Søk

Innhold

12. Utdanningsstøtte

12.1 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1–post 74

Komiteen vil understreke at Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk verktøy. Norge har en av verdens beste studiefinansieringsordninger, noe som gir muligheter for bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer hver enkelt mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil understreke viktigheten av at utdanningsstøtten er på et nivå som står i forhold til bo- og levekostnader. Komiteen støtter Kunnskapsdepartementets overordnende mål for Lånekassen om like muligheter til utdanning gjennom finansiering av kompetansebehovene til den enkelte og samfunnet, og å legge til rette for utvikling av relevant kompetanse over hele landet. Komiteen vil videre understreke viktigheten av å oppnå bedre samsvar mellom utstyrsstipendet fra Lånekassen og de reelle utgiftene elever i videregående opplæring har til nødvendig utstyr i opplæringen.

Komiteen viser til at selv om de norske utdanningsstøtteordningene er gode, har den høye prisveksten hatt tydelig innvirkning på studentøkonomien, i likhet med økonomien til andre grupper i samfunnet. Komiteen mener like muligheter for utdanning uavhengig av bakgrunn bidrar til sosial utjevning, geografisk mobilitet og viktig utvikling av hele landet.

Komiteen mener ordninger for studenter med barn er viktig for å støtte opp om og bidra til at også disse studentene har gode vilkår for å kunne fullføre studiene. Komiteenvil framheve ordningene i Lånekassen for barnestipend og foreldrestipend.

Komiteen viser videre til at det i 2025 foreslås et nytt kompetanselån, en ordning som særlig egner seg for de som ønsker å kombinere utdanning med arbeid for en kortere periode. Komiteen mener et ekstra lån i en begrenset periode kan bidra til å lette utfordringer med å dekke løpende utgifter, men at slike ordninger ikke vil gjøre høyere utdanning tilgjengelig for dem uten evne til å betale for et slikt lån med løpende rente.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å legge til rette for at studentene kan gjennomføre utdanningen på normert tid. Da er nivået på utdanningsstøtten viktig.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke studiestøtten (basislånet) med 10 pst. Flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 50 økes med 322,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet foreslår videre at kap. 2410 post 72 økes med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at økningen i studiestøtten fra 1. august 2025 blir den største økningen på over 20 år sammenlignet med foregående studieår målt i kjøpekraftjusterte kroner. Studentene i høst har fått utbetalt 12 537 kroner hver måned, opp fra 11 717 kroner i måneden året før. Neste år blir økningen 15 000 kroner. Flertallet viser til at måten lån og stipend prisjusteres på, er endret, slik at nivået på studiestøtten bedre følger utviklingen i priser på varer og tjenester over tid. Det betyr at dersom anslaget for prisvekst for 2025 endrer seg i august 2025, vil også støttesatsene for neste studieår bli justert for å ta høyde for det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at låneordningene som er tilgjengelige gjennom Statens lånekasse for utdanning blir tilpasset fremtidens muligheter og behov for utdanning, og viser til regjeringen Solbergs reform «Lære hele livet» og til at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i utdanningsstøtteordningene som vil gi større fleksibilitet og bedre vilkår for voksne for å muliggjøre kombinasjon av jobb og studier.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg fullførte opptrappingen til elleve måneders studiestøtte i budsjettet for 2020. Den samlede satsingen på å øke utdanningsstøtten fra 2014 til 2022 har gitt studentene økt kjøpekraft på om lag 15 200 kroner i året. Av dette beløpet er ca. 11 500 kroner knyttet til den ellevte måneden med utdanningsstøtte. Studentene har gjennom en økt kjøpekraft kunnet prioritere mer tid til studier og fokusere på læring, mestring og gjennomføring i studiet.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som forsørger barn gjennom studietiden, skal ha gode vilkår for å kunne gjennomføre. Regjeringen Solberg innførte tilbud om tilleggslån på opptil 50 000 kroner for personer med forsørgeransvar for barn under 16 år fra studieåret 2020–2021. Regjeringen Solberg ga også personer i overgangsfasen mellom utdanning og jobb rett til foreldrestipend.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg endret lånebetingelsene for å gjøre det enklere for voksne studenter å få lån. I tillegg ble aldersgrensen for når støtten til lån reduseres, hevet fra 45 til 50 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i regjering fikk gjennomført en historisk styrking av studentøkonomien, og disse medlemmer peker på at Høyre vil fortsette å styrke studentenes kjøpekraft slik at studentene først og fremst kan være studenter. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår at studenter som ønsker det, kan øke studiestøtten til 1,5 G av folketrygdens grunnbeløp gjennom økt låneramme. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å gi et ekstra frivillig lån på inntil 29 953 kroner. Disse medlemmer peker på at et rimelig studielån gjennom Statens lånekasse er en bedre løsning enn dyr forbruksgjeld, og disse medlemmer mener det er et positivt bidrag til studentøkonomien i en hverdag med høy inflasjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den kraftige prisøkningen og det anstrengte bolig- og leiemarkedet som har gjort en allerede stram studentøkonomi enda strammere. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp, og å øke studiestøtten til 1,5 G over fire år, noe som vil bidra til økt forutsigbarhet og bedre økonomi for studentene.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at lik rett til utdanning gir eit meir demokratisk samfunn og utjamnar skilnadene mellom folk. Skal utdanning vera tilgjengeleg for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, må studiestøtta aukast. Denne medlemen viser til Raudts alternative budsjett, der studiestøtta er føreslått auka med 15 000 kroner i året for kvar student frå og med studiestart 2025.

Denne medlemen er også kritisk til at regjeringa føreslår å vidareføra og forsterka regjeringa Solberg si studentfiendtlege konverteringsordning for studiestøtte. Norsk Studentorganisasjon skriv i sitt høyringssvar at dette

«kan føre til at vi som samfunn ender opp med færre lærere, sykepleiere og leger. Både lærer- og legeutdanninger har lange integrerte studieløp, med større risiko for å sitte igjen med høy gjeld dersom man ikke fullfører. Da mister samfunnet kompetanse og beredskap for fremtiden.»

Denne medlemen meiner det er urovekkjande at regjeringa så enkelt og utan å i det heile evaluera endringa under regjeringa Solberg, nå vel å vidareføra og forsterka denne politikken.

Denne medlemen etterlyser meir konkrete tiltak for å styrka gjennomføringa i høgare utdanning, som ikkje legg den økonomiske byrda av brot i studieløp eller feil val på den einskilde studenten. Denne medlemen viser såleis til Raudt sitt alternative budsjett, der denne endringa er føreslått reversert.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke studiestøtten for alle studenter til 1,35 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette er første del av en opptrapping til 1,5 G som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. Dette medlem viser videre til at Venstre også foreslår å innføre tolv måneder studiestøtte for studenter med barn.

Gjeldsslettingsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den nye ordningen for sletting av studielån for sysselsatte med studiegjeld bosatt i sentralitetsklasse fem og seks. Opptjeningstiden vil starte 1. januar 2025 og studiegjeld vil slettes fra 1. januar 2026 med 25 000 kroner i året. For tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark er nedskrivningen økt til 60 000 kroner i året. Dette er et godt tiltak som skal bidra til at flere bor og arbeider i de minst sentrale kommunene i landet vårt. Nyutdannede arbeidstakere vil kunne spare flere hundre tusen, næringslivet i distriktene vil i større grad få tilgang på mer arbeidskraft og de minst sentrale kommunene kan oppleve befolkningsvekst. Flertallet viser til at Høyre kritiserer ordningen, kutter den ut i sitt alternative budsjett, og viser til ingen andre tiltak som de vil initiere for å sikre bosetting i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å se på tiltak som stimulerer til jobbmuligheter og gode bo- og arbeidsvilkår i distriktene. Disse medlemmer viser til at avskriving av studielån kan være et relevant tiltak som bidrar til at ferdigutdannede velger å bosette seg ruralt, og viser til at tiltakssonen ble opprettet under den Høyre-ledede regjeringen. Disse medlemmer mener imidlertid inndelingen i SSBs sentralitetsindeks 5 og 6 er en innretning som slår skjevt ut. Det bør heller ses på en ordning som i større grad bidrar til distriktenes behov for relevant arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at det er stort behov for lærere og sykepleiere over hele landet, og denne mangelen avgrenses ikke til sentralitetsindeks 5 og 6.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mer målrettet ordning for sletting av studiegjeld, for eksempel rettet mot bestemte yrkesgrupper som helsepersonell og lærere og kommuner med særskilte bemanningsutfordringer.»

Utstyrsstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at om lag 160 000 elever i videregående skole mottar utstyrsstipend fra Lånekassen. I statsbudsjettet for 2023 økte utstyrsstipendet med 50,1 mill. kroner, og i gjennomsnitt fikk elever som mottar stipendet om lag 310 kroner mer. I statsbudsjettet 2024 økte utstyrsstipendet med 40 mill. kroner, som i gjennomsnitt utgjør 250 kroner mer per elev som mottar stipendet. Enkelte satser ble justert opp med 25 pst. mot tidligere satser, og utgjør en styrking av yrkesfagelevers mulighet for å fullføre med fag- eller svennebrev.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at flere elever velger yrkesfag. Videre vil dette medlem påpeke at det er et viktig prinsipp at grunnskole og videregående skole skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldres inntekt. Dette medlem vil påpeke at enkelte yrkesfaglinjer krever mer kostbart utstyr enn andre, og at dagens utstyrsstipend ikke strekker til. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av midler til 10 pst. økning av utstyrsstipendet.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner det er eit viktig prinsipp at utdanning skal vera gratis og gi like moglegheiter uavhengig av økonomi. Dette er ikkje tilfellet når dagens utstyrsstipend ligg under det reelle kostnadsnivået for naudsynt utstyr. Denne medlemen deler uroa uttrykt av mellom anna Elevorganisasjonen om at dette fører til at det blir stor skilnad mellom dei som kan dekkja dette av eiga lomme og dei som ikkje har dei same ressursane. Denne medlemen viser til Raudt sitt alternative statsbudsjett, som føreslår å auka utstyrsstipendet med 10 pst.

Borteboerstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke økningen for borteboerstipend på 57,3 mill. kroner for skoleåret 2023–2024. I utbetalte kroner utgjør det en økning fra 4 979 kroner til 5 848 kroner i måneden som ble tildelt ca. 23 500 elever i skoleåret 2023–2024.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at mange elevar må eller ønskjer å ta vidaregåande skule ein annan stad enn der føresette bur, og dimed må bu på hybel. Dette har særleg blitt aktualisert etter mellom anna saka om nedlegging av vidaregåande skular i Innlandet. Eit auka bortebuarstipend er også viktig i ein distriktspolitisk dimensjon, då det særleg er elevar frå distrikta som må bli bortebuarar etter grunnskulen. Til dømes er opp mot kvar tredje elev i Nord-Norge bortebuarar. Elevorganisasjonen viser i sitt høyringsinnspel at mange av dei rundt 25 000 elevane som er bortebuarar, anten må ta opp lån, få seg jobb eller er avhengige av økonomiske bidrag frå foreldra for å kunna fullføra sin skulegang. Dette er ein uakseptabel situasjon. Denne medlemen viser til Raudts alternative budsjett, som føreslår å auka bortebuarstipendet ytterlegare 1 000 kroner i månaden.

Trafikkflygerutdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) med omtale av utvidet lån for trafikkflygerutdanning i Norge. Flertallet er kjent med at departementet har forslag om å avvikle lånet på høring med frist 31. januar 2025. Komiteen merker seg det departementet skriver om gjeldsbyrde hos studentene, og risiko for at enkeltpersoner blir sittende med uforsvarlig høye skolepengelån. Komiteen ber regjeringen utsette saken ett år på bakgrunn av innspill som har kommet fra skolene som tilbyr denne utdanningen. Komiteen ber Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet gå i dialog med relevante aktører, for å vurdere alternative løsninger. Komiteen vil understreke betydningen av å utdanne nok piloter som kjenner særnorske forhold med vinterdrift, topografi og trafikkavvikling er en del av kompetanseberedskapen som bidrar til at det er god ambulanseberedskap og kommunikasjon i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Kunnskapsdepartementet foreslår å avvikle det utvidede lånet som blir gitt til skolepenger for trafikkflygerutdanning i Norge. Disse medlemmer merker seg også at departementet har dette ute på høring med høringsfrist 31. januar 2025, men likevel konkluderer i budsjettet med at studiestøtten skal avsluttes fra skolestart sommeren 2025. Disse medlemmer er bekymret for at en avvikling av den utvidede studiestøtten kan få utilsiktede effekter for studentene, og svekke rekrutteringen av nye piloter i Norge, slik at det over tid kan bli utfordrende å ivareta viktige samfunnsoppgaver. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens forslag vil føre til at den enkelte student vil ende opp med en større personlig risiko dersom muligheten til ekstra lån fra Lånekassen bortfaller og den enkelte student i stedet må ta opp private lån. Disse medlemmer har videre merket seg at en stor andel av dagens piloter nærmer seg pensjonsalder og at næringen melder om at behovet for nye piloter øker de kommende årene. Videre har disse medlemmer notert seg at Forsvaret i langt mindre grad enn tidligere er en kilde til nye piloter for sivil sektor. Disse medlemmer stiller derfor spørsmål ved om det foreligger en plan for å sikre tilstrekkelig utdanning og tilgang på piloter. Disse medlemmer viser til at pilotutdanningen er svært viktig for å sikre den sivile luftfarten og grunnleggende beredskapsfunksjoner over hele landet, og vil advare mot at den utvidede studiestøtten for pilotutdanninger i Norge avvikles.

12.2 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 4–post 89

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

12.3 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke studiestøtten (basislånet) med 10 pst. Flertallet foreslår derfor at kap. 5617 post 80 økes med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Forrige kapittel
Neste kapittel