Søk

Innhold

7. Høyere yrkesfaglig utdanning

7.1 Kap. 240 Fagskoler

Komiteen mener at høyere yrkesfaglig utdanning, som «arbeidslivets utdanning», er en viktig utdanning. Fagskoleutdanningen er utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet og skal gi kompetanseheving og gode kvalifikasjoner som raskt kan tas i bruk. Fagskolene skal gi de med yrkesfaglig bakgrunn faglig påfyll i møte med omstilling og nye krav, samtidig som det gir flere karriereveier.

Komiteen er opptatt av å styrke høyere yrkesfaglig utdanning i hele landet. Dette er viktig for å møte de kompetansebehova landet har nå, men også i framtida. Komiteen vil understreke at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor man bor, og hvor mye foreldrene dine tjener. Et praktisk orientert utdanningstilbud i hele landet må være en prioritering, og komiteen ønsker derfor en storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskoler for å sikre elevenes behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidere.

Komiteen verdsetter veksten i fagskolesektoren de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv. Komiteen viser til den varslede gjennomgangen av kvalifikasjonsrammeverket, og ser frem til oppfølging av dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det satses stort på fagskoler, og at stadig flere får øynene opp for mulighetene en fagskoleutdanning gir. Ved fagskolene utdannes kandidater som det er stor etterspørsel etter, både i næringsliv og offentlig sektor.

Flertallet viser til at regjeringen har varslet at den vil legge frem en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning senest våren 2025.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt og Venstre vil oppmoda regjeringa til å setja i gang eit arbeid for å sikra meir kunnskap om fagskulen og moglegheitene for vidare utdanning gjennom desse, hjå rådgjevarar i grunnskulen, vidaregåande skule og karrieresenter i heile landet. Det er avgjerande at unge som i dag går både på ungdomsskulen og i vidaregåande opplæring får presentert eit reelt bilde av kva moglegheiter som finst innan høgare yrkesfagleg utdanning.

På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa setja i gang konkrete tiltak for å styrka kunnskapen i skulane og blant utdanningsrådgjevarane om høgare yrkesfagleg utdanning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er særlig opptatt av at ungdom må få velge en utdannelse som gir dem jobb. Disse medlemmer vil vise til at resultatene fra NHOs kompetansebarometer og SSBs kartlegginger gjennom en årrekke har vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Disse medlemmer vil understreke den store etterspørselen i nærings- og arbeidslivet etter fagskoleutdannelser. Forholdene må legges til rette for at flere får ta fagskoleutdanning, slik at verdiskapende industri, velferdssektoren og utdanningssektoren får tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft. Satsing på fagskolene bør være et prioritert område, og disse medlemmer imøteser den varslede stortingsmeldingen med stor interesse.

Disse medlemmer viser til at fagskolen er arbeidslivets skole, og at det er viktig å sikre fagskolene tilstrekkelig fleksibilitet og forutsigbare rammevilkår, slik at de på en effektiv måte kan bidra til at næringslivet får dekket sine kompetansebehov. Fagskolestudentene er mangfoldige og har ulike behov. Disse medlemmer viser til at det er viktig at fagskolestudentene har tilgang på informasjon og har kontakt med samskipnad.

Disse medlemmer er tydelige på at det ikke er noen grunn til at samfunnet skal ha lavere ambisjoner på vegne av de som velger den yrkesfaglige veien, enn de som velger akademia. Disse medlemmer vil knytte norske fagskoler til ECTS og innplassere fagskoleutdanning på høyere nivå i NKR (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring) i tråd med NOKUTs anbefaling.

Komiteen noterer seg med glede at regjeringa følgjer opp Stortinget sitt oppmodingsvedtak om å oppretta eit nasjonalt studentombod for fagskulestudentane med oppstart frå august 2025. Dette er viktig for å sikra at også fagskulestudentane sin rettstryggleik blir varetatt og at desse studentane nå vil få støtte i situasjonar der det er naudsynt.

Post 60 Driftstilskudd til fagskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at det prioriteres 1 000 nye fagskolestudieplasser på utdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet.

Flertallet peker på at det har vært en stor vekst i fagskolesektoren de siste årene. Det er bevilget midler til totalt 3 100 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning siden 2019. Dette er den største kapasitetsveksten noen gang, og fagskolene har vist at de er i stand til å øke kapasiteten på kort tid.

Regjeringen har varslet at den vil legge frem en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning senest våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg sikret en realvekst for fagskolesektoren på om lag 48 pst. mellom 2018 og 2022. Disse medlemmer viser til at det aldri tidligere har vært gjennomført så mange tiltak for å løfte kvaliteten og antall studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning som under regjeringen Solberg. Bare i 2020 og 2021 var det en økning på 2 100 nye studieplasser.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner det er viktig å styrka høgare yrkesfagleg utdanning. Regjeringa har i Hurdalsplattforma lova å auka talet på fagskuleplassar med 1 000 nye årleg over fem år. På fire budsjett har dei berre levert 2 000 nye plassar. Det er naudsynt å lytta til partane i arbeidslivet og fagskulesektoren for å sikra kompetanse og arbeidskraft til sentrale samfunnsområde i framtida. Denne medlemen viser til Raudt sitt alternative budsjett, der det blir føreslått 29 mill. kroner meir til ytterlegare 500 fagskuleplassar.

Post 61 Utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ordningen med utviklingsmidler ble etablert av regjeringen Solberg i 2017.

7.2 Kap. 241 Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal gi god kunnskap om fagskolesektoren og høy kvalitet i fagskoleutdanningen samt en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at opprettelsen av sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning er et viktig tiltak. Sentrene vil bidra til økt kvalitet i fagskolesektoren.

Flertallet peker på at det har vært en økende satsing på høyere yrkesfaglig utdanning denne stortingsperioden, noe som har bidratt til å styrke arbeidet og hevet statusen til fagskolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at i fagskolestrategien regjeringen Solberg la frem våren 2021, var ett av tiltakene å etablere sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, som i første omgang skulle være et forsøk. Målet med sentrene var å stimulere til fremragende kvalitet. Regjeringen Solberg ville gi sentrene til fagmiljøer som samler kompetansemiljøer, arbeidsliv og opplæringsmiljøer som jobber sammen om faglig utvikling og nye svar på kompetansebehov. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen Støre har fulgt opp disse satsingene.

7.3 Kap. 242 Norges grønne fagskole – Vea

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen merker seg feiringen av 100-årsjubileet i 2023, og at det ved utgangen av 2023 var 18 fagskoletilbud og to tilbud i videregående opplæring, noe som er to flere fagskoletilbud enn ved utgangen av 2022.

Komiteen anerkjenner behovet for høy kompetanse nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å utvikle og sikre grøntsektoren videre.

7.4 Kap. 3242 Norges grønne fagskole – Vea

Post 2 Salgsinntekter mv. og post 61 Refusjon fra fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Forrige kapittel
Neste kapittel