Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Mats A. Kirkebirkeland (H) [14:51:09 ] (ordfører for saken):
Dette er en sak som omhandler en offentlig beklagelse og erstatningsordning
for transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering.
I saken fremmer flere representanter fra Sosialistisk Venstreparti
tre konkrete forslag.
Komiteen har gjennomført
en skriftlig høring i saken, hvor det kom inn 24 høringsinnspill.
For denne representanten har det gjort sterkt inntrykk å lese noen
av høringsinnspillene. Spesielt gjelder dette høringsinnspill fra
privatpersoner, hvor noen også ble sendt inn anonymt. Jeg er derfor
glad for at en enstemmig komité anerkjenner at personer som har
ønsket å endre juridisk kjønn, har møtt diskriminering og noen ganger
også trakassering og vold. Uavhengig av hva man måtte mene om de
konkrete forslagene i saken, er det viktig å anerkjenne dette. Ingen
i Norge skal oppleve diskriminering, stigma eller trakassering på
bakgrunn av sin legning, sitt kjønn eller kjønnsuttrykk.
Foruten høringsinnspillene
har også statsråd Bent Høie uttalt seg om forslagene, den 6. november
2020. I tillegg til de tre forslagene fra SV i saken har det i løpet
av komitébehandlingen blitt fremmet tre forslag, to fra Arbeiderpartiet
og ett fra Fremskrittspartiet. Undertegnede regner med at de respektive
forslagsstillerne og partiene refererer og tar opp de forslagene
i løpet av debatten nå.
Av innstillingen
kommer det fram at komiteens tilråding, forslaget om at de som har
måttet gjennomgå irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse
med endring av kjønn, får grundig behandling innenfor de generelle
erstatningsordningene som i dag finnes, får flertall. Ingen øvrige
forslag har fått flertall i innstillingen.
Til slutt vil
jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Så kommer jeg
tilbake til talerstolen for å referere Høyres syn på saken.
Hege Haukeland Liadal (A) [14:53:12 ] : Det er en svært viktig
sak vi debatterer i dag. La det ikke være noen tvil om at Arbeiderpartiet
ønsker en vurdering av det tredje kjønn i Norge. Dette har vært
vår politikk i mange år, og vi er opptatt av å respektere de mennesker som
ikke opplever seg hjemme i et «han» eller et «hun».
En vurdering,
en utredning, ville gitt oss svar på mange viktige ting og tatt
stilling til hvordan vi eventuelt innretter dette. Det vil ikke
regjeringen, og det synes jeg er trist. Vi fremmer allikevel forslag
om dette i dag, nettopp fordi det er vår politikk. En journalist
ringte meg i går og spurte om Arbeiderpartiet var for regjeringens
avvisning, eller om vi var for SVs forslag. Svaret mitt på det at
vi er for Arbeiderpartiets politikk på dette, altså en vurdering.
Det er helt klart
at de som før lovendring i 2016 ble tvangssterilisert og fikk krav
til medisinsk diagnose, er diskriminert. Jeg klarer ikke å finne
sterkere ord enn det for den urett de er påført. Jeg og Arbeiderpartiet
mener videre at de som mener de er utsatt for denne urett, må søke
erstatning gjennom de ordninger som i dag finnes. Vi vil følge med
på hvordan de behandles, og følge opp om vi ser at lovverket ikke
er tydelig nok. Men la det ikke være noe tvil: Det er vondt å tenke
på hvilken urett vi har vist mange i deres kamp for frihet for egen
kropp.
Jeg tar opp vårt
forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Hege Haukeland Liadal har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:55:07 ] : Jeg registrerer at flertallet
fremmer forslag om at regjeringen skal påse at de som har måttet
gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med
endring av kjønn, får grundig behandling i de generelle erstatningsordningene
som i dag finnes. Fremskrittspartiet støtter ikke dette forslaget,
da rettferdsordningen er Stortingets egen ordning, og regjeringen
kan ikke, ifølge justisministeren, mene noe om hvordan arbeidet
i det utvalget skal utøves.
