Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er usikkert om
markedet vil tilby konkurransedyktige fastprisavtaler så raskt som
regjeringen skisserer, og at det er vanskelig å allerede nå slå
fast at dette vil kunne erstatte behovet for en støtteordning fra
nyåret.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen senest innen desember 2022 vurdere om ordningen
med energitilskudd fungerer etter hensikten, om det er behov for
energitilskudd eller lignende ordninger til bedrifter i 2023, og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Samtidig
registrerer disse
medlemmer at det er uttrykt en bekymring fra bedrifter som
bruker naturgass, om at det kun er omstilling og energi fra strøm
som dekkes av støtteordningen. Disse medlemmer ber regjeringen
vurdere situasjonen for disse bedriftene og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener regjeringens forslag til energitilskudd for
bedriftene er innrettet på en måte som kan gi et for lavt støttenivå
og treffe for få bedrifter. Disse medlemmer foreslår
derfor 800 mill. kroner for at flere bedrifter skal få energitilskudd,
og at støtten skal dekke en større del av strømkostnadene. Forslaget
legger til rette for at kravet til strømintensitet kan senkes fra
3 til 2,5 pst. Støttefaktoren for støttetrinn 1 kan økes til en
høyere sats enn 25 pst.
Strømprisene i
høst har vært betydelig høyere enn i første halvår. Ved å senke
kravet til støtteintensitet vil flere bedrifter som nå sliter med
strømutgiftene, kunne få hjelp. En høyere sats for trinn 1 vil gi
større hjelp raskt.
Støtteregelverket
skal fastsettes i forskrift etter dialog med partene i arbeidslivet.
Dersom partene ønsker en annen innretning av midlene enn beskrevet
her, har regjeringen adgang til dette. Regelverket bør ha fleksibilitet
til å ta høyde for sesongvariasjoner og urimelige utslag. For eksempel
kan det opprettes en ventilordning innenfor rammen av bevilgningen.
Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningen til energitilskuddsordningen med 800 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende 2 400 mill. kroner
i forhold til vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet
for 2022 gjøres følgende endring:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
1428
|
|
Enova
SF
|
|
|
51
|
(Ny)
Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye
strømpriser,bevilges med
|
2 400 000 000»
|
Disse medlemmer viser til
at foretak som mottar tilskudd, ikke skal kunne betale utbytte eller
tilsvarende i 2023, ifølge regjeringens forslag. Regjeringen foreslår
samtidig å øke formuesskatten i statsbudsjettet for 2023. Gitt at
det skal være et utbytteforbud, bør det ikke være til hinder for
at eiere tar ut eller låner penger fra bedriften til å betale formuesskatt. Disse medlemmer påpeker
at utbytteforbudet ikke vil hindre at tilskuddsmidler tilfaller
eierne i senere år. Forbudet kan derimot få negative konsekvenser
i 2023, som innlåsing av kapital og mindre økonomisk forutsigbarhet.
Disse medlemmer mener energitilskudd
til bedrifter bør være tidsavgrenset og fremme omstilling. Over
tid må markedet tilpasse seg høyere og mer volatile strømkostnader.
Regjeringen har ikke foreslått støtte i 2023 og viser til at en
omlegging av skatteregler skal gi bedre tilbud av fastprisavtaler
allerede fra årsskiftet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til sine forslag ifb. revidert nasjonalbudsjett,
jf. Innst. 450 S (2021–2022). I Høyres alternative budsjett ble
oljepengebruken redusert med om lag 5 mrd. kroner sammenlignet med
regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. I budsjettenigheten
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti var det om
lag 2 mrd. kroner i ytterligere inndekning, som ikke ble benyttet
i Høyres alternativ. En del anslagsendringer ble ikke formidlet
til hele finanskomiteen før etter at innstillingen var avgitt. Deler
av den ubenyttede inndekningen brukes nå til økt energitilskudd
for bedriftene. Det fremmes ikke eget forslag til vedtak nå, da
vedtakene gjelder endring av gjeldende budsjett.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår
at foretak som mottar tilskudd under ordningen, ikke skal kunne utbetale
utbytte eller tilsvarende i 2023, og dersom tilskuddsmottakere utbetaler
utbytte eller tilsvarende i 2023, vil utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt. Disse medlemmer mener
dette setter en rekke potensielle små og mellomstore bedrifter og
bedriftseiere i en svært vanskelig situasjon. Samtidig som mange
av disse bedriftene vil være støtteberettiget, vil mange av eierne
av de samme bedriftene ha behov for likvide midler for å betale
en stadig økende formuesskatt. For mange vil utbytte fra bedriften
være eneste mulighet for å betale statlig pålagte skatter og avgifter. Disse medlemmer mener
det er svært uheldig at bedriftene må velge mellom strømstøtte på
den ene siden, og å la være å betale formuesskatt, med de konsekvensene
det gir, på den andre siden.
Disse medlemmer viser til
generell merknad under kap. 1.2, med henvisning til forslag om forbedret strømstøtteordning
for både husholdninger, fritidseiendom, frivillig sektor og næring,
samt reduksjon av særavgifter på strøm, drivstoff og mat, og går
imot regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til behandlingen av strømstønadsloven i Innst.
102 L (2021–2022), og til Innst. 171 S (2021–2022) og forslag Rødt
har fremmet der.
Dette medlem mener at makspris
på strøm på 35 øre/kWt, med oppdekningsplikt for produsentene og
strengere regulering av krafteksporten, er den beste løsningen for
å sikre rimelige og stabile strømpriser til husholdninger og næringsliv
i Norge. Dette må følges av et toprissystem for forbruk i husholdninger
og sektorspesifikke krav til energisparing og energieffektivisering,
for å hindre sløsing.
Produksjonskostnadene
for strøm er svært lave i Norge, og har ikke endret seg. Olje- og
energidepartementet fastsatte nettopp konsesjonskraftprisen for 2022
til 11,57 øre/kWt. I 2021 var denne på 11,4 øre/kWt. Samtidig har
prisen for husholdningene oversteget 6,12 kr/kWt på det meste –
eksklusiv mva. og andre avgifter.
Dette medlem viser til forarbeidet
til strømstønadsloven, der Olje- og energidepartementet skriver
at «den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020
[var] 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt».
Dette medlem mener at prissjokk
som dette innebærer en reallønnsnedgang for folk med vanlig og lav
inntekt, også når kostnadene til strøm gjør at bedrifter velter
kostnadene over på kundene.
Lov om pristiltak
(§ 1) slår fast at Kongen kan fastsette vedtak om maksimalpriser
og maksimalavanser når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig
prisutvikling. Dette
medlem viser til at det med andre ord er en åpning for å innføre
makspris på strøm.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at de ekstraordinært høye
strømprisene rammer mange bedrifter hardt. Dette medlem mener at strømstøtteordningen
for bedriftene bør styrkes slik at den omfatter flere bedrifter
og gir økt støtte. Dette
medlem foreslår å senke terskelen for strømintensitet til
2,5 pst. for at flere bedrifter kan få støtte, og å øke støttesatsene
med 15 prosentpoeng slik at støttetrinn 1 blir 40 pst. og støttetrinn
2 60 pst. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med 1 095 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet
for 2022 gjøres følgende endring:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
1428
|
|
Enova
SF
|
|
|
51
|
(Ny)
Midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet ifb. høye
strømpriser,bevilges med
|
2 695 000 000»
|