Stortinget - Møte torsdag den 4. februar 2021

Dato: 04.02.2021
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 184 L (2020–2021), jf. Prop. 62 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:50]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i smittevernloven (oppholdssted under innreisekarantene mv.) (Innst. 184 L (2020–2021), jf. Prop. 62 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Saken gjelder midlertidige endringer i smittevernloven for å gi forskriftshjemmel om hvor og hvordan personer som reiser til Norge, skal gjennomføre karantene for å motvirke spredning av koronavirus.

Per i dag er forskrift om karantenehotell fastsatt med hjemmel i smittevernloven § 7-2. Bakgrunnen for at det nå også fremmes et lovforslag, er at det følger av smittevernloven og beredskapsloven at dersom en forskrift skal gjelde utover 30 dager, skal saken framlegges for Stortinget, som også skal gjennomgå en ordinær lovgivningsprosess, som vi nå gjør.

Regjeringen har siden pandemiens begynnelse vært opptatt av å ta importsmitte på alvor. Vi har over lang tid hatt noen av de strengeste reglene for innreise i Europa, og tiltakene mot spredning av importsmitte har også blitt forsterket den siste tiden, særlig i møte med den økte risikoen for spredning av mutert virus. Karantenehotell har vært nødvendig, men vi har også sett behov for å gjøre raske endringer i hvem som må på karantenehotell, og hvordan karantenetiden skal gjennomføres. Derfor er det positivt at regjeringen fremmer et forslag om forskriftshjemmel som gjør det mulig å gjøre raskere endringer ved behov.

Jeg vil helt avslutningsvis bare kommentere Senterpartiet og SVs påstander i innstillingen om at regjeringen heller skulle ha framlagt hele forskriften om karantenehotell som et lovforslag framfor å fremme en forskriftshjemmel. Det påstås også at vi gjennom dette lovforslaget endrer spillereglene mellom regjering og storting. Det er vi ikke enig i. Kravet om stortingsbehandling må ses i sammenheng med smittevernloven og smittevernlovens system. Når smittevernloven henviser til beredskapsloven, er det for å sikre at Stortinget er involvert når fullmakten skal benyttes. Det gjør man i utgangspunktet når forskriften meddeles Stortinget. Varer det utover 30 dager, skal man igjennom en alminnelig lovgivningsprosess, som er det vi gjør akkurat nå. Jeg vil også nevne at dette er helt i tråd med hvordan Stortinget tidligere har praktisert dette.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil på vegner av SV og Senterpartiet leggja fram forslaget som står i innstillinga:

«Stortinget ber regjeringen fremme covid-19-forskriftens bestemmelser om karantenehotell som lovforslag, slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene i tråd med kravet i smittevernloven og beredskapsloven.»

Stortinget har gitt regjeringa vide fullmakter til å innføra nasjonale smitteverntiltak gjennom desse lovene, og det er nødvendig for å kunna handla raskt. I smittevernlova § 7-12 gir ein regjeringa moglegheit til å fråvika eksisterande lover og innføra nye reglar av lovmessig karakter for å setja i verk akutte og inngripande tiltak som er nødvendige for å beskytta befolkninga mot smittsam sjukdom, men slike tiltak må i etterkant sendast Stortinget for normal behandling etter Grunnlova dersom dei skal vidareførast i meir enn 30 dagar.

Denne innstillinga handlar ikkje om ein er for eller imot karantenehotell eller reguleringar rundt det. Det handlar om korleis smittevernlovgivinga skal tolkast, og på kva måte regjeringa er pliktig til å leggja fram saker for Stortinget dersom tiltaket ikkje skal opphevast innan 30 dagar.

Senterpartiet meiner at det er uklokt å endra smittevernlova midt i ein pandemi. Det argumenterte regjeringa sjølv for under behandlinga av representantforslaget frå SV i fjor haust. No føreslår regjeringa nettopp det dei åtvara imot før jul, og dei gjer det for å unngå å følgja opp dagens krav i lovgivinga om å senda sak til Stortinget. Det meiner ikkje berre Senterpartiet og SV, det meiner òg professor Graver, som i høyringssvaret sitt til saka seier:

«Etter mitt syn er det prinsipielt sett problematisk at regjeringen foreslår å endre på de grunnleggende spillereglene midt under en pågående kritisk situasjon.»

Og vidare:

«Hvis Stortinget skulle fortsette å legge en slik forståelse til grunn, uthules hele ordningen som ble vedtatt etter grundige overveielser i beredskapsloven. Det er neppe mindre behov for å agere raskt i slike kriser som beredskapsloven gjelder for enn i smittevernsituasjoner. Hvis ikke Stortinget griper inn nå vil det forholdet mellom Stortinget og regjeringen i krisesituasjoner som har bestått i sytti år, være endret uten at det har vært gjenstand for noen bred prinsipiell behandling. Stortinget bør derfor be om at reglene om smittevernhotell som er vedtatt i medhold av smittevernloven § 7-12 snarest legges frem for Stortinget som forslag til lov.»

Dette er utgangspunktet for Senterpartiet si stilling i saka. Difor vil vi ikkje stemma for dette forslaget, og vi har altså vårt eige forslag i saka.

Presidenten: Då har representanten Kjersti Toppe sett fram det forslaget ho refererte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er alvorlige tider. Vi har inngripende tiltak i vårt privatliv. Tiltakene har vært nødvendige. De har reddet liv. Befolkningen har stilt opp. Vi har vært lojale til tiltakene som ble innført.

Men tillit går begge veier. Åpenhet og demokratisk debatt er viktig for tilliten, og i denne saken settes dette på prøve. La oss være ærlige: Helsefaglige instanser har kommet med råd, men det er regjeringen som har tatt beslutningene. Det var regjeringen som stengte ned skolene i en lang periode i fjor vår, som ikke alle faglige instanser var for. Det var også regjeringen som hastebehandlet Hurtigrutens ønske om cruisetransport i fjor sommer.

Ville vi i opposisjonen ha løst det bedre? På noen områder ville vi kanskje lyttet mer til folk og mindre til NHO. Det brutale svaret er likevel: Det vet vi ikke. Til tross for at dette er politiske beslutninger, har regjeringen konsekvent unngått å forankre tiltakene i Stortinget. Det er synd. Diskusjon ville styrket legitimiteten og med det også tilliten. SV foreslo at alle inngripende tiltak skulle gå til Stortinget, men Arbeiderpartiet, Senterpartiet og høyrepartiene stemte imot. Nå foreslår regjeringen å bygge ned tilliten, sammen med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, for ikke å behandle en lov om karantenehotell.

Vi mener, sammen med ledende jurister som Hans Petter Graver, at dette vil endre forholdet og spillereglene mellom Stortinget og regjeringen. Det er alvorlig, og SV vil derfor stemme imot regjeringens forslag. Vi vil på det sterkeste oppfordre Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til å stemme for vårt forslag om å få karantenehotell som lovforslag, slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene i tråd med kravet i smittevernloven.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at komiteens flertall støtter regjeringens forslag om å gi Kongen hjemmel til å gi forskrift om hvor og hvordan de som reiser inn til Norge, skal gjennomføre karantene for å forhindre overføring av covid-19. Vi som bor i Norge, har ofret mye for å få kontroll med pandemien. Denne kontrollen er det avgjørende at vi beholder. Derfor er det viktig at vi begrenser ytterligere spredning av viruset ved importsmitte.

Den seneste utviklingen med spredning av mer smittsomme virusmutasjoner, og de forsterkede innreisetiltakene som ble satt i verk fra 29. januar, viser dette med all tydelighet. Å kunne stille krav om opphold på karantenehotell for dem som reiser inn til Norge og ikke har et annet egnet oppholdssted, er et viktig tiltak mot importsmitte. Samtidig er et krav om opphold på karantenehotell inngripende for dem det gjelder. Regjeringen vurderer derfor i tråd med smittevernlovens krav fortløpende behovet for ordningen og mulige endringer i lys av smittesituasjonen. Dette er bakgrunnen for de justeringene i ordningen regjeringen vedtok før jul. Det ble da bestemt at de som kunne dokumentere et annet egnet oppholdssted, ikke måtte oppholde seg på karantenehotell. Hovedregelen er imidlertid fortsatt at innreisende skal tilbringe innreisekarantene på karantenehotell.

Jeg er glad for at komiteens flertall er enig med regjeringen i dette forslaget, og at det er i tråd med smittevernloven § 7-12 og beredskapsloven § 3. Komiteens mindretall mener derimot at dette forslaget vil endre forholdet mellom storting og regjering. Det er altså jeg og flertallet i komiteen uenig i. Jeg viser først og fremst til omtalen av dette i proposisjonen. Forslaget til forskriftshjemmel er i tråd med tidligere praksis. Som omtalt i proposisjonen har regjeringen to ganger tidligere lagt fram et lovforslag for Stortinget etter å ha brukt fullmakten i smittevernloven § 7-12. Begge ganger har lovforslaget inneholdt en forskriftshjemmel, og begge ganger har Stortinget vedtatt regler i samsvar med regjeringens forslag. Lovforslaget som nå er fremmet, bygger på den samme tilnærmingen. Det gjorde også proposisjonen om endringer i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen, som ble behandlet i Stortinget 18. januar i år. Også det lovforslaget inneholdt en forskriftshjemmel, og det ble vedtatt av Stortinget. Jeg er derfor ikke enig med komiteens mindretall i at dette forslaget endrer forholdet mellom storting og regjering. Forslaget Stortinget skal ta stilling til i dag, vil bidra til å sikre kontroll med pandemien. Det er jeg glad for.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden gjorde greie for karantenehotellføresegnene, men eg vil presisera at det ikkje er noko Senterpartiet tar stilling til i dag, for det handlar om fullmakter som regjeringa får.

Statsråden viser til innvendingane frå f.eks. professor Graver og at ein er ueinig i dei. Det synest eg er ganske oppsiktsvekkjande. Eg vil gjerne høyra frå statsråden kva som er feil i professor Gravers utsegner om at det er problematisk «å endre på de grunnleggende spillereglene midt under en pågåande kritisk situasjon» – altså å koma med forslag til endring av smittevernlova, noko regjeringa før jul sjølv sa ikkje var klokt, og at ein heller måtte sjå på det når pandemien er over.

Spørsmålet mitt er korleis statsråden kan forsvara at ein endrar smittevernlova midt under ein pågåande pandemi.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg forstår at dette ikke handler om det politiske innholdet i saken, altså karantenehotell, men om det juridiske. Jeg har stor respekt for professor Graver, men spesielt oppsiktsvekkende at man er juridisk uenig, tror jeg ikke det er. Jeg lener meg på Lovavdelingen i Justisdepartementet, som jeg mener har en solid begrunnelse, som jeg har framført. Dette har Stortinget gjort før. Det er ikke noe nytt i dette. Det er en hjemmel for å oppholde seg på karantenehotell i en spesiell situasjon. Det vi diskuterer, er egentlig detaljnivået Stortinget skal ta stilling til, og hvor fort regjeringen skal kunne endre innholdet i disse detaljene.

Regjeringen gjorde i midten av desember endringer i kravet – da innførte vi egnet oppholdssted. Nå vurderer vi fortløpende å stramme inn kravet. Det mener vi vi kan gjøre uten en debatt i Stortinget, fordi det er i tråd med den fleksibiliteten en skal ha i en smittevernsituasjon.

Dette er en juridisk debatt, men jeg lener meg på den måten vi har gjort det på, og på de juridiske rådene jeg har fått i mitt departement.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV er for å ha karantenehotell. Det er viktig. Men det er ingen lovforslag i denne saken om å få det. Jeg vil sitere professor Graver:

«Hvis Stortinget skulle fortsette å legge en slik forståelse til grunn, uthules hele ordningen som ble vedtatt etter grundige overveielser i beredskapsloven.»

Og videre:

«Hvis ikke Stortinget griper inn nå vil det forholdet mellom Stortinget og regjeringen i krisesituasjoner som har bestått i sytti år, være endret uten at det har vært gjenstand for noen bred prinsipiell behandling. Stortinget bør derfor be om at reglene om smittevernhotell som er vedtatt i medhold av smittevernloven § 7-12 snarest legges frem for Stortinget som forslag til lov.»

Hva mener ministeren om hva Graver har sagt?

Statsråd Monica Mæland []: Man kan velge å være enig juridisk med Graver, men å framføre Graver som fasit på alle juridiske svar er jeg helt uenig i. Vi mener ikke at dette endrer forholdet mellom storting og regjering. Vi mener tvert imot at dette har man gjort tidligere i denne pandemien. Det er ikke noe nytt at Stortinget vedtar lovhjemler og fastsetter forskrifter, det gjør Stortinget nesten hver uke, vil jeg si. Men det man altså diskuterer, er detaljnivået i lovhjemmelen. Det inngripende i dette er at man pålegger noen å være på karantenehotell. Det er det Stortinget som tar stilling til. Men detaljene i det er det opp til regjeringen å vurdere fortløpende i henhold til smittevernsituasjonen. Det er hele tiden smittevernfaglige vurderinger som ligger til grunn for om vi endrer reglene for dette, eller om vi strammer inn reglene for dette. Slik har det vært tidligere, og slik er det nå.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Nå snakker ministeren bare om denne personen, men det er også Advokatforeningen, så det er flere eksperter som jobber med disse lovene, som sier: Det er ikke greit. Hva svarer ministeren på hva Advokatforeningen mener om dette?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg valgte å forholde meg til representantens spørsmål og sitat fra Graver. Jeg har også registrert Advokatforeningens innspill, hvor de mener at vi kunne vært tydeligere og mer detaljert. Det er vi uenig i. Her er det en juridisk vurdering vi gjør som er annerledes enn den Graver og Advokatforeningen gjør. Vi mener vi opptrer på den måten vi har gjort, og så er det opp til Stortinget å beslutte om man mener at regjeringen kunne være mer detaljert. Stortinget – et flertall på Stortinget – er enig i regjeringens fortolkning. Det er jeg veldig glad for, for det gir oss anledning til både å stramme inn og å løse opp hvis vi mener det er grunnlag for det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel