Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:43:14 ] (ordfører for saken):
Allerede før jeg kom inn på Stortinget for snart 16 år siden, eksisterte
kritikken mot å plassere barn og unge på sykehjem. Den gangen var
jeg lokalpolitiker, og jeg spurte ordføreren om vi hadde noen unge
på sykehjem i vår kommune. Svaret jeg fikk, var at det hadde vi ikke.
Da var det en mor som tok kontakt med meg, og hun kunne fortelle
at hennes sønn på 20 år mot sin vilje var plassert på sykehjem.
Jeg dro den gangen bort på sykehjemmet og snakket med gutten, og
jeg klarte etter en lang fight å få ham flyttet til et omsorgssenter
for ungdom. Siden den gangen har denne problemstillingen vært veldig
viktig for meg.
Jeg må innrømme
at jeg synes det er håpløst at en sak det er tverrpolitisk enighet
om, og som har versert så lenge, ikke ser ut til å skape varig endring.
Det er åpenbart at det ikke lenger er nok med gode tanker og intensjoner
fra Stortingets side. Her må et forbud i loven til. På grunn av
litt kluss i avgivelsen av saken fremmer jeg på vegne av SV og Fremskrittspartiet
et løst forslag om nettopp det.
Jeg er ikke enig
i at staten har dyttet mer utgifter over på kommunene når det gjelder
ressurskrevende tjenester. Overføringene fra staten til kommunene
har økt kraftig de siste årene. Både kommunene og staten har fått
økte utgifter på grunn av flere brukere og en økning i priser og
lønninger. I budsjettenigheten for 2021 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet vedtok vi å endre grensen for når små kommuner
med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen
for innbyggerbegrensningen ble endret til 3 200 innbyggere, og rammen
ble økt til 55 mill. kr.
Vi støtter likevel
forslaget til vedtak om å be regjeringen foreta en gjennomgang av
ordningen for å sikre at alle relevante kostnader kommunen har med
ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.
Vi støtter også forslaget til vedtak om å be regjeringen utrede
og legge frem et trinn to i toppfinansieringsordningen med en makssum
per innbygger.
Jeg anbefaler
herved komiteens tilråding, og jeg tar opp det løse forslaget som
Fremskrittspartiet er en del av.
Presidenten: Representanten
Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [15:45:46 ] : Senterpartiet støttar opp
om intensjonen bak dette forslaget, at barn og unge personar ikkje
skal busetjast på sjukeheim i strid med eige eller pårørande sitt
ønske.
Vi har vurdert
det lause forslaget som vert fremja på vegner av Framstegspartiet
og Sosialistisk Venstreparti i dag, som ikkje går rett på ei lovendring,
men ber regjeringa fremja forslag, og vi kjem til å støtta det forslaget
i dag.
Vi er ueinige
med Framstegspartiet i deira beskriving av kommuneøkonomien, og
det er klart at når Stortinget skal vera veldig tydeleg på dette,
må det òg verta gitt rammer til kommunane til å laga alternative
bustadtilbod. I innstillinga viser vi bl.a. til Telemarkforskings gjennomgang
av toppfinansieringsordninga, og vi understrekar i merknader at
det må følgjast opp med nødvendige endringar i finansiering av ressurskrevjande
tenester i kommunane.
Regjeringa og
stortingsfleirtalet, inkludert Framstegspartiet, har dei siste seks
åra pålagt kommunane å ta ein stadig større del av rekninga for
tenester til innbyggjarar med stort pleiebehov, som dei vi snakkar
om no. Dette har aleine påført kommunane auka utgifter på 1,4 mrd. kr
dei siste seks åra. Så slik har kommunane fått meirkostnader for
å følgja opp sine lovpålagte oppgåver.
Eg er glad for
at det i denne saka vert fleirtal for to forslag som går ut på å
få ein gjennomgang av ordninga med ressurskrevjande tenester og
sikra at alle relevante kostnader som kommunane har, vert rekna
med som grunnlag for den kommunale eigendelen, og å greia ut og
leggja fram trinn to i toppfinansieringsordninga. Det betyr noko,
sjølv om forslaget og det saka handlar om, er noko som har stor
verdi, og som ikkje handlar om pengar og økonomi. Det skal ikkje
gjera det, for det er ein rett, men vi må sørgja for at kommunane
har dei økonomiske rammene til å laga nettopp det, som Stortinget
no er veldig tydeleg på.
Tuva Moflag (A) [15:48:43 ] : Først vil jeg si at jeg i hvert
fall til en viss grad kjenner meg igjen i den beskrivelsen som ble
gitt av representanten Kari Kjønaas Kjos. Fremdeles er det unge
som bor på sykehjem mot sin vilje, og jeg vet at det er flere i
mitt eget fylke, eller det vi nå kaller valgkrets, som har blitt
boende på sykehjem selv om de kanskje bare har vært i 20-årene.
Jeg tenker at
det egentlig viser en litt bredere problemstilling. Det handler
ikke bare om at man blir plassert på sykehjem hvis man har vært
utsatt for sykdom eller en alvorlig skade. Mange familier forteller
også om hvor vanskelig det er å få bolig, egnet bolig, til barn
som har hatt hjelpebehov hele livet, og hvor man egentlig har visst
dette kanskje helt fra barnet ble født, eller i hvert fall fra veldig
tidlig alder. Så jeg tenker at dette egentlig handler om et ganske
bredt perspektiv.
Det ble litt
klabb og babb, for å si det sånn, med denne innstillingen da vi
jobbet med den. I utgangspunktet fremmet Fremskrittspartiet og SV
et lovforslag direkte i representantforslaget, og Arbeiderpartiet
sa da at vi ikke ønsket å være med på en direkte lovendring i et
representantforslag. Men nå er det endret sånn at det blir et løst
forslag som Arbeiderpartiet vil stemme for, og som dermed får flertall
i dag.
Jeg tar for gitt
at formuleringen vil bli kvalitetssikret av regjeringen når dette
blir lagt fram som en lovproposisjon til Stortinget. Vi – SV, Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet – har jo hatt erfaring i denne stortingsperioden
med å jobbe med lovarbeid, men det er viktig at vi har departementet
og den gode juridiske kvalitetssikringen på plass. Så jeg er glad
for at det får flertall, selv om det har vært vilje fra Stortinget
og flertall for dette egentlig over flere år gjennom anmodningsvedtak.
Nå tror jeg alle
forslagene Arbeiderpartiet er en del av, er tatt opp allerede, men
da kan jeg i hvert fall med glede si at jeg støtter dem. Så har
jeg lyst til å benytte anledningen, selv om representanten har gått
ut av salen, til å gjengjelde takken til representanten Mats A.
Kirkebirkeland. Det var en veldig fin avslutningstale til oss kollegaer
i helsekomiteen, så den gjengjeldes.
Sveinung Stensland (H) [15:51:45 ] : For unge med en funksjonsutfordring
er det en ekstra belastning å bli plassert på institusjon uten at
andre personer på deres egen alder er der, i alle fall hvis det
skjer mot deres egen vilje. Det er alle enig i. Også unge alvorlig
syke eller funksjonshemmede har rett til frie og selvstendige liv, noe
lovverket som regulerer helse- og omsorgstjenester i kommunene,
slår fast. Det er vi også enige om.
For øvrig vil
jeg vise til at Helsedirektoratet rapporterer at per 31. desember
2019 hadde ni barn under 18 år permanent opphold i en kommunal helse-
og omsorgsinstitusjon beregnet for eldre. Av disse hadde tre et flytteønske.
Direktoratet opplyser at alle de tre hadde en konkret flytteplan.
Selv om det kan være lett å si at dette gjelder veldig få, er det
veldig viktig for dem det gjelder, så dette er en viktig sak – der
er alle enige.
Stortinget har
tidligere fattet vedtak for å sikre at barn ikke bosettes på sykehjem
mot sin vilje, sist i forbindelse med trontaledebatten i fjor. Følgende
ble da vedtatt:
«Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere
mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje.
For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»
Statsråden skriver
i brev til komiteen i forbindelse med denne saken at vi vil bli
orientert om hvordan dette vedtaket blir fulgt opp. Dette blir altså
ivaretatt.
Vårt inntrykk
er at kommunene strekker seg langt for å hindre at unge plasseres
i sykehjem i strid med de unges eller pårørendes ønske. Det er likevel
viktig å slå fast at ingen barn eller unge i Norge skal måtte oppleve å
måtte bo på sykehjem i strid med eget ønske.
Det foreligger
et løst forslag med en lovendring. Et bredt flertall i komiteen
er skeptiske til at en skal gå rett på en lovendring i et representantforslag
uten at det foreligger saksutredning, og uten at lovendringen har vært
på høring. Flertallet i komiteen viser også til at helse- og omsorgstjenestene
i kommunen i hovedsak finansieres av frie inntekter. Toppfinansieringen
for ressurskrevende tjenester er et supplement til kommunenes frie
inntekter og er ikke ment å dekke alle utgiftene i denne sammenhengen.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:54:07 ] : Nå er jeg kjempeglad.
Jeg trodde at vi ikke fikk flertall, men nå ser det ut som det er
flertall for et veldig konkret forslag om å endre loven, slik at
unge voksne og barn ikke skal bli bosatt på sykehjem uten at de
ønsker det.
Stortinget fattet
et vedtak om at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og
50 år på sykehjem mot deres egen vilje. Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre stemte imot dette.
SV og Kristelig
Folkeparti fikk i 2018 flertall for at barn ikke skal bli bosatt
på sykehjem, men vi vet at regjeringen ikke har fullført jobben.
Isabella på to år er bare ett av flere syke barn som har blitt plassert
på sykehjem for eldre. Når regjeringen ikke gjør jobben, må Stortinget
ta ansvar og foreslå å endre loven. Jeg har ingen tro på at høyrepartiene
vil stemme for forslaget. Kanskje kunne Kristelig Folkeparti gjort
det, men de har valgt den blå siden for å prøve å torpedere endringene
i bioteknologiloven. Men alle har sett at det ikke var en veldig
god plan, så de har valgt å støtte Høyre, som vanligvis har stemt
imot flere slike nye rettigheter.
Jeg er glad for
at SV får flertall for en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende
tjenester og et trinn to for å styrke ordningen. Da kan kommunene
få de ressursene de trenger, og lage et godt hjelpetilbud hjemme.
Da blir det mye lettere å kunne være hjemme selv om man er pleietrengende,
og jeg håper at Isabella, de andre barna og de unge voksne endelig
kan flytte hjem.
Statsråd Bent Høie [15:56:46 ] : Barn og unge personer med
nedsatt funksjonsevne bør ha et mest mulig selvstendig liv, selv
om de har behov for hjelp. De bør ikke bo på institusjon som er
beregnet for eldre.
Det er et kommunalt
ansvar å gi et godt omsorgstilbud til innbyggerne. Retten til medvirkning
og de faglige og etiske normene i forsvarlighetskravet står sentralt
når kommunen skal sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud.
Mitt inntrykk er at kommunene generelt strekker seg langt for å
hindre at unge plasseres på sykehjem når dette er i strid med de
unges eller pårørendes eget ønske.
Dersom en bruker
mener at kommunen setter viktige hensyn til side, og at forsvarlighetskravet
ikke oppfylles, kan dette klages inn for Statsforvalteren.
Helsedirektoratet
har i flere år fått i oppdrag å sørge for at Statsforvalteren har
oversikt over og følger opp kommuner som har unge personer bosatt
i institusjon beregnet for eldre. Statsforvalteren skal veilede
disse kommunene helt konkret for å finne gode løsninger.
Hvor mange personer
mellom 18 og 49 år som bor i alders- og sykehjem, varierer noe fra
år til år, men de siste årene har vist en nedadgående tendens. Også
flere av dem som har ønsket å flytte, har en konkret plan for flytting.
Fra 2020 er også barn mellom 0 og 18 år tatt med i rapporteringen.
Stortinget har
bedt regjeringen fremme en nødvendig lovendring som slår fast at
ingen kommuner kan plassere personer mellom 0 og 50 år på sykehjem
mot deres vilje. For et barn vil det være den nærmeste pårørendes
vilje som gjelder. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om
hvordan dette anmodningsvedtaket blir fulgt opp, og eventuelle forslag
til lovendringer vil bli sendt på høring.
Toppfinansieringsordningen
skal legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud
til mottakere som har behov for omfattende helse- og omsorgstjenester.
I 2021 er det budsjettert med vel 11 mrd. kr til dette. Det er også
innført en ordning med tilleggskompensasjon gjennom skjønnsmidlene,
med 55 mill. kr for kommuner som har høyere egenandeler per innbygger.
Stortinget har
bedt regjeringen om å foreslå en mer treffsikker metode for å beregne
tilskudd til de minste kommunene med størst behov for ressurskrevende
tjenester. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med kommuneproposisjonen
for 2022, som legges fram i mai.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [15:59:26 ] : Nå er det slik at Stortinget
tidligere har samlet seg om at man ikke ønsker at unge skal bo på
sykehjem mot sin vilje. Likevel vet jeg om flere kommuner der dette
skjer. For å unngå å gjøre dette til partipolitisk polemikk kan
jeg si at jeg er kjent med at dette skjer både i kommuner som Arbeiderpartiet
styrer, og i kommuner som Høyre styrer.
Jeg lurer rett
og slett på hva helseministeren ønsker å si, helt konkret, til våre
kolleger, til ordførerne og til de menneskene som bor på sykehjem,
men som ikke ønsker det. For vi vet at her er det faktisk noen mennesker som
gjør det, mot sin vilje.
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Bent Høie [16:00:13 ] : Jeg vil si at mennesker selvfølgelig
ikke skal bo på institusjon mot sin vilje, og det er spesielt viktig
at dette ikke gjøres når det gjelder barn og unge. Det er også noe
av årsaken til at vi har bedt statsforvalterne følge opp disse tiltakene
helt konkret overfor hver enkelt kommune, og at det også blir ettergått
at det er konkrete planer for utflytting i de tilfellene der en
bor på institusjon mot sin vilje. Dette er det utrolig viktig å
følge opp, det er jeg helt enig med Stortinget i. Jeg oppfatter
også at det har vært veldig tett fulgt opp over tid, men vi ser
fortsatt at det er kommuner som av ulike grunner benytter seg av
institusjoner i en periode, selv om det er i strid med det som er
de nasjonale føringene.
Tuva Moflag (A) [16:01:11 ] : Bare for å få det inn med teskje:
Er det da slik å forstå at statsrådens forventning til statsforvalterne
er at disse kommunene skal følges opp på en slik måte at denne bosettingen
opphører, ikke at statsforvalternes rolle er å gi en aksept for
eller godkjennelse av at det kan fortsette?
Statsråd Bent Høie [16:01:38 ] : Det er helt riktig. Jeg tror
faktisk at denne ordningen ble etablert da hun som er president
nå, var ansvarlig for dette, og det har vært en veldig nøye oppfølging
av kommunene. Hensikten der er ikke å gi en aksept, hensikten er
å påse at kommunene faktisk etablerer konkrete planer for utflytting av
dem som er unge, og som bor på institusjon mot sin vilje.
Nicholas Wilkinson (SV) [16:02:15 ] : SV og Bollestad fra Kristelig
Folkeparti hadde et forslag om at ingen barn skal bli bosatt på
sykehjem, som fikk flertall. Men vi vet at det har skjedd også etter
2018. Nå har vi fått flertall på Stortinget for at barn og unge
voksne, de mellom 0 og 50 år, ikke skal bli bosatt på sykehjem. Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot det.
Jeg er litt usikker
på om det vil bli fulgt opp, så da vil jeg spørre veldig konkret:
Vil regjeringen prioritere å jobbe med å endre denne loven i denne
perioden, før sommeren, for at dette skal bli endret? Jeg forstår
at det vil ta lengre tid før man blir helt ferdig. Men vil regjeringen
starte jobben denne våren?
Statsråd Bent Høie [16:03:15 ] : Ja, vi startet å jobbe med
dette etter at Stortinget vedtok dette før jul, men jeg kan ikke
nå gi noen tidsplan for det arbeidet. Dette er en lovendring som
vil ha ganske mange konsekvenser, så det er viktig at også kommunene
som blir berørt bl.a. av denne lovendringen, får mulighet til å
uttale seg, og at en får se konsekvensene før en eventuelt fremmer en
sånn lovendring til Stortinget. For det er klart at det som i den
kommunale virkeligheten vil framstå som en ganske stor utfordring,
er hva de skal gjøre som et alternativ i en situasjon der de mener
at de ikke har noe annet forsvarlig tilbud. Det er det som kommer
til å være det store dilemmaet med denne loven.
Nicholas Wilkinson (SV) [16:04:03 ] : Statsråden viste til
vedtaket vi hadde. Nå vil jeg vise til vedtaket vi skal fatte i
dag. Det er et veldig konkret forslag for å endre loven, en paragraf
i loven. Vil regjeringen prioritere å jobbe med dette denne våren?
Statsråd Bent Høie [16:04:29 ] : Vi vil jobbe med de forslagene
som Stortinget vedtar. Nå er det nok ikke noen veldig stor forskjell
på innholdet i det Stortinget vedtok på dette området før jul, og
det en vedtar nå. Det en gjør nå, er at en peker på hvilke paragrafer
en ønsker at endringen skal skje i. Jeg oppfatter ikke at det er
det som er det viktigste for Stortinget, men at det er viktigst for
Stortinget at dette faktisk blir lovregulert. Det er ikke en enkel
sak, og det betyr at den lovendringen bør gjennomgå vanlige krav
til saksbehandling og høring, så en er sikker på hvilke konsekvenser
en sånn lovendring vil ha, så Stortinget har et tilstrekkelig grunnlag til
å fatte et sånt vedtak. Det er mitt ansvar.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel