Søk

Innhold

8. Kompetansepolitikk og livslang læring

8.1 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteen framhever verdien av 82 folkehøgskoler i alle landets fylker, og det unike tilbudet folkehøgskolene tilbyr sine elever for egen utvikling personlig, faglig og sosialt. Komiteen merker seg nedgangen i elevtall, at tre skoler de siste tre åra er nedlagt, og at ingen nye skoler er godkjent etablert de siste åra.

Komiteen imøteser oppfølgingen av NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene, der regjeringen har varslet en lovproposisjon til Stortinget våren 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener at aktive samfunnsborgere er nødvendig for levende lokalsamfunn og et aktivt demokrati, som til stadighet utfordres i vår tid. Folkehøyskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet som gir lærelyst og ny motivasjon, i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet. Flertallet anerkjenner behovet for å oppdatere og utvikle lovverk og rammer for å styrke folkehøgskolenes posisjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at både næringslivet og viktige områder innen det offentlige, som blant annet helsesektoren og skolesektoren, gjennom mange år har hatt vanskeligheter med å få tak i nok kvalifisert personell. Dette medlem vil understreke viktigheten av at ressursene som staten bevilger, må prioriteres strengt. Dette medlem mener at utdanningstilbud innen retninger som er etterspurt i arbeidslivet, må prioriteres for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd. Dette medlem anerkjenner at mange har glede av folkehøgskolene, og at folkehøgskolene utgjør et alternativt tilbud. Dette medlem vil samtidig påpeke at det er et stort mangfold i utdanningstilbudene, og at ikke alle områder kan regne med å få økte budsjetter hvert år. Dette medlem mener at mer konkrete og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud nå bør prioriteres, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 100 mill. kroner i tilskudd til folkehøgskoler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil påpeke at Fremskrittspartiet også har vært med på å vedta opprettelse av nye folkehøgskoler i Stortinget. Flere folkehøgskoler bidrar til at elevene får et nødvendig miljøskifte, nye impulser og modnes som individ og sammen som elevgruppe. Flertallet ønsker økt aktivitet og rekruttering til folkehøgskolene som skoleslag, og mener de tilfører noe viktig til dannelse for elevene som velger å gå folkehøgskole.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet og post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

8.2 Kap. 254 Studieforbund mv.

Post 70 Tilskudd til studieforbund og post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteen mener Fleksibel utdanning Norge (FuN) bidrar med nyttig utvikling av fleksibel og digital utdanning, og fellesløsninger på tvers av organisasjoner og virksomheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at studieforbund er riktig og nødvendig, og bidrar til mer tilgang på kompetanseheving i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve studieforbundene som konstruktive bidragsytere til kompetansereformen Lære hele livet, gjennom sitt brede kurstilbud som supplerer det formelle utdanningssystemet.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke tilgjengeligheten på fleksibel og nettbasert utdanning, samtidig som kvaliteten opprettholdes på et høyt nivå. Disse medlemmer mener at Fleksibel utdanning Norge (FuN), gjennom samarbeid med andre aktører, har bidratt til å utvikle en forståelse for hva kvalitet i utdanning skal være, og til å danne nettverk der utdanningsinstitusjoner knytter kontakt med hverandre på tvers av privat og offentlig sektor samtidig som de får verdifulle kontakter på ulike utdanningsnivåer.

8.3 Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

8.4 Kap. 3256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Inntekter fra refusjoner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

8.5 Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at kunnskap og kompetanse er viktige elementer i den grønne og digitale omstillingen, og at kompetansepolitikken er avgjørende for hvorvidt man vil lykkes. Kompetansekravene i arbeidslivet øker, samtidig som flere kjemper om arbeidskraften. Det er dermed viktig å utvikle gode tiltak som treffer både dem som står i og utenfor arbeidslivet.

Komiteen viser til at kompetansepolitikken var en sentral del av regjeringen Solbergs krisehåndtering under covid-19-pandemien, blant annet gjennom Utdanningsløftet 2020. Tilbud som treparts bransjeprogrammer, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene gjorde det enklere for flere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen, både for arbeidsledige, permitterte og sysselsatte.

Komiteen viser til at det per i dag er om lag 576 000 personer som mangler videregående opplæring i alderen 25–66 år. Komiteen mener en viktig del av dette er å kvalifisere og mobilisere flere av de som står utenfor arbeidslivet og hvor man i økende grad også må dokumentere og verdsette kompetanse utviklet i arbeidslivet.

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, hvor det fastslås at økt satsing på kompetanse i arbeidslivet er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv. Komiteenmener en viktig del av dette er å kvalifisere og mobilisere flere av de som står utenfor arbeidslivet og hvor man i økende grad også må dokumentere og verdsette kompetanse utviklet i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker betydningen av å satse på kompetanseutvikling som et sentralt virkemiddel for å møte arbeidslivets behov i en tid preget av omstilling og teknologiutvikling.

Flertallet mener at å kvalifisere og mobilisere flere av dem som står utenfor arbeidslivet gjennom å dokumentere og verdsette kompetanse utviklet i arbeidslivet, er viktig. Flertallet ønsker velkomment et arbeid med å sikre enhetlige rammer for anerkjennelse av kompetanse, ervervet erfaring og arbeidslivets iboende kunnskapsutvikling. Felles forståelse for kompetanse bør inn i en database og tilgjengeliggjøres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at det foregår godt regionalt arbeid hvor aktører samarbeider om kartlegging, oppfølging, kurs og utdanning av viktige målgrupper som bidrar til å holde folk i jobb, hindre at folk faller utenfor og få de som står utenfor, inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er et behov for et nasjonalt kompetansebevisregister som er allment tilgjengelig, og som gir arbeidstakere i Norge en felles plattform hvor både formell og ikke-formell kompetanseheving kan samles.

Komiteen mener at realkompetansevurdering er et viktig verktøy for at flere skal fullføre videregående opplæring, og at flere skal kunne stå i jobb. Realkompetansevurdering kan være et steg på veien mot et fag- eller svennebrev, som videre kan åpne mulighetene til videreutdanning på fagskole eller til studier ved høyskole eller universitet.

Komiteen merker seg at Norges største sammenslutning av offentlig eide arbeids- og inkluderingsbedrifter, Kopano, har igangsatt prosjektet Karrierepasset som et verktøy for realkompetansevurdering og karriereveiledning. I prosjektet har de utviklet Kompetansedatabasen – et rammeverk som inkluderer kompetansebeskrivelser for 7 000 roller i arbeidslivet basert på SSBs Yrkeskatalog og blant annet bygger på Balansekunstmodellen.

Treparts bransjeprogram

Komiteen viser til Fafos evaluering av bransjeprogrammene som viser til gode resultater og at samarbeidet mellom partene i bransjeprogrammet har fungert etter siktemålet. Alle bransjeprogrammer ser ut til å ha samsvart med behovene i bransjen og har truffet målgruppen på en god måte.

Komiteen merker seg at mange av organisasjonene på komiteens budsjetthøring mente at en bør styrke bransjeprogrammene, at de bør omfatte flere bransjer og at varigheten kan utvides. Komiteen mener treparts bransjeprogrammene har en avgjørende betydning for å møte kompetansebehovene næringslivet har. Bransjeprogrammene har et godt samsvar med behovene til ulike bransjer og bør videre styrkes og utvides.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, framhever to nye bransjeprogram som løftes fram, ett for helse- og omsorgssektoren og ett for solkraftbransjen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere høringsinstanser fremhever hvor viktige bransjeprogrammene er for å realisere en etter- og videreutdanningsreform. NHO Mat og Drikke løfter frem at de har svært gode erfaringer med det trepartssamarbeidet bransjeprogrammene er tuftet på, og at også de ønsker en økt satsing på disse.

Disse medlemmer deler den unisone tilbakemeldingen som er kommet frem gjennom høringsrundene, og er i likhet med høringsorganisasjonene enige i at det er et stort udekket kompetansebehov i bransjene som ikke lenger har bransjeprogram.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2025, hvor det settes av 50 mill. kroner til å styrke satsingen på bransjeprogrammene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke den positive rollen til bransjeprogrammene. Disse er opprettet for å øke deltagelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer, og disse medlemmer vil påpeke at verdiskapende næringer som olje og gass og maritim næring har hatt stor nytte av sine bransjeprogram.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 10 mill. kroner øremerket maritim utdanning, og 10 mill. kroner til kompetanseprogram for olje og gass.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at det er viktig å sikra høvet til å ta etterutdanning for fagarbeidarar og folk utan formell kompetanse. Høve til etter- og vidareutdanning er både bra for den einskilde og naudsynt for å sikra samfunnet den kompetansen det er behov for. Bransjeprogramma er utvikla i samarbeid med partane i arbeidslivet, og er eit spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og vidareutdanning. Ifølgje fagrørsla er desse heilt sentrale verkemiddel for å sikra omstilling og eit seriøst arbeidsliv i utsette bransjar.

Denne medlemen viser til at Raudt i sitt alternative budsjett set av pengar til å oppretta eit nytt bransjeprogram innan maritim sektor.

Kompetansepluss

Komiteen meiner grunnleggjande ferdigheiter blant anna i lesing og skriving, rekning, IKT og norsk er avgjerande for å delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Kompetansepluss-ordninga varetar dette behovet for vaksne menneske i jobb. Særleg for vaksne med innvandrarbakgrunn er dette ein føresetnad for å få formalisert eller utvikla kompetanse som er naudsynt i samband med fagbrev eller liknande.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at nivået på tilskotet bør aukast ytterlegare, og viser til Raudt sitt alternative budsjett, der det er føreslått ei styrking av tilskotet med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at bevilgningene til Kompetansepluss ble doblet gjennom perioden til regjeringen Solberg. Arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og Kompetansepluss bidrar til at voksne i arbeid får nødvendig kompetanse til å kunne stå i jobb, gjennom praksisnær opplæring. For flere kan dette også være veien videre til et fagbrev og videre formell utdanning.

8.6 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at Norge er en høykompetansenasjon, med et bredt og mangfoldig næringsliv og arbeidsliv. Beregninger viser at humankapitalen utgjør rundt 80 pst. av nasjonalformuen, og fremtidig verdiskaping og velferd forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt. Livslang læring og kompetanseutvikling er viktig på alle utdanningsnivåer og innenfor de fleste typer yrker.

Komiteen viser til at det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av livslang læring. Komiteen vil videre understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft. Etter- og videreutdanning må ta utgangspunkt i arbeidslivets behov, og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig av Norges innbyggere får mulighet til å delta i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må tilrettelegge for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at reduksjon her har sammenheng med avslutning av modulforsøk for voksenopplæringa i 2024. Flertallet understreker at det fortsatt settes av midler til innføringen av modulstrukturering som en hovedmodell for grunnopplæringen til voksne.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått 25 mill. kroner til etter- og videreutdanning under en pilot for kompetansereform for industrien. Flertallet viser til at det i tariffavtalen i Industrioverenskomsten ble en enighet om å opprette Industriens kompetansefond. Prosjektet skal etableres innenfor rammen av trepartssamarbeidet, og inkluderer et statlig finansielt bidrag som sikrer ordningens økonomiske forpliktelser. Flertallet viser til at midlene skal brukes til å etablere Industriens kompetansefond. Ordningen forutsetter et årlig statlig bidrag. Flertallet foreslår derfor at kap. 258 post 21 økes med 25 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at dersom Norge fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn, må det skapes flere jobber i privat næringsliv, samtidig som flere av de som står utenfor arbeid, må inkluderes. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å nå dette målet, og regjeringen Solberg utviklet derfor kompetansepolitikken gjennom flere stortingsmeldinger, strategier og prioriteringer gjennom statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg revitaliserte kompetansepolitikken da den la frem den første kompetansereformen siden 1998, jf. Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Det førte til et systematisk arbeid og et stort løft i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom denne reformen innførte en rekke tiltak for å sikre livslang læring, slik at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet på grunn av manglende kompetanse, og at gapet mellom hva arbeidslivet faktisk trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har, tettes. Et viktig prinsipp har også vært at utdanning skal være tilgjengelig for alle gjennom livsløpet og i ulike livssituasjoner, og uavhengig av hvor en bor.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har videreført arbeidet som ble satt i gang i forbindelse med Fullføringsreformen som regjeringen Solberg la frem i 2021. Det er viktig å sørge for at flere av de 600 000 voksne i alderen 15–29 år som ikke har fullført videregående, får muligheten til å fullføre dette. Det vil være en billett til videre utdanning og kompetanseheving, og disse medlemmer er derfor glade for at det var tverrpolitisk enighet i Stortinget om å følge opp dette i forbindelse med behandlingen av opplæringsloven.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at regjeringen har videreført arbeidet som ble satt i gang i forbindelse med Fullføringsreformen som regjeringen Solberg la frem i 2021. Det er viktig å sørge for at flere av de 600 000 voksne i alderen 15–29 år som ikke har fullført videregående, får muligheten til å fullføre dette. Det vil være en billett til videre utdanning og kompetanseheving.

Dette medlem viser til at det i høringen til ny opplæringslov ble uttrykt bekymring fra kommuner, fylkeskommuner, KS og Oppfølgingstjenesten. Bekymringen var at manglende finansiering av nye rettigheter vil kunne forsinke, forringe og påvirke effekten av rettighetene som trådte i kraft 1. august 2024.

Komiteens flertall, medlemmene i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det var sittende regjering som innførte fullføringsrett og rekvalifisering etter et enstemmig stortingsvedtak, og at disse partier gjennom budsjettforlik har bidratt til nær 1 mrd. kroner i 2025 til arbeidet for at flere skal fullføre videregående samt flere millioner kroner for å gjennomføre reformen i praksis. Eksempelvis er det tildelt 189 mill. kroner i forbindelse med krav om yrkesfaglig rekvalifisering.

Forrige kapittel
Neste kapittel