Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sylvi Graham (H) [19:57:37]: (ordfører for saken): Denne saken gjelder endringer i statsbudsjettet 2015 under Utenriksdepartementet. Endringene ble i proposisjonen foreslått hovedsakelig under programområde 03 Internasjonal utviklingshjelp, der det ble gjort fremlegg om å øke enkelte poster med til sammen om lag 1,7 mrd. kr og redusere enkelte andre poster med om lag 1 mrd. kr. Budsjettet for utviklingshjelp for 2015 ble også foreslått økt med litt over 600 «friske» millioner for å dekke deler av økte ODA-godkjente flyktningutgifter. Totalt merket komiteen seg at om man ser bort fra utgiftene til flyktninger i Norge, legger regjeringen opp til å bruke 30,1 mrd. kr i bistand i 2015.

Det er fremmet et mindretallsforslag i saken fra Sosialistisk Venstreparti samt et flertallsforslag.

Omstendighetene i siste halvdel av 2015 med raskt økende ankomster og derfor også svært høye utgifter til mottak av flyktninger i Norge er vel kjent. Asylankomstene har denne høsten vært høyere enn noensinne, og den raske oppbyggingen av mottaks- og hjelpeapparatet har hatt sin pris. Dette var da også bakgrunnen for de forslagene til omgrupperinger som regjeringen fremmet i denne saken. Komiteen viser i saken til at de utgiftene som omtales, kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp i tråd med retningslinjene til OECDs utviklingskomité, og at dette har vært norsk praksis siden tidlig på 1990-tallet.

Ingen ser det vel som ideelt å omdisponere i budsjetter såpass sent på året. Men ekstraordinære situasjoner kaller på ekstraordinære aksjoner.

Norge skal fortsatt være et land hvor mennesker som er forfulgt, utsatt for krig eller som risikerer livet der de kommer fra, kan søke nødhavn og få beskyttelse, men Norge skal også være et land som gir humanitær hjelp i akutt nød der den er. Og det er ingen tvil om at noen av verdenssamfunnets mest vanskeligstilte områder i disse dager er Syria og nabolaget rundt landet. Den humanitære krisen blir mer og mer akutt nå når krigen er inne i sitt femte år.

Norge er en av de aller største bidragsyterne til dette området. Vi har økt den humanitære bistanden til et rekordnivå, 1,25 mrd. kr går til Syria og naboland i år – snart 1.45 mrd. kr. Dette foreslås økt til 1,5 mrd. kr i 2016. Ja, statsministeren har også tatt initiativ til en giverlandskonferanse for Syria som skal holdes i London i februar.

Men så var det her og nå. Det er vel relativt sjeldent at en komité slik som i denne saken i nysalderingen, og på denne måten, fremmer forslag til finansinnstillingen, som flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen gjør her. Vi har tatt høyde for at FNs humanitære appeller aldri har vært større. Komiteen viser til at Verdens matvareprogram, World Food Programme, i disse dager må redusere matrasjonene, og at FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, har store budsjettutfordringer. Det er et trist faktum at ved inngangen til desember hadde FN bare fått inn 49 pst. av de om lag 20 mrd. dollar de ba om i humanitær hjelp for inneværende år.

Komiteens flertall, som jeg også her og nå takker for et godt samarbeid i saken, foreslår derfor at budsjettet under Utenriksdepartementets programområde 03 Internasjonal utviklingshjelp for 2015 salderes med en styrking til kap. 170, post 74, med 100 mill. kr til UNHCR og med 100 mill. kr ekstra til kap. 170, post 73, FNs matvareprogram. Begge summene skal øremerkes innsatsen i Syria og nærområdene.

Jeg anbefaler flertallsinnstillingen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:01:53]: Når vi nå helt på tampen av året behandler regjeringens forslag til endringer på Utenriksdepartementets budsjett for inneværende år, er det vanligvis ikke så stor debatt. Oftest har endringene mer preg av tekniske justeringer. Forsinkelser i prosjektgjennomføring, endrede kostnadskalkyler, valutaforhold og andre ting kan bidra til sånne endringer.

Også i år ser vi det – i den delen av Utenriksdepartementets budsjett som ikke gjelder utviklingsbistand, men forvaltningen av utenrikstjenesten for øvrig. Grunnet usikker framdrift for tiltak under EØS-midlene reduseres bevilgningene til det.

Når det gjelder bistandsbudsjettet, er bildet annerledes. Der foreslås det en reduksjon på over én mrd. kr i bevilgningene til utviklingstiltak i utviklingsland for å dekke oppholdsutgifter i Norge for et økt antall asylsøkere i høst.

Kristelig Folkeparti mener bestemt at vi burde dekket mer av den regningen ved å øke bistandsrammen mer enn det regjeringen gjorde. Kutt på over en milliard kroner i viktige budsjettkapitler, som til dels ble konkret forhøyet gjennom budsjettavtalen som ble inngått om 2015-budsjettet, er svært problematisk.

Jeg velger ikke å gå nærmere inn på det i denne runden, men vil i stedet positivt framheve at det er et bredt flertall i komiteen som i denne situasjonen vedtar å heve bistandsrammen med 200 mill. kr for å redusere kuttet i norsk bistandsinnsats.

I den situasjonen vi nå er i, har vi valgt å konsentrere påplussingen om to formål som er sterkt underfinansiert, og der pengene umiddelbart kan utbetales. Det er bevilgninger til FNs høykommissær for flyktninger og Verdens matvareprogram, som begge har et akutt behov for midler til å hjelpe nødlidende mennesker i kriseområder. Det er helt uholdbart når stadig flere barn i Syria utsettes for akutt underernæring og Verdens matvareprogram er så underfinansiert, at de må redusere matrasjonene. Behovet for bistand er stort både i Syria og i andre kriseområder.

Jeg tillater meg her å nevne spesielt Nepal, som på grunn av flere jordskjelv og andre kompliserende årsaker står foran en vinter som kan bli katastrofal. Det er all grunn til å gjøre mer i og rundt Syria, men det er farlig å glemme andre kriser og behov som ikke på samme måte fortsatt er i medias søkelys. Derfor vil jeg be utenriksministeren se på hva Norge kan gjøre overfor Nepal – nå eller raskt på nyåret.

De mange bevilgningskuttene som vi ikke får gjort noe med i denne runden, får dessverre uheldige konsekvenser på mange bistandsområder. I løpet av høsten har vi i Kristelig Folkeparti mottatt en rekke henvendelser og bekymringsmeldinger fra bistandsaktører som har opplevd å få beskjed om at prosjekter som ellers ville fått finansiering, nå plutselig får beskjed om at det dessverre ikke er tilgjengelige midler til å utbetale støtte.

Dette viser at de omfattende nedskjæringene har sin pris. De aktuelle bevilgningsreduksjonene har svært uheldige konsekvenser. Det må ikke gjenta seg. Og: Vi forventer at det i mange tilfeller vil være aktuelt å kunne utbetale støtte raskt på nyåret for å hindre stans i prioriterte, løpende utviklingsprosjekter.

Trine Skei Grande (V) [20:05:53]: Jeg slutter meg til alt det som representanten Ropstad sa. Vi er kommet i en veldig vanskelig situasjon med hele bistandsbudsjettet på grunn av den flyktningsituasjonen vi har kommet opp i. Jeg har forståelse for at regjeringa må ta grep for å ha kontroll på de kostnadene som vi møter, også for 2015, men jeg er veldig glad for at vi fikk på plass nettopp det bistandsløftet som vi fikk til i salderinga.

Det har blitt sagt fra talerstolen at det er viktig å hjelpe folk der de er. Når vi samme dag som vi skulle avgi merknadene i saken, får beskjed om at det var kuttet ned på matrasjonene i flyktningleirene, og at det var et stort underskudd av midler til dem som hjelper de som har det aller verst, syns jeg det er riktig av oss å løfte matvareprogrammet og FNs høykommissær for å hjelpe akkurat dem det her er snakk om.

Jeg ser at jeg er den sist inntegnede taler, så derfor vil jeg la noen spørsmål henge igjen. Det gjelder det samme som Ropstad nevnte, at det er mange som har opplevd at midler har blitt trukket tilbake. Vi har fått høre at en gruppe kvinnelige nobelprisvinnere som hadde fått tilsagn i juni, fikk beskjed i oktober-november om at finansieringa så å si var konfiskert. Jeg vet ikke om det er riktig, men det hadde vært veldig fint å få et svar på om det er riktig, og om det er mange andre organisasjoner og aktører som regjeringa tror er i den samme situasjonen, altså at de har fått tilsagn og begynt på finansiering av prosjekter, og så er pengene trukket tilbake i ettertid.

Det hadde vært spennende å få vite hvem det er som har ansvar for å følge de utgiftene som påløper mellom juni og august. Så jeg håper at utenriksministeren – som jeg heldigvis ser har tegnet seg – kan svare på om de opplysningene vi har fått, er riktige, om det gjelder mange, og hvem som skal bære de påløpte kostnadene mellom juni og oktober når man kjører den typen prosjekter.

Så håper jeg at vi ikke kommer opp i en situasjon igjen der vi må gjøre slike grep over bistandsbudsjettet. Stortingsflertallet har gjort mange grep for at vi skal slippe å komme i den situasjonen igjen, og dette er ikke en heldig måte å budsjettere bistandsbudsjettet på. Det tror jeg alle i denne salen er enige om. Jeg er glad for at vi fikk på plass den nødhjelpen som trengtes, da vi fikk et rop fra FN om å finansiere mer av maten til dem som er i flyktningleirene i de områdene.

Snorre Serigstad Valen (SV) [20:09:08]: Sosialistisk Venstreparti mener det er rom for å øke enda noe mer på bistandsbudsjettet og på humanitær hjelp, og derfor tar jeg opp det forslaget som foreligger fra SV i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Snorre Serigstad Valen tatt opp det forslaget han refererte til.

Utenriksminister Børge Brende [20:09:46]: På utallige oppfordringer har jeg bedt om ordet – i hvert fall på to – så får jeg håpe at mitt innlegg ikke bidrar til at halve salen tegner seg på talerlisten, selv om vi nok skulle kommet gjennom det også ettersom det ikke er så mange i salen.

Det er viktige spørsmål som blir tatt opp fra to representanter. Det ene er knyttet til situasjonen i Nepal. Nepal har vært igjennom et jordskjelv. Det var allerede et meget fattig land, og dette kom på toppen av de utfordringene Nepal allerede hadde. Det er positivt at man har fått på plass en ny grunnlov, en fredsprosess som er vesentlig, men den nye grunnloven har igjen ført til noen uoverensstemmelser med den store naboen, India.

Når det gjelder Norges bidrag til Nepal, vil jeg bare forsikre representanten Ropstad om at der er vi svært langt fremme. Det er faktisk sånn at Norge er den andre største bilaterale giveren så langt i år til Nepal humanitært. Når man ser på hvilke naboer som er i nærheten, når man også vet hvor tungt amerikanerne har vært inne i Nepal, tror jeg at vi med å være den andre største bilaterale giveren til Nepal har gjort en veldig viktig jobb. Nepal er også et fokusland for bistand. Det er viktig ikke minst når det gjelder utdanningssatsingen at man lykkes. Det er fortsatt sånn at tusen skoler i Nepal må gjenoppbygges. Det er titusenvis av barn som ikke har en skole å gå til, så vi må se nærmere på hvordan vi kan innrette skolesatsingen og utdanningssatsingen, som er økt også med det budsjettet som er vedtatt av Stortinget.

Utdanningssatsingen er på skinner. Når det gjelder den humanitære satsingen for neste år, har vi aldri hatt et så høyt humanitært budsjett. Det er et historisk høyt budsjett.

Så har vi, som representanten Skei Grande var inne på, også mottatt titusenvis av flyktninger og asylsøkere til Norge inneværende år. Det har ført til en kraftig økning i kostnadene. Derfor har vi måttet omdisponere fra bistandsbudsjettet til håndtering av flyktninger og asylsøkere i Norge. Dette er en praksis som alle norske regjeringer har forholdt seg til. Selv med et atskillig lavere flyktning- og asylsøkertall gikk f.eks. ca. 10 pst. av bistandsbudsjettet i 2010 til dette. Det er greit å minne om det også.

Vi har greid, med den enigheten som har blitt mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget, å skjerme bistandsbudsjettet ganske kraftig sammenliknet med hva f.eks. regjeringen i Sverige gjør. Der har finansministeren nå gått ut og sagt at man kan komme i en situasjon hvor 50 pst. av bistandsbudsjettet blir brukt på flyktninger og asylsøkere i Sverige det første året. Vi ser en utvikling i denne retning også i Danmark, hvor man i tillegg har kuttet 2 mrd. kr i bistandsbudsjettet – mens vi har omdisponert i tråd med regelverket. Vi ser den samme trenden i Nederland, og vi ser det i Finland, som kutter i bistandsbudsjettet.

Så jeg mener vi har kommet frem til et godt kompromiss, men jeg tror ikke i en situasjon hvor vi ser en migrasjonsbølge av historisk karakter, at vi i Norge kan skjerme oss helt fra det. Vi må også bruke av de ressursene som er tilgjengelige – og det er bistand å bruke det på flyktninger og asylsøkere som trenger hjelp i Norge også, men det må være en balanse. Jeg synes vi har funnet den balansen.

Skei Grande var også opptatt av bl.a. tidligere fredsprisvinnere som har søkt om støtte gjennom Norad. Den saken ble jeg kjent med, og de har fått utbetalt denne støtten i inneværende år, i 2015. Vi må selvsagt ha en løpende gjennomgang av organisasjoner som driver den type fredsaktivitet. Det er viktig at den også kombineres med tiltak lokalt, at det er en oppfølging av det. Disse har nå fått støtten for inneværende år.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:14:48]: Det var ikke mulig å ta replikk, så jeg vil bare takke statsråden for det han understreker, og jeg vil igjen også understreke mitt poeng, eller Kristelig Folkepartis bekymring når det gjelder Nepal. En ting er at vi har gitt mye i 2015, men vi vet at når kameraene forsvinner fra et land eller et område som er blitt rammet av en krise, som Nepal, forsvinner også midlene. Derfor vil jeg igjen understreke at en ting er 2015, men den krisen de ser ut til å gå inn i nå, er det viktig at utenriksministeren tar med seg. Det var i den forbindelse jeg også oppfordret til at man må se på mulighetene for å kunne bruke noe av midlene framover, f.eks. posten overgangsbistand, som nå er tilbake, for å kunne videreføre bl.a. utdanningssatsinga, som statsråden understreker.

Jeg er også enig i det utenriksministeren sier om at man må finne en balanse når det gjelder flyktningutgiftene. Det er i hvert fall en bedre balanse nå enn det som var da budsjettet kom til Stortinget tidligere i høst.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.