Stortinget - Møte torsdag den 25. februar 2021

Dato: 25.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 252 S (2020–2021), jf. Dokument 8:63 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:29:18]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Roy Steffensen og Morten Stordalen om fjerning av boplikten for boligeiendom og fritidseiendom (Innst. 252 S (2020–2021), jf. Dokument 8:63 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) [] (ordfører for saken): I saken fremmes det to forslag fra Fremskrittspartiet som de står bak. Det dreier seg om fjerning av boplikt for boligeiendom og fritidseiendom.

Komiteen har i sitt arbeid innhentet uttalelse fra regjeringen, som følger med innstillingen. Komiteen har også imøtesett og mottatt skriftlige innspill i saken.

Jeg vil bemerke at det etter loven er opp til den enkelte kommune å vurdere om man vil innføre boplikt for boligeiendommer. Konsesjonsloven §§ 7 og 10 åpner for at kommunene kan innføre lokal forskrift om konsesjonsplikt for eiendommer som ellers er unntatt konsesjonsplikten etter konsesjonsloven. Deriblant er det en åpning for at kommuner kan stille krav om at eiendommer skal være bebodd 50 pst. av årets dager. Departementet har opplyst om at det i dag er 43 kommuner som har innført sånne lokale forskrifter. Formålet kan være å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig, blir brukt til fritidsformål.

Det er flere forhold ved boplikten som ikke omtales i forslaget fra Fremskrittspartiet, bl.a. det normative spørsmålet som har å gjøre med hvem som høster fordelene av at en bopliktordning blir opphevet, og hvem som bærer ulempene. Det framkommer i innstillingen at komiteen mener at boplikten videre kan bidra til å styrke bosetting og aktivitet i områder som ellers er preget av deltidsinnbyggere.

Jeg antar at Fremskrittspartiet egentlig ikke skulle stått inne i denne merknaden, siden alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet, står bak tilrådingen om å avvise forslaget. Det er derfor uklart hva Fremskrittspartiet mener. I den sammenheng kan det også bemerkes at Fremskrittspartiet står inne i enda en merknad, om at boplikten er et mulig virkemiddel for å sikre tilgang til boliger, slik at disse blir bebodd, og ikke omgjort til fritidsboliger.

Det er verdt å merke seg at regjeringen i vurderingen av forslaget er tydelig på at det ikke er ønskelig å gjennomføre ytterligere liberalisering i jord- og konsesjonslovgivningen, heller ikke muligheter for lokale forskrifter knyttet til boplikt etter konsesjonsloven på nåværende tidspunkt. Det er bra og får bred tilslutning fra komiteen.

Flertallet ser det som riktig at det er kommunene som kan vurdere om det er ønskelig å innføre boplikt på boligeiendom. Denne loven er en av mulighetene som kommunene har til å regulere hvordan eiendommene i kommunen skal brukes, og dermed hvordan utviklingen blir lokalt.

Lokalt selvstyre skal stå sterkt. Det er kommunene som best kan vurdere om det er egnet å innføre boplikt på boligeiendom. Senterpartiets holdning er kjent: Muligheten for boplikt på boligeiendom styres best av kommunene og de som kjenner de lokale forholdene. Det er bra å se at standpunktet nå har bred tilslutning i komiteen, fra Høyre til SV.

Stein Erik Lauvås (A) []: Først har jeg lyst til å anerkjenne både Høyre, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti som sammen med oss i Arbeiderpartiet utgjør et tydelig flertall i denne saken. Som en samlet komité, Fremskrittspartiet inkludert, viser til, er det etter loven opp til den enkelte kommune å vurdere innføring av boplikt på boligeiendommer, og det er altså det kommunale selvstyret vi snakker om. Det er også verdt å merke seg at en samlet komité – unntatt Fremskrittspartiet – viser til at det er fornuftig at det er kommunestyrene selv som vurderer dette. De kjenner de lokale forholdene, og det er de som sitter nærmest til å ta disse beslutningene. Som flertallet skriver:

«Denne loven er en av mulighetene kommunene har til å regulere hvordan eiendommene i kommunen skal brukes. Lokalt selvstyre skal stå sterkt. Det er kommunene som best kan vurdere om det er egnet å innføre boplikt på boligeiendom.»

