Søk

Innhold

11. Unntak for varsel om kritikkverdige forhold

11.1 Gjeldende rett

Stortingets regler om dokumentinnsyn § 1, jf. offentleglova § 24 andre ledd, gir hjemmel for å unnta fra innsyn meldinger, tips eller lignende dokumenter fra private om lovbrudd. Slike opplysninger kan også være underlagt taushetsplikt dersom de inneholder beskyldninger om lovbrudd eller klanderverdig atferd som utgjør «personlige forhold». Denne unntaksadgangen gjelder også dokumenter og opplysninger som Stortinget mottar.

11.2 Utvalgets vurdering og forslag

På grunn av Stortingets kontrollansvar overfor forvaltningen mottar særlig kontroll- og konstitusjonskomiteen en rekke henvendelser som kan inneholde sensitive opplysninger. Det kan imidlertid være uklart hvorvidt en henvendelse faktisk gjelder lovbrudd, og om opplysningene er underlagt taushetsplikt. Dette reiser spørsmål om hvorvidt det bør etableres en særskilt unntaksbestemmelse for denne typen dokumenter, ut over det som følger av offentleglova og reglene om taushetsplikt.

Utvalget viser til at Riksrevisjonsutvalget har foreslått en ny hjemmel i riksrevisjonsloven § 7-4 e for å unnta henvendelser fra enkeltpersoner om kritikkverdige forhold i reviderte virksomheter samt Riksrevisjonens svar på slike henvendelser. Begrunnelsen er at offentleglovas unntaksbestemmelser ikke nødvendigvis dekker tips om kritikkverdige forhold som ikke er lovbrudd, men som for eksempel gjelder uetisk adferd eller dårlig styring. En egen unntaksbestemmelse vil sikre at informasjonstilgangen til Riksrevisjonen ikke hemmes av usikkerhet eller uklarhet.

Sivilombudet har også en generell adgang til å unnta dokumenter og opplysninger fra offentlighet hvis særlige grunner tilsier det, jf. sivilombudsloven § 26 tredje ledd. Denne hjemmelen brukes særlig for dokumenter og opplysninger som ikke er strengt taushetsbelagte, men som likevel anses som følsomme, for eksempel klager fra jobbsøkere som mener seg forbigått ved offentlige ansettelser.

Utvalgets flertall mener det bør innføres en utvidet unntaksadgang for Stortinget i tilknytning til kontrollvirksomheten. En slik bestemmelse vil bidra til at Stortinget lettere kan motta informasjon om kritikkverdige forhold av sensitiv karakter, selv når opplysningene ikke nødvendigvis gjelder lovbrudd eller er taushetsbelagte. Flertallet understreker samtidig at slike opplysninger ofte har stor offentlig interesse, og at et utvidet unntak vil innebære en begrensning i informasjonsretten. En ny unntaksbestemmelse bør derfor være begrenset til dokumenter mottatt i forbindelse med kontrollvirksomheten og kun anvendes der det er nødvendig av hensyn til Stortingets kontrollfunksjon.

Selv om unntaket i praksis vil være mest aktuelt for kontroll- og konstitusjonskomiteen, mener flertallet at det også kan være relevant for andre organer i Stortinget som utfører kontrolloppgaver. For eksempel gjelder Stortingets reglement for komitéhøringer også andre komiteer når formålet er å klarlegge eller vurdere et faktisk begivenhetsforløp. Unntaket kan være aktuelt i saker som omhandler følsomme opplysninger som grenser opp mot taushetsbelagte forhold, der offentlig innsyn kan føre til at personer blir mer tilbakeholdne med å dele informasjon med Stortinget.

Utvalgets mindretall mener derimot at dagens unntaksregler i offentleglova og bestemmelsene om taushetsplikt er tilstrekkelige også for Stortinget. Mindretallet viser til at begrensninger i offentlig innsyn utgjør et inngrep i informasjonsretten og krever tungtveiende grunner. Lovgiver har allerede foretatt en avveining mellom innsyn og beskyttelse av opplysninger i offentleglova § 24 og konkludert med at det kun er nødvendig å unnta opplysninger om lovbrudd. Mindretallet ser ikke grunnlag for å utvide unntaksadgangen for Stortinget, da opplysninger om mulige kritikkverdige forhold ofte har stor offentlig interesse. Mindretallet peker også på at det er viktig for forvaltningen å få tips om slike forhold, og at reglene for Stortingets virksomhet derfor bør være de samme som ellers i offentlig sektor. Mindretallet støtter derfor ikke en ny unntaksbestemmelse tilsvarende den i sivilombudsloven § 26 tredje ledd.

11.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet støtter utvalgets flertall i at det av hensyn til Stortingets kontrollfunksjon bør være en noe utvidet adgang til å unnta henvendelser om kritikkverdige forhold fra offentlighet sammenlignet med det som følger av offentleglova. Kontrollfunksjonen skiller Stortinget fra organer som offentleglova gjelder for. Presidentskapet mener at et noe utvidet unntak for å kunne unnta henvendelser om kritikkverdige forhold understøtter og bidrar til at Stortinget mottar informasjon som kan være relevant for kontrollen med forvaltningen. Presidentskapet viser samtidig til at nødvendighetskravet innebærer en høy terskel for hvilke henvendelser som kan unntas fra offentlighet, og at ikke alle henvendelser om kritikkverdige forhold dermed automatisk vil kunne unntas fra offentlighet. Unntak fra innsyn på dette grunnlaget er bare aktuelt der særskilte og tungtveiende grunner gjør seg gjeldende, blant annet der offentliggjøring vil kunne medføre en uforholdsmessig belastning for den som varsler, eller andre enkeltpersoner, eller der hensynet til opprettholdelse av effektiv parlamentarisk kontroll for øvrig tilsier det.

Presidentskapet ser at slike henvendelser etter omstendighetene kan ha betydelig offentlig interesse, og vil i den sammenheng også vise til at offentligheten vil få kjennskap til saken hvis den følges opp fra Stortingets side, og at den som henvender seg, uansett står fritt til å offentliggjøre henvendelsen.