Stortinget - Møte torsdag den 25. februar 2021

Dato: 25.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 237 S (2020–2021), jf. Dokument 8:34 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [15:21:19]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen om en enklere hverdag for synshemmede (Innst. 237 S (2020–2021), jf. Dokument 8:34 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et forslag fra Fremskrittspartiet om en bedre hverdag for synshemmede. Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for godt arbeid og ikke minst takke organisasjoner og enkeltpersoner som har tatt kontakt underveis for å fremme sitt syn. Tradisjonen tro pleier saksordføreren å gå opp til slutt og takke for en god debatt, men jeg velger å takke for også det nå, uavhengig av hva som kommer fra mine kollegaer.

Det er lite uenighet i saken, men det er ulike tilnærminger til de forslagene vi behandler i dag. Statsråden sier i sin tilbakemelding at han vil følge opp intensjonen i forslaget om rehabilitering av synstap, men at det skal være en individuell oppfølging mellom pasient og helsetjeneste. Det er også her komiteen skiller lag, og jeg vil framlegge Arbeiderpartiets syn i saken, som er noe endret fra den innstillingen som foreligger til behandling.

Vi lytter til regjeringen, men vi har også lyttet til Blindeforbundet og hatt dialog med dem de siste dagene. Det betyr at forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV – om å sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle personer som er innlagt etter hjerneslag, skal få undersøkt synsfunksjonen – varsler jeg nå at vi støtter. Det viser seg at det er store forskjeller på om slagpasienter i det hele tatt får undersøkt synet sitt. Derfor er dette en stemmeforklaring på hvorfor vi støtter det forslaget i dag, som vi står utenfor i innstillingen.

Jeg tar opp det forslaget vi er med på sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Morten Stordalen (FrP) []: Det å få en synsnedsettelse er en hendelse som får konsekvenser på mange av livets områder. Den som har fått en synsnedsettelse, må kunne føle seg trygg på at det finnes hjelp og gode støtteordninger, og det finnes mange gode støtteordninger selv om synstapet har snudd opp ned på mye av livet.

Dessverre er det ikke automatikk i at den som er rammet av dette, blir satt i kontakt med rette hjelpetilbud. Personer venter i gjennomsnitt fem år fra de mister synet til de får synsrehabilitering. Jo lenger man venter, jo større er faren for at man ikke klarer å komme tilbake til arbeidslivet, ikke klarer å være fysisk aktiv og mister mye av det sosiale nettverket. Dette mener Fremskrittspartiet er svært urovekkende. Derfor mener vi det bør bli en fast praksis i alle helseforetak at alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering.

God rehabilitering etter slag er viktig. Forskning viser at inntil 60 pst. av dem som har hatt hjerneslag, også får synsforstyrrelser. Det er imidlertid svært ulikt hvordan slagrammede blir fulgt opp i de ulike regionene. Synsutredning er ikke en del av det nasjonale tilbudet slagrammede får. Det er en klar fordel for personene det gjelder, å oppdage synsforstyrrelser tidlig, for å unngå unødvendige komplikasjoner og feildiagnostisering og for å få riktig behandling og oppfølging. Det er for meg uforståelig dersom synsfunksjon ikke blir inkludert i den planmessige utredningen av slagpasienter, når studier viser at over halvparten av dem som rammes av hjerneslag, også får synsforstyrrelser. Derfor mener Fremskrittspartiet at det skal være en fast praksis i alle helseforetak at alle personer som er innlagt etter hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring til forslag nr. 3. Fremskrittspartiet kommer ikke til å støtte det. I forslaget skriver man «eventuelt bruk av optikere», osv. For Fremskrittspartiet har det vært klart i mange år at det skal være økt bruk.

Utover det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken, også det forslaget vi har sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Morten Stordalen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er ei sak som omhandlar rehabilitering og diagnostikk av synstap og augesjukdomar. Skal vi snakka om kva slags detaljar Stortinget skal bry seg om, synest eg eigentleg at denne saka er veldig spesiell, for vi går langt i å seia kva som skal vurderast og diagnostiserast ved ei spesiell medisinsk innlegging, f.eks. i samband med hjerneslag.

Eigentleg burde det vore totalt unødvendig, det vi føreslår i dag. Grunnen til at vi òg er med på dette forslaget, er tilbakemeldingar frå pasientar og brukarorganisasjonar over år, som har stor bekymring for at dette ikkje vert varetatt. Pasientar som vert lagde inn med hjerneslag, får ikkje ei systematisk vurdering av synstap. Eg har opplevd det sjølv, som pårørande. Det er ganske spesielt.

Eg veit at dei nasjonale faglege retningslinene for ei vurdering etter f.eks. hjerneslag sjølvsagt omhandlar at ein bør vurdera synsfunksjonen. I alle desse nasjonale faglege retningslinene er ordet «bør» og ordet «skal» ein bestemt måte å skriva det på, så det står sjeldan «skal», for ein skal jo ha eit medisinsk skjøn som ligg til grunn i alle tilfelle. «Bør» kan lesast som «skal» i dei fleste tilfella, men det synest som om det ikkje er gode nok rutinar for det ute. Det er altfor mange pasientar som har opplevd å ha hatt hjerneslag, som kjem ut med eit synsutfall som ikkje er kjent, og som det vert veldig problematisk å handtera utan at ein har fått ein ordentleg diagnose eller oppfølging.

Det same gjeld rehabilitering. Det er nok altfor lange ventelister og for lite systematikk i at også dei med augesjukdom og synsutfall treng rehabilitering. Dei kan fungera mykje betre i kvardagen dersom dei får det.

Forslag nr. 3, som er det lause forslaget, går på at ein ber om ei vurdering av det offentlege tilbodet og faglege samarbeidet mellom augelegar og optikarar, og eventuelt bruk av optikarar der det er hensiktsmessig som ein del av det offentlege tilbodet. Det er synd at Framstegspartiet ikkje er med og skapar fleirtal for dette, dersom dei ønskjer at fleire optikarar skal vera med som ein del av det offentlege tilbodet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg har hatt slag, og jeg ser veldig dårlig på venstre øye. Så denne saken er personlig for meg, og jeg vil takke representanten Åshild Bruun-Gundersen for at hun tar opp denne saken.

Det er uakseptabelt når Blindeforbundet opplyser at personer i gjennomsnitt venter i 5 år fra de mister synet, til de får synsrehabilitering. Og som vi vet: Jo lenger man venter, dess større konsekvenser kan dette ha, og mulighetene for rehabilitering blir dårligere.

Jeg merker meg at regjeringspartiene ikke har skrevet noen merknader om rehabilitering og oppfølging av synsskader blant slagpasienter. Jeg vet ikke om de ikke har lest saken, eller om de bare har valgt å ikke jobbe med saken, men uansett er det ikke greit. Vi tjener 1 mill. kr – gjør jobben!

Studier viser at mer enn halvparten av dem som har hatt hjerneslag, også får synsforstyrrelser. SV, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og nå Arbeiderpartiet vil at alle personer som er blitt innlagt for hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen. Det er kjempebra. Jeg undrer meg over hvorfor dette ikke blir vedtatt enstemmig.

Det gleder meg at vi får flertall for at personer som har fått påvist synsproblemer, skal bli henvist til rehabilitering. Jeg håper at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som stemmer for dette for slagpasienter med synsproblemer, også vil stemme for SVs forslag om en plan for hele rehabiliteringstilbudet – ikke bare for slagpasienter. Blindeforbundet og Fremskrittspartiet har reist en viktig sak. Takk for det.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Å se godt er en luksus mange av oss tar for gitt. For flesteparten som opplever litt redusert syn, er det lett å korrigere med briller eller linser, men for noen, bl.a. slagpasienter, er det derimot ikke like enkelt. For denne gruppen er det viktig at det eksisterer et godt tilbud, og at man får hjelp og oppfølging på den måten man trenger det.

At et tilbud eksisterer, betyr ikke at det er perfekt. Det er viktig å stadig se på hvordan et tilbud kan gjøres bedre, og jeg er derfor glad for at statsråden har varslet en gjennomgang av rehabiliteringstilbudet for personer med synsnedsettelse. At denne gjennomgangen har som mål å ivareta intensjonen om å sikre et raskt tilbud om rehabilitering til dem som trenger det, mener jeg er bra. Jeg er også glad for at statsråden signaliserer at en slik gjennomgang skal gjøres sammen med fagpersoner og brukerrepresentanter.

Regjeringen ønsker å skape pasientenes helsetjeneste. I denne er det viktig at det er det enkelte mennesket som står i fokus, og at det legges opp til et tilbud som er individuelt tilpasset de behovene som hver og en har. Jeg vil likevel si at det er viktig at det tilbudet man har bruk for, kommer raskt på plass, selv om det skal gjøres individuelle vurderinger. Men som sagt er jeg veldig glad for at statsråden har varslet denne gjennomgangen, og at den skal gjøres sammen med fagfolk, sammen med brukerrepresentanter, og jeg er spent på hva som vil komme ut av en slik gjennomgang.

Statsråd Bent Høie []: I brev til komiteen av 6. november 2020 uttalte jeg at jeg ønsker å sikre at personer med alvorlig øyesykdom får tilbud om rehabilitering, og vi har vurdert hvordan Stortingets vedtak kan følges opp.

I tildelingsbrevet for 2021 har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide en faglig anbefaling om rehabiliteringstilbudet til personer med alvorlig øyesykdom. Stortinget har bevilget 1 mill. kr til dette arbeidet i 2021.

Helsedirektoratet fikk også i oppgave å foreslå tiltak for å sikre at oppfølging av synsforstyrrelser etter hjerneslag blir fulgt opp i sykehusene, i tråd med den nasjonale retningslinjen for hjerneslag. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med brukerorganisasjoner og tjenester i relevante sektorer.

Komiteen ber regjeringen «sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering».

Helsedirektoratet har gjennomgått oppdraget om rehabilitering ved synsnedsettelse. De uttaler at en forutsetning for å kunne henvise til et rehabiliteringstilbud er å ha oversikt over pasientgruppene som skal ha synsrehabilitering, hvordan tilbudet organiseres, juridiske rammer og hvilke faglige aktører som kan bidra.

Pasientenes og tjenestens oppfatning av hva som er et godt rehabiliteringstilbud, er et viktig grunnlag for å utvikle rehabiliteringstjenester ved alvorlig øyesykdom generelt og for oppfølging av slagrammede med synsforstyrrelser spesielt.

Helsedirektoratet foreslår å tilnærme seg rehabiliteringstilbudet til synshemmede på en helhetlig måte, tilpasset den enkeltes behov, og jeg vil følge direktoratets vurderinger. Med denne framgangsmåten vil direktoratet sikre sammenhengen mellom forslagene om å endre praksis i sykehusene for rehabilitering ved alvorlig øyesykdom ved også å definere og beskrive helsetjenestene som må være klare til å gi rehabiliteringstilbudet.

Dette vil også imøtekomme oppdrag gitt i 2018 om å utrede organiseringen av tilbudet til hørselshemmede og synshemmede. Utredningen om hørsel er gjennomført.

Jeg sa i behandlingen av representantforslaget om hørselsplan 11. februar at jeg ønsket at også synstap ble utredet når pandemisituasjonen tillater det. Helsedirektoratet foreslår å starte oppfølgingen av representantforslaget nå og vil levere et kunnskapsgrunnlag, tiltak og plan for videre arbeid innen 1. desember 2021.

Helsedirektoratet arbeider med en oversikt over dagens rehabiliteringstilbud til personer med alvorlig øyesykdom, der de vil ta for seg på hvilke områder i forløpet det er viktigst at tiltak settes inn for å utnytte ressursene og øke kvaliteten. Dette vil være starten på en helhetlig tilnærming og utvikling av rehabiliteringstjenester til personer med alvorlig øyesykdom.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når det gjeld synsundersøkingar av slagramma, viser statsråden i brev til komiteen til nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av hjerneslag, og at Helsedirektoratet skal få i oppdrag å sikra at denne anbefalinga vert følgd i alle helseføretak.

Etter kva eg hugsar, har denne anbefalinga nyleg vore til vurdering, og på akkurat dette punktet er ho ikkje vorten styrkt. Det har vore ei anbefaling i mange år at ein bør undersøkja synsfunksjonen ved hjerneslag, ikkje at ein skal gjera det.

Så spørsmålet mitt til statsråden er korleis han og departementet trur at det kan verta ei endring på dette, når ordlyden i anbefalinga er akkurat den same som han har vore i mange år?

Statsråd Bent Høie []: Det er derfor jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å foreslå tiltak for å sikre at oppfølgingen av synsforstyrrelser etter hjerneslag blir fulgt opp i sykehusene, i tråd med den nasjonale retningslinjen for hjerneslag. Dette arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med brukerorganisasjonene og tjenestene i relevante sektorer, så da regner jeg med at direktoratet kommer med forslag til tiltak for å sikre at dette følges opp i tråd med retningslinjene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Spørsmålet mitt handlar om at retningslinjene kan synest for svake, sidan dei ikkje vert følgde opp ute i tenestene. Det som etter mitt syn burde vore vurdert, er å stramma opp retningslinjene, slik at dei ikkje er så vanskelege å forstå ute i tenestene eller kan tolkast på ulike måtar. Ein annan måte å gjera det på er å laga eit rundskriv som utdjupar korleis ein skal kunna vurdera det som står i desse retningslinjene.

Eg veit ikkje kva som elles er tenkt på når statsråden seier «tiltak», for det er trass alt slik at det er nasjonal fagleg retningslinje ein skal halda seg til, og når ho er så pass utydeleg på kva som skal vera praksisen, forstår eg ikkje heilt kva slags tiltak som skal setjast inn.

Kan statsråden utdjupa kva tiltak han viser til skal kunna skje no framover?

Statsråd Bent Høie []: Hadde jeg visst hvilke tiltak, hadde jeg ikke bedt direktoratet om å komme med forslag til tiltak. Det er derfor jeg har bedt om disse tiltakene, og jeg ser fram til å få forslag om det. Direktoratet vil også være i dialog med brukerorganisasjonene og tjenestene, og hvis de da får tilbakemeldinger om at det er direktoratets egen faglige retningslinje som er noe av utfordringen, vil det kunne være ett av tiltakene som direktoratet veldig enkelt kan følge opp, for det er direktoratet som selv fastsetter disse retningslinjene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det var mitt tredje spørsmål – om ein vil vurdera å endra og forsterka dei nasjonale faglege retningslinjene. Da har for så vidt stasråden svart på det allereie, så takk for det.

Statsråd Bent Høie []: Det er da viktig at det er direktoratet som fastsetter faglige retningslinjer og ikke statsråden eller departementet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel