Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) [16:14:17 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Kommunal- og forvaltningskomiteen har behandlet et veldig
godt representantforslag fra Kristelig Folkeparti. Jeg skal gjøre
rede for mitt syn, og så får de som har et annet syn, gjøre rede
for det.
Jeg har helt
i starten behov for å si at når komiteen enstemmig understreker
at Norge skal «ivareta de rettigheter og forpliktelser Norge har
i henhold til internasjonale konvensjoner», framstår det litt merkelig
at det ikke er en enstemmig komité som understreker at «manglende
rettssikkerhet i asylsaksbehandlingen kan få svært alvorlige og
fatale konsekvenser for de enkeltmenneskene disse sakene gjelder»,
for det er det dette handler om. Rettssikkerhet er viktig. Det er
viktig i alle saker, men selvfølgelig aller viktigst i de sakene
der det kan handle om liv og død.
Representantforslaget
er basert på en offentlig utredning fra det såkalte Graver-utvalget.
Dette er ikke forslag som er tatt ut av løse lufta. Dette er godt
utredet, og de forslagene Kristelig Folkeparti har fremmet, og som
SV tar opp i salen i dag, har støtte i Graver-utvalgets innstilling.
Graver-utvalget har f.eks. påpekt at det er svært viktig at det
er partsinnsyn og rett til kontradiksjon, og at det er eksempler
på at dette ikke ivaretas i tilstrekkelig grad i dag. De konkluderte
med at det er behov for endringer i utlendingsloven for å sikre
dette. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti dette, og SV foreslår det
i dag.
Ved opprettelsen
av UNE ønsket man at mange skulle få forklare seg muntlig i disse
sakene før beslutning ble tatt. Dette spørsmålet var også drøftet
i Graver-utvalget, og utvalget konkluderte med at det var behov for
regelendringer for å sikre mer muntlighet og personlig frammøte,
og at terskelen for det burde være lav. Det er dessverre få som
får det i dag. Det er derfor helt nødvendig at man får på plass
endringer på dette slik at man sikrer disse viktige rettsprinsippene.
Mer muntlighet vil øke UNEs legitimitet både hos dem som vedtakene
gjelder, og hos allmennheten. Derfor fremmer SV forslag om dette.
I tillegg til
det fremmer SV et forslag som har fått støtte fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Det er et forslag man kanskje kan kalle «lex Farida».
Det handler om at når staten har ment at en sak er så prinsipiell
at man til og med har tatt den til Høyesterett, som var tilfellet
i det eksemplet, og Høyesterett har sagt at UNE har behandlet saken
feilaktig, kan det ikke være sånn at den saken blir sendt tilbake
til UNE og blir behandlet av ett menneske der, kanskje det til og
med er det samme mennesket som behandlet saken før. Når saker blir
tatt til rettsvesenet og utlendingsmyndighetenes vedtak blir kjent
ugyldig der, kan ikke en slik sak lenger behandles av nemndledere
alene. Det kan variere litt fra sak til sak om man skal ha nemnd
eller stornemnd, men det er naturlig at man bruker stornemnd i saker
som staten anser som så prinsipielle at man tar dem til Høyesterett
og der til og med blir dømt.
Så er det et
spørsmål om hva regjeringen har tenkt å gjøre med dette. Jeg ser
at Kristelig Folkeparti i denne saken, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet,
viser til at det står i regjeringsplattformen at man vil se på dette. Det
kunne man kanskje slått seg til ro med, men jeg ble veldig bekymret
for det da jeg leste avisen Dagen i dag, der representanten Bransdal,
fra Kristelig Folkeparti, forteller at hun vil fortsette å jobbe
med saken, men ikke ved å vedta nye forslag i Stortinget i denne
perioden. Det betyr jo at det ikke er planlagt at dette skal resultere
i de nødvendige lovendringene som Graver-utvalget påpeker. Jeg håper
at det kan bli avklart i løpet av denne debatten, for hvis ikke
betyr jo det som regjeringen har sagt i regjeringsplattformen, og
det som nå står i merknadene i innstillingen i denne saken, at man
skal bedre rettssikkerheten for asylsøkerne, at det ikke skal gjøres
ved de nødvendige lovendringene som Graver-utvalget har påpekt.
Da vil jeg ta
opp forslagene fra SV.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Stein Erik Lauvås (A) [16:19:39 ] : Asylinstituttet og asylprosessen
er avhengig av tillit, at folk er ærlige om identitet, dokumentasjon
og informasjon. At det gjennomføres en effektiv saksbehandling,
er viktig både for dem som søker om asyl, og også for tilliten til
hele asylinstituttet. Det er viktig og helt avgjørende med rettssikkerhet.
Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte om rettssikkerheten
ikke ivaretas, og det bidrar heller ikke til tillit til utlendingsforvaltningen
og asylpolitikken om så ikke skjer.
For Arbeiderpartiet
er det ikke noen motsetning mellom det å sikre en effektiv saksbehandling
og det å ivareta rettssikkerheten. Det er en rekke aktører som har
påpekt at det er behov for en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet.
Regjeringen selv sier at det er behov for en gjennomgang, Kristelig
Folkeparti, som jo har fremmet dette forslaget vi behandler, mener det
er behov for endringer, og Arbeiderpartiet mener det er behov for
en gjennomgang. Kristelig Folkeparti, som er forslagsstillere, vil
ikke lenger si noe om hva slags endringer de forventer. Men det
forventes politiske signaler, og derfor har Arbeiderpartiet sammen
med Senterpartiet foreslått følgende:
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet med en forventning
om at dette innebærer bedre rettsikkerhet for asylsøkere, herunder
økt bruk av kontradiksjon og muntlighet i klageordningen.»
Det mener vi
er både ryddig og riktig framgangsmåte. Vi gir signaler om hva slags
endringer vi forventer, og vi viser tillit til utlendingsmyndighetene,
at disse endringene gjøres sammen. Da sikrer vi effektiv saksbehandling
og rettssikker behandling. Som sagt: Det handler om tillit.
Så mener Arbeiderpartiet,
sammen med SV og Senterpartiet, at saker hvor utlendingsmyndighetenes
vedtak er kjent ugyldig i rettssystemet, ikke kan behandles av nemndleder
alene når det skal fattes et nytt vedtak. Det mener vi er en endring
som vil bidra til å øke tilliten til UNE, og kan dempe konfliktene
i enkeltsaker.
En bedre prosess
kan også bidra til færre klager. Det kan tydeliggjøre at et avslag
er et avslag, og dermed også bidra til flere frivillige returer.
Jeg tar opp det
forslaget Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Stein Erik Lauvås har tatt opp det forslaget han refererte.
Mari Holm Lønseth (H) [16:22:19 ] : De som søker asyl i Norge,
skal møte en rettssikker og effektiv saksbehandling. En god asylprosess
er avgjørende for at de som faktisk har et reelt behov for beskyttelse,
får det, og for at de som ikke har et behov for beskyttelse, returneres
raskt. At saksbehandlingen er rask og effektiv, er også avgjørende
for at de som skal få opphold i Norge, raskt får avklart situasjonen
sin, slik at de raskt også kan integreres inn i det norske samfunnet.
Høyre deler intensjonen
forslagsstillerne har om at asylprosessen skal være rettssikker.
I Norge har vi en rettssikker og effektiv saksbehandling. Norsk
forvaltning, lovverk og praksis ivaretar de internasjonale forpliktelsene
vi har. Og selv om Høyre mener at vi har en rettssikker asylprosess
i dag, betyr ikke det at vi ikke bør eller kan se på om vi fortsatt
skal gjøre endringer og forbedringer framover.
For å nevne noe
står det en rekke tiltak i Granavolden-plattformen. Blant annet
skal regjeringen sikre en rask behandling av asylsøknader, uten
at det går på bekostning av rettssikkerheten til den enkelte asylsøker. Det
skal også foretas en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet,
rettshjelpsordningen skal styrkes, barn skal i større grad høres
muntlig, vi skal vurdere praksis i klagesaker som knytter seg til
forfølgelse på grunn av religion, og det skal også avholdes nemndsmøte
med personlig oppmøte i asylsaker der vurderingstemaet er troverdigheten
ved en konvertering – for å nevne noe.
