Stortinget - Møte torsdag den 25. februar 2021

Dato: 25.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 242 S (2020–2021), jf. Dokument 8:16 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:42:11]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om å sikre at personer i alderen 0–49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget ønske (Innst. 242 S (2020–2021), jf. Dokument 8:16 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [] (ordfører for saken): Allerede før jeg kom inn på Stortinget for snart 16 år siden, eksisterte kritikken mot å plassere barn og unge på sykehjem. Den gangen var jeg lokalpolitiker, og jeg spurte ordføreren om vi hadde noen unge på sykehjem i vår kommune. Svaret jeg fikk, var at det hadde vi ikke. Da var det en mor som tok kontakt med meg, og hun kunne fortelle at hennes sønn på 20 år mot sin vilje var plassert på sykehjem. Jeg dro den gangen bort på sykehjemmet og snakket med gutten, og jeg klarte etter en lang fight å få ham flyttet til et omsorgssenter for ungdom. Siden den gangen har denne problemstillingen vært veldig viktig for meg.

Jeg må innrømme at jeg synes det er håpløst at en sak det er tverrpolitisk enighet om, og som har versert så lenge, ikke ser ut til å skape varig endring. Det er åpenbart at det ikke lenger er nok med gode tanker og intensjoner fra Stortingets side. Her må et forbud i loven til. På grunn av litt kluss i avgivelsen av saken fremmer jeg på vegne av SV og Fremskrittspartiet et løst forslag om nettopp det.

Jeg er ikke enig i at staten har dyttet mer utgifter over på kommunene når det gjelder ressurskrevende tjenester. Overføringene fra staten til kommunene har økt kraftig de siste årene. Både kommunene og staten har fått økte utgifter på grunn av flere brukere og en økning i priser og lønninger. I budsjettenigheten for 2021 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok vi å endre grensen for når små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen ble endret til 3 200 innbyggere, og rammen ble økt til 55 mill. kr.

Vi støtter likevel forslaget til vedtak om å be regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen for å sikre at alle relevante kostnader kommunen har med ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen. Vi støtter også forslaget til vedtak om å be regjeringen utrede og legge frem et trinn to i toppfinansieringsordningen med en makssum per innbygger.

Jeg anbefaler herved komiteens tilråding, og jeg tar opp det løse forslaget som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar opp om intensjonen bak dette forslaget, at barn og unge personar ikkje skal busetjast på sjukeheim i strid med eige eller pårørande sitt ønske.

Vi har vurdert det lause forslaget som vert fremja på vegner av Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti i dag, som ikkje går rett på ei lovendring, men ber regjeringa fremja forslag, og vi kjem til å støtta det forslaget i dag.

Vi er ueinige med Framstegspartiet i deira beskriving av kommuneøkonomien, og det er klart at når Stortinget skal vera veldig tydeleg på dette, må det òg verta gitt rammer til kommunane til å laga alternative bustadtilbod. I innstillinga viser vi bl.a. til Telemarkforskings gjennomgang av toppfinansieringsordninga, og vi understrekar i merknader at det må følgjast opp med nødvendige endringar i finansiering av ressurskrevjande tenester i kommunane.

Regjeringa og stortingsfleirtalet, inkludert Framstegspartiet, har dei siste seks åra pålagt kommunane å ta ein stadig større del av rekninga for tenester til innbyggjarar med stort pleiebehov, som dei vi snakkar om no. Dette har aleine påført kommunane auka utgifter på 1,4 mrd. kr dei siste seks åra. Så slik har kommunane fått meirkostnader for å følgja opp sine lovpålagte oppgåver.

Eg er glad for at det i denne saka vert fleirtal for to forslag som går ut på å få ein gjennomgang av ordninga med ressurskrevjande tenester og sikra at alle relevante kostnader som kommunane har, vert rekna med som grunnlag for den kommunale eigendelen, og å greia ut og leggja fram trinn to i toppfinansieringsordninga. Det betyr noko, sjølv om forslaget og det saka handlar om, er noko som har stor verdi, og som ikkje handlar om pengar og økonomi. Det skal ikkje gjera det, for det er ein rett, men vi må sørgja for at kommunane har dei økonomiske rammene til å laga nettopp det, som Stortinget no er veldig tydeleg på.

Tuva Moflag (A) []: Først vil jeg si at jeg i hvert fall til en viss grad kjenner meg igjen i den beskrivelsen som ble gitt av representanten Kari Kjønaas Kjos. Fremdeles er det unge som bor på sykehjem mot sin vilje, og jeg vet at det er flere i mitt eget fylke, eller det vi nå kaller valgkrets, som har blitt boende på sykehjem selv om de kanskje bare har vært i 20-årene.

Jeg tenker at det egentlig viser en litt bredere problemstilling. Det handler ikke bare om at man blir plassert på sykehjem hvis man har vært utsatt for sykdom eller en alvorlig skade. Mange familier forteller også om hvor vanskelig det er å få bolig, egnet bolig, til barn som har hatt hjelpebehov hele livet, og hvor man egentlig har visst dette kanskje helt fra barnet ble født, eller i hvert fall fra veldig tidlig alder. Så jeg tenker at dette egentlig handler om et ganske bredt perspektiv.

Det ble litt klabb og babb, for å si det sånn, med denne innstillingen da vi jobbet med den. I utgangspunktet fremmet Fremskrittspartiet og SV et lovforslag direkte i representantforslaget, og Arbeiderpartiet sa da at vi ikke ønsket å være med på en direkte lovendring i et representantforslag. Men nå er det endret sånn at det blir et løst forslag som Arbeiderpartiet vil stemme for, og som dermed får flertall i dag.

Jeg tar for gitt at formuleringen vil bli kvalitetssikret av regjeringen når dette blir lagt fram som en lovproposisjon til Stortinget. Vi – SV, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet – har jo hatt erfaring i denne stortingsperioden med å jobbe med lovarbeid, men det er viktig at vi har departementet og den gode juridiske kvalitetssikringen på plass. Så jeg er glad for at det får flertall, selv om det har vært vilje fra Stortinget og flertall for dette egentlig over flere år gjennom anmodningsvedtak.

Nå tror jeg alle forslagene Arbeiderpartiet er en del av, er tatt opp allerede, men da kan jeg i hvert fall med glede si at jeg støtter dem. Så har jeg lyst til å benytte anledningen, selv om representanten har gått ut av salen, til å gjengjelde takken til representanten Mats A. Kirkebirkeland. Det var en veldig fin avslutningstale til oss kollegaer i helsekomiteen, så den gjengjeldes.

Sveinung Stensland (H) []: For unge med en funksjonsutfordring er det en ekstra belastning å bli plassert på institusjon uten at andre personer på deres egen alder er der, i alle fall hvis det skjer mot deres egen vilje. Det er alle enig i. Også unge alvorlig syke eller funksjonshemmede har rett til frie og selvstendige liv, noe lovverket som regulerer helse- og omsorgstjenester i kommunene, slår fast. Det er vi også enige om.

For øvrig vil jeg vise til at Helsedirektoratet rapporterer at per 31. desember 2019 hadde ni barn under 18 år permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon beregnet for eldre. Av disse hadde tre et flytteønske. Direktoratet opplyser at alle de tre hadde en konkret flytteplan. Selv om det kan være lett å si at dette gjelder veldig få, er det veldig viktig for dem det gjelder, så dette er en viktig sak – der er alle enige.

Stortinget har tidligere fattet vedtak for å sikre at barn ikke bosettes på sykehjem mot sin vilje, sist i forbindelse med trontaledebatten i fjor. Følgende ble da vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Statsråden skriver i brev til komiteen i forbindelse med denne saken at vi vil bli orientert om hvordan dette vedtaket blir fulgt opp. Dette blir altså ivaretatt.

Vårt inntrykk er at kommunene strekker seg langt for å hindre at unge plasseres i sykehjem i strid med de unges eller pårørendes ønske. Det er likevel viktig å slå fast at ingen barn eller unge i Norge skal måtte oppleve å måtte bo på sykehjem i strid med eget ønske.

Det foreligger et løst forslag med en lovendring. Et bredt flertall i komiteen er skeptiske til at en skal gå rett på en lovendring i et representantforslag uten at det foreligger saksutredning, og uten at lovendringen har vært på høring. Flertallet i komiteen viser også til at helse- og omsorgstjenestene i kommunen i hovedsak finansieres av frie inntekter. Toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester er et supplement til kommunenes frie inntekter og er ikke ment å dekke alle utgiftene i denne sammenhengen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nå er jeg kjempeglad. Jeg trodde at vi ikke fikk flertall, men nå ser det ut som det er flertall for et veldig konkret forslag om å endre loven, slik at unge voksne og barn ikke skal bli bosatt på sykehjem uten at de ønsker det.

Stortinget fattet et vedtak om at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og 50 år på sykehjem mot deres egen vilje. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot dette.

SV og Kristelig Folkeparti fikk i 2018 flertall for at barn ikke skal bli bosatt på sykehjem, men vi vet at regjeringen ikke har fullført jobben. Isabella på to år er bare ett av flere syke barn som har blitt plassert på sykehjem for eldre. Når regjeringen ikke gjør jobben, må Stortinget ta ansvar og foreslå å endre loven. Jeg har ingen tro på at høyrepartiene vil stemme for forslaget. Kanskje kunne Kristelig Folkeparti gjort det, men de har valgt den blå siden for å prøve å torpedere endringene i bioteknologiloven. Men alle har sett at det ikke var en veldig god plan, så de har valgt å støtte Høyre, som vanligvis har stemt imot flere slike nye rettigheter.

Jeg er glad for at SV får flertall for en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og et trinn to for å styrke ordningen. Da kan kommunene få de ressursene de trenger, og lage et godt hjelpetilbud hjemme. Da blir det mye lettere å kunne være hjemme selv om man er pleietrengende, og jeg håper at Isabella, de andre barna og de unge voksne endelig kan flytte hjem.

Statsråd Bent Høie []: Barn og unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ha et mest mulig selvstendig liv, selv om de har behov for hjelp. De bør ikke bo på institusjon som er beregnet for eldre.

Det er et kommunalt ansvar å gi et godt omsorgstilbud til innbyggerne. Retten til medvirkning og de faglige og etiske normene i forsvarlighetskravet står sentralt når kommunen skal sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud. Mitt inntrykk er at kommunene generelt strekker seg langt for å hindre at unge plasseres på sykehjem når dette er i strid med de unges eller pårørendes eget ønske.

Dersom en bruker mener at kommunen setter viktige hensyn til side, og at forsvarlighetskravet ikke oppfylles, kan dette klages inn for Statsforvalteren.

Helsedirektoratet har i flere år fått i oppdrag å sørge for at Statsforvalteren har oversikt over og følger opp kommuner som har unge personer bosatt i institusjon beregnet for eldre. Statsforvalteren skal veilede disse kommunene helt konkret for å finne gode løsninger.

Hvor mange personer mellom 18 og 49 år som bor i alders- og sykehjem, varierer noe fra år til år, men de siste årene har vist en nedadgående tendens. Også flere av dem som har ønsket å flytte, har en konkret plan for flytting. Fra 2020 er også barn mellom 0 og 18 år tatt med i rapporteringen.

Stortinget har bedt regjeringen fremme en nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere personer mellom 0 og 50 år på sykehjem mot deres vilje. For et barn vil det være den nærmeste pårørendes vilje som gjelder. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om hvordan dette anmodningsvedtaket blir fulgt opp, og eventuelle forslag til lovendringer vil bli sendt på høring.

Toppfinansieringsordningen skal legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har behov for omfattende helse- og omsorgstjenester. I 2021 er det budsjettert med vel 11 mrd. kr til dette. Det er også innført en ordning med tilleggskompensasjon gjennom skjønnsmidlene, med 55 mill. kr for kommuner som har høyere egenandeler per innbygger.

Stortinget har bedt regjeringen om å foreslå en mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for ressurskrevende tjenester. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022, som legges fram i mai.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Nå er det slik at Stortinget tidligere har samlet seg om at man ikke ønsker at unge skal bo på sykehjem mot sin vilje. Likevel vet jeg om flere kommuner der dette skjer. For å unngå å gjøre dette til partipolitisk polemikk kan jeg si at jeg er kjent med at dette skjer både i kommuner som Arbeiderpartiet styrer, og i kommuner som Høyre styrer.

Jeg lurer rett og slett på hva helseministeren ønsker å si, helt konkret, til våre kolleger, til ordførerne og til de menneskene som bor på sykehjem, men som ikke ønsker det. For vi vet at her er det faktisk noen mennesker som gjør det, mot sin vilje.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil si at mennesker selvfølgelig ikke skal bo på institusjon mot sin vilje, og det er spesielt viktig at dette ikke gjøres når det gjelder barn og unge. Det er også noe av årsaken til at vi har bedt statsforvalterne følge opp disse tiltakene helt konkret overfor hver enkelt kommune, og at det også blir ettergått at det er konkrete planer for utflytting i de tilfellene der en bor på institusjon mot sin vilje. Dette er det utrolig viktig å følge opp, det er jeg helt enig med Stortinget i. Jeg oppfatter også at det har vært veldig tett fulgt opp over tid, men vi ser fortsatt at det er kommuner som av ulike grunner benytter seg av institusjoner i en periode, selv om det er i strid med det som er de nasjonale føringene.

Tuva Moflag (A) []: Bare for å få det inn med teskje: Er det da slik å forstå at statsrådens forventning til statsforvalterne er at disse kommunene skal følges opp på en slik måte at denne bosettingen opphører, ikke at statsforvalternes rolle er å gi en aksept for eller godkjennelse av at det kan fortsette?

Statsråd Bent Høie []: Det er helt riktig. Jeg tror faktisk at denne ordningen ble etablert da hun som er president nå, var ansvarlig for dette, og det har vært en veldig nøye oppfølging av kommunene. Hensikten der er ikke å gi en aksept, hensikten er å påse at kommunene faktisk etablerer konkrete planer for utflytting av dem som er unge, og som bor på institusjon mot sin vilje.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV og Bollestad fra Kristelig Folkeparti hadde et forslag om at ingen barn skal bli bosatt på sykehjem, som fikk flertall. Men vi vet at det har skjedd også etter 2018. Nå har vi fått flertall på Stortinget for at barn og unge voksne, de mellom 0 og 50 år, ikke skal bli bosatt på sykehjem. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot det.

Jeg er litt usikker på om det vil bli fulgt opp, så da vil jeg spørre veldig konkret: Vil regjeringen prioritere å jobbe med å endre denne loven i denne perioden, før sommeren, for at dette skal bli endret? Jeg forstår at det vil ta lengre tid før man blir helt ferdig. Men vil regjeringen starte jobben denne våren?

Statsråd Bent Høie []: Ja, vi startet å jobbe med dette etter at Stortinget vedtok dette før jul, men jeg kan ikke nå gi noen tidsplan for det arbeidet. Dette er en lovendring som vil ha ganske mange konsekvenser, så det er viktig at også kommunene som blir berørt bl.a. av denne lovendringen, får mulighet til å uttale seg, og at en får se konsekvensene før en eventuelt fremmer en sånn lovendring til Stortinget. For det er klart at det som i den kommunale virkeligheten vil framstå som en ganske stor utfordring, er hva de skal gjøre som et alternativ i en situasjon der de mener at de ikke har noe annet forsvarlig tilbud. Det er det som kommer til å være det store dilemmaet med denne loven.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Statsråden viste til vedtaket vi hadde. Nå vil jeg vise til vedtaket vi skal fatte i dag. Det er et veldig konkret forslag for å endre loven, en paragraf i loven. Vil regjeringen prioritere å jobbe med dette denne våren?

Statsråd Bent Høie []: Vi vil jobbe med de forslagene som Stortinget vedtar. Nå er det nok ikke noen veldig stor forskjell på innholdet i det Stortinget vedtok på dette området før jul, og det en vedtar nå. Det en gjør nå, er at en peker på hvilke paragrafer en ønsker at endringen skal skje i. Jeg oppfatter ikke at det er det som er det viktigste for Stortinget, men at det er viktigst for Stortinget at dette faktisk blir lovregulert. Det er ikke en enkel sak, og det betyr at den lovendringen bør gjennomgå vanlige krav til saksbehandling og høring, så en er sikker på hvilke konsekvenser en sånn lovendring vil ha, så Stortinget har et tilstrekkelig grunnlag til å fatte et sånt vedtak. Det er mitt ansvar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel