Søk

Innhold

5. Grunnopplæringen

5.1 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Raudt ser ikkje behovet for at ein organisasjon som Utdanningsdirektoratet skal ha ein stab på 18 tilsette i kommunikasjonsavdelinga. Desse medlemene meiner at det prinsipielt sett bør takast ei evaluering av pengebruken i staten knytt til kommunikasjonsmedarbeidarar.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til Raudt sitt alternative budsjett der det er føreslått å kutta fire stillingar i kommunikasjonsavdelinga i Utdanningsdirektoratet.

5.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

5.3 Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Komiteen mener et velfungerende barnehage/skole-hjem-samarbeid er viktig for å sikre barn og unge et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen merker seg at foreldreutvalgene hadde høy aktivitet i 2023.

Komiteen vil peke på at FUG har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. I 2023 var arbeidet med ny opplæringslov særlig i fokus for FUG. FUB har hatt et særlig fokus på bemanninga i barnehagene og tiltak for et trygt og godt miljø i barnehagene.

Komiteen viser til at foreldreutvalgene spiller en viktig rolle som rådgivende organ overfor Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i en rekke saker.

5.4 Kap. 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til at bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av samisk videregående skole i Karasjok og samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Målet med bevilgningen er å medvirke til å utvikle samisk identitet, språk og kultur.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på Unescos språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der bevilgningen til Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av samisk videregående skole i Karasjok, og samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino reduseres med 50 mill. kroner.

5.5 Kap. 3222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

5.6 Kap. 223 Diamanten skole

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til at målet med tildelingen til Diamanten skole er å bidra til at døvblinde barn og unge har et tilrettelagt opplæringstilbud. Skolens tilbud er for døvblinde elever i grunn- og videregående skole som har behov for taktil tilnærming i sin opplæring. Elevene på Diamanten skole får gjennom tilbudet undervisning i og på ulike alternative og supplerende kommunikasjonsformer. Tilbudet drives av Statped og gir barna som får sin opplæring gjennom tilbudet, mulighet til å være aktive deltakere i egen læring og utvikling.

5.7 Kap. 3223 Diamanten skole

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

5.8 Kap. 224 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre

Komiteen viser til at kapitlet inkluderer tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre samt det europeiske Wergelandsenteret (EWC). Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig – Holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen – er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og bidra til å dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden. Komiteen viser til at alle sentrene rapporterte om økt etterspørsel etter tilbudene deres, inkludert kurstilbudet Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, som er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler i arbeidet mot fordommer og fiendtlighet mot minoriteter. Det har også vært satsing på digitale læringstilbud ved alle sentrene, og flere av sentrene rapporterer om rekordhøye besøkstall. Komiteen understreker viktigheten av å undervise dagens barn og unge om menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, vil vise til Stiftelsen 10. august sitt viktige arbeid med å forebygge radikalisering og ekstremisme, og fremme demokrati og menneskerettigheter gjennom undervisning og dialogvirksomhet. Flertallet mener Stiftelsen 10. august bør ha mulighet til å delta og bidra inn i samarbeid og undervisningsvirksomhet på lik linje med de andre freds- og menneskerettighetssentrene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten av å motarbeide ekstremisme i alle miljøer. Disse medlemmer vil understreke at den økende antisemittismen man har sett over flere år, er et alvorlig faresignal. Disse medlemmer observerer at antisemittismen er særlig tydelig i dagens situasjon, og at det jødiske miljøet rapporterer om økt trakassering og hets. Disse medlemmer vil påpeke at synagogen i Oslo bør være under konstant bevoktning, i likhet med synagoger i de fleste europeiske land. Disse medlemmer mener økt kunnskap og oppmerksomhet om religiøs og politisk ekstremisme er viktig for å ivareta det liberale demokratiet i Norge.

Post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til at bevilgningen også gjelder drift av Det europeiske Wergelandsenteret (EWC), som samarbeider med Europarådet om opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og aktivt medborgerskap. Senteret er en viktig rådgiver for Europarådet på utdanningsfeltet, og blir også brukt aktivt i arbeid med demokrati og medborgerskap. EWC er også ansvarlig for læringstilbudet om 22. juli og demokratisk medborgerskap, i samarbeid med 22. juli-senteret, Raftostiftelsen og Utøya AS.

5.9 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Komiteen viser til viktigheten av at fullføringsreformen, jf. Meld. St. 21 (2020–2021) og Innst. 585 S (2020–2021), følges opp, og har merket seg at innsatsen holdes på et høyt nivå også i budsjett for 2025. Satsingen inkluderer en stimulering av ordningen Fagbrev på jobb. Komiteen mener at denne ordningen bør bygges videre ut som en del av kompetansereformen. Komiteen vil understreke viktigheten av at også fylkeskommunene i årene som kommer, forsterker innsatsen både for økt fullføring i videregående skole og kompetansereform for voksne.

Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Post 61 Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Meld. St. 34 (2023–2024) En praktisk skole. En mer praktisk skole er sentralt for å styrke læring, utvikling, motivasjon og mestring for elevene.

Flertallet foreslår for statsbudsjettet 2025 å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen ved innkjøp og investering i utstyr, inventar og læringsarenaer på 5.–10. trinn til 2 mrd. kroner. På sikt skal investeringsrammen øke til 8 mrd. kroner.

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 3 mill. kroner på denne posten.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge og post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Post 66 Tilskudd til skoleturer i forbindelse med handlingsplan mot antisemittisme

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at skoleturer for å lære om Holocaust og undertrykkelse har vært gjennomført i flere årtier, og at posten for tilskudd til skoleturer kom i 2019 i tilknytning til handlingsplanen mot antisemittisme (2016–2020). Målet er skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder fra andre verdenskrig. Hovedvekten av det faglige innholdet skal ta for seg relevante tema knyttet til antisemittisme, hat og fordommer, fremmedgjøring og gruppetenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati. Flertallet peker på at det 11. november 2024 kom ny handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030, der regjeringen varsler at den vil gjennomgå tilskuddsordningen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at antisemittisme og jødeforfølgelse har eksistert i alle tider. I år 132 ble jødene fordrevet fra Israel og Judea, mens på 1200-tallet stod jøder i Europa i fare for å bli drept og forfulgt dersom de nektet å konvertere. Også i Norge har antisemittismen stått sterkt. Dette var tydelig da landet fikk grunnlov i 1814, som inneholdt en bestemmelse som forbød jøder adgang til Norge. Det var også tydelig under Holocaust, da det norske politiet bidro til deportasjonene av norske jøder.

Dette medlem vil videre vise til at i kjølvannet av Hamas’ terrorangrep mot Israel den 7. oktober 2023 har antisemittismen vokst ytterligere i styrke, både som ideologi og i handlinger, i Norge og andre deler av verden. Det er ekstra bekymringsfullt for de få jødene som bor i Norge. Den jødiske befolkningen i Norge er bare på om lag 1 500 personer. Politiet i Oslo har måttet øke sikkerheten rundt jødiske samlingspunkt i Oslo, og trusler, sjikane og diskriminering rettet mot jøder har økt. Negativ retorikk og hat har manifestert seg under demonstrasjoner, i media og i sosiale medier. Dette medlem vil understreke viktigheten av konkrete tiltak for å styrke innsatsen mot antisemittisme. Noe av det viktigste Norge som samfunn kan gjøre, er å sørge for å utbre kunnskap om antisemittismen og dens historie og effekter. Dette medlem mener det er viktig at man i enda større grad tar i bruk Hvite Busser og Aktive Fredsreiser, som har arrangert klasseturer i en årrekke og er partipolitisk og religiøst uavhengige. Deres turer til Polen og Tyskland, med besøk i tidligere konsentrasjonsleirer som Auschwitz ved Krakow og Sachsenhausen ved Berlin, har vært med på å gi norske skoleelever verdifull innsikt i hvilke enormt tragiske konsekvenser antisemittisme og dertil hørende ekstreme ideologier og livssyn fører til. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at tilskuddet til slike skoleturer dobles.

Post 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, det det foreslås et kutt på 2 mill. kroner på post 67 Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Post 69 Tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at med ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august 2024, får elevene rett til opplæring til de har fullført. Flertallet foreslår å videreføre tilskuddene til de nye elevrettighetene og lovkravene i 2025

Flertallet mener det er svært gledelig at det er blitt en positiv økning i andelen ungdom som søker yrkesfag. Ikke siden 2012 har flere unge søkt seg til yrkesfag, og over halvparten av de som har søkt videregående opplæring til høsten 2024, hadde yrkesfag som førsteønske.

Flertallet prioriterer en rekke tiltak for at flere skal fullføre videregående og flere skal bli kvalifisert til arbeidslivet. Flertallet viser til at det settes av 83,2 mill. kroner for å få flere til å ta fagbrev på jobb, det prioriteres 479 mill. kroner til videreføring av tilskuddet for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass og til arbeidet med å få flere læreplasser. I tillegg settes det av 15 mill. kroner til et nytt forsøk, læreplass-sjansen, for at flere voksne skal inn i et opplæringsløp. Flertallet vil også trekke frem at det prioriteres 10 mill. kroner til etablering av et nasjonalt senter for yrkesfag.

Flertallet mener vilkår for utdanning og utvikling for elever som trives innen praktiske og estetiske fag, må styrkes. Flertallet mener tidlig fordypning innen praktiske og estetiske fag bidrar til en positiv utvikling for barns læring i hele landet.

Komiteens medlem fra Venstre mener skolen må rustes for å sikre at alle har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset elevene og skolen må motivere til læring. Venstre legger i sitt alternative budsjett frem en rekke forslag for å styrke skolen. For å motarbeide den bekymringsfulle fraværsutviklingen i grunnskolen foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en tiltakspakke for å redusere fraværet.

Læreplasser

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er glad for at yrkesfagene over flere år opplever økt søking. Dette medlem vil understreke at Fremskrittspartiet gjennom mange år har jobbet hardt for mer målrettet satsing på yrkesfagene. Dette medlem vil påpeke viktigheten av tiltak som vil gjøre det lettere for bedriftene å ansette lærlinger. En økning av lærlingtilskuddet er sentralt i den sammenheng. Dette medlem vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 39 mill. kroner til en økning av lærlingtilskuddet med 5 pst.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i arbeidet med å sørge for at flere gjennomfører videregående opplæring er viktig å sørge for tilgang til læreplasser. Et viktig tiltak for å sørge for flere læreplasser er å bygge ned barrierene i arbeidslivet for tilgang på læreplasser og sørge for at virksomhetene kompenseres tilstrekkelig til å kunne ha god oppfølging av sine lærlinger. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det er satt av 249 mill. kroner til økt lærlingetilskudd.

Prøveforsøk i yrkesfag

Komiteen vil understreke viktigheten av samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv, og at mulighetene som ligger i nye og fleksible løsninger utnyttes. Det finnes flere ulike lokale og regionale modeller for desentralisert, yrkesfaglig videregående opplæring, for eksempel Steigenmodellen og LOSA. Komiteenvil påpeke at slike modeller bør gjøres mer kjent, slik at de kan utprøves flere steder.

Produksjonsskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at ordningen med produksjonsskoler bør utvides til andre fylker. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med en plan som kan sikre langsiktig statlig medfinansiering av dette viktige skoleslaget.

Fagbrev på jobb

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at fagbrev på jobb i større grad bør være et tilgjengelig tilbud i alle fylkeskommuner, som et alternativ til praksiskandidatordningen, og synes det er bra at regjeringen øker midlene til denne ordningen. Fagbrev på jobb når en viktig gruppe voksne som kan ha høy terskel for å ta et fagbrev, og vil kunne føre til at enda flere kan fullføre med fagbrev, samtidig med at de er i arbeid. Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes å lovfeste at tilbudet skal gis i alle fylker, og at en videre vurderer kriteriene for å kunne ta fagbrev på jobb og finansieringen.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt i sitt alternative budsjett føreslår å styrka ordninga med fagbrev på jobb med 5,5 mill. kroner. Denne medlemen vil også visa til at Raudt føreslår å auka lærlingtilskotet med 2 500 kroner per plass. Raudt meiner at det er viktig å leggja til rette for at fleire får læreplass og slik sett får fullført si utdanning.

Post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunntilskudd

Komiteen viser til Ungt Entreprenørskap som gjennom sitt arbeid i skolene sørger for at elever lærer gjennom å samarbeide med lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. Komiteen mener at Ungt Entreprenørskap er en viktig bidragsyter i den digitale og grønne omstillingen. Ungt Entreprenørskap er et tilbud i skolen som bidrar til at et av målene med de nye læreplanene realiseres, nemlig mer praktisk og utforskende læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skolen med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på Norsk håndverksinstitutts viktige rolle for å ivareta norsk tradisjonshåndverk, og mener det bør vurderes å gi et unntak fra den søknadsbaserte ordningen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til forutsigbarhet for Norsk håndverksinstitutt, og peker på viktigheten av forutsigbarhet for å ivareta kompetansemiljøet og instituttets funksjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på den mangfoldige og praktiske kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen, og at det er viktig å benytte seg av denne. Samtidig vil dette medlem understreke betydningen av at ulike tiltak og prosjekter som tilbys elevene, må være kunnskapsbaserte og av høy kvalitet, og tilstrebe objektivitet og nøytralitet. Prosjekter som ikke virker etter hensikten, bør fases ut, og det må påses at polariserende budskap og identitetspolitikk ikke blir en del av skolehverdagen. Kampanjepregede prosjekter og rene interesseorganisasjoner bør man være varsom med å ta inn i skolen. Dette medlem vil også påpeke viktigheten av et fritt organisasjonsliv, og at det ikke bør være et mål at alt av organisasjoner og prosjekter skal motta offentlig støtte. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å avvikle støtten til FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Foreningen !les, og Faktisk.no.

5.10 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

5.11 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Komiteen vil peke på at bevilgningen på kapitlet går til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, og tiltak for å støtte og veilede skoler og skoleierere gjennom kompetanse- og utviklingstiltak. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å forvalte midlene og gjennomføre kvalitetstiltakene.

Komiteen vil framheve viktigheten av tiltak som finansieres over kapitlet for å gi økt kvalitet, læring og trivsel i skolen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått 20 mill. kroner til en søkbar pott for å øke kvaliten på SFO og å øke bevilgningen til Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli med 1 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 226 post 21 økes med 21 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Praktisk og variert skole

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til forslag fra Høyre om en helhetlig ungdomsskolereform med mål om å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel jf. Dokument 8:18 S (2021–2022) og Innst. 129 S (2021–2022), som et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak. Høyre fremmet 80 tiltak for en mer praktisk og variert ungdomsskole med mål om å forberede elevene for videregående skole.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen ved innkjøp og investering i utstyr, inventar og læringsarenaer på 5.–10. trinn. I Perspektivmeldingen 2024, jf. Meld. St. 31 (2023–2024), trekkes rentekompensasjon frem som et eksempel på ordninger som bidrar til å omgå handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket. Disse medlemmer mener at rentekompensasjonsordningen ikke alene vil bidra til å gjøre skolen mer praktisk og variert. Det vil kreve andre grep for at skoler og kommuner skal kunne endre sin praksis, som for eksempel at kommunene får økonomiske rammer til å gjøre de nødvendige investeringene og innkjøpene.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås å bevilge penger til konkrete og målrettede tiltak for å sikre en praktisk og variert skole, deriblant en satsing på Ungt Entreprenørskap, etter- og videreutdanning i praktiske fag, talentsenter for realfag og et obligatorisk yrkesfaglig valgfag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til vedtak nr. 374 ved behandling av Innst. 129 S (2021–2022) der et samla Storting vedtok:

«Stortinget ber regjeringen i sitt varslede arbeid med en helhetlig ungdomsskolereform vektlegge endringer som skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel og styrke den praktiske læringen, og videre at regjeringen inkluderer sektoren tett i arbeidet.»

Flertallet vil påpeke at Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn inneholdt 86 tiltak der det var bred støtte til retningen for norsk skole. I motsetning til Høyre anerkjenner flertallet svakhetene ved det doble formålet med nasjonale prøver, i tråd med anbefalingene i NOU 2023:27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel. Flertallet framhever også en rekke nye tiltak som bidrar til å løfte praktisk og aktiv læring i alle fag, og flertallet mener at læreres kompetansebehov er bredere enn flere studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk.

Flertallet stiller seg derimot undrende til prioritering av et nytt obligatorisk yrkesfaglig valgfag fra Høyre, når Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå er med og sikrer flertall, slik at det blir obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag som alternativ til 2. fremmedspråk, slik at alle ungdomsskoleelever i hele landet får mulighet til å velge dette.

Skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, hvor det er foreslått en økning på 550 mill. kroner til styrking av bemanning i skolefritidsordningen (SFO). Flertallet viser til at det er viktig at SFO-tilbudet har god kvalitet og tilstrekkelig bemanning. Flertallet viser videre til at barn som har rett til ekstra oppfølging i løpet av skoledagen, ikke får med seg disse rettighetene over i SFO. Flertallet viser til at midler til økt bemanning også bør benyttes til dette.

Flertallet viser til at SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi omsorg og tilsyn. Videre er SFO viktig for arbeidet med inkludering av barn i sitt lokalmiljø. Det er en styrke om man legger til rette for samarbeid med lokalt idretts- og kulturliv. Det er variasjon mellom kommunene knyttet til blant annet generell finansiering av tilbudet, bemanning og tilgjengelige lokaler. Rammeplanen for SFO gir rom for lokale variasjoner, satsinger og planer.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, hvor det er foreslått en økning på kap. 226 post 21 på 20 mill. kroner til en søkbar pott for å øke kvaliteten i SFO, blant annet gjennom samarbeid med kulturskolen og idrettslag.

Flertallet viser videre til at 1.–3. klassinger per i dag har tilgang på 12 timers gratis SFO i uken, og viser til at det i forbindelse med Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025) og løse forslag, ble fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til 12 timers gratis SFO i uken for elever fra 1.-3. trinn innen juni 2025.»

Naturfag i ungdomsskolen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til at Norge, sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS, er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene, har trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, og svakere sammenliknet med andre nordiske land.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for det, og den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag, jf. Dokument 8:151 S (2022–2023) og Innst. 351 S (2022–2023), om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås å innføre en ekstra time i naturfag på ungdomstrinnet. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har faset ut Lektor 2-ordningen for realfag. Disse medlemmer er uenige i dette, og mener at ordningen må gjeninnføres. I Høyres alternative budsjett foreslås derfor en ekstra bevilgning på 9 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er andre behov i skolen enn å innføre en ekstra time i naturfag. I Meld. St. 24 (2023–2024) En mer praktisk skole sikret et flertall i Stortinget støtte for en stor omlegging i retning av en mer praktisk skole i alle fag. Flertallet mener behovet for oppdaterte lokaler og utstyr, slik at dagens timetall kan utnyttes bedre, samt økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen, er det som bidrar til at naturfagslærere og skoleelever får større læringsutbytte i realfagene generelt. Styrking av naturfagsenteret, slik at det i større grad kan bidra til kompetansebygging og pedagogisk støtte til god praktisk undervisning, sikrer også disse partiene støtte til.

Flertallet vil eksempelvis trekke fram prosjekter med Newton-rom, programmerings-utstyr, laboratorieutstyr og hjelpemidler for uteskole som nå er støttet gjennom eksisterende støtteordning som disse partier har innført og viderefører i 2025.

Seksualitetsundervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke støtteressursen som Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har utarbeidet i samarbeid, for å støtte lærere i god seksualitetsundervisning, eksempelvis i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til Raudt sitt alternative budsjett der det er føreslått eit kompetanseløft for lærarar og i lærarutdanninga om seksualitetsundervisning. Dette er viktig både for å sikra at unge får ein trygg, vitskapleg og god introduksjon i seksualundervisninga, men også for å syta for at lærarar er i stand til å handtera barn og unge som har andre kjønnsidentitetar eller seksualitet som skil seg frå majoriteten.

Fag- og yrkesopplæring

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremhever at Norge har et stort behov for fagarbeidere i årene som kommer. Regjeringen Solberg gjorde flere viktige grep for å løfte yrkesfagene, noe som førte til at flere søkte seg til yrkesfag, flere fikk læreplass og at flere fullførte med fag- og svennebrev.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det legges avgjørende vekt på samfunnets behov for kompetanse i dimensjoneringen av utdanningstilbudet. Disse medlemmer vil vise til at resultatene fra NHOs kompetansebarometer og SSBs kartlegginger gjennom en årrekke har vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Flest bedrifter har behov for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående nivå, og en stor andel av bedriftene trenger folk med fagskoleutdanning. Disse medlemmer mener den viktigste prioriteringen må være å gi flest mulig ungdommer mulighet til å ta utdanninger som sikrer dem jobb.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt i sitt alternative budsjett føreslår å setja i gang prøveprosjekt med utdanning i bedrift for elevar på ungdomstrinnet for å skapa ein meir praktisk skule. Ei slik ordning kan vera eit godt avbrekk for skuletrøytte og demotiverte elevar, og kan vera med på å skapa ny læringsglede.

Forskning, evaluering og data for vurdering av kvalitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke viktigheten av nasjonale prøver og deltagelse i internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS. Til sammen gir disse testene oversikt over norske elevers kunnskaper i grunnleggende fag. Informasjonen fra PISA og de andre internasjonale studiene er en viktig del av kvalitetsvurderingssystemet, og bidrar til økt kunnskap hos skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har varslet at den vil endre de nasjonale prøvene slik at de ikke lenger gir styringsinformasjon. Disse medlemmer mener dette er viktig informasjon som man må følge med på, og følge opp.

Disse medlemmer mener norske barn har krav på å få verdens beste undervisning. Med de ressursene Norge har, er det viktig å ha høye ambisjoner for elevene, og da må skolen bruke de verktøyene som finnes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ikke verdsetter skolens brede samfunnsmandat og lokal kvalitetsutvikling nok når de er kritiske til omlegging av dagens kvalitetsvurderingssystem med nye nasjonale prøver og redusert omfang av standardisert kartlegging. Skolen er rammet inn av opplæringsloven, læreplaner og øvrige nasjonale føringer. Relasjonen mellom elev og lærer er avgjørende, og standardiserte tester gir oss ikke det hele kunnskapsgrunnlaget for hvordan elever lærer og utvikler seg, eller hvordan læreres praksis bør utvikles. Dagens elevundersøkelse erstattes av en ny skolemiljøundersøkelse, og eksamen skal oppdateres i tråd med endra rammebetingelser.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at internasjonale trendar i utdanningspolitikken, tydeleg inspirert av konkurranseorienterte styringsverktøy frå kommersiell sektor, dei siste to tiåra har gått i retning av auka vekt på talfesting, prestasjonstesting og rangering, ikkje minst i grunnskulen. Desse trendane har fått meir og meir fotfeste også i Noreg. Behovet for data som kan samanliknast, ofte generert gjennom testing, kartlegging og måling, har vore løfta fram som viktig i arbeidet med å fremja kvalitet og læring. Denne medlemen viser til kvalitetsutviklingsutvalet sin rapport NOU 2023:27, og meiner som utvalet at ein må utvikla styringssystema på ein måte som legg vekt på samarbeid framfor konkurranse, kvalitative mål framfor kvantitativ måling, og læring framfor prestasjonar. Det er registrert at regjeringa i Meld. St. 34 (2023–2024) ønskjer å leggja til rette for meir læringsstøttande prøver, framfor nasjonale prøver. Denne medlemen meiner likevel at det er naudsynt og også avvikla Noreg si deltaking i internasjonale kunnskapsundersøkingar som PISA og TIMSS og også avvikla dagens ordning med kartleggingsprøvar i matematikk og lesing i første klasse.

Nivådeling

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at økt bruk av nivådeling kan være et viktig verktøy. Når elever med lignende ferdigheter arbeider sammen, kan lærerne lettere skreddersy aktiviteter som både er motiverende og utfordrende. Dette kan bidra til bedre læringsutbytte for alle elever, inkludert både de som trenger ekstra hjelp, og de som har kommet lengre og trenger mer avanserte utfordringer. Uten nivådelt undervisning risikerer man at elever enten blir sittende fast i stoff de ikke forstår, eller kjeder seg fordi de ikke får utviklet sitt potensial fullt ut.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at nivådeling bør utprøves mer, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det settes av 10 mill. kroner til prøveprosjekter med økt bruk av nivådeling i klasseundervisningen.

Skolemiljø

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av forebygging, oppfølging og tilpassede tilbud i arbeidet med å skape gode og trygge læringsmiljøer. Dette medlem mener at en økt satsing på ulike former for spesialklasser og spesialskoler kan være en god og nødvendig løsning. Dette medlem vil vise til at «Sosialagentene» i Oslo er et prosjekt som viser gode resultater, og at dette prosjektet bør utvides og utprøves flere steder. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 10 mill. kroner til prøveprosjekt for bedre skolemiljø etter modell fra Sosialagentene i Oslo.

Læreren og laget rundt eleven

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at elever har tilgang til helsesykepleier og psykologer. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 10 mill. kroner til prøveprosjekt med digital tilgang til helsesykepleier og psykolog i videregående skole.

Medlemen i komiteen frå Raudt er opptatt av å styrka laget rundt eleven. Det handlar om å sikra fleire tilsette med ulik fagkompetanse inn i skulen. Denne medlemen viser til Raudt sitt alternative budsjett, der det er føreslått å styrka laget rundt eleven med 73 mill. kroner til spesialpedagogar og miljøarbeidarar, og ei styrking av PP-tenesta i både skule og barnehage på til saman 100 nye årsverk.

Komiteens medlem fra Venstre mener læreren er en av de viktigste innsatsfaktorene i skolen. Venstre mener det er viktig at lærerne har mer tid til elevene. Derfor foreslår partiet i sitt alternative budsjett en økt satsing på kontaktlærer som på årsbasis vil bety over 2 mrd. kroner, slik at alle kontaktlærere i grunnskolen kan frigjøre minst én ekstra skoletime per uke, i tillegg til den ene timen de i dag har, til oppfølging av sine elever.

Rekruttering til læreryrket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har høyere ambisjoner for rekruttering av kvalifiserte lærere til hele landet enn tidligere Solberg-regjering, blant annet på grunn av økt satsing på desentralisert høyere utdanning, studiesentre, en bredere etter- og videreutdanningsportefølje samt tettere dialog med partene om tiltak for å rekruttere, kvalifisere og beholde lærere i læreryrket samla sett gjennom en strategi.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det viktigste for elevers læring er en god lærer. Disse medlemmer er sterkt kritiske til regjeringens lave ambisjoner på vegne av norske lærere og læreryrkets status, attraktivitet og viktighet for samfunnet og elevene. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg gjennom åtte år satset tungt på kvalitet og innhold i lærerutdanningene, både for å heve læreryrkets status og attraktivitet, og fordi det å investere i gode lærere er å investere i barns kunnskap og vår felles framtid. Disse medlemmer mener at mulighet for spesialisering og høyere lønn er et viktig tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket, og viser til at regjeringen Solberg innførte en ordning med lærerspesialister for å gi lærere flere karriereveier i klasserommet. Lærerspesialister i begynneropplæringen ble særlig prioritert. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har kuttet denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås å gjeninnføre ordningen med lærespesialister gjennom en bevilgning på 128 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Støre har redusert karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2016 innførte krav om at de som skulle tas opp til grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning, måtte ha gjennomsnittskarakter 4 i fellesfaget matematikk, eller bestått i programfag matematikk i tillegg til karakter 3 i norsk og 35 skolepoeng. Etter innføringen av disse kravene og en historisk satsing på etter- og videreutdanning for lærere økte søkningen til studiene frem til 2019. Det var flere studenter som fullførte og besto lærerutdanningen etter innføringen av kravene. Disse medlemmer peker på at uansett hvilke fag lærerne skal undervise i, skal de ha kompetanse til å integrere de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning i faget. Dette krever god forståelse og ferdigheter både i norsk og matematikk. Matematikk er det faget hvor foreldrenes utdanningsbakgrunn har mest å si for hvilken karakter eleven får. Disse medlemmer er tydelige på at lærerens kompetanse derfor har mye å si for å utjevne forskjeller i elevenes forutsetninger.

Støttegruppen etter 22. juli

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli med 1 mill. kroner.

Nasjonalt senter for yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen ønsker å etablere et nytt nasjonalt senter for yrkesfag i Molde. Disse medlemmer er enige i at det er viktig å skaffe mer kunnskap om hva som skal til for å styrke kvaliteten på yrkesfag, men mener det er mer hensiktsmessig å styrke eksisterende forskningsmiljøer fremfor å spre midler tynt utover. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere om midlene skal konkurranseutsettes gjennom Forskningsrådet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener Høyre har en defensiv holdning til hva det vil si å etablere et nasjonalt senter for yrkesfag med dedikert ansvar for å koordinere og tenke langsiktig om utvikling og styrking av yrkesfagene i Norge. Flertallet mener senteret vil kunne styrke yrkesfagenes posisjon og faglige utvikling, og at senteret på sikt skal styrkes videre.

Skole-NM

Komiteen mener det er viktig å fortsette å løfte yrkesfagene gjennom konkrete tiltak som fremmer fagstolthet, motivasjon og mestringsglede. Komiteenvil fremheve at skole-NM er en viktig arena for å synliggjøre yrkesfagene og bygge nettverk mellom skoler, opplæringskontor, bransjer og næringsliv. Det har også vært en økende interesse, både fra elever og lærere.

Andre tiltak

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at det er brei politisk semje om at høg organisasjonsgrad er viktig for å støtta og fremja eit godt og seriøst arbeidsliv i Noreg. Det er godt dokumentert at mange unge har for låg kunnskap om grunnleggjande rettar, plikter og spelereglar i arbeidslivet og at dette gjer dei lette å utnytta. Der er også brei semje mellom partane i arbeidslivet om at betre informasjon tidlegare vil kunna bøta på dette, og førebu ungdom betre på å tre inn i arbeidslivet.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser derfor til Raudt sitt alternative budsjett, der det er føreslått midlar til ein «fagleg skulesekk». Denne medlemen vil oppmoda regjeringa til å invitera partane i arbeidslivet til ein forpliktande dialog om korleis kunnskap om det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet kan få ein større og meir praktisk plass i undervisninga i vidaregåande opplæring.

Denne medlemen viser til at diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet eller kulturell bakgrunn framleis er eit gjennomgripande problem i Noreg. Dette har store konsekvensar for levekåra for heile samfunnsgrupper og livskvaliteten for den enkelte. Denne medlemen meiner dette berre kan endrast gjennom haldnings- og kulturendring, og at denne må byrja i skulen. Både lærarar, elevar og skuleleiarar treng opplæring i korleis ein gjenkjenner og grip inn mot rasisme. Denne medlemen viser til raudt sitt alternative budsjett med forslag om å oppretta ein antirasistisk skulesekk etter modell av den kulturelle skulesekken.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at stigende matvarepriser, global matmangel, hensyn til folkehelse og hensyn til klima og bærekraft gjør det nødvendig å øke kunnskapen om og interessen for å dyrke sin egen mat. Dette medlem viser til at mat og helse allerede en del av læreplanen for grunnskolen. Det å delta i høsting av lokale matvarer og i dyrking av mat for bruk i matlaging, og å utnytte lokale matvarer i matlaging og oppleve alle ledd i produksjonskjeden fra råvare til måltid, ligger inne som kompetansemål i læreplanen. Skolehage, det å dyrke eigen mat som del av skolehverdagen, har lange tradisjoner. I 1909 gav Oslo kommune tillatelse til at området Geitmyra kunne brukes til skolehage for skolene Møllergata, Foss, Bolteløkka, Lilleborg, Sagene og Grünerløkka. Geitmyra har vært i kontinuerlig drift som skolehage og parsellhage helt siden da, og gitt kunnskap, opplevelser og matglede som tusenvis av barn har hatt med seg livet ut. Geitmyra skolehage har òg fått en avlegger i form av Geitmyra matkultursenter for barn, som nå har fått avdelinger også andre steder i landet, og som har en visjon om å nå barn i hele landet med kunnskap om mat og matglede.

Dette medlem mener et godt tiltak for å spre kunnskap om å dyrke mat er etablering av skolehager. I dag er det få kommuner som satser systematisk på skolehager, og det er få nasjonal stimuli til etablering av skolehager.

Dette medlem viser til at Venstre tidligere har utfordret kunnskapsministeren på hva som kan gjøres for å få flere skolehager som en del av omleggingen av fremtidens maktsystem til mer lokal matproduksjon og mer frukt og grønt.

Dette medlem viser videre til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å utvide ordningen med sommerskole, slik at flere barn kan få tilbud om dette.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteen viser til at nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Dette er et historisk og viktig løft, som komiteen mener må videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i 2023 ble brukt om lag 1,4 mrd. kroner på etter- og videreutdanning, og at spesialpedagogikk hadde størst økning i antall på videreutdanning. Også begynneropplæring og rektorutdanning blir møtt med stor interesse, mens matematikk, norsk og engelsk fortsatt utgjør flesteparten av de som får etter- og videreutdanning.

Økt omdømme for lærerutdanninger og læreryrket kommer også av anerkjennelse av jobben som gjøres i norske klasserom hver dag, og hvor avgjørende det er med kvalifiserte lærere i hele landet. Flertallet vil framheve økningen på 75 mill. kroner over post 61 som foreslås å gjelde også nyansatte i barnehager og videregående skoler, som er et viktig løft.

Flertallet påpeker at det i Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsmeldingen ble fremlagt en rekke tiltak for å utvikle lærerutdanningene videre, og at det for eksempel er startet opp videreutdanningstilbud tilpasset fådelte skoler med base i Nesna samt at Nord universitet på Nesna får pilot for lærerutdanning 1.–10. trinn og Universitetet i Oslo får integrert PPU-master fra høsten 2025 som skal bidra til kvalifisering av flere lærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Blant tiltakene er skjerpede opptakskrav for å komme inn på lærerutdanningen, femårig master, kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, flere lærerspesialister, en særskilt satsing på spesialpedagogikk, tiltak for at flere lærere som er i skolen, kan fullføre utdanningen, samt en lærernorm i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er glade for at regjeringen Støre viderefører satsingen på videreutdanning, men registrerer at regjeringen Støre foreslo å fjerne kompetansekrav for lærere med utdanning før 2014 og svekker prioriteringen av videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk. Disse medlemmer vil fastholde viktigheten av at kommunene og skolene prioriterer kjernefagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fortsatt er mange uten fullført lærerutdanning som underviser i skolen. Disse medlemmer mener det er viktig at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommet. I Høyres forslag til alternativt budsjett for 2025 foreslås en rekke tiltak som skal bidra til å øke læreryrkets attraktivitet og til å øke andelen kvalifiserte lærere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 innførte et pilotprosjekt ved UiT og Nord universitet med et tilrettelagt studieløp for å få ukvalifiserte lærere til å fullføre utdanningen.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av opplæringsloven, jf. Innst. 442 L (2022–2023), ba regjeringen skjerpe kravet til lærerutdanning for de som underviser i skolen. Disse medlemmer mener at ordningen som legger til rette for at de som jobber i skolen, som ikke har fullført lærerutdanningen, får et løp for å fullføre, er bra. Disse medlemmer mener at dette bør rulles ut til å være et landsomfattende tiltak. I Høyres forslag til alternativt budsjett styrkes derfor denne ordningen med 15 mill. kroner.

For å gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert prioriterer Høyre i sitt alternative budsjett 20 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere i praktisk-estetiske fag. Disse medlemmer peker på at praktisk-estetiske fag gir elever mulighet til å lære gjennom aktivitet, i tillegg til å styrke kreativitet og problemløsning.

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Post 62 Tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering

Komiteen meiner at lesing er ei av dei mest grunnleggjande ferdigheitene ein lærer i skulen. Det er ein føresetnad for vidare læring.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til at lesing på skjerm er med på å svekkja konsentrasjonen og kan lett flytta vekk merksemda frå det ein faktisk skal gjera i klasserommet. Difor er det viktig med fysiske lærebøker.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter gode initiativ som øker leselyst, trivsel og læring i skolen. Derfor har disse partier foreslått 18 mill. kroner til den nasjonale satsingen Tid for lesing som del av leselyststrategien som kom tidligere i 2024. Dette flertallet vil videre understreke behovet for skolebibliotek, fysiske lærebøker, begrensninger rundt skjermbruk, og at bøker er fritatt merverdiavgift – som samlet bidrar til å sikre bedre vilkår for lesing og leseferdigheter.

Dette flertallet viser til at disse partier foreslår 50 mill. kroner til tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering på kap. 226 post 62. Det er en videreføring av styrkingen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2024, og en økning på 35,5 mill. kroner siden 2021.

Medlemen i komiteen frå Raudt er opptatt av å skapa ein skule der fleire elevar kan kjenna på meistring, og der tung teori blir bytt ut til fordel for meir praksis. Denne medlemen viser til at Raudt i sitt alternative budsjett føreslår å styrka skulebibliotektilskotet og samtidig bruka 191 mill. kroner på å sikra at alle elevar i grunnskulen får ei ny fysisk lærebok. Digitaliseringa av skulen har gått ut over elevane sine leseferdigheiter, slik ein mellom anna kan sjå i dei seinaste nasjonale prøvane.

Post 63 Tilskudd til utstyr og læringsarenaer på 5.–10. trinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser med bekymring på manglende spesialrom og utearealer egnet for praktisk og aktiv læring. Flertallet mener rentekompensasjonsordningen til investering i lokaliteter egnet for praktisk undervisning er prekær, en ordning som disse partier har vedtatt bevilgninger til i Stortinget og foreslått videreført i 2025 med mål om 1 mrd. kroner årlig i åtte år. Flertallet mener ordningen med midler til praktisk utstyr, som i 2024 har tilført 127 mill. kroner til utstyr i ulike fag som naturfag og musikk, har bidratt til å gi mange skoler, lærere og elever et meningsfullt løft for praktisk og aktiv læring. Flertalletviser til at det i proposisjonen foreslås å styrke ordningen i 2025 til 160 mill. kroner for å støtte opp om enda flere gode prosjekter som bidrar til mer læring.

Post 65 Tilskudd til skolemiljøteam og beredskapsteam

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Post 71 Norges forskningsråd – Tilskudd til vitensentre

Komiteen merker seg vitensentrenes prosjekt Super:bit som har blitt et viktig tilbud for elevers læring om programmering i mellomtrinnet, og talentsenterordningen som har hatt flere elever innom for rekruttering til videre realfagsfordypning. Komiteen mener kvalitet framfor kvantitet skal være rettesnoren for skolens digitale skolering framover, med bevissthet knyttet til hva som gir læring og ikke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at Norge står i utfordringer og omstillingsbehov som særlig krever høy realfagskompetanse. Både rekrutteringen til og kvaliteten i realfag må opp i norsk skole dersom landet skal ha tilstrekkelig kompetanse i fremtiden. For å stimulere flere til å velge realfag er det avgjørende at fagene gjøres mer attraktive og kobles opp mot arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at «Talentsenter i realfag», som er etablert på seks av vitensentrene, har vært en stor suksess for elevers læringsglede og fremtidige kompetanseutvikling. Disse medlemmer foreslår derfor at talentsenterordningen gjøres nasjonal for å sikre at elever med stort læringspotensial i alle deler av landet får et tilbud.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres forslag til alternativt budsjett foreslås å bevilge 20 mill. kroner til Vitensentrene, slik at talentsenterordningen etableres som et fullverdig tilbud på alle de 13 regionale vitensentrene.

5.12 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Komiteen vil trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir tilgang på kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ønsker å trekke fram betydningen av de kommunale samiskskolene i Snåsa og Målselv. Flertallet er også kjent med at et slikt tilbud ikke finnes i det lulesamiske kjerneområdet. En fortsatt styrking av de samiske språkene er viktig for å gi alle barn rett til opplæring i eget språk.

Flertallet viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025) der tilbud sikres ut over det lovpålagte og kommunale tilbudet. Forsøk for ulike skoleformer i tråd med opplæringslova er enkelte steder nødvendige supplement. Flertallet merker seg initiativ for etablering av forsøk i grunnopplæringen, som kan bidra til bærekraftig utdanning i distriktene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der bevilgningene til samiskskolene i Snåsa og Målselv reduseres med 5 mill. kroner.

Post 78 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

5.13 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Komiteen viser til at privatskoleloven § 2-1 blant annet åpner for a etablere og drive privatskoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen.

Komiteen viser til at alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, og at det er et forbud mot å ta utbytte fra slike skoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at friskolene er et viktig supplement til den offentlige skolen, og at det sikrer et annet faglig, pedagogisk eller livssynsmessig alternativ. Disse medlemmer er derfor bekymret over regjeringens politikk for friskolene, hvor stadige innstramminger og reduksjon i tilskudd fører til et mindre mangfold i skolesektoren.

Disse medlemmer vil videre understreke den viktige rollen private skoler har for å sikre mangfold og valgfrihet for foreldre og elever. For å opprettholde og utvikle den private skolesektoren er det viktig at friskolene får den forutsigbarheten og likebehandlingen de trenger og har rett til. Disse medlemmer mener det må på plass en forutsigbar finansieringsordning som er både rettferdig og bærekraftig, hvor både driftsutgifter og kapitalutgifter dekkes tilstrekkelig.

Disse medlemmer merker seg høringsinnspill fra Abelia om finansering av individuell tilrettelagt opplæring, hvor de viser til at Kunnskapsdepartementet i april skrev følgende i Tilskudd til private grunnskoler – Rapport fra arbeidsgruppe – Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og privatskoleorganisasjonene:

«Departementet ser at det kan være mangler i kostnadsdekningen for spesialundervisningen i noen private grunnskoler. Departementet mener imidlertid at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og mer utredning om det skulle vurderes endringer i finansieringen av spesialundervisning i private skoler. Dette måtte ev. også ses i sammenheng med finansieringen av spesialundervisningen i kommunale skoler.»

Disse medlemmer mener det er viktig å avklare hvordan individuelt tilrettelagt opplæring finansieres uavhengig av hvilken skole elevene går i, og uten at det går ut over øvrig skoledrift.

Disse medlemmer ber Kunnskapsdepartementet om å igangsette utredning så snart som mulig.

Post 70–post 78

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Post 79 Toppidrett

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til de private toppidrettsgymnasene, og bekymringene fra NTG Bergen og Wang Toppidrett Romerike fordi de ikke er en del av det særskilte toppidrettstilskuddet. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen sørger for å finne en løsning, sammen med skolene, slik at alle toppidrettsgymnasene får gode rammebetingelser og kan drive forsvarlig. Elever med et spesielt talent innenfor sin idrett skal kunne søke seg til et toppidrettsgymnas med tilbud innenfor sin sport uten å være avhengig av foresattes økonomi. Disse medlemmer mener at å utelate skolene fra ordningen med toppidrettstilskudd, ikke er i tråd med intensjonen om å redusere elevbetalingen og gir en urimelig forskjellsbehandling både mellom skoler og elever innen toppidretten.

Post 81–post 85

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

5.14 Kap. 229 22. juli-senteret

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 34 028 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret.

Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje samt å bidra til økt kunnskapsgrunnlag og diskusjon om intoleranse, hat, vold og ekstremisme, nasjonalt og globalt. Komiteen understreker også verdien av godt samarbeid mellom 22. juli-senteret, andre læringssentre og institusjoner som jobber med samme problematikk.

Komiteen viser videre til at det i statsbudsjettet for 2022 ble gitt startbevilgning for å reetablere 22. juli-senteret permanent i tilknytning til tidligere lokaler ved Høyblokka i regjeringskvartalet. Senteret er planlagt ferdig høsten 2025.

5.15 Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Post 1–post 70

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2024–2025) redegjøres for omstillingsprosessen til Statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) som har pågått mellom 2020–2024, som oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Komiteen viser til at Statped har fått nye rammer for virksomheten, og at departementet opplyser om at omstillingsperioden har gjort virksomheten landsdekkende. Komiteen merker seg at det i proposisjonen presiseres fra departementet at som følge av omstillingen ble bevilgningen til Statped redusert med 115 mill. kroner i perioden mellom 2020–2023.

5.16 Kap. 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å skape trygghet og rom for læring for elevene i klasserommet. En viktig faktor i dette arbeidet er å sørge for at elever med langvarig utagerende adferd kan få et tilbud med særskilt oppfølging. Det kan ikke være slik at et lite mindretall av elever kan få ødelegge for det store flertallet av elever som møter opp på skolen hver dag for å lære.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 26 436 000 kroner til 100 nye spesialskoleplasser for elever med utagerende oppførsel og behov for særlig oppfølging.

Forrige kapittel
Neste kapittel