6. Barnehager

6.1 Kap. 231 Barnehager

Post 21–post 70

Komiteen mener at tidlig deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter. Komiteen mener det er viktig at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø, og at barn som har behov for det, får hjelp tidlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at barnehage er en av disse partienes viktigste prioriteringer. Derfor viderefører disse partiene den historisk lave maksprisen, noe foreldrene vil merke på lommeboken. Flertallet gjør også flere prioriteringer for å styrke bemanningen og kompetansen i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg utvidet retten til barnehageplass for barn født i september, oktober og november, noe som har vært av stor betydning for mange barn og familier.

Komiteens medlemmer fra Høyre er tydelige på at Høyre ønsker at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for samfunnet. Det er en stor utfordring for familiene det gjelder, og for samfunnet i et likestillingsperspektiv, at det fortsatt er for mange barn som ikke får tilbud om barnehageplass etter endt foreldrepermisjon.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 faser inn rett til barnehageplass til også å gjelde barn født i desember. Disse medlemmer viser til at det er krevende økonomiske tider for mange familier. En vanlig familie med to barn vil med Høyres alternative budsjett få om lag 7 200 kroner mer i skattelette og 6 000 kroner i økt barnetrygd. Høyre prioriterer å justere barnetrygden for barn over seks år i tråd med prisveksten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i Venstres alternative budsjett settes av midler til å utvide løpende barnehageopptak til å gjelde desember og januar-barna. Dette medlem mener det er viktig at man har ambisjoner om å utvide retten til plass i barnehage. Dette er fordi det er en utfordring at foreldre tvinges til å ta ulønnet permisjon eller søke hjelp hos venner og familie i påvente av barnehageplass. Dette medlem mener det er urettferdig at man i dag har en praksis hvor foreldre som har barn som er født til «feil» tid på året, tvinges ut i kostbare og lange ulønnede permisjoner fordi de ikke har rett på plass. Dette medlem viser til at det også er flest kvinner som tar ulønnet permisjon, noe som går ut over kvinners opptjening av pensjons- og sykepengerettigheter.

Foreldrebetaling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fra 1. august 2024 ble maksimalprisen redusert over hele landet med 1 000 kroner, og ny maksimalpris er nå på 2 000 kroner for første barn i barnehager i de større kommunene. For kommuner i sentralitetssone 5 og 6 er barnehageprisen redusert ytterligere (de mest spredtbygde kommunene), og var fra 1. august 2024 kr 1 500. Kommuner i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms) har fortsatt gratis barnehage. Flertallet mener dette er et historisk løft for barnefamiliene og et viktig samfunnsgrep som reduserer forskjellene mellom folk. Flertallet vil videre understreke at maksprisen i barnehagen aldri før har vært så lav, og merker seg at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke makspris til 3 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre vil skape muligheter for alle, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg prioriterte gratis kjernetid og billigere barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen samtidig som økonomien til de som trenger det mest, styrkes. Økningen i andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt. Videre peker disse medlemmer på at regjeringen Solberg fastsatte ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skjerpet pedagognormen. Det har understøttet kvalitetsarbeidet og økt andelen barnehagelærere betraktelig.

Disse medlemmer viser til at tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark ble opprettet av regjeringen Syse i 1990 for å sikre bosettingen og næringslivet. Høyre støtter regjeringens tiltak med gratis barnehage i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, men mener at effekten av tiltaket bør evalueres etter fem år.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at alle barn skal ha muligheten til å delta i barnehagefellesskapet uavhengig av foreldrenes inntekt. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative budsjett for 2025 foreslår å videreføre maksprisen fra 2023-nivå, men øker inntektsgrensen for å få gratis kjernetid fra 642 700 kroner i 2024 til 800 000 kroner i 2025. Videre foreslår Høyre å øke barnetrygden for barn opp til seks år med 1 000 kroner i måneden fra 1. juli, og prisjustere for barn over seks år. Disse medlemmer peker på at barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag.

Bemanning i barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil trekke frem at disse partiene prioriterer en rekke tiltak rettet mot kompetanse og bemanning i statsbudsjettet for 2025, slik at ungene skal møte nok ansatte med rett kompetanse. Sammen styrker disse partiene tilskudd til bemanning på 800 mill. kroner, i tillegg foreslår flertallet å videreføre tilskuddsordningen for økt pedagogtetthet og bemanning i barnehager i levekårsutsatte områder med 208,9 mill. kroner.

Flertallet vil fremheve satsingen på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), som gjør det mulig for flere assistenter og barne- og ungdomsarbeidere å kunne utdanne seg til barnehagelærere. I Prop. 1 S (2024–2025) foreslås det å øke tilskuddene til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) med 10 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til økningen i 2024 på 20 mill. kroner som videreføres. Økningen i 2025 betyr at antallet studieplasser utvides med 165 fra høsten 2025, noe som legger til rette for totalt 365 studieplasser i ABLU. Samlet foreslås det å bruke om lag 65 mill. kroner på ABLU i 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg skjerpet pedagognormen og la til rette for høyere pedagogtetthet i barnehagene. Disse medlemmer peker på at dette var et første steg i opptrappingen for å nå ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025.

Disse medlemmer er glade for at partiene i regjeringen Solberg sammen løftet kvaliteten i barnehagesektoren gjennom sine åtte år i regjering, og disse medlemmer er opptatt av at alle barn skal få trygg omsorg og et godt læringsmiljø som gir utvikling og læringsglede. God kvalitet skapes og utvikles av kompetente ansatte og gode kvalitetsutviklingssystemer.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg foreslo å opprette et nytt øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Slik kan man ha en spisset innsats i områder med store behov, og bidra til raskere opptrapping til 50 pst. barnehagelærere i disse områdene. Disse medlemmer peker på at tiltakene var en oppfølging av regjeringen Solbergs strategi om kvalitet i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) med 5 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at det er stort behov for barnehagelærere, og at det er viktig å legge til rette for at de som allerede jobber i barnehage, kan ta utdanningen mens de er i jobb.

Komiteens medlem fra Rødt vil framheve at barnehagesektoren opplever en bemanningskrise. Hverdagens realitet består av høyt arbeidspress, sterk slitasje på de ansatte og derav høyt behov for vikarer, som ikke alltid dekkes. De ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever å ikke strekke til, og sykefraværet i sektoren er derav det høyeste i hele arbeidslivet.

God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og nok folk på jobb til å kunne sette inn kompetansen slik at den utnyttes best mulig. Bemanningsnormen tar i for liten grad inn over seg at det som teller i hverdagen, er de ansattes nærvær med barna, ikke hvor mange ansatte barnehagen rent teknisk har per barn. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å fase inn dekning av pedagogisk plantid i alle barnehager, slik at det til enhver tid skal være pedagoger sammen med barna. En forutsetning for at dette skal fungere, er en generell bemanningsøkning, og det foreslås derfor også at alle barnehager med mer enn 50 barn, få én ekstra barne- og ungdomsarbeider fra 1. august 2025.

Dette medlem viser til at forsøk med «toppet bemanning» så langt viser at sykefraværet går ned og stabiliteten for barna øker. Dette forutsetter samtidig at overføringene til kommunene økes, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én, og det vises til Rødts alternative budsjett for dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at reduksjon i barnehagepris har ført til større etterspørsel etter plasser. For mange barnehager er det en stor utfordring å få tak i nok kvalifisert personell, og mange kommuner opplever også at konsekvensene av prisreduksjonen ikke er tilstrekkelig finansiert. Konsekvensen er at mange foreldre har opplevd stengte barnehager som følge av bemanningsutfordringer. Venstre støttet prisreduksjon fra 3 000 kroner til 2 000 kroner i fjor, men ser at det har medført noen konsekvenser man ikke var klar over. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett derfor foreslår at maksimal barnehagepris økes til 2 500 kroner i 2025, men samtidig at merinntektene øremerkes til flere ansatte i barnehagene.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der Venstre foreslår å styrke bemanningen i barnehagene med 1,4 mrd. kroner, og at dette vil utgjøre om lag 2 000 årsverk i barnehagene. Alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehagen. Derfor foreslår Venstre gratis heldagsplass i barnehage for lavinntektsfamilier som i dag har rett på gratis kjernetid. Denne gruppen har hatt liten eller ingen glede av prisreduksjonen fra 3 000 til 2 000 kroner.

Private barnehager

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke at miksen mellom kommunale, ideelle og private barnehager har vært en suksess og ført til full barnehagedekning. Disse medlemmer er opptatt av kvaliteten i barnehagen, ikke hvem som driver barnehagen. Disse medlemmer mener reell likebehandling av de private barnehagene er en forutsetning for et godt og rettferdig barnehagetilbud. Disse medlemmer peker på viktigheten av kvalitet i barnehagehverdagen, og at alle barnehager må ha forutsigbare rammevilkår for å kunne gi barna en god barnehagehverdag og de ansatte trygge og rettferdige arbeidsvilkår.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2016 fastsatte en forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at private barnehager sikres en økonomisk bærekraftig finansiering gjennom å se tilskudd for drift, eiendom og pensjon i sammenheng. Disse medlemmer viser til at omtrent halvparten av de private barnehagene ikke får dekket de tariffestede pensjonskostnadene for sine ansatte gjennom pensjonstilskuddet.

Komiteens medlem fra Rødt understreker at en omlegging av pensjonssystemet for private barnehager er overmodent, og er etterspurt av så å si alle parter i sektoren. Årets forhandling av et nytt barnehageforlik har så langt ikke avstedkommet noen endeling løsning som sikrer at penger bevilget til pensjon for barnehageansatte i private barnehager skal gå utelukkende til dette. I påvente av dette viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett som prioriterer en løsning med dekning av pensjonsutgifter krone for krone. Dette gir en total besparelse på 600 mill. kroner. Dette medlem mener dette er et særs viktig tiltak i en tid hvor kommunene sliter med økonomien, og å sikre at tilskudd brukes etter hensikten vil gi kommunene bedre insentiver til å faktisk prioritere barnehagene.

Forrige kapittel

Neste kapittel