Søk

Innhold

9. Høyere utdanning og forskning

9.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler og post 70 Private høyskoler

Komiteen mener universitetenes og høyskolenes hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere og utføre fri forskning.

Komiteen framhever at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag for verdiskaping, velferd og omstilling i samfunnet og må favne bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings- og forskningsinstitusjonen er høy, det er avgjørende for at Norge skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og forbedre offentlig og privat sektor.

Komiteen viser til at Norge er et land med geografisk ulikhet og variert næringsstruktur. Alle deler av landet skal ha et bredt studietilbud for å sikre lik rett til utdanning og for å møte behovene i arbeids- og samfunnslivet.

Komiteen vil understreke at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss, og har en egenverdi. Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidig vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og løsninger. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene må derfor sikres gode rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og understreker den avgjørende rollen statlige og private høyskoler og universiteter spiller for Norges kunnskapsutvikling, samfunnsutvikling og konkurranseevne. Flertallet viser til proposisjonen, der det er en realnedgang på 1,3 pst. fra saldert budsjett for 2024 og en realvekst på 0,2 pst. fra saldert budsjett for 2019 på grunn av en varslet utfasing av ekstraordinære koronamidler.

Flertallet viser til at rammefinansiering til norske universitet og høyskoler gir en høy grad av tillit, ansvar og handlingsrom til institusjonen og gir rom for å nå målsettingene til sektoren. Flertallet understreker at det kun er fem land i OECD som bruker mer penger på høyere utdanning sammenlignet med BNP for fastlands-Norge.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er enighet om å redusere på post 50 grunnet udisponerte midler på posten. I forliket foreslås det at post 50 økes med 10 mill. kroner til Griegakademiet og 20 mill. kroner til COAT, og at posten reduseres med 2,691 mill. kroner på grunn av udisponerte midler. Flertallet foreslår derfor at kap. 260 post 50 økes med 27,309 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til økningen på post 50 med 10 mill. kroner til arbeid med nytt bygg for Griegakademiet. Flertallet er enig i at prosjektet bør realiseres og viser til at et nytt bygg for Griegakademiet har vært prosjektert og blitt kvalitetssikret for videre fremdrift, og ber regjeringen raskt avklare den endelige oppstartsbevilgningen.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er enighet om å redusere post 70 grunnet at det er udisponerte midler på posten. Flertallet foreslår derfor at kap. 260 post 70 reduseres med 1,09 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For Høyre er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsendringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for framtidig velferd. Disse medlemmer viser til regjeringen Solberg sin satsing på fleksible utdanningstilbud. Ordningen skulle også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre. Fra 2019 til 2021 brukte regjeringen Solberg 239 mill. kroner for å øke tilbudet av fleksibel utdanning.

Disse medlemmer peker på at dersom kompetansebehovet fremover skal dekkes, må utdanning av høy kvalitet være tilgjengelig uavhengig av hvor man bor, og hvilken livssituasjon man er i. Disse medlemmer peker på betydningen av robuste og utviklende fagmiljøer, og at det viktigste for fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud ikke er ensbetydende med å øke antall campus.

Disse medlemmer mener det er et mål at flest mulig velger å ta studiene på campus. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er mulig å styrke campus samtidig som det eksisterer et mangfold av fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud over hele landet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 viderefører ABE-reformen med 0,5 pst. Disse medlemmer peker på at dette gjennomføres for å stimulere statlig sektor til langsiktig effektivisering og omstilling.

Komiteens flertall, medlemmene i Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Høyre sine årlige ABE-kutt i universitets- og høyskolesektoren som ble gjennomført i deres to regjeringsperioder, noe som utgjorde i overkant av 1,5 mrd. kroner (nominelt, inkludert rammene fra budsjettforliket). Dette er nå foreslått i Høyres alternative budsjetter i tre år i opposisjon, og til sammen er dette flate kutt til sektoren på 900 mill. kroner. Flertallet peker på at dette er en manglende prioritering av sektoren, og skjulte kutt som faktisk går ut over reell undervisningsdrift og ansattes tid til forskning. Flertallet understreker at dette er kutt som går ut over kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For Venstre er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsendringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for framtidig velferd. Dette medlem viser til regjeringen Solberg sin satsing på fleksible utdanningstilbud. Ordningen skulle også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre.

Dette medlem mener at man for å ta Norge framover trenger både økt tilgang på utdanning og satsing på og kvalitet i høyere utdanning. En sterk kunnskapssektor er viktig for å omstille samfunnet og bygge arbeidsplassene for fremtiden. Dette medlem mener det er rimelig uforståelig at regjeringens eneste reelle kutt i forslaget til statsbudsjett for 2025 er i universitets- og høyskolesektoren, både gjennom kutt i basisbevilgninger og utfasing av studieplasser. For universitets- og høyskolesektoren innebærer forslag til statsbudsjett en realnedgang på 1,3 pst. Hele 27 av 35 private og statlige universiteter og høyskoler får realnedgang i budsjettet for 2025. Dette er stikk i strid med regjeringsplattformen, hvor det heter at regjeringen vil «auke basisfinansieringa for universitet og høgskular». Venstre vil gå i motsatt retning.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår både å opprette flere studieplasser og å styrke basisfinansieringen av høyskoler og universitet. I sum medfører Venstres forslag i det alternative statsbudsjettet en styrket innsats for forskning og høyere utdanning på om lag 1,5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag. Venstre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått 1 000 nye studieplasser innen IKT og 500 nye studieplasser innen realfag for å ruste Norge i møte med omstillingen som ligger foran oss.

Finansieringssystem

Medlemen i komiteen frå Raudt ønskjer å kutta bruken av resultatbasert finansiering av høgare utdanning og omdisponera midlane til å auka basisfinansiering av høgare utdanning, og viser til Raudt sitt alternative budsjett for omtale av dette.

Denne medlemen meiner basisfinansiering av høgare utdanning er viktig for at verksemdene skal oppfylla sitt samfunnsoppdrag og levera forsking av høg kvalitet.

Statstilskudd til private høyskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at komiteen i Innst. 76 L (2019–2020), jf. Prop. 9 L (2019–2020), understreket viktigheten av en mangfoldig universitets- og høyskolesektor, der det legges til rette for nytenking og kreativitet. Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig ressursbruk at små aktører innenfor kulturlivet med utdanningstilbud innenfor spesialiserte og spissede fagområder skal avkreves institusjonsakkreditering for å kvalifisere til å motta statstilskudd over kap. 260 post 70, såframt de har akkreditering for utdanningsprogrammet. Et slikt krav vil kunne svekke utdanningstilbudet innenfor de små og spesialiserte utdanningsinstitusjonene, og dermed mangfoldet i sektoren.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at NLA Høgskolen med sitt noverande verdidokument ikkje kan tillatast å utdanna framtidas lærarar, og meiner at statstilskotet til NLA Høgskolen må fjernast frå statsbudsjettet.

Medlemene i komiteen frå Raudt og Venstre viser til at skulen og barnehagen sine samfunnsmandat er regulerte i nasjonale og internasjonale rammer, lover og konvensjonar som menneskerettane, barnekonvensjonen, opplæringslova, barnehagelova og overordna del av læreplanverket for kunnskapsløftet. Desse fastset alle at det ikkje er tillate med noka form for diskriminering i skule eller barnehage, i tillegg til at barn og elevar skal læra toleranse, forståing og likestilling. Dette krev at lærarar i barnehage og skule sjølv er grundig skolerte i dette, og er tydeleg bevisste om sine eigne haldningar er sameinelege med ein jobb i skule eller barnehage.

Desse medlemene vil påpeike at NLA Høgskolen har eit verdidokument som seier at:

«Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

Slike uttalte haldningar frå ein lærarutdanningsinstitusjon bidreg til diskriminering av både studentar og tilsette ved institusjonen. Det motarbeider samfunnsarbeidet med å kjempa imot slike fordommar og diskriminerande haldningar, spesielt i utdanningssektoren.

Desse medlemene meiner utdanningsinstitusjonen NLA Høgskolens vedtektsfesta verdigrunnlag ikkje er sameineleg med denne og læraren sitt samfunnsoppdrag, opplæringslova, barnehagelova, rammeplanen eller læreplanverket for kunnskapsløftet.

Studiesteder

Komiteen viser til at det i 2024 er satset på studiested Kongsvinger ved Universitetet i Innlandet, med 20 studieplasser vernepleier og 3 mill. kroner til forskning til forskningssenteret CREDS (Center for research on digitalization and sustainability) som ligger på Kongsvinger. Komiteen understreker at det er et ønske om at studiested Kongsvinger videreutvikles.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er positivt at regjeringen bevilger 3 mill. kroner til forskning til forskningssenteret CREDS. Venstre ser det som viktig at Universitetet i Innlandet tilbyr studieplasser på Kongsvinger som er relevante for fagmiljøet i CREDS. CREDS-senteret ble etablert i 2022 og har som mål å bidra med relevant og ny innsikt i hvordan virksomheter kan omstille seg til den bærekraftige og digitale utviklingen som forventes av samfunnet i dag. Dette medlem vil samtidig understreke at kompetansemiljøer som CREDS er avhengige av at universitets- og høyskolesektoren i stort har vekst og rammebetingelser som gir rom for utvikling og nysatsinger.

Dette medlem viser til at regjeringen har varslet kutt i bevilgninger til høyere utdanning i sitt forslag til statsbudsjett. Svakere økonomi for universitets- og høyskolesektoren medfører knallharde prioriteringer om hvilke fagretninger og tilbud man har råd til å tilby. Dette medlem er bekymret for hva dette betyr for den nasjonale kunnskapsberedskapen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at den nødvendige opptrappingen til en fullverdig campusetablering i Hallingdal som Universitetet i Sørøst-Norge sitt niende campus er tatt høyde for i departementets forslag til statsbudsjett. Flertallet understreker viktigheten av denne satsingen med langsiktig nærvær av høyere utdanning og forskningsmiljø som utgjør grunnstammen i det regionale utdanningstilbudet. Flertallet registrerer at campus Hallingdal er kommet godt i gang i tråd med målet med satsingen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til prosjektet Campus Romerike. Befolkningsveksten i Oslo-regionen tilsier en større satsing på studieplasser i dette området, ikke minst på Romerike som har vært landets raskest voksende region over tid og som har et svært lavt antall studieplasser sett opp mot befolkningsstørrelsen. Det må øremerkes midler til opprettelse av 500 treårige studieplasser innen helse- og sosialfag, inkludert sykepleie og medisin og IKT på Campus Romerike. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at dersom kompetansebehovet framover skal dekkes, må utdanning av høy kvalitet være tilgjengelig uavhengig av hvor man bor, og hvilken livssituasjon man er i. Disse medlemmer peker på betydningen av robuste og utviklende fagmiljøer, og at det viktigste for fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud ikke er ensbetydende med å øke antall campus.

Studieplasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til økningen i antall nye studieplasser i medisin, 50 nye studieplasser til de desentraliserte studiemodellene ved NTNU, UiO og UiB. Flertallet understreker at disse partiene har opprettet 105 nye studieplasser i medisin, i tillegg er det videreført 80 medisinplasser fra de ekstraordinære studieplassene under pandemien. Flertallet framhever at dette er en svært viktig satsing for å møte behovene i statlig og kommunal sektor.

Flertallet registrerer at Høyskolen Kristiania har etablert samarbeid med Syddansk Universitet (SDU) om kiropraktorutdanning, og anser forskning og etter- og videreutdanning på kiropraktikk for å være relevant videre i tråd med Prop. 1 S (2024–2025) fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommuner og sykehus rapporterer om at det er store og vedvarende problemer med å rekruttere psykologer. Ifølge SSB har kommunene i Rogaland lavest psykologdekning i landet. Disse medlemmer viser til at Universitetet i Stavanger har fått akkreditering fra NOKUT for et profesjonsstudium i psykologi. Disse medlemmer viser i den anledning til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har satt av midler for oppstart av 48 studieplasser i psykologi.

Disse medlemmer fremhever at nye satsinger ikke utelukkende kan følges varig av friske midler, og at institusjonene i større grad fremover må belage seg på å omprioritere en andel innenfor egne rammer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det blir viktigere og viktigere å sørge for at ungdom tilbys utdannelse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Utdanning til arbeid er dette medlems fremste prioritering innen utdanningsfeltet. Dette medlem merker seg at det er stort behov for helserelaterte studier, og vil understreke at det må øremerkes midler til oppstart av 48 plasser på psykologistudiet i Stavanger. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 25 mill. kroner til helserelaterte studieplasser.

Dette medlem mener videre at midler til nautikkstudiet bør øremerkes.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Universitetet i Stavanger allereie har fått akkrediterting frå NOKUT for eit profesjonsstudium i psykologi. Dette er eit naudsynt utdanningsprogram i ein region som ifølgje SSB har den lågaste psykologdekkinga i landet. Denne medlemen viser vidare til Raudt sitt alternative budsjett, der det er føreslått oppstartsmidlar til eit slikt profesjonsstudium i psykologi ved UiS.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at i tiden fremover vil bærekraften i velferdsstaten utfordres og tjenestene må endre seg. Perspektivmeldingen gir et klart signal om et tjenesteapparat som må omstilles fra innsiden gjennom innovasjon og utvikling. Utdanningssektoren må sørge for at tjenestene har tilstrekkelig tilgang på kompetente fagfolk, og profesjonsutøverne i helsesektoren må ha den kunnskapen og kompetansen som kreves for omstilling og nyskaping. Det er blant annet knapphet i tilgangen på psykisk helsehjelp. Dette medlem mener derfor et profesjonsstudium i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) vil være et viktig bidrag til å sikre bærekraft i det offentlige helse- og omsorgstilbudet.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett er avsatt midler til studieplasser på psykologistudier ved Universitetet i Stavanger. Det er også Venstres ambisjon at dersom Universitetet i Agder (UiA) får godkjent sin søknad om akkreditering av profesjonsutdanning i psykologi, så skal et tilsvarende antall studieplasser tildeles dem under behandlingen av revidert budsjett våren 2025.

Kunstutdanninger

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kreative utdanninger som for eksempel utdanninger ved Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo eller Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, er kostnadsintensive utdanninger som det kan være økt behov for i fremtiden.

Disse medlemmer peker på at det er viktig at også utdanninger ved disse institusjonene kan utvikles i tråd med samfunnets behov, og at disse institusjonene da vil ha behov for ekstra bevilgning over statsbudsjettet for å finansiere en eventuell vekst i antall studieplasser.

Digitale verktøy

Komiteen mener man må ta med seg lærdom fra koronapandemien, og at erfaringene med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes til både å heve kvaliteten i undervisningen og å gjøre utdanning mer tilgjengelig.

Opptak til høyere utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er en sterk bekymring for fremtiden til International Baccalaureate (IB) i Norge på grunn av en ny konverteringstabell som skal innføres fra 2025. Det rapporteres fra Norske IB Skolers Forening (NIBS) om en nedgang i elevtallet, noe som hovedsakelig skyldes at norske IB-elever ikke opplever rettferdig uttelling for innsatsen på grunn av måten karakterene konverteres i Samordna opptak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette endringene i omregningstabeller for International Baccalaureate, som er foreslått gjeldende fra opptaket studieåret 2025/26, og vente med å fastsette en ny forskriftsendring til tilstrekkelig involvering av berørte parter er ivaretatt.»

Eksamensavgift

Medlemene i komiteen frå Raudt og Venstre viser til høyringsinnspelet frå Norsk Studentorganisasjon (NSO) som kritiserer regjeringa sitt forslag til innføring av ei eksamensavgift for studentar som vil forbetra ein allereie bestått eksamen. Desse medlemene er, som NSO, kritiske til denne innføringa. NSO viser til at ei slik avgift ikkje nødvendigvis vil føra til at fleire gjennomfører raskare, snarare tvert om. Dei er uroa for at ei slik avgift kan medføra at fleire studentar vel å stryka på eksamenar dei ikkje er godt nok førebudde på.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at gratisprinsippet er eit grunnleggjande prinsipp, også i høgare utdanning, som denne regjeringa gjennom fleire budsjett og lovendringar har sådd tvil om. Å skapa økonomiske barrierar gjennom å innføra ei slik avgift er berre eit nytt steg i utholinga av dette prinsippet. Denne medlemen viser difor til Raudt sitt forslag til alternativt budsjett, der denne avgifta er føreslått reversert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Hurdalsplattformen slår fast regjeringens støtte til gratisprinsippet i høyere utdanning. Likevel har regjeringen forringet gratisprinsippet i sin regjeringsperiode. Dette medlem viser blant annet til at regjeringen innfører gebyr for gjentak av beståtte eksamener, og videre til at denne innføringen av gebyrer for studenter er foreslått reversert i Venstres alternative budsjett.

Studieavgift for utenlandske studenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, peker på at internasjonale studenter fra land utenfor EU og EØS er viktige, både i et solidaritetsperspektiv og som arbeidskraft i Norge. Flertallet fremhever at det er viktig å ta hensyn til etablerte utvekslingsavtaler, internasjonalt samarbeid og andre ordninger, også utenfor EU, EØS og Sveits.

Flertallet peker på at det må vurderes stipendordninger som kan sikre rekruttering av studenter og ivaretakelse av viktige norske fagmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter videreføring av reglene innført i 2023 om egenbetaling for studenter utenfor EU, EØS og Sveits.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at institusjonene fortsatt opplever usikkerhet og utfordringer rundt egenbetaling, og påpeker viktigheten av nødvendig samordning og forenkling av administrative oppgaver rundt egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang med tanke på effektivisering og forenkling av blant annet prissetting.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge er et lite land med stort behov for å tiltrekke seg internasjonale forskere og studenter, og for å sende norske forskere og studenter ut i verden. Dette medlem ønsker derfor å opprettholde gratisprinsippet for studenter utenfor EU/EØS og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det er satt av midler til å opprettholde gratisprinsippet.

Ansettelse ved universiteter og høyskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet, der det ikke lenger skal stilles krav om forskning for opprykk til førstelektor og videre til dosent. Det innebærer at lærere kan ansettes i universitetslektorstilling og avansere videre i «dosentstigen» på bakgrunn av undervisning og utviklingsarbeid, uten å delta i forskning. Disse medlemmer fremhever at universitets- og høyskoleloven krever at undervisningen i universitets- og høyskoleinstitusjoner skal være forskningsbasert.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift til universitets- og høyskoleloven slik at kravet om forskningskompetanse tilsvarende doktorgrad eller annet forskningsarbeid i bestemmelsene om kvalifikasjonskrav til førstelektor og dosent gjeninnføres.»

COAT

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi 20 mill. kroner i støtte til COAT.

Universitetsmuseer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av fullføring av Vikingtidsmuseet, og viser til nysalderingen der 50 mill. kroner ekstra går til utgifter i 2024, jf. Prop. 28 S (2024-2025).

9.2 Kap. 270 Studentvelferd

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteen understreker at god studentvelferd er viktig for at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomi, sosial posisjon, funksjonsgrad, kjønn, etnisitet, livssyn, bo- og studiested. Komiteen viser til at studentsamskipnadenes velferdsarbeid skal supplere det generelle velferdstilbudet i resten av samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet; Sosialistisk Venstreparti og Venstre, peker på den viktige rollen studentsamskipnadene har i å levere et godt velferdstilbud til studentene. Flertallet viser til resultatene i SHoT-undersøkelsen, og mener det fortsatt er stort behov for fokus på, og prioritering av, gode velferdstilbud til studentene. Flertallet vil vise til at systemet i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft gjennom realvekst i studiestøtten, innføring av elleve måneders studiestøtte og en historisk satsing på studentboliger.

Flertallet peker på at i en tid hvor det er stort press i helsetjenesten, er det ekstra viktig å styrke samskipnadenes muligheter til å hjelpe studenter som sliter. Flertallet vil fremheve studentenes rolle i samfunnet, og at det å investere i studentene er en investering i vår felles fremtid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig med en fortsatt styrking av forebyggende tiltak innen psykisk helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tildelte midler til å fortsette arbeidet med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT), og at det høsten 2023 har blitt lagt frem en tilleggsundersøkelse om psykisk helse. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt kartlegge og følge studentenes helse og trivsel i perioden som kommer etter koronapandemien, og er glade for at også fagskolestudentene nå er en del av SHoT-undersøkelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre i sitt alternative budsjett tar resultatene fra SHoT-undersøkelsen på alvor og foreslår å styrke bevilgningen til lavterskeltilbud innen psykisk helse for studentene med 13 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår et frivillig lån på 30 000 kroner ekstra gjennom lånekassen. Det er dyrtid og krevende for studentene. Ved å tilby et ekstra frivillig lån får studentene muligheten til å ta opp et rimelig lån for å komme opp på totalt 1,5 G i studiestøtte, framfor å benytte seg av dyre forbrukslån. Disse medlemmer viser til at studentene selv er tydelige på at økonomiske utfordringer er av stor betydning for gjennomføring av studier, helse og trivsel.

Medlemen i komiteen frå Raudt er uroa for resultata som har kome fram gjennom Studentenes helse- og trivselsundersøkelse knytt til studentar sin livssituasjon. Aukande dårleg livskvalitet, psykiske lidingar, søvnproblem og sjølvskading og sjølvmordstankar er alvorlege utfordringar som mange studentar slit med. Denne medlemen meiner at det er fellesskapen si oppgåve å sjå til at også denne gruppa i befolkninga har gode velferdstilbod. Priskrisa har truleg gjort mange av desse utviklingstrekka verre, då me veit at mange studentar har ein pressa økonomi.

Denne medlemen viser til at Raudt i sitt alternative budsjett føreslår ytterlegare 10 mill. kroner til velferdstiltak for studentar.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig med en fortsatt styrking av forebyggende tiltak innen psykisk helse og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til dette formålet.

ANSA

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til viktigheten av mobilitet, og at det er nødvendig å styrke det psykiske helsetilbudet for norske studenter i utlandet. Disse medlemmer peker på at som samskipnad har ANSA et bredt velferdstilbud til norske studenter i utlandet. Dette tilbudet inkluderer gratis online psykologtjeneste og forebyggende lavterskeltilbud som Trygghet i ANSA-kontakter (TRIA-kontakter). Psykologtjenesten til ANSA har vært i drift siden 2018. Dette tilbudet er gratis for alle medlemmer, det foregår online med norske psykologer og har ingen ventetid. ANSAs medlemmer kan velge å få en hurtigtime på dagen, eller bestille time med selvvalgt psykolog. I tillegg til disse konkrete velferdstilbudene bidrar ANSA med å ivareta norske studenter i utlandet gjennom over 400 tillitsvalgte rundt om i verden, som sikrer sosial tilhørighet gjennom lokale arrangementer med fokus på både psykisk og fysisk helse og mulighet til å delta i frivillighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det også er viktig å ivareta norske studenter i utlandet, og peker på at Høyre i sitt alternative budsjett øremerker 2 mill. kroner til ANSA sin satsing på psykisk helsetilbud for norske utenlandsstudenter. Disse medlemmer peker på at dette kommer i tillegg til støtte over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteen viser til at boutgifter er den største kostnaden for studenter. Komiteen understreker viktigheten av studentsamskipnadene sitt arbeid med bygging og drift av studentboliger. Dette er avgjørende for at mange kan ta en høyere utdanning. Komiteenpåpeker også at arbeid med studentvelferd er viktig som et avgjørende supplement til annet velferdstilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke tilskuddssatsen til 40 pst. for de 1 650 hybelenhetene som er foreslått i regjeringens fremlagte budsjett. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å gi tilskudd til ytterligere 1 400 nye hybelenheter med tilskuddssats på 40 pst. Flertallet foreslår derfor at kap. 270 post 75 økes med 246,6 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2014–2022 ga rom for å bygge om lag 19 200 studentboliger. Dette var en rekordstor satsing for å sikre at flere studenter har anledning til å bo i en rimelig studentbolig. Dette er i snitt dobbelt så mange som regjeringen Stoltenberg II prioriterte årlig. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg startet et viktig arbeid med å forenkle krav og reguleringer for å øke antallet klare byggeprosjekter, og at arbeidet med dette må fortsette, slik at det i fremtiden vil kunne bygges studentboliger i et høyere tempo for å nå målet om at flere studenter får tilbud om en studentbolig.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre har prioritert bygging av 500 studentboliger i sitt alternative budsjett for 2025.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er opptatt av at studentene skal kunne ha en enklere hverdag. I den sammenheng er bygging av studentboliger en svært viktig faktor. Den klart største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleie, og det vil bety mye for studentenes økonomi at det bygges flere rimelige studentboliger. På dette området er det viktig både å tillate utradisjonelle løsninger, å få ned saksbehandlingstiden i reguleringssaker, og å ha et effektivt og fleksibelt støttesystem.

Dette medlem vil ha en storsatsing på studentboligområdet, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det settes av 82,935 mill. kroner til oppstart av 1 000 ekstra studentboliger.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til den årlege utfordringa norske studentar har med å finna bustad og det siste årets auka leigeprisar på den private marknaden. Ein trygg stad å bu til ein overkommeleg pris skapar god studentvelferd. Denne medlemen vil difor visa til at Raudt i sitt alternative budsjett føreslår å byggja ytterlegare 1 000 nye studentbustader i 2025.

Komiteens medlem fra Venstre mener et viktig virkemiddel for å øke utbyggingstakten er å øke tilskuddet til bygging av studentboliger. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der man har økt tilskuddet til studentboliger.

9.3 Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at NOKUT har ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Komiteen merker seg at målet er at universiteter, høyskoler og fagskoler skal tilfredsstille nasjonale kvalitetskrav, men også at flest mulig skal holde et høyt internasjonalt nivå. Komiteen peker på NOKUTs viktige rolle for å sikre kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning.

Komiteen framhever viktigheten av at NOKUT er et faglig, uavhengig statlig organ som ivaretar kvalitet og akkreditering. Komiteen viser til viktigheten av å ha effektive prosesser for godkjenning av nye utdanninger. Komiteen peker på at lang saksbehandlingstid hos NOKUT fører til store forsinkelser i opprettelsen av nye fagskoletilbud. Det er viktig at regjeringen sikrer at rammevilkårene legger godt til rette for raskt tempo i saksbehandlingen, slik at innovasjonen i fagskolesektoren ikke hemmes, og at næringslivet får de utdanningsløpene de trenger til rett tid.

9.4 Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

9.5 Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering

Komiteen bemerker at internasjonalt samarbeid er viktig for utveksling av kunnskap og for å tiltrekke kompetanse til Norge. Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen foreslår å bevilge penger til ulike tiltak og programmer som skal bidra til at norske elever og studenter tar del i et internasjonalt læringsmiljø, og å sikre at de uteksaminerte kandidatene fra høyere utdanning har høy kompetanse, og dekker kompetansebehovene i arbeidslivet og samfunnet. Komiteen understreker at det er viktig å legge til rette for at norske elever og studenter får mulighet til å delta i et internasjonalt læringsmiljø gjennom ulike programmer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at et samlet storting i Innst. 247 S (2020–2021) ga en henstilling til regjeringen Solberg om å styrke arbeidet for internasjonalisering. Videre fattet et flertall av Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, et vedtak om å be regjeringen om å videreutvikle enklere, raskere og mer forutsigbare godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning og kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning og Innst. 247 S (2020–2021), hvor regjeringen Solberg leverte en rekke forslag som vil gjøre det enklere for studenter å ta valget om å reise på utveksling, samt tydeliggjorde forventningene til at universiteter og høyskoler må jobbe strategisk for å øke studentmobiliteten og sikre internasjonale perspektiver i utdanningene.

Post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Fleksibel og desentralisert utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at desentraliserte og fleksible utdanningstilbud av høy kvalitet er med på å motvirke sentralisering. I statsbudsjettet for 2024 ble midler til desentraliserte og fleksible utdanning flyttet fra en søkbar ordning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til kap. 260. Flertallet viser til at i statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap. 260 med 120 mill. kroner, for å gjøre utdanning tilgjengelig for flere gjennom å styrke det desentraliserte og fleksible tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringen Solbergs sterke innsats for å øke antallet fleksible studietilbud, inkludert desentraliserte tilbud, som skal møte behovene for høyere utdanning som også er tilgjengelige utenfor de faste lærestedene. Totalt ble det bevilget om lag 1 mrd. kroner til fleksible tilbud i regjeringen Solbergs siste periode, og i juni 2021 la regjeringen Solberg fram en strategi for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universitet. Målet med strategien var å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte tilbud av høy kvalitet som er tilpasset behovene som arbeidslivet og den enkelte har. Disse medlemmer ser med bekymring på at midler som skal bidra til å gjøre utdanning tilgjengelig i hele landet, brukes på å overprøve sektoren og prioritere struktur i stedet for kvalitet, innhold og det å gi et større tilbud av utdanning til flere.

Sentre for fremragende utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til betydningen av de fremragende miljøene, og disse medlemmer mener det fortsatt er behov for nasjonale virkemidler som fremmer kvalitet i utdanning og forskning. Disse medlemmer viser til at ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFU) har vært en vellykket konkurransearena som har hatt stor effekt på universitet og høyskolenes kvalitetsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 foreslår å videreføre ordningen med SFU, og peker også på at Høyre i sitt forslag til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, jf. Meld. St 4 (2018–2019), foreslo å videreføre alle ordningene med fremragende miljøer. Disse medlemmer har høye ambisjoner for norsk forsknings- og høyere utdanningssektor, og mener de fremragende miljøene er viktig for at Norge skal lykkes med å løse utfordringene landet står i.

9.6 Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

Post 50 Virksomhetskostnader

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, framhever også betydningen av satsingen på 40 mill. kroner til språkmodeller for utvikling av KI, et oppdrag gitt til SIKT og Nasjonalbiblioteket. Dette gir muligheter til effektivisering og innovasjon.

9.7 Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

9.8 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd

Komiteen er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge penger til ulike prosjekter og tiltak som skal gi høy kvalitet og samordning innenfor høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med ulike prosjekter og tiltak som kan bidra til høy kvalitet og kreativitet innenfor høyere utdanning og forskning. Dette medlem vil samtidig påpeke at dette området bør være dynamisk. Nye prosjekter skal komme, og gamle prosjekter må kunne utfases. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen og utfase Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

9.9 Kap. 3275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

9.10 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen understreker viktigheten av målene for de forskningsetiske komiteene (FEK): at forskere og institusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning, at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i arbeidet sitt, og at samfunnet har tillit til forskning. Komiteen merker seg at departementet omtaler at Riksrevisjonen i 2021 konkluderte med at de statlige universitetene og høyskolene ikke gjorde nok for å sikre at forskning skjer i tråd med forskningsetikkloven og forskningsetiske normer. På bakgrunn av dette har FEK utarbeidet en veileder om institusjonenes ansvar for forskningsetikk, i tillegg til flere veiledere. Kunnskapsdepartementet rapporterer at de erfarer at universitetene og høgskolene nå er mer oppmerksomme på forskingsetikk enn før, og at institusjonene har fått på plass lovpålagte system for forskingsetikk.

9.11 Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteen vil fremheve at Norges forskningsråd er en nøkkelinstitusjon i det norske forskningsarbeidet. Forskningsrådet har en helt sentral rolle i forsknings- og innovasjonssystemet, med strategiske så vel som operative oppgaver. Komiteen viser til at rollen Norges forskningsråd spiller i kunnskapssektoren, er viktig i en sektor som er avgjørende for å bidra til kunnskapsgrunnlag av høy kvalitet og å bidra til bærekraftig omstilling. Videre er en velfungerende kunnskapssektor en viktig forutsetning for å kunne leve et trygt og godt liv i et samfunn i stadig hurtigere endring.

Forskningsrådet koordinerer og sikrer kvalitet og relevans i forskningen. Norges forskningsråd administrerer konkurranse om forskningsmidlene, gir råd til regjeringen og fremmer forskning nasjonalt og internasjonalt. Komiteen mener Forskningsrådet har en viktig rolle i kvalitetssikringen av norsk forskning.

Komiteen understreker viktigheten av forutsigbare og trygge rammer for Norges forskningsråd, da det er en forutsetning for at Norge skal lykkes med sine forskningsmål. Komiteen mener også det er viktig med tett dialog med sektoren for å finne hensiktsmessige løsninger som styrker norsk forskning.

Komiteen understreker betydningen Norges forskningsråd har som aktør for å nå forskningspolitiske mål. Komiteenframhever at forskning og utvikling er helt avgjørende i ei tid med store endringer, derfor er det svært viktig at bevilgninger til FoU fortsatt er på et svært høyt nivå. Komiteen påpeker at dette handler om ivaretakelse av demokrati og ytringsfrihet, nye teknologier som vokser fram, kunnskapsberedskap og ikke minst en sentral faktor for norsk totalberedskap. Komiteen viser blant annet til satsingen på FoU i oppfølgingen av langtidsplanen i forsvarssektoren.

Post 71–post 75

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at Norge har en høy andel offentlig finansiert forskning og utvikling også internasjonalt sett, totale FoU-bevilgninger, inkludert skattefunn er på 52,2 mrd. kroner.

Flertallet viser til at Norge ligger på 0,96 pst. av BNP til FoU i budsjettet, med en sterk vekst i BNP har derfor forholdet mellom FoU og BNP gått litt ned. Flertallet understreker at det er en sterk satsing på FoU i langtidsplanen for forsvarssektoren. Flertallet peker også på en satsing på forskning på høyere yrkesfaglig utdanning som fullt opptrappet vil utgjøre 25 mill. kroner i året.

Flertallet viser til satsingen på kvanteteknologi på 70 mill. kroner. Flertallet understreker at dette er svært viktig og vil kunne øke fart og kapasitet på informasjonshåndtering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at for å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må det satses mer på forskning. Under regjeringen Solberg økte midlene til forskning med 62 pst., og disse medlemmer peker på at det i 2022 ble foreslått 42,7 mrd. kroner til forskning og utvikling, noe som da utgjorde en realvekst på om lag 2 pst. Disse medlemmer peker på at en sterk satsing på forskning og utvikling er avgjørende for å legge til rette for omstilling og vekst i næringslivet.

Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringen Støres manglende vilje og evne til å satse på forskning, og peker på at den vedtatte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, jf. Meld. St. 5 (2022–2023), ikke følger en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Disse medlemmer konstaterer at regjeringens forslag til budsjett for 2025 ikke når målet om at 1 pst. av BNP skal gå til forskning.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solberg sin betydelige satsing på Retur-EU, og er tilfreds med at ordningen for Retur-EU videreføres. Dette vil støtte opp om forskningsinstituttenes mulighet til å delta i Horisont Europa, og bidra til at våre fremste kompetansemiljøer kan bidra til å løse utfordringene vi står i, til beste for Norge og verden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning la grunnlaget for en periode med høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Planene bygget på et langsiktig perspektiv og en grunnleggende vilje til å bruke nødvendige ressurser for å løse vår tids store utfordringer og å skape et bærekraftig samfunn og langsiktig økonomisk vekst.

Disse medlemmer peker på at den første langtidsplanen, jf. Meld. St. 4 (2014–2015), fulgte opp målsettingen om å bruke 1 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning og utvikling (FoU), gjennom blant annet opptrapping av bevilgningene til forskningsinfrastruktur, deltakelse i europeiske rammeprogram for forskning og innovasjon og flere rekrutteringsstillinger. Totalt ble langtidsplanen i årene 2015–2018 fulgt opp med over 3 mrd. kroner i økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at også langtidsplanen for årene 2019–2023 har blitt fulgt opp med over 1,6 mrd. kroner gjennom opptrappingsplanene «Teknologiløft, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet» og «Kvalitet i høyere utdanning». Gjennom perioden til regjeringen Solberg økte FoU-bevilgningene med 16,3 mrd. kroner, noe som tilsvarer en realvekst på om lag 28 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningene jevnt over har overoppfylt målet om å bruke 1 pst. av BNP på FoU. Sammen med en ambisiøs satsing på de prioriterte områdene i de forrige langtidsplanene viser disse medlemmer til at regjeringen Solbergs styrking av universitetene og høyskolene – med en realvekst på over 15 pst. – har gitt norsk forskning og høyere utdanning et betydelig løft når det gjelder både kvalitet, kapasitet og suksessrate i åpne internasjonale konkurransearenaer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fulgte opp sine uttalte intensjoner og sikret reelle budsjettprioriteringer i tråd med opptrappingene skissert i langtidsplanen for 2019–2023, jf. Meld. St. 4 (2018–2019). Disse medlemmer merker seg derimot at regjeringen Støre velger å gå bort fra denne tverrpolitiske enigheten som spenner tilbake til regjeringen Stoltenberg II, og svekker både langtidsplanens verdi som styringsverktøy og ambisjonene for norsk forskning og høyere utdanning. Disse medlemmer peker på at de resultatene man nå ser av Retur-EU er en direkte konsekvens av regjeringen Solbergs politikk.

Forskning og utvikling er avgjørende for å håndtere det grønne skiftet, skape vekst i næringslivet og utvikle nye næringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag i tråd med Høyres prioriteringer i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning styrker satsingen på forskning rettet mot grønn omstilling og teknologi. Disse medlemmer viser til at langtidsplanen skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk.

Disse medlemmer viser til at Norge har mange fremragende forskningsmiljøer. Høyre har høye ambisjoner for norsk forskning, og disse medlemmer viser til Høyres forslag til samfunnsoppdrag «Grønn vekst og omstilling». En fremtidsrettet og effektiv offentlig sektor, og et lønnsomt næringsliv som skaper verdier vi kan leve av, krever målrettet og systematisk satsing på forskning og utvikling.

Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 foreslår en forskningspakke på 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at betydningen av forutsigbare rammevilkår er viktig for forskning og utvikling, både for forskningen ved universiteter og høyskoler, ved instituttene og i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Norge i fremtiden trenger flere bein å stå på, og at det må legges til rette for forskning for fremmer teknologiutvikling. Kvanteteknologi er et fremvoksende felt som har stor betydning for sikker kommunikasjon og næringsutvikling. Det er derfor positivt at regjeringen styrker satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet med 70 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 mer enn dobler regjeringens satsing på kunstig intelligens til avanserte teknologier, som kunstig intelligens, mikrochips, cybersikkerhet og kvanteteknologi med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative budsjett tilrettelegger for et konkurransedyktig og nytenkende næringsliv som bidrar til flere lønnsomme jobber og gir mer skatteinntekter. Ved å fjerne hele den ekstra arbeidsgiveravgiften, som i realiteten er en ekstra avgift på kompetansearbeidsplasser, peker disse medlemmer på at Høyre legger til rette for bærekraftig innovasjon for bedriftene, og forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at søknadsprosessene for forskningsmidler er kompliserte, og virkemiddelapparatet er uoversiktlig. Det er også en viktig diskusjon om grunnforskning og anvendt forskning, om akademisk frihet og politisk styring av forskning som bør løftes mer i årene fremover. Dette medlem vil påpeke at det er viktig med forutsigbar og god finansiering av norsk forskning, men samtidig må det også på dette området prioriteres hardere. Dette medlem mener Norge trenger store og tunge forskningsmiljøer som er frie for politiske bindinger og bindinger til ulike interessegrupper og næringer. Det sikres best gjennom å gi forskningsmiljøene stor frihet til selv å fordele midlene, uten interessepolitiske føringer. Innovasjon og fremtidig verdiskaping avhenger av at forskere og akademikere får størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig, uten å bindes opp i for mange politisk vedtatte prosjekter. Den politiske styringen av forskning bør være begrenset til et fåtall kjerneområder der Norge har spesielle forutsetninger.

Dette medlem mener det er stort rom både for omprioriteringer og for effektivisering på forskningsområdet, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der bevilgningene på post 71, strategiske forskningsprioriteringer reduseres med 300 mill. kroner. Kuttene må komme gjennom en helhetlig gjennomgang av feltet, og konsentres om norsk-kinesiske forskningsmidler og prosjekter innen klima og bærekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at man for å ta Norge framover trenger en fortsatt satsing på forskning. En sterk kunnskapssektor er viktig for å omstille samfunnet og bygge arbeidsplassene for fremtiden.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er rimelig uforståelig at regjeringens eneste reelle kutt i forslaget til statsbudsjett for 2025 er kutt i utdanning og forskning, både gjennom basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, og i den samlede forskningsinnsatsen.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår et betydelig løft for forskning, samtidig som Venstre omprioriterer fra forskning knyttet til petroleumssektoren til forskning på nye klima- og energivennlige løsninger. Venstre foreslår i sitt forslag til alternativt statsbudsjett en økt satsing på langsiktig grunnleggende forskning, grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelig forskning og næringsrettet forskning, og grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutt.

Dette medlem viser til at etter innspill fra blant annet Juristforbundet styrker Venstre også juridisk forskning i sitt forslag til alternativt statsbudsjett. Formålet er at man i større grad skal forske på konsekvenser av lovgivning og om nye lover fungerer etter lovgivers intensjon. Videre foreslår Venstre å styrke Havforskningsinstituttet, økt satsing på forskning på dyrevelferd og økologisk produksjon, forskning på klimavennlig teknologi, forskning på miljøvennlig samferdsel og forskning på kvinnehelse. Venstre foreslår også å styrke SkatteFunn-ordningen.

I sum medfører Venstres forslag til alternativt statsbudsjett en styrket innsats for forskning og høyere utdanning på om lag 1,5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag.

9.12 Kap. 3285 Norges forskningsråd

Post 1 Inntekter fra oppdrag og post 2 Inntekter fra refusjoner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

9.13 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21–post 76

Komiteen fremhever at Norge har hentet hjem omtrent 3,3 pst. av de konkurranseutsatte midlene gjennom Horisont Europa, noe som er godt over ambisjonsnivået på 2,8 pst. for hele programperioden. Komiteen viser også til at hele 23,9 pst. av alle søknadene med norsk deltakelse er innstilte til finansiering i Horisont Europa. Denne suksessraten ligger 6,6 prosentpoeng over snittet for alle søkere og viser høy kvalitet på søknader med norsk deltakelse.

9.14 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

9.15 Kap. 289 Vitenskapelige priser

Post 51 Holbergprisen, post 71 Abelprisen og post 72 Kavliprisen

Komiteen viser til at det er en økende tillit og interesse til forskning i befolkningen. Internasjonale forskningspriser har en viktig funksjon med å anerkjenne fremragende forskning og øke oppmerksomheten rundt forskning i samfunnet.

Forrige kapittel
Neste kapittel