Stortinget - Møte torsdag den 19. desember 2019

Dato: 19.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 98 S (2019–2020), jf. Prop. 16 S (2019–2020))

Sak nr. 1 [10:05:50]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet (Innst. 98 S (2019–2020), jf. Prop. 16 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): I proposisjonen fremmes det forslag om mindre korrigeringer av bevilgninger på det opprinnelig fremlagte statsbudsjettet.

Debatten om budsjettet har vi alt vært gjennom, men jeg har lyst til kort å kommentere forslaget om pleiepenger fra Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti foreslår å sikre at ordningen med pleiepenger og de endringer som er gjort de siste årene, skal bli bedre kjent i helsevesen og hjelpeapparat. Fremskrittspartiet er helt enig i at ordningene vi har, skal være kjent for relevante instanser, slik at de kan benyttes der det er nødvendig. Pleiepengeordningen er en av flere viktige inntektssikringsordninger. Den er også utvidet flere ganger de senere årene, slik at enda flere skal kunne pleie sine nærmeste under alvorlig sykdom, og flere også over lengre tid enn tidligere. Men vi må legge til grunn at enhver inntektssikringsordning eller andre tilgjengelige hjelpetiltak og stønader er kjent i hjelpeapparatet slik de blir vedtatt i denne sal. Forslaget anses dermed overflødig og får dermed ikke vår tilslutning.

Jeg vil også ta sjansen på å takke komiteen for godt samarbeid og ønske god jul.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken vi nå behandler, gjelder endringer i statsbudsjettet 2019 under Arbeids- og sosialdepartementet. Det er et stort budsjett vi har, et budsjett som er på omtrent en tredjedel av hele statsbudsjettet. Det er svært store bevilgninger, det er omfattende bruk av regelstyrte bevilgninger, og bevilgningene har nær sammenheng med aktiviteten i det norske samfunn.

Lav ledighet og høy yrkesdeltakelse fører til dempede bevilgninger på vårt område. Likevel: Forslagene til endringer er store i forhold til andre statsbudsjetters områder, f.eks. er økningene i dagpenger, sjukepenger, uføretrygd og tilleggspensjoner på 810 mill. kr i det foreliggende forslaget. Det er mye penger, men lite sett i forhold til den samlede bevilgningen på de fire postene, som er på 289 mrd. kr.

Ellers er det en kraftig reduksjon i bevilgningen til utviklingstiltak i Arbeids- og velferdsetaten, fra 353 mill. kr til 59 mill. kr, og det står i proposisjonen: «anna tidsmessig fordeling av midlane for prosjektet enn det som tidlegare låg til grunn». Jeg vil presisere at dette er en viktig sak i forbindelse med IKT. Det har tidligere vært i kontrollkomiteen. Det kreves en sterk styring av prosjektet, og en så stor bevilgningsendring er overraskende.

Ellers er det en betydelig endring på boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Utlånene er økt med 1,7 mrd. kr, og tilbakebetalingen er redusert med 800 mill. kr. Det viser at Statens pensjonskasse har blitt en mer attraktiv låneordning i 2019, med store beløpsendringer.

Ellers er hovedpoenget til Senterpartiet vår merknad knyttet til gebyrer under arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet. Gebyrordningen tok til å gjelde fra 1. januar 2014, og i saldert budsjett for 2019 er posten satt til 0. Regnskapet for 2018 var på ca. 25 mill. kr i inntekter fra gebyr for brudd på arbeidsmiljøloven, og for budsjettet for 2020 er det på 27 mill. kr. Vi stiller oss undrende til at det i 2019-budsjettet ikke var inntektsført gebyrer, og at det først i nysalderingen er satt av 33 mrd. kr i inntekter på gebyrordningen. For Senterpartiet er dette viktig. For 2020-budsjettet foreslår vi 90 nye inspektørårsverk for mer tilsyn. Det vil sjølsagt gi større inntekter, og det er viktig at Arbeidstilsynet bruker gebyrene som virkemiddel mot arbeidslivskriminalitet.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det er eigentleg ikkje nødvendig å seia noko særleg meir enn det me har lagt fram i merknadene. Eg vil berre ta opp forslaget som me står bak.

Presidenten: Da har representanten Solfrid Lerbrekk tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel