Olaug V. Bollestad (KrF) [10:04:48] (komiteens leder): Først av alt har jeg lyst til å takke komiteen for et godt stykke arbeid med budsjettet, og også statsråden.

Målet for helsepolitikken må være at flest mulig får oppleve å ha best mulig helse i livet. For Kristelig Folkepartis del står kampen derfor ofte om at flere barn, unge og familier må få den hjelpen de trenger, når de virkelig trenger den. Forebygging gir stor gevinst nettopp for denne gruppen. Derfor er Kristelig Folkeparti utrolig opptatt av røyk, alkohol, fett og sukker, og å få denne gruppen i større aktivitet, fordi det er så mye helse å hente for barn og unge. Det gjør at vi i framtiden kanskje kan gi flere unge bedre helse når de vokser opp, bruke mer penger på forebygging enn på behandling. Det er god samfunnspolitikk, og ikke minst er det god politikk for den enkelte.

Det er dessverre slik at ikke alle barn og unge får den optimale barndommen, eller de havner rett og slett på feil side i livet. Noen opplever at foreldre eller andre voksne svikter, ja, til de grader svikter, slik at de blir utsatt for vold og overgrep – deres verdi blir et middel og ikke en egenverdi. Mange liv blir ødelagt for resten av livet. Da er det for Kristelig Folkepartis del viktig at det er flere voksne som ser, og at det er flere voksne som ikke bare ser, men gjør noe for akkurat disse ungene. Derfor har det for Kristelig Folkepartis del vært viktig å prioritere at flere skal jobbe på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten, at det er flere lærere i klassene, at det er en god plan for å finne og behandle barn med psykiske lidelser.

Andre unger og ungdommer faller utenfor på tross av at det er gode tilbud rundt dem, ikke på grunn av at de ikke har fått hjelp, men de faller ut i feil miljø, og de finner ut at rus er det som gir dem den tilfredsstillelsen de ønsker. For Kristelig Folkepartis del er det en utfordring at vi ser at mange av dem rundt oss får ødelagt livet. Vi føler oss maktesløse, mange ganger, i møte med rusens jerngrep, spesielt om barn og unge, fordi rusens makt er så stor. For Kristelig Folkepartis del har det vært viktig å ha penger til behandling, oppfølging og ettervern av akkurat den gruppen. Kristelig Folkeparti er glad for at vi har fått en forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, og det er denne gruppen mennesker Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre at de store pengene skal gå til, dem som trenger det mest.

Noen har drevet rusarbeid i mange, mange år: ideelle organisasjoner, som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at skal få øremerkede midler, slik at vi viser at de er med og utgjør en helthetlig rusbehandling i tillegg til sykehus og kommunehelsetjeneste, ikke bare for dem de er opptatt av, men for samfunnet.

I framtiden må vi tross alt sikre at forebygging mot rus blir det sentrale, at folk opplever at de blir ivaretatt både som små og som ungdommer. Det blir billigere for samfunnet – enten det gjelder fysiske sykdommer, psykiske sykdommer eller det gjelder andre eksistensielle behov – at vi klarer å forebygge mer enn vi behandler.

Det betyr at sykehus og kommunehelsetjeneste må være rigget for framtiden med nok personell, med personell som er i stand til å møte de behovene som finnes – enten det heter sykepleiere, leger eller andre yrkesgrupper. Når det gjelder det langsiktige, bør helsekomiteen sammen med utdanningskomiteen sikre at vi i framtiden har nok helsepersonell som kan bidra til både forebygging, behandling og ettervern. Det gjør at vi får mer penger igjen for de kronene som vi legger inn i vårt helsebudsjett.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Ingvild Kjerkol (A) [10:19:37]: Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse og livskvalitet for alle, som forebygger sykdom og gir muligheter for å leve et godt liv uansett hvilken bakgrunn man har. Heldigvis er mange friske og lever et godt liv i Norge. Men mange av oss trenger helsetjenester, og som samfunn trenger vi alle. Derfor må vi skape et samfunn som holder folk friske. Det er viktig for å opprettholde velferden, og det er et uttrykk for de verdiene som landet vårt er bygd på, nemlig fellesskap og solidaritet.

Framtiden tegner et bilde av endret demografi – flere eldre som lever lenger og får flere friske år, men også økende behov for pleie og omsorg og et mer sammensatt sykdomsbilde for dem som blir syke. Alvorlig sykdom som kreft og hjertelidelser krever god og avansert behandling i sykehusene våre. Veksten i ikke-smittsomme og mer livsstilsrelaterte sykdommer beskrives av Verdens helseorganisasjon som en tsunami. Og flere opplever at psykisk sykdom hindrer dem i å leve godt.

Arbeiderpartiet mener en sterk felles helsetjeneste bidrar best til å nå målsettingen om god helse og livskvalitet til alle. Det er godt begrunnet gjennom forskning og sammenlignbar statistikk at det er nettopp sånn. Derfor sier vi nei til byråkratiske privatiseringsforsøk fra Høyre og Fremskrittspartiet. Gjennom forebygging, tidlig innsats og god behandling når man blir syk, skal man i vår felles helsetjeneste få den beste hjelpen gjennom hele livet. Målsettingen er at de som trenger helsetjenestene, skal oppleve dem som tilgjengelige, trygge, helhetlige og koordinerte. Vi må organisere oss sånn at pasientene opplever én helsetjeneste. Da må vi på en god måte ivareta primærhelsetjenesten, inklusiv fastlegenes kompetanse, perspektiv og autoritet.

Det er viktig å huske at folk ikke blir syke på sykehus. Folk blir syke der de bor, og alle bor i en kommune. Arbeiderpartiets alternative budsjett inneholder en kraftfull og målrettet innsats for å forebygge sykdom og gi økonomiske muskler til kommunene som eier primærhelsetjenesten. Sykehusene og resten av spesialisthelsetjenesten i Norge holder høy kvalitet, men mange pasienter opplever likevel feil og for lite informasjon og dårlig samarbeid i møte med helsetjenesten. Skal vi stoppe utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge, må vi si nei til enda mer privatisering som hindrer god styring av ressursene dit de trengs mest – ikke flere transaksjoner og mer oppsplitting av tjenesten, sånn som regjeringen legger opp til. Samhandlingsreformen, som statsråden har bekreftet gjennom sine stortingsmeldinger, gjelder fortsatt. Den må følges opp med tiltak som snur innsatsen dit den gir mest nytte i behandlingskjeden. Retningen i samhandlingsreformen tilføres ingen ny energi, ingen nye tiltak fra dagens regjering.

Sykehusene må ha en forutsigbarhet i sin økonomi som gjør at de hele tiden kan omstille seg, ta i bruk ny teknologi, nye metoder og ny behandling og sikre gode pasientforløp uten unødvendig venting og opphold i behandlingen. Arbeiderpartiet har lovt 12 mrd. kr mer til sykehusene denne stortingsperioden. Vi mener at den forutsigbarheten er nødvendig. Vår felles helsetjeneste skal være tilgjengelig for alle og holde så høy kvalitet at de økende forskjellene i helsetilstand og tilgang til helsehjelp som vi ser i veldig mange andre land, ikke får lov til å utvikle seg i Norge. Det er den største forskjellen mellom opposisjonen og regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet, og kanskje snart Venstre,

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i i innstillingen.

Sveinung Stensland (H) [10:34:37]: Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om budsjettet, men mest av alt vil jeg takke samarbeidspartnerne våre i Stortinget for effektive forhandlinger og det gode budsjettet vi nå står sammen om.

Vi bygger videre på det vi startet i forrige periode. Dette budsjettet legger grunnlaget for det som er viktigst i vår helsepolitikk: å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene, øke tilgjengelighet og kapasitet, styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren samt prioritere psykisk helse og rusfeltet ved satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging.

Å få hjelp når en trenger det, er viktig for både trygghet og livskvalitet. Det viktigste i helsetjenesten er ikke systemet, men pasienten. Hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet og slippe unødig ventetid. Høyre mener at ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten. Behandlingsapparatet må bygges opp rundt dette.

Pasientens helsetjeneste betyr at kvaliteten på behandlingen skal være høy og ventetiden så kort som mulig, og at pasienten skal bli hørt i alle deler av helsetjenesten. Pasienten skal møtes med kunnskap og respekt.

Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Helsekøene må fortsatt reduseres, og tilbudene må forbedres gjennom nye og bedre måter å jobbe på. Høyre vil jobbe for å styrke kompetansen blant ansatte og sikre større valgfrihet for brukerne. Økt digitalisering og effektivisering vil gjøre varme hender til mer omsorg, samtidig som helsekøene fortsatt reduseres.

Tilbudet til de mest utsatte, særlig innen rus og psykiatri, styrkes fortsatt i vårt budsjett. Mennesker som har levd et langt liv, men som har blitt pleietrengende, må sikres et liv med mening og verdighet.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Vi arbeider for et helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov. Det er i primærhelsetjenesten, bl.a. gjennom fastlegen, de fleste har sin første kontakt med helsetjenesten. Derfor er vi glade for at fastlegeordningen skal evalueres.

Den lokale helsetjenesten danner grunnlaget for et godt helsetilbud. Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er spesielt viktig. Andelen eldre i den norske befolkningen øker, og antallet personer med kroniske sykdommer og sammensatte omsorgsbehov blir stadig større. Dette øker presset på helsesektoren. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve et aktivt og selvstendig liv med tilpassede tjenester. Vårt mål er å sikre folk en god og verdig omsorg tilpasset individuelle behov. Omsorgen for eldre og pleietrengende bygges derfor videre ut for å gi alle som trenger det, et tilbud med kvalitet og aktivitet. Vi vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre nettopp dette.

Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan gis det overordnede føringer. Vi er samtidig opptatt av handlingsrom og fleksibilitet på det enkelte sykehus, slik at behandlingen kan bli best mulig. Fritt behandlingsvalg er viktig for å korte ned sykehuskøene, og både private og utenlandske tjenester kan avlaste og redusere helsekøene.

Det er fortsatt variasjon i kvaliteten på tilbudet ved sykehusene. Arbeidet for mer åpenhet rundt kvaliteten i tjenestene må fortsette, bl.a. gjennom bruk av kvalitetsindikatorer og helseatlas. Det er nemlig nødvendig med fortløpende vurderinger av helsetjenestenes prioriteringer.

Vi vil sikre rask tilgang til nye og effektive legemidler. I dette budsjettet vedtar vi en stor opprydding på legemiddelfeltet med dette som mål. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lavere kostnader for det offentlige og innovasjon. Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler dreier seg om å sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet, og å sikre tilgang til legemidler, uavhengig av betalingsevne.

Pårørende er en ressurs og skal ha innflytelse på hjelpetilbudet til den de er pårørende til. Oppmerksomhet skal rettes mot at pårørende kan ha flere roller, både som avlastere, omsorgspersoner og beslutningstakere for behandlingsløpet. Vi er derfor spesielt glade for enigheten om styrkede bevilgninger til pårørendearbeid.

Helse og helsepolitikk opptar svært mange. Derfor er det lett for oss politikere å bli overivrige i tjenesten. Det er knapt grenser for hva vi, eller noen av oss, mener noe om. Som Nils- Fredrik Nielsen sa: «Noen vil ha oss så friske at vi blir syke av det.» Dette er en viktig, men vanskelig balansegang. Flere interesser må veies, bl.a. individets frihet og ansvar mot samfunnets utgifter. Det er uansett vår plikt å legge til rette for at folk kan ta sunnest mulige valg i sitt liv og samtidig få hjelp når de trenger det. Det lykkes vi godt med i Norge, selv om vi stadig får nye utfordringer. Skal vi bevare vår felles helsetjeneste i framtiden, må vi være villige til å endre den.

Bård Hoksrud (FrP) [10:50:22]: Helse- og omsorgstjenester er tjenester vi alle garantert vil møte – ja, faktisk vil de fleste av oss møte dem ganske mange ganger i løpet av livet. Det er derfor svært viktig for oss å sikre at disse tjenestene er gode.

For Fremskrittspartiet er trygghet, frihet og handlekraft viktige verdier som vi mener skal prege landets helse- og omsorgspolitikk. For det handler om at alle som trenger pleie og omsorg, skal være trygge på at når de trenger hjelp, skal de få det. Frihet handler bl.a. om muligheten til å være med og bestemme hvem som skal hjelpe en med å løse sine hverdagsutfordringer, enten man har nedsatt funksjonsevne og trenger BPA eller kanskje er dement og trenger hjelp, enten ved at man kan delta på dagaktivitetstilbud i kommunen, eller kanskje, som vi har sett enkelte steder, at man kan få aktivitetstilbud f.eks. på en bondegård som er tilrettelagt for mennesker med forskjellige utfordringer, f.eks. Inn på tunet-gårder, hvor demente kan være med i dagliglivet på gården. Dette er frihet og handler om å gi den enkelte de gode opplevelsene i hverdagen.

Når det kommer til handlekraft, mener jeg denne regjeringen er unik. Av store tiltak kan her nevnes opptrappingsplanen for rusfeltet. Vi har sørget for en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, noe organisasjonene har kjempet for å få på plass i over 20 år. Nå er den på plass, og vi vil fortsette å styrke den. Jeg vil også peke på at regjeringen har satt i verk forsøk med statlig finansiert eldreomsorg, eller helse- og omsorgstjenester, som det egentlig dreier seg om. Dette er en kjempesuksess hos de kommunene som er med. De er svært fornøyd og gir mange positive tilbakemeldinger. En av dem har nå også sagt klart og tydelig fra om at de sterkt ønsker å få fortsette også etter at forsøket er ferdig i 2019.

Ja, det handler om å sikre at alle som trenger det, skal få hjelp når de trenger det. Dette er handlekraft. Så de som er så negative, bør se til disse kommunene og erfaringene deres. Det er faktisk lov å snu i tide. Jeg håper virkelig at de gjør det.

Et sentralt mål med samhandlingsreformen var å skape helhetlige pasientforløp. Riksrevisjonens undersøkelse fra sist uke viser at liggetiden på sykehus er redusert, spesielt for personer som skrives ut for videre behandling i kommunen etterpå. I flere kommuner kan det være grunn til å tro at eldre blir skrevet ut for raskt, og at de dermed blir reinnlagt. Her bør varsellampene våre blinke lokalt. Det kan være interessant å vite hva dette betyr for den det gjelder, og hva det skaper av kø i sykehusene at vi hastebehandler våre eldre lokalt.

Når det gjelder sykehus, har jeg lyst til å dele en søt liten historie med dere. Jeg ble kjent med en liten jente på snart 11 år som er fast pasient ved Rikshospitalet, Ullevål og Ahus. De ulike sykehusene våre er spesialisert på de utfordringene hun er født med, følges opp og utredes for. Hun har sagt siden hun var 7 år, at hun skal bli kirurg, fordi legene gjør livet til syke barn så bra. At små barn som er «født inn i helsesystemet», tar blodprøver som den største selvfølge og går igjennom tøffe undersøkelser, er for meg en bekreftelse på trygghet og god kompetanse og gir meg en god anledning til å hylle ansatte i sykehusene. Det er ikke bare svart-hvitt, som opposisjonen skal ha det til, bare fordi det er en annen regjering.

Helsekøer er et tilbakevendende tema. Regjeringen har gjennom effektivisering og utvikling av pakkeforløp gjort sitt for at ventetiden skal gå ned. Men hver og en av oss kan også bidra. Dersom vi «ressurssterke og rike» møter til timene vi kalles inn til, eller sier ifra om at vi ikke kan komme, vil det styrke effektiviseringen. Det gjøres klart til timer, og ansatte settes på vakt. Manglende oppmøte skaper ventelister og koster også staten enorme summer. Bare på Ahus var det i år nesten 27 000 som ikke møtte opp til timen sin. Dette gir store utgifter for sykehusene og staten som vi heller burde brukt på pasientbehandling. Kanskje det må legges et større ansvar på dem som skaper disse køene? Det er kanskje noe å tenke på neste gang man avlyser en time i siste liten.

Kjersti Toppe (Sp) [11:04:59]: Det meste som påverkar helsa i befolkninga, skjer utanfor helsesektoren. Når Senterpartiet i sitt alternative budsjett legg til rette for god økonomisk fordeling mellom grupper i samfunnet, bidrar det til utjamning og små forskjellar mellom folk. Det er den aller viktigaste helsepolitiske prioriteringa, for sosiale helseforskjellar er vår tids helsepolitiske utfordring. Levealder og helse er i dag avhengig av utdanningsnivå og inntekt. Målet for helse- og velferdspolitikken til Senterpartiet er å skapa helsefremjande samfunn, førebyggja sjukdom og utjamna geografiske og sosiale helseforskjellar.

Nyleg kom ein rapport frå Folkehelseinstituttet om dødsrisiko. Han viste at vi har mindre risiko for å døy av folkesjukdomar no enn før. Det er ei gledeleg utvikling. Risikoen for å døy av hjarte- og karsjukdomar er halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 pst. Ei anna hyppig dødsårsak no er demens. Men rapporten viste òg at det er store fylkesvise forskjellar og bydelsforskjellar og også forskjellar mellom utdanningsgrupper i levealder. Dei ti siste åra har dødelegheita vore høgast i Finnmark og lågast i Sogn og Fjordane. I Oslo er ein omtrent på landsgjennomsnittet, men forskjellane mellom bydelane i Oslo er større enn dei som er mellom fylka. Fortsett arbeid for å styrkja folkehelsa og gi alle like moglegheiter til gode leveår og eit langt liv er difor ei sterk prioritering i det alternative statsbudsjettet til Senterpartiet.

Senterpartiet er bekymra for det offentlege helsetilbodet no. Etter fleire år med privatisering, sentralisering og stadig høgare krav til effektivisering må sjukehusa no gjera smertelege kutt. Vi er snart på god veg inn i eit todelt helsevesen. Nøytral moms, fritt behandlingsval, fleire tenester på anbod og høg grad av innsatsstyrt finansiering er òg drivarar i denne negative utviklinga.

Senterpartiet vil gjera systemgrep for å sikra eit helsevesen som har tid til det som helsevesenet er til for, nemleg å møta pasientane. Vi vil ha ein tillitsreform i helsevesenet, der rapportering og sentralisert leiing vert erstatta av lokal leiing og tillit til førstelinja. Vi vil erstatta føretaksmodellen med ein forvaltningsmodell, med folkevald styring og rammefinansiering etter behov. I statsbudsjettet for 2018 reduserer vi graden av innsatsstyrt finansiering til 30 pst.

Like mykje helsetilbod vert gitt i kommunane som på sjukehus, utan at det får det same fokuset. Senterpartiet meiner at tida for forsøk må vera forbi. Det er på tide å styrkja basistenestene i helsetenesta vår. Vi må styrkja grunnfjellet. Nok er nok – med forsøk etter forsøk. Vi har forsøk med statleg finansiering av eldreomsorga, vi har forsøk med å la kommunane overta drifta av distriktspsykiatrisk senter, vi har forsøk med at kommunane skal ha ansvaret for tannlegetenestene. Vi har forsøk med primærhelseteam, pilot på legevakt, osv. Men det hjelper ikkje å laga nye forsøk og pilotar når grunnfjellet vaklar. Ein får aldri effekt av noko primærhelseteam utan at fastlegeordninga er solid og berekraftig. Utan ei solid fastlegeordning vil vi heller aldri få ei god legevaktsordning, for det er dei same legane vi snakkar om. Det handlar om folk. Difor prioriterer Senterpartiet fastlegeordninga spesielt i sitt alternative budsjett.

Vi prioriterer òg ein kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri, for vi prioriterer dei som har størst behov. Vi styrkjer òg habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i kommunane, for kronikarane vert ikkje tilgodesette nok med det statsbudsjettet som fleirtalet har gått inn for.

Vi prioriterer basistenestene, det heilt enkle, for det er her det er størst behov no.

Vi har god råd i Noreg når vi kan sløsa slik med menneskelege og økonomiske ressursar i helsetenesta vår. Når legar på sjukehus brukar under 50 pst. av arbeidsdagen sin på direkte pasientrelatert arbeid, er det systemet som er galt. Når Helse Sør-Aust kan rota bort hundrevis av millionar kroner på IKT-prosjekt, er det eit politisk ansvar, det er ein skandale. Når innføring av konsernmodell i forvaltninga gjer at Folkehelseinstituttet tapar millionar, er det marknadsrettinga frå regjeringa og den misforståtte effektiviseringspolitikken det gjeld – og det har sin pris.

Vi vil skapa eit solid helsevesen for framtida, og da treng vi ein ny kurs.

Med dette tar eg opp forslaga som Senterpartiet står aleine om, og dei forslaga vi står saman med andre parti om. Eg vil òg signalisera at vi støttar forslaget frå Raudt om Odda sjukehus.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:20:30]: SV vil bygge ut velferdsstaten og helsevesenet, slik at vi kan få ned forskjellene i makt og rikdom og sikre alle like gode muligheter til et godt liv.

Fattige folk dør i dag mange år før dem som er rikere. Klasseforskjellene i Norge tar liv. Men vi i denne salen har redskapene som kan sikre likere muligheter for alle. Vi kan ta valg som hjelper de mange, i stedet for de få.

Derfor foreslår SV i sitt statsbudsjett å fase tannhelse inn i egenandelsordningen. Vi kutter i egenandeler. Vi foreslår å styrke sykehusene. Vi vil bygge ut den digitale infrastrukturen. Vi tar ansvar for en rusreform for framtiden. Og vi foreslår å forebygge helseproblemer med skolemat og skolefrukt. Kall meg gjerne radikal, men jeg mener faktisk at helsen vår er viktigere enn skattekutt til millionærene i Norge.

SV vil at alle skal få hjelpen de trenger, uansett hvor mye penger de har i lommeboken. Derfor foreslår vi en opptrappingsplan for at man skal betale maks 2 500 kr om man må gå til tannlegen. Vi fjerner alle egenandeler for barn opp til 18 år i vårt statsbudsjett, vi foreslår å gjeninnføre gratis fysioterapi for brannskadde, kreftopererte, lamme og andre, som Høyre kuttet, og vi foreslår å sikre bidragsordningen for medisiner, som gjør at alle får hjelpen de trenger.

De ansatte står på i sykehusene våre, men situasjonen er tung etter fem år med de såkalte effektiviseringskuttene fra høyresiden. Fødeavdelinger er stengt, som på mitt sykehus, Ahus. Tiden til oppfølging av pasienter kuttes på St. Olavs hospital. Voldtektsmottakene mangler 75 mill. kr og varsler om at de må si nei til folk i nød. Derfor foreslår SV over 800 mill. kr i økning til sykehusene.

Hvordan vi bygger helsevesenet i dag, bestemmer også hvordan vi får det i morgen. I dag priser vi oss lykkelige for at datidens politikere sikret statlig eierskap over veier, jernbane og naturressurser som vann og olje – til tross for motstand fra høyresiden. Nå står vi foran et slikt veivalg i helsevesenet. Alt vil avhenge av den digitale infrastrukturen og pasientdata. Vi kan velge mellom Høyres privatisering og IKT-skandaler som i Helse Sør-Øst, eller vi kan bygge opp kritisk infrastruktur og ruste Norge for framtiden. Derfor foreslår SV 150 mill. kr øremerket til storoppbygging av digital infrastruktur.

Den beste helsehjelpen er likevel hjelpen vi ikke trenger å få. SV foreslår derfor gratis skolemat i hele ungdomsskolen og gratis skolefrukt i hele barneskolen som første skritt i innfasing for alle. Storsatsing på sykkelveier, vern av natur og økt tidsressurs for fysisk aktivitet i skolen vil gjøre nordmenn sunnere.

Den siste tingen jeg vil ta opp, en av de viktigste beslutningene i statsbudsjettet, ligger likevel ikke i tallene, men i teksten. SV tok initiativ og fikk med Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre på å stake ut kursen mot en rusreform for Norge, der vi går fra straff til behandling av rusmisbrukere. Det er nå et og et halvt år siden en av mine nære venner døde av en overdose. Han ville vært stolt av stortingsflertallet i dag. I årtier har vi ventet, men nå kan vi endelig komme i gang. Den virkelige jobben starter nå – og SV er klar til å sikre et bredt flertall for endelig å ta oss ut av mørketiden med straff, og inn i en moderne ruspolitikk som virker.

Norge er rikere enn vi noen gang har vært. SV vil bruke noen av de ressursene ikke på skattekutt til de rikeste, men på å bygge ut velferden vår. Derfor foreslår vi å gjøre tannhelse billigere for alle. Vi foreslår å kutte egenandeler. Vi foreslår styrking av sykehusene. Vi foreslår å sikre den digitale infrastrukturen. Vi foreslår å forebygge helseproblemer istedenfor bare å kurere dem. Og vi tar ansvar for en rusreform for framtiden. Vårt budsjett vil sikre alle like gode muligheter – uavhengig av størrelsen på lommeboken. Det ville fått ned forskjellene i Norge. Det er et budsjett for de mange, ikke for de få.

Til slutt vil jeg fremme alle forslagene fra SV. Vi trekker forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, fordi det skal behandles i representantforslag 49 S, om innsatsstyrt finansiering.

SV varsler også støtte til det løse forslaget om Odda sjukehus.

Kari-Lise Rørvik (V) [11:35:11]: Det er mange positive trekk ved helsetilstanden i Norge. Dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer har de siste tjue årene blitt mer enn halvert. Risikoen for å dø av kreft er redusert med mer enn 15 pst. i samme periode.

Fra 1990 til 2016 er selvmordsrisikoen redusert med en fjerdedel, ifølge nylig publiserte tall fra Folkehelseinstituttet. I 2016 var det 135 mennesker som mistet livet i trafikken – et høyt og tragisk tall – men i 1970 var tallet faktisk 560. I takt med dette har antall skadde også gått ned, og med dette behovet for mange kostbare rehabiliteringsplasser. Sykehuskøene reduseres, bl.a. som resultat av fritt behandlingsvalg og flere pakkeforløp for ulike diagnoser. Redselen for et todelt helsevesen, som enkelte partier har tatt til orde for, har ikke slått til.

Likevel er det én side ved vår helsestatistikk som framstår som et mørkt kapittel i vårt velferdssamfunn: Antall dødsfall som følge av overdoser synker ikke. I 2016 var tallet 282. Dette er svært høyt sammenliknet med de fleste andre europeiske land. Millioner av kroner har år ut og år inn vært brukt på å få bukt med dette alvorlige samfunnsproblemet – uten nevneverdig effekt.

I lang tid har det vært Venstres politikk å etablere en rusreform som tar tak i de mest grunnleggende trekk ved dette problemet. Derfor har jeg stor grunn til å være glad for flertallsmerknaden i den foreliggende innstillingen, som slår fast at rusavhengighet må behandles som et helseproblem, og ikke først og fremst som en strafferettslig utfordring.

Arbeidet med en rusreform er et av de viktigste sosialliberale fotavtrykk som tegner til å sette sitt preg på inneværende stortingsperiode. Enhver regjering kan regne Venstre som en konstruktiv samarbeidspartner i et slikt reformarbeid.

Venstres helsepolitikk er lett gjenkjennelig i årets budsjettinnstilling. Folkehelsetiltak og forebyggende helse har høy prioritet. Vi gir oss ikke før vi når målet om å forebygge mer for å reparere mindre. Derfor har Venstre gjennom flere år jobbet for flere psykologer i kommunene. Vi satser på flere ergoterapeuter i kommunene, og vi satser på et godt barnevern, der alle sikres gode tiltak og ettervern. Vår kanskje viktigste folkehelsearena er barnehagene, som vi vil gi et skikkelig kvalitetsløft.

Når det gjelder tidlig innsats, har Venstre gjennom et sett av tiltak innenfor barnehage og SFO, familievern, barnevern og helsetiltak rettet mot barn og unge, målrettet innsats i de første skoleårene og bekjempelse av barnefattigdom satset flere milliarder kroner. For eksempel foreslår Venstre en satsing på tiltak for å bekjempe fattigdom på rundt 2,7 mrd. kr i sitt alternative budsjett. Vi vet at helsen er dårligere hos dem som har dårlig råd, og vi må utjevne sosiale forskjeller med en aktiv og omfordelende politikk.

I Venstres alternative budsjett har vi redusert veksten i spesialisthelsetjenesten for å kunne satse mer på primærhelsetilbudet og det som fremmer helse utenfor helsetjenestene. Dette er helt nødvendige prioriteringer for å sikre en bærekraftig helsetjeneste.

I budsjettforliket har vi innenfor kommunerammen fått gjennomslag for å øke innsatsen på helsesøstre og helsestasjoner med 100 mill. kr, vi har satt av 75 mill. kr for å holde trykket oppe på opptrappingsplanen for rusfeltet, og vi har styrket arbeidet med psykisk helse, spesielt for studenter.

Når det gjelder strukturen i helsevesenet, tegner det til at den nåværende organiseringen i helseregioner er kommet for å bli. Nå gjelder det først og fremst å tilpasse ordningen til nye politiske realiteter. Venstre har vært pådriver i en høyst nødvendig kommunal- og fylkeskommunal reform. Helseforetakene er statlige foretak som i stor grad følger tidligere fylkeskommunegrenser. Det gjelder både lokale og regionale helseforetak.

Venstre mener det kan være grunn til å vurdere om helseforetaksstrukturen bør bli endret i samsvar med regionreformer og kommunegrenser der dette er naturlig, f.eks. i arbeidsdelingen mellom Helse Nord og Helse Midt-Norge.

Venstre tror at vi gjennom en effektiv organisering og økt bruk av velferdsteknologi vil se en helt ny helsetjeneste i løpet av kort tid.

Statsråd Bent Høie [11:40:34]: Regjeringspartiene har, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, blitt enige om et budsjett som bygger ytterligere opp under målet om å skape pasientens helsetjeneste. Innstillingen viser at helse er et felt der de fire partiene klarer å søke sammen om gode løsninger, og der den politiske enigheten er stor.

Selv om årets budsjett viser at handlingsrommet blir strammere i årene framover, er helse fortsatt en budsjettvinner. Regjeringen og samarbeidspartiene har i våre fem budsjett lagt til rette for en høyere aktivitetsvekst i sykehusene enn det den forrige regjeringen klarte å få til gjennom åtte år. I 2018 legger vi opp til 2 pst. vekst i sykehusene. Veksten er høyere enn den demografiske utviklingen. Det gir mer til pasientbehandling, nye medisiner og ikke minst betydelige investeringer i bygg og utstyr.

Som politikere har vi en plikt til å tenke i et generasjonsperspektiv. Derfor er det viktig at vi bruker handlingsrommet vi nå har, til å investere for framtiden. Dette budsjettet fortsetter med å bygge ut og vedlikeholde viktig infrastruktur i helsetjenesten, og vi fortsetter å investere i nye sykehus. Regjeringen og flertallspartiene foreslår 818 mill. kr til oppstart av fem nye byggeprosjekter de neste årene, sammenlignet med saldert budsjett for 2017. Disse prosjektene er nytt sykehus i Drammen og i Nordmøre og Romsdal, utbygging av Haugesund sykehus, nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet og ny sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus.

Videre går vi inn for at det skal planlegges for to protonsentre i Norge, der det første foreslås etablert ved Radiumhospitalet innen 2023, mens det andre etableres i Bergen innen 2025, men kan komme raskere hvis en finner en løsning for det lokalt.

Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp med 300 mill. kr i styrkingen av kommunenes frie inntekter. Videre er 200 mill. kr av veksten i de frie inntektene begrunnet i en tidlig innsats i barnehage og skole, og det er 200 mill. kr til forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Gjennom budsjettavtalen økes kommunenes frie inntekter ytterligere, med 100 mill. kr til flere helsesøstre og 75 mill. kr til opptrappingsplanen for rusfeltet. Til sammen styrkes opptrappingsplanen for rusfeltet med om lag 90 mill. kr ut over regjeringens forslag. Det betyr at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er på linje, og det er innenfor rekkevidde å nå den kraftige veksten som opptrappingsplanen har forpliktelser om, til 2,4 mrd. kr.

Vi ser nå gode resultater av regjeringen og samarbeidspartienes politikk. Vi ligger langt framme når det gjelder forventet levealder. OECD-tall viser at vi i år er tilbake blant de ti landene på topp, og det er det grunn til å glede seg over. Tidligere var det folkehelsepolitikken som ble pekt på som grunnen til forlenget levealder. Nå blir også gode helsetjenester pekt på som en viktig hovedårsak til at vi lever lenger.

Siden regjeringen Solberg tiltrådte, har det blitt om lag 75 000 færre som venter i helsekø. I andre tertial i år var den gjennomsnittlige ventetiden for alle områder 58 dager. Sammenlignet med samme tid i 2013 er det en nedgang på 13 dager. Antall fristbrudd var på 2,5 pst. i andre tertial 2017. Det er en nedgang på 4 prosentpoeng sammenliknet med andre tertial i 2013.

Det er hittil innført i alt 28 pakkeforløp. For mange kreftformer er resultatet av pakkeforløpene gode, mens vi på andre områder må bedre innsatsen ytterligere. Vi har startet arbeidet med å etablere pakkeforløp innenfor psykisk helse og rusområdet og foreslår å videreføre vel 5 mill. kr til dette neste år. De tre første pakkeforløpene vil bli implementert høsten 2018. Innen utgangen av 2020 vil mer enn 15 pakkeforløp bli utviklet og innført. I går la jeg fram det første pakkeforløpet for hjerneslagpasientene.

Norge vil i de neste årene måtte prioritere tøffere i budsjettene enn vi har vært vant til i de foregående årene. Den omstillingen vi står overfor, er ikke noe vi kan bevilge oss ut av. Vi er derfor avhengig av løsninger som tetter dette gapet mellom behovet for ressurser og tilgangen til dem, og det handler bl.a. om å løse oppgavene på nye måter.

Bjørnar Moxnes (R) [12:02:21]: Rødt vil ha et helsevesen som er solidarisk og offentlig finansiert og drevet, for å sikre likeverdige tjenester for alle innbyggerne. Vi vil reversere privatisering av velferden og ønsker en offentlig, demokratisk styrt modell for helsetjenestene som møter folks behov.

Vi setter prinsippet om gratis og universelt tilgjengelige helsetjenester høyt. Derfor foreslår vi å bevilge 2,5 mrd. kr til arbeidet med å innfase tannpleie i egenandelsordningen. Etter vårt syn er regjeringens budsjettforslag en videreføring av den systematiske underfinansieringen av sykehusene vi har sett de siste årene. Rødt vil i stedet øke bevilgningene til helseforetakene med 400 mill. kr.

Om lag en kvart million nordmenn med kroniske lidelser mistet retten til behandling hos fysioterapeut uten egenandel i fjor. Mange kronisk syke er uføretrygdet og har ikke råd til enda en behandlingskostnad. Dette kuttet var både usosialt og urettferdig. Stadig flere oppgaver i sykehusene blir satt ut på anbud og driftes av kommersielle aktører. En drivkraft bak dette er endringen fra 2017 av sykehusenes betaling av merverdiavgift. Dette gjør det mer lønnsomt å kjøpe tjenester som IT, renhold, vaskeri og kantinedrift eksternt. Rødt går inn for å reversere denne endringen, som kalles nøytral merverdiavgift, for helseforetakene.

Vi stiller i dag et løst forslag om å sikre at Odda sjukehus blir opprettholdt på dagens nivå og styrket med nye oppgaver i tråd med Stortingets anbefalinger tidligere i år. Dette handler om trygghet, nærhet og likeverd for alle deler av landet, også i områder hvor det er mye fjell og fjord og vær, og hvor det kreves en annen type struktur enn i mange andre land for å sikre hele befolkningen et godt tilbud.

Den 15. mai sa representanten Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre i behandlingen av denne saken at det skulle bli ro rundt sykehusene, ikke minst for Odda og Oddas befolkning, og at det skulle tas en god gjennomgang i Stortinget, ikke minst av tilbudet de har. Men nå er det igjen uro i Odda, og de er igjen bekymret for framtiden til sykehuset.

Vårt forslag handler derfor om å gjøre det som helseminister Bent Høie selv har sagt, nemlig at Odda skal ha et akuttsykehus, og at tilbudet ikke skal reduseres, men styrkes på mange områder. Med det tar jeg opp Rødts forslag til budsjettet for neste år.

Tuva Moflag (A) [12:05:46]: Visste du at forskerne mener at den første personen som vil leve i l50 år, allerede er født? Nå er det vel ikke akkurat i denne fireårsperioden vi må sørge for tjenester til 150-åringer, men svært mange av oss lever mye lenger enn før. Det er først og fremst et gode for samfunnet og enkeltmennesket at mange lever lange, gode liv. Men det betyr også at vi må ha nye politiske løsninger i verktøykassa vår, og at vi må ha denne formidable levealdersutviklingen i bakhodet når vi skal trekke opp de lange linjene i helsepolitikken.

Eldre har utrolig mye å bidra med i samfunnet. Mange steder hadde det faktisk ikke gått rundt hvis ikke det var for pensjonistene. I Ski reiser Mary, som selv er 82 år, og andre frivillige i Røde Kors rundt på sykehjemmene våre hver uke. Ragnhild, 85 år, er leksehjelper for flyktninger på introkurs, og Tore, 69 år, har byttet ut jobben i Jernbaneverket med oppgaven som «morgenfugl» i morgentrafikken ved Hebekk skole.

Arbeiderpartiets eldrepolitikk bygger på at de eldre er en ressurssterk og mangfoldig gruppe. Gjennom en aktiv eldrepolitikk kan vi ta i bruk de store ressursene som seniorene representerer i arbeidsliv, samfunnsliv og frivillighet. For Arbeiderpartiet er det viktig å avdekke og endre praksis, strukturer og lovgivning som hindrer seniorer i å delta i samfunnet slik de selv ønsker. Dette er også bakgrunnen for at jeg tidligere i høst stilte spørsmål til justisministeren om 70-årsgrensen for oppnevning av meddommere og andre, lignende, verv.

Mens noen eldre er svært aktive og friske, er det andre som i årenes løp får behov for ulike tjenester i hverdagen. Det kan dreie seg om habilitering og rehabilitering, hjemmetjenester eller heldøgns omsorgsplass. Svært mange av tjenestene er det kommunen som har ansvar for å levere til innbyggerne.

De aller fleste mennesker ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Da må hjemmet være trygt, og den som bor hjemme, må ha mulighet til et aktivt og sosialt liv. Den kulturelle spaserstokken er en ordning for å sikre gode kulturtilbud til seniorer. Det er smålig av regjeringen ikke å påse at dette gode tilbudet opprettholdes. For relativt beskjedne midler har eldre over hele landet kunnet delta i kultur og få gode opplevelser.

Mange ønsker – både for egen del og som pårørende – å bo hjemme, selv med en begynnende demenssykdom. Arbeiderpartiet er bekymret for at utbyggingen av tilbudet til personer med demens går for sakte. Vi har tidligere foreslått en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg, og vi vil ha et lovfestet dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Vi mener også regjeringen må vurdere om tilskuddsordningen bør endres for å gi bedre resultater og for å etablere flere plasser raskere.

Gjennom årets budsjettbehandling gjør regjeringen hverdagen tøffere for kommunene. På toppen av en stram kommuneramme kommer innstramming i tilskudd både til ressurskrevende brukere og til rehabilitering av heldøgns omsorgsplasser. Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett over 3 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringens forslag gir. Det gir rom for en sterkere satsing på eldreomsorg.

Min hjemkommune, Ski, vil tape mange millioner kroner på regjeringens omlegginger. Nå kan man kanskje ikke pusse opp institusjoner i samme takt som man hadde planlagt for, siden staten ikke lenger skal være med på spleiselaget.

Noen ganger lurer jeg på om regjeringen har glemt at disse ordningene handler om mennesker. Det kan virke sånn når kommunene, som leverer tjenester til disse menneskene hver dag, blir bedt om å skvise mer ut av sitronen. I heldøgns omsorgsplasser er det våre foreldre og besteforeldre som bor. Det er der de lever den siste delen av livet sitt. En heldøgns omsorgsplass er et hjem.

Arbeiderpartiet vil ikke bidra til en utvikling der noen av innbyggerne bor i topp moderne sykehjem tilpasset framtidens omsorgstjenester, mens andre kun får tilbud om gamle, slitte og uhensiktsmessige beboerrom. For ansatte vil det medføre at arbeidsplassen verken oppgraderes eller fornyes. Arbeiderpartiet er imot regjeringens omlegging av investeringstilskuddet.

Eldrepolitikken er full av muligheter. Jeg gleder meg til å utvikle gode løsninger for dagens og framtidens seniorer – til det beste for dem selv og til det beste for samfunnet.

Torill Eidsheim (H) [12:11:04]: Å ha eit rusproblem er ei stor utfordring og belastning både for den enkelte og for dei pårørande. Høgre ønskjer ei verdig rusomsorg. I sommar møtte eg ein gjeng ungdomar som jobba intenst og målretta med å byggje opp det livet dei hadde drøymt om. Dei var på rusbehandling – heilt utan medikament – og dei lærte seg livsmeistring. Det krev vilje, det krev mot, og det krev tillit. Sjansen er så uendeleg mykje større når nokon viser at dei har tru på ein. Ein heiagjeng gjer løpet lettare. Men kva når sjølvtilliten er borte – og det same med tilliten til samfunnet rundt ein?

Rusfeltet er høgt prioritert gjennom opptrappingsplanen, med vekt på tidleg innsats, betre behandling og førebygging. Men vi ser dessverre framleis for mange historier om unge, eller til og med barn, som har opplevd enkelthendingar som har gjort det vanskeleg å tru på samfunnet rundt dei.

Regjeringa har i arbeidet sitt vist at dei ser verdien av god psykisk helse, og at det vil kunne demme opp for sosiale forskjellar. Difor er ei satsing på barn og unges psykiske helse, slik vi ser det no i budsjettet for 2018, særdeles viktig. Det førebyggjande arbeidet for god psykisk helse krev tiltak innan fleire sektorar. Eg ønskjer å trekkje fram eitt av dei spesielt: At livsmestring kjem inn som eitt av dei tverfaglege temaa i læreplanen i grunnskulen, vil kunne gi fleire eit betre utgangspunkt enn det vi ser at dei har i dag.

Høgre ønskjer å føre ein kunnskapsbasert ruspolitikk med avgrensing av skadeverknader og skadereduksjon som avgjerande mål. «Pasientens helsevesen» er sentralt også her. Vi ser at resultata blir betre når ein får lov til å medverke i eiga behandling.

Vegen frå rus til rusfri krev hardt og målretta arbeid, ikkje minst av personen sjølv. Omsorga frå samfunnet rundt må gå gjennom inkludering. I Høgre meiner vi det er rett å gjere meir for å hjelpe, ikkje straffe, rusavhengige.

I forslaget til statsbudsjett for 2018 styrkjer vi òg kommunane sitt handlingsrom for satsing på rusfeltet. Kommunen har ei viktig rolle for ei god rusomsorg. Vi må sikre ei meir heilskapleg tilnærming hos kommunane både når det gjeld det førebyggjande arbeidet, og ikkje minst overgangen til og frå behandling.

Høgre–Framstegsparti-regjeringa hadde som mål at ventetida på rusbehandling skulle gå ned. Ventetida er no redusert, og i det vidare arbeidet er det viktig at retten til fritt behandlingsval blir styrkt. Høgre ønskjer å sjå at reaksjonen mot personar som blir tekne for å bruke og eige narkotika, skal vere hjelp, behandling og god oppfølging. Vi ønskjer å sikre at riktige incentiv blir gjevne, og ikkje minst å sjå at dei heng saman med vårt overordna mål om eit trygt og godt, rusfritt liv.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [12:15:38]: I dag kunne jeg ha brukt hele mitt innlegg til å snakke om budsjett og tall, om hvor mye vi bruker på norsk helse og omsorg, om hvor mange som får en bedre hverdag takket være en kombinasjon av en ganske stor oljepengebinge og en fantastisk flott regjering. Og alt jeg ville sagt, ville selvfølgelig vært sant. Men etter at et flertall i komiteen i budsjettarbeidet har blitt enige om et forslag om å avkriminalisere narkotika, synes jeg det er viktigere å bruke tid på å snakke om hva dette egentlig betyr.

Fremskrittspartiets fokus er å tilby rask behandling til dem som er motivert for behandling, og at det må utvikles et bedre ettervern ute i kommunene. De som skal tilbake til livet, må møtes med tilbud som arbeid, utdanning og skolering, og med bolig og oppfølging som gir gode rammer og trygghet. I dag møtes mange av dem som kommer tilbake til kommunene fra behandling, med tomhet. Det er ingen god plan om oppfølging, ingen plan for arbeid eller aktivitet, og i mange tilfeller gis det et uegnet botilbud sammen med folk som fortsatt går og ruser seg.

Fremskrittspartiet vil møte disse med en trygg hverdag, med innhold, med verdighet og med respekt. Stortingsflertallet vil møte dem med en avkriminalisering, som er et signal om at rus egentlig ikke er så farlig.

Sist søndag la forebyggende avdeling ved Manglerud politistasjon ut en melding på Facebook hvor de uttrykte bekymring for avkriminalisering av narkotika. De ba samtidig politikerne om å ta kontakt for å høre politiets synspunkter på forslaget. I går kveld dro derfor jeg og min kollega Bård Hoksrud til Manglerud politistasjon og et nesten halvannen times langt møte med Hanne og Hans Magnus fra forebyggende avdeling. Det som vi var ganske sikre på før møtet, var vi helt sikre på da møtet var ferdig.

Jeg oppfatter flertallet som å være enig i å avkriminalisere narkotika, men jeg greier ikke å gripe fatt i hva de ellers er enige om. Portugal, som mange viser til, har et system der tyngre rusavhengige får hjelp i stedet for straff. Men allerede i dag er det slik at tunge rusavhengige i Norge i all hovedsak ikke straffes for bruk og besittelse av narkotika, men for andre typer kriminalitet, som de utfører i rus, og det sitter ingen i fengsel i Norge for bruk og besittelse av narkotika alene. Politiet bruker også i svært liten grad ressurser på å produsere enkeltsaker om bruk og besittelse av narkotika.

Mindre narkotikasaker avgjøres i Norge på påtalestadiet. Det er en ganske stor forskjell fra de fleste andre land. For eksempel hadde de i Portugal ingen annen måte å reagere på i narkotikasaker enn å sende sakene direkte til retten. Portugal hadde særdeles store utfordringer med antallet rusmisbrukere, og selv etter at de har begynt å bruke enorme ressurser på denne reformen, har Portugal et atskillig større problem enn Norge har.

Andre viser til USA og bl.a. staten Colorado. Vel – erfaringene fra Colorado viser at alt det som legaliseringsforkjemperne sier vil være en positiv effekt, er myter og har slått fullstendig feil. Colorado har en økning i antall trafikkulykker, en økning i antall barn og unge som bruker cannabis, en sterk økning i presset på hjelpeapparatet og en økning i organisert kriminalitet, og næringslivet flytter nå sine konferanser ut fra Colorado. I den grad man ønsker å vise til flere av de landene som har avkriminalisert narkotika, bør man gjøre det for å vise eksempler på en politikk man ikke ønsker å innføre i Norge.

Både politiet, helsepersonell, skoler og organisasjoner som jobber i rusfeltet, er klokkeklare på at samfunnets klare holdning til narkotika, sammen med forebyggende arbeid og tidlig innsats, er de viktigste faktorene for å lykkes med å få færre rusavhengige i framtiden.

Ja visst har vi utfordringer, men vi har også mange gode resultater på bakgrunn av et godt, systematisk arbeid. La oss derfor bruke tid på å forbedre det som ikke fungerer godt nok. La oss bruke tid på å forbedre det som kan forbedres. Fremskrittspartiet er motstander av å bruke ungdom i et eksperiment for å sikre at godt voksne mennesker skal kunne sitte hjemme og ta seg en joint.

Det sitter ingen i fengsel kun for bruk og besittelse av narkotika i Norge. Det er tre ganger så mange i aldersgruppen 15–17 år som får betinget påtaleunnlatelse, som de som får bot. Vi har veldig mange muligheter til å gjøre dagens rusomsorg bedre, men å avkriminalisere bruk og besittelse er ikke en av dem.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:20:46]: Å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, er selve målet med helsepolitikken. Det er viktig for hver og en av oss, men det er også avgjørende for det samfunnet vi lever i. Dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Det tapper samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet, og det øker sykdomsutgiftene. Det mest alvorlige er kanskje at forskjellen mellom dem med god og dem med dårlig helse øker. Hvor man bor, foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og bakgrunn er avgjørende for helsen. Vi har hver og en av oss et ansvar for egen helse, men som fellesskap har vi ansvar for alles helse.

Skal alle ha like muligheter, må vi investere mer i det som sikrer barna våre trygge og gode oppvekstvilkår, og det som når de yngste før de blir psykisk og fysisk syke. Etablerer man sunne vaner tidlig, er det større sjanse for at de varer livet ut. Arbeiderpartiet mener at det neste store helseløftet må handle om barn og unge. Det er alvorlige sosiale forskjeller i befolkningens helsetilstand, og som fellesskap kan vi ikke godta at foreldrenes bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for et barns framtid.

I valgkampen lovet vi i Arbeiderpartiet solid innsats med konkrete tiltak for en bedre folkehelse. Når politiske partier presenterer sine budsjetter, kan velgerne avgjøre om den faktiske politikken står i stil med løftene. Vi i Arbeiderpartiet følger opp våre ambisjoner om en offensiv folkehelsepolitikk med midler til konkrete tiltak gjennom vårt alternative statsbudsjett.

I det forebyggende arbeidet er det godt dokumentert at det er de brede, universelle tiltakene som har størst helsegevinst. Vi mener at skolen har et stort uutnyttet potensial. Gjennom tiltak rettet mot skolen når vi alle barn. Det var en stor dag da Stortinget gjorde et viktig vedtak for å få på plass mer fysisk aktivitet i skolen, for vi vet at økt fysisk aktivitet hos barn er et av de viktigste tiltakene vi kan sette inn i fellesskap for å skape gode vaner. Arbeiderpartiet har også satt av penger i sitt alternative statsbudsjett til nettopp én times fysisk aktivitet for alle barn på 1.–10. trinn.

Inaktivitet og dårlig kosthold utgjør en reell trussel for mange barns helse. Tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er noe av det meste effektive vi kan gi. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. Skolen er en felles møteplass og burde i mye større grad vært brukt til å skape gode matvaner. Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre ordningen med frukt og grønt til alle fra 1. til 10. trinn, og i tillegg har vi i vårt alternative statsbudsjett satt av penger til et prøveprosjekt i 50 kommuner med et gratis, sunt skolemåltid som et spleiselag mellom det offentlige og foreldrene.

Nå ser vi eksempler på kommuner som selv tar ansvar. Senest i forrige uke kunne vi lese at Porsgrunn setter av penger til en lokal skolefruktordning. Det er synd. Sånn burde det ikke være. Det skaper forskjeller når ikke alle barn kan få den samme muligheten.

Det er tydelig å se at Fremskrittspartiet og Høyre mener at folkehelse er et individuelt problem. Det viser de gang på gang, i sak etter sak, når de stemmer imot. Senest så vi det i saken om fysisk aktivitet. Alle i Høyre var for mer fysisk aktivitet, alle i Høyre stemte imot.

Det er vårt felles ansvar. Når panelet viser rødt, når klokkene ringer, kan vi ikke lukke øynene. Da må vi svare med politiske løsninger, ikke bare støttende ord, innlegg og kampanjer. Det handler om å forebygge, og det handler om å komme tidlig inn. Vi styrker kommunenes budsjetter slik at vi setter av mer penger der det trengs. Vi løfter skolehelsetjenesten. Mer kunne vært gjort i fellesskap, mer kunne vært gjort om vi hadde satt av mer penger. Vi ønsker ikke å fylle sykehusene med pasienter med livsstilssykdommer.

Erlend Larsen (H) [12:26:00]: Jeg vil slå et slag for folkehelsen. Dette er riktignok en budsjettdebatt, men vi skal aldri glemme at god folkehelse begynner og slutter med de valgene hver enkelt av oss tar. Folkehelse dreier seg ikke bare om hvor mye penger vi legger inn i et budsjett, men like mye om hvilket forhold hver enkelt av oss har til kosthold, røyking, alkohol, medisinering og fysisk aktivitet.

Jeg mener at vi rett og slett må komme oss mer ut. Vi må bruke naturen rundt oss for å styrke muskulaturen, hjertet, lungene, den psykiske helsen og mye mer. Det er ikke viktig å løpe langt og fort, men vi kan gå en tur hver dag. Jeg har en sterk følelse av at langt flere leger kan stille større krav til pasientene enn det de gjør i dag. Jeg tror langt flere leger bør instruere pasientene til å ta et større ansvar for eget liv og egen helse. Vi skal ikke løse alle helseproblemer med medisiner når vi vet at svært mange helseplager kan forbedres med fysisk aktivitet og bedre kosthold. Overvekt og fysisk inaktivitet fører til at flere blir syke, og øker de sosiale forskjellene i befolkningen. Aktivt friluftsliv og bruk av naturen forebygger både fysiske og psykiske plager. Forebygging er mye bedre for hvert enkelt menneske og for samfunnet enn reparasjon.

Vi som politikere har et stort ansvar for hvordan folkehelsen utvikler seg i befolkningen. Folkehelsepolitikken må vise de gode og sunne valgmulighetene. Dette er svært utfordrende, men vi må vise gjennom politikk og handling at det lønner seg for helsen vår å ta gode valg, og vi som er politikere må gå foran som gode rollemodeller.

I Norge har vi en sjeldent god dugnadsånd. Tusenvis av frivillige bruker store deler av fritiden sin til å legge til rette for at vi andre kan få gode opplevelser, enten det er i skiløyper, på seniortrimmen eller i en idrettshall. Jeg lar meg stadig imponere over hvilken innsats svært mange ildsjeler gjør for oss ved å kviste løyper i fjellet, legge ut gangbroer over bløte myrer, arrangere dans på eldresenteret eller invitere til turer i nærmiljøet. Idretten og friluftsorganisasjonene står for et viktig breddetilbud til barn og ungdom, og de gir et målrettet tilbud til eldre og kronisk syke.

Min nabo Per har passert 70 år. Han og en gjeng ildsjeler bruker mange timer hver på å utvikle skiløype- og turnettet i kommunen. Per stiller opp med gravemaskiner og traktorer, og han er med på å produsere snø så barna skal få gå poenglangrenn hver onsdag. Det som gjør at jeg framhever Per, er at han ikke har barn selv. Han går ikke på ski heller. Han gjør det først og fremst for andre enn seg selv. Det er mange som Per, og de imponerer.

Men ildsjeler brenner ikke evig. Vi som er politikere og ledere, har et ansvar for å bygge opp under positive aktiviteter. Det er viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Stat og kommune kan ikke løse alle de oppgavene innbyggerne trenger i det moderne Norge. Vi må sørge for et godt samarbeid med frivillige aktører og organisasjoner for å få til et godt folkehelsearbeid.

Friluftsliv er en viktig kilde til god helse og livskvalitet for befolkningen. Regjeringen viderefører den høye bevilgningen til friluftsliv fra 2017. Første halvår 2018 vil regjeringen legge fram en handlingsplan for friluftsliv – en plan som skal styrke arbeidet med friluftsliv ytterligere. Regjeringen følger også opp satsingen på anlegg for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet med 100 mill. kr til kommunene i en periode på tre år fra 2017.

Norge skal være et av landene i verden med høyest levealder. Nordmenn skal ha mange gode år med god fysisk og psykisk helse. Dessverre er det forholdsvis store forskjeller på nordmenns helse. Vi som politikere har et ansvar for å redusere forskjellene. Vi har et ansvar for at nordmenn skal oppleve god folkehelse fra de blir født, til de går mot livets slutt.

Kommunene har en viktig rolle i folkehelsearbeidet, og det er behov for å styrke det kommunale folkehelsearbeidet. Kommunene generelt har fremdeles en lang vei å gå før de blir gode på forebyggende arbeid. I budsjettet er det foreslått å øke tilskuddsrammen til Program for folkehelsearbeid i kommunene med vel 25 mill. kr fra 71,3 mill. kr. Programmet starter i 2018 og er et samarbeid med KS. Programmet har som mål å fremme psykisk helse og lokalt rusforebyggende arbeid og å bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Det er viktig med forebyggende innsats, og det er viktig å være tidlig ute. Norge er et godt organisert land, hvor det er mange instanser som har som oppgave å oppdage uheldig adferd eller aktiviteter som kan være til skade for folkehelsen. Det er mange instanser som kan gripe inn og forebygge eller gi tidlig innsats.

Vi skal aldri glemme at god folkehelse begynner og slutter med de valgene hver enkelt av oss tar. Vi som er politiske ledere, må gå foran som gode rollemodeller.

Tore Hagebakken (A) [12:30:57]: Jeg husker jeg snakket med en småjente som jeg kjenner, og hun kom så blid og sa: Jeg er sammen med han Per, jeg, og så vet han om det! Jeg vet ikke hva slags forhold Kristelig Folkeparti har til regjeringa for tiden, og hvem som vet om hva, men for å si det på legespråket synes jeg det er tegn som tyder på at Kristelig Folkeparti har noenlunde god prognose.

Jeg synes regjeringa gjør så mye rart. Og når en vet hvor mange byråkrater som sitter der borte – jeg har vært i departementene sjøl, så jeg vet at det er mye flinke folk – vet jeg ikke hvor regjeringa tar alt fra. Men når det gjelder f.eks. utfasing av tilskudd til rehabiliteringsprosjekter i omsorgssektoren – en dårlig idé. Jeg synes at Kristelig Folkepartis komitéleder, Olaug V. Bollestad, svarte på en ganske konstruktiv måte da jeg tidligere i dag spurte hva hun mente om dette. Vi klarer å få stoppet en god del, og mer må vi prøve å få stoppet før det går galt.

KS har også protestert kraftig mot dette – uten at det har medført noe respons fra regjeringa. KS ber om å få i hvert fall fem år til, utover 2020, for at kommunene skal kunne få omstilt seg. Dette er en regjering som bare er opptatt av flere enheter, ikke av kvaliteten. Det må være viktig å fokusere på å rehabilitere de institusjoner og den bygningsmassen vi har, særlig når kommunene har funnet ut at det er den beste løsningen. Da har kommunene foretatt en vurdering av hva de tror er best for sine eldre eller andre omsorgstrengende. Jeg vet at Kristelig Folkeparti egentlig er enig i at det er dumt å ta bort dette tilskuddet.

Så til dette som regjeringa vil gjøre med helsestasjonene og skolehelsetjenesten, som flertallet nå ettertrykkelig vil parkere: Jeg kunne tenkt meg at vi senere i debatten kunne få høre fra helseministeren om han ser for seg at denne saken nå står trygt på parkeringsplassen, med den flertallsmerknaden vi har i dag.

Og så er det dette med overføring av hjelpemiddelordningen fra staten til kommunene, en ordning som fungerer godt: Der har heldigvis også Kristelig Folkeparti gått sammen med oss rød-grønne, så det er stoppet. Regjeringa spiller høyt med flere gode ordninger. Felles for det regjeringa gjør, er at det svekker tilbudet til folk som trenger disse løsningene, samtidig som det øker utgiftene som kommunene har i allerede trange budsjetter.

Jeg må til slutt minne om hvilken julegave kommunesektoren kunne ha fått hvis det hadde vært en annen regjering. Jeg kan ikke la være å minne om akkurat det like før jul.

Marianne Synnes (H) [12:34:07]: «Liv går tapt mens vi venter.» Det var overskriften i Dagsavisen for noen dager siden. Norge er verdens beste land på registrering av helsedata, men norske helsedata ligger spredt på 17 sentrale helseregister, 54 nasjonale medisinske kvalitetsregister, ca. 150 andre medisinske kvalitetsregister, ca. 300 biobanker registrert i Biobankregisteret, et ukjent antall andre forskningsbiobanker, nasjonale og regionale helseundersøkelser, grunndata, sosioøkonomiske data og pasientjournaler. Disse dataene kunne bidratt til å forebygge sykdom og forbedre behandling av kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer m.m. Mulighetene er ufattelig store.

Regjeringen ser viktigheten av å utnytte disse dataene på best mulig måte og viderefører i årets budsjett satsingen på Direktoratet for e-helse, som sammen med Forskningsrådet bl.a. skal utvikle en helseanalyseplattform som samler alle disse registrene.

Motstanden mot dette arbeidet har vært begrunnet med personvernhensyn, men én nasjonal infrastruktur for helseanalyse vil faktisk sikre at befolkningen får større kontroll og medbestemmelse over egne data, i tråd med ny personvernforordning som styrker personvernrettighetene. Gjennom å etablere én nasjonal helseanalyseplattform med en felles portal der forskere og andre brukere får sikker og kryptert tilgang til helsedata fra ulike kilder, vil man ha en transparent og sikker forvaltning av helsedataene. Dette er tidkrevende arbeid som på sikt vil kunne gi oss viktig kunnskap som kan forbedre nordmenns helse, kunnskap om årsaker til sykdom og effekt av behandling. Det vil spare både ressurser og menneskelige lidelser. Samtidig vil satsingen på en nasjonal anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter gi informasjon som kan brukes til å utvikle nye medisiner for målrettet terapi. Gjennom etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregioner, sørges det for kompetansespredning i hele landet.

Vi skal sette personvernet i høysetet, men vi må ikke la urettmessig redsel for det ukjente bremse dette arbeidet unødig. Finland er godt i gang med sin forvaltning av helsedata og inngikk våren 2017 et samarbeid med IBM for å analysere både offentlige og private helsedata. Målet er å gi innbyggerne en bedre helsetjeneste. Finland er det første landet i verden som har gjort dette på nasjonal basis. Det er det arbeidet som også er startet her i landet gjennom Direktoratet for e-helse. Dette er framtiden. La oss benytte den kunnskapen som ligger lagret rundt om i skuffer og skap, og skape en bedre helsetjeneste.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:37:21]: I disse dager teller mange spente barn ned til julaften. På skolen er det hyggelige adventsstunder, i barnehagen lages det julekalendre og julegaver, det synges julesanger, og på barne-tv synger Fantorangen hver eneste kveld om at han gleder seg til jul. Det kribler i magen hos mange, mange tusen små. Men samtidig er det dessverre sånn at altfor mange barn nå går tiden i møte med en vond følelse i magen. Julen er også en høytid for vold og overgrep. Mer tid sammen, stress og alkohol gjør barn ekstra utsatt i dagene vi nå går i møte.

Vi er mange som bryr oss, og som ikke godtar at barn lever under omsorgssvikt, men statistisk skal det være én eller noen i hver barnehage og på hver skole. Mange barn går under radaren og blir ikke fanget opp. Vold og overgrep er ikke en privatsak.

Politisk må vi gjøre mer for å oppdage og avverge og stoppe vold og overgrep i nære relasjoner. Når foreldre ikke stiller opp, må vi som fellesskap ta ansvar. Flere voksne med tid og kompetanse på helsestasjonen, i skolehelsetjenesten, i klasserommet og i barnehager er viktig for å oppdage, slik at tiltak kan settes inn raskt. Hjelpen er ofte i den kommunen barnet bor i, og dårlig økonomi må ikke bli et argument i arbeidet mot vold og overgrep.

Helsetjenesten må rustes opp. Alle som er i kontakt med barn, må ha et trent øye. De må ha kunnskap om å oppdage, og de må være trygge på hva de skal gjøre når volden er oppdaget. Når man vet at det er vold, må de og den berørte få den best mulige hjelpen og raskt. Barn skal ikke måtte vente på å få hjelp.

Vold og overgrep i nære relasjoner er grov kriminalitet, og det kunne og burde vært forebygget langt mer enn det gjøres i dag. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett setter vi av 718 mill. kr ekstra til arbeidet mot vold og overgrep. Mitt juleønske er et storting som prioriterer arbeidet mot vold og overgrep enda høyere.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:40:18]: I motsetning til hva man skulle tro fra debatten her inne, er det ikke politikere som skaper helsevesenet, det er de ansatte der ute, helsefagarbeidere, sykepleiere og leger, som løfter, som gir presisjon i stingene, og som utmåler medisiner – medlemmene i Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Legeforeningen og andre. Hvordan vi behandler de ansatte, er avgjørende for hvor godt helsevesenet blir. Her feiler regjeringen og høyresiden i Norge.

Deltid er en epidemi i helsevesenet vårt. Svært mange sykepleiere er låst til deltid – hele 60 pst., altså flertallet av helsefagarbeiderne. På Ahus lyste de nylig ut fem 20 pst.-stillinger som jordmor. Hvem overlever på 20 pst. lønn? Mest av alt vil jeg trekke fram en veldig tøff dame som jeg møtte her på Stortinget, som heter Madeleine. Hun jobbet som assistent i Aurskog-Høland og ønsket å gjøre en bedre jobb for de eldre. Derfor begynte hun på videregående skole som 22-åring og tok fagbrev som helsefagarbeider med toppkarakterer i alt – strålende! Hun kommer seg ut, og hva blir hun tilbudt? – 20 pst. stilling.

Det er en skam at vi behandler folk på denne måten i Norge. Vi kan ikke gi folk stillinger som de ikke kan overleve på. Folk i hele stillinger er mindre syke, det gir mer rom for etter- og videreutdanning, det gir et bedre helsevesen. Derfor er det skuffende at når SV nå foreslår at vi skal ha bedre mål for mer heltid, stemmer høyresiden mot forslaget.

Vi må også behandle ansatte med faste stillinger godt. Midlertidige ansettelser og vikarbyråer har blitt normen mange steder i helsevesenet. Orange Helse ble tatt i å utnytte sykepleiere på det groveste. For mange unge leger er ikke midlertidighet lenger en mulighet – det er det vanligste, ikke fast ansettelse. SV foreslår derfor at fast ansettelse skal være hovedregelen i helsevesenet, og høyresiden stemmer oss ned også her. Det er en manglende respekt for at det er folkene i helsevesenet som skaper helsevesenet, ikke politikerne fra Høyre her på Stortinget. Bemanningsbyråene må ut. Trygge ansettelser og offentlige vikarordninger som sikrer bemanning i små kommuner, må inn.

Det er folk som skaper helsevesenet, og de fortjener å bli behandlet bedre enn med den stemoderlige behandlingen de får av høyresiden her i dag. Det er heltid, faste ansettelser og tillit i helsevesenet, der vi sier at faglighet skal være styrende, ikke innsatsstyrt finansiering, byråkrati og målesystemer, slik det er i dag. Derfor avslutter jeg med å løfte Senterpartiet og SVs forslag om mer tillitsstyring i helsevesenet, fordi vi vet at det er folk som skaper helse, ikke politikerne her på Stortinget.

Tellef Inge Mørland (A) [12:43:28]: Arbeiderpartiet erkjenner at det fortsatt er store uløste oppgaver innenfor sykehussektoren, også når det gjelder rus og psykiatri. I vårt alternative budsjett har vi derfor 1,4 mrd. kr mer til sykehussektoren utover regjeringens forslag. Arbeiderpartiet er med andre ord i rute for å nå målet på 12 mrd. kr mer til sykehusene i løpet av denne perioden.

Flere fra regjeringspartiene har på talerstolen i dag sagt at regjeringen fortsetter å styrke tilbudet for de mest utsatte innen rus og psykiatri. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i en merknad til

«at regjeringen har innført «den gylne regel» om at veksten i rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten i somatiske sykdommer».

Forrige uke kom imidlertid en pressemelding fra de tillitsvalgte ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus om krise i Klinikk for psykisk helse og avhengighet. «Hvor blir det av Høies lovnader?», var overskriften. De tillitsvalgte ved klinikken sier smertegrensen er nådd, og at somatikken prioriteres over psykisk helse og avhengighet. De frykter også en dårligere kvalitet på pasientbehandlingen med flere tikkende bomber ute i samfunnet, og mener sikkerheten til de ansatte er truet. En kan jo da lure på hvordan regjeringspartienes løfte på dette feltet henger sammen med en sånn virkelighetsbeskrivelse fra dem som har skoen på.

Det er ikke sånn at det er løftene til regjeringspartiene det er noe feil med, men det er en manglende oppfølging av dem, for den virkeligheten som de ansatte ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet opplever, er reell.

Med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville Oslo universitetssykehus fått anslagsvis 146 mill. kr mer. Det ville ikke løst alle utfordringer, men det ville vært et viktig bidrag for å løfte arbeidet også innen psykisk helse og rus, for med om lag 500 selvmord og nesten 300 dødsfall i Norge hvert år trengs virkelig en større innsats. Vårt samfunn bør måles på hvordan vi stiller opp for de mest sårbare, de som trenger oss mest, ikke på om vi gir mer til dem som har mest fra før. Da må også omsorgen for dem som sliter med psykiske utfordringer som rus og psykiatri, følges opp med en større innsats.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:46:18]: Når jeg tar ordet, gjør jeg det for å knytte det til en flertallsmerknad som jeg er redd kommer til å føre til store endringer hva gjelder rus- og narkotikapolitikk i Norge. Det er en flertallsmerknad, og da må den også forstås som en løypemelding til regjeringen. Og jeg må si at som barnas stortingsrepresentant fra familiepartiet Kristelig Folkeparti er det med stor bekymring jeg har fulgt debatten rundt avkriminalisering av narkotikabruk.

Liberaliseringsentusiastene synes ikke å ta inn over seg hva fagfolkenes varsko er om hva legalisering vil kunne bety for barn og unges tilnærming til, og bruk av, narkotiske stoffer. Jeg tillater meg i disse adventstider å spørre om det er i den retningen vi ønsker å ta samfunnet, der terskelen for mindreåriges inngang til misbruk av narkotiske stoffer skal bygges ned, og der vi som storsamfunn skyver tunge misbrukere foran oss for å gjøre lovendringer som vil gjøre ungdommene våre mer utsatt for å havne nettopp i den tragiske situasjonen som tunge misbrukere har kommet i. Dette henger rett og slett ikke på greip.

Vi skal selvsagt hjelpe tunge misbrukere innenfor helsevesenet, og det gjøres allerede i utstrakt grad i dag – heldigvis. Men det er vår oppgave og plikt som politikere å gjøre vårt ytterste for at færrest mulig av våre ungdommer ender nettopp i det uføret vi ønsker å hjelpe misbrukere ut av. Da er legalisering ikke veien å gå.

I denne saken må hensynet til våre barn og unge gå foran. Vi kan ikke, som det sto i et VG-innlegg nylig, svikte hele ungdoms- og foreldregenerasjonen ved å tekkes et lite antall høyrøstede liberalister.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:49:00]: Vi går mot høytid, og mange drømmer om en hvit jul – fine feriedager som av mange benyttes ute i skog og mark, på tur med nye ski eller med rattkjelker som er pakket opp på julaften.

Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at flere skal få oppleve den flotte naturen vi har i Norge. Derfor styrker vi Den naturlige skolesekken. Vi vet med sikkerhet at barn som får glede av natur, også i sitt voksenliv benytter naturen som rekreasjons- eller treningsarena. Men viktigst av alt ligger det mye god helse i en skitur, i en topptur eller i en vandring fra hytte til hytte i Den Norske Turistforenings regi.

Mange barn drømmer om en hvit jul. Da tenker jeg ikke først og fremst på snø, men uttrykker meg i så måte for å se på muligheten for å begrense alkoholkonsumet blant voksne. Det er alvorlig at så mange barn gruer seg til jul med tanke på nettopp det forbruket vi nære voksne eventuelt har.

Det er en nasjonal folkevalgts rolle å legge til rette for god informasjon om skadevirkninger ved alkohol. Derfor benytter jeg dagens debatt til å ønske meg en god, tverrpolitisk dialog i 2018 for å se på muligheten for å begrense alkoholforbruket.

Vi bor i et av verdens rikeste land. Vi er et opplyst folk. Men det er dessverre slik at den største bekymring vi som voksne har i møte med hyllene og flaskene på Vinmonopolet, ikke er om vi har økonomi til å bære det, men om vi har evne til å ta så mange flasker som vi eventuelt ønsker, med hjem.

Jeg ønsker ingen pekefinger eller moralpreken. Men jeg vil innrømme det alvoret som ligger i at alkohol kan ødelegge psykisk helse hos barn og voksne, og iallfall den fysiske helsen hos voksne. Det er helsefremmende å ha et restriktivt forhold til alkohol.

Jeg synes det er flott at vi har en rød tråd i vår politikk for mer friluftsliv og mindre alkoholforbruk. Med det ønsker jeg alle en god jul, og gjerne en hvit jul.

Lise Christoffersen (A) [12:52:08]: Vi blir eldre, også i Drammen, der jeg er fra. I 2040 er det dobbelt så mange drammensere over 80 som i dag. Den kraftige veksten starter i denne stortingsperioden. Dagens eldreomsorg er ikke bærekraftig. Bystyret gjorde i 2016 en behovsanalyse mot 2040, som bl.a. dekker behovet for heldøgns omsorgsplasser. Det satses på ett knutepunkt i hver bydel, med plasser og tjenester av god standard i hvert knutepunkt. Den statlige tilskuddsordningen er en viktig del av kommunens regnestykke.

Så kom statsbudsjettet for 2017. Det ble, bokstavelig talt, litt av en blåmandag. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa endret den statlige tilskuddsordningen til kun å gjelde nye plasser. Et mer virkelighetsfjernt vedtak skal en lete lenge etter. Nå har omsorgsministeren hatt ett år på seg til å rette opp dette feilskjæret, men nei. Vedtaket gjentas i budsjettet for 2018. I helsekomiteens innstilling kaller Høyre og Fremskrittspartiet det til alt overmål for en forbedring, og at staten tar mer ansvar.

Regjeringa bør faktisk snu, for kartet stemmer ikke med terrenget. Det har kommet kraftig varsko fra forskerhold, som SINTEF, men virkeligheten er det beste beviset. Drammen kommunes behovsanalyse er et stjerneeksempel i så måte. Det legges der opp til 75 plasser i hvert knutepunkt, basert på en grundig gjennomgang av behovet for nye plasser, relokalisering, rehabilitering og ombygging av kostnadstung bygningsmasse som er lite egnet for moderne drift, samt erstatning av leide lokaler. Et forsiktig anslag viser at Drammen, med Høyre og Fremskrittspartiets innsnevring av tilskuddsordningen, risikerer å miste tilskudd for 477 plasser. Et like forsiktig anslag, basert på at alle disse skulle vært omsorgsboliger, viser over 770 millioner tapte kroner. Skulle alle vært sykehjemsplasser, nærmer vi oss milliarden. Den dystre virkeligheten ligger et sted imellom. Det vil få dramatiske konsekvenser både for eldreomsorgen og for andre viktige tjenester.

Hadde det bare vært Drammen, men en rask runde til andre kommuner i nærheten viser at det gjelder flere. Modum har bygd 72 nye plasser og må rehabilitere 24. I Kongsberg legges trolig 68 plasser ned når nye står ferdig. Ål skal skifte ut eller rehabilitere 16 boliger og 31 sykehjemsplasser. Krødsherad skal bygge nytt og rehabilitere for 100 mill. kr. Nedtrapping av tilskudd i årene framover er en veldig dårlig politikk, sier ordføreren i Krødsherad.

I merknadene fra helsekomiteen går det fram at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er imot å begrense tilskuddet til bare å gjelde nye plasser. Det samme sier Kristelig Folkeparti. Statsråden gjør lurt i å lytte til stortingsflertallet, men enda smartere er det å lytte til norske kommuner, som vet hvor skoen trykker.

Masud Gharahkhani (A) [12:55:16]: I mange land er tilgang til god helsehjelp avhengig av privatforsikringer og størrelsen på kontoen. I Norge har vi bygd opp et sterkt fellesskap der en skal være trygg på at velferdssamfunnet tar vare på en og familien den dagen en trenger hjelp. Norges motto har vært og bør være: Trygge mennesker satser mer, vi bryr oss om hverandre, og derfor bruker vi mye penger på helse.

Selv er jeg utdannet radiograf og startet min karriere på et lite lokalsykehus, Rjukan sykehus, og endte opp på et mellomstort lokalsykehus, Kongsberg sykehus. Sykehusene våre er viktige institusjoner i mange lokalsamfunn. I Buskerud har vi Hallingdal Sjukestugu, som er et utstillingsvindu, der sykehuset samarbeider tett med kommunen, der det er brukt moderne teknologi til å bygge opp et desentralisert sykehustilbud – dette i tett samarbeid med Ringerike sykehus, som har stått i front i arbeidet med sykehusledelse og det å tenke nytt.

På Kongsberg sykehus har vi nylig fått en ny CT-maskin, og det er bra, men snart, i 2018, mangler Kongsberg sykehus MR-maskin. Det betyr at inneliggende pasienter med mistanke om hjerneslag må sendes til Drammen for å ta en nødvendig undersøkelse, samtidig som et mellomstort lokalsykehus som Kongsberg burde ha MR-maskin i 2018. Dersom pasientene er for dårlige, er alternativet at de dropper undersøkelsen. Det betyr et dårligere helsetilbud for innbyggerne i Kongsberg og Numedal.

I Drammen skal vi bygge et nytt sykehus på Brakerøya. Endelig står man sammen om hvor det skal bygges. Her skal vi bygge Norges mest moderne sykehus, med arbeidsplasser for 4 000 ansatte. Det vil gi et bedre helsetilbud til flere hundre tusen innbyggere, med stråleterapi, og her skal vi bygge helseklynge der Norge går i front i arbeidet med utvikling av ny helseteknologi.

Allerede i dag ser vi at sykehusene sliter med bemanningssituasjonen. Det er kritisk. Jeg har den siste tiden utfordret helseministeren flere ganger på den uholdbare situasjonen rundt patologien i Drammen, som er sentral i kreftbehandlingen. Når vi vet at vi skal bygge et nytt sykehus, og at en stor del av den regningen må de ansatte ta – for hvis dette Stortinget ikke stiller opp, må det tas fra driften, allerede presset – vil det gå ut over tilbudet. Derfor er vi bekymret for framdriften for et nytt sykehus i Drammen.

Arbeiderpartiet følger opp det vi lovet i valgkampen. Vi øker sykehusbudsjettene, slik at vi tar hverdagen til de ansatte på alvor, sikrer bedre behandling, gir helseforetakene økonomiske muskler til å kjøpe nytt moderne utstyr, samtidig som de har økonomiske muskler til å bygge et nytt, flott sykehus i Drammen.

Nina Sandberg (A) [12:58:14]: Jeg vil snakke om betydningen av rehabilitering. Det har dessverre vært sånn at når man skal prioritere, plasseres rehabilitering nederst ved bordet. Trass i ulike stortingsmeldinger der man har snakket om et nasjonalt løft for rehabilitering, har dette feltet ikke fått like stor oppmerksomhet eller like mange ressurser som f.eks. akuttmedisin.

Rett over fjorden, på Nesodden, ligger et lysende fyrtårn i norsk og internasjonal rehabilitering, Sunnaas sykehus HF. Sykehuset har visjonen «en vei videre», og veldig mange er de menneskene som har fått en vei videre med Sunnaas. Det oppdaget jeg til fulle da jeg satt i et telefonpanel, bl.a. sammen med statsråd Høie, under en tv-aksjon der man kunne ringe inn og donere til inntekt for Sunnaas-stiftelsen. Innringerne her var ofte familie, venner, kollegaer og tidligere pasienter. Felles for dem alle var at de var enormt takknemlige for den behandlingen og rehabiliteringen som de hadde fått på sykehuset. Det er sånn at et liv som reddes, er et liv som skal leves. Vi må ikke glemme at den pasienten som helsevesenet setter store ressurser inn på i akuttfasen, er den samme pasienten som skal rehabiliteres og skal komme hjem til en ny tilværelse. God rehabilitering handler om god livskvalitet. Jeg har sett betydningen av den jobben som Sunnaas gjør, på nært hold.

Med Arbeiderpartiet i regjering ville Sunnaas hatt nærmere 6,4 mill. kr mer enn det regjeringen har lagt inn i budsjettet sitt. Jeg er stolt av Arbeiderpartiets vilje til å investere i våre felles sykehusbygg – 12 mrd. kr de neste fire årene. Vi øker lånerammene for sykehusbyggene, medisinsk utstyr og IKT fordi vi vet at det er et vedvarende behov for fornyelse og utvikling.

Nå er Sunnaas i gang med den nødvendige fornyingen for sin del, men for mange av sykehusene er i for dårlig stand. Når regjeringen ikke er villig til å legge inn reelle budsjettøkninger, forsømmes de felles byggene og vår felles helsetjeneste. Samtidig åpner regjeringen for at private skal kunne ta fra fellesskapets ressurser.

Til slutt: Det er ikke alle som er like heldige når de er uheldige, og får komme inn på Sunnaas. Det er på rehabiliteringsfeltet store variasjoner i Helse-Norge. Derfor er det også viktig og riktig av Arbeiderpartiet å ville stanse utviklingen mot en todelt helsetjeneste og bruke fellesskapets ressurser på velferd istedenfor på skattekutt.

Helge Robert Midtbø (A) [13:01:28]: Fleire av våre sjukehus treng ei nødvendig oppgradering og fornying for å tilfredsstille framtidas behov for pasientane, dei pårørande og helsepersonellet som jobbar der. Mange av helseføretaka slit med ein trong økonomi, noko som gjer det svært utfordrande å gjennomføre større oppgraderingar, setje opp ny, framtidsretta bygningsmasse og investere i ny teknologi.

I mitt heimfylke Sogn og Fjordane har helseføretaket betydelege investeringsplanar, bl.a. innanfor psykisk helsevern. Dette er nødvendige investeringar for at sjukehuset skal kunne møte framtidas utfordringar. Vi ser no via media at Helse Førde må redusere drifta med om lag 50 mill. kr for å kunne greie å løfte desse investeringane. Dette er krevjande, og fleire er uroa over at dette vil gå ut over tenestetilbodet til innbyggjarane. Vi ser det same bildet i fleire av føretaka.

Dei siste åra har ein sett at mykje av pasientbehandlinga i norske sjukehus er dreia frå døgnbehandling til dagbehandling, og det kan vere bra for mange. Samtidig kan det sjå ut som om inntektssystemet ikkje har hengt med på den endringa. Så sjølv om føretaka behandlar fleire pasientar, går inntektene ned.

Bildet for fleire av helseføretaka er utfordrande: stort investeringsbehov i bygg, medisinteknisk utstyr og i IT-løysingar, reduserte inntekter, bl.a. grunna overgang frå døgnbehandling til dagbehandling, kutt i rammetilskota – skjult bak ordet «avbyråkratisering». Ja, mange helseføretak er i ein krevjande økonomisk situasjon. Og oppe i dette skal vi rigge sjukehusa for framtida.

Hadde vi i dag vedteke Arbeidarpartiets alternative budsjett, ville helseføretaka fått nær 1,4 mrd. kr meir i 2018 enn det regjeringa legg opp til. For Helse Førde ville dette gjeve om lag 25 mill. kr meir til drifta. Det hadde vore ei flott julegåve til pasientane og dei tilsette ved sjukehusa i Sogn og Fjordane – og tilsvarande for resten av landet. Men julegåva til pasientane og dei tilsette frå denne regjeringa er i staden eit sjukehusbudsjett som ikkje vil setje spesialisthelsetenesta betre i stand til å løyse dei stadig fleire og større oppgåvene som dei skal handtere i framtida.

Marianne Synnes (H) [13:04:28]: Utviklingen innenfor medisinsk teknologi når det gjelder helse, skjer i rivende tempo, og det pågår veldig mye helseforskning – på virkningsmekanismer, nye legemidler og behandlingsmetoder. Ny kunnskap om analyse av arvestoffet åpner for langt mer presis diagnostikk, forebygging og behandling av sykdom. Jo mer kunnskap vi har, jo bedre kan vi skreddersy behandlingstilbudet til den enkelte pasient, og såkalt persontilpasset medisin er et satsingsområde i budsjett 2018.

Helseforskningen skjer hovedsakelig i helseforetak, universiteter og høyskoler, instituttsektoren og privat helsenæring. Grunnforskning skjer primært ved universitetene. Sykehuset har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske forskningen. Men sykehuset har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling. Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er derfor viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten – og vice verca: bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.

Målet med regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien har vært å skape en målrettet og helhetlig innsats i hele verdikjeden – fra forskning til innovasjon og kommersialisering. Vi må se helhetlig på all helseforskning som utføres, enten den er finansiert via Forskningsrådet, EU, innenfor helseforetakenes egne rammer, fra det private eller annet. Samtidig må vi erkjenne at vi ikke klarer å holde innovasjonstempoet oppe dersom vi skal forfekte et kunstig skille mellom privat og offentlig helseforskning.

Norge har gode forutsetninger for å utvikle en helsenæring som gir bedre helse for befolkningen samtidig som det skapes både kunnskapsarbeidsplasser og eksportinntekter, men da må vi satse. Menon Economics la i april fram rapporten «Helsenæringens verdi». Den viser at helsenæringen i 2015 sysselsatte 74 000 personer, som omsatte for 123 mrd. kr. Næringen er svært forskningsintensiv og utvikler løsninger til et marked som vokser med 6–7 pst. i året.

Mye ble gjort i forrige periode for å legge til rette for økt entreprenørskap, men helsenæringen kan ha helt spesielle utfordringer, som lange utviklingsløp, høyrisiko og høye kostnader. Spesielt gjelder det for legemiddelutvikling. For å lykkes med satsingen på helsenæringen må vi legge til rette for et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor. For det er mulig å utvikle en livskraftig helsenæring, som både bidrar til bedre offentlige helsetjenester, og som gir arbeidsplasser og inntekter som finansierer den norske velferden.

Målet for den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen må derfor være å stake ut kursen for hvordan vi skal oppnå nettopp det.

Tellef Inge Mørland (A) [13:07:50]: Det er på tide å hilse hjem til jul, og her kommer en julehilsen til Sørlandet, skrevet på Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Gode sykehustjenester er noe av det viktigste fellesskapet kan stille opp med. Sørlandet sykehus må nå nedbemanne med ca. 200 årsverk på grunn av økonomien. Med Arbeiderpartiets forslag ville de fått 50 mill. kr mer. Over fire eller åtte år blir det penger av slikt, penger til å behandle flere pasienter framfor å si opp helsepersonell. Det ville styrket fellesskapets sykehus, og det ville redusert behovet for å måtte skaffe seg sine egne helseforsikringer.

Kommuneøkonomi: Jeg bor i Arendal, som med Arbeiderpartiet ville fått 16 mill. kr mer. Handler det om helsebudsjettet? Selvfølgelig. For det kommunepolitikerne der ønsker seg aller mest til jul, er nytt sykehjem, men det skal både bygges og driftes. Det ville Arbeiderpartiets statsbudsjett gitt bedre rom for økonomisk.

Arbeiderpartiet har lovet en milliard som en velferdsteknologimilliard de neste fire årene. Det følger vi opp i vårt budsjett. Vi skal ha flere varme hender og kloke hoder i eldreomsorgen, men vi trenger også å satse på ny teknologi, ny teknologi som bidrar til smarte løsninger, ny teknologi som bidrar til at den enkelte kan mestre hverdagen sin på egenhånd i større grad, for vi liker å være selvstendige, de fleste av oss.

Mange prosjekter rundt om i landet trenger litt midler for å lykkes. Ett av dem er helselaben I4Helse ved Universitetet i Agder i Grimstad. Arbeiderpartiet har som eneste parti en egen komitémerknad som peker på nettopp prosjektet I4Helse ved Universitetet i Agder, og sier at det «vil kunne bli et viktig bidrag til forskning, innovasjon og implementering innen e-helse». Derfor er det overraskende at ikke noe annet parti anerkjenner den betydningen dette prosjektet kan ha for den velferdsteknologiske utviklingen i Norge, særlig når laben vil utnytte synergier fra Mechatronics Innovation Lab, som Stortinget gjennom egne bevilgninger i flere år har brukt mange titalls millioner på å bygge opp. Når I4Helse knytter sammen forskning og kommunenes hjemmetjeneste, fysioterapi og fastleger, gir det et godt grunnlag for innovasjon i kommunens helsetjenester. Når I4Helse og universitetet får på plass et samarbeid med Helse Sør-Øst, der en kan bruke kunstig intelligens til å lese pasientjournaler, kan det faktisk redde liv.

Arbeiderpartiets helsebudsjett er et budsjett for framtidens helsetjenester og et godt budsjett for Norge. Da er det også et godt budsjett for Sørlandet.

Arne Nævra (SV) [13:11:02]: Helseutgiftene øker og øker – opp ca. 17 mrd. kr per år de siste årene. Nå er de oppe i rundt 10 pst. av BNP, eller rundt 62 000 kr per innbygger. SV håper selvfølgelig på og jobber for offentlig velferd. Helse er bra – det er bra å bruke penger på helse, selv om det nå selvfølgelig står under press av private helseaktører. Det er en annen debatt.

Det som gjør meg litt frustrert når jeg ser helsebudsjettet, er selvfølgelig det som mange andre også sikkert har tenkt på, at sektorene ikke ses i sammenheng. Sånn er det med all budsjettdebatt og alt budsjettarbeid. For eksempel ses ikke helse i sammenheng med transportløsninger eller miljøløsninger, og det er ett ord som stikker seg fram her, og det er forebygging. Det er helt avgjørende at vi ser disse tingene i sammenheng, i hvert fall må et politisk parti se disse tingene i sammenheng.

Det er urovekkende lavt aktivitetsnivå i befolkningen. Friluftsorganisasjonene har gjort en stor studie på dette. Det var Vista Analyse som gjorde det, delvis i år og delvis i fjor – det var to rapporter som kom. De har sett at dårlig fysikk og lite aktivitet selvfølgelig fører til fedme, livsstilssykdommer osv., og med tapte arbeidsinntekter og arbeidsledighetstrygd er det et tap for samfunnet på over 40 mrd. kr i året – enorme tall.

Vi må også rett og slett bli flinkere til å satse på og legge til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. En må ikke satse på at folk nødvendigvis går til alle slags treningssentre, for vi må huske at det også er et klasseperspektiv her: Hvem er det som er ressurssterke, hvem er det som ikke er det? Det betyr at vi må legge til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. Det vil si fysisk aktivitet i skolen, som har vært debattert her i salen nettopp, med en times aktivitet hver dag. Vi har også vært innom sunn og gratis skolemat – vi hørte nettopp min kollega Wilkinson, på vegne av SV. Og jeg vil legge til: Når man ser på transportbudsjettene, er ikke gang- og sykkelveier bare et miljøspørsmål, det er også et aktivitetsspørsmål. Legger man til rette for det, sånn at det er lettere med sykkel og gange til og fra jobben, har det enormt mye å si for folkehelsa og også for helsebudsjettet.

Så jeg vil bare si det veldig kort: Vi må være flinke til å løfte blikket, se på de andre budsjettene som vi vedtar, gjerne snakke med kolleger i andre etater og andre sektorer. Vi må ha aktivitet som er for de mange, og ikke for de få.

Ingelinn Lossius-Skeie (FrP) [13:14:20]: Statlig finansiert eldreomsorg er et forsøksprosjekt i seks kommuner og gjennomføres av Helsedirektoratet. Omsorgstjenestene i disse forsøkskommunene finansieres av staten. Prosjektet representerer fornyelse, faglig utvikling og økt brukermedvirkning. Det er blitt omtalt som en kvalitetsreform – en helt ny måte å tenke på. Stjørdal og Lillesand kommuner sier allerede at de ønsker å videreføre prosjektet utover 2019.

Statlig finansiering setter brukeren og dennes behov i sentrum, og kan beskrives som en tilpasset eldreomsorg. Pleierne har uttalt at de er mer fornøyde fordi de får jobbe i ro, uten kutt, og de er mer positive til hverdagen.

Prosjektleder og økonomisk rådgiver for statlig finansiering i Lillesand beskriver erfaringene med prosjektet som overraskende positive. Prosjektet medfører knallhard jobbing i første fase, første halvår, med 27 ulike vedtakskoder. Man tar i bruk statistikk og dimensjonerer tjenestene. Dette betyr gjennomgang og rydding i alle vedtak. Ut av dette får man veldig fin kvalitet og nyttig statistikk. Prosjektets moderne styringsverktøy gjør at man får bedre oversikt over brukerne, deres behov og alle kostnadene. Denne oversikten hever kvaliteten på omsorgstjenestene.

Jeg vil minne om at bruk av statistikk i pleien er en vitenskapelig måte å jobbe på, med tradisjon tilbake til Florence Nightingale. Alle i forsøkskommunene som søker om hjelp, blir kartlagt i et totimers førintervju ved hjelp av en samtaleguide. Grundigheten og bedre kartlegging gir trygghet for brukerne og er viktig fordi utrygghet utløser mange tjenester. Brukeren spørres: Hva er viktig for deg?

Grundig kartlegging gjør det også lettere å forebygge. Kartleggingen har medført at omsorgstjenesten går tidligere inn med tjenester, men begynner med tjenester på riktig nivå i tjenestetrappen. Før gikk man for høyt inn, for fort. Nå går man ikke tungt inn der det ikke er nødvendig. Resultatet er mer fornøyde brukere.

Som sykepleier mener jeg at hemmeligheten bak suksessen er tilførselen av midler, og at statlig finansiering ikke er noen «quick fix». Prosjektet kjennetegnes av rydding i oppstarten. Selv en svært dyktig prosjektleder konkluderte med at de har sett at de har veldig mye å lære, hvilket tyder på at noen i Helsedirektoratet har gjort en veldig god jobb.

Statlig finansiering er ikke vanlig valgkamppolitikk som fokuserer på bare ett eller to av brukerens behov, f.eks. aktivitet, ernæring eller velferdsteknologi. Prosjektets kjennetegn er at det ivaretar alle grunnleggende pleiebehov et menneske kan ha.

Eldreomsorgen kan ikke fortsette som salderingspost i møte med eldrebølgen, med opprivende skjebner i media. Vi bør forlate et gammelt system der staten skylder på kommunene, og kommunene skylder på staten. Med statlig finansiert eldreomsorg får den eldre den nødvendige omsorg uavhengig av kommuneøkonomi, gjeld eller renteøkning. La oss prioritere de grå hår! (Presidenten klubber.)

Kari-Lise Rørvik (V) [13:17:59]: Regional sikkerhetsseksjon, RSA, er underlagt Oslo universitetssykehus og lokalisert på Dikemark i Asker. Seksjonen har kapasitet til 22 pasienter som bl.a. er innlagt på judisiell døgnobservasjon etter bestemmelse i straffeprosessloven § 167.

Lokalitetene på Dikemark har vært kondemnable i lang tid. Bygget, fra 1926, er trekkfullt og kaldt og sikkerhetsmessig fullstendig uegnet til formålet. De første planene for et nybygg ble framlagt på 1980-tallet. En påtent brann for noen år siden kunne fort ha endt i katastrofe. Enkelte vinduer lar seg ikke lukke, og i korridorene er terrassevarmere montert for å holde kulda ute i vinterhalvåret. Det er ikke å ta for hardt i å si at Dikemark-bygget er en skam for norsk psykiatri.. Det er derfor ikke uten stolthet jeg sier at Venstre har fått gjennomslag under budsjettforhandlingene for å gjennomføre et forprosjekt for et nybygg ved Ila i Bærum med forventinger om at framdriftsplanene skal holdes og bygget stå ferdig i 2021. Tomtevalget ble gjort med utgangspunkt i nærheten til fengselet i området og i samarbeid med Bærum kommune. Det ble avsatt 33 mill. kr til formålet.

Det har i det siste framkommet at konseptrapporten for nybygget, som ble godkjent av styret i Helse Sør-Øst 15. juni i år, nå møter motstand i Klima- og miljødepartementet, bl.a. fordi anlegget kan komme i konflikt med markagrensen.

Det er overraskende at konseptet for Ila ikke er bedre kvalitetssikret i Helse Sør-Øst enn at slikt kan oppstå, og det må forventes at bevilgningen over årets statsbudsjett fører til at helseregionen gis første prioritet til å utrede forholdet, eventuelt sette fart i arbeidet med å skaffe en ny tomt og å være forberedt på å holde Stortinget løpende oppdatert om framdriften i prosjektet.

God jul!

Erlend Larsen (H) [13:20:15]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet går imot at det opprettes en undersøkelseskommisjon i helsevesenet. Det forundrer meg. Jeg håper og tror at motstanden grunner i manglende kunnskap om og forståelse av hva en undersøkelseskommisjon skal gjøre.

I Norge har vi undersøkelseskommisjoner innenfor transportsektoren. Der kaller de det havarikommisjoner, noe som lett kan misforstås. Det er ikke bare havarier som etterforskes, men også uhell og prosedyrefeil. Det kan hende at Statens havarikommisjon for transport burde endret navn til Statens undersøkelseskommisjon for transport. Luftfarten var først ute og etablerte havarikommisjon for sivil luftfart i 1989. Det året begynte jeg som yrkesflyger og måtte forholde meg til en mulig gransking en eller annen gang gjennom karrieren, men det har gått bra.

Hensikten med en undersøkelseskommisjon i helsevesenet er å gjennomføre en objektiv gransking av uhell, feil og rutinesvikt for å etablere læring, slik at feilene ikke gjentas. Høyre vil sikre høy faglig kvalitet i helsetjenesten, slik at pasientene får best mulig hjelp og pleie. En permanent undersøkelseskommisjon vil styrke den faglige kvaliteten. Spesielt pårørendegrupper har etterlyst en undersøkelseskommisjon for å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til uønskede hendelser.

Noen mener at Helsedirektoratet bør stå for granskingen av uønskede hendelser i helsevesenet. Jeg mener det er feil at et direktorat som bl.a. står for autorisasjon og godkjenning av helsepersonell, skal granske feil som blir gjort i helsevesenet. Dersom undersøkelseskommisjonen skal lykkes, må de ansatte først og fremst være uavhengige, og de som intervjues, må føle seg helt trygge på at ærlige og oppriktige svar ikke skal gå ut over deres autorisasjon.

Før 1989 ble det opprettet flyhavarikommisjoner ad hoc. Tilfeldig sammensatte grupper ble satt til å granske uhell og havarier. De hadde ingen overordnet struktur, og de hadde begrenset kunnskap om granskingsmetoder. Det førte til at kvaliteten på resultatene varierte. I dag har de ansatte i Statens havarikommisjon for transport høy kunnskap om granskingsmetoder. I tillegg har de stor integritet og tillit i bransjen. Det er avgjørende for å få gode resultater.

Før var politiet representert i flyhavarikommisjonen. Politiet tok utgangspunkt i at det hadde skjedd noe kriminelt som skulle etterforskes, noe som førte til at flygerne og andre involverte ble tilbakeholdne med å gi ærlige og oppriktige svar. De som intervjues, må føle seg trygge på at gransking brukes til det det er ment til: Å skape lærdom som forhindrer at den samme feilen oppstår en gang til. En undersøkelseskommisjon må alltid ha klart for seg at hensikten med deres arbeid er å finne årsaken til feil for så å innføre rutiner for å unngå at feilen gjentas.

Flyhavarikommisjonen har hatt en uvurderlig betydning for flysikkerheten. En undersøkelseskommisjon for helsevesenet kommer til å få stor betydning for kvaliteten i helsevesenet. Derfor håper jeg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser betydningen av en uavhengig undersøkelseskommisjon og støtter forslaget.

Siv Mossleth (Sp) [13:23:39]: Egentlig skulle jeg ha snakket om hvor viktig det er å forebygge sykdom, hvor viktig det er for helsa til folk å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, og hvor viktig det er med rett næring og fysisk aktivitet. Men jeg må snakke om en av de største helsetruslene i verden, nemlig antibiotikaresistens.

I Norge har vi relativt god kontroll på antibiotikabruken både til mennesker og dyr, men i mange land er situasjonen en helt annen, og motstandsdyktige bakterier sprer seg raskt. Resistens mot antibiotika gjør at selv enkle infeksjoner ikke lar seg behandle, og allerede dør over 25 000 pasienter i Europa hvert år som følge av dette. En britisk studie sier at i 2050 vil ti millioner mennesker på verdensbasis dø årlig grunnet motstandsdyktige bakterier. Mangel på effektivt antibiotika vil også kunne føre til livstruende infeksjoner i forbindelse med kreftbehandling og etter kirurgiske inngrep.

Vi har en handlingsplan med mål om 30 pst. reduksjon i vår antibiotikabruk innen 2020. Vi bør følge Legeforeningens anmodning om at også Norge på dette feltet bør bli en pådriver internasjonalt.

I Spania brukes det eksempelvis 135 ganger så mye antibiotika per kilo kjøtt som det blir brukt i Norge. Men også land som Danmark, Frankrike og Tyskland har et veldig høyt antibiotikaforbruk i sin kjøttproduksjon. Tenk på dette når noen handler billig kjøtt utenfor våre egne landegrenser.

Utbredelsen av antibiotikaresistens er faktisk helsevesenets klimakrise, og Senterpartiet satser på å møte denne situasjonen. Vi satser på en egen pakke med tiltak mot antibiotikaresistens, og vi vil bruke 50 mill. kr ekstra på dette i 2018.

Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk er å forebygge at infeksjoner oppstår. Norske sykehus har et gjennomsnittsbelegg i sykehussenger på 93 pst. Det er høyt. Gjennomsnittlig beleggsprosent for OECD-land er 78 pst., og i Storbritannia har helsemyndighetene satt belegg på 80 pst. som øvre grense for hva som er forsvarlig. En tysk undersøkelse viser at om pasientbelegget er høyere enn 92,5 pst., fører det til økt dødelighet blant pasientene og økt sykdom blant de ansatte.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:26:52]: God folkehelse lønner seg, og en viktig del av folkehelsearbeidet er å sikre god mental helse hos befolkningen og forebygge psykisk uhelse. Senterpartiet vil jobbe for at fokuseringen i helsesektoren er på forebygging framfor på reparasjon, og vi vil øke innsatsen på forebygging av psykiske lidelser.

Fysisk og psykisk helse må ses i sammenheng, fordi fysisk helse påvirker mentalhelse og vice versa. En rekke av de tiltakene som forebygger fysisk uhelse, forebygger også psykisk uhelse, f.eks. fysisk aktivitet i skolen, som jeg er veldig glad for at vi har fått gjennomslag for.

Men vi må heller ikke overse det faktum at psykisk uhelse er en av de største samfunnsutfordringene i vår tid, og at det er et betydelig behov for innsats spesielt rettet mot dette. Det er fortsatt en vei å gå før psykisk helse-utfordringer anerkjennes på samme måte som fysiske plager alle steder. Det er fortsatt en vei å gå før tabuet rundt psykiske plager forsvinner helt. Samfunnets holdninger til psykisk helse-utfordringer kan dessverre føre til at forebyggingsarbeidet blir vanskeligere, og at tilbudet til dem som har behov for hjelp, ikke er like godt alle steder.

Alle som har et helseproblem, må tas på alvor og sikres god oppfølging, uavhengig av om det er en psykisk eller en fysisk utfordring. Felles for alle nordmenn er at man er innbygger i en kommune, og det er kommunen som er nærmest til å hjelpe med å følge opp innbyggerne sine. Gode helsetjenester nær folk er avgjørende, og det er spesielt også i Kommune-Norge at det er behov for en større innsats for å forebygge og behandle psykisk uhelse.

Alle må sikres et likeverdig helsetilbud, uavhengig av bosted og av sosial eller økonomisk situasjon. Derfor har vi i Senterpartiet lagt inn 150 mill. kr til en kommunal opptrappingsplan for psykisk helse og rus og psykiatri i vårt alternative statsbudsjett.

Økende sosiale forskjeller er ikke bra for folkehelsen. 92 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge SSB, og vi vet at risikoen for psykiske og fysiske lidelser har sammenheng med sosiale forskjeller. Tidlig innsats er helt avgjørende for å forebygge psykisk uhelse i voksen alder og for å sikre at alle barn får like forutsetninger, og tidlig innsats skjer også i kommunen. Derfor har Senterpartiet økt rammen til kommunene med 3,9 mrd. kr utover regjeringens forslag, og vi legger bl.a. inn 50 mill. kr ekstra for å ansette flere helsesøstre i skolen. Det er en nødvendig styrking av kommuneøkonomien for å sikre at skolehelsetjenesten styrkes, og for å styrke kommunenes arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse. Dette er et veldig viktig forebyggende og holdningsskapende arbeid.

Satsing på psykisk helse hjelper ikke bare individer; det er også god samfunnsøkonomi.

Kjersti Toppe (Sp) [13:30:17]: I replikkordskiftet konstaterte statsråden at han støtta det som no skjer ute i mange helseføretak, at dei må kutta i sengekapasitet for å klara budsjettrammene sine. Eg åtvarar mot denne utviklinga. Det er ein heilt ny tradisjon vi no ser, at kuttet går så sterkt inn i drifta av sjukehusa at dei til og med må slå saman avdelingar der ein før ikkje hadde tenkt på dette, ut frå ein fagleg argumentasjon.

Så vert eg møtt med at det er Senterpartiet som berre vil ha alt som det var før. Nei, dette er noko som eit samla storting har gått saman om i Nasjonal helse- og sjukehusplan – at det faktisk er eit behov for auka døgnbehandling av pasientar i Noreg. Det er feil når statsråden framstiller dette som at no skal all pasientbehandling over til poliklinikk og dagbehandling – det er feil.

I Nasjonal helse- og sjukehusplan står det følgjande:

«Det vil bli sterk vekst i både poliklinisk aktivitet, dagbehandling og døgnbehandling.»

Og: «Selv om trenden med overgang til mindre belastende behandlingsformer fortsetter, er det grunn til å tro at eldre også framover vil ha et større behov for døgnbehandling sammenlignet med yngre pasienter. For gruppen over 65 år er det beregnet at behovet for døgn- og dagbehandling vil øke med cirka 60 prosent fram mot 2030. Dette betyr økt behov for sengekapasitet.»

Dette skriv regjeringa sjølv i Nasjonal helse- og sjukehusplan. No har vi ein heilt annan situasjon, der vi får meldingar frå mange helseføretak. Berre på Haukeland vert det kutta 50 senger. Statsråden forsvarar dette med at vi no berre skal behandla pasientane poliklinisk, og at det er gamaldags å tenkja annleis. Det er feil. Eg vil åtvara mot det som no skjer, og det som Stortinget godtar. Fleire må stå opp og seia imot dersom no statsråden og fleirtalspartia aksepterer det.

Så har eg ein kommentar om rus, som har vorte ei stor sak i dette budsjettet. Eg vil òg der be statsråden koma opp på talarstolen og avklara kva Høgre meiner, for no har helsepolitisk talsperson i Høgre sagt éin ting i media og ein annan ting her i salen. Er det slik at Høgre er for ei avkriminalisering, eller er dei ikkje det? For eg ser at motmerknaden frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti går på avkriminalisering. Dette er veldig forvirrande. Senterpartiet vil oppretthalde lovforbodet mot bruk og innehaving av narkotika, vi vil ha behandling i staden for hjelp, vi vil ikkje avkriminalisera, og vi har levert eit forslag om ein NOU der vi verkeleg kan gå inn og diskutera alle sidene ved ruspolitikken i Noreg.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:33:48]: Debatten går mot slutten. Folk utenfor Stortingets vegger er opptatt av et godt helsevesen, av et forutsigbart helsevesen, et helsevesen som hjelper en når en trenger det som mest, og at man får den hjelpen uansett hvor man bor, og uansett når på døgnet det er.

Denne julen er det mange som skal stille opp for å jobbe i norske sykehus, på norske sykeheimer og i hjemmesykepleien. Det er de som gjør den jobben som sørger for at vi har et godt helsevesen og får den tryggheten vi trenger.

Jeg har fått lov til å jobbe én julaften. Jeg har fått lov til å sitte og ta imot alvorlig syke og døende pasienter. Å vite at vi har kompetente folk rundt oss, at vi har et helsevesen, leger og sykepleiere som er i stand til å møte oss, uansett når på døgnet det er, og uansett om det er høytid eller ikke, er en viktig beredskap som Norge har hatt. Jeg ønsker – fra Stortingets talerstol – å si takk til alle dem som jobber ute. De fortjener vår takk, og vi fortjener å legge til rette for at de kan gjøre jobben sin.

Jeg ønsker å si god jul både til presidentskapet og til mine medrepresentanter i helse- og omsorgskomiteen og til statsråden.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring: Kristelig Folkeparti kommer til å støtte Rødts forslag om Odda sjukehus. Det henger sammen med den jobben en gjorde i vår, da en også jobbet for dette sykehuset.

Torill Eidsheim (H) [13:36:11]: Noreg er eit av dei mest digitaliserte landa i verda – eit lite land fylt av «krevjande» kundar.

Digitalisering handlar om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbetre. Det handlar om å tilby nye og betre tenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelege. Digitalisering legg til rette for auka verdiskaping og innovasjon og kan bidra til å auke produktiviteten i både privat og offentleg sektor. Regjeringa har høge ambisjonar om å fornye, forenkle og forbetre nettopp offentleg sektor, samtidig som at innbyggjarar og næringsliv har forventningar om at teknologien skal gjere kvardagen vår enklare.

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringar i åra som kjem, samtidig som at kvar generasjon forventar eit enklare liv og ein endå betre alderdom. Og Noreg treng ein berekraftig velferd. Regjeringa vil i 2018-budsjettet leggje til rette for auka bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi for å kunne klare å styrkje brukarane si meistring i kvardagen og gje betre utnytting av ressursane til helse- og omsorgstenesta.

Vi har starta prosjektet Én innbygger – én journal, og vi har vidareutvikla folkeregisteret, e-resept og helsekort for gravide. Regjeringa satsar på e-helse og digitalisering av helsesektoren, og vi ønskjer òg å skape pasientens netthelseteneste.

Å sikre nasjonal styring og koordinering har vore eit viktig grep for å sikre eit godt fundament for e-helse. Eit godt samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane og staten er heilt nødvendig for å kunne utvikle effektive tenester vidare. Digital kompetanse i alle ledd vil vere heilt vesentleg for utviklinga. Difor er det viktig at vi òg har eit godt grunnlag frå utdanningssystemet vårt i botn, med kunnskap om ny teknologi, IKT og sikkerheit, både for pasientane og for dei som jobbar i dei ulike tenestene.

Høgre vil sikre at teknologisk utvikling og helsetenester på nett gjer det enklare å meistre både eiga helse og ikkje minst eige liv.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:39:15]: Det er godt dokumentert at en høy andel av barna med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjoner og halvparten av barna i fosterhjem har psykiske lidelser. Mange av disse barna får ikke den hjelpen de trenger, og i 2015 ble det utarbeidet en omfattende rapport av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, på oppdrag fra Bufdir og Helsedirektoratet. Funnene i rapporten viste at ungdommene i for liten grad får hjelp med de psykiske lidelsene de har. Disse ungdommene har behov for konkret hjelp, noe som altfor mange ikke får.

I fjor gikk Helsedirektoratet og Bufdir sammen med fagmiljøene og utarbeidet ti konkrete anbefalinger for å sikre at barnevernsbarn skal få bedre helsehjelp. Blant annet ble det anbefalt å

• styrke allmennlegetjenester og etablere såkalte barnevernsleger

• samarbeide om tidlig avdekking og utredning av hjelpebehov

• sørge for bedre tilgjengelighet til psykiske helsetjenester for barn og unge i kommunene

• styrke bruken av individuell plan

Senterparti-representantene Heidi Greni, Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen fremmet i år et representantforslag om bedre helsehjelp til barn i barnevernet, hvor nettopp disse anbefalingene ble løftet fram. Dessverre ble forslaget nedstemt.

Når ungdom som har fått oppfølging av barnevernet, fyller 18 år, mister de som regel hjelpen de trenger. Er det slik vi skal behandle barn og unge som er i en sårbar situasjon? De blir riktignok myndige den dagen de fyller 18 år, men det er absolutt ikke ensbetydende med at de ikke lenger trenger den hjelpen og omsorgen de har hatt. Ettervern er derfor viktig, og Senterpartiet mener derfor at det må bli enklere å få forlenget fosterhjemsoppholdet etter fylte 18 år, og også å sikre at flere får et godt tilbud om ettervern fram til fylte 23 år. Senterpartiet har fremmet forslag om dette også, da fosterhjemsmeldingen ble behandlet – igjen ble vi nedstemt.

Det er trist å oppleve at ikke flere partier ser verdien av å fokusere på forebygging på dette feltet, noe som på lang sikt vil være gunstig, både for de enkelte barnevernsbarna og for samfunnet. Vi må se disse barna.

Forebygging som dette er hele essensen i Senterpartiets helsepolitikk. Jeg vil derfor vise til vårt alternative budsjett, hvor det foreslås bl.a.

• 20 mill. kr til barnevernet, fra de 530 mill. kr ekstra som vi gir til sykehusene

• en styrking av kommunerammen på hele 2,5 mrd. kr

• en egen økt bevilgning på 150 mill. kr til en kraftig opptrappingsplan for rus og psykisk helse i kommunene

Senterpartiet tar nemlig barnevernsbarnas psykiske behov på alvor.

Tuva Moflag (A) [13:42:27]: Jeg synes det var fascinerende å høre at representanten Erlend Larsen brukte mesteparten av sitt innlegg til å argumentere for daglig fysisk aktivitet. Ja, representanten la sågar vekt på at aktivitet hverdag er viktig for folkehelsen. Hvis jeg minnes riktig, mente representanten at det ikke var nødvendig med fysisk aktivitet hver dag da vi debatterte saken om fysisk aktivitet i skolen. Da var argumentet at en overnattingstur kunne fylle kvoten for fysisk aktivitet. Så jeg undrer meg på om Høyre har snudd, eller om de bare stemte imot et forslag de egentlig er for.

Det neste innlegget jeg vil kommentere, er fra representanten Synnes. Synnes tar opp en viktig problemstilling under overskriften «Liv kan gå tapt mens vi venter». Jeg er glad for at dette viktige temaet blir tatt opp, og jeg kunne ønske meg at statsråd Høie også var enda mer opptatt av informasjonsdeling og digitalisering i helsetjenesten.

I Dagens Medisin kunne vi for en ukes tid siden lese at Kreftregisteret fortsatt mottar 45 pst. av sine rapporter på papir. Patologene registrerer info elektronisk, men tar deretter utskrift og sender det i posten til Kreftregisteret. Skjemaene skannes da av timebetalte ansatte før papirene må makuleres. Til slutt må skjemaene behandles av medisinske kodere som sammenstiller informasjon og koder krefttilfellene. Dette tar tid, og det koster unødvendig mye penger.

Jeg mener at det er slike tilfeller statsråd Høie bør sette inn støtet på. Helsetjenestene trenger en digitaliseringsstrategi, og jeg er helt enig i ordene som nettopp ble brukt, at vi trenger en strategi som fornyer, forbedrer og forenkler. I stedet ber helseministeren ansatte i helsevesenet løpe fortere, gjennom en ABE-reform som i realiteten bare er dårlig skjulte ostehøvelkutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:44:54]: Senterpartiet vil at folk, uansett hvor de bor, uansett hva slags bakgrunn de har, og uansett hva slags inntekt de har, skal ha tilgang til det samme grunnleggende helse- og velferdstilbudet. Alle skal ha mulighet til å leve gode liv med god helse. Da må vi ha en politikk for forebygging, og vi må utjevne sosiale og geografiske helseforskjeller.

Dessverre gjør dagens regjering det stikk motsatte. På område etter område fører regjeringen en politikk for sentralisering, byråkratisering og privatisering av norsk helsevesen, en politikk som gir større sosiale og geografiske forskjeller.

Senterpartiet står for en politikk som går motsatt vei. Vi vil redusere innsatsstyrt finansiering, vi vil avvikle fritt behandlingsvalg, vi vil avvikle kvalitetsbasert finansiering, vi vil gå bort fra systemet med nøytral moms i helseforetakene, og vi vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en ny modell med stedlig ledelse på alle sykehus.

Vi vil bort fra markedstenkningen og sentraliseringen. Vi vil ha folkets helsetjeneste. Vi vil styrke pasientbehandlingen ved de offentlige sykehusene, slik vi i vårt alternative budsjett gjør med over 0,5 mrd. kr. Og vi vil ruste opp lokalsykehus, fødetilbud, ambulansetjeneste og legevakt i hele landet og prioriterer 200 mill. kr til det i vårt alternative budsjett.

Nok en gang legger regjeringen opp til sentralisering og større enheter. Denne gangen er det i Helfo, der minst to tredjedeler av dagens kontorsteder er foreslått fjernet, blant dem et veldrevet kontor i Eidsvoll i mitt eget fylke Akershus, med 13 ansatte. Når Senterpartiet tar kampen for de lokale arbeidsplassene og tjenestetilbudet, blir vi møtt med harselas fra regjeringspartienes side. «Senterpartiet hadde jo vært imot den industrielle revolusjonen», kan vi lese fra representanten Tone Trøen i Eidsvoll Ullensaker Blad den 15. desember.

Jeg skal love representanten Trøen og regjeringen én ting: Senterpartiet kommer til å fortsette kampen mot sentralisering og for tjenester nær folk, uansett hva Høyre måtte si i ulike sammenhenger. Jeg er glad for at flertallet i denne salen går mot sentraliseringen av Helfo-arbeidsplasser, både i Akershus og mange andre steder i landet.

Senterpartiet ønsker å styrke tjenester nær folk, vi ønsker å legge til rette for gode helsetjenester i hele landet, og vårt alternative budsjett er et godt eksempel på nettopp det.

Ingvild Kjerkol (A) [13:48:00]: Det har vært en god helsedebatt som viser klare forskjeller, der det er noen av oss som vil styrke vår felles helsetjeneste og aktivt forebygge sykdom og redusert livskvalitet, som vil sikre sykehusene en økonomi som gjør at de kan omstille seg, investere nytt og bedre behandlingen til pasientene, og ikke minst ha en kommuneøkonomi som gjør den nære helsetjenesten bedre.

Men jeg fikk også lyst til å trekke fram et område vi står veldig sammen om. Representanten Synnes fra Høyre vekket engasjementet mitt for å øke innsatsen for bruk av helsedata og norske biobanker. Og helseministeren har fulgt opp det enstemmige forslaget fra mai 2016 om et løft for norske biobanker og helseregistre med bl.a. å sette ned Helsedatautvalget. De har kommet med sine anbefalinger, sammen med en delutredning fra en arbeidsgruppe i Biobank Norge, og der er det levert flere forslag til å gå videre med. Her er Stortinget utålmodig etter bedre behandling, mer forskning og mer utvikling basert på de dataene – som er gull – og det materialet som ligger i norske biobanker. Vi ønsker oss også gode modeller for samarbeid med industrien, så her er det utålmodigheten som preger Stortinget.

Så skal jeg ta en kort stemmeforklaring og litt praktiske ting. Vi går ut av forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, slik representanten Wilkinson redegjorde for fra SVs side. Så vil vi ikke støtte Rødts løse forslag om Odda. Arbeiderpartiet har vært veldig tydelig på at Odda skal beholde sin akuttberedskap. Det har vi uttrykt både i forslag og merknader tidligere, gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan og gjennom andre saker. Statsråden har bekreftet at dette står fast, både i forbindelse med skriftlig spørsmål fra representanten Grung fra Arbeiderpartiet, og sist her fra talerstolen i Stortinget.

Og så ønsker jeg også komiteen god jul, siden andre fraksjonsledere har gjort det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:50:37]: Noe av det viktigste som har kommet fram i denne debatten, er at regjeringa ved statsråden ønsker å gå videre med å redusere sengekapasiteten i sykehusene. Som flere har sagt, er dette i strid med regjeringas egen Nasjonal helse- og sykehusplan. Det går først og fremst ut over eldre, som trenger døgnbehandling. Vi snakker ikke om poliklinisk aktivitet, vi snakker om sengekapasitet. Det er mennesker med sammensatte lidelser, det er skrøpelige mennesker. Regjeringa sier mye at en må ha kvalitet og faglighet i dette. Dette er mennesker som til de grader trenger den kvalitet og den faglighet som spesialisthelsetjenesten har.

Kommunene er ikke rustet til å ta imot enda flere oppgaver og enda flere krevende pasienter – og gjøre en god jobb. Likevel sier statsråden her at en skal gå videre med denne politikken, som innebærer at misforholdet mellom kommunenes kapasitet og kvalitet og det som blir behovet, blir enda større. Jeg appellerer til folkevalgte i kommunene om å reagere mot dette. Vi får mange henvendelser fra ordførere som sier at dette er uforsvarlig. Det er viktig at flere tar tak i det, for det er tydeligvis en bevisst strategi fra regjeringa å kjøre videre langs denne linja.

Ellers har jeg to hilsener – én til Kristiansund og én til Drammen. Regjeringa ønsker å selge sykehuset i Kristiansund. Det må være grunnleggende feil. Staten skal ha en betydelig aktivitet i Kristiansund, og da må det være riktig at staten er herre i eget hus og kan disponere de lokaler som trengs, på en dynamisk måte – ut fra hva som er behovet. Det er derfor feil å selge det.

Så til nytt sykehus i Drammen, som også er viktig. Men sykehus må ikke bygges på utrygg grunn, og det er vel få sykehus som bygges på mer utrygg grunn enn det som det nå legges opp til i Drammen. Og det som er det interessante, er at her gjøres det vedtak i Stortinget før detaljreguleringsplanen er godkjent, før en har fått en skikkelig ROS-analyse, før DSB, NVE og Fylkesmannen har kommet med sine merknader. Det er en uforsvarlig behandlingsprosess. Det kommer til å innebære betydelige kostnadsoverskridelser, som regjeringa – og bare regjeringa – er ansvarlig for. Og det er ennå ikke avklart nødvendig avkjøring fra E18 og til sykehuset, som også innebærer betydelige kostnader. Dette viser en planleggingsprosess som ikke er forsvarlig, og som jeg trodde alle veiledere for Sykehusbygg skulle ivareta. Her ser vi et elegant eksempel på at det som er sunn fornuft, legges til side. Det er svært beklagelig.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [13:53:51]: Gjennom dagens debatt er det kommet motstridende signaler om årsaken til å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Noen prøver å sette dette opp mot å gjøre behandlingstilbudet til syke og tunge brukere av rus bedre. Slik er det selvfølgelig ikke. Men signaleffekten av å si at det ikke skal være straffbart å bruke narkotika, kan være kjempeenorm, og jeg er redd for at det signalet alene vil bidra til å senke terskelen for dem som kan være påvirkelige for å prøve stoff, eller gjøre det vanskelig for ungdom å si nei når de blir tilbudt å prøve.

Jeg sitter med veldig mange henvendelser fra både nåværende og tidligere rusavhengige som har meninger om norsk ruspolitikk og nødvendige behandlingstilbud med et godt ettervern. Ingen av disse har sagt til meg at det er viktig å gjøre det risikofritt å bruke narkotika. Avhengighet av rusmidler er til hinder for frihet, selvstendighet og menneskelig vekst. Bruk av narkotika skaper utfordringer for den enkelte, for dennes pårørende og andre i hans eller hennes omgivelser og for samfunnet som helhet.

Holdningsarbeid for å forebygge økende aksept for narkotika i befolkningen og tidlig innsats for å gi hjelp til grupper i faresonen er sentralt for å få til dette. Hvor enkelt tror man det blir for politi, skoler og organisasjoner eller for foreldre å drive forebyggende holdningsarbeid hvis storsamfunnet signaliserer en oppmykning? De som er blitt rusavhengige, må tilbys hjelp for å komme ut av avhengighet, og det tilbudet må bli bedre enn det er i dag. Ingen er fornøyd med at mennesker mister livet av en overdose, men hvorfor skal man sette dette i sammenheng med en avkriminalisering? Vil man ikke tvert imot risikere at enda flere vil få behov for behandling ved å signalisere en slik oppmykning?

Flere som ruser seg, begår til dels alvorlige straffbare handlinger. Mange begår kriminalitet for å kunne kjøpe narkotika. Disse må møtes med holdninger om at dette ikke er greit, og med et behandlingsapparat som kan hjelpe dem tilbake til en bedre hverdag. Avkriminalisering er overhodet ikke veien å gå for disse. Jeg vil på det sterkeste oppfordre partiene til å tenke seg kraftig om før de går inn på den linjen å myke opp narkotikapolitikken. For Fremskrittspartiet er kampen for at færre ungdommer kommer på skråplanet, atskillig viktigere enn å sende ut signal om at hasj er greit.

Erlend Larsen (H) [13:56:32]: Tuva Moflag hevder jeg sa at det ikke var nødvendig med fysisk aktivitet hver dag, da vi debatterte fysisk aktivitet i skolen. Moflag hevder også at jeg sa at overnattingsturer var nok. Tuva Moflag har nok ikke spesielt godt minne. Jeg sa i den debatten det samme som i dag, at alle nordmenn har behov for å bli flinkere til å være i fysisk aktivitet hver eneste dag. Vi har alle et ansvar for egen helse. Det betyr ikke at ansvaret skal eller bør overføres til skolene, at det er tilstrekkelig.

Problemet med vedtaket som Moflag var med på, er at de ikke satte av tid og penger til fysisk aktivitet i skolen. De bare vedtok at det skal gjennomføres. Fysisk aktivitet må gi positive opplevelser som skaper varige verdier, og det vil muligheten for overnattingsturer eller lengre turer i skog og mark gi.

Bård Hoksrud (FrP) [13:57:37]: Representanten Wilkinson var inne på dette med deltid. Han var opptatt av det og skjøt på regjeringen.

Jeg har vært politiker i 26 år, og det er ikke sånn at deltid har vært et problem bare de siste fire årene. Det har definitivt vært en utfordring som en har jobbet med lokalt for å gjøre noe med. Som lokalpolitiker er jeg helt enig i intensjonen, men jeg tror faktisk en må gjøre litt mer for å få gjort noe med det enn det som er løsningen til Wilkinson.

Til Arbeiderpartiets representanter som har vært oppe her og pratet om finansiering av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, har jeg lyst til å si at denne regjeringen har satt av midler til over 10 000 plasser de fire siste årene. Den forrige regjeringen klarte å få på plass 4 592 plasser, altså under halvparten. Bare på ett år, i 2017, ligger man an til å bruke mer penger på å bygge nye omsorgs- og sykehjemsplasser enn det de rød-grønne gjorde på fire år. Det viser at det er en kraftig satsing på både å bygge nye og å rehabilitere fram mot 2020. Så man vil altså bygge flere nye sykehjemsplasser, og for Fremskrittspartiet er det viktig.

Så registrerer jeg at representanten Kjerkol og jeg har forskjellig oppfatning av hvordan situasjonen er i Stjørdal. Jeg opplever at de som jobber med dette til daglig, er svært fornøyd. Og med bakgrunn i at man har vært med på statlig finansiering i eldreomsorgen, skal man altså bygge et nytt omsorgssenter nettopp for å gi flere et godt tilbud.

Så, siden det snart er jul, har jeg lyst til å vise til Telemarksavisa i dag. For noen dager siden var jeg på Meltvedt gård i Skien og møtte Erik, som er i femtiårene, som har hatt rusutfordringer i mange, mange år, og som nå får lov til å være med i ordningen Inn på tunet. Jeg ser at Per Olaf Lundteigen sitter her i salen, og dette må jo være musikk i ørene hans. Dette er gode prosjekter som hjelper mennesker tilbake og gir dem en god hverdag og følelsen av å bety noe. Som Erik sier: «Jeg ser på dette som jobben min.» Derfor er jeg veldig glad for at komiteen enstemmig er klar og tydelig på at dette er prosjekter vi gjerne ser mer av, at man er innstilt på at man kanskje kan legge til rette for at flere demente også kan få mulighet til å være på en bondegård. For det er god livskvalitet, og det er viktig for eldre.

God jul!

Kjersti Toppe (Sp) [14:00:44]: Framstegspartiet kan vera trygg på at Senterpartiet er for Inn på tunet.

Når det gjeld samhandlingsreforma, er eg etter dagens debatt bekymra for at ho får eit endå større trykk på seg, med endå meir tidleg utskriving frå sjukehus, og at sjukehusa no skal kutta sengekapasitet utan at kommunane har fått moglegheit til å styrkja sitt tilbod i forkant. Har de høyrt det før? Historia gjentar seg – med ein politisk aksept. Det er det verste.

Eg hadde ønskt meg ei ny regjering til jul. Det fekk vi ikkje. Men det beste med denne regjeringa er at ho ikkje har fleirtal. Og i innstillinga er det to lyspunkt: Vi har fått to fleirtal – og det er i viktige ting. Det eine er at ein skal auka talet på studieplassar i medisin i Noreg, og det andre er at ein skal la legestudentane får auka praksis i primærhelsetenesta. Det er verdt å nemna.

Senterpartiet er òg ute av forslag nr. 5.

Nicholas Wilkinson (SV) [14:01:55]: Jeg kunne ikke la det innlegget fra Hoksrud ligge, for det handler om en manglende respekt for ansatte i helsevesenet i dag når halvparten av utlyste sykepleierstillinger i år er deltidsstillinger, bare halvparten er heltid, når vi vet at Madeleine, som er helsefagarbeider, bare får en 20 pst.-stilling, og når min venninne Christina har fått en 16,9 pst.-stilling. Jeg møtte også Torill, som er jordmor, som får en 40 pst.-stilling.

Felles for disse er at man ikke kan overleve på den jobben. Vi foreslår at vi skal ha flere heltidsstillinger i helsevesenet, regjeringen stemmer imot. Vi foreslår 150 mill. kr i økt bemanning og mer heltid i kommunehelsesektoren, regjeringen stemmer imot. Vi foreslår 25 mill. kr til mer heltid i sykehusene, og selv det stemmer regjeringen imot.

Vi kan ikke fortsette å ha jobber som folk ikke kan overleve på å stå i. Det er de ansatte som styrer hvor godt helsevesenet vårt blir, og hvis vi skal ha likere muligheter i Norge, ikke minst for alle kvinnene, for det er en kvinnedominert sektor, hvis vi skal ha likelønn og like muligheter og et godt helsevesen, da må vi ha flere heltidsstillinger i Norge.

Sveinung Stensland (H) [14:03:10]: Som de sier i England: The proof of the pudding is in the eating. Når en hører på den debatten vi har hatt i dag, høres det ikke ut som om det ligger så veldig bra an i helsetjenesten, men faktum er at resultatene fra vår politikk er klar: færre står kø, de venter kortere tid, antall behandlede øker år for år, det er gjennomgående høy tillit til helsetjenesten i Norge, og folk får behandling når de trenger det. Det er det som er status.

Så er det selvfølgelig sånn i politikken at vi skal få frem forskjellene. Det har vi klart her i denne debatten. Hovedkritikken mot regjeringens politikk har i dag gått på tilskuddet til etablering av nye sykehjemsplasser og nye omsorgsplasser i kommunene. Vi mener at kommunene har et ansvar for å pusse opp sine boliger, og også sine skoler og alt annet kommunalt. Vi skal bruke pengene til å få på plass nye plasser, for det er behovet for nye plasser som er størst. Slik begrunner vi det.

Politikk handler ikke bare om hva som bevilges, det handler i stor grad om hvordan disse ressursene blir disponert. Mer penger løser ikke alt. Politisk vilje måles ikke bare i kroner. En kan også gjøre ting bedre. Derfor har vi en rekke utviklingstiltak som ligger inne i budsjettet, en rekke prosesser som pågår, for å skape fremtidens helsetjeneste, nemlig pasientens helsetjeneste.

Så er jeg nødt til å svinge innom en merknad som har fått mye omtale i dag. Jeg synes det er interessant at flere representanter bruker energi på å så splid om hva som ligger i dette. Faktum er at Høyre gikk til valg på å overføre reaksjonene for visse narkotikaforseelser, nemlig besittelse og bruk, fra justis til helse. Det var en bred debatt om dette, og det var også enighet mellom flere partier.

Når dette da blir tema i merknads form i innstillingen til statsbudsjettet, var det naturlig for Høyre å legge inn det som er vårt primærsyn, nemlig at vi ønsker å overføre reaksjonen fra justis til helse. Dette er ikke et forslag som skal vedtas i dag, for det skapes inntrykk av at det vedtas lovendringer i dag. Dette er noe som skal utredes nøye. Men vi mener altså at det er riktig å fortsette i den retningen, uten at det er noen revolusjon som skjer over natten.

Så blir det dratt frem hva som er sagt i media. Vel, jeg har lyttet gjennom og sett på hva jeg har sagt i media. Vi har sagt det samme: Vi ønsker at reaksjonen på den typen forseelser skal overføres fra justis til helse, og da blir det veldig rart å fremstille det som om Høyre er for legalisering. Denne saken er ikke tjent med at vi sår splid om hverandres interesser og intensjoner, den er tjent med at vi leter etter de gode løsningene i fellesskap.

Til slutt får vel også jeg si god jul, som mine kollegaer har gjort på rad og rekke.

Bård Hoksrud (FrP) [14:06:28]: Jeg har bare lyst til å peke på at representanten Wilkinson var opptatt av heltidsstillinger – det er vi alle sammen. Det er viktig å jobbe for å hindre deltid, at man faktisk får fulle stillinger. Det vet jeg man jobber aktivt med innenfor helseforetak, kommuner og hele veien, for man vet at det er viktig. Som i mitt første innlegg vil jeg skryte av alle de fantastiske menneskene som står på hver eneste dag, som gjør en vanvittig god jobb for å gi folk som trenger pleie og omsorg, de beste tjenestene.

Nå er taletiden min over – og dette er min siste mulighet – så da får jeg si god jul en gang til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:07:22]: Representanten Hoksrud hadde nok en gang en hyllest til Inn på tunet-gårder. Det er jeg veldig glad for. Det som imidlertid er problemet, er at hittil er alle initiativ til Inn på tunet i stor grad knyttet til prosjekter, de er knyttet til en alternativ finansiering. Hvis stortingsflertallet mener at den behandlingsform eller oppmuntring som en kan få på sånne steder, er fornuftig, bør det snarest inn som en del av skoleverket, og som en del av helsetjenestene, slik at det blir en ordinær finansering av dette. Hvis ikke blir det fortsatt ad hoc-tiltak som ikke har den nødvendige langsiktighet som slike forhold krever.

Så til representanten Stensland, som sier at mer penger ikke løser alt. Nei, det er vi ganske enig i. Derfor fokuserer Senterpartiet sterkt på organisasjon, kultur og ledelse. Derfor fokuserer vi sterkt på at det er resultatet som teller, ikke hvordan en kommer fram til resultatet og alle de rapporteringene og telleordningene som er knyttet til det. Derfor er det ganske spesielt at regjeringspartiene ikke er med på forslag nr. 30, om en tillitsreform, og som burde være rett i hjertet av det som tidligere var en konservativ ideologi, nemlig at man skal stole på folk.

Så til narkotika: Det som jeg forstår regjeringspartiene her gjør, er at en ønsker å legge mer vekt på det rehabiliterings- eller helsetilbudet som trengs for de menneskene som har rusproblemer. Det er Senterpartiet sjølsagt enig i. Det er vel også det som menes med at det går fra justis til helse. Men for Senterpartiet er det helt uaktuelt å legalisere narkotika. Vi snakker her om reaksjoner mot narkotikabruk, som er reaksjoner som innebærer en påpekning av at dette er ikke lovlig. Under det regimet får en da en økt vektlegging av det som er hele essensen, nemlig at det helsemessige tilbudet må forsterkes. Det er kjernen i dette, fra Senterpartiets side, at det fortsatt er ulovlig, men at en setter inn tiltak som gjør at mennesker i større grad skal ha en mulighet til å komme seg ut av det. All erfaring viser at det er måten å gjøre det på. Det er altså behandling under en tvangssituasjon.

Sveinung Stensland (H) [14:10:22]: Takk til representanten Lundteigen, som legger an en veldig konstruktiv tilnærming til debatten om narkotikapolitikk. Det kunne vært et forbilde for flere, nemlig ved å lete etter hvordan vi skal finne de gode løsningene, og ved å ha tro på at kollegaer faktisk ønsker det beste, selv om målene kan være forskjellige. Vi er ikke ferdige med den saken, og det skal vi få god anledning til å jobbe videre med.

Så til forslag nr. 30, som det refereres til, om tillit: Vi kan ikke ha det slik at dersom vi stemmer mot et forslag om en tillitsreform, så ønsker vi ikke å gi tillit. Vi gir faktisk tillit – gjennom foretaksmodellen, som vi har tro på. Den styres via foretaksmøter, via helseforetakene, og det er det systemet som flertallet i Stortinget stiller seg bak. Så det at vi ikke går for det forslaget, er faktisk et uttrykk for at vi har tillit til systemet slik det virker i dag.