Men det er også
slik at vi mener det har vært viktig og riktig å gi personer med
kjønnsinkongruens et tilbud, både før den nye loven trådte i kraft,
og etter. Harry Benjamin Ressurssenter har med sine 21 års erfaring
en unik kunnskap om denne pasientgruppen. Flere i denne organisasjonen
har egen erfaring med behandlingen siden 1980-tallet. For svært
mange som de har møtt, har behandlingen vært eksistensiell og svært
viktig, med både hormonell og kirurgisk behandling. Det har vært avgjørende
å få korrigert kroppen så godt det har vært mulig, for å kunne leve
helt og fullt som det kjønn man grunnleggende opplever seg som.
De sier at det
å beskrive at disse personene har blitt utsatt for overgrep, er
svært problematisk. Mange de har vært i kontakt med, opplever det
som særdeles vanskelig at den behandlingen de har opplevd som livsnødvendig,
blir sammenlignet med et overgrep.
Martin har brukt
det meste av livet på å få lov til å leve som mann, kunne vi lese
på NRKs nettsider den 20. februar. Martin forteller om mange vanskelige
år på veien fra å se ut som en liten jente til å bli en voksen mann.
For å få behandling
må man gjennom grundige undersøkelser. Flere forteller om en tung
prosess og at de ikke føler seg trodd. Man må bevise at man er trans
nok for å få behandling, sier Martin. Jeg kjenner flere som har
opplevd det samme som Martin, og de som opp gjennom årene har klaget
på tilbudet ved Rikshospitalet, har aldri klaget på at de har følt
seg presset, snarere tvert imot. Det de har klaget på, er den ekstremt
krevende prosessen det har vært å få overbevist sykehuset om at
dette er det de virkelig ønsker. Vi er derfor ikke klar for å felle
en dom over den jobben som Rikshospitalet har utført gjennom mange,
mange år.
Det er nå snart
fem år siden lovendringen trådte i kraft. Fremskrittspartiet støttet
loven og står fortsatt bak den. Samtidig kommer det innimellom påstander
om utilsiktede konsekvenser, noe som også skjedde på en høring i
justiskomiteen i fjor høst. Fremskrittspartiet synes det er uheldig
at slike påstander får leve sitt eget liv, og mener at alle parter
hadde vært tjent med at loven ble evaluert, og vi fremmer forslag
om det.
Når det gjelder
forslaget om å innføre en tredje kjønnskategori, henviser vi til
partiprogramprosessen i Fremskrittspartiet.
Jeg tar opp det
forslaget som Fremskrittspartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [14:58:58 ] : Først vil eg slutta meg til
dei orda som kom frå saksordføraren, Kirkebirkeland, og eg vil understreka
dei. Ein samla komité understrekar i merknader at dei personane
som har ønskt å endra juridisk kjønn, har møtt mykje diskriminering og
også trakassering og vald.
Senterpartiet
er heilt klar på at praksisen før 2016, før lovendringa, med krav
til medisinsk diagnose og sterilisering, har vore diskriminerande.
Vi støtta lovendringa i 2016 på det punktet. I samband med lovbehandlinga
fremja vi eit forslag om å gjennomføra ei konsekvensutgreiing når
det gjaldt innramminga av den nye praksisen, som gjekk på aldersgrense,
behov for refleksjonsperiode, talet på gonger ein kunne endra juridisk kjønn
osv., men vi var veldig einig med resten av Stortinget i at ein
tok bort krav til medisinsk diagnose og sterilisering.
Når det gjeld
erstatningsordning, står vi inne i forslaget om at ein må få desse
sakene grundig behandla innanfor dei generelle erstatningsordningane.
Når det gjeld offentleg orsaking, synest vi det er litt vanskeleg
å gå inn og vedta noko slikt i Stortinget. Ein kan sjå for seg at
ein skulle kunne vedta det med eit knapt fleirtal. Det er ikkje
på den måten ein skal koma med slike offentlege orsakingar. Difor
er det vanskeleg å stemma for det.
Når det gjeld
ein tredje kjønnskategori, har ikkje Senterpartiet det i programmet
sitt, så vi kjem ikkje til å stemma for eit forslag eller ei utgreiing
om det.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:01:37 ] : I 2015 fikk vi råd fra
ekspertgruppen som la fram rapporten «Rett til rett kjønn – helse
til alle kjønn». De fant ingen helsefaglige argumenter for kravet
om irreversibel sterilisering som forutsetning for å endre kjønn.
Jeg er glad for
at Norge endret politikk. Nå kan personer endre juridisk kjønn uten
sterilisering.
SV mener at staten
bør gi en offentlig beklagelse til transpersoner som har gjennomgått
irreversibel sterilisering. SV får ikke flertall for dette forslaget.
Jeg var ikke på Stortinget da ordningen med sterilisering skjedde, men
jeg vil si fra Stortingets talerstol: Unnskyld. Unnskyld for at
staten Norge ikke har vernet dere som trengte hjelpen dere ba om.
Unnskyld.
I Norge er det
anslagsvis 500 personer som har gjennomgått sterilisering for å
kunne endre juridisk kjønn. I Sverige har de en ordning for at disse
personene kan søke om erstatning. SV foreslår en egen ordning, men
får ikke flertall for dette. Men jeg er glad for at man fra Arbeiderpartiet
til Høyre vil at disse personene skal få sine saker grundig behandlet
gjennom de generelle erstatningsordningene vi har i dag.
Jeg er svært usikker
på hvilke ordninger disse personene kan søke om, så det vil jeg
spørre statsråden om i replikkvekslingen.
Flere land anerkjenner
en tredje kjønnskategori i lovverket, som Canada, Danmark, India,
New Zealand, Australia og flere stater i USA, men ikke Norge. Det
vil SV gjøre noe med og fremmer forslag om det i dag.
Jeg fremmer forslagene
nr. 3, 4 og 5 fra SV. SV stemmer subsidiært for innstillingen hvis
forslag nr. 4 faller.
Presidenten: Da
har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp de forslagene han
refererte til.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [15:04:48 ] : Dagen i dag kunne
vært en historisk dag. På samme måte som denne sal tidligere har
løftet Norge i retning av et mer likeverdig samfunn, kunne vi i
dag vedtatt viktige endringer – endringer som anerkjenner at grov
urett har blitt begått, og som sikrer at flere får leve i tråd med seg
selv.
Vi her på Stortinget
må starte med å ta inn over oss det overgrepet som ble begått helt
fram til sommeren 2016. Våre medmennesker har blitt tvunget til
å kastrere eller sterilisere seg for å få lov til å leve i tråd
med sitt eget kjønn. Staten, uten hjemmel i lovverket, har utsatt
mennesker blant oss for unødvendige inngrep og krevd at de fjerner
deler av sin egen kropp. Et slikt overtramp fra staten krever et
oppgjør, både emosjonelt og økonomisk. For å bøte på skadene og
gjenoppbygge tilliten til utsatte minoriteter må staten ta ansvar,
be om en uforbeholden unnskyldning og sikre kompensasjon.
For at samfunnet
vårt i størst mulig grad skal romme oss alle, må vi anerkjenne både
fortidens urett og legge til rette for at flest mulig får leve i
tråd med seg selv i dag. For to år siden sto De Grønne her og argumenterte
bl.a. for en tredje juridisk kjønnskategori. De argumentene er fremdeles
relevante i dag. Mennesker som bryter med tokjønnskonvensjonene,
er fremdeles ikke anerkjent. I 2019 ble ikke et tredje juridisk
kjønn nevnt i komiteens innstilling. I dag er riktignok hovedfokuset
på en grov urett, men det er likevel mistenkelig at en del av forslaget
blir forkastet uten noen argumentasjon fra flertallet. Arbeiderpartiet
foreslår at regjeringen bør vurdere en tredje kjønnskategori. Vi
vil ikke stemme imot det, men vi vet alle at det i praksis vil være
det samme som et nei.
Den tverrfaglige
rapporten «Rett til rett kjønn» anbefalte altså allerede i 2015
et tredje juridisk kjønn. Samtlige høringssvar på dagens forslag
er positive. Det må være forbløffende for andre å se et demokratisk
land som Norge stemme ned et menneskerettighetsforslag uten å forklare
hvorfor.
Flertallet i
komiteen slutter seg til statsrådens vurdering om at regjeringen
ikke ønsker å fremme forslag om å innføre en tredje kjønnskategori
nå. Men vi har jo en mulighet nettopp nå, så hvorfor ikke? En tredje
juridisk kjønnskategori vil være et stort skritt framover for å anerkjenne
alle innbyggerne våre og redusere usynliggjøring. Derfor burde det
være en selvfølge å stemme for dette. I dag kunne vært en historisk
dag, men flertallet, med Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Venstre, kommer til å stemme
ned dette utmerkede forslaget fra SV.
Vi kommer til
å holde oss tilbake fra endelig å ta et oppgjør med vår egen historie,
og nok en gang holde oss tilbake i fortiden.
Statsråd Bent Høie [15:07:46 ] : Loven om endring av juridisk
kjønn, som vi innførte i 2016, var svært viktig for veldig mange.
Endringen innebærer at den enkelte skal kunne endre sitt juridiske
kjønn ut fra sin egen opplevelse av kjønnstilhørighet. Det var et
viktig oppgjør med den måten som dette var blitt praktisert på i
Norge fram til da.
Jeg forstår at
den tidligere ordningen har vært en belastning for dem som ønsket
å endre juridisk kjønn, men som ikke ønsket en medisinsk behandling
og sterilisering, slik kravet var tidligere. Samtidig er det, på
godt og vondt, en kjensgjerning at det er mye i vår nære historie
som vi ikke står inne for i dag, men som det i liten grad ble stilt
spørsmål om tidligere. Min vurdering er at det var på høy tid endringen
i loven om juridisk kjønn kom i Norge, og at vi i for lang tid hadde
hatt en praksis som etter min vurdering ikke var i tråd med det
som vi står for på andre områder når det gjelder menneskerettigheter.
Jeg slutter meg
til Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av at det er problematisk
å etablere en egen ordning for én gruppe i henhold til særskilte
kriterier når det gjelder erstatning. Det vil kunne utvide denne
ene gruppens rettigheter i forhold til andre grupper. Personer som
ikke tilhører den bestemte gruppen, men som har vært utsatt for
andre belastende forhold, vil være henvist til den alminnelige erstatningsretten
og rettferdsvederlagsordningen. En særskilt ordning for én gruppe
vil derfor kunne føre til en urimelig forskjellsbehandling i forhold
til andre grupper. Hensynet til likhet kan i neste omgang brukes
som argument for at det burde opprettes særordninger også for andre
grupper som en mener har et legitimt krav, og som i dag ikke imøtekommes
av de etablerte ordningene på en måte som de er fornøyd med. Dette
vil være en uheldig tilnærming som kan skape ubalanse og utfordre
prinsippet om likebehandling.
Jeg mener derfor
at det i utgangspunktet ikke bør opprettes en egen kompensasjonsordning
for personer som ble sterilisert for å endre juridisk kjønn, men
at slike krav må kanaliseres gjennom allerede etablerte ordninger,
slik som rettferdsvederlagsordningen. Dette synes å være i samsvar
med vurderingene som storting og regjering tidligere har sluttet
seg til, når en har diskutert disse spørsmålene mer prinsipielt,
f.eks. i forbindelse med spørsmål om kompensasjonsordninger for
ulike andre grupper.
Det pågår en
sak i rettsapparatet om dette spørsmålet, og jeg vil avvente å konkludere
inntil det foreligger en rettskraftig dom.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:11:01 ] : Jeg sa det fra talerstolen,
og jeg spør statsråden nå: Det er flertall for at man skal bruke
de ordinære erstatningsordningene vi har i dag. Hvilke ordninger
kan man bruke, og hvilke frister skal disse pasientene ha? Jeg har
sjekket ut at f.eks. pasientskadeerstatning har en frist på tre
år. Mange av disse personene har blitt sterilisert for mange år siden,
og jeg er veldig bekymret for at det ikke er noen andre ordninger
de kan bruke.
Statsråd Bent Høie [15:11:55 ] : Det mest nærliggende er å
peke på Stortingets egen ordning, rettferdsvederlagsordningen, som
nettopp har til hensikt å fange opp denne type forhold, og der det
er helt andre krav til både tid og bevisbyrde, osv. Vi mener at
den kanskje er det enkleste å peke på som en åpenbar ordning som kan
benyttes.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:12:24 ] : Vi hadde et utvalg, jf.
rapporten «Rett til rett kjønn», som foreslo at vi skulle ha mer
utredning om en tredje kjønnskategori. Det er flere år siden. Har
regjeringen gjort noe som helst for å følge opp rådet fra utvalget?
Statsråd Bent Høie [15:12:46 ] : Dette var et spørsmål som
Stortinget også behandlet i desember 2019, og det forslaget fikk
ikke flertall. Dermed er det heller ikke fulgt opp av regjeringen.
Dette er nok
et spørsmål som i sin natur hører hjemme i de ulike partienes programprosesser.
Slik situasjonen er nå, har et flertall på Stortinget verken programfestet
at en ønsker en tredje kjønnskategori, eller at en ønsker å utrede
det.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [15:13:35 ] : Statsråden har sagt
at regjeringen ikke ønsker å fremme forslag om å innføre en tredje
kjønnskategori nå. Men nøytrale personnummer er på vei. Kjønn skal
registreres separat fra personnummer, og skjemaer og databaser må
allerede endres for å imøtekomme dette. Innføring av et tredje juridisk
kjønn nå, når vi allerede skal gjøre registerendringer, vil langt
på vei redusere utgifter med en slik gjennomføring. Hvorfor mener
statsråden at dette ikke er et godt tidspunkt?
Statsråd Bent Høie [15:14:06 ] : Jeg tror nok at veldig mange
ser på dette som mer enn et rent praktisk og økonomisk spørsmål.
Jeg har full respekt for at De Grønne har programfestet det, og
at andre partier har programfestet det, men jeg tror dette er et
spørsmål som er så viktig at det vil være riktig at velgerne får
lov til å si sin mening om det når de stemmer ved stortingsvalget.
Derfor er dette et tema som hører naturlig hjemme i de ulike partienes
programprosesser.
I mitt eget parti
har dette forslaget blitt nedstemt ved noen anledninger. Det er
fullt mulig at denne debatten kommer opp igjen på vårt landsmøte,
og slik tror jeg det også er i de andre partiene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Mats A. Kirkebirkeland (H) [15:15:01 ] : SV fremmer en rekke
forslag i saken, som omhandler en liten gruppe personer i Norge
som i lengre tid kanskje ikke har fått den politiske oppmerksomheten
de fortjener. At hele 1 500 personer har endret sitt juridiske kjønn
etter at loven ble endret, mot kun 500 personer i tiden før, viser
hvor viktig det var å endre loven i 2016.
Høyre vil likevel
slutte seg til statsrådens vurderinger i spørsmålet om en offentlig
beklagelse og kompensasjonsordning til denne gruppen. Som det også
framkommer i brev fra statsråden, er det i utgangspunktet prinsipielt
betenkelig å etablere en egen ordning for en gruppe i henhold til
særskilte kriterier.
Høyre støtter
også Arbeiderpartiets forslag, som har flertall i innstillingen.
Videre viser
vi, som også statsråden nevnte, til en konkret sak som nå pågår
i rettsapparatet knyttet til de problemstillingene representanten
tar opp her, og vil avvente en endelig konklusjon i spørsmålet om
kompensasjonsordning til det foreligger en rettskraftig dom.
Høyre ønsker
heller ikke å stemme for forslaget om å innføre en tredje kjønnskategori
i Norge. Så sent som i desember 2016 ble det votert i denne sal
over et forslag som ikke fikk flertall.
Avslutningsvis
vil jeg, i og med at dette nok er siste gang jeg opptrer på denne
talerstolen, ønske å uttrykke en dyp takknemlighet for at jeg har
fått virke som stortingsrepresentant siden i fjor høst. At en innflytter
fra Bergen, med en far som er håndverker og en mor som er barne-
og ungdomsarbeider, har fått representere Norges hovedstad i landets
nasjonalforsamling, viser etter min mening den helt særegne kvaliteten
ved det norske egalitære samfunnet, som gir like muligheter for
alle. Dette mener jeg uavhengig av hvilken av de politiske blokkene
som til enhver tid styrer og har regjeringsmakt. En av bærebjelkene
i det norske samfunnet er det norske demokratiet og den helt særegne
norske politiske kulturen. I en tid hvor man ser at flere liberale demokratier
er under press andre steder i verden, har det derfor gledet denne
representanten stort å få oppleve hvor bunnsolid og velfungerende
det norske demokratiet og den politiske kulturen er fra innsiden.
Man er enige om å være uenige, man skiller mellom sak og person
og har både en hyggelig og vennskapelig tone mellom de politiske
slagene. Dette må vi ta vare på.
Med dette ønsker
jeg å takke så mye for meg. Det har virkelig vært en stor ære, president!
Presidenten: Det
var fine ord.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:17:39 ] : Takk for arbeidet, Mats!
Vi har hatt mange Facebook-samtaler hver uke. Så tusen takk for
godt arbeid!
Jeg må bare spørre
Senterpartiet: Representanten Toppe har sagt at Stortinget ikke
bør vedta en beklagelse. Jeg vil vise til Innst. 273 S for 2013–2014,
som har en merknad fra hele komiteen: «Denne gruppen fortjener derfor
en ytterligere politisk anerkjennelse og kollektiv berømmelse.»
Det handlet om pionerdykkerne. Så det er feil, Stortinget har gjort
det før, og vi kan gjøre det nå. Jeg er skuffet over at de andre
partiene ikke har skrevet seg inn i merknadene for en beklagelse
overfor disse personene.
Jeg har også
et spørsmål til Arbeiderpartiet, for de har foreslått at regjeringen
skal vurdere en tredje kjønnskategori. Det er ikke et forslag om
at et utvalg med fagfolk skal vurdere det, det er at regjeringen
skal vurdere det. Regjeringen har sagt veldig tydelig at de er imot,
så det er et tulleforslag fra Arbeiderpartiet. Jeg har spurt Arbeiderpartiet
flere ganger om de kan stemme for SVs forslag, men de har sagt at
de vil stemme imot. Jeg har sett i mange Facebook-poster at de skal
jobbe med transpersoner. Nå er det dagen for å stemme for eller
imot. Jeg er skuffet over at de roser seg selv for at de skal hjelpe
disse personene, men har sagt i saken at de vil stemme imot å få
en tredje kjønnskategori. Hvorfor det?
Jeg har 53 sekunder.
Jeg håper at Arbeiderpartiet vil svare. Hvis ikke er det veldig
tydelig for Fri og de andre organisasjonene at Arbeiderpartiet ikke
kan svare på dette spørsmålet. For det er et spørsmål som er veldig, veldig
viktig for noen personer. Det er ikke mange, men det er veldig,
veldig viktig for disse personene. Jeg har sett så mange poster
fra Arbeiderpartiet om at de skal jobbe med det å ha en tredje kjønnskategori,
og nå er det forslag på Stortinget om dette. Jeg håper de kanskje vil
stemme for eller argumentere for hvorfor de har sagt at de ikke
vil stemme for dette forslaget. Det er rart. Jeg tror kanskje jeg
bare må slutte, men det er trist at Arbeiderpartiet ikke kan svare
på hvorfor de vil stemme imot.
Presidenten: Her
var det flere ting å ta tak i. For det første kan ikke en representant
avkreve et svar mens han står på talerstolen. Da må eventuelt noen
andre tegne seg på talerlisten. Vi omtaler heller ikke andre partiers
forslag som «tulleforslag», selv om man måtte være uenig med dem.
Vi er heller ikke på fornavn i denne salen og fra denne talerstolen,
selv om man kanskje er litt vemodig over at noen skal ut av Stortinget.
Her må det følges opp. Jeg håper representanten Wilkinson tar til seg
det.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel