Søk

Innhold

8. Dokumenter som finnes hos et organ som offentleglova gjelder for

8.1 Gjeldende rett

Etter dokumentinnsynsreglene § 2 gjelder ikke reglene for dokumenter som også finnes hos et organ som offentleglova gjelder for, med unntak av brev til eller fra Stortinget. Begrunnelsen er at Stortinget mottar kopier av en rekke dokumenter fra forvaltningen, og at det ikke skal være mulig å omgå innsynsreglene ved å søke innsyn via Stortinget i stedet for hos forvaltningsorganet. Tilsvarende regulering gjelder for Stortingets eksterne organer, jf. forsvarsombudsloven § 14, sivilombudsloven § 26 og riksrevisjonsloven § 7-4.

Dokumentinnsynsreglene § 6 fastsetter at dersom et dokument er merket som unntatt offentlighet av forvaltningen, så kan Stortinget unnta det fra offentlighet uten ny vurdering. Hensikten er å sikre at dokumenter som forvaltningen har unntatt, ikke blir offentlig tilgjengelige gjennom Stortinget, samt å unngå at Stortinget fungerer som en klageinstans for slike innsynssaker. Reglene i § 2 tredje ledd og § 6 innebærer imidlertid ingen plikt for Stortinget til å unnta dokumentene.

8.2 Utvalgets vurdering og forslag

Utvalgets flertall mener at den gjeldende reguleringen er godt begrunnet, særlig med hensyn til Stortingets kontrollfunksjon. En stor del av Stortingets virksomhet består i kontroll med forvaltningen, og en forutsetning for effektiv kontroll er bred tilgang til informasjon. Forvaltningen sender ofte dokumenter til Stortinget som allerede er unntatt offentlighet, og som i mange tilfeller er oversendt under forutsetning om fortsatt unntak. Dersom Stortinget skulle foreta en selvstendig vurdering av offentlighet for slike dokumenter, kunne det innebære at Stortinget fungerte som en alternativ klageinstans for innsynssaker, noe som ville være i strid med systemet i offentleglova. Videre peker flertallet på at reglene i praksis først og fremst gjelder dokumenter oversendt som ledd i Stortingets parlamentariske arbeid. I kontrollsaker kan innsyn i et dokument oversendt fra regjeringen ha stor partipolitisk betydning, og det ville være uheldig om Stortingets administrasjon eller presidentskap skulle avgjøre slike spørsmål. Samtidig understrekes det at reguleringen ikke innebærer økt hemmelighold, da innsyn alltid kan kreves fra avsenderorganet. For å gjøre dette tydeligere foreslår flertallet at det i eventuelle avslag etter disse bestemmelsene skal informeres om at innsyn kan søkes hos avsenderorganet. Videre foreslås det å samle reglene i én bestemmelse for bedre oversiktlighet.

Når det gjelder innsyn i personopplysninger i dokumenter som oversendes Stortinget i kontrollsaker, mener flertallet at krav om innsyn i slike opplysninger bør rettes mot det organet som opprinnelig behandlet dokumentet. Dette er i tråd med Riksrevisjonsutvalgets forslag og skal sikre at Stortinget beholder bred tilgang til informasjon. Etter personvernforordningen artikkel 23 kan retten til innsyn begrenses for å ivareta allmenne interesser, og flertallet vurderer at tilgang til informasjon er et legitimt grunnlag for å opprettholde gjeldende regulering. Flertallet anser det også som hensiktsmessig at reguleringen samsvarer med sivilombudsloven § 27 andre ledd.

Mindretallet mener at hovedregelen om at innsyn skal vurderes av det organet som mottar en innsynsbegjæring, bør opprettholdes. Mindretallet foreslår en mer begrenset unntaksregel, hvor dokumenter som oversendes Stortinget i forbindelse med kontrollvirksomhet, fortsatt kan unntas som interne dokumenter, slik at ikke selve oversendelsen endrer dokumentets status. Videre foreslår mindretallet en snever unntaksadgang for dokumenter som er oversendt under forutsetning av fortsatt unntak fra offentlighet, forutsatt at dokumentet allerede er unntatt etter offentleglova. Mindretallet mener at dette vil ivareta Stortingets informasjonsbehov i kontrollsaker, samtidig som det sikrer at dokumentinnsyn på Stortinget i større grad samsvarer med reglene i forvaltningen.

8.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet er enig med utvalgets flertall, som foreslår å videreføre det gjeldende unntaket for dokumenter som i original eller kopi finnes hos et organ som offentleglova gjelder for. Dette betyr i praksis at det hos Stortinget ikke kan kreves innsyn i dokumenter som forvaltningen også har. Presidentskapet understreker at innsynsadgangen med en slik regel ikke vil være avskåret, men at anmodning om innsyn må rettes til forvaltningen. Presidentskapet er enig med utvalgets flertall i at dette unntaket er praktisk viktig for å understøtte tilgangen på informasjon fra forvaltningen, som er en nødvendig forutsetning for effektiv utøvelse av Stortingets kontrollfunksjon. Tillitsforholdet til forvaltningen tilsier at forvaltingen må ha en trygghet for at Stortinget ikke uten videre utleverer oversendte dokumenter som er unntatt offentlighet. Det vises ellers til at Sivilombudet på vegne av Stortinget er gitt kompetanse til å behandle klager over avslag på innsyn i forvaltningen. For øvrig gjelder tilsvarende ordninger for Sivilombudet, Forsvarsombudet og Riksrevisjonen.