Jeg må si at jeg er litt overrasket over at Fremskrittspartiet ikke finner å kunne delta i en sånn merknad, når vi senest på tirsdag denne uken kunne høre representanter for det samme partiet stå her i salen og klage over at det lokale selvstyret ble vingeklippet. På tirsdag var Fremskrittspartiet det kommunale selvstyrets beste venn. I dag, på torsdag i samme uke, vil altså Fremskrittspartiet frata kommunene muligheten til å styre selv. Det er noe som ikke henger på greip her. Nå er altså politikken og retorikken fra Fremskrittspartiet blitt så usammenhengende at det egentlig ikke går an verken å irritere seg eller ta det på alvor. Vi vet også at Fremskrittspartiets mangeårige og tidligere ordfører på Hvaler var en sterk forsvarer av boplikten. Da blir denne vinglingen fra Fremskrittspartiet helt uforståelig, og de er i sterk strid med seg selv. Fremskrittspartiet mener én ting om kommunalt selvstyre før lunsj, og så mener de noe annet etter lunsj, for å bruke representanten Njåstads egne ord fra tirsdag.

Torill Eidsheim (H) []: Høgre meiner at lokalt sjølvstyre skal stå sterkt. Konsesjonsloven §§ 7 og 10 opnar for at kommunane kan innføre lokal forskrift om konsesjonsplikt for eigedomar som elles er unntatt konsesjonsplikt etter konsesjonsloven.

Men dette representantforslaget omhandlar utelukkande buplikt på bustadeigedom, og forslagsstillarane viser til NMBUs undersøking frå 2002, der ulike negative konsekvensar av buplikta blir trekte fram. Konsesjonsloven omfattar i utgangspunktet alle typar eigedom. Ei rekkje unntak gjer likevel at dei fleste eigedomar i Noreg ikkje er omfatta av konsesjonsplikt.

Det er fleire aspekt ved bustadpolitikk som ikkje blir omtalte i dette forslaget frå Framstegspartiet. Blant anna er det, som nemnt, det normative spørsmålet om kven som haustar fordelane om bupliktordninga blir oppheva, og kven som ber ulempene. Buplikt er eit kraftig inngrep i privat eigedomsrett. Samtidig bør ein vise forståing for at kommunar ønskjer verkemiddel for å kunne sikre gode bumiljø. Men her kan det òg vere eit spørsmål om kven som skal hauste gevinsten av at enkelte eigedomar er særleg attraktive. Det er store forskjellar i kor stor grad kommunar ser på bruken av bustaden som å vere ei utfordring, men i enkelte pressområde for fritidsbustader har det vore ønskjeleg å gjere bruk av buplikta.

Det er i dag 43 kommunar som har innført sånne lokale forskrifter. I Høgre ser vi det som riktig at dette framleis skal vere opp til kommunen – at dei sjølve kan vurdere om det er ønskjeleg å innføre buplikt på bustadeigedom.

Lokalt sjølvstyre skal stå sterkt. Kommunane bør framleis sjølve vurdere om det er eigna å innføre buplikt på bustadeigedomar i sin kommune eller ikkje.

Roy Steffensen (FrP) []: Først til at Fremskrittspartiet står inne i merknader som forklarer at boplikt kan bidra til styrket bosetting eller at boplikt er et mulig virkemiddel for å sikre tilgang på boliger. Det er jo ikke et resultat av at vi mener at det er rett politikk, selv om vi er med på å forklare hva det kan brukes til.

Når lokalt selvstyre blir tatt opp, vil jeg si: Hele mitt politiske engasjement handler om å flytte makt og avgjørelser vekk fra politikere og byråkrater og over til hvert enkelt menneske. Da finner man ikke noe mer lokalt selvstyre enn å flytte makten over til hver enkelt boligeier. Jeg er opptatt av at de som må leve med konsekvensene av en avgjørelse, også er de som i størst mulig grad skal fatte selve avgjørelsen. Som liberalist er jeg tilhenger av at folk skal ha mest mulig frihet, og at tvang som virkemiddel sjelden eller aldri bør forekomme. Fremskrittspartiet mener at eiendomsretten er en av de viktigste rettighetene vi som innbyggere har. Da sier det seg selv at rent prinsipielt er boplikten for oss veldig vanskelig å akseptere. Derfor kjemper vi for å styrke grunnleggende individuelle rettigheter, som eiendomsretten.

Å fjerne boplikten har vært en veldig viktig sak for Fremskrittspartiet i årevis, og jeg trodde det også var en viktig sak for Høyre, men vi skjønner at Høyre er pisket på plass av Venstre og Kristelig Folkeparti i denne saken også. Siden Høyre tidligere har vært imot boplikt, håpet vi at de i det minste ville være med på vårt forslag om å få en helhetlig gjennomgang av virkningen av boplikten, men det ønsker de dessverre ikke. Det er rart at man ikke ønsker å få vite konsekvensene av egen politikk, men det kan jo være fordi man er redd for resultatet.

Jeg mener at boplikten er gammeldags, feilslått og virker mot sin hensikt. Boplikten er et inngrep i eiendomsretten, der kommunene skaper et boligmarked hvor prisene blir holdt kunstig nede. Vi er ikke tjent med et marked som får så store inngripende reguleringer. Vi skal huske på at det finnes flere grunner til at folk må selge eiendommen sin, men når noen ser seg nødt til å selge, er det moralsk galt å utøve en politikk som frarøver eier å få maksimal økonomisk gevinst av eiendommen.

Vi ser at boplikt i noen kommuner fort kan bli en sovepute. Vi ønsker i stedet en aktiv politikk. Folk bor og ferierer der det er attraktivt å være, og det er mye man kan gjøre for å lage attraktive boligområder, trivsel og bolyst, for å sikre seg innbyggere og inntekter. Men tvang og inngripen i eiendom er ikke rett løsning.

Vi er skuffet over at vi ikke får flertall for vårt forslag i dag, men vi kommer til å holde fanen høyt for eiendomsretten. Vi kommer til å kjempe videre i neste stortingsperiode for å fjerne boplikten.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Roy Steffensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Om en vil ha boplikt på boliger i kommunene, er et typisk spørsmål som det er helt greit at kommunene kan bestemme sjøl. Det er ikke viktig om det er forskjeller mellom kommunene i dette spørsmålet, for dette handler om hvordan man vil ha lokalsamfunnene sine, i motsetning til den saken vi nettopp diskuterte, om man skal ha rett til logoped eller ikke hvis man er rammet av slag, der SV mener at det ikke skal være forskjell på om man bor i den ene kommunen eller den andre. Det er noen spørsmål som er mye bedre egnet til at det kan være forskjeller.

Her er det hensynet til lokalsamfunnet som er kjernen i den lokalpolitiske beslutningen som blir tatt eller ikke tatt om å ha boplikt. Grunnen til at det har blitt innført boplikt mange steder, er hensynet til dem som bor der, og hensynet til næringslivet, som trenger å rekruttere folk som skal ha en bolig det går an å bo i i en del attraktive områder der det er et stort marked for at noen skal kjøpe seg fritidseiendom. Og det kan jo være greit – det er veldig mange av oss som kunne tenke seg en fin, hvit villa på Sørlandet, det hadde ikke vært meg imot. Men jeg synes det er viktigere at kommunene kan bestemme når det gjelder dem som skal eie noen av disse sentrale, viktige ressursene som lokalsamfunnene skal ha, at hvis du skal ha det huset der, får du bo her. Det er av de viktige tingene som en kommune trenger å bestemme over.

Vi kan diskutere om boligprisene i en del distriktskommuner er svært lave, og det er helt riktig. Men det er ikke de kommunene vi nå snakker om. De kommunene som har innført boplikt, er jo de som får en eksplosjon i prisnivået på fritidseiendommer, og der det er bare de som har en tjukk lommebok, som kan kjøpe en fritidseiendom, mens de som skal bo der og f.eks. jobbe i barnehage, sånn som jeg har gjort før, aldri vil ha råd til å kjøpe en sånn bolig, sjøl om det er behov for folk som skal være ansatt i barnehage eller i andre typer lavlønnsyrker som finnes.

Dette er beslutninger som SV mener at kommunestyrene helt fint klarer å håndtere sjøl ut fra de lokale interessene, og som ikke bryter med viktige prinsipper som skal ivareta at det ikke blir noen forskjeller fra kommune til kommune, som kan handle mer om menneskerettighetsspørsmålene.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Konsesjonsloven er et viktig virkemiddel i eiendomslovgivningen i Norge. Derfor var det viktig for Kristelig Folkeparti å slå fast i Granavolden-plattformen at det ikke skulle gjøres ytterligere liberaliseringer i jord- og konsesjonslovgivningen. Det gjelder også reglene om nedsatt konsesjonsgrense.

Dette forslaget fra Fremskrittspartiet handler ikke om boplikten i landbruket, men om den muligheten som kommunene har til å innføre lokale forskrifter slik at helårsboliger ikke blir brukt til fritidsformål uten at kommunen har gitt konsesjon. Eieren kan la andre bo der, men eiendommen må være bebodd, ikke bare i ferier og helger.

Bosettingsutfordringene i Norge er forskjellige. Noen steder er fraflytting et problem. Andre steder ønsker man at innbyggerne i kommunen kan ha tilgang på attraktive boliger i stedet for at slike boliger blir overtatt av fritidsbrukere som bor der bare deler av året eller deler av uka.

Per i dag er det 42 kommuner – jeg har svart Stortinget 43, men så har vi fått nye tall, så det er 42 kommuner – som har innført slike lokale forskrifter. Det er kommuner fra hele landet, og mange har hatt forskrift i mange år. Eksempler her er Røros, Kragerø og Lindesnes. Det viser at mange kommuner mener at det er behov for dette virkemidlet, og at forskriften er egnet til å løse de utfordringene kommunen opplever.

Jeg har tro på lokalt selvstyre. Jeg har tillit til at kommunene selv klarer å gjøre gode vurderinger av om de trenger lokale forskrifter. Jeg synes ikke at Stortinget skal frata lokalpolitikerne dette verktøyet, og jeg er glad for at alle partier utenom Fremskrittspartiet er enig med meg i det.

Jeg mener heller ikke at det er urimelig at kommunene mener noe om hvilke boliger som bør brukes til helårsboliger, og hvilke som bør brukes til fritidsboliger. Det har sammenheng med f.eks. utbygging og utnytting av kommunal infrastruktur som skole, som barnehage, som vann, som kloakk osv. Det er helt naturlig at kommunen selv skal ha anledning til å være med og bestemme i slike spørsmål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg liker utviklingen her. Debatten startet med 43 kommuner, nå er vi nede i 42, så hvis vi bare holder det gående, er vi gjerne nede i null i løpet av kvelden.

Jeg har lest svarbrevet fra statsråden. Det var jo ikke mulighet til å omtale forholdet til menneskerettigheter i svarbrevet, for det var ikke nevnt i selve forslaget. Men i innstillingen er det nevnt av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet – artikkel 13, om at enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser. Så jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å få statsrådens vurdering av boplikten opp mot menneskerettighetene.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg tenker for det første at jeg ikke vil være med på en budrunde i løpet av kvelden for å komme ned i null, for dette mener jeg er en sak som det er så viktig for lokalmiljøer at vi faktisk sier noe om.

Så vet jeg at i dette Dokument 8-forslaget, som representanten er med og foreslår, vises det til en NMBU-rapport fra 2002. Men det var også en dom fra EU-domstolen som ble avsagt i 2007, hvor det var snakk om personlig boplikt på en jordbrukseiendom i Danmark, om dette var i strid med menneskerettighetene. Men de norske reglene for boplikt på landbrukseiendommer ble vedtatt i 2009, altså etter EU-domstolens dom, og man mente at de var i tråd med dette – det er ikke noen motsetning når det gjelder det å ha boplikt, det strider ikke mot menneskerettighetene. Det er beskrevet i det som har vært gjort i vårt eget land.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg hører at statsråden snakker om at menneskerettighetene er sett opp mot landbrukseiendommer. Jeg lurer på: Gjelder samme vurdering for det som forslaget faktisk handler om, som er fritidseiendommer og boliger?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Ja, dette er vurdert på samme måte når det gjelder boplikt på eiendommer som er vanlige hus, uten jordbruksavtale.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken gjelder § 7, om nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom. Det er en viktig paragraf. Den skal sikre fast bosetting i kyst- og fjellkommuner, hvor det er veldig stor etterspørsel etter fritidseiendommer, og den skal dermed holde prisene nede, sånn at kommunens egne innbyggere ikke blir utkonkurrert av folk som har ønske om å ta vanlige boliger som fritidshus.

Det er altså kjernen i Senterpartiets politikk. Vi har i vår hundreårige tradisjon stått for at vi skal bruke lovverket for å styre innholdet i den personlige eiendomsretten. Det er vi stolt over, og vi har et gjennomført syn på det.

Det som er virkelig interessant i saken, er Fremskrittspartiets argumentasjon. Jeg har sjelden sett det så tydelig. Her argumenterer Fremskrittspartiet med at personlig boplikt er i strid med artikkel 56 i EU-traktaten – Fremskrittspartiet sier i de fleste sammenhenger at de er imot EU. Og som om ikke det skulle være nok, sier de at det er i strid med artikkel 13 eller 17 i FNs menneskerettighetserklæring. En bruker altså både EU og FNs menneskerettighetserklæring mot Norge, mens en i alle andre sammenhenger sier: Nei, vi skal i større grad styre sjøl; det norske parlamentet skal styre sjøl.

I tillegg til det er argumentasjonen ikke dekkende. Den er ikke riktig, en har ikke dekning for argumentasjonen, for det er jo avklart på ulike måter at det ikke er sant. Men det er helt logisk. Fremskrittspartiet har gjennom alle år argumentert mot enhver konsesjonslov og en sånn regulering. Jeg har tatt med meg innstillinga fra EØS-debatten fra 29. september i 1992. Jeg har lyst til å gjenta dette – den legendariske Carl I. Hagen og Fridtjof Frank Gundersen som sier at en må få opphevelse av de diskriminerende konsesjonsbestemmelsene. Det sies der:

«Når reformene ikke er blitt gjennomført, skyldes dette at politiske pressgrupper har bidratt til at norske myndigheter ikke har hatt mot til å gjennomføre en rasjonell politikk. Dette vil bli meget lettere efter at Norge har sluttet seg til EØS, siden regjeringen da kan henvise til at vi er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre liberalisering og ikke-diskriminering. Efter disse medlemmers mening er dette en meget positiv virkning av EØS.»

Det er det eneste som nå gjenstår at Fremskrittspartiet ikke har sagt i denne innstillinga, men de står for en veldig klar linje. Det interessante er at Høyre ikke er med, og det regner jeg med er statsråd Bollestads fortjeneste.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg må bare få bemerke at jeg hører representanten Steffensen fra Fremskrittspartiet legge ut om hva Fremskrittspartiet mener om boplikt, og at de mener det sterkt og samlet. Fremskrittspartiet hadde ordføreren på Hvaler i mange år, og han svarte på et spørsmål om dette da han var ordfører – nå er han ikke det lenger, for ordens skyld:

«Vår beliggenhet i nære sjøområder samt den marine nasjonalparken vår, gjør at vi er attraktive på sommerstid. Vi har veldig mange hytter her, og så er det mange som vil bosette seg her noen uker og måneder på sommerstid. Det går ut over helårsboligene våre. De vil kjøpe dem.»

Så fortsetter han:

«En oppheving av boplikten vil gi alvorlige konsekvenser for Hvaler-samfunnet. Folk bryter allerede boplikten. Men en enda mer alvorlig konsekvens er det prisnivået vi vet oppstår, den konkurransen om boliger vi gir barnefamilier som vil flytte til Hvaler problemer. Vi må få barnefamilier hit. Ellers får vi en uheldig samfunnsutvikling.»

Det sa altså Fremskrittsparti-ordføreren på Hvaler da han ble spurt om det den gangen.

Det er veldig tydelig – det gjentar jeg bare – at politikken til Fremskrittspartiet ikke henger sammen. Den henger i hvert fall ikke sammen med deres lokale tillitsvalgte der ute, som ser dette på en helt annen måte enn det Fremskrittspartiets stortingsgruppe tydeligvis gjør.

Jeg må også få minne om, for jeg hørte representanten Steffensen snakke om partipisker, at så vidt jeg kan huske, satt Fremskrittspartiet i regjering i syv år. Det skjedde ingenting med denne saken da, så det er litt merkelig at Fremskrittspartiet ikke valgte å bruke makten sin på dette da de hadde sjansen i så mange år.

Jeg skal ikke dra dette lenger, men på tirsdag hadde vi som sagt en annen debatt her. Da var det ikke snakk om at Fremskrittspartiet ville beskytte det lokale selvstyret. På tirsdag ville de flytte all makten til Oslo.

Torill Eidsheim (H) []: Det er gjentekne gonger teke til orde for å avskaffe buplikt. Til liks med Framstegspartiet har eg stor tru på folk, og det er nettopp difor eg har tru på folkevalde – folkevalde lokalt som kan ta gode avgjerder. Det meiner eg er det som skal til, og at vi bør vere opptekne av å behalde retten til at dei sjølve skal få vurdere om ein ønskjer å nytte seg av denne moglegheita til å innføre buplikt. Buplikt er, som eg nemnde i mitt førre innlegg, eit stort, sterkt inngrep i privat eigedomsrett, og difor er vi i Høgre opptekne av at vi skal bruke den moglegheita med stor varsemd.

Landbruks- og matdepartementet sende 15. oktober 2014 på høyring eit forslag om å oppheve konsesjonsplikt og buplikt. Dette forslaget møtte stor motstand, og det blei ikkje fremja i Stortinget. Regjeringa la fram eit anna forslag, Prop. 92 L for 2016–2017, som førte til at Stortinget fastsette ei rekkje endringar som var knytte til buplikt på landbrukseigedom, eller eigentleg generelt retta til landbrukseigedom. Men, som sagt, konsesjonsloven omfattar i utgangspunktet alle typar eigedom, og ei rekkje unntak som gjeld dette, fører til at dei fleste eigedomar i Norge ikkje er omfatta av konsesjonsplikt. Dermed ønskjer eg å gjenta: I denne saka er det viktig og riktig å sørgje for at lokalt sjølvstyre står sterkt, og at kommunane sjølve skal få lov til å bestemme om det er riktig å innføre buplikt eller ei.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg er lei for at jeg trekker ut tiden her, det begynner å bli sent på dagen, men jeg har lyst til å dele noen erfaringer fra en kommune hvor jeg har bodd i de siste tolv årene, altså Færder kommune. Der er det delt boplikt, altså at halve kommunen har boplikt og halve ikke har det, etter sammenslåingen mellom Nøtterøy og Tjøme. Det fungerer ganske bra. Men det er grunn til noen nyanser her, synes jeg, for det er helt åpenbart at hvis hensikten er å styrke bosettingen og aktiviteten i et område, er det veldig tvilsomt om det er boplikt som er det beste argumentet for å få til det. Jeg tror at da må vi ta næringsutvikling på mye større alvor og få folk til å bo der av andre årsaker enn lave boligpriser. Det har vært boplikt på Tjøme, der jeg bor, i mange tiår, og det har vært utrolig mye krangel om det i kommunen. Jeg har vært med på krangler i kommunestyret, og jeg har vært med på krangler ute i lokalsamfunnet, og det er ikke måte på hva slags debatt dette fører med seg.

Boplikt er jo ikke noe alfa og omega, for det er altså mange, mange huller i boplikten, som fører til at jeg er blitt mer og mer skeptisk til dette. Det dreier seg bl.a. om arv, som jo er helt greit. Vårt hus, som en eiendomsmegler anslår har hatt en prisøkning på 30 pst., kan jeg avhende til min sønn, og han kan bo der helt uten å oppfylle kravet til boplikt. Det er én side ved det. En annen side er at mange velger å bo i Oslo og kjøpe seg et hus i mitt område og melde flytting, og sånn sett bruke stedet som en hytte, men altså ha folkeregistrert bosted i kommunen. Det er også et hull i lovgivningen som gjør at dette faller litt fra hverandre. Men jeg er selvfølgelig helt enig i at dette må være kommunalt bestemt. Jeg stoler såpass på de folkene som bor rundt meg, at dette klarer vi å finne ut av selv.

Så er Veierland et godt eksempel. De opphevet boplikten i 2012 – og resultatet? Jo, boligprisene har stått stille. Det har blitt flere fastboende. Det er også verdt å ta med seg inn i denne debatten. Og i fritidsboligen bor det folk nå hele tiden og har hjemmekontor der. Så det går an å se dette på en litt mer nyansert måte enn jeg synes mange har framstilt det her i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Grimstad er i dag på mange måter en veldig god representant for partiet Venstre, et parti som er tydelig på at en på alle områder fjerner seg fra konsesjonslovssystemet. Så jeg synes det var et veldig betegnende og godt innlegg som representerer Venstre i dag.

Men jeg ba om ordet til representanten Eidsheim fra Høyre. Vi er enige om å ha tro på de folkevalgte, og vi er enige om at en som folkevalgt kan benytte seg av muligheten til å innføre en boplikt i kommunen i henhold til konsesjonsloven, hvor formålet er bedre å sikre fast bosetting i bolighus i forhold til dem som vil bruke dem som fritidsboliger. Det er helt opplagt at en konsesjonslov sånn som vi snakker om nå, vil medvirke til å holde prisnivået på boliger – alternativt fritidseiendommer – nede. Det er til fordel for dem som vil bo i kommunen, det er til fordel for de ungdommer som vil inn i boligmarkedet i kommunen, og derfor har dette rimelig bred støtte i en rekke kommuner, både langs kysten og i fjellheimen.

Men det vi diskuterer, er en nasjonal lov som gir en lokal mulighet, og det Fremskrittspartiet ber om, er at den nasjonale konsesjonsloven skal endres. Det er det som er saken. Det er veldig interessant at partiet Høyre nå sier at den delen av konsesjonsloven er noe en er for. Men det er ganske hult når det samme partiet for kort tid siden gikk inn for å ta vekk hele konsesjonsloven. Det henger ikke sammen.

Men jeg må gjenta det jeg har sagt her flere ganger: Det er én årsak til at Høyre har så lav profil i disse sakene nå, og det er partiet Kristelig Folkeparti, som har fått en av sine største og viktigste seire – som Senterpartiet er svært takknemlig for at de har greid – nemlig å stoppe regjeringspartneren Høyres aggressive kampanje for å fjerne konsesjonsloven i norsk lovverk. Det har holdt denne regjeringsperioden, og det takker jeg nok en gang partiet Kristelig Folkeparti for.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har bare lyst til å komme med noen kommentarer. Dette er en viktig sak, og når det gjelder en slik mulighet for kommunene til å kreve boplikt, er ting aldri svart–hvitt. Men det er nå engang slik at kommunene har brukt denne forskriften i større eller mindre grad – i dag er det som sagt 42, ikke 43, som bruker den. Siden 1975 har mulighetene for å omgå regelverket vært der, på samme måte som noen utnytter skattereglene og alt mulig. Allikevel har kommunepolitikerne funnet ut at selv om muligheten til å omgå ting finnes, er det klokt for dem som bestemmer lokalt, å ha en forskrift med boplikt. Noen byer har f.eks. sagt at de ikke vil ha en død by om vinteren og en levende, tett by om sommeren med masseturisme i. De ønsker at folk skal bo der hele året. Den muligheten mener jeg at våre lokalpolitikere skal få.

Så er det ikke slik at de har plikt til å måtte gjøre det, men for lokalpolitikere er dette en mulighet og en verktøykasse for å kunne bygge det beste lokalmiljøet på den måten de mener det er viktig, i sin kommune. Og så er det folket som bor der, som velger de lokalpolitikerne som de mener skal stå for det som er best for deres lokalmiljø. Derfor mener jeg at det å beholde dette er et viktig verktøy for å sikre ulike lokalmiljøer, ut fra de verdiene som hver enkelt kommune legger til grunn hos seg. Så er det da noen som velger å si nei, og andre som sier ja, men mulighetsvinduet for misbruk er der alltid. Men det rettferdiggjør ikke at vi skal ta vekk muligheten av den grunn.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg må replisere til representanten Lundteigen at han er en glimrende representant for et parti som har gjort seg opp en mening om hva Venstre mener, og som ikke hører på argumenter som blir lagt fram, som kanskje strider mot det han har av fordommer. «Don’t confuse me with facts» er det noe som heter. Men jeg må jo vise til at til tross for boplikten øker ikke folketallet i vår del av min kommune. Det bekymrer meg – det bekymrer meg mye – men jeg tror altså ikke at boplikten er det aller sterkeste virkemiddelet for å få økt bosetning.

Når det er sagt, gjentar jeg at jeg mener at kommunen skal bestemme dette. Det er innbyggerne som må ta stilling til dette, og det trodde jeg faktisk også var god Senterparti-politikk.

Roy Steffensen (FrP) []: Det har vært veldig gode innlegg fra representanten Grimstad. Selv om jeg ikke er helt enig i konklusjonen, var det i hvert fall veldig nyansert, og han trakk inn personlige erfaringer.

Jeg har selv erfaringer. Jeg er født og oppvokst i en kommune som har hatt boplikt siden 1980-tallet. Heldigvis har Fremskrittspartiet fått flertall i den kommunen for at det blir gjennomført en folkeavstemning om boplikten nå til høsten.

Representanten Lauvås nevnte partipisk og Hvaler. Ja, det er helt korrekt at vi har enkelte politikere i dette partiet som mener andre ting om saker. Det er helt naturlig, det skjer i alle partier. Det skjer også i Fremskrittspartiet, og jeg ønsker det velkommen. Jeg ønsker at det skal være meningsbrytninger i de forskjellige partiene. Men jeg er uenig med tidligere ordfører i Hvaler. Blant annet når det blir sagt at mange bryter loven, mener jeg det er et argument for at da er loven feil, og vi bør endre den.

Frykt for høye priser blir også nevnt. Da er vi tilbake til det jeg sa i hovedinnlegget mitt, at jeg er også klar over at det mest sannsynlig kan bli høyere boligpriser rundt omkring. Men vi skal huske på at det finnes flere årsaker til at folk velger å selge sin eiendom. Når noen ser seg nødt til å selge, mener jeg det er moralsk galt at vi utøver en politikk som frarøver folk å få maksimal økonomisk gevinst ut av sin eiendom.

Tilbake til noe av det som representanten Grimstad sa. Han snakket om næringsutvikling. Jeg tror det er det som er nøkkelen til å skape bolyst, skape attraktive boområder. En er nødt til å satse på næringsutvikling, på infrastruktur, gode fritidsaktiviteter og kulturtilbud for å sørge for at kommunen er så attraktiv at folk har lyst til å bo der, ikke fordi de føler en plikt og er nødt til å bo der.

Dessverre blir Fremskrittspartiets forslag nedstemt i dag. Dette er nok en sak der vi belyser at skillelinjene i norsk politikk går mellom Fremskrittspartiet og de øvrige partiene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel