Stortinget - Møte mandag den 22. mai 2017

Dato: 22.05.2017
President: Kenneth Svendsen
Dokumenter: (Innst. 295 S (2016–2017), jf. Dokument 5 (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 8 [13:49:57]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2016 (Innst. 295 S (2016–2017), jf. Dokument 5 (2016–2017))

Talere

Helge Thorheim (FrP) [] (ordfører for saken): Denne saken gjelder innberetning fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret om virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2016.

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret skal etter Stortingets vedtatte instruks for nemnda bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell. Ombudsmannsnemndas virksomhet skal også bidra til å effektivisere Forsvaret.

Som en del av nemndas virke har Ombudsmannsnemnda også i 2016 gjennomført befaringer, og det var ved følgende anlegg:

  • Bodø Hovedflystasjon

  • Forsvarets Operative Hovedkvarter, Reitan ved Bodø

  • Joint Warfare Center, Jåttå ved Stavanger

  • Brigade Nord, Setermoen i Bardu og Heggelia og Skjold i Målselv

  • Grensegarnison Sør-Varanger

Komiteen har merket seg at Ombudsmannsnemnda på sine befaringer i 2016 har erfart mye positivt. Det utvises, ifølge nemnda, godt lederskap med tydelige holdninger, og det er stor arbeidsvilje og hovedsakelig et godt arbeidsmiljø. Nemnda rapporterer også at kvaliteten på vernepliktige mannskaper er meget god. Komiteen for sin del finner dette betryggende.

I 2016 gjennomførte Forsvaret en medarbeiderundersøkelse der hovedtemaet var lederskap og kultur for kontinuerlig forbedring. De relativt høye skårene på balansert lederadferd må tolkes positivt, og det gjelder også for de relativt lave skårene på passiv og negativ lederadferd. Komiteen er svært tilfreds med at undersøkelsen indikerer et gjennomgående positivt inntrykk av lederskapssituasjonen i Forsvaret.

Ombudsmannsnemnda har for 2015 og for 2016 vist til diverse problemstillinger i innføringen av allmenn verneplikt. Komiteen er tilfreds med at det gjøres et betydelig arbeid for å rette på problemene, men ser at det fortsatt gjenstår mye arbeid før tilpasningen til allmenn verneplikt er på plass alle steder. Det er spesielt to steder der komiteen registrerer at allmenn verneplikt har skapt problemer. Det ene er tilpasning av personlig bekledning og utstyr til kvinner, der det fremdeles er betydelige mangler. Dette går i første rekke på å få tilpasset utstyr til kvinner, som gjennomgående har en annen anatomi enn menn. Et annet viktig område er å tilpasse kasernene til begge kjønn. Med begrensede ressurser kan det synes som at etterslep av vedlikehold og nye tilpasninger vil ta tid. Her har komiteen merket seg at Forsvarsdepartementet i langtidsplanen har stilt krav om at alle kaserner skal være tilpasset allmenn verneplikt innen 2020, og komiteen sier seg tilfreds med dette.

Ombudsmannsnemnda er bekymret for at Forsvarets status og omdømme over tid blir svekket som følge av at Forsvaret opererer på færre lokasjoner nå enn tidligere. Samtidig er det bare en liten del av årskullene som gjennomfører verneplikten. Dette bekymrer også komiteen.

Problemer med å få til en akseptabel behandlingstid vedrørende sikkerhetsklarering av personell har vært en gjenganger fra både Ombudsmannsnemnda og EOS-utvalget over flere år. Det er gledelig at Ombudsmannsnemnda nå erfarer at saksbehandlingstiden er betydelig redusert. Det registreres at gjennomsnittlig behandlingstid for anmodning om klareringer har gått ned fra 9,6 uker i 2015 til 6,4 uker i 2016. Komiteen er tilfreds med denne utviklingen. Da statistikken måler gjennomsnittlige tider, forutsetter komiteen at det arbeides videre med tiltak som medfører en behandlingstid som anses som akseptabel for alle som har sine saker til behandling.

Komiteen merker seg at Ombudsmannsnemnda konstaterer at tillitsvalgtordningen for de vernepliktige fungerer meget godt, og at ordningen over tid har medført en stadig bedre tjeneste for de vernepliktige.

Komiteen konstaterer at antall klagesaker er forholdsvis konstant, og at andelen hvor klageren helt eller delvis gis medhold, ligger stabilt på ca. 25 pst. De fleste klagene behandles av Ombudsmannen ved direktøren, som er advokat.

Forsvaret er den største lærebedriften i Norge, og ved utgangen av 2016 var det 578 lærlinger fordelt på 31 lærefag. Antallet lærlinger er stabilt høyt, med en kvinneandel på 26 pst. Komiteen er svært fornøyd med at Forsvaret tar ansvar ved å tilby et relativt høyt antall lærlingplasser, spesielt i tider da det har vært tilbakegang i næringslivet i deler av landet.

Et viktig område som har vært i fokus hos Ombudsmannen tidligere, har vært ivaretakelse av våre veteraner, både i tjeneste og ikke minst etter endt tjeneste. I starten på inneværende stortingsperiode rapporterte Ombudsmannen om diverse og til dels alvorlige mangler ved ivaretakelsen av veteranene. Under Ombudsmannens muntlige presentasjon av Dokument 5 for 2016–2017 til komiteen, ble det stilt spørsmål fra komiteen om generell status for ivaretakelse av veteranene nå. Ifølge Ombudsmannen har det skjedd mye på denne fronten de siste årene, og Ombudsmannen ville spesielt fremheve følgende:

  • Samfunnet har blitt mer oppmerksom på betydningen av den innsatsen som våre veteraner har gjort for Norge.

  • Mange kommuner har etablert tilstelninger for veteraner i sin kommune på frigjørings- og veterandagen.

  • Kompetansen hos Nav og sosialavdelingen i kommunene er vesentlig styrket vedrørende bistand til veteraner.

  • Forsvaret har etablert et eget kompetansesenter ved Elverum, hvor veteraner kan søke spesiell bistand.

Komiteen sier seg svært fornøyd med at arbeidet med forbedring av ivaretakelsen av veteranene de senere årene har gitt positive utslag for veteranene generelt og for den enkelte det gjelder.

Jeg vil anbefale komiteens innstilling.

Gunvor Eldegard (A) []: Her er ei sak som komiteen er samla om, og me har felles merknader på alt. Så eg syner eigentleg til saksordførar sitt innlegg, men har berre lyst til å ha eit par kommentarar i tillegg.

Ombodsmannsnemnda for Forsvaret har levert årsrapport for 2016. Her er det mykje positivt, og det er jo hyggjeleg. Det blir omtala godt leiarskap, det blir omtala godt arbeidsmiljø og stor arbeidsvilje. Kvaliteten på dei vernepliktige mannskapane er god. Det er hyggjelege tilbakemeldingar å få.

Men det er – og det har me vel òg snakka om før her i komiteen vår – eit stort vedlikehaldsetterslep på eigedom, bygg og anlegg. Det er ei utfordring, og det er store variasjonar, står det i rapporten. Der har me ei utfordring.

Eg synest det er veldig positivt at dei i rapporten no kjem tilbake til saker frå året før som på ein måte ikkje var fullstendig løyste i fjor, og dei nemner det i rapporten. Då skriv dei om allmenn verneplikt. Det som er bra med det dei skriv der, er at jentene trivst godt i førstegongstenesta, men det er store manglar på kaserne og på PBU – det betyr klede og sånne ting – det er ikkje tilpassa.

Då tenkjer eg at når me først har innført allmenn verneplikt og det går så bra, kvifor ikkje berre løysa desse enkle problema med kaserne og med klede, sånn at det er tilpassa jentene som kjem inn, sånn at jentene fortset å trivast, og sånn at dei vil vera i militæret vidare?

Eg har òg lyst til å seia: Det står om læreplassar, som saksordførar nemnde. Eg synest det er positivt, og det har eg – i tillegg til rapporten her – mange gode tilbakemeldingar på. Lærlingplassane og det ansvaret Forsvaret tek for å utdanna ungdomen vår, ser eg på som eit veldig positivt og viktig arbeid som må fortsetja.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg vil takke både Ombudsmannsnemnda og komiteen for både en god rapport og en god innstilling.

2016 var et merkeår for Forsvaret. I juli og august møtte det første årskullet som omfattes av allmenn verneplikt, til førstegangstjeneste. 26,9 pst. av de frammøtte var kvinner. Totalt av dem som møtte til førstegangstjeneste i hele 2016, var tallet 21 pst. kvinner – mot 16 pst. i 2015. Det er en solid økning, og vi forventer at den fortsetter.

Vi ser også at frafallsprosenten er lavere blant kvinner enn blant menn. Det positive inntrykket underbygges av årets vernepliktsundersøkelse, som viser at førstegangstjenesten er høyt verdsatt blant begge kjønn, og at et stort flertall også ville avtjent tjenesten dersom den var frivillig.

Mest gledelig er det likevel at ni av ti kvinner sier at de trives godt. Stadig flere kvinner svarer at de ville anbefalt førstegangstjenesten til kvinner, og det viser at vi har lyktes i stor grad med å legge til rette for både kvinner og menn ved innføring av allmenn verneplikt. Jeg opplever også stor pågang fra mine kollegaer i andre land som ønsker å se på ordningen vi har innført. De landene som ikke har hatt verneplikt på en stund og nå gjeninnfører det, ser til oss for å se på muligheten for å gjøre den allmenn som vi har gjort.

Vernepliktsundersøkelsen viser at tallene for mobbing og seksuell trakassering er lavere enn tidligere. Likevel opplever fortsatt en del kvinner og noen menn seksuell trakassering i tjenesten. Mobbing forekommer fortsatt. Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og seksuell trakassering, og det arbeidet som gjøres, fortsetter med full styrke. Vi ser at det målrettede arbeidet gir resultater. Forsvaret mener også at det at kvinner og menn bor sammen i kvarter og arbeider tett sammen, i seg selv gir en positiv effekt. Spådommen noen i sin tid fremmet om at flere kvinner i Forsvaret ville bety mer friksjon eller mer konflikt, har altså så langt ikke vist seg å slå til – tvert imot.

Jeg er glad for at Ombudsmannsnemnda rapporterer at innføring av allmenn verneplikt blir godt forvaltet i Forsvaret. Forsvaret har gjort et godt arbeid med å forberede avdelingene. Avdelingene skal være forberedt på å ta imot både mannlige og kvinnelige vernepliktige. I likhet med komiteen og nemnda vil jeg likevel peke på to områder der det fremdeles gjenstår arbeid. Det gjelder personlig bekledning og utrustning og kasernestandard tilpasset begge kjønn. Her er det på sin plass å minne om at kvinner i Forsvaret ikke er noe nytt. Vi har hatt kvinner i Forsvaret i så å si alle år og har ligget langt framme i mange år også når det gjelder kvinneandel. Men det er klart at vi nå får enda flere, noe som er villet og veldig gledelig. Da må også tilpasningen, særlig når det gjelder kasernestandard og personlig bekledning og utrustning, holde tritt.

Eldre bygningsmasse og varierende standard er fortsatt en utfordring enkelte steder i Forsvaret. Det har vært økt satsing på å bedre boforholdene til soldatene siden 2011. Forsvaret identifiserer og vurderer fortløpende behov relatert til kaserner, sanitære forhold og andre relevante fasiliteter. De garnisonene som har størst behov for oppgradering, prioriteres. Ombudsmannsnemnda erfarer at Forsvarsbygg besitter solid kompetanse og god oversikt over behovene for nybygg, renoveringer og strakstiltak. Komiteen merker seg videre at det bygges mange nye kaserner, og komiteen er tilfreds med at det gjøres et betydelig arbeid på området. Dette arbeidet er veldig viktig, og det kommer til å fortsette.

De nye kasernene som bygges, gir større fleksibilitet og bedre forhold for alle vernepliktige. Jeg vil også nevne at det nylig er gjennomført større investeringstiltak på både Huseby og Madla for å tilrettelegge for allmenn verneplikt. Huseby har f.eks. i dag praktiske dusjløsninger med én dusj per avlukke, som kan brukes av begge kjønn. I 2017 er det også bevilget særskilte midler øremerket til prosjekter som raskt kan bedre bo- og sanitærforhold, slik at kasernene er likeverdige og tilpasset begge kjønn.

Jeg registrerer at komiteen i sin innstilling merker seg at Forsvarsdepartementet i langtidsplanen har stilt krav om at alle kaserner skal være tilpasset allmenn verneplikt innen 2020. Det er viktig å presisere at det ikke er definert som mål i langtidsplanen, men det er et krav departementet har stilt til forsvarssektoren i det årlige iverksettingsbrevet, så det er konkretisert der. Jeg kan forsikre om at departementet følger arbeidet med å forbedre bo- og sanitærforhold for de vernepliktige tett, og legger til grunn at Forsvaret gjør lokale tilpasninger og utbedringer der det er behov for det.

Ombudsmannsnemnda rettet både i 2014 og 2015 kritikk mot for lang behandlingstid ved sikkerhetsklarering. I årets innberetning peker nemnda på at saksbehandlingstida er betydelig forbedret fra tidligere år. Komiteen viser i sin innstilling til at gjennomsnittlig behandlingstid for anmodning om klareringer er redusert fra 9,6 uker i 2015 til 6,4 uker i 2016. Det er positivt at komiteen er tilfreds med utviklingen. Jeg er likevel opptatt av at de tiltakene som er iverksatt, skal følges opp videre, for å sikre en akseptabel behandlingstid for alle som har sine saker til behandling. Vi har også sett at for GSV, som er en prioritert avdeling, var saksbehandlingstida nede i 4,6 uker i 2016.

Antall pågående saker i Forsvarets sikkerhetsavdeling, som altså gjennomfører klareringene, er i dag, per 22. mai, 2 797. Det er et lavt tall med tanke på at det nå er innrykk og stor sakspågang. I tillegg har FSA etter 1. januar i år blitt klareringsmyndighet for hele sektoren. Normalt tall i foregående år var ca. 3 000 pågående saker i periodene uten innrykk.

Det kan se ut som det blir en ørliten økning i antall klagesaker. Det er ikke så overraskende, for dette har egentlig vært en villet politikk, som vi også har hatt dialog med EOS-utvalget om. Tidligere var det nemlig ikke informert godt nok om klageadgangen. Den er nå betydelig bedret, og dermed er det også sannsynlig at flere benytter den anledningen som er der. I tillegg er det også utgitt mer informasjon fra EOS-utvalget om dette, og det kan naturlig nok også gi noe økning.

Nemnda har i sine tidligere innberetninger uttrykt bekymring for at flere omstillingsprosesser gjennomføres på samme tid. Nemnda peker på at omstilling krever mye av mannskaper og ansatte, og det er jeg helt enig i. Det er viktig å ivareta personellet og å finne gode systemer for omstilling. Personellomstilling i Forsvaret er et sentralt element i langtidsplanen som er vedtatt av Stortinget. Omstillinger er helt nødvendig for å sikre økt operativ evne i framtida. Det innebærer bl.a. konvertering av stillinger fra stab til operativ virksomhet – noe vi var inne på i den forrige saken vår – vridning av Forsvarets kompetansebeholdning for å møte nye kompetansebehov og effektivisering for å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling. Personellomstillinger, som den Forsvaret er i ferd med å gjennomføre, kan oppleves krevende for personellet. Derfor har Forsvaret bl.a. opprettet en egen omstillingsenhet som skal bidra til at gjennomføringen av personellomstillingen skjer på en forsvarlig og god måte. Det legges også fra Forsvarets side opp til en tett og åpen dialog mellom Forsvaret og arbeidstakerorganisasjonene.

Komiteen og nemnda uttrykker bekymring for ivaretakelsen av soldatvelferden. Forsvaret har omstilt personellforvaltningen og arbeider videre med denne. Velferd er et av de områdene som er gjenstand for stor oppmerksomhet i denne fasen. Som ledd i den pågående stabiliseringsfasen vil Forsvaret gjennomføre en evaluering av velferdstjenesten sommeren 2017. Den skal avdekke status for velferdstjenesten etter omstillingen av personellforvaltningen i Forsvaret. Hensikten er at Forsvaret skal gis rom for tilpasning og muligheter for å korrigere kursen. Resultatet vil kunne utløse justeringer hvis det er behov for det. Jeg er opptatt av at mannskapene våre skal ha et godt velferdstilbud. Her må vi finne gode løsninger som møter de høyest prioriterte behovene.

Omorganisering av Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter er i tråd med målsettingen om mer målrettet og behovsprøvd bruk av denne type ordninger. Tjenesten som Fokus leverer i dag, skal i all hovedsak opprettholdes; måten tjenesten leveres på, skal imidlertid endres. Det betyr en organisatorisk samling under Forsvarets personell- og vernepliktssenter. Samtidig er det viktig å understreke at mye av den jobben som i dag gjøres, nå etter hvert digitaliseres. Det betyr at måten å distribuere og levere på er nokså lik det ungdom møter ellers i dag, f.eks. i dialog med bank, med Nav, med Samordna opptak eller med Statens lånekasse for utdanning. Det betyr at veldig mye av dialogen og kontakten foregår gjennom nettløsninger, akkurat som det gjør på de arenaene jeg nettopp nevnte. Den digitaliserte tjenesten kan f.eks. suppleres med ambulerende karriereveiledningsteam og organiserte karrieredager på steder der vernepliktige tjenestegjør.

Det er også viktig å understreke at ungdom tidlig møter digitalisering når de skal gjennomføre førstegangstjeneste, ved at sesjon del 1 gjennomføres fulldigitalt. Dagens generasjon er jo en generasjon som har god erfaring med og god kunnskap om å bruke digitale tjenester. Forsvaret vil, akkurat som i dag, gi økonomisk støtte til sivil utdanning for dem som er inne til førstegangstjeneste. Fokus skal fortsatt levere kurs, studier og karriereveiledning til førstegangstjenestegjørende, og kompetansegivende kurs og mulighet for å ta opp fag fra videregående vil fortsatt være en viktig del av tilbudet fra Fokus.

I likhet med nemnda lar jeg meg også imponere av de tillitsvalgte, og jeg verdsetter det engasjementet de har for å sikre tilbudet til soldatene, veldig høyt. Departementet samarbeider tett med ledelsen i Forsvaret om å sikre et godt nivå på velferden og på kurs- og utdanningstilbud til de vernepliktige. Det er en målsetting at tilbudet til soldatene blir ivaretatt på best mulig måte i den nye organisasjonen. Førstegangstjenesten skal være relevant, meningsfull og gi den enkelte soldat kompensasjon som oppleves som rettferdig.

Komiteen har også merket seg at Ombudsmannsnemnda erfarer generelt svært mye positivt ved sine befaringer. Det utvises godt lederskap med tydelige holdninger, og det er stor arbeidsvilje og hovedsakelig et godt arbeidsmiljø i Forsvaret. Dette bekreftes også av den nylig gjennomførte medarbeiderundersøkelsen i Forsvaret. Det erfares videre at kvaliteten på vernepliktige mannskaper er meget god, det er jeg helt enig med nemnda i, og Forsvaret er i den heldige situasjon at man kan velge blant de best egnede og mest motiverte fra hvert årskull. Det er gledelig at så mange unge mennesker ønsker å bidra til noe som er større enn dem selv.

La meg avslutningsvis bare henlede oppmerksomheten på oppfølgingen av våre veteraner. Det får stor oppmerksomhet i regjeringas politikk, og vi er sju departementer som sammen har en strategi for hvordan vi kan bedre oppfølgingen, særlig i sivil sektor. Det arbeidet gir etter min oppfatning etter hvert gode resultater, men blir aldri ferdig. Vi kommer til å fortsette å utvikle det arbeidet også i årene framover. Men det er et veldig viktig arbeid, og jeg syns det er spesielt hyggelig å legge merke til den anerkjennelsen og interessen samfunnet som helhet nå viser for veteranene våre, enten de er fra andre verdenskrig, eller de har veteranerfaring fra nyere operasjoner. Der har bl.a. den felles markeringen av frigjørings- og veterandagen, som ble innført i 2010, hatt betydelig og positiv innvirkning på dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Sakene nr. 9 og 10 er annengangs behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett.

– Det anses vedtatt.