Søk

Innhold

15. Merknader til de enkelte bestemmelsene

15.1 § 1 Formål og hovedregel

Bestemmelsen angir reglenes formål og hovedregel. Det fremgår av første ledd at formålet er å legge til rette for åpenhet om Stortingets virksomhet ved at regler i offentleglova også skal gjelde for Stortinget, og gjennom en særlig regulering av dokumentoffentlighet og saks- og klagebehandling som er tilpasset Stortingets funksjon og organisering. Dette formålet er gjenspeilet i reguleringen, der hovedreglene fra offentleglova er gjort gjeldende for Stortinget i kapittel to, og der særlige regler for Stortinget er gitt i kapittel tre og fire.

Andre ledd angir hovedregelen om offentlighet og innsyn. Denne del av bestemmelsen tilsvarer hovedregelen om offentlighet og innsyn i offentleglova § 2 og skal derfor tolkes i lys av denne.

15.2 § 2 Virkeområde

Bestemmelsen regulerer virkeområdet for Stortingets regler om innsyn.

Første ledd definerer både hvem som omfattes av reglene, og hva som skal regnes som egne organer under Stortingets innsynsregler. De ulike organer som defineres, er: Stortinget som kollegialt organ, stortingskomiteene, presidentskapet, Stortingets internasjonale delegasjoner, andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets administrasjon, og Stortingets administrasjon. At de nevnte delene av «Stortinget» blir definert som ulike organer, innebærer at korrespondanse mellom disse i utgangspunktet er gjenstand for offentlighet og ikke anses som interne dokumenter. Dette er en videreføring av reguleringen i de tidligere reglene om innsyn.

Andre ledd fastslår at sekretariatet til et kollegialt organ opplistet i første ledd skal anses for å være del av organet. Dette er i samsvar med reguleringen som følger av offentleglova i forvaltningen, der personer som på permanent basis utfører sekretariatsfunksjoner for et organ, anses for å være del av organet.

Tredje ledd avgrenser virkeområdet og fastslår at reglene om innsyn ikke gjelder for stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene. Dette innebærer at det ikke kan kreves innsyn i dokumenter hos stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene eller i deres korrespondanse med aktører som ikke er omfattet av innsynsregler. Korrespondanse med de av Stortingets organer som er omfattet av virkeområdet etter første ledd, er gjenstand for offentlighet. Dette er presisert i andre punktum. Etter tredje punktum skal krav om innsyn i slike tilfeller rettes til Stortingets administrasjon.

Unntaket for korrespondanse mellom Stortingets utredningsseksjon og stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene er videreført, se nærmere om dette i merknad til § 6.

Tredje ledd regulerer forholdet mellom Stortingets dokumentinnsynsregler og regulering av offentlighet og innsyn i Stortingets forretningsorden eller særskilt vedtak av Stortinget. Ved motstrid går altså slik regulering foran dokumentinnsynsreglene. Det innebærer for eksempel at spørsmål om offentlighet og innsyn i forhandlingene i den utvidete utenriks- og forsvarskomité reguleres av Stortingets forretningsorden, jf. § 16 femte ledd.

15.3 § 3 Offentleglovas hovedregler som gjelder for Stortinget

Første ledd opplister hovedreglene i offentleglova kapittel 2 og fastslår at disse skal gjelde for Stortinget. Offentleglovas hovedregel om innsyn i § 3 er ikke blant de opplistede bestemmelsene, men innholdet i denne er inntatt i § 1 andre ledd i Stortingets regler, slik at alle av offentleglovas hovedregler i praksis også er gjort gjeldende for Stortinget. Det innebærer at rettskilder og rettsutviklingen knyttet til offentleglovas hovedregler får betydning også for retten til innsyn hos Stortinget.

Andre ledd fastsetter at Stortinget skal føre elektronisk journal, og at denne skal gjøres allment tilgjengelig på internett, på samme måte som etter offentleglova § 10, jf. offentlegforskrifta § 6.

Tredje ledd første punktum unntar parlamentariske dokumenter fra journalføringsplikt, der hensynet til allmennhetens innsyn er ivaretatt gjennom tilgjengeliggjøring av slike dokumenter på nett. Dette vil særlig gjelde komitéinnstillinger til Stortinget og referater fra stortingsforhandlingene. Stortinget har også direkte etter Grunnloven § 84 en plikt til aktivt å sørge for at slike dokumenter løpende blir offentlig tilgjengelige. Siste punktum må ses i sammenheng med at slik korrespondanse er unntatt fra innsyn etter § 6 første ledd.

15.4 § 4 Offentleglovas unntak som gjelder for Stortinget

Bestemmelsen fastsetter hvilke av unntakene fra innsynsretten i offentleglovas kapittel 3 som skal gjelde for Stortinget. Med unntak av offentleglovas regulering av unntak på grunn av taushetsplikt i § 13 og i budsjettsaker etter § 22 er samtlige unntak som gjelder for sentralforvaltningen, også gjort gjeldende for Stortinget. For opplysninger underlagt taushetsplikt og for saker om budsjett er det gitt egne bestemmelser i kapittel 4 i Stortingets regler. Rettskilder og rettsutviklingen knyttet til de angitte unntakene i offentleglova får dermed også her betydning for retten til innsyn hos Stortinget.

15.5 § 5 Unntak for opplysninger som er underlagt taushetsplikt

Bestemmelsen har regler om unntak for opplysninger underlagt taushetsplikt. Reguleringen har bakgrunn i at Stortinget ikke er underlagt forvaltningsloven, som bl.a. har regler om lovbestemt taushetsplikt i § 13.

Første ledd angir at opplysninger som er underlagt taushetsplikt i eller i medhold av lov, Stortingets forretningsorden eller annet særskilt stortingsvedtak, er unntatt fra innsyn. Formuleringen tilsvarer offentleglova § 13 første ledd, men omfatter i tillegg taushetsplikt som følger av Stortingets forretningsorden eller annet særskilt stortingsvedtak. Taushetsplikt for parlamentariske dokumenter som ansatte får tilgang til i forbindelse med bistand til representantene i utøvelsen av deres verv, vil også følge av henvisningen i § 2 til Stortingets forretningsorden.

Andre ledd henviser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt for personlige forhold og forretningshemmeligheter. Med gjeldende forvaltningslov, vil dette være en henvisning til forvaltningsloven §§ 13 til 13 f. Med vedtakelse og ikrafttredelse av ny forvaltningslov vil den generelle henvisningen i regelverket henvise til de tilsvarende bestemmelsene om taushetsplikt der, som i Prop. 79 L (2024–2025) er §§ 31 til 35.

Tredje ledd angir at dokumenter som er gradert etter beskyttelsesinstruksen, er unntatt fra innsyn. Ettersom det er et vilkår for gradering etter beskyttelsesinstruksen at det allerede foreligger en unntaksadgang etter reglene om dokumentoffentlighet, vil dette unntaket i praksis ikke utgjøre et selvstendig grunnlag for å unnta dokumenter fra offentlighet.

Fjerde ledd unntar eksterne henvendelser om kritikkverdige forhold mottatt på bakgrunn av Stortingets kontrollfunksjon. Unntaket gjelder henvendelser til samtlige organer i Stortinget og er ikke begrenset til å gjelde henvendelser til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Terskelen for unntak skal være høy. Bestemmelsen er bare aktuelt der særskilte og tungtveiende grunner gjør seg gjeldende, blant annet der offentliggjøring vil kunne medføre en uforholdsmessig belastning for den som varsler eller andre enkeltpersoner, eller der hensynet til opprettholdelse av effektiv parlamentarisk kontroll for øvrig tilsier det.

15.6 § 6 Unntak for korrespondanse med stortingsrepresentantene, partigruppene og gruppesekretariatene

Første ledd fastslår at dokument som utveksles mellom Stortingets utredningsseksjon og stortingsrepresentantene, partigruppene og gruppesekretariatene, er unntatt fra innsyn. Det samme gjelder journalføring av slikt dokument, jf. § 3. Reguleringen viderefører unntak for slik korrespondanse, som tidligere var regulert ved at denne var holdt utenfor virkeområdet til Stortingets regler om dokumentinnsyn. Unntaket har en viss parallell til forvaltningens adgang til å unnta interne saksforberedende dokumenter og skal bl.a. ivareta opposisjonens mulighet til å kunne utrede saker de eventuelt vurderer å foreslå, uten at det skal komme til offentligheten før representanten selv velger å offentliggjøre det. Reguleringen er ikke til hinder for at eksempelvis notater som er skrevet av Stortingets utredningsseksjon på oppdrag fra en representant, offentliggjøres der oppdragsgiver samtykker til dette. I praksis blir også slike notater publisert dersom oppdragsgiver har vist til notatet og dets innhold i en offentlig sammenheng.

Andre ledd gir adgang til å unnta dokument som utveksles mellom Stortingets administrasjon og stortingsrepresentantene, partigruppene og gruppesekretariatene når disse innhenter råd eller vurderinger fra administrasjonen til sin interne forberedelse som en del av det parlamentariske saksarbeidet. Med dette siktes det til den faglige rådgivningen og kvalitetssikringen administrasjonen bistår stortingsrepresentantene, partigruppene og ansatte i gruppesekretariatene med i forbindelse med produksjon av parlamentariske dokumenter. Dette kan for eksempel gjelde råd om utforming av forslag som fremsettes som en del av komitéinnstillinger, representantforslag, grunnlovsforslag eller «løse forslag». Det kan også gjelde bistand til omformulering av spørsmål til skriftlig besvarelse eller til ordinær spørretime eller interpellasjoner. Dette kan dreie seg om lovteknisk bistand, men også om annen rådgivning for å sikre at forslag, spørsmål o.l. oppfyller formelle krav og ikke utformes i strid med bestemmelser i Grunnloven, Stortingets forretningsorden eller andre retningslinjer, som for eksempel retningslinjer om bruk av personnavn.

Dersom dokumentet derimot bare inneholder generelle premisser, for eksempel generelle spørsmål eller informasjon om hvordan Stortingets forretningsorden er å forstå, og uten at rådgivningen er knyttet direkte opp mot forberedelsen av konkrete politiske initiativer, vil det som hovedregel ikke være grunnlag for unntak.

Det er ikke bare de opplysningene som det vil være skadelig om det ble gitt innsyn i, som kan unntas – hele dokumentet kan unntas.

Tredje ledd gir adgang til å unnta dokument som utveksles som ledd i konsultasjoner mellom Stortingets presidentskap og partigruppene. Unntaket er en videreføring av et unntak i de tidligere reglene, som ble innført i 2018. Foranledningen til at unntaket ble innført, er at presidentskapets ansvar for administrative saker ble formalisert i forretningsordenens § 9 a, hvor det også er angitt at presidentskapet skal drøfte administrative saker av særlig viktighet med partigruppene. Unntaksadgangen er imidlertid generelt formulert og gjelder også ved konsultasjoner om parlamentariske forhold. Unntaksadgangen er særlig begrunnet i at presidentskapet skal kunne drøfte foreløpige forslag med partigruppene og dermed legge til rette for forhandlinger, kompromisser og brede løsninger.

15.7 § 7 Unntak for korrespondanse mellom Stortingets organer

Bestemmelsen gir særlige regler for adgang til unntak for dokumenter utvekslet mellom Stortingets organer, jf. opplistingen av organene i § 2.

Første ledd gir adgang til å unnta dokumenter der et organ ber et annet organ om en uttalelse, hvis det er nødvendig av hensyn til en forsvarlig saksbehandling. Slike dokumenter vil typisk være av saksforberedende art, for eksempel der en stortingskomité ber om juridisk bistand fra Stortingets administrasjon i forbindelse med utarbeidelsen av en innstilling til Stortinget. Unntaket vil også omfatte situasjonen der en stortingskomité under arbeidet med en sak innhenter uttalelse fra en annen komité. Ut fra sammenhengen med Stortingets forretningsorden § 31 siste ledd om at det ikke er tillatt å offentliggjøre en innstilling før den er endelig avgitt, vil det normalt være nødvendig av hensyn til en forsvarlig saksbehandling at det ikke gis innsyn før innstillingen er avgitt. Når en sak er ferdigbehandlet, vil i mange tilfeller hensynet til en forsvarlig saksbehandling ikke lenger gjøre seg gjeldende, slik at innsyn gis.

Andre ledd gir adgang til å unnta dokumenter som er utvekslet mellom Stortingets administrasjon og Stortingets presidentskap. Unntaket har sammenheng med at Stortingets direktør etter forretningsordenen § 9 b er sekretær for Stortingets presidentskap. Under direktørens ledelse forbereder og følger administrasjonen opp saker innenfor hele presidentskapets ansvarsområde. Dette kan for eksempel gjelde planlegging av Stortingets møtevirksomhet, behandling av søknader fra fagkomiteene eller utarbeidelse av utkast til innstillinger fra presidentskapet i saker som gjelder ulike sider ved Stortingets virksomhet. Administrasjonens løpende bistand til presidentskapet har likhetstrekk med embetsverkets bistand til statsrådene i sentralforvaltningen, og unntaket gjenspeiler langt på vei forvaltningens adgang til å unnta sine saksforberedende interne dokumenter. Ved at administrasjonen utøver sekretariatsfunksjonen for presidentskapet, vil adgang til unntak langt på vei også følge av offentleglova § 14 om interne dokumenter, i og med at et sekretariat skal anses som del av organet det bistår, jf. § 2 andre ledd.

15.8 § 8 Unntak fra møteprotokoll for kollegiale organer

Bestemmelsen gir grunnlag for å kunne unnta møteprotokoll for stortingskomiteene, Stortingets presidentskap, Stortingets internasjonale delegasjoner samt andre kollegiale organ med sekretariat i Stortingets administrasjon, f.eks. utredningsutvalg. For Stortinget i plenum må det eventuelt treffes vedtak i medhold av Grunnloven § 84.

Fordi de kollegiale organene bestemmelsen gjelder for, holder sine møter for lukkede dører, har møteprotokollene blitt ansett som fortrolige og ikke offentlige. Praksis har imidlertid gått i retning av økt merinnsyn, om enn i varierende grad for de ulike kollegiale organene. Dette forutsettes videreført.

Bestemmelsen vil ikke gjelde for den utvidete utenriks- og forsvarskomité eller for Europautvalget, fordi det her gjelder egne bestemmelser i Stortingets forretningsorden §§ 16 og 17 samt særskilt stortingsvedtak.

15.9 § 9 Unntak for dokumenter som også finnes hos et organ som offentleglova gjelder for

Bestemmelsen gir særlige regler om unntak fra innsynsretten hos Stortinget for dokumenter som også finnes hos et organ offentleglova gjelder for. Innholdet i bestemmelsen viderefører unntak som gjaldt under de tidligere reglene om innsyn hos Stortinget, men har i tillegg også en regulering av krav om innsyn i personopplysninger etter personvernforordningen. Bakgrunnen for unntaket er at det ikke er ansett som ønskelig at de som ønsker innsyn i forvaltningens dokumenter, i stedet kan velge å rette kravet til Stortinget. Unntaket ivaretar dermed Stortingets informasjonstilgang ved at forvaltningen kan oversende dokumenter under forutsetning om fortsatt unntak fra innsyn.

Første ledd første punktum angir at dokument som også finnes hos et organ underlagt offentleglova, uten videre kan unntas fra innsyn av Stortinget. Andre punktum begrenser unntaket og fastslår at dette ikke gjelder for brev sendt til eller fra Stortinget. Dette innebærer at Stortinget skal vurdere krav om innsyn i et dokument som er adressert til eller sendt fra et av organene definert i § 2. I en del tilfeller vil det være nødvendig å trekke en grense mellom hovedbrev og vedlegg, for eksempel der en henvendelse til Stortinget er vedlagt dokumenter som også finnes hos et organ som offentleglova gjelder for. Dersom en privatperson eller organisasjon skriver til Stortinget og vedlegger dokumenter som samtidig blir sendt til et forvaltningsorgan, er det ikke naturlig å anse vedleggene som saksdokumenter for forvaltningen, og krav om innsyn i slike vedlegg kan også rettes til Stortinget. Tredje punktum angir at Stortinget uten videre kan unnta et dokument fra innsyn dersom et organ offentleglova gjelder for, har påført dokumentet påtegning om at det er unntatt fra innsyn. Unntaket har tilsvarende begrunnelse som unntaket etter første punktum, men etter andre punktum er det ikke krav om at dokumentet allerede finnes i kopi, og dermed vil det også kunne omfatte dokumenter opprettet for å oversendes Stortinget.

Fjerde punktum presiserer at Stortinget ved avslag etter dette leddet skal informere om at krav om innsyn kan rettes til avsenderorganet.

Andre ledd regulerer krav om innsyn i personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 15 nr. 3 for dokumenter som kan unntas fra innsyn etter første og andre ledd. Slikt krav om innsyn i personopplysninger skal rettes mot avsenderorganet. Reguleringen tilsvarer sivilombudsloven § 27 andre ledd, som også angir at slike krav om innsyn skal rettes mot vedkommende forvaltningsorgan.

15.10 § 10 Unntak for dokumenter om budsjett mv.

Bestemmelsen gir en særlig regulering av unntak for dokumenter om budsjett og om den interne administrasjon for Stortingets eksterne organer. Unntaket har en parallell i offentleglova § 22 om unntak i visse budsjettsaker, men i og med at denne bestemmelsen ikke er tilpasset Stortinget og Stortingets organer, er det gitt en egen regulering for Stortinget.

Første ledd gir unntaksadgang for dokumenter utvekslet mellom Stortinget og Stortingets eksterne organer som gjelder de eksterne organers budsjett eller interne administrasjon. I tillegg til de faste eksterne organene til Stortinget etablert ved lov anses etter andre punktum også stortingsoppnevnte granskingskommisjoner og utredningsutvalg som eksterne organer etter bestemmelsen.

Andre ledd gir unntaksadgang for dokumenter om budsjett for Stortinget eller for et organ nevnt i første ledd dokument som er utvekslet mellom Stortinget og et forvaltningsorgan.

Tredje ledd fastslår at unntaksadgangen for dokumenter om budsjett etter første og andre ledd bare gjelder frem til Stortinget har fastsatt budsjettet. For budsjettdokumentene som kan unntas etter § 10, er det altså bare snakk om utsatt innsyn. Bakgrunnen for reguleringen er særlig at det anses for å være stor offentlig interesse knyttet til hvilke ressursbehov Stortingets organer melder inn, og å kunne sammenligne dette med resultatene etter at budsjettprosessen er ferdig.

15.11 § 11 Offentleglovas forskrifters anvendelse for Stortinget

Første punktum fastslår at også forskrift til offentleglova gjelder for Stortinget, med de unntak og presiseringer som følger av Stortingets regler. Etter andre punktum kan Stortingets presidentskap ved behov gjøre unntak fra forskrift til offentleglova og også gi nærmere bestemmelser for Stortinget. Bakgrunnen for denne unntaksadgangen er særlig hensyn til mulige senere endring av forskrift til offentleglova, hvor det kan være behov for tilpasninger dersom det i forvaltningen blir vedtatt forskriftsendringer som ikke hensyntar at reglene også skal gjelde for Stortinget. Også de tidligere regler ga presidentskapet adgang til å fravike forskrift til offentleglova, men denne adgangen ble ikke benyttet.

15.12 § 12 Innsynskravet og behandlingen av dette

Bestemmelsen gir regler om innsynskrav og behandlingen av disse. Innholdsmessig tilsvarer paragrafen langt på vei reglene i offentleglova §§ 28 og 29.

Første ledd fastslår at innsyn kan kreves skriftlig eller muntlig, og tilsvarer offentleglova § 28 første ledd.

Andre ledd regulerer i hvilken grad den som krever innsyn, må identifisere dokumentet eller saken det blir krevd innsyn i, og fastslår i første punktum at innsynskravet må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Etter andre punktum gjelder ikke dette ved krav om innsyn i journal eller lignende register. Tolkningen av vilkårene i andre ledd vil tilsvare tolkningen av offentleglova § 28 første ledd.

Tredje ledd fastslår i første punktum at krav om innsyn skal rettes til og avgjøres av Stortingets administrasjon. Andre punktum oppstiller krav til saksbehandlingstiden for et innsynskrav og fastslår at kravet avgjøres uten ugrunnet opphold. Dette innebærer i praksis at innsynskrav i de fleste tilfeller skal avgjøres samme dag eller i alle fall innen tre virkedager, men at det i enkelte tilfeller kan ta lengre tid. Kravet til saksbehandlingstid for innsynskrav tilsvarer kravet etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum.

15.13 § 13 Avslag og begrunnelse

Bestemmelsen tilsvarer offentleglova § 31 og gir regler om utforming av avslag på krav om innsyn og om rett til en nærmere begrunnelse for et avslag.

Første ledd første punktum fastslår at avslag skal utformes skriftlig. Andre punktum oppstiller minimumskrav til begrunnelsen i et avslag og fastslår at avslaget må vise til bestemmelsen(e) som gir grunnlag for avslaget, og hvilket ledd og bokstav eller nummer som er brukt. Etter tredje punktum skal et avslag også alltid opplyse om adgangen til å klage og klagefristen.

Etter andre ledd første punktum kan den som har fått avslag, innen tre uker etter at avslaget ble mottatt, kreve en nærmere begrunnelse for de hovedhensyn som har vært avgjørende for avslaget. Etter andre punktum skal slik begrunnelse gis skriftlig, så snart som mulig og senest innen ti dager. I samsvar med kravene etter offentleglova § 31 er det ikke tilstrekkelig å gi en generell vurdering som bare viser til hensynene som ligger bak unntaksbestemmelsen, men begrunnelsen må inneholde nok informasjon til at det går klart frem hvilke konkrete hensyn en har lagt vekt på, og hvorfor det er behov for unntak i den aktuelle saken.

15.14 § 14 Klage

Bestemmelsen gir regler om klagebehandling og klageinstans og fastsetter i første ledd at avgjørelser etter Stortingets regler om innsyn kan påklages til Stortingets presidentskap. I tråd med alminnelige forvaltningsrettslige regler fastslås det i andre punktum at avgjørelser om å gi innsyn ikke kan påklages.

Andre ledd første punktum angir at fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt avslaget ble mottatt. Dette er i samsvar med klagefristen etter offentleglova, gjennom dennes henvisning til forvaltningslovens regler. Andre punktum angir at klagen skal fremsettes for Stortingets administrasjon, som forbereder klagen. Tredje punktum oppstiller krav til saksbehandlingstiden og angir at klagen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Dette kravet tilsvarer offentleglova § 32 tredje ledd første punktum.

Tredje ledd innebærer at Stortingets administrasjon helt eller delvis kan ta en klage til følge dersom den mener at det er grunnlag for det. Administrasjonen kan også avstå fra å ta stilling til om det skal gis helt eller delvis medhold, f.eks. hvis sakens karakter e.l. tilsier at den bør behandles av presidentskapet. Hvis administrasjonen gir klager medhold fullt ut, er avgjørelsen endelig, og klagen oversendes ikke til Stortingets presidentskap. Ved delvis medhold oversendes klagen til Stortingets presidentskap, men da slik at presidentskapet kun tar stilling til den delen av klagen som det ikke ble gitt medhold i. Administrasjonens og direktørens kompetanse til å gi medhold i klager begrenses av Stortingets forretningsorden § 9 b tredje ledd, som fastsetter at «viktige administrative saker» alltid skal forelegges presidentskapet.

Forrige kapittel
Neste kapittel