Regjeringspartiene
er også allerede enige om konkrete forslag som vil gi mer rettssikkerhet
i asylprosessen, samtidig som vi er opptatt av å sikre en rask og
effektiv saksbehandling for dem som trenger beskyttelse. Intensjonen
bak forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet om å gjøre asylprosessen
mer rettssikker, ivaretas altså i stor grad av den regjeringsplattformen
vi også står sammen om.
Jeg registrerer
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen også har funnet
inspirasjon nettopp fra regjeringsplattformen i sitt mindretallsforslag.
De ønsker seg altså en gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet,
som også skal øke bruken av muntlighet i klageordningen. Det er
akkurat de punktene jeg leste opp fra regjeringsplattformen, og
ordlyden er heller ikke veldig ulik. Det er også bakgrunnen for
at vi heller ikke kommer til å støtte de forslagene i dag, men heller
imøtese oppfølgingen som kommer fra regjeringen.
Det er også viktig
å nevne at dersom vi skal sikre at asylprosessen er mer effektiv
og fortsatt rettssikker, må vi sørge for at antallet grunnløse asylsøkere
holdes nede. Det arbeidet skal regjeringen fortsette, sammen med
arbeidet som skal sikre en mer rettssikker asylprosess, slik det
også står tydelig i regjeringsplattformen.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [16:25:48 ] : Det har vært viktig
for denne regjeringen i en veldig vanskelig periode å sørge for
en effektiv forvaltning på utlendingsfeltet. På tross av store ankomster
i 2015–2016, har regjeringen klart det.
Rettssikkerheten
for asylsøkere i Norge er god. Den er godt ivaretatt og på flere
områder kan man si at den er bedre ivaretatt enn for andre som møter
offentlig forvaltning. Asylsøkere i Norge har en rekke klageordninger,
de har en rekke muligheter til å få belyst saken sin på nytt, de
har en rekke organisasjoner i ryggen klare til å hjelpe dem, og
de har også fri rettshjelp. Det vi diskuterer på rettssikkerhetsfeltet
for asylsøkere, er i hvor stor grad man skal gå utover det som f.eks.
ligger i forvaltningsloven med tanke på rettssikkerhet. Forvaltningsloven
er klar – kontradiksjon er en del av det. Spørsmålet er: Skal vi
gå lenger for å gi bedre rettssikkerhet enn det andre måtte oppleve
i møtet med offentlig forvaltning? Fremskrittspartiet er enig i
at rettssikkerheten fortsatt skal være god for asylsøkere, for det
er viktige saker vi snakker om. Det har stor betydning for menneskers
liv, derfor er det greit at rettssikkerheten også er bedre enn det
man kan si at den er for andre i møtet med offentlig forvaltning.
Som flere har
vært inne på, skal regjeringen ta en fornyet gjennomgang av klageordningen
på utlendingsfeltet. Det er selvfølgelig for å se om det finnes
forbedringer både med tanke på effektivitet og for å bedre rettssikkerheten
dersom det er behov for det.
En ting som har
vært tatt opp på talerstolen her, er nemndbehandling i saker som
har blitt kjent ugyldige. Dette kan være en sak hvor det ikke er
urimelig at man legger opp til en nemndbehandling dersom et vedtak har
blitt kjent ugyldig. Det kommer regjeringen til å komme tilbake
til og belyse grundig framover. Jeg er sikker på at også statsråden
kommer til å belyse dette. Men det er ikke nødvendig å legge opp
til en nemndbehandling i alle saker, f.eks. dersom UNE har tenkt
å gjøre et nytt vedtak som går i asylsøkerens favør. Dette kommer til
å bli belyst framover.
For å oppsummere
mener Fremskrittspartiet at vi har en god forvaltning, vi har en
høy rettssikkerhet for asylsøkere. Sånn skal det også være, her
er det mange hensyn å ta, og det har regjeringen ivaretatt på en
god måte fram til nå.
Heidi Greni (Sp) [16:29:06 ] : Senterpartiet mener selvsagt
det er viktig å påse at utlendingssaker behandles på en rettssikker
måte, det tror jeg alle er enig i. Utfallet av saksbehandlingen
er av stor betydning for dem det gjelder, og vi er nødt til å sikre
at systemet vårt er trygt og rettferdig.
Forslagsstillerne
fra Kristelig Folkeparti mener det fordrer full kontradiksjon, eller
de mente iallfall det da forslaget ble fremmet. Senterpartiet er
enig i at det er ønskelig med mer kontradiksjon og muntlighet i
saksbehandlingen. Samtidig mener vi det vil innebære en unødvendig
begrensning for UNE og UDIs mulighet til å gjøre vurderinger av
hvilke saker der full kontradiksjon er nødvendig. Vi mener det er
viktig å lage gode rammer og gi klare føringer, men når vi har et
system der alle som får avslag, kan anke til UNE, og de fleste benytter
seg av den muligheten, vil det være en unødvendig ressursbruk og
tungvint løsning å innføre krav om full kontradiksjon i alle saker.
Senterpartiet
mener det trengs en gjennomgang av klageordningen for å etterstrebe
enda sterkere rettsikkerhet samt kontradiksjon i de saker der det
er hensiktsmessig. Videre viser jeg til kritikken av UNE for manglende
muntlighet. Jeg mener det er uheldig dersom muntlighet ikke benyttes
i tilstrekkelig grad hvis det kan bidra til å styrke forståelsen
mellom partene i disse sakene.
Muntlighet og
kontradiksjon er viktig særlig i de sakene der det bringes inn nye
aspekter i ankesaken. I de sakene er det viktig for den som anker,
å få svare på de faktorene UNE har lagt til grunn i sin behandling,
særlig dersom de har basert sin sak på andre argumenter enn det
som lå til grunn for behandlingen hos UDI.
Det trengs en
gjennomgang av praksis, og derfor fremmer Senterpartiet og Arbeiderpartiet
forslag der vi ber regjeringen
«foreta en gjennomgang av klageordningen
på utlendingsfeltet med en forventning om at dette innebærer bedre
rettssikkerhet for asylsøkere, herunder økt bruk av kontradiksjon
og muntlighet i klageordningen.»
Videre vil jeg
understreke at saker som ankes til Høyesterett, og der klager får
medhold, må anses som viktige prinsipielle saker. Dersom avgjørelsene
i saksbehandlingene er funnet feilaktige eller mangelfulle, er dette
viktige saker å ta lærdom av for å sikre bedre behandling og større
trygghet for at de vedtak som fattes, er rette. Vi har hørt eksempler
på at disse sakene har vært behandlet av nemndleder for seg selv,
og det mener Senterpartiet er uheldig. Vi mener avgjørelser i slike
saker kunne fått større legitimitet dersom de ble behandlet av en
nemnd med mer enn én person.
Derfor fremmer
vi, sammen med Arbeiderpartiet og SV, forslag der vi ber regjeringen
komme til Stortinget med en endring i utlendingsloven slik at saker
der utlendingsmyndighetenes vedtak er kjent ugyldig i rettssystemet,
ikke skal behandles av nemndleder for seg selv når det fattes et
nytt vedtak.
Til slutt var
representanten Holm Lønseth ute og beskyldte oss for nærmest å plagiere
Granavolden-erklæringen i våre forslag. Da må jeg si det er ganske
oppsiktsvekkende at regjeringspartiene i dag kommer til å stemme
mot de forslagene, som da ble sagt å være kopi av deres egen regjeringserklæring.
Det er mildt sagt spesielt.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Torhild Bransdal (KrF) [16:33:10 ] : Dokument 8-forslag er
opposisjonens privilegium med hensyn til å fremme saker for Stortinget.
Den muligheten benyttet Kristelig Folkeparti seg også av da vi var
i en samarbeidsavtale med regjeringen – om en kan kalle det ren opposisjon,
kan en jo diskutere.
Situasjonen i
dag er annerledes, så i dag ser det ut som om vi er imot det vi
er for. Det er vi ikke. Vår primærpolitikk ligger fremdeles fast,
men går man inn i en regjering, er det noen forpliktelser med det.
Fire partier skal samarbeide, og det er ikke alltid at det ene partiet får
flertall alene. Så dette gjør Kristelig Folkeparti med en viss grad
av frimodighet, og jeg henviser til Granavolden-erklæringen, som
det er blitt gjort før i dag. Det man allerede på Granavolden har
bedt om, er at regjeringen skal «sikre rask behandling av asylsøknader
uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til asylsøkerne», og
at regjeringen vil «foreta en fornyet gjennomgang av klageordningen
på utlendingsfeltet». Da forventer vi, akkurat som bl.a. Arbeiderpartiet
gjør, at man kommer tilbake med en klar forbedring av dette, med
henvisning til Granavolden-erklæringen, for hvis vi ikke forventer
at det skal skje noen endringer, er det heller ikke noen grunn for
Stortinget å be om utredninger. Så derfor har jeg den forventningen
– vi imøteser den gjennomgangen med stor forventning, slik at dette
skal bli ivaretatt på en skikkelig måte.
Så har komiteens
flertall påpekt det uforståelige i at UNE har behandlet på nytt
en klagesak der klager fikk medhold i norsk høyesterett. Det er
saken om Farida, som før er sagt her. Nei, Kristelig Folkeparti
har ikke lagt bort vår forundring over motstanden mot dette og vil arbeide
for at regelverket blir endret slik at dette ikke kan skje. Det
er ikke egnet til å skape tiltro til at vi har et rettferdig system,
og Karin Andersen var inne på dette.
Nei, Kristelig
Folkeparti kommer ikke i denne perioden til å fremme egne Dokument
8-forslag, men – og det kan jeg love – vi kommer til å jobbe for
at regjeringen skal komme tilbake med et forslag som er i samsvar
med det opprinnelige forslaget på dette punktet.
Statsråd Tor Mikkel Wara [16:35:59 ] : Jeg mener at ordningen
for saksbehandling i dagens UNE gir en god balanse mellom hensynet
til rettssikkerhet, effektivitet, legitimitet og politisk styring.
Den kontradiksjonsbestemmelse som fremmes i representantforslaget,
er inspirert av tvistelovens regler om domstolprosessen, hvor to
parter står mot hverandre. Dette passer ikke for saksbehandlingen
i forvaltningsorganet UNE, hvor UNEs sekretariat står for den interne
saksforberedelsen, og hvor det bare er utlendingen som er part.
Som for andre forvaltningsorganer er det forvaltningslovens regler
om kontradiksjon som gjelder for UNE.
Jeg har merket
meg at det er et sentralt ønske fra bl.a. humanitære organisasjoner
at det gis partsinnsyn i UNE-sekretariatets interne merknader. Det
følger imidlertid av forvaltningsloven at det ikke gjelder noen
slik rett til innsyn i forvaltningsorganets interne merknader, og
dette er det gode grunner til.
Det er helt ordinært
i forvaltningssammenheng at den endelige beslutningstakeren i forvaltningsorganet får
saken forberedt internt. Det er viktig å sikre at den interne kommunikasjonen
kan være åpen og direkte. Dersom UNE-sekretariatets interne merknader
skulle framlegges for utlendingen, ville det f.eks. være vanskelig
for sekretariatet å gi interne råd om at en klage helt eller delvis
bør tas til følge, fordi det kan tenkes at nemndleder eller nemndmedlemmene
er uenig i dette. Dersom sekretariatet ut fra kontrollhensyn gir
anbefalinger om hva klageren kan spørres om i nemndmøtet, vil en
rett til innsyn gjøre det mulig for klageren å møte med en forberedt
konstruert forklaring.
Justis- og beredskapsdepartementet
arbeider imidlertid med et nytt høringsnotat, hvor vi ser på om
det bør tydeliggjøres i utlendingsforskriften at rapporter og vurderinger
som er utarbeidet av Landinfo i anledning den konkrete saken, som
utgangspunkt skal framlegges for utlendingen. Departementet bør
også gi sterkere føringer i regelverket for å forhåndsavgrense temaet
for nemndmøter i saker hvor det er personlig frammøte og underrette
utlendingen om dette. Det vil gjøre det lettere for utlendingen
og vedkommendes advokat å forberede seg til møtet.
Når det gjelder
forslaget fra Særdomstolsutvalget om å endre reglene for muntlighet
i nemndsaker, ville dette forslaget gi større mulighet for utlendinger
til å kreve nemndmøtebehandling. Regjeringen vil ikke gå inn for
en slik bestemmelse som utvalget har foreslått, men vi arbeider
med et høringsnotat om saker hvor UNEs vedtak er kjent ugyldig av
en domstol. Forslaget vil innebære at det som hovedregel skal avholdes
nemndmøte dersom UNE i slike tilfeller vurderer å treffe et nytt
negativt vedtak.
Jeg merker meg
at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har foreslått en regel om at alle saker hvor UNE har
tapt i retten, skal behandles i nemndmøter. Jeg har forståelse for intensjonen
bak forslaget. Jeg vil imidlertid understreke at det i utgangspunktet
ikke kan være nødvendig med nemndmøte i de tilfeller hvor nemndleder
vil fatte et nytt vedtak til gunst for utlendingen. Jeg ser også
at det kan være behov for andre unntak, og jeg vil komme nærmere
tilbake til dette i det høringsnotatet som er under utarbeiding.
Jeg vil for øvrig
også vurdere et forslag til regler om å dekke kostnadene til advokat
i tilfeller hvor barn innkalles til saksforberedende samtale i UNE.
I Granavolden-plattformen
er det eksplisitt slått fast at det skal avholdes nemndmøte med
personlig frammøte i asylsaker der vurderingstemaet er troverdighet ved
en konvertering. I forbindelse med dette punktet og i forbindelse
med oppfølging av Granavolden-plattformen for øvrig, vil departementet
også se på andre sider ved regelverket om når det skal avholdes
nemndmøte med personlig frammøte. Dette er derfor noe vi kommer tilbake
til i forbindelse med en offentlig høring.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [16:40:05 ] : Det er følgende forslag
som ligger til behandling fra Kristelig Folkeparti opprinnelig:
«1. Stortinget ber regjeringen
iverksette tiltak for å sikre full kontradiksjon i klagesaksbehandlingen
i Utlendingsnemnda.
2. Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak for å sikre at et betydelig større antall personer gis mulighet
til å forklare seg muntlig ved klagesaksbehandling i Utlendingsnemnda.»
Dette er altså
Kristelig Folkepartis representantforslag som vi behandler.
Sett i lys av
det forslaget vi her egentlig har på bordet, kan statsråden gi en
begrunnelse for hvorfor statsråden og regjeringen er uenige med
Kristelig Folkeparti om hva slags endringer som bør gjøres med klageordningene
på utlendingsfeltet?
Statsråd Tor Mikkel Wara [16:40:55 ] : Jeg redegjorde i mitt
innlegg for noen av de vurderingene vi gjør, og jeg understreker
også at kontradiksjon gjelder i forvaltningsloven allerede. Vi legger
til grunn at det er forvaltningsloven som skal gjelde. Men som det
står i Granavolden-erklæringen, ønsker vi å gå igjennom klageordningene
og se om vi kan gjøre forbedringer i dem. De ordningene, med de
forbedringene som vi eventuelt vil foreslå, vil vi komme tilbake
til. Den gjennomgangen har vi altså ikke gjort.
Stein Erik Lauvås (A) [16:41:25 ] : Jeg vil likevel høre med
statsråden, som viser til regjeringsplattformen, og det gjør jo
også Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i dokumentet.
Men kan ikke statsråden nevne noen eksempler på hva han kanskje
ser for seg? Er det økt muntlighet? Er det økt kontradiksjon? Er
det at nemndlederen alene ikke bør fatte et nytt vedtak i saker
der vedtaket er kjent ugyldig i rettssystemet? Eller vet ikke statsråden
og regjeringen riktig hva de vil gjøre?
Statsråd Tor Mikkel Wara [16:42:09 ] : I mitt innlegg fortalte
jeg om noen områder der vi vurderer å komme med endringer. Vi vil
komme med økt muntlighet i spørsmål om konvertering. Vi vil også
ha en generell gjennomgang av økt muntlighet når det gjelder barnesaker.
Men det gjelder ikke bare innenfor dette, det er en generell gjennomgang
som vil gjøres av barneministeren, og vi vil se på øvrige tiltak
som kan styrke denne prosessen.
Jeg skjønner
at representanten gjerne vil at jeg skal forskuttere det arbeidet
regjeringen skal gjøre, men jeg er altså ikke i stand til å gi noen
nærmere redegjørelse enn det jeg allerede har gjort i innlegget
mitt.
Heidi Greni (Sp) [16:43:01 ] : Saker som har gått til Høyesterett
og der klager har fått medhold i at saksbehandlingen er mangelfull,
må sies å være viktige prinsipielle saker. Det synet regner jeg
med at statsråden deler.
Vi ser eksempler
på at slike saker ved ny behandling i UNE har blitt behandlet av
en nemndleder helt for seg selv. Dette mener Senterpartiet er uheldig,
og vi tror vedtaket ville ha fått større legitimitet hvis disse
sakene hadde blitt behandlet i nemnd som hadde bestått av flere personer.
Når det skal gis et nytt vedtak i sånne saker, er det viktig at
vi får et vedtak som har stor legitimitet. Jeg antar at dette er
et veldig begrenset antall saker – det kan sikkert statsråden bekrefte
eller avkrefte. Derfor er spørsmålet mitt: Hva tenker statsråden
rundt legitimiteten av slike vedtak, og ser ikke statsråden at det
kan være uheldig at det er én enkeltperson som skal fatte et sånt vedtak?
Statsråd Tor Mikkel Wara [16:44:06 ] : Som jeg redegjorde for
i mitt innlegg, vil vi komme med et høringsnotat som omhandler akkurat
dette.
Det vi har lagt
til grunn her, er at det er naturlig når nemndleder vurderer å fatte
et nytt, negativt vedtak, å ha en nemndbehandling. Men det er også
grunn til å stille spørsmål tilbake til representanten om det er
sånn at en mener at dersom et vedtak er kjent ugyldig av domstolen
og nemndleder mener at man skal fatte et nytt vedtak til gunst for
utlendingen, skal vi allikevel ha et nemndsmøte. Det er disse tingene
vi mener det er grunn til å stille spørsmål ved.
Heidi Greni (Sp) [16:44:51 ] : For det første: Kan statsråden
kanskje redegjøre for hvor mange saker dette gjelder?
Så over til noe
helt annet. Representanten Holm Lønseth sa vel at vårt forslag her
i salen i dag var et plagiat fra Granavolden-plattformen. Hva er
da årsaken til at regjeringspartiene ikke kan stemme for dette forslaget, som
er omtrent ordrett det som står i plattformen?
Statsråd Tor Mikkel Wara [16:45:16 ] : Jeg har ikke tallene
foran meg som representanten etterlyser, men de er det fullt mulig
å komme tilbake til. Det er en faktisk opplysning om hvor mange
saker det dreier seg om.
Det er selvfølgelig
sånn at det som står i Granavolden-plattformen, er det vi legger
til grunn for det videre arbeidet. Det er alltid litt spesiell opposisjonspolitikk
å ta utgangspunkt i hva regjeringen sier den skal gjøre, og så fremme
forslag hvor Stortinget ber regjeringen gjøre det regjeringen har
sagt den skal. Det er også en spesiell form for opposisjonspolitikk.
Jeg tenker at det beste er å legge til grunn at regjeringen vil
gjøre det den skriver i Granavolden-plattformen, og det har jeg
tenkt å gjøre.
Karin Andersen (SV) [16:45:57 ] : Det er vel en realitet at
ordlyden «økt bruk av kontradiksjon og mulighet i klageordningen»
er annerledes enn det som står i Granavolden-plattformen. Hvis jeg
oppfattet statsrådens innlegg riktig, parkerte han både muligheten
til kontradiksjon og også ønsket om at flere skal gis mulighet til
å forklare seg personlig og muntlig i saker. Kan statsråden si noe
om dette er en riktig oppfattelse av statsrådens innlegg, eller
om statsråden er åpen også for disse konkrete to punktene om kontradiksjon
og økt muntlighet?
Statsråd Tor Mikkel Wara [16:47:08 ] : Det viktige for meg
var å understreke at det allerede i dag faktisk finnes regler når
det gjelder kontradiksjon. Det er viktig at det ikke henger igjen
inntrykk av at det ikke er det, forvaltningslovens regler gjelder.
Jeg har også
i mitt innlegg redegjort for en del ting som kan forsterke muligheten
for utlendingen i en kontradiksjonssituasjon, f.eks. med å la han
ha tilgang til landinfo, noe som vil være en viktig del – det å
fortelle noe mer om hvilket tema som vil være aktuelt når han møter
for nemnden. Dette er de tingene vi vurderer. Et viktigere poeng
er å se på klageordningen i seg selv, og det skal vi gjøre. I mitt
innlegg har jeg egentlig bare understreket hvilke veier vi vurderer.
Alle de veiene har som formål å styrke klagerens situasjon.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV) [16:48:19 ] : Statsråden forsøker å skape
et inntrykk av at verken forslagsstillerne eller SV vet at forvaltningslovens
regler gjelder. Jo, det gjør de, men det er nettopp det Graver-utvalget
har utredet og sagt at ikke er godt nok i klagebehandlingen i UNE.
UNE skulle jo være en domstollignende institusjon da den ble vedtatt.
En domstollignende institusjon kan ikke være en ren forvaltningsinstitusjon,
for den skal ivareta rettssikkerhet på et område der feilvurderinger
er fatale. Det å sikre bedre rettssikkerhet på dette området er
nødvendig, og det har Graver-utvalget slått fast at det er.
Jeg hører at
opposisjonen snakker om at det skal være fritt oppmøte i saker om
konvertering. Det er jeg glad for, for der er det også gjort flere
utredninger som viser at saksbehandlingen på de områdene har hatt
store svakheter. Men det er ikke nok – det er ikke nok – det må
være mulighet for personlig oppmøte også i andre saker, og det må
være mulighet for innsyn i de opplysningene som man må svare for.
Jeg hørte at
både Fremskrittspartiet og statsråden snakket som om alle disse
sakene handler om noen som forsøker å lure systemet, at man møter
opp forberedt og konstruert. Det sier vel noe om hva slags holdning
man har til disse sakene. Det eksisterer mye «fake news» i dagens
verden, det eksisterer forferdelig mye falsk informasjon i veldig
mange kanaler. Det kan alle bli utsatt for, myndighetene kan bli
utsatt for det, men det kan jammen også den enkelte bli utsatt for.
Det er behov
for å forsterke rettssikkerheten i disse prosessene, og det er behov
for å styrke rettshjelpen. Det er ikke riktig at regjeringen har
styrket rettshjelpen, den frie rettshjelpen er under denne regjeringen
kraftig svekket på mange områder. Det kan det ikke være sånn at
fordi det har blitt så dårlig på andre områder, skal man gjøre det
enda dårligere. Det er foretatt kutt i rettshjelpsordningene når
det gjelder asylsaker. Det er ikke bare Graver-utvalget som sier
dette. Jeg har i dag vært til stede der det ble lagt fram en rapport
over det Stortinget gjorde i forbindelse med Storskog-sakene. Den
viser at man er langt over kanten når det gjelder våre internasjonale
forpliktelser – og svekker også rettssikkerheten.
Og til slutt:
Det er ingen som ønsker at grunnløse asylsøkere skal komme til Norge.
Jeg skulle ønske at den debatten ble lagt til side, for det er ikke
det dette handler om. Dette handler om rettssikkerhet, og det prinsippet bør
Norge stå på.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.