Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:22:26]: Fremskrittspartiet har en klar forventning om at regjeringen følger lojalt opp de vedtakene Stortinget fatter. Denne interpellasjonen har jeg fremmet for å gi helseministeren en mulighet til å redegjøre for den framdriften av eggdonasjon, tidlig ultralyd, NIPT og PGD som fortsatt gjenstår.

Jeg vil innledningsvis si at jeg var klar over at dette ville kreve noe arbeid i departementet etter at vedtaket ble gjort i Stortinget, men Fremskrittspartiet er utålmodig på vegne av norske kvinner som har ventet i årevis på at disse endringene skulle komme til Norge.

Tidlig ultralyd skal bli et tilbud til alle gravide innen den offentlige svangerskapsomsorgen. Det har aldri vært et poeng for Fremskrittspartiet at det offentlige skal utføre alle undersøkelsene, men det offentlige skal ha finansieringsansvaret og sikre at alle kvinner får et tilbud om tidlig ultralyd. Jeg har registrert at helseministeren ikke inkluderte kapasiteten til de private gynekologene da utredningsarbeidet for hvordan dette kan gjennomføres, ble bestilt. Helsedirektoratets utredning har derfor ikke vurdert den kapasiteten som finnes i privat sektor, og jeg håper statsråden i det videre arbeidet vil sikre at også private aktører får muligheten til å delta på sertifiseringskurset som må til for å bli godkjent leverandør av tidlig ultralyd, og at de regionale helseforetakene kan kjøpe denne kapasiteten for å sikre at tilbudet kommer raskere på plass.

Når det gjelder NIPT, hadde vi i Fremskrittspartiet i utgangspunktet sett for oss at dette var noe private aktører skulle få tilby allerede i sommer, kort tid etter at vedtaket var fattet i Stortinget. I dialog med helseministeren har vi godtatt at det skal gjøres flere vurderinger av kriteriene og kravene som skal stilles for at dette skal bli lovlig. De vurderingene ble lagt fram i november 2020, men jeg har fortsatt ikke forstått hvorfor det var så krevende å få det på plass i løpet av fjoråret. Jeg er likevel glad for at budsjettenigheten med Fremskrittspartiet og regjeringen slo fast at dette skal være på plass innen 1. april. Jeg håper helseministeren kan svare bekreftende på at han får det til. NIPT vil så gradvis bygges opp i offentlig sektor og bli en del av den offentlige svangerskapsomsorgen for de gravide kvinnene som har definerte risikosvangerskap, eller ved funn på tidlig ultralyd. For oss i Fremskrittspartiet er det heller ikke noe selvstendig mål at offentlige sykehus skal bygge opp analysekapasitet på dette selv hvis det er billigere å kjøpe det fra privat sektor. Jeg håper statsråden kan vurdere om offentlige sykehus heller bør kjøpe denne kapasiteten enn å bygge den opp selv.

Eggdonasjon skulle bli tillatt i Norge fra 1. januar 2021. Jeg vet at det var en ambisiøs tidsfrist, men vi i Fremskrittspartiet er utålmodige på vegne av norske kvinner og par, og jeg gleder meg til vi endelig kan gi disse familiene hjelp til å oppfylle sin største drøm om å stifte familie. Vi er nå i februar, og tilbudet har ennå ikke kommet på plass i Norge. Jeg håper statsråden kan gi oss en grundig orientering om framdrift i saken og gi svar til alle de utålmodige kvinnene der ute som lurer på når de kan få lov til å sette i gang prosessen med å prøve å få det barnet de ønsker seg.

I den siste tiden har jeg også fått en del spørsmål rundt dette som jeg har behov for å få oppklart. Da vi i Fremskrittspartiet støttet lovendringen om å tillate partnerdonasjon, var det på ingen måte et krav fra oss at det kun skulle gjelde medisinske forhold. Vårt viktigste prinsipp knyttet til assistert befruktning var å slå fast at donasjon av sæd og egg må likestilles, at dette skal foregå under etiske og forsvarlige rammer, og at kvinner og par som ønsker assistert befruktning ved hjelp av en donor, må stille med 50 pst. av genmaterialet selv. Når et likekjønnet par kan stille med egg, og tilfredsstiller alle de andre kravene vi stiller til par som skal godkjennes for assistert befruktning, er det ok. Hvem av kvinnene som stiller med egg, og hvem av dem som går gravid, føler jeg virkelig ikke at vi politikere har noen rett til å legge oss opp i. Partnerdonasjon er altså noe helt annet enn eggdonasjon, for de etiske vurderingene er helt annerledes. Det vil ikke være behov for noen kompensasjonsordning, begrensninger i antall uthentinger fra donor eller krav om psykologisk veiledning i forkant, for å nevne noe. Jeg håper statsråden tar med seg det signalet og sørger for at en ikke nå bruker masse tid og ressurser på å lage rigide regler for dette. Likekjønnede par må få lov til å ha en donasjon av egg innad i paret, også der det ikke nødvendigvis er medisinsk begrunnet.

Et annet spørsmål har dukket opp fra familier som allerede har fått barn ved bruk av sæddonor i andre land, som har embryoer på frys der, og som ønsker å få helsøsken til sine barn. Noen av disse familiene kjenner donorkoden og har derfor fått beskjed om at norsk helsepersonell ikke kan hjelpe dem med å importere deres egne embryoer eller få mer sæd fra sin donor. Det har også vært litt ulik praksis her i Norge når det gjelder hvordan dette lovverket håndteres. Jeg håper statsråden kan svare på om det er riktig tolkning av dette, og om han kan se mer velvillig på slike forespørsler. Det var i hvert fall ikke Fremskrittspartiets intensjon å forhindre at disse familiene skulle få flere helsøsken til sine barn eller bli nektet import av sine egne embryoer. Kravet om anonym donor står altså fast, men i disse tilfellene er det snakk om en donorkode, som for disse familiene ikke er noe mer enn en kombinasjon av tall og nummer, og det er for alle praktiske formål en anonym donor.

Mitt siste spørsmål til helseministeren gjelder PGD – om helseministeren er villig til å ha en midlertidig løsning på dette fram til PGD-tilbud blir en permanent ordning her i Norge.

Statsråd Bent Høie [10:28:15]: Jeg vil takke interpellanten for å reise denne debatten, som også gir meg en gyllen mulighet til å orientere Stortinget om status for dette viktige arbeidet.

Som sagt vedtok Stortinget i fjor flere endringer i bioteknologiloven, og de fleste av endringene trådte i kraft 1. juli 2020. Stortinget vedtok også at gravide skal få tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester, som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. I tillegg skal alle gravide ha mulighet til å få blodprøven NIPT.

Disse vedtakene var ikke en del av lovgrunnlaget som Stortinget behandlet. De innebærer omfattende endringer i svangerskapsomsorgen og var ikke tilstrekkelig utredet i forkant. Utvidet bruk av NIPT og tidlig ultralyd er nye og store oppgaver for jordmødre og leger, og det vil kreve betydelige omprioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Endringen må kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, innenfor gode faglige rammer og innenfor de økonomiske og ressursmessige rammene som er der.

Derfor fikk Helsedirektoratet 16. juni i fjor i oppdrag å utrede forutsetningene som må være på plass for å iverksette vedtakene om tidlig ultralyd, NIPT og senkning av aldersgrensen for fosterdiagnostikk til 35 år. Direktoratet ble bedt om å vurdere sammenhengen mellom disse undersøkelsene i svangerskapsomsorgen og fosterdiagnostikken og på hvilket tidspunkt i svangerskapet disse bør utføres. Direktoratet ble også bedt om å beskrive behovet for helsepersonell, lokaler og utstyr i tillegg til de økonomiske konsekvensene av et utvidet tilbud.

Direktoratet har utredet disse spørsmålene i samarbeid med fagmiljøer innenfor genetikk og fostermedisin. Rapporten ble levert 2. november i fjor. Utredningen viser at det er behov for omfattende økning i kapasitet og kompetanse for å kunne innføre NIPT og tidlig ultralyd. Direktoratet anbefaler derfor at endringene innføres gradvis. I tråd med dette og i tråd med flertallets vedtak og merknader i komiteens budsjettinnstilling for 2021 har regjeringen gitt helseregionene i oppdrag at de i løpet av høsten 2021 skal gi fostermedisinsk tilbud, inkludert tidlig ultralyd og NIPT, til gravide over 35 år og andre gravide med rett til fosterdiagnostikk. Vedtaket om å senke aldersgrensen fra 38 til 35 år mer enn dobler antallet gravide som skal ha et tilbud om fostermedisinsk undersøkelse og diagnostikk.

I tråd med direktoratets anbefaling vil regjeringen sørge for nødvendige forberedelser, slik at sykehusene kan tilby tidlig ultralyd til alle gravide neste år. Dette krever omfattende kompetansehevende tiltak, vurdering av personellbehov og investeringer. Vedtakene innebærer endringer i prioritering av jordmorressurser og annet helsepersonell og har omfattende budsjettmessige konsekvenser. I oppdragsdokumentet for 2021 har jeg bedt helseregionene sette i gang de kompetansehevende tiltakene for jordmødre, leger og annet personell. De skal også sørge for at sykehusene har kapasitet til å innføre tilbud om tidlig ultralyd for alle gravide i 2022.

Helseregionene skal også vurdere hvordan avtalespesialister kan få en nødvendig tilleggskompetanse i tidlig ultralyd. Jeg er også kjent med at Norsk gynekologisk forening arbeider med et forslag til utdanning av leger, slik at de får kompetanse i fosterdiagnostikk med tidlig ultralyd. Regjeringen vil komme tilbake til nødvendige bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Når det gjelder private aktører som ønsker å tilby NIPT, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å etablere godkjenningsordningen for disse innen 1. april i år.

Eggdonasjon er nå tillatt i Norge etter at lovendringene som åpnet for eggdonasjon, trådte i kraft 1. januar. Helsedirektoratet fikk 2. september i fjor i oppdrag å forberede innføring av eggdonasjon, bl.a. ved å utrede og utarbeide forslag til retningslinjer for kompensasjon til eggdonorer. Direktoratet ble også bedt om å oppdatere dagens veileder om assistert befruktning, slik at denne også kunne omfatte eggdonasjon. De skulle også vurdere andre nødvendige retningslinjer og veiledere til tjenester og donorer i forbindelse med etablering av tilbudet om eggdonasjon.

Helsedirektoratet leverte sin rapport 2. desember sammen med utkast til revidert rundskriv om assistert befruktning. I rundskrivet var det bl.a. forslag til retningslinjer for økonomisk kompensasjon til eggdonorer. Representanter for fagmiljøer og brukerorganisasjonen Ønskebarn har deltatt i direktoratets arbeid. Forslaget til revidert rundskriv har vært på høring, og direktoratet er nå i ferd med å gjennomgå høringssvarene og innarbeide relevante innspill. Etter planen skal endelig versjon av rundskrivet publiseres om kort tid. Helsedirektoratet vil også publisere informasjon om eggdonasjon på nettstedet helsenorge.no og oppdatere informasjonen på Helsedirektoratets egen nettside.

Virksomheter som skal rekruttere eggdonorer og tilby assistert befruktning med eggdonasjon, må ha godkjenning til dette etter bioteknologiloven. Helsedirektoratet har mottatt søknader fra tre private virksomheter som ønsker å rekruttere donorer og tilby behandling med eggdonasjon. Direktoratet har startet behandlingen av disse søknadene. Jeg er kjent med at offentlige sykehus også planlegger å gi tilbud om assistert befruktning med eggdonasjon når retningslinjene er klare.

Helsedirektoratet har fått spørsmål om hvordan lovendringen om eggdonasjon skal tolkes, bl.a. bestemmelsen som åpner for donasjon av egg internt i likekjønnete par. Etter direktoratets vurdering åpner lovendringen for partnerdonasjon i særskilte tilfeller, men ikke generelt for alle likekjønnete par, bl.a. fordi denne behandlingen bare kan gis ved hjelp av metoden befruktning utenfor kroppen. Befruktning utenfor kroppen kan bare tilbys dersom kvinnen er befruktningsudyktig, ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller dersom kvinnen har eller bærer en alvorlig arvelig sykdom. Dette er en lovtolkning som departementet støtter, og som baserer seg på bl.a. Stortingets føringer for disse paragrafene.

Ordningen med PGD-nemnd ble opphevet fra 1. juli i fjor etter Stortingets vedtak, og PGD-nemnda er nedlagt. Vurderingen av hvilke par eller kvinner som skal få tilbud om preimplantasjonsdiagnostikk, gjøres nå av spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal gjøres med utgangspunkt i PGD-nemndas praksis. Virksomheter som skal tilby PGD, må ha godkjenning etter bioteknologiloven.

Departementet har mottatt søknad fra og godkjent to helseforetak for PGD. Det er Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital. Tilbudet gis i første omgang gjennom fortsatt kjøp av tjenester i utlandet. Etter at parene er utredet i Norge, henvises de for PGD-behandling i utlandet, hovedsakelig i Sverige og i Belgia. Covid-19-pandemien har imidlertid begrenset muligheten for norske par til å reise til utlandet for å få PGD-behandling. Det vurderes derfor nå alternative løsninger.

Stortinget fattet også vedtak om å gjennomgå vilkårene for å innvilge PGD. Departementet har bedt Helsedirektoratet om å gjennomgå vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk i tråd med dette vedtaket. Direktoratet skal også utrede og foreslå eventuelle lovendringer som følge av denne gjennomgangen. Dette er et omfattende arbeid, og fristen for oppdraget ble derfor satt til 1. oktober i år.

Stortingets vedtak om raskt å gjøre store endringer i fødselsomsorgen var etter min vurdering forhastet. Helsedirektoratets utredning støtter også opp om det synet. Fordi det var behov for å utrede hvordan regjeringen kunne følge opp Stortingets vedtak på en forsvarlig måte, var det ikke satt av midler i regjeringens budsjettforslag for 2021 til å kunne følge opp anbefalingene og innfasingen etter råd fra Helsedirektoratet, men på bakgrunn av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble det mulig for regjeringen å følge opp Helsedirektoratets anbefaling om gradvis å innføre dette tilbudet. Innføringen av tilbudet om tidlig ultralyd og NIPT vil kunne gi utfordringer knyttet til kapasitet, personell og kompetanse. Regjeringen vil forsøke å legge til rette for at endringen ikke i for stor grad skal gå ut over andre deler av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, men det kan bli utfordrende.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:37:14]: Jeg vil takke helseministeren for et godt og grundig svar. Jeg er glad for at helseministeren følger opp Stortingets vedtak i bioteknologiloven og holder framdrift på dette.

Jeg merker meg at statsråden fastholder at etablering av godkjenningsordningen for private aktører som ønsker å tilby NIPT, er satt til 1. april, men jeg vil gjerne ha noen videre svar på når man kan forvente at søknadene fra de private aktørene blir godkjent. Jeg håper virkelig at Helsedirektoratet har vært i dialog med de private aktørene i forkant, for å forsikre om at de er godt kjent med kriteriene som stilles til dem, sånn at det blir mer en rask formalitet å få godkjent søknadene deres etter 1. april.

Jeg merker meg også at statsråden slår fast at tidlig ultralyd og NIPT til høsten blir et tilbud for alle gravide med risikosvangerskap og alle gravide over 35 år. Det er bra.

Det er også oppløftende at helseregionene skal vurdere hvordan private aktører kan få den nødvendige tilleggskompetansen til å tilby det samme, men jeg oppfattet ikke om statsråden svarte på spørsmålet om det også vil innebære at helseforetakene forstår at de private aktørene kan bidra også i den offentlige svangerskapsomsorgen ved å avlaste så det kan bli en raskere innføring av tilbudet, ja, kanskje de til og med kan bidra til å spare det offentlige for penger. Det ønsker jeg noen kommentarer på.

Statsråden svarer også greit på framdrift om eggdonasjon, men oppfatter jeg at det svaret betyr at det nå er rett rundt hjørnet, og at norske kvinner som ønsker å donere egg, egentlig kan kontakte fertilitetsklinikkene allerede nå?

En kort oppfølging på dette med partnerdonasjon: Jeg registrerer de lovmessige vurderingene departementet har gjort, men Fremskrittspartiet er altså uenig i dem. Når et par har fått godkjent assistert befruktning utenfor kroppen, er et likekjønnet par i den privilegerte situasjonen at de har en reell anledning til velge hvem dette befruktede egget skal settes inn i, og den valgmuligheten mener jeg at paret må ta selv, og at det ikke må bero på en medisinsk vurdering fra legens side. Jeg vil gjerne ha noen kommentarer fra statsråden på om det er sånn at det er Stortinget som kan oppklare den lovmessige tolkningen, det flertallet som utgjorde loven.

Stortingets vedtak om å gjøre store endringer i fødselsomsorgen var ikke forhastet. Det er jeg overhodet ikke enig i. Disse endringene har vært etterspurt og etterlengtet i årevis. Lovvedtakene står seg utrolig godt, og jeg er stolt av de historiske moderniseringene i bioteknologiloven som Fremskrittspartiet bidro til å få på plass. Jeg er helt sikker på at det også er medlemmer av Høyre som er glad for at vi fikk det til.

Statsråd Bent Høie [10:39:59]: Takk for tilbakemeldingene.

Som jeg tror alle forstår, jobbes det veldig mye, ikke minst i direktoratet, for å få dette på plass, i tråd med det som var Stortingets intensjon. Jeg håper en har forståelse for at det også er en krevende prioritering, i en tid da direktoratet bruker mye av sin kapasitet til å håndtere en pandemi. Men en har kontinuerlig levert på de fristene som er satt. Det er jeg veldig takknemlig for at direktoratet har hatt mulighet til, og dermed også følge opp det som har vært Stortingets intensjon.

Godkjenningen skal være på plass til 1. april. Det betyr at en veldig raskt etter det vil kunne få svar på søknaden, og søknadene er allerede under behandling.

Det samme gjelder spørsmålet knyttet til eggdonasjon. Der er det sånn at de ferdige dokumentene vil bli veldig raskt publisert. Det betyr også at tilbudet raskt kan komme opp. Formelt sett er det én utfordring som ingen av oss helt vet svaret på, og det er tilgangen på egg. Det kan ikke jeg hjelpe med, der er en avhengig av at en har donorer som stiller opp. Hvor lang tid det vil ta før en får eggene tilgjengelig, er det vanskelig å si akkurat i dag.

Så er det spørsmål om tolkningen. Det er klargjørende at Fremskrittspartiet mener noe annet nå, men det som er litt av utfordringen, er at det i innstillingen pekes på medisinske grunner når komiteen begrunner unntaket. Komiteen uttaler bl.a.

«For likekjønnede par finnes det tilfeller der den ene kvinnen har gode egg, mens den andre kvinnen har bedre forutsetninger for å gjennomføre et svangerskap. Flertallet mener at det i slike tilfeller må være lov å bære fram et barn ved bruk av partners egg og donert sæd. Partnerdonasjon gir begge kvinnene en mulighet til å skape en biologisk tilknytning til barnet og vil redusere behovet for eggdonasjon fra en tredjepart.»

Det kan, slik vi vurderer det, ikke leses annerledes enn at Stortinget på det tidspunkt har ønsket å begrense åpningen for partnerdonasjon dersom det er medisinsk behov. Hvis stortingsflertallet mener noe annet, bør nok dette komme uttrykkelig fram, for innstillingen her er jo innstillingen til en lovproposisjon, og det er det som på en måte er rettskilden til tolkningen av loven. Hvordan Stortinget eventuelt vil bidra til en annen tolkning her, må Stortinget gjøre en vurdering av, men vi er forpliktet til å forholde oss til de premissene som komiteen og flertallet har lagt til grunn for denne endringen.

Så har det vært spørsmål knyttet til private, men det får jeg komme tilbake til i mitt sluttinnlegg.

Tuva Moflag (A) [10:43:17]: I høst sto jeg en søndag på vaskerommet og brettet klær, og da tikket det inn en meldingsforespørsel på Messenger. Vi får jo en del av dem, vi som er politikere, men dette var en melding som gjorde at jeg fikk gåsehud og ble utrolig glad. Det var en kvinne som sendte meg en melding for å fortelle om at hun var gravid, og at hun, på grunn av de endringene vi hadde gjort i bioteknologiloven den 26. mai i fjor, hadde fått mulighet til å bli mamma. Det var vedtaket om assistert befruktning for enslige som var relevant for henne. Det er utrolig betydningsfullt å kjenne at det vi gjør i denne salen, faktisk betyr noe i folks liv, og at vi endrer folks liv med de vedtakene vi gjør her. Jeg er veldig glad for at en del av det vi vedtok den 26. mai i fjor, faktisk har blitt satt ut i livet. Det var ett eksempel på vedtakene som skjedde i mai i fjor.

Jeg har lyst å dele en annen historie med dere som er et eksempel på noe som ikke har blitt implementert ennå. Jeg var på én reise i fjor – vi har jo stort sett holdt oss her. Da traff jeg en ung gutt, Kristoffer, som skulle bli pappa. Dette var i Nordland. Han fortalte meg at de var opptatt av at de ville ha informasjon om svangerskapet, om barnet de venter. De hadde da reist til Tromsø, kjørt 26 mil hver vei for å få tilgang til en privat ultralyd. De måtte ta seg fri fra jobb, de måtte kjøre langt, de måtte bruke mye penger på å få denne tjenesten. Dette unge paret som ville ha tidlig ultralyd, er et godt eksempel på hvorfor vedtaket om tidlig ultralyd til alle er viktig. Det er et geografisk og økonomisk klasseskille, slik det er nå, i tilgangen til denne helsetjenesten, som mange ønsker seg, og som gir viktig informasjon om svangerskapet og barnet man bærer på.

Det var altså to eksempler: et eksempel på noe vi har kommet i gang med, og som har fått betydning for folks liv, og et eksempel på at vi ikke er i mål med det som Stortinget har bestemt.

Når det gjelder eggdonasjon, har representanten Bruun-Gundersen vært godt innom det. Jeg stilte også et spørsmål til helseministeren rett etter nyttår og etterspurte framdriften og fikk da bekreftet den 21. januar i år at Helsedirektoratet nå starter behandling av søknadene fra aktører som vil tilby eggdonasjon. Jeg tenker at der er vi optimistiske og glade for at dette ganske snart er på plass.

Tidlig ultralyd og NIPT er det som betyr mest for flest. Det merker vi også i de henvendelsene vi har fått i etterkant av vedtaket. Siden mai i fjor har jeg fått flere titalls henvendelser fra kvinner og fedre som venter på at disse tjenestene skal bli tilgjengelig. Dette er særlig aktualisert av koronasituasjonen. Mange som tidligere reiste til enten Sverige eller Danmark for å få utført NIPT, har ikke hatt mulighet til å gjøre det nå, og øynet håp om at dette skulle være tilgjengelig i Norge fra 1. juli. Her er jeg mindre fornøyd, for å si det sånn. Når det gjelder eggdonasjon, vet vi at vi var frampå, at vi hadde satt ambisiøse mål. Når det gjelder NIPT, mener vi det hadde vært realistisk å få dette på plass tidligere. Dette handler om å ta i bruk kapasiteten til de private. Dette handler om par som ville kjøpe denne tjenesten i Norge på lik linje med det de har gjort i Sverige og Danmark tidligere. Dette var også en del av den utredningen som helseministeren ba om fra Helsedirektoratet, som kom 1. november, men ennå er det altså noen måneder unna før dette kan være et reelt tilbud til norske kvinner, så her vil jeg understreke at vi er utålmodige.

Jeg har lyst til å ta opp en ting som tematisk hører til bioteknologiloven, men som kanskje ikke er helt knyttet til vedtakene vi fattet den 26. mai i fjor. Jeg får en del tilbakemeldinger fra kvinner som opplever at møtet med helsetjenesten er litt rotete når det gjelder NIPT og oppfølgingen av det, bl.a. en kvinne som hadde krav på NIPT på bakgrunn av tidligere svangerskap med trisomi, men som fikk beskjed om å utføre en privat ultralyd før hun fikk tilgang til NIPT og den tjenesten i det offentlige. Så jeg bare ber helseministeren om å ta en titt på at kvinnene faktisk får det de per i dag har krav på i det offentlige når det gjelder NIPT.

Kjersti Toppe (Sp) [10:48:29]: Eg veit ikkje om eg eigentleg er så veldig velkomen i denne debatten, men eg forsøker meg.

Det eg vil snakka om, er prioritering. Ein kan vera for eller imot dei tiltaka som Stortingets fleirtal har vedtatt, men prioritering er uansett eit ansvar som ligg til alle. Det handlar om å gjera bevisste val om kva som skal gjerast først, og kva som skal venta, om kven som skal få, og kven som skal få mindre, eller kven som ikkje skal få. Prioriteringsval i helsesektoren er vanskelege fordi dei har implikasjonar som vil vera viktige for liv og helse, og dei må òg vera i samsvar med dei verdiane som gjeld i norsk helseteneste. Det som er aller verst, er når ein ikkje prioriterer bevisst, for da skjer prioriteringane i det skjulte.

Eg merka meg det som statsråden sa til sist i sitt innlegg, kanskje ikkje heilt ordrett, men: Han ville forsøka at ei oppfølging av Stortinget sine vedtak ikkje i altfor stor grad skulle gå ut over andre tilbod i fødsels- og barselomsorga, men at det kunne verta ei utfordring. Statsråden sa òg at dette ville krevja omfattande endringar i svangerskaps- og barselomsorga, endringar som etter hans syn ikkje var ordentleg greidde ut, og som ville få betydelege konsekvensar for omprioriteringar i svangerskaps- og barselomsorga.

Eg kan ikkje forstå at Stortinget så lettvint kan gå inn på slike tiltak og heilt gløyma at det var eit samla storting som i 2016 var einige om prinsipp for prioritering i helsetenesta, der alle nye metodar og behandlingar skulle vurderast etter kriteria ressurs, alvorlegheit og nytte, og desse skulle vurderast samla. No har innføring av NIPT og tidleg ultralyd til alle vore unntatt desse prioriteringskriteria, og eg synest – uansett kva ein meiner om dei – at måten dette har skjedd på, er ei stor svakheit, at ein har hoppa bukk over det vi elles er einige om skal prioriterast etter.

Så er det jo slik at fødsels- og svangerskapsomsorga er ikkje berre idyll i dag. Det har vore ein annan rapport i Helsedirektoratet som viser at det er store problem med bemanninga på dei store fødeavdelingane, at det ikkje er nok folk til å følgje opp ein-til-ein-omsorg for kvinner som er innlagde. Det er store hol i følgjetenesta fordi det ikkje er jordmødrer nok. Det er store utfordringar med å få nok jordmødrer i kommunane til å få ei ordentleg barselomsorg og til å hjelpa til med amming osv. Det er mange med fødselsdepresjonar som ikkje får god nok oppfølging. I Kristiansund har vi ein situasjon der ein er nøydd til å stengja ned ei fødeavdeling fordi ein ikkje får nok gynekologar.

Da synest eg det vert veldig pussig at ein set strenge krav til regjeringa om at dette nye tiltaket skal vera oppfylt slik eller sånn, når vi veit at det vil krevja mange nye jordmødrer og mange fleire gynekologar til å følgja opp dette. Det skriv òg Helsedirektoratet i sin rapport: Ein antar at det er 55 000 kvinner som skal føda kvart år – friske gravide som no skal få tilbod om tidleg ultralyd utan at dei har ein kjend risiko. Dette skal vi prioritera jordmødrer og gynekologar til i Noreg – og raskast mogleg – mens ein elles står og snakkar fint om at ein ikkje skal leggja ned fødeavdelingar, at ein skal få på plass følgjeteneste og sikra bemanning på kvinneklinikken, slik at ein får ei oppleving av ein trygg og god fødsel. Eg er ganske opprørt over det, rett og slett, fordi eg meiner at det ikkje er seriøst å halda på på den måten, og eg er trist over at ein ikkje tenkjer på prioritering i helsevesenet når ein gjer vedtak om slike tiltak.

Slaget om bioteknologi og tidleg ultralyd og dette her er over, og det respekterer eg, men eg kan ikkje godta at ein skal innføra nye tiltak og prioritera vekk helseressursar ifrå den grunnleggjande helsetenesta for kvinner og barn og over til nye tilbod, iallfall ikkje utan at det er ein bevisst debatt om dette i Stortinget.

Nicholas Wilkinson (SV) [10:53:56]: Jeg er litt lei. Jeg er litt lei av at regjeringen ikke følger opp, utsetter vedtak eller misforstår hva flertallet mener.

SV vant i 2018 – 2018 – at enslige skulle få assistert befruktning. Regjeringen fulgte ikke opp da. Derfor måtte vi på Stortinget ta loven i egne hender. Jeg er stolt av at kvinners rettigheter endelig skal bli styrket. Det skal være tidlig ultralyd for alle og NIPT for dem som får resultater fra tidlig ultralyd, eller dem som er litt eldre. Jeg er feminist, og jeg mener at kvinnene kan bestemme dette helt selv når de får god informasjon. For SV er det også viktig at vi har hatt NIPT og tidlig ultralyd til nesten alle, men ikke i Norge. De rike har reist til private klinikker i Sverige og Danmark. Min venn reiste til Sverige for å få NIPT. De rike har fått tilbudet, men ikke de som ikke har så mye ressurser. Det er viktig for SV at det skal være lik fordeling; det skal være en lik lov for alle.

SV fikk også flertall for at de som får resultater fra tidlig ultralyd og NIPT som viser at fosteret har diagnoser, skal få tilbud om å møte familier som har barn med disse diagnosene. Det er bra at regjeringen følger opp at SV fikk det inn i bioteknologiloven.

SV fikk flertall for å tillate partnerdonasjon – at lesbiske kvinner kunne hjelpe hverandre. Vi har bestemt at disse parene skal få unntak fra regelen om anonym donor – for at den ene kvinnen kan få et egg fra den andre kvinnen i forholdet.

Partnerdonasjon skulle aldri tillates bare for medisinske tilfeller, men vi har fått beskjed fra etater som skal lage regler om partnerdonasjon, om at det bare skal være for medisinske tilfeller. SV mener at partnerdonasjon for lesbiske par skal tillates helt uavhengig av om det er medisinsk begrunnet eller ikke. Partnerdonasjon er noe ganske annet enn eggdonasjon og må behandles annerledes. Dette må kvinnene finne ut av selv.

Jeg må være veldig tydelig. Helseministeren har hørt fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet at de mener at partnerdonasjon skal tillates helt uavhengig av om det er medisinsk begrunnet eller ikke. Hvis SV sier det, Arbeiderpartiet sier det, og Fremskrittspartiet sier det, er det flertall på Stortinget. Det skal være lovlig med partnerdonasjon for lesbiske par også uten at det er medisinsk begrunnet. De skal få unntak fra regler om anonym donor. Hvis regjeringen ikke følger opp, må vi overstyre regjeringen – en gang til.

Regjeringen skal følge demokratiske flertall i denne salen. SV forventer at regjeringen gjør jobben sin og følger det Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV mener om denne saken.

Tellef Inge Mørland (A) [10:58:19]: Senterpartiet problematiserer prioritering av helseressurser i denne saken, og det kan være et poeng å ha med seg. I den forbindelse vil jeg bare understreke at Arbeiderpartiet i hvert eneste statsbudsjettforslag denne perioden har hatt vesentlig økte rammer til sykehusene, og at bl.a. jordmorressursene har fått et særskilt løft i våre budsjetter.

Jeg vil også minne om at behandlingen av denne saken var ganske utfordrende, for her måtte stortingsflertallet sette seg selv i førersetet for å klare å få til disse lovendringene. Jeg må si at de som var arkitektene bak disse lovendringene, gjorde et utrolig godt stykke arbeid med de forutsetningene som var der. Da forventer jeg også at det følges opp av regjeringen.

Vi har en statsminister som har oppfordret til å lage flere unger. Vi trenger flere unger, sier statsministeren i vårt land. Ja, det er virkelig sterkt ønskede barn det er snakk om. I den forbindelse vil jeg understreke at Arbeiderpartiet har den samme oppfatningen som Fremskrittspartiet og SV. Vår intensjon i spørsmålet om partnerdonasjon er at dette skal være lov uten begrensninger, at de er unntatt fra kravet om ukjent donor. Når statsråden da henviser til komitébehandlingen og eksemplet der, var ulik fruktbarhet og evne til å bære fram et eksempel på hvorfor dette bør være lov. Det var altså ikke ment som en oppfatning av at man med det utgangspunktet ville begrense det til kvinner med medisinske utfordringer, men tvert imot vise at det også vil kunne ha noen viktige medisinske gevinster i en del tilfeller – altså ikke begrenset utelukkende til det. Jeg håper at det er oppklarende for statsråden. Hvis jeg nå har oppfattet det riktig, har både Fremskrittspartiet, SV og Arbeiderpartiet gitt det samme signalet – de samme partiene som sto bak det flertallet som var da bioteknologilovens endringer ble behandlet.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [11:00:38]: Jeg vil takke for debatten og mange gode bidrag i den, også fra Senterpartiets Kjersti Toppe, som gir viktige bidrag i debatten for å illustrere differansen mellom Senterpartiet og resten av Stortinget i disse verdispørsmålene.

For oss i Fremskrittspartiet handler dette om grunnleggende rettigheter for kvinner til å få tilgang til informasjon om sitt eget svangerskap. Det handler om kvinner som er bekymret for om barnet i magen i det hele tatt lever, kvinner som er bekymret for om barnet i magen har det bra, og også om det er flere av dem. Hvis man venter tvillinger, er det avgjørende viktig å finne ut av det tidlig, sånn at man kan følge opp dette på en god måte videre.

For oss i Fremskrittspartiet handler det om å yte god helsehjelp. Rikshospitalets undersøkelse har vist at 85 pst. av gravide tar tidlig ultralyd. De betaler for det selv, men det er store ulikheter i dette landet når det gjelder tilgang og mulighet til å ta tidlig ultralyd. Nå blir altså dette løst.

Jeg vil ellers si at jeg forventer gode svar fra statsråden på de problematikkene som har kommet opp under debatten, særlig dette med partnerdonasjon – om signalene fra flertallet som sto bak endringene i bioteknologiloven, er så tydelige at statsråden kan ta det med seg videre, eller om vi er nødt til å ta andre grep for å slå den tolkningen fast.

Så litt om donorkode og hvorvidt det defineres som en anonym donor eller ikke. Vi ser i Norge at det allerede i dag er litt ulik praksis. Dette angår de familiene som har fått barn før endringene i bioteknologiloven trådte i kraft. For oss i Fremskrittspartiet handler det om å hjelpe de familiene som allerede har barn, til å få flere helsøsken til sine barn, og jeg håper at statsråden kan bidra til at en donorkode ikke defineres i strid med lovverkets krav om en anonym donor, slik at disse familiene kan få flere helsøsken til sine barn.

Det er også viktig for oss å framheve at vi ønsker fortsatt framgang og prosess i denne saken. Private aktører der ute som i årevis har tilbydd tidlig ultralyd til gravide kvinner, kan være med som en ressurs i dette arbeidet og sørge for at framdriften går raskere. De private klinikkene som etablerer en NIPT-analysekapasitet, kan brukes av de offentlige aktørene for å gi en raskere framdrift. Jeg håper statsråden avslutningsvis vil komme inn på hvordan han ser at man kan bruke privat kapasitet i det videre arbeidet.

Statsråd Bent Høie [11:03:21]: Når jeg understreket at Stortingets vedtak i mange av de temaene som berøres i denne interpellasjonen, var forhastet, var det ikke knyttet til lovendringene. Lovendringene var godt utredet i flere omganger, og Stortinget brukte Helse- og omsorgsdepartementet som sekretariat for å utforme de lovendringene som ble gjort i Stortinget, på en grundig og riktig måte, slik det skal gjøres. Hoveddelen av disse problemstillingene er knyttet til vedtak Stortinget gjorde som ikke handler om forhold som er regulert i bioteknologiloven, men som handler om svangerskapsomsorg og fosterdiagnostikk. Det var en rekke forslag som ikke er omregulert i bioteknologiloven, som ikke var utredet, som krevde et betydelig utredningsarbeid i etterkant, og som også har store konsekvenser for prioritering i helsetjenesten, noe representanten Toppe har vært inne på. Det er forhold som vi ikke kan ta lett på. Stortinget har i flere omganger i andre saker diskutert utfordringer med kapasitet og kvalitet i den norske svangerskapsomsorgen, og disse vedtakene får betydning for prioritering av knappe ressurser i den tjenesten. Det må det ikke være noen tvil om.

Så er det reist spørsmål knyttet til bruk av private. Jeg har redegjort for de prosessene som er der. Det er viktig for meg å si at kompetanse innen medisinsk genetikk og genetiske analyser i dag hovedsakelig er tilknyttet universitetssykehusene. Det som er viktig, er å ta med seg at den tidlige ultralyden som Stortinget har vedtatt skal være et tilbud til alle, ikke er den tidlige ultralyden som mange kvinner i dag kjøper selv. Det er noe helt annet. Tidlig ultralyd som en del av den norske svangerskapsomsorgen vil ha helt andre kvalitetskrav enn det som ligger til grunn for det som i dag gis som et tilbud en kan kjøpe i det private markedet. Det er ikke slik at dette bare kan svitsjes over.

Det andre er at private kan bidra, men utfordringen er at ved positive funn er det ikke private som må følge opp. Da er det den offentlige tjenesten som i dag kan følge opp, med f.eks. genetisk veiledning, og stortingsflertallet har vært veldig tydelig på kvalitetskravene til disse tilbudene. Det betyr at vi kan ikke etablere tilbud hos de private som finner f.eks. situasjoner, men der den offentlige helsetjenesten ikke har kapasitet til å følge opp disse funnene på en forsvarlig måte. Så dette henger sammen, og det er det veldig viktig å være bevisst på.

Det jobbes godt med å følge dette opp så raskt som mulig. Men som sagt: Mye av dette vil kreve betydelig mer ressurser i den offentlige helsetjenesten. Det handler ikke minst om personell, som må få den nødvendige opplæringen før de kan bidra.