging av helsehjelp samt hva spesialisthelsetjenesten kan bidra med også etter at en er skrevet ut av tverrfaglig spesialisert behandling. Det er noen som har behov for lengre tid enn seks måneder og tolv måneder. Det er mange som også kan få god hjelp med mer poliklinisk oppfølging, men det gjelder ikke alle.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når vi snakkar om rusbehandling, rehabilitering og ettervern, snakkar ein om årsverk i kommunal helse- og omsorgsteneste og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, men veldig få snakkar om fastlegen. Det gjeld eigentleg oss alle.

Brukarplanrapporten frå 2018 viser at fastlegetenesta er den mest brukte kommunale helse- og omsorgstenesta blant brukarar med rusproblem. Det tenkjer eg er enormt viktig at òg statsråden er tydeleg på. Spørsmålet mitt er: Kva vil statsråden og regjeringa gjera for å sikra fastlegetenester og fastleganes rolle inn mot brukarar med rusproblem og oppfølginga av dei?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i det. Vi ser at for mange er fastlegen veldig viktig – ikke bare når en er inne til behandling eller etterpå, men rett og slett gjennom livet. Fastlegen kan hjelpe med mye i ulike situasjoner.

Hvordan dette skal bli bedre, mener jeg er noe av det vi virkelig har adressert i den handlingsplanen for fastlegeordningen som vi har lagt fram. Den er basert på en analyse av at der vi ser at fastlegene også kan bidra enda mer, er nettopp overfor pasienter som har mer langvarige og sammensatte lidelser. Det er en av grunnene til at jeg er veldig tydelig på at den framtidige fastlegeordningen er en teambasert ordning, der en kan jobbe sammen også med andre faggrupper, men der fastlegen er den som leder teamet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg har lyst til å kommentere representanten Mørlands innlegg veldig kort, for jeg opplever vel at vår angivelige uenighet på dette feltet er litt overdrevet. Når jeg leser bl.a. Arbeiderpartiets utkast til partiprogram, er det egentlig svært lite som skiller regjeringens forslag fra det, og det er jeg veldig glad for.

Det fremmes altså to forslag til vedtak i dag som ser ut til å få flertall – gode forslag fremmet i beste hensikt, men som ikke kommer til å få regjeringspartienes støtte. Det er to grunner til det. For det første er det temmelig prematurt å plukke ut deler av dette store temaet uten å se dem i sammenheng med behandlingen av rusreformproposisjonen. For det andre er det i alle fall for meg åpenbart at forslagene dreier seg om forhold i kommunene. De dreier seg om bevilgningssaker som må sees i budsjettsammenheng, og dessuten står og faller det med oppfølgingen og viljen ikke minst i kommunal sektor. Den vet vi har vært så ymse, selv om regjeringen har avsatt betydelige summer til denne behandlingsgruppen gjennom kommunebudsjettet, noe også representanten Kjønaas Kjos var inne på. Vi må se nærmere på dette, men vedtaket i dag er rett og slett ikke godt nok, for å si det på den måten.

Det er mye av utviklingen med hensyn til behandlingen av rusavhengige som går i riktig retning, og som jeg synes vi skal glede oss over. Boforholdene er blitt bedre for rusavhengige. Ja, bare siden 2016 er det blitt 900 flere boliger til personer med rusproblematikk og psykiske lidelser. Jeg har på nært hold sett hvordan min egen hjemkommune har nytt godt av denne opptrappingsplanen. Nå blir det viktig å følge opp den nye strategien med sosial boligpolitikk, «Alle trenger et nytt hjem – nasjonal strategi for en sosial boligpolitikk 2021–2024». Vi lykkes ikke med en bedre rusbehandling om vi ikke lykkes med boligpolitikken, et sikret livsopphold og meningsfylte aktiviteter. Det grunnleggende må være på plass.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er uakseptabelt at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer har 15–20 års kortere forventet levealder enn den øvrige befolkningen – ja, kanskje enda mer.

Det bringer meg tilbake til rusreformen. At vi nå kan få til noe sammen på feltet, er jeg skikkelig håpefull til, ikke minst fordi det største opposisjonspartiet har en stolt arv å ivareta etter Thorvald Stoltenberg og hans datter Nini. Det er en arv som føyer seg inn i historiske milepæler fra Venstres og Odd Einar Dørums politikk på begynnelsen av forrige tiår til Høyres landsmøtevedtak i 2017. Det er ikke noe mer gledelig enn at vi får et bredest mulig flertall bak den kommende reformen, og etter å ha hørt debatten så langt er jeg relativt optimistisk i så måte.

Tellef Inge Mørland (A) []: For det første er det veldig hyggelig å registrere Venstres interesse for Arbeiderpartiets partiprogram. Så tror jeg vi selv, i eget parti, primært skal ta rollen med å følge opp og tolke det partiprogrammet. Jeg kan ellers minne Grimstad om at han bør ta kontakt med førstekandidaten til Venstre i Agder, som har en helt annen type oppfatning enn det Grimstad har. I så måte synes jeg kanskje Grimstads tilnærming er mer konstruktiv enn det en ser Venstre-politikere enkelte plasser nå er ute med i forbindelse med rusreformen.

Så mente Grimstad at det var for prematurt å plukke ut deler av det som Arbeiderpartiet nå har foreslått i dette representantforslaget, om at rusavhengige fortjener bedre behandling. Jeg vil snu på det og si at det er på overtid at regjeringspartiene også erkjenner at rusreformen hadde trengt en behandlingsdel som fulgte med de juridiske endringene vi ser, og nå får til behandling i Stortinget. Dette avhenger av at vi også faktisk tar tak i behandlingsdelen.

Jeg er skuffet når Grimstad peker på at viljen i kommunal sektor er så ymse, at det skulle være en av forklaringene på at man ikke har lyktes godt nok med opptrappingen her. Det kan skyldes at jeg i mange år var kommunepolitiker og vet hvilke utfordringer man satt i som kommunepolitiker. Det var i hvert fall ikke noe oljefond i Åmli kommune. Det var beinharde prioriteringer. Jeg mener at opptrappingsplanen for rus har mye for seg, men den har også en stor svakhet i at det man i hovedsak gjorde fra regjeringens side, egentlig var å sende gode ønsker med noen rammebevilgninger. Det er klart at i en utfordrende økonomisk situasjon for kommunene er det tøffe prioriteringer. Det har vi sett også nå i forbindelse med evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, at det gir noen utfordringer når man bruker disse pengene i flere settinger for å vise handlekraft fra regjeringen. Jeg er overbevist om at de aller, aller fleste kommunene har en stor vilje til og et ønske om å gjøre noe for denne gruppen, og så er utfordringen stort sett hvor langt de økonomiske musklene strekker til i så måte.

Så jeg er skuffet over at ikke regjeringspartiene er med oss i det prinsipielle, nemlig det at vi trenger en behandlingsreform. Én ting er at man ikke går inn i enkeltforslagene, men den overordnede tanken om at vi nå også trenger en behandlingsreform, burde det være enkelt å ta stilling til, den er definitivt ikke prematur, som Grimstad var inne på.

Til slutt, til Senterpartiet: Jeg er glad for å høre at de nå er med oss på det forslaget – hvis jeg oppfattet det riktig – som går på en behandlingsreform. Det viser at vi i hvert fall har en samlet venstreside i opposisjonen som er opptatt av at dette må løftes, parallelt med at vi skal ta en god diskusjon og runde vedrørende de juridiske delene av rusreformen.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg synes dette var et hyggelig ordskifte med representanten Mørland, det må jeg bare si. Det kommer nok en behandlingsreform på toppen av det vi står oppe i, det er helt åpenbart at det må følge, og det tror jeg de fleste er enige om her i salen. Jo, jeg har lest Arbeiderpartiets partiprogram. Jeg er meget interessert i det, i motsetning til en ordfører i mitt valgdistrikt som ikke hadde lest det da han gikk i debatt med statsråden her i forrige uke. Jeg synes det er viktig.

Rusreformen er kunnskapsbasert og har som overordnet mål å hjelpe noen av samfunnets mest sårbare. I Venstre er vi opptatt av å rette inn innsatsen der den trengs mest, slik at alle opplever økt frihet og like muligheter. Men slik har ikke samfunnet behandlet mennesker med rusproblemer. Systemet har fungert mot sin hensikt for dem. De har ikke blitt sett, ikke fått hjelp, og dermed selvfølgelig ikke fått de mulighetene de fortjener til å skape seg et godt og fritt liv.

Rusreformutvalgets 416-siders lange rapport er grunnlaget for rusreformen. Den slår fast at straff ikke fungerer. Straff øker terskelen særlig for å søke hjelp, og det gjelder både tungt rusavhengige og ungdom som har havnet i en kinkig situasjon for første gang. Det siste glemmer mange som er engasjert i denne reformen. Dette er også en reform som er rettet spesielt mot ungdommen for bl.a. å stanse rekruttering.

Narkotika skal fortsatt være ulovlig. Nå kan vi rette mer av politi- og domstolressursene inn mot bakmennene og dem som tjener penger på narkotikaomsetning og ødelagte liv. Vi legaliserer altså ikke. Det er nødvendig å si det, selv om noen hevder at det er det vi holder på med.

Jeg er glad for at mange offentlige tjenestemenn deltar i denne debatten, men jeg synes en forutsetning bør være krav til etterrettelighet. I Finnmark har vi sett et eksempel på en jurist og politimester som hevder at rusreformen handler om lovliggjøring av narkotika. Dette skaper et uheldig debattklima rundt en reform som har som overordnet mål å redde liv. En med denne bakgrunnen har alle forutsetninger for å vite forskjellen mellom avkriminalisering og legalisering. Hun bør bruke sin posisjon til å hjelpe folk med å forstå hva en rusreform vil innebære, ikke til å oppkonstruere usannheter. Jeg varsler her og nå et skriftlig spørsmål til justisministeren om akkurat dette.

I samme gate går lederen for landsgruppen for helsesykepleiere. Hun sier i en debatt med statsråden at det de føler skjer, er at de har fått beskjed om at de skal hjelpe unge som har problem med narkotika, men samtidig fratas de verktøykassen de har til å hjelpe dem. Litt sjokkskadet av denne påstanden må jeg spørre: Når ble straff en del av innholdet i den verktøykassen som helsearbeidere har til rådighet? Finnes det noe eksempel på en vellykket behandlingsmåte som baserer seg på straff? Neppe.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg forstår at Venstre har behov for å debattera nærmast åleine her om rusreforma, sidan det er den største saka dei har fått gjennom i denne regjeringa, men no behandlar vi eit forslag om behandling av rusavhengige, og eg har ikkje til intensjon å starta ein debatt i dag om rusreforma. Det skal vi ta når den tida kjem, men eg vil heilt kort seia at eg er grunnleggjande ueinig i det meste som representanten sa, og eg har ein annan argumentasjon om det, som må koma i eit anna møte.

Det som er interessant og til bekymring, er jo at når vi ser på opptrappingsplanen for rusfeltet, som er vorten vist til mange gonger i dag, har vi enda ikkje fått lest og debattert sluttevalueringsrapporten for den. Det må vi òg ta med oss, men eg ser i alle fall at i SINTEF-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har det vore ein nedgang i kommunar som erfarer at opptrappingsplanen har hatt direkte konsekvensar for deira arbeid utover i perioden. Men at han har hatt effekt, er eg òg heilt sikker på. Så kan vi diskutera om det har vore nok effekt, og om vi ikkje treng ei enda større styrking. Det er eg ganske sikker på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel