Presidenten: Etter
ynske frå utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Første talar er
Mathilde Tybring-Gjedde, sidan saksordføraren Kent Gudmundsen ikkje
er til stades.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:11:05 ] : Jeg skal hilse fra
Kent Gudmundsen, som er syk og forholder seg til smittevernreglene
fra regjeringen.
Dette har vært
en veldig vanskelig avgjørelse å ta. En avlysning av eksamen sitter
langt inne hos oss i Høyre, fordi vi anerkjenner den viktige rollen
eksamen har, både som en ekstern kvalitetssikring av den opplæringen
elevene har krav på, og som en ekstra mulighet for elevene til å
vise sin kunnskap. Eksamen har også, etter min mening, en viktig
rolle i denne pandemien for å sikre at kommunene og fylkeskommunene
holder trykket oppe med opplæring for sine elever til siste stund.
Vi ønsker ikke å se slike eksempler som vi dessverre så i fjor, da
det var en del kommuner som hadde ganske lite opplæring de siste
ukene, og da en kommune til og med sendte permitteringsvarsel til
alle sine tiendeklassinger i slutten av mai.
Men i dette ekstraordinære
året, preget av en skiftende og vanskelig hverdag for alle og en
veldig ujevn kvalitet på opplæringen ungdommene våre har fått, mener
vi at dette var en riktig avgjørelse å ta. Det har også vært viktig
å gi en avklaring tidlig til de 100 000 elever og lærere som har
vært spent på og bekymret for hvordan gjennomføringen av eksamen
skal bli. Så er noen elever skuffet, og andre er lettet, og det
har jeg stor respekt for. Og som sagt: Dette har vært en krevende
avveining og en krevende balanse, nettopp fordi det er veldig mange
ulike hensyn som må veies opp mot hverandre, og som krever grundige,
faglige vurderinger.
Jeg synes nok
ikke at de nyansene ble vektlagt av deler av opposisjonen da man
gikk ganske raskt ut og krevde at alle eksamener skulle bli avlyst,
også de lokalgitte, selv før sentrale organisasjoner hadde konkludert.
Men jeg er glad for at kunnskapsministeren har jobbet med dette
over lengre tid og hatt en god dialog med interesseorganisasjoner
og fagmiljøer, ikke minst for å planlegge for konsekvensene av at
man nå avlyser skriftlige sentralgitte eksamener.
Nå er det på tide
å samles om hvordan vi kan gjennomføre muntlig eksamen og andre
lokalgitte prøver på en god måte, så vurderingsgrunnlaget for årets
kull blir så solid som de fortjener. Samtidig håper jeg at alle
skoler utnytter skoleårets ramme maksimalt og holder undervisningen
og læringstrykket oppe.
Jeg er glad for
at statsråd Asheim vil se på utjevnende tiltak for å bidra til likere
konkurranse i årets opptak til høyere utdanning, og at man vurderer
hvordan avlysning av eksamen vil påvirke opptaket. Men jeg vil understreke
at også det er vanskelig, fordi ulike alternativer kan slå urettferdig
ut, enten det er på makronivå eller mikronivå.
Alt i alt mener
jeg vi har kommet fram til en balansert løsning i et år som har
vært helt utenom det vanlige. Og så vil vi i Høyre gjøre alt vi
kan for å sikre at elevene fremdeles får den opplæringen de har
krav på fram til sommeren, og at vi selvfølgelig beholder eksamensinstituttet
i årene framover.
Torstein Tvedt Solberg (A) [11:14:05 ] : Jeg også er glad for
at regjeringa til slutt har tatt en god beslutning om også i år
å avlyse eksamen. Det gjorde en i fjor på grunn av den ekstraordinære
situasjonen som har vært under koronapandemien, og derfor var det
også klokt å gjøre det i år for de elevene og ansatte i skolen som
har et særdeles ekstraordinært år bak seg, med en unntakstilstand.
Det hadde ikke vært rettferdig å gjennomføre eksamen på en normal
måte når skolen er i en så unormal og ekstraordinær situasjon.
Jeg er også glad
for at det er regjeringa som tar den beslutningen. Selv skulle jeg
og Arbeiderpartiet ønske at vi hadde gjort det tidligere, tettere
opp til når en fikk de faglige rådene fra organisasjonene. Det hadde
også gitt mer tid til både elever og lærere, i en krevende hverdag
i korona-skolen, til å forberede seg og bruke tid på det som er
viktig.
Når det er sagt,
er det også noen positive resultater av at Stortinget får denne
diskusjonen i dag, selv om beslutningen om selve eksamen er tatt,
f.eks. det at Stortinget nå får løfte utfordringen med at to koronakull
ikke har hatt eksamen, og de effektene det får for opptaket til høyere
utdanning. Det vil slå urettferdig ut på opptaket for noen kull.
Derfor er jeg glad for at vi i Stortinget i dag reiser den problemstillingen,
som ekstremt mange har engasjert seg i.
Jeg er enig med
representanten Tybring-Gjedde i at det ikke nødvendigvis er enkelt
å finne en god løsning på dette, men jeg er glad for at regjeringa
nå så tydelig også sier at dette skal en se på og ta tak i, og jeg
håper en nå har tid til å finne gode alternative modeller for i
hvert fall å kunne jevne ut denne urettferdigheten.
En har også sett
at statsråden har sagt til mediene at en samtidig med de avlyste
eksamenene vurderer andre modeller for å se på uavhengig vurdering
av elevene. Jeg håper statsråden i sitt innlegg kan oppdatere Stortinget litt
på det arbeidet, og at det ikke for lenge forblir et ubesvart spørsmål
og nok en usikkerhet for elever og lærere om hvordan regjeringa
ønsker å løse dette.
Marit Arnstad (Sp) [11:16:47 ] : Dette har ikke akkurat vært
et normalt år, så når en etter i fjor vår var nødt til å avlyse
skriftlig eksamen etter to måneder fordi det var stengte skoler
og vanskelige forhold, er det ikke rart at en også i år faller ned
på det. Undervisningen har vært avbrutt for mange over lengre perioder,
og det har også vært ulike forhold i de ulike delene av landet.
Jeg skjønner at
det har vært vanskelige avveininger, og at det har vært vanskelig
å veie de ulike delene mot hverandre, men jeg er veldig fornøyd
med at regjeringen har kommet fram til å avlyse de skriftlige eksamenene.
Så oppstår selvsagt
spørsmålet om hvilken konkurransesituasjon en da får når en søker
på høyere utdanning. Det er også en problematikk som er blitt tatt
opp i innstillingen, og der komiteen nå kommer med et enstemmig
forslag om å be regjeringen vurdere utjevnende tiltak for å bidra
til likere konkurranse. Det gjelder først og fremst de tre kullene
som til våren vil kunne konkurrere på førstegangsvitnemålet – 2019,
2020 og 2021. Det er overfor dem en må vurdere utjevnende tiltak.
I debatten er
det blitt foreslått flere ting. Noen er opptatt av at en skulle
ha laget en slags tredeling av plassene på høyere utdanning, og
andre mener en burde stryke karakterene i skriftlig eksamen for
alle de tre kullene. Det er vanskelig for oss på stående fot å si
hva som vil være de beste tiltakene for å utjevne den konkurranseulikheten
en kan få, men for Senterpartiets del er det svært viktig at den
vurderingen blir gjort, og at den blir gjort grundig, for jeg tror
det er svært mange av ungdommene i de kullene som berøres og er
opptatt av det spørsmålet.
Mona Fagerås (SV) [11:19:06 ] : SV var tidlig ute og konkluderte
med at det eneste rette i lys av pandemien og hvordan dette skoleåret
har vært for mange elever, var å avlyse de sentralt gitte eksamenene
våren 2021.
Elevene har betalt
en stor pris under denne krisen. I løpet av skoleåret har det vært
store forskjeller i opplæringen elevene har fått, ettersom kommuner
og fylker har vært ulikt rammet av pandemien. Mange elever har hatt
mye hjemmeskole på grunn av rødt nivå, sykdom og karantene. Flere
har mistet undervisning, og dette rammer hardest de elevene som
har størst behov for å være på skolen. En klassisk skriftlig, nasjonal
eksamen ville slått uheldig ut for elever som bor i områder som har
hatt mye hjemmeskole på grunn av korona.
En sentralt gitt
eksamen ville, som vi så det, slått urettferdig ut og også tatt
opp dyrebar tid som kan brukes til intensiv undervisning mot slutten
av skoleåret, når koronaen forhåpentligvis er på vei ned i samfunnet. Å
avlyse eksamen nå vil gi elever, lærere og skoler forutsigbarhet
og tillit og en beskjed om at lærerne skal prioritere undervisning
og god vurdering av standpunktkarakteren fram til skoleslutt. Det
viktigste er at flest mulig får muligheten til å fullføre og bestå
dette noe uvanlige skoleåret.
Vi er nå glad
for at ministeren og regjeringen har kommet til samme konklusjon.
Nå vet skolene, lærerne og ikke minst elevene hva de har å forholde
seg til.
Nå som vi har
fått gjennomslag for en rettferdig løsning for årets avgangselever,
nemlig å avlyse eksamen, må vi finne en rettferdig løsning for tidligere
kull også. I fjor ble antallet studieplasser økt på enkelte studier;
det må regjeringen gjøre i år også. Dette tiltaket vil være essensielt
i en tid der flere står uten arbeid og utdanning, og også et viktig
tiltak for å bøte på en eventuell urettferdighet som enkelte avgangskull
møter.
Jeg skjønner veldig
godt frustrasjonen til de kullene som opplever urettferdigheten,
og vi må gjøre det vi kan for å rette opp i dette.
Jon Gunnes (V) [11:22:00 ] : I møte med interesseorganisasjoner,
lærere, foreldre og elever i norsk skole har jeg opplevd flere ganger
å høre om elever som har fått undervisning av variabel kvalitet
under koronapandemien. Dette er enten på grunn av koronatiltakene
direkte på skolen, eller på grunn av at kommunene har brukt muligheten
til normal drift i svært forskjellig grad. Nå skal det sies at det
helt i begynnelsen av pandemien var mange som jublet over hjemmeundervisningen
og den digitale undervisningen. Det var sikkert litt spennende og
litt nytt, og mange behersket det veldig bra. Men etter hvert ble
de også lei, på samme måte som vi også er lei av hjemmekontor innimellom.
De aller fleste
har opplevd ordinær og like god undervisning som før covid-19, men
en del elever har opplevd annerledes og kanskje litt svakere undervisning
i enkelte fag ved sine skoler. I en situasjon der elevene har opplevd
et mer variabelt undervisningstilbud enn vanlig, ville kanskje en
ordinær avvikling av eksamen være problematisk, og med tanke på
smittevern kan også en slik ordning være det mest fornuftige.
Vi er glad for
statsrådens klare svar når det gjelder hva som skal avlyses av eksamener
denne våren. Dette var dessverre nødvendig, om enn ikke ønskelig.
Venstre takker for at statsråden har hatt tett dialog med lærerorganisasjonene,
elevorganisasjonene, foreldreutvalget og ikke minst kommunene og
fylkenes organisasjon, KS. Ikke minst var det både fornuftig og
klokt å bruke god tid på denne dialogen før man tok en avgjørelse.
Det var en del press fra politiske miljøer for å ta avgjørelsen
tidligst mulig, men det var klokt å ha is i magen og hente inn bredden
av kunnskap og innspill før en slik alvorlig beslutning ble tatt.
Vi mener at når
man beslutter å avlyse både sentralt og lokalt gitt skriftlig eksamen
for elever våren 2021 og lokalt gitt muntlig eksamen for 10. trinn
og vg3, er det klokt. Venstre er fornøyd med at eksamen for privatister og
elever som trenger eksamen for å få vitnemål, holdes som vanlig.
Vi ser også at det er naturlig at fag- og svenneprøver avholdes.
Vi mener at det er fornuftig at de elevene som trenger en eksamen
for å komme videre, prioriteres. Vi setter pris på statsrådens klare
og velfunderte beslutninger.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:25:00 ] : I en pågående pandemi
er det mange ting som ikke har blitt som planlagt. For noen av oss
har konsekvensene av dette ikke vært så inngripende, men for andre
har de vært store. Er det én ting vi har vært enige om på tvers
av politiske partier, er det vår bekymring for hvordan det går med
ungdommen vår. Skoleelever som på rødt nivå sitter med digital hjemmeundervisning,
har båret en stor del av byrden det har vært å være en del av et
tidvis nedstengt samfunn. Derfor beveger vi oss varsomt, lytter
til dem som dette berører, og tar oss tid når store beslutninger
om eksamen skal tas. Det er jeg glad for.
Når en beslutning
om eksamen skal tas, er det mange hensyn som må ivaretas. Det er
hvordan en skal forholde seg til de ulike typer eksamensformer,
det er i hvilken grad elever under covid-19-pandemien har mottatt svært
ulike tilbud om opplæring, noe som igjen gir et ulikt vurderingsgrunnlag,
det er å ta stilling til hvilke følger en eksamensavlysning vil
få for muligheten til å komme inn på drømmestudiet, sammenliknet
med de elevene som har fått eksamen. Og sist men ikke minst må dette
vektes opp mot mulighetene for en praktisk forsvarlig gjennomføring
i lys av smittevernhensynene.
Jeg mener regjeringen
lander på en god avgjørelse ved å avlyse alle ordinære skriftlige,
muntlig-praktiske og praktiske eksamener for elever i ungdomsskolen
og videregående. En felles og lik skriftlig eksamen for alle, som
ikke kunne tatt hensyn til det ulike tilbudet elevene har fått av
opplæring i det helt spesielle koronaåret, ville ikke blitt opplevd
som en rettferdig prøving av elevenes kompetanse og derfor opplevd
som urimelig. Jeg mener også regjeringen lander på en god avgjørelse
når det gjelder å gjennomføre eksamen for privatister og elever med
behov for eksamen for å få vitnemål.
Når det gjelder
de muntlige eksamenene for avgangselevene, hadde nok Kristelig Folkeparti
primært ønsket at vi også hadde avlyst dem. Vi er imidlertid enig i
at det er viktig at elevene får muligheten til å vise sin kompetanse.
Vi er også enig i at lokale eksamener som en muntlig eksamen vil
være, i større grad enn de skriftlige kan tilpasses den opplæringen
eleven faktisk har fått. Men vi har vært bekymret for de gullkantede
vitnemålene disse elevene vil få, når vi vet at muntlig eksamen
ofte vipper karakteren opp. Vi har vært bekymret for høye poengsnitt
i avgangskullene og er derfor glad for at vi som samlet komité i
denne saken ber regjeringen vurdere utjevnende tiltak for å bidra
til likere konkurranse om studieplasser ved opptak til høyere utdanning
i 2021.
Statsråd Guri Melby [11:28:05 ] : Det er litt hyggelig, syns
jeg, å være statsråd og kunne komme opposisjonen fullt i møte på
aktuelle saker. Dette representantforslaget viser vel at det egentlig
har vært ganske stor enighet blant politikerne om at det var behov
for å gjøre endringer i gjennomføring av eksamen også denne våren.
Som kjent ble
det besluttet å avlyse både sentralt og lokalt gitt skriftlig eksamen
for elever våren 2021 den 8. februar. Det er også besluttet at lokalt
gitt muntlig eksamen for 10. trinn og vg3 skal gjennomføres. Eksamen for
privatister og elever som trenger eksamen for å få vitnemål, skal
fortsett avholdes. Fag- og svenneprøver skal også avholdes. Det
er kjempeviktig at de elevene som trenger eksamener for å komme
seg videre, prioriteres. De elevene som nå får avlyst sine eksamener,
får selvsagt vitnemål dersom de har standpunktkarakterer.
Selv om det er
stor enighet om dette grepet, vil jeg understreke, som flere har
vært inne på, at det ikke er en enkel avgjørelse. Det fratar elevene
en mulighet til å få vist sin kompetanse i en eksamenssituasjon
og dermed få en ekstern vurdering.
Gjennom hele pandemien
har vi hatt tett kontakt med lærer- og elevorganisasjonene, kommuner
og fylkeskommuner. Vi har fått faglige innspill og anbefalinger
fra Utdanningsdirektoratet som vi åpent har diskutert med disse.
Vi har også fått mange gode innspill fra sektoren for øvrig.
De to hovedgrunnene
bak beslutningen har vært hensynet til smittevern og det at det
har vært ulike forhold rundt opplæringen for elevene dette skoleåret.
En felles nasjonal og helt lik eksamen er dermed ikke en egnet eller
rettferdig prøving av hva elevene har lært dette skoleåret. Smittevernsituasjonen
tilsier også at vi er nødt til å være føre var nå. Skriftlig eksamen
er ofte store arrangement og vil derfor kunne utgjøre en risiko
for smittespredning. Vi kan heller ikke risikere at de som må gjennomføre
eksamen, slik som privatistene, ikke får det fordi det blir kapasitetsutfordringer.
Det har også vært
et poeng å gi lærere og elever bedre tid og ro til å prioritere
arbeidet med opplæringen fram mot fastsettelse av standpunkt. Nå
er vi i gang med å se på hvordan vi fra nasjonalt hold kan bidra
til å støtte arbeidet med standpunktvurdering denne våren. Hvilke tiltak
vi lander på, er ikke klart ennå, men vi ser på tiltak som bidrar
til å støtte skolene i det arbeidet som de allerede gjør. Jeg ønsker
ikke å pålegge noen noe ekstra i den situasjonen vi er i nå, men
heller bidra til å legge gode rammer for og støtte opp under en
videreutvikling av skolenes vurderingspraksis og profesjonsfaglige
samarbeid.
Når det gjelder
opptak til universiteter og høyskoler, har det vært en del oppmerksomhet
rundt at snittet til kullet i fjor, var høyere enn året før. Det
er klart at det å avlyse eksamen kan ha konsekvenser ikke bare for dem
som da ikke får hatt eksamen, men også for tidligere kull som skal
konkurrere med elever som har et helt annet vitnemål. I fjor gikk
opptaket som normalt selv om eksamen ble avlyst, og det er den samme
praksisen man har lagt seg på også tidligere når det har vært avlyst på
grunn av lærerstreik. Det er for tidlig å konkludere om avlyste
eksamener i år vil ha noe å si for snittkarakterene, men uansett
vil det oppleves som urettferdig for enkeltelever. Jeg skulle ønske
det var en løsning som var rettferdig for alle, men det tror jeg
dessverre ikke finnes.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) [11:31:24 ] : Statsråden har ikke
så mye taletid, så jeg skal først av alt gi henne en anledning til
kanskje å utdype enda litt mer om det jeg spurte om i mitt innlegg.
Jeg merket meg da en avlyste eksamen, at regjeringen ønsker en annen
type ekstern vurdering for elever som ikke får eksamen. Statsråden
kjenner skolen godt, det har vært mye spekulasjoner rundt hva dette
blir, og hvor mye det er. Jeg oppfatter det statsråden sier i innlegget
sitt, som at selv dette punktet ikke er tenkt som noe ekstraarbeid.
Kan statsråden si noe mer om framdriften med dette arbeidet, og
ikke minst når skolen kan forvente seg en konklusjon, slik at en
ikke må vente veldig lenge?
Statsråd Guri Melby [11:32:07 ] : Takk for muligheten til å
utdype. Vi har vært opptatt av å bygge på den praksisen som allerede
er i skoleverket, og ikke komme med noe helt nytt nå i et veldig
spesielt år. Det tror jeg ville være veldig dumt.
Mange skoler har
veldig god erfaring med å jobbe systematisk for å kvalitetssikre
standpunkt og gi elevene muligheten til vurdering fra andre enn
den læreren man har til vanlig. Noen har gode løsninger på dette
allerede, og det ønsker vi at de skal fortsette med. Vi vil se på
hva vi kan gjøre for å styrke den praksisen, og kanskje i større grad
sikre at absolutt alle gjør det. Men jeg er opptatt av at vi ikke
bare skal lage noen løsninger som vi nå trer nedover Skole-Norge
i en veldig presset situasjon. For meg er det viktig at vi har en
tett dialog med lærerorganisasjonene for å finne fram til en løsning
der de opplever å få hjelp og støtte til å gjøre noe som de uansett
må gjøre, istedenfor at vi pålegger dem noe nytt. Vi har hatt ett
møte om dette og skal ha et nytt ganske raskt. Jeg regner med at
dersom noe må kommuniseres ut bredt, kommer vi med det veldig snart.
Torstein Tvedt Solberg (A) [11:33:10 ] : Jeg takker og synes
det er et godt og betryggende svar at en ikke ønsker noen pålegg,
men eventuelt legger til rette for gode verktøy og god praksis.
Det at en nå i år avlyser eksamen, gir oss også en mulighet og mer
tid i den diskusjonen som har versert rundt en ny eksamensform i
matematikk. Det har vært en heftig, og faglig, debatt. Den nye eksamensformen
har møtt store protester fra lærere og elever, men ikke minst fra
fagmiljøet. Nå har vi jo egentlig fått et ekstra år, og derfor vil
jeg utfordre statsråden litt på det. Kan en nå bekrefte, eller avkrefte,
om en kommer til å ta konkrete grep – både partene og fagmiljøet
– for å legge et nytt og litt grundigere og lengre løp for å få
til en bedre og mer inkluderende måte å tilrettelegge eksamensformen
på?
Statsråd Guri Melby [11:34:07 ] : Det er viktig at vi ikke
kaster bort en krise, men at vi bruker de mulighetene som krisen
gir. Det er klart at noe av det positive her er at vi har fått bedre
tid til å utvikle en ny matematikkeksamen. Den tiden har vi tenkt
å bruke godt, og det er åpenbart at vi trenger mye bedre involvering, både
av fagmiljøet på universitet, høyskoler og andre steder, og av sektoren:
av lærere, lærerorganisasjoner og andre. Så vi ønsker å legge opp
til en ganske bred prosess, der vi nå får mulighet til både mer
diskusjon og mer utprøving og til å se mer konkret på i hvilken
retning vi mener det er riktig at matematikkeksamen går.
Vi har også nye
eksamener som skal utvikles i andre fag, og jeg tenker det er viktig
at vi også tar lærdom av erfaringene med at sektoren opplever at
de ikke var godt nok involvert i matematikkeksamenen, og at vi unngår at
det samme skjer med andre eksamener som vi skal utvikle.
Torstein Tvedt Solberg (A) [11:35:00 ] : Takk, det var også
et betryggende og godt svar som jeg tror fagmiljøene vil sette stor
pris på. Det siste spørsmålet mitt dreier seg om å invitere statsråden
til å prøve seg litt på framovertenking her. Som vi var innom i
debatten, har vi hatt en veldig unik situasjon forrige skoleår.
Det har vi også fått i år, og det er en viss fare for at en del
av denne unntakstilstanden også vil fortsette inn i neste skoleår. Jeg
vil utfordre statsråden litt på nettopp det. Det kan jo være vi
kommer borti noe av det samme, at vi har den samme debatten også
neste år og gjør noen av de samme vurderingene. Kan vi håpe at denne
diskusjonen eventuelt kommer tidligere, og at avklaringen eventuelt
kommer før hvis vi står i en liknende situasjon neste år?
Statsråd Guri Melby [11:35:49 ] : Vi gjorde faktisk et forsøk
på å ta avklaringen veldig tidlig. Allerede i oktober/november slo
vi fast at eksamen skulle gjennomføres, men etter det ble smittesituasjonen
verre enn det vi hadde forutsett, og dermed er vi nødt til å gå
tilbake på den beslutningen. Jeg tror at så lenge vi lever med denne
pandemien, må vi også leve med at slik blir det noen ganger – at
vi ikke får til det vi faktisk har planlagt. Men det at vi allerede
nå begynner å diskutere både hvordan vi skal legge opp neste skoleår
og hva slags konsekvenser det får for veldig mange ting – både for
elevers læring, for eksamen og for en rekke andre ting – synes jeg er
et veldig godt og konstruktivt spor. Det håper jeg vi kan bruke
mer tid på framover. Så får vi virkelig håpe at vi kommer så langt
med vaksinering i løpet av denne våren og sommeren, at vi får en
mer normal høst. Men helt normal er jeg egentlig ganske sikker på
at den ikke blir, og det tror jeg det er viktig at både vi politikere
og hele Skole-Norge er godt forberedt på.
Mona Fagerås (SV) [11:36:53 ] : I etterkant av at ministeren
avlyste de sentralt gitte eksamenene, dukket det opp en debatt fordi
det kullet som avla sine eksamener i 2019, skal konkurrere mot årskull
som unngikk eksamen.
Det er en enstemmig
komité som ber regjeringen vurdere utjevnende tiltak for å bidra
til en likere konkurranse om studieplassene ved opptak til høyere
utdanning til høsten. Hva disse tiltakene skal være, har komiteen
overlatt til regjeringen. Vi i SV mener at kompenserende tiltak
for dette kullet kan være å øke antallet studieplasser, og at en
tredjedel av de plassene skal avholdes til de unge som gikk ut av
videregående i 2019.
Jeg er helt sikker
på at ministeren har gjort seg noen tanker om hvordan man kan kompensere
for akkurat dette kullet. Kunne ministeren vært litt konkret her
og nå og si hva man har tenkt å gjøre for dette kullet?
Statsråd Guri Melby [11:37:57 ] : Det jeg kan si nå, er at
vi allerede er godt i gang med å gjøre den typen vurderinger. Det
er klart at dette var blant de tingene som gjorde at beslutningen
om å avlyse eksamenen var vanskelig, for det har ikke bare konsekvenser
for årets kull – det er også en risiko for at det har konsekvenser
for flere enn som så.
Vi la oss på den
samme linjen som i fjor, at man ikke gjorde noen endringer knyttet
til førstegangskvote eller sånne ting, og det er også den løsningen
man har valgt tidligere når man har vært borti en lignende situasjon. Men
det er klart at det blir ekstra spesielt denne våren, når vi har
ett kull som konkurrerer mot to kull som ikke har eksamener. De
løsningene som har vært løftet fram, har jo vært enten å fjerne
eksamen for alle, eller å dele opp i flere kvoter, som representanten
også var inne på. Begge løsningene vil nok gjøre at vi oppnår noe,
men at vi også kan oppleve at det oppstår nye urettferdigheter andre
steder. Det er blant de tingene vi er nødt til å se nærmere på.
Jeg tror det er
altfor tidlig å konkludere med at årets kull kommer til å få veldig
gode karakterer, for det er man ikke helt sikker på.
Mona Fagerås (SV) [11:39:00 ] : Jeg lurte bare helt kort på
om ministeren kunne si når dette blir klart, når 2019-kullet får
vite om de får kompenserende tiltak.
Statsråd Guri Melby [11:39:12 ] : Det kan jeg dessverre ikke
si på stående fot, men vi kan gi beskjed til komiteen når vi har
et klarere svar på det, også på grunn av det vedtaket som fattes
her i dag.
Jeg har også lyst
til å si at den løsningen representanten peker på, med økt antall
studieplasser, hadde vi jo i fjor. Vi økte antallet studieplasser
med 4 000, og det har vel aldri vært så mange studieplasser i høyere
utdanning som det var i fjor. Men vi hadde også rekordmange søkere,
noe som gjorde at konkurransen bare ble enda tøffere enn den har
vært.
Det å se på om
det er mulig å øke antallet studieplasser også denne våren, både
på grunn av denne situasjonen og også på grunn av den generelle
koronasituasjonen – at det å ta studier og utdanning vil være et
aktuelt valg for mange av dem som er permittert eller har mistet jobben
sin – mener jeg også må være blant tiltakene vi vurderer, og som
kan være avhjelpende for akkurat disse elevene.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om replikk, og fleire har heller ikkje bedt om ordet
til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel