Søk

Innhold

2. Generelle merknader for rammeområde 16

2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Gode barnehager gir barna en god start

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter. I 2023 hadde 93,8 pst. av barna i alderen 1–5 år barnehageplass.

Disse medlemmer viser til at barnehageprisen økte hvert år de borgerlige styrte, fra 2013 til 2021, og vil trekke frem at Arbeiderpartiet og Senterpartiet – i budsjettsamarbeid med Sosialistisk Venstreparti – har kuttet maksprisen i barnehagen tre ganger. Barnefamilier sparer over 10 000 kroner i året for hvert barn. I distriktskommuner er prisen ytterligere 500 kroner billigere per måned. Disse medlemmer vil trekke frem at gode barnehager gir barna en trygg og god oppvekst, og bidrar til likestilling og høy deltakelse i arbeidslivet. Forskning viser at barn som har gått i barnehagen, klarer seg bedre i skolen og i arbeidslivet, det gjelder særlig de mest sårbare barna. Barn av innvandrere blir også bedre integrert og det blir enklere for foreldre å komme seg i jobb. Disse medlemmer mener at regjeringens satsing på barnehagepris både er bra for økonomien til småbarnsfamiliene og for barna som får ta del i viktige fellesskap.

Disse medlemmer vil trekke frem barnehagens arbeid og ansvar for at barna opplever inkludering, fellesskap og vennskap, og at de møter nok trygge voksne med rett kompetanse. De ansatte skal få tillit og tid til å bruke fagkunnskapen sin til å skape gode miljøer sammen med barna. Disse medlemmer framhever betydningen av tilstrekkelig og kvalifisert personell. Enigheten om nytt barnehageforlik høsten 2024, med påfølgende ny barnehagelov våren 2025, forventer disse medlemmer skal bidra til bedre forvaltning og rammer for alle barnehager. Disse medlemmer viser også til midlene i statsbudsjettet til kommunene for økt bemanning, som bidrar til å bedre arbeidsvilkårene og kvaliteten på barnehagetilbudet.

Videre har regjeringen økt bevilgningene til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), slik at det fra høsten 2025 er om lag 365 studieplasser (økning på 100 fra høsten 2024 og ytterligere 165 fra høsten 2025). Dette er et rekordhøyt antall, som bidrar til at ansatte med interesse og engasjement for barnehager får kvalifisering og kompetansepåfyll. Det er også gjort en solid påplussing til bemanning i barnehagene gjennom 550 mill. kroner i budsjettforliket i tillegg til de 250 mill. kroner som regjeringen hadde lagt inn fra før. Barnehageforliket skal sikre bedre styring av sektoren, men finansieringen skjer gjennom statsbudsjettet og blir løftet nå.

Kvalifiserte lærere i klasserom over hele landet

Disse medlemmer mener at det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. For mange elever møter for mange ukvalifiserte lærere, og disse medlemmer mener tiltak for å øke rekrutteringen først til lærerutdanningene, deretter til å gjennomføre, for så å gå ut i undervisningsstillinger er prekært. Lærere møter andre utfordringer i læringsmiljøet og på skolen nå enn tidligere, og trenger en bredde i sin kompetanse.

Opptakstallene til lærerutdanningene har gått ned over flere år. Trenden er snudd ved årets opptak, etter at tolv institusjoner fikk dispensasjon fra karakterkravene for opptak. Dette viser at åpningen for å dispensere fra karakterkravet ved opptak til lærerutdanning er hensiktsmessig. For grunnskolelærerutdanning 1.–7. trinn har det hatt størst effekt, der 30 pst. ble tatt opp gjennom lokale opptak uten karakterkrav. Oppstart av pilot for lærerutdanning 1–10 på Nesna ved Nord universitet samt integrert PPU-master ved UiO er to andre eksempler på søknader som er godkjent og nå etableres. Dette gjøres samtidig som rammeplanene forenkles og lærerutdanningene utvikles.

Disse medlemmer mener høyresidens mange omkamper for å gi kompetansekravene i skolen tilbakevirkende kraft, som ville innebære en ny «avskilting» av erfarne lærere, forslag om å gjenetablere en lite partsforankret lærerspesialistordning og gjentatte forslag om å heve karakterkravene for lærerutdanningen, samlet vil svekke muligheten for å sikre elevene flere kvalifiserte lærere over hele landet. I stedet har regjeringen sikret at kompetansekravene i skolen står fast, men at erfarne lærere ikke blir «avskiltet» om de ikke oppfyller disse.

Disse medlemmer viser videre til et solid samarbeid mellom partene og regjeringen i Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030 som skal bidra til å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. Disse medlemmer viser til at regjeringen møter den varslede lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. Det er fortsatt et stort behov for en satsing på etter- og videreutdanning i skolen, i hele bredden av skolens fag. Særlig vil disse medlemmer trekke frem at regjeringen fører en politikk der kompetanseutviklingen for lærere fortsetter på et høyt nivå, og at etter- og videreutdanningstilbudet utvides til flere fag og viktige områder. Det vises også til Prop. 1 S (2024–2025) og målsettingene for videreutdanning av lærere og skoleledere samt til at regjeringen har som mål at tilbudet også skal omfatte klasseledelse, digital læring, tilpasset opplæring og spesialpedagogikk. Disse medlemmer er fornøyd med at departementet avskaffer anbudskonkurransene og heller tildeler midler til å utvikle og tilby videreutdanning direkte til de statlige utdanningsinstitusjonene, og til Dronning Mauds Minne Høgskole, NLA Høgskolen og Handelshøyskolen BI, med midler over kap. 226 post 21 og 22 og kap. 231 post 21.

En fellesskole der alle elever lærer, mestrer og trives godt

Et samfunn med små forskjeller mellom folk sosialt og geografisk bidrar til tillit og reduserer forskjeller. Fellesskolen skal gi elevene et felles verdigrunnlag, et innblikk i verden, sikre fagkunnskaper, ferdigheter og et bredt grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltagelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen som planlagt viderefører fagfornyelsen, og arbeider for å utløse det fulle potensialet i nye læreplaner. Disse medlemmer viser også til den solide omdreiingen mot en mer praktisk skole forankret i Meld. St. 34 (2024–2025) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Regjeringen følger opp kvalitetsutviklingsutvalget med omlegging av prøver og kartlegginger i skolen. Et nasjonalt program for mer praktisk skole vil bidra til å gi flere elever mestring og motivasjon, og nødvendige ferdigheter for å bli rustet for livet og arbeidslivet. Større handlefrihet knyttet til fag- og timefordeling, valgfag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag på ungdomstrinnet er viktige grep for å sikre en skole som gir mestring og utvikling for alle elever.

Disse medlemmer understreker behovet for en styring av utdanningssektoren som er basert på tillit og respekt for faglighet og profesjonalitet, og imøteser regjeringens anbefalinger om måling, vurdering og styring i skolen.

Disse medlemmer vil trekke fram behovet for mer dedikert leseinnsats og leselyststrategien som ble lagt fram 29. mai 2024, som også følges opp med midler i statsbudsjettet for 2025.

Mer praktisk og aktiv læring i skolen

Barn og unge skal oppleve at praktiske evner og ferdigheter både blir vektlagt i skolen og er verdifullt for samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fremmet en rekke viktige grep for å få skolen på rett kjøl etter flere undersøkelser som har dokumentert negativ utvikling i læringsresultater og trivsel etter åtte år med Høyre-styrt skolepolitikk i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker praktisk læring i skolen. Dette omfatter også å legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse, utstyr og læringsarenaer til å kunne ta i bruk praktiske læringsmetoder i fagene. Praktiske og aktive læringsmetoder, etter- og videreutdanning også i praktiske og estetiske fag, endring av kvalitetsvurderingssystemet samt solide investeringer i egne arealer og utstyr bidrar til å løfte kvaliteten og læringen i skolen. Disse medlemmer imøteser videre arbeid i kommunene og ved skolene for å realisere en mer framtidsrettet skole. Disse medlemmer vil påpeke at innføring av valgfag i mellomtrinnet, og å sikre at alle elever i ungdomsskolen skal få tilbud om arbeidslivsfag, vil gi flere elever et nødvendig løft, enten de ser for seg studiespesialiserende eller yrkesrettet videregående opplæring. Når halvparten av elevene i videregående opplæring nå velger yrkesfag, og det er innført fullføringsrett, stiller det også krav til innholdet i skolen.

Elever må ha det bra for å lære bra

Elever må ha det bra for å lære bra, og skal få rask og koordinert hjelp for å hindre at ulike utfordringer ødelegger for læring og trivsel. Disse medlemmer viser til at skoler der elever lærer godt, også kjennetegnes av høy trivsel. Et trygt og godt skolemiljø, der mobbing på skolen og andre arenaer forebygges og raskt tas tak i når det oppstår, er en grunnleggende forutsetning. Disse medlemmer viser til at forskning understreker betydningen av trivsel og trygghet for elevers læring.

Disse medlemmer mener at høyresidens tidlige vektlegging av nivåmålinger og karakterer bidrar til å øke presset på elevene, og står i kontrast til behovet for en mer helhetlig tilnærming til elevenes læring og trivsel i skolen. Ved å satse på en mer praktisk, variert og aktiv skole, slik det legges opp til i Meld. St. 34 (2024–2025), får elevene ferdigheter de trenger for livet, ikke bare for neste prøve. Disse medlemmer vil her trekke frem regjeringens fornuftige justeringer av kvalitetsvurderingssystemet i skolen, som vil senke teste- og målepresset og bidra til mer fokus på elevens helhetlige kompetanse.

Disse medlemmer vil trekke frem viktigheten av å utvikle sosial og emosjonell kompetanse i skolen. Det handler om å forstå og håndtere følelser, bygge relasjoner og ta ansvarlige valg – ferdigheter som er avgjørende både i skolen og livet ellers. Forskning viser at elever med sterk sosioemosjonell kompetanse lærer bedre, trives mer og står sterkere mot psykiske utfordringer.

Disse medlemmer er kritiske til Høyre og Venstres forslag i sine respektive alternative budsjetter om å avvikle grunnskoletilskuddet, og mener dette vil svekke kommunenes arbeid med å sikre en best mulig skole og tilpasse opplæringen til elevenes behov. Disse medlemmer viser til at tilskuddet på 541 000 kroner (prisjustert for 2024) per grunnskole i en kommune ble innført for at det skulle være lettere å opprettholde de små grendeskolene i en krevende økonomisk tid. En fjerning av tilskuddet vil svekke skolebudsjettene og dermed muligheten for å drive skoleutvikling i hver kommune samt gjøre det lettere å legge ned grunnskoler som er viktige for mange lokalsamfunn. Disse medlemmer understreker behovet for fortsatt satsing på tiltak som fremmer trivsel, mestring og helhetlig læring for alle elever, uavhengig hvor i landet familiene bor.

En skolefritidsordning for alle

SFO er første møte med skolen for mange barn, og skal legge til rette for både lek, læring, omsorg og vennskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen har en klar ambisjon om å øke kvaliteten og gi flere mulighet til å delta i skolefritidsordningen (SFO).

Disse medlemmer mener at kompetansen til de ansatte er noe av det viktigste i SFO, og støtter at det skal legges bedre til rette for tilbud om kompetanseutvikling og økt bemanning i SFO. Disse medlemmer er fornøyde med at budsjettforliket bidrar til at flere får tilgang til SFO og at kommuneøkonomien styrkes med økte midler til bemanningen i SFO. Etter innføring av 12 timers gratis SFO for første-, andre- og tredjeklassingene, gjennom budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, er deltakelsen i SFO rekordhøy, og Barnetilsynsundersøkelsen (2023) viser også økt deltakelse fra barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

Videregående opplæring skal gi grunnlag for arbeid og utdanning

Videregående opplæring skal gi elever yrkeskompetansen og studiekompetansen de trenger i arbeidslivet og videre utdanning, og legge grunnlag for at de kan delta i samfunnet og leve gode liv. Norsk nærings- og samfunnsliv trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen understreker at alle elever skal få faglige utfordringer og oppfølgingen de trenger for å lære godt og gjennomføre videregående skole. Disse medlemmer er glade for at regjeringen gjennomfører et løft for yrkesfagene, som begynner med å styrke praktisk læring i grunnskolen, bedre yrkesfagopplæring i skole og læretid samt styrket innsats for seriøse vilkår i arbeidslivet. Ny opplæringslov fra 1. august 2024 styrker retten til videregående opplæring, og mange initiativer og satsinger bidrar til at enda flere nå fullfører videregående opplæring. Søkertallene for 2024 viser en markant økning for yrkesfagene, og det blir viktig å sørge for at flere får læreplass og fullfører med fag- eller svennebrev. At enda flere elever nå tar med seg yrkeskompetanse og studiekompetanse til videre arbeid og studier, er avgjørende i en tid med mangel på arbeidskraft, og har stor betydning for den enkelte elev og samfunnet i sin helhet.

En satsing på høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene skal gi høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Disse medlemmer viser til regjeringens store satsing på høyere yrkesfaglig utdanning, og mener dette er nødvendig for å møte kompetansebehovet i samfunnet og hos befolkningen. Kandidatenes kompetanse er etterspurt etter endt fagskoleutdanning, og regjeringen vil gi høyere yrkesfaglig utdanning en viktigere rolle i livslang læring, og jobbe for et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet for å møte fremtidens kompetansebehov. Nå etableres ordningen med et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, og det kommer hele 1 000 nye studieplasser ved fagskolene i 2025, i tråd med Hurdalsplattformen. Disse medlemmer ser videre frem til Stortingets behandling av den varslede fagskolemeldingen våren 2025, som vil bidra til den satsingen høy kvalitet, aktivitet og videre utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning.

En storsatsing på utdanning i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen fører en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk og bygger sterke profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Det er nødvendig å styrke det regionale utdanningstilbudet, og gjøre utdanning og livslang læring tilgjengelig der folk bor. Slik blir det enklere for folk å få kompetansepåfyll og mer utdanning, mens bedrifter og kommuner kan rekruttere bredere og få tilgang på flere fagfolk. Dette muliggjør regjeringens ambisjon om læring hele livet. Disse medlemmer viser til at regjeringen leverer på den varslede reformen for desentralisert utdanning i hele landet, og at dette bidrar til å dekke behovet for kompetanse i offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer viser her også til kap. 272, post 52 Studiesentre, som er foreslått flyttet til Kommunaldepartementet – post 60. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av studiesentrenes rolle i å styrke det regionale utdanningsnivået og slik utdanne folk der de bor, i hele landet.

Forskning, utdanning og kompetanse for hele landet

Kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og å løse nåværende og kommende samfunnsutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke norsk forskning, både i offentlig regi og i næringslivet, og prioritere et løft for forskning på klima og omstilling. Arbeidet med å øke næringslivets FoU-andel er avgjørende for at også privat sektor bidrar til forskningsinnsatsen, og disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en bredt forankret strategi for å øke næringslivets FoU-andel. Disse medlemmer gleder seg over at norske forskere og bedrifter har levert fremragende resultater når det gjelder å innhente EU-midler fra Horisont Europa, og at Norge fra 2019 til 2023 fikk tilbake 4,4 mrd. mer i forskningsmidler fra EU enn det som ble betalt inn til Horisont-programmene, viser tall fra Forskningsrådets indikatorrapport og Kunnskapsdepartementet.

Høyere utdanning for fremtiden

Hele landet må ha like muligheter for høyere utdanning, blant annet fordi spredt bosetting og en høyt utdannet befolkning styrker norsk suverenitet og kontroll over våre arealer og ressurser samt øker tilliten og reduserer forskjellene mellom folk. Lik rett til utdanning i hele landet, uavhengig av økonomi og familiesituasjon, bidrar regjering til med ordninger gjennom Lånekassen og fleksible utdanningstilbud.

Disse medlemmer viser til at 46,4 mrd. kroner går til universiteter og høyskoler for 2025. En vesentlig satsing på framtidsrettet forskning, desentraliserte utdanningstilbud og utdanninger for velferdsbehovene i samfunnet bidrar til å ruste Norge for omstillingen vi står i. En mer urolig verden stiller også økte krav til kompetanseberedskap. Det er kompetansemangel i store deler av offentlig og privat sektor over hele landet, og manglende rekruttering av fagfolk er også begrensende faktorer i akademia.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om lik rett til utdanning i hele landet, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Et godt studietilbud, en trygg økonomi og en rimelig plass å bo er svært viktig for læringen og livskvaliteten til studentene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har redusert midlertidigheten, og arbeider med å styrke rekrutteringen, likestillingen og mangfoldet i høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer viser til nedgangen i midlertidige ansatte i akademia, som har vært et vesentlig mål for Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen. Høy aktivitet og mobilisering for forskning og forskere i Norge bidrar til grunnforskning og anvendt forskning, som igjen er kritisk, være seg i pandemi, krig eller andre prøvelser som verden står i.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om kunnskapens egenverdi, forskningens integritet og den akademiske friheten, og understreker at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning ligger fast. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en tillitsreform i høyere utdanning, og både har avbyråkratisert, lagt om til mer overordnet styring og overført mer myndighet til institusjonene, inkludert at mer midler fordeles til institusjonene.

Bygg og infrastruktur har betydning for kvaliteten i undervisning og forskning, og disse medlemmer mener dette må sees i sammenheng med de generelle målene for høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling i hele sektoren. Det satses både på bygg, infrastruktur, forskere, studenter og forskning i statsbudsjettet for 2025.

Kompetansereform for livslang læring

Større krav til kunnskap og kompetanse i arbeidsliv og samfunn gjør at kompetansepolitikken har en nøkkelrolle for å kvalifisere og utdanne stadig større deler av befolkningen. Disse medlemmer viser til det alvorlige bakteppet med mangel på arbeidskraft, en aldrende befolkning, digitalisering, automatisering og omstilling innen flere bransjer som utfordringer som kompetansepolitikken må bidra til å løse. Disse medlemmer viser til at regjeringen nå gjennomfører en bred kompetansereform for arbeidslivet for å svare på behovene til både arbeidsfolk og arbeidsgivere for oppdatert og formalisert kompetanse. Som del av dette arbeidet har regjeringen nedsatt et kompetansereformutvalg som skal levere sin rapport januar 2025, og disse medlemmer har store forventninger til oppfølgingen av utvalget.

Folkehøyskolene gir danning og læring for gode liv

Aktive samfunnsborgere er nødvendig for levende lokalsamfunn og et aktivt demokrati, som til stadighet utfordres i vår tid. Folkehøyskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet som gir lærelyst og ny motivasjon, i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet. Disse medlemmer anerkjenner behovet for å oppdatere og utvikle lovverk og rammer for å styrke folkehøgskolenes posisjon, og er glade for at folkehøyskolenes rolle og hensikt tydelig understrekes i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer mener det er bra hvis flere får mulighet til å gå på folkehøgskole.

2.2 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av at barn, unge og studenter har gode rammer for utvikling, læring og mestring, og har et godt psykososialt miljø. En god skole er avgjørende for et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle.

En barnehagesektor med kvalitet og mangfold

Disse medlemmer er opptatt av å sikre god kvalitet i barnehagene, og at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi. Regjeringen Solberg innførte flere moderasjonsordninger for å sikre at familier med lav inntekt enten får gratis kjernetid eller redusert foreldrebetaling. Ingen skulle betale mer enn seks pst. av inntekten sin til barnehage og det ble innført gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier. Økningene i barnehageprisen gikk til å sikre billigere barnehage for dem som trenger det mest.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett viderefører regjeringen Støres makspris fra 2023 over hele landet, og bruker pengene til mer målrettede tiltak til barnefamilier med dårlig råd. Høyre vil øke inntektsgrensen for å få gratis kjernetid fra 642 700 til 800 000 kroner, og gi 1 000 kroner i økt barnetrygd fra 1. juli for alle barn under seks år, og prisjustere barnetrygden for eldre barn. I tillegg opprettholder Høyre gratis barnehage i tiltakssonen. Disse grepene er mer målrettede og gjør det lettere å betale barnehageregningen, særlig for dem som har minst. Disse medlemmer viser til at en barnefamilie med en samlet inntekt på 780 000 kroner vil sitte igjen med 23 833 kroner mer enn i regjeringen Støres budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre utvidet retten til barnehageplass fra september til november, og nå vil fortsette dette slik at barn født i desember også får rett på plass. Disse medlemmer viser til at barn født i desember må vente til de er 20 måneder gamle før de får barnehageplass. Disse barna blir dermed stående utenfor det sosiale fellesskapet, og foreldrene blir stående utenfor arbeidslivet. Barn født i desember har kortere tid i barnehagen enn andre i samme årskull, noe som kan påvirke deres skoleprestasjoner.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår å styrke ordningen med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for å gi flere ufaglærte mulighet til å fullføre utdanningen. Det er viktig å sørge for flere pedagoger i barnehagen, og det er viktig å sørge for at de som allerede jobber i barnehage og som trives der, får mulighet til å ta utdanning.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta et mangfoldig og variert barnehagetilbud som ivaretar familienes valgfrihet. Disse medlemmer peker på at offentlig-privat samarbeid i Norge har fungert godt og bidrar til å sikre tilgang og kvalitet i sentrale velferdstilbud. Velferdstjenesteutvalget peker på at de ikke kan finne urimelig overskudd i barnehagesektoren. Flere private barnehager går med underskudd, og det totale overskuddet i sektoren har sunket. Disse medlemmer understreker viktigheten av et finansierings- og styringssystem som sikrer en forutsigbar og rettferdig likebehandling, med tilstrekkelige rammer for å utvikle kvalitet i barnehagene og sikre økt kompetanse blant de ansatte. Disse medlemmer peker på at regjeringen Støre i flere omganger har strammet inn regelverket og finansieringen for private barnehager. Dette har skapt stor uro i sektoren, og kan over tid skade både etablerings- og investeringsvilje i private barnehager. Disse medlemmer mener dette vil gå ut over tilbudet til barna og til innovasjon og mangfold i sektoren. Disse medlemmer peker på viktigheten av at private og kommunale barnehager likebehandles, at summen av tilskudd til private barnehager legger grunnlaget for sunn og bærekraftig økonomi, og at de private barnehagene inkluderes i kommunens arbeid med planer som omhandler barnehagesektoren.

En god skole med muligheter for alle

Disse medlemmer mener at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Det viktigste vi kan gi barn og unge, er derfor en god og trygg barnehage, og en skole hvor elevene trives, opplever mestring, og lærer det de skal. Mye har gått i riktig retning i skolen. Etter åtte år med Høyre i regjering økte andelen elever som fullførte videregående opplæring, lærerløftet ga hele 4 800 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom og nesten 50 000 lærere fikk tilbud om videreutdanning for å utvide sin faglige og pedagogiske kompetanse, og hundrevis av ungdomsskolelærere har tatt del i lærerspesialistordningen.

Disse medlemmer mener det nå er flere bekymringsfulle utviklingstrekk som må tas tak i. Etter pandemien er det færre søkere til lærerutdanningen, fraværet inklusiv ufrivillig skolefravær øker, og flere elever ligger nå under kritisk grense i lesing, skriving og regning.

Disse medlemmer viser til at en god lærer er det aller viktigste for elevers læring. En lærer som ser og forstår elevene, kan utgjøre forskjellen på om barna våre mestrer skolen eller ikke. Høyre vil fortsette å investere i lærerne for å sikre at alle elever møter en kvalifisert lærer i klasserommet. De som jobber og trives i skole og barnehage, men mangler utdanning, må få mulighet til å fullføre lærerutdanning gjennom mer fleksible utdanningsprogrammer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 innførte et pilotprosjekt ved UiT og Nord universitet med et tilrettelagt studieløp for å få ukvalifiserte lærere til å fullføre utdanningen. Nå vil Høyre rulle ut ordningen til skoler i hele landet. Overgangen fra utdanning til arbeid må bli lettere, derfor vil Høyre inkludere flere lærere i barnehagen og videregående skole i veiledningsordningen for nyutdannede. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å gjeninnføre lærerspesialistordningen for å sikre at gode lærere forblir i klasserommet. Det har gått tre år siden regjeringen fjernet ordningen, og disse medlemmer mener at det haster med å få på plass et alternativ til lærerspesialistordningen. En ordning som sørger for at undervisningen i alle fag blir mer praktisk, variert og motiverende.

Disse medlemmer mener det er viktig at læreren har tid og rom til å være lærer. Altfor mange lærere opplever at de bruker mye tid på andre oppgaver enn fag, undervisning og elevoppfølging. Høyre styrker i sitt alternative budsjett laget rundt elevene og lærerne med flere yrkesgrupper i skolen, med 300 mill. kroner. Det gir elevene flere trygge voksne å spille på, og frigjør tid for lærerne til å drive god undervisning.

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget gjennom opplæringslova har fulgt opp Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Det gir en historisk utvidelse av rettighetene til videregående opplæring. Gjennom blant annet å gi rett til fullføring av opplæringen, øke fleksibiliteten, gi mulighet til rekvalifisering, styrke tilbudet til de som ikke får læreplass, og innføre tiltak for barn og unges psykiske helse, tok Stortinget og regjeringen Solberg viktige grep for at flere skal få et grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås midler til oppstart av en ungdomsskolereform gjennom innfasing av en ekstra naturfagstime på ungdomstrinnene, en videreføring av Lektor 2-ordningen for realfag, gjeninnføring av lærerspesialistordningen og bedre videreutdanningsmuligheter for karriereveiledere/rådgivere. For å gjøre ungdomsskolen mer motiverende og praktisk vil disse medlemmer innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag. Det gir ungdommene flere praktiske timer, og introduserer dem for yrkesfagene tidligere.

Disse medlemmer mener kommunene skal prioritere kvaliteten og innholdet i skolen, og mener regjeringen bidrar til det motsatte med sitt grunnskoletillegg som premierer skolestruktur fremfor kvalitet.

Disse medlemmer merker seg at den største enkeltsatsingen på skolefeltet i regjeringen Støres regjeringsperiode, er et grunnskoletillegg. Det til tross for at det har skjedd massive skolenedleggelser over hele landet, som følge av en stram kommuneøkonomi og fallende elevgrunnlag. Disse medlemmer mener at de store pengene i skolen kunne vært brukt på andre grep som har mer betydning for elevens læring, og viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne bindingen på regjeringens grunnskoletilskudd.

Lære hele livet, kompetanse for konkurransekraft

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet ble lagt frem våren 2020, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger, og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes. Kompetanseprogrammet bidrar til å styrke arbeidet med treparts bransjeprogram og nye fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet.

Disse medlemmer er bekymret for regjeringen Støres vente-og-se-holdning i kompetansepolitikken. Flere av programmene er svekket de to siste årene, samtidig som behovene øker. Disse medlemmer mener det er behov for styrking av de kompetansepolitiske virkemidlene, og Høyre foreslår i sitt alternative budsjett igjen en styrking av bransjeprogrammene i 2025. Disse medlemmer viser til at det har vært en massiv støtte for bransjeprogrammene under høringene på budsjettet. Det bes om flere programmer og at de kan forlenges for en bedre effekt. Disse medlemmer mener det er synd at regjeringen ikke tar disse signalene og styrker bransjeprogrammene.

Kunnskap for å håndtere store utfordringer

Disse medlemmer viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektor, og hvordan veien til å løse de store globale utfordringene går gjennom utdanning, forskning og utvikling. Samtidig vil disse medlemmer peke på at universiteter og høyskoler har et ansvar for, og er en viktig bidragsyter til, å opplyse samfunnsdebatter. Universiteter og høyskoler skal også gi grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling og innovere det offentlige velferdstilbudet.

Disse medlemmer peker på at samarbeid på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, er både viktig og nødvendig. En sterk og aktiv deltakelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltakelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det omprioriteres over 400 mill. kroner til et stort forskningsløft for grønn omstilling og teknologi, og det foreslås å videreføre midler til sentre for fremragende utdanning som sikrer prestisje til innovativ og god undervisning i høyere utdanning.

Høyre foreslår også å styrke studentøkonomien med et frivillig studielån, bygge 500 flere studentboliger og styrker innsatsen for studenters psykiske helse i Norge og utlandet.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at en god utdanningssektor er avgjørende for å utvikle morgendagens talenter og arbeidskraft. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av en velfungerende utdannelsessektor. Dette krever evne og vilje til både nytenking og selvkritikk fra utdanningspolitikere og utdanningsmiljøer. For å opprettholde vår frihet og velstand må vi sørge for å ha en utdanningssektor i verdenstoppen. Utdanning til arbeid er Fremskrittspartiets fremste prioritering innen utdanningsfeltet, og det må sørges for at dimensjoneringen av utdanningstilbudene matcher arbeidslivets behov.

Dette medlem vil påpeke at antallet studenter øker år for år, samtidig som både det verdiskapende arbeidslivet og velferdsstaten mangler arbeidskraft. Slik har det vært i mange år. Det satses ikke nok på fagskolene, og yrkesfagene på videregående skole prioriteres ikke sterkt nok. I tillegg er mobbing og vold i skolen et økende problem, og mange faller fra. Videre er norske elevers resultater i lesing, skriving og regning middelmådige, til tross for at Norge er blant landene som bruker mest penger per elev og har høyest lærertetthet i hele OECD-området. Dette viser at norsk skole har mange utfordringer, som det haster med å finne gode løsninger på.

Private aktører er et gode

Dette medlem er sterkt kritisk til den ideologiske kampen mot private tilbydere både i barnehagesektoren og i skolesektoren som lenge har blitt ført av regjeringen. Dette medlem mener det er det offentliges ansvar å legge til rette for gode rammevilkår, slik at det blir kvalitet i alle utdanningsledd – fra barnehage til universitet. For å få god kvalitet er det viktig å tilby alternativer, slik at folk kan velge selv. Dette medlem mener regjeringens angrep på private aktører er ødeleggende, og vil gå ut over tilbudet til vanlige folk.

Dette medlem mener at regjeringens politikk overfor private institusjoner og tilbydere i kunnskapssektoren skaper et større klasseskille, hvor egen økonomi blir avgjørende for hvem som kan benytte seg av private tilbud.

Gode løsninger for folk flest

Dette medlem vil påpeke at det er noen fundamentale ulikheter mellom de rødgrønne partienes og Fremskrittspartiets løsninger. Fremskrittspartiet vil ha full likebehandling av offentlige og private aktører, og legge til rette for at private barnehage- og skoleentreprenører får blomstre. Folk flest skal få bedre tilbud og mer valgfrihet, ikke mindre. Dette medlem mener at barn i et så rikt og i det store og hele velfungerende land som Norge, har krav på verdens beste undervisning. For å få til dette må lærere og skoleledere få mer autoritet. Ro og orden i klasserommet, økt vekt på kjernefag som norsk og matematikk og bruk av velprøvde verktøy som karakterer og eksamener må vektlegges. Dette medlem vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det blant annet settes av midler til 100 nye spesialskoleplasser for elever med utagerende oppførsel og behov for særlig oppfølging, til Sosialagenter – et prøveprosjekt for bedre skolemiljø etter modell fra Oslo, og til prøveprosjekt med økt bruk av nivådeling i klasseundervisningen. Dette medlem mener dette er faktorer som vil bidra positivt i arbeidet for en trygg og god skole.

Utdanning til arbeid

Dette medlem vil påpeke nødvendigheten av økt satsing på fagskolene for å få flere ungdommer raskt ut i jobb. Det er ikke et mål at flest mulig skal inn på universiteter og høyskoler, målet er at ungdom har best mulig tilgang til utdannelse som gir dem jobb, og at arbeidslivet får kompetent arbeidskraft. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen oppretter 1 000 nye fagskoleplasser, men vil understreke behovet for en langsiktig og ambisiøs opptrappingsplan for fagskolesektoren.

Dette medlem vil videre øke satsingene på yrkesfag i videregående skole. Slik vil det på sikt utvikles en utdanningssektor som er mer i takt med samfunnets behov. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det blant annet foreslås å øke utstyrsstipendet i videregående skole med 10 pst. og å øke lærlingetilskuddet med 5 pst. Fremskrittspartiet foreslår også å bevare Kompetanseprogram for olje og gass og å beholde øremerkede midler til maritim utdanning.

Dette medlem vil understreke behovet for en helhetlig politikk gjennom hele skoleløpet. Utdanningssektoren må i større grad tilpasses næringslivets og samfunnets behov om vi skal klare å bevare velferdssamfunnet. Elever og studenter må gis økt mulighet til å velge utdannelser som gjør at de kommer ut i verdiskapende arbeid.

Bedre økonomi for studentene

Dette medlem viser til at den kraftige prisøkningen på blant annet mat og strøm har gjort en allerede stram studentøkonomi enda verre. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke studiestøtten til 1,5 G over fire år, og knytte støtten til grunnbeløpet i folketrygden, slik at den oppjusteres hvert år. Dette medlem foreslår videre at det settes av midler til oppstart av 1 000 ekstra studentboliger.

Sikre de private barnehagene

Dette medlem mener de private barnehagene er viktige for å bevare det store mangfoldet av barnehager – små og store, kommersielle og ideelle, og for å sikre foreldre reell valgfrihet. Dette medlem viser til de mange undersøkelsene som viser at de private barnehagene i snitt har høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn offentlige, og står for omtrent halvparten av barnehagetilbudet nasjonalt. Dette medlem vil fortsette å jobbe for reell likebehandling av private og offentlige barnehager, og vil at private skal få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg.

Dette medlem vil fremheve at prioriteringene i Fremskrittspartiets alternative budsjett sikrer valgfrihet på skole- og barnehageområdet, trygge og gode skoler og barnehager, maritim kompetanse og viktige profesjonsutdannelser innen blant annet helse. Videre vil satsingene gi større trygghet og økonomisk handlefrihet for elever og studenter. Prioriteringene vil gi bedre dekning av arbeidsmarkedets behov, og dermed økt verdiskaping og trygghet for folk flest. Dette medlem viser ellers til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på4,3 mrd. kroner til utdanningsformål. Den kraftige økningen handler om å skape barnehager, skoler og høyere utdanning som gir alle like gode muligheter til å lykkes, og å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet.

Styrking av barnehagene

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet, og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere, fagarbeider og ansatte som har forståelse og kapasitet til å følge opp barns behov. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 1,2 mrd. kroner til flere barnehagelærere.

Dette medlemviser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å styrke frie midler til kommunene med 3 mrd. kroner og fylkeskommunene med 500 mill. kroner, slik at kommunene og fylkene får et bedre økonomisk handlingsrom til å følge opp barn og unge. Et viktig grep for å sørge for at penger til barnehagene faktisk går til barna og de ansatte, er å stoppe utbyttefesten i barnehagene og stanse utbyggingen av nye kommersielle barnehager, trappe ned videreføringen av kontrakter med kommersielle selskaper, gi kommunene mulighet til å styre over hele barnehagetilbudet i kommunen og sørge for at kommunene har, og bruker, forkjøpsrett til private barnehager. Dette medlemmener videre at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til barnehage, faktisk går til barnas tilbud.

En skole for alle, med nok kvalifiserte lærere

Dette medlem mener at skolen skal gi alle elever like gode muligheter til å lykkes, uavhengig av bakgrunn. Sosialistisk Venstreparti ønsker mer praktisk og variert læring, fra barnetrinnene og opp til høyere yrkesfaglig utdanning. Dette medlem viser til at ufrivillig skolefravær og frafall i skolen er et økende problem. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gi skolene verktøyene som trengs for å bedre ivareta alle barn. Dette medlem mener at det aller viktigste for å styrke skolen er å ha nok lærere, og at læreren har nok tid til hver elev, både for å tilpasse undervisningen og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper i skolen. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2025 å bevilge penger til å styrke laget rundt læreren og eleven i grunnskolen i levekårsutsatte områder. Sosialistisk Venstreparti prioriterer også mer tid og mindre testing, pugging og overstyring, ved å avvikle nasjonale og internasjonale prøver. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti å satse på økt bemanning i skoler i levekårsutsatte områder. For at den psykiske helsen til hver enkelt elev ivaretas, foreslås det i det alternative budsjettet å opprette flere studieplasser for utdanning av helsesykepleiere. I tillegg foreslås det å opprette psykologistudium på Universitetet i Stavanger.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår et løft for yrkesfag med en styrking av utstyrsstipendet. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må det sørges for at foreldrenes lommebok ikke er avgjørende for at elevene får det utstyret de trenger for å fullføre sin utdanning.

Dette medlem viser til at i en verden der demokratier står under press, og med en betydelig nedgang i kunnskap om demokrati og medborgerskap i skolen, mener Sosialistisk Venstreparti det er svært viktig å bygge opp demokratiforståelsen. Sosialistisk Venstreparti prioriterer derfor å støtte opp under viktige institusjoner som deler kunnskap og formidling av demokrati til norske skoleelever.

Gratis kjernetid i SFO

Dette medlem viser til at innføringen av et gratis SFO-tilbud både har vært et svært populært og inkluderende velferdsløft. Før innføringen av et gratis SFO-tilbud hadde mange familier ikke råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kunne fortsette leken og læringen, måtte noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at det er svært viktig og riktig at dette klasseskillet fjernes i norsk skole. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås å fortsette opptrappingen med å gjøre SFO gratis for alle barn til og med 4. trinn. Sosialistisk Venstreparti prioriterer også 504 mill. kroner for å sikre økt bemanning i SFO.

Studentvelferd

Dette medlem slår fast at alle skal ha like muligheter til utdanning. At alle – uavhengig av økonomi, også arbeiderklassens barn – skal kunne ta høyere utdanning, er et viktig frihets- og likhetsprosjekt. Likevel er like muligheter til utdanning under press når studiestøtten ikke samsvarer med de faktiske utgiftene i et studentliv. Dette medlem understreker at trygge rammer og nok tid til å fokusere på studiene ikke skal være forbeholdt de med foreldre som kan sponse studentlivet. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås å videreføre styrkingen av studentøkonomien, med å øke studiestøtten med ytterligere 10 pst. i 2025. Det betyr at studentene vil få 15 169 kroner i måneden i basislån, eller 166 859 kroner i året, fra studieåret 2025–2026. Det er 10 769 kroner mer i året i forhold til regjeringens forslag. Dette er Sosialistisk Venstrepartis ledd i opptrappingen til å nå en studiestøtte på to ganger grunnbeløpet i folketrygden.

I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke studentenes økonomi gjennom å tilby flere rimelige studentboliger. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det derfor å styrke finansieringen av studentboligbyggingen for å sikre rimelige studentboliger også i fremtiden, og det foreslås å bygge 500 flere studentbolig og oppgradere 2 000 studentboliger.

Dette medlemer også opptatt av å bevare gratisprinsippet i utdanningen og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er satt av 175 mill. kroner til å reversere regjeringens usosiale kutt i studentenes stipend, 22 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag om å innføre en eksamensavgift, og 134 mill. kroner for å reversere studieavgiften for internasjonale studenter.

Videre peker dette medlem på at rekordmange studenter sliter med sin psykiske helse, mange er ensomme og savner noen å snakke med. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett å prioritere 30 mill. kroner for å styrke studentvelferden og det psykiske helsetilbudet for studenter og til aktiviteter i regi av studentfrivilligheten. For at folk skal få hjelp når de har behov, er det også nødvendig å opprette flere studieplasser i psykologistudiet. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti å gi midler til å opprette et psykologiutdanningstilbud ved Universitetet i Stavanger. Det er i dag stor mangel på psykologer både i kommuner og spesialisthelsetjenesten, og behovet for å utdanne enda flere er stort, og dette medlem har merket seg at Universitetet i Agder (UiA) også jobber for å kunne starte opp et psykologistudium.

Forskning, kompetanse og høyere utdanning for det grønne skiftet

Dette medlemmener at forskning, høyere utdanning og kompetanse kan og må være en motor for det grønne skiftet. Forskning og innovasjon knyttet både til omstilling av næringer og til å finne klimaløsninger er avgjørende for å lykkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke de totale rammene til forskning og høyere utdanning med 300 mill. kroner, i tillegg til å øke bevilgningene for å stoppe usolidariske kutt ved universiteter og høgskoler.

2.5 Generelle merknader fra Rødt

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at det er viktig å sikra at alle har like moglegheiter til å nytta seg av velferdsstaten sine utdanningstilbod frå barnehage til universitet, uavhengig av sosial eller geografisk bakgrunn. Det er eit viktig og godt prinsipp i Noreg at utdanninga skal vera gratis. Utdanninga skal også vera av ein slik karakter at flest mogleg kan kjenna på meistring, difor er Raudt opptatt av å motverka teoretiseringa av skulen og syta for ei meir praktisk opplæring gjennom heile grunnskulen, der det også er rom for leik og kreativitet. Raudt er også opptatt av å syta for at pengar som går til barnehage, skal koma ungane til gode, og ikkje takast ut som privat profitt.

Forsvarleg bemanning i barnehage og skule

Denne medlemen viser til at det har vore store demonstrasjonar til støtte for auka bemanning i barnehage og skule. Både foreldre og tilsette har slått alarm om den alvorlege situasjonen. Difor er auka bemanning i barnehage, skule og SFO ei hovudsatsing i Raudt sitt alternative budsjett. Auka bemanning er fundamentet for å sikra god oppfølging av barn og unge, for å forhindra fråfall og sikra tidleg innsats og for å hindra at tilsette blir sjuke eller forlèt yrket. Ein forskingsrapport frå Fafo viser at auka bemanning har positive effektar på vikarbruken ved fråvær i barnehage, og erfaringar frå mellom anna Ørland kommune viser at sjukefråværet gjekk ned med auka grunnbemanning i barnehagane. Denne medlemen viser til at Raudt også føreslår å opprette ytterlegare 100 nye plassar på arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU)

Meir praktisk utdanning, fleire lærebøker og styrke elevøkonomi

Denne medlemen viser til at Raudt i sitt alternative budsjett føreslår å kutta i unødvendig standardtesting og omprioritera pengane til meir praktisk skule og fleire lærebøker. Raudt føreslår å setja av 20 mill. kroner til eit prøveprosjekt med meir praksis i bedrift for elevar i grunnskulen. Dette tiltaket er tenkt å treffa skuletrøytte elevar som treng nye miljø for å finna att læringsgleda. Raudt føreslår også 191 mill. kroner for å gi alle elevar éi ny lærebok og at skulebibliotekstilskotet blir føreslått styrka. Dette er tiltak som skal motverka den fallande leseevna blant norske elevar. Denne medlemen meiner at lesing er ein føresetnad for all anna læring. Samstundes føreslår Raudt å avvikla internasjonale testar som PISA og TIMSS, kartleggingsprøvar og nasjonale prøvar.

Denne medlemen viser også til at Raudt føreslår å gi rekordstore summar til elevane, gjennom å auke alle utstyrsstipend med 10 pst. og å styrka bortebuarstipendet med 1 000 kroner i månaden. Når elevar har eller står i fare for å mista nærskulane sine, slik ein har sett i Innlandet fylke, er det avgjerande å styrka elevøkonomien. Samstundes er det viktig å sikra at alle elevar har moglegheit til å velja dei meir kostnadskrevjande yrkesfagsutdanningane.

Høgare utdanning

Denne medlemen er uroa for den økonomiske situasjonen for norske universitet og høgskular. Fleire universitet, som til dømes NTNU, varslar kutt som kan medføra at vitskapleg tilsette må seiast opp og utdanningsprogram leggjast ned. Denne medlemen ser på dette som svært alvorleg og viser til at Raudt i sitt alternative budsjett set av pengar til å redda konkrete prosjekt som Climate-Ecological Obeservatory for Artic Tundra ved UiT og Griegakademiet ved UiB. Samstundes prioriterer også Raudt oppstartsmidlar til profesjonsutdanning i psykologi ved UiS og ei ytterlegare satsing på fleire plassar innan høgare yrkesfagleg utdanning.

Denne medlemen viser også til at Raudt ønskjer å styrka basisfinansieringa av høgare utdanning og redusera den resultatbaserte finansiering. Dette vil bidra til større grad av økonomisk tryggleik for norske universitet og høgskular.

Betre studentøkonomi

Denne medlemen viser til at Norsk studentorganisasjon sitt referansebudsjett, basert på tal frå SIFO, SSB og leigemarknadsundersøkingar, ikkje går opp. Grunna den ofselege prisveksten er det mange studentar som kjenner på ein trong økonomi. Difor føreslår Raudt å auka både utdanningsstøtta, reversera regjeringa sitt føreslåtte kutt i studiestipendet og eksamensavgifta for bestått eksamen. Denne medlemen viser til at Raudt også føreslår å byggja fleire studentbustader og å styrka tiltak for betre studentvelferd.

2.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kunnskap er en sentral innsatsfaktor for å ruste Norge for de utfordringene vi skal løse fremover. De langsiktige løsningene finnes kun dersom det investeres i kunnskap, utdanning og forskning.

Dette medlem viser til at for kunnskapssektoren er det overordnede målet med Venstres alternative budsjett å gi flere et best mulig utgangspunkt for å lære, mestre og fullføre sin utdanning. Venstre mener det er behov for et krafttak for å bekjempe skolefravær i grunnskolen og frafall fra videregående. Venstre utvider ordningen med rullerende barnehageopptak, styrker bemanningen i barnehagen og gir kontaktlæreren mer tid til å følge opp elevene sine. Venstre opprettholder gode ordninger for studenter og styrker den frie forskningen for å ruste Norge i møte med behovet for ny kunnskap og omstilling.

Dette medlem peker på at barnehagen skal være en trygg arena for lek og læring, der barn får frihet til å leke, lære og utvikle seg. For foreldre er det viktig med en rask og forutsigbar tilgang på barnehageplass. Som konsekvens av dagens ordning må mange foreldre ta ut ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass. For å sikre foreldre mer frihet og fleksibilitet foreslår Venstre derfor en utvidelse av ordningen med rullerende barnehageopptak. Dette medlem mener man må sørge for bedre bemanning i barnehagene og styrker derfor barnehagene med 2 000 årsverk i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem ser med bekymring på fraværsutviklingen i grunnskolen. Skolen må sikre at alle har et godt utgangspunkt for å delta i samfunnet og arbeidslivet. Da må opplæringen være tilpasset eleven og skolen må motivere til læring. Venstre legger i sitt alternative budsjett frem en tiltakspakke for å redusere det ufrivillige skolefraværet i grunnskolen.

Dette medlem viser til at man i Venstres alternative budsjett prioriterer å gi læreren mer tid til å være kontaktlærer. Kontaktlæreren er den ressursen i skolen som er tettest på elevene. Det gjør kontaktlæreren avgjørende for å oppdage og følge opp elevene som trenger hjelp og ekstra støtte. For at resten av laget rundt eleven skal fungere, må kontaktlæreren ha tid til å gjøre jobben sin.

Dette medlem viser til at et sentralt mål for Venstre er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring, at man styrker yrkesfaglig høyere utdanning og sikrer rekruttering til og tilgang på høyere utdanning. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgninger for å bekjempe frafall i videregående opplæring. Venstre øker studiestøtten for alle studenter til 1,35 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette er første del av en opptrapping mot 1,5 G, som skal sikre at alle har mulighet til å ta høyere utdanning. Venstre reverserer regjeringens forslag om å innføre gebyr for gjentak av beståtte eksamener. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse peker på at den psykiske helsen til norske studenter er urovekkende dårlig. I Venstres alternative statsbudsjett settes det derfor av midler til studentvelferd.

Dette medlem understreker at økt tilgang på utdanning, og en fortsatt satsing på forskning, er sentralt for å ta Norge framover. En sterk kunnskapssektor er viktig for å omstille samfunnet og bygge arbeidsplassene for fremtiden. Venstre styrker derfor den frie forskningen i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at et annet mål for Venstre i kunnskapspolitikken er å opprettholde det internasjonale samarbeidet om utdanning. Det gagner både norsk næringsliv og norske læresteder, og knytter Norge tettere sammen med verden rundt oss. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett at høyere utdanning fortsatt skal være gratis for studenter utenfor EU og EØS-området og raskere godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner.

Forrige kapittel
Neste kapittel