Barnevern

Barnevernet har betydelige utfordringer, og Arbeiderpartiets gjennomslag for et ekspertutvalg som skal sikre rettssikkerheten i alle ledd, er viktig for barn og foreldre, for tiltroen og tilliten til barnevernet og for ansatte. Disse medlemmer vil også vise til våre konkrete forbedringsforslag bl.a. i forbindelse med forslag til reform av det kommunale barnevernet. I tillegg imøteser disse medlemmer resultatene av initiativet til et trepartssamarbeid for å styrke barnevernet, som ble initiert av partene og vedtatt av Stortinget nå i høst. Utallige rapporter og tilsyn bekrefter behovet for endringer. Disse medlemmer viser også til at Riksrevisjonen igjen har en svært kritisk rapport knyttet til institusjonsbarnevernet, og at denne nå behandles av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha et barnevern som driftes i offentlig og/eller ideell regi. Private, kommersielle aktører og anbudssystemer er ikke egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, og et styrket tjenestetilbud. I likhet med barnevernsbarna selv, Barneombudet, Helsetilsynet og ansattes organisasjoner er vi bekymra for at det er for få ansatte med for liten tid i det kommunale barnevern. Derfor foreslår vi å styrke det kommunale barnevern med 200 mill. kroner for å øke antall øremerkede stillinger.

Likestilling

Kvinner og menn skal stille likt og kunne velge fritt. Slik er det ikke i dag. Disse medlemmer mener vi fortsatt har store likestillingsutfordringer, og regjeringen har satt likestillingen i revers. Arbeiderpartiet vil ha en offensiv likestillingspolitikk der kunnskap og utvikling prioriteres i alle deler av landet. Innsatsen for hele og faste stillinger, mot sosial kontroll av minoritetsjenter, og for økonomisk likestilling trengs. For å styrke arbeidet foreslår disse medlemmer økte ressurser til likestillingssentrene, setter av penger til et forsterket trepartssamarbeid, og økt handlingsrom for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det samme gjelder arbeidet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn. Disse medlemmer viser også til styrkingen av likestillingsinnsatsen over kulturbudsjettet, gjennom en økt bevilgning til Balansekunst.

Mange står i dag overfor et sosialt og kulturelt press når de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Arbeiderpartiet mener sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold ikke har noen plass i vårt samfunn, og disse medlemmer understreker at det er et felles ansvar å bidra til å bekjempe dette. Alle skal ha frihet til å være seg selv, og disse medlemmer mener vi som samfunn må reagere på manglende frihet ved å sørge for at hver og en skal ha mulighet til å delta i sosiale sammenhenger, fritidstilbud, arbeid og lokalsamfunn.

Oppvekstsvilkår

Arbeiderpartiet viser til at forskjellene i Norge øker, og at stadig flere familier sliter i hverdagen. Dette rammer særlig barns oppvekstvilkår og øker hindrene for å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der vi forsterker skolehelsetjenesten med flere lavterskeltilbud, starter opp med gratis SFO for førsteklassinger, bidrar til gratis frukt og grønt, legger opp til fysisk aktivitet og et enkelt skolemåltid. Vi foreslår å øke antall barnehageplasser med 2 900, og reduserer prisen for plass med 2 800 kroner. Vi øker bidragene til BUA, for å sikre flere del i ordningen med gratis idretts- og sportsutstyr. Arbeiderpartiet har også valgt å gi en betydelig økt støtte til organisasjonene, gjennom full momskompensasjon. Slik kan mangfoldet av organisasjoner øke sin aktivitet og inkludere flere i alle deler av landet.

Budsjettprosessen

Disse medlemmer er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember 2020, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember 2020.

Disse medlemmer viser til at etter justert tidsplan for budsjettbehandlingen i familie- og kulturkomiteen skulle komiteen avgi budsjettinnstilling 10. desember 2020. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet la inn sine første merknader og forslag først 5. desember 2020, og til frist for politikk, altså fem døgn før innstilling skulle avgis. Før dette hadde disse partiene ikke lagt inn noe som helst i budsjettinnstillingen. Det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholde seg til flertallspartienes forlik med så korte tidsfrister.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 2. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S. Beløp i mill. kroner

Barnevern

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er ønskelig med en utvikling der en stadig større andel av offentlige velferdstjenester eies og drives av kommersielle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og mener at ansvar og drift av viktige velferdstjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barnevernet.

Det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, stort arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Dette medlem mener det er behov for friske midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås det derfor å øke bevilgningen til det kommunale barnevernet med 230 mill. kroner. Dette er midler som skal gå til å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.

Styrke arbeidet med psykisk helse i barnevernet

Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at en høy andel av barn med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Samtidig er det klare indikasjoner på at helsetilbudet til denne gruppen er utilstrekkelig. Barn og unges somatiske og psykiske helse må kartlegges før plassering for å unngå at uriktige tiltak velges. Senterpartiet vil styrke psykisk helsehjelp i barnevernet, og prioriterer dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Flere gode fosterhjem og et styrket ettervern

Disse medlemmer viser til at om lag 70 pst. av de barna som ikke kan bo sammen med sine foreldre, er plassert i fosterhjem. Fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Rekruttering av gode og stabile fosterhjem må være en prioritert oppgave. Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjettforslag å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjem med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Stortinget vedtok i år å utvide aldergrensen for ettervern fra 23 til 25 år. Dette er Senterpartiet glad for. Vi mener det er viktig å sikre en god og smidig overgang til voksenlivet, særlig for de som har vært under barnevernets omsorg. Unge som er i etterverntilbud, har komplekse behov, og det de trenger aller mest, er en stabil omsorgsbase, der de har voksne de føler seg trygge på og som bistår i overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Målet med å utvide aldersgrensen for ettervern må være å styrke tilbudet, og da må staten bidra økonomisk. Senterpartiet ønsker å prioritere dette arbeidet, og foreslår en styrking med 5 mill. kroner til ettervernarbeid.

Styrket innsats mot barnefattigdom

Disse medlemmer er bekymret for at tallet på barn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter å øke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tiltakene treffer de barna som trenger det mest. Gjennom å foreslå en økning av budsjettposten «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» med 3 mill. kroner ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og de som tilhører utsatte ungdomsgrupper og -miljøer. Senterpartiet foreslår i tillegg å øke bevilgningen til Blå Kors Ferier, som er et landsdekkende tilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier. I år har om lag 3 200 søkt om å delta, og Blå Kors har klart å gi tilbud til 1 400 personer; dvs. under halvparten av kvalifiserte søkere. Senterpartiet ønsker å styrke tilbudet, og foreslår derfor å øke budsjettposten med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser også til at Senterpartiet foreslår 3 mill. kroner ekstra til BUA/utstyrssentraler, og 5 mill. kroner mer ut over regjeringens forslag i grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner.

Bedre råd og bedre tid for barnefamilier

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en av de verste konsekvensene av de økende forskjellene i Norge er at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden kraftig med en helårseffekt på 1,49 mrd. kroner. Dette medlem viser til at mange av de fattigste barna under dagens regjering ikke får nyte godt av økninger i barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor ønsker å fjerne kommunenes mulighet til å holde barnetrygden utenfor når sosialhjelp beregnes. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det på ramme 18 foreslås 400 mill. kroner til en barnefattigdomssatsing i kommunene.

Dette medlem viser til at det første året er viktig for barns oppvekst. I dag er det for stor forskjell på de som har krav på engangsstøtte, og har lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og de som mottar foreldrepenger og har høy tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås innført en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G, som alle foreldre skal ha rett på som et minimum. Dette medlem viser til at NOU 1996:13, NOU 2012:15 og NOU 2017:6 slår fast at foreldrepenger for alle har en god fordelingsprofil, likestillingseffekt og særlig styrker økonomien for enslige forsørgere.

Dette medlem viser til at mange familier kjenner på at familiebudsjettet så vidt går opp, men ikke minst at også timeplanen bare så vidt går opp. Dette medlem viser derfor til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett også foreslås 30 mill. kroner til et forsøksprosjekt med tidsklemmekonto til småbarnsfamilier. Småbarnsforeldre skal med tidskontoen fritt kunne disponere noen timer i løpet av en måned som de kan ta ut i fri.

Et nytt barnevernløft

Disse medlemmer vil påpeke at den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. Dette medlem vil understreke at barnevernet skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Dette medlem viser til at førstelinja i barnevernet er under press, med høy turnover og stor arbeidsbelastning. Ulike rapporter som avdekker svik og svikt i barnevernet, tyder på at omfanget av krav og oppgaver har økt mer enn bemanningen. Dette medlem understreker derfor behovet for et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet, økt kapasitet i det statlige barnevernet og tiltak for å sikre reell medvirkning for barn i barnevernet. I den forbindelse viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslås totalt 438 mill. kroner mer for å bygge opp barneverntjenesten. Dette medlem viser til at 253 mill. kroner av dette foreslås til en øremerket opptrappingsplan for flere ansatte i den kommunale barneverntjenesten, slik at alle barn skal få møte voksne med tid til å hjelpe.

Ny takt i likestillingskampen

Disse medlemmer understreker at likestillingskampen er langt fra i mål, og at det med dagens tempo vil ta minst 50 år å nå likelønn mellom kvinner og menn. Dette medlem mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid, likelønn og likestilling i arbeidslivet. Dette medlem viser videre til at metoo-bevegelsen har satt søkelys på at vi enda ikke har fått bukt med maktmisbruk som hindrer kvinners frihet i arbeidslivet. I tillegg må likestillingskampen være brei, og henge sammen med kampen mot diskriminering av skeive, personer med funksjonsnedsettelser, og kampen mot rasisme. Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. I tillegg til satsinger i justissektoren ønsker dette medlem et krafttak for krisesentre og støtteapparatet for kvinner som trenger hjelp. Gjennom økt støtte til organisasjoner og fagmiljøer vil Sosialistisk Venstreparti bekjempe alle former for vold og overgrep og støtte kampen mot negativ sosial kontroll.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Diskrimineringsnemnda er et gratis lavterskeltilbud for behandling av saker etter diskrimineringslovgivningen. Etter at Stortinget vedtok endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven i juni 2019, skal Diskrimineringsnemnda også gis myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering, samt ilegge oppreisning i slike saker i arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold. Lovendringene innebærer også en styrking og konkretisering av aktivitetsplikten for arbeidsgivere og myndigheter. Loven trådte i kraft 1. januar 2020 der Diskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgiverens aktivitetsplikt. Komiteen merker seg at posten dekker utgifter til lønn for ansatte og andre driftsutgifter ved Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. I tillegg dekker posten godtgjørelse til medlemmene av Diskrimineringsnemnda og eventuelle vitner og sakkyndige som blir kalt inn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Diskrimineringsnemnda etter endringene i likestillings- og diskrimineringsloven er tillagt betydelige tilleggsoppgaver. Disse medlemmer viser til at de nye bestemmelsene vil være et godt verktøy for et mer likestilt arbeidsliv og tetting av likelønnsgapet. Derfor er det viktig at nemnda gis nok ressurser til å følge opp dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningene til Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteen understreker at alle mennesker i Norge skal ha like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Rasisme skaper mistillit mellom mennesker og bygger opp under skjevfordeling av makt og ressurser. Rasisme er en trussel mot et godt og trygt samfunn, og må bekjempes. Antirasisme handler ikke bare om holdningene til hver enkelt, antirasisme krever et helt samfunn som står opp mot urett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at rasisme er et samfunnsproblem i Norge, og at islamofobi og muslimfiendtlighet er økende.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det er behov for å finansiere sivilsamfunnsarbeid som har som formål å bekjempe dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor støtten til Human Rights Service på 1,8 mill. kroner kuttes over ramme 5 (justis), mens Antirasistisk Senter og Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken (DiMe) styrkes med hhv. 1 mill. kroner over ramme 6 (kommunal) og 3 mill. kroner over ramme 3 (kultur), ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Dette medlem vil understreke betydningen av at den nye tilskuddsordningen får forutsigbare og fleksible rammebetingelser som sikrer kontinuitet og kvalitet i tilbud og aktiviteter. Frivilligheten må støttes i å etablere bærekraftige tiltak for å forbygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Dette krever også at tilskuddsordningens innretting fremmer samarbeid fremfor konkurranse mellom frivillige organisasjoner og lokale myndigheter.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag til tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.

Dette medlem viser til at prosjektet Barnas Valg, som arrangeres av Redd Barna, engasjerte over 80 000 unge velgere ved lokalvalget 2019. Dette medlem mener denne modellen bør utvides og offentlig finansieres, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til formålet.

Post 70 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor post 70 økes med henholdsvis 10 mill. kroner til likestilling mellom kjønn, og 1 mill. kroner til trepartssamarbeidet for likestilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg arbeidet som gjøres av organisasjonen Mannsforum, som er landets største medlemsbaserte likestillingsforening for menn og fedre. Mannsforum jobber for likestilling mellom mor og far, og mot samværssabotasje. Flertallet vil særlig trekke frem arbeidet Mannsforum gjør gjennom kamerathjelpen. Kamerathjelpen er en gratis tjeneste og foregår på telefon eller gruppemøter. Her får man noen å snakke med og hjelp til egen sak. De har kursede kamerathjelpere spredt rundt om i landet, alle med erfaring fra samlivsbrudd og barnefordelingssaker. I de største regionene er det etablert lokale selvhjelpsgrupper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det bevilges 1 mill. kroner til Mannsforum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at erfaringer så langt er at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 10 mill. kroner til trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen for kampen for kvinners rettigheter i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner i økt støtte til kvinneorganisasjonene, inkludert Krisesentersekretariatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg Tvillingforeldreforeningen (TFF) sitt viktige samfunnsfunksjon for å sikre hjelp til foreldre som venter tvillinger. TFF er en nasjonal støtteforening som siden 1984 har jobbet for å sikre helseopplysninger, permisjonsrettigheter, litteratur, kurs og veiledning til foreldre som har barn født ved flerbarnsfødsel, det være seg tvillinger, trillinger og firlinger i Norge, samt holde kurs for fagpersoner i førstelinjetjenesten (f.eks. helsesøstre, spesialpedagoger og ansatte i barnehager og skoler) innen fagfeltet flerlinger. Flertallet understreker at store deler av arbeidet TFF gjør, er de alene om i Norge, og det bør derfor vurderes å gi organisasjonen tilskudd fra Bufdir ettersom den nå står i fare for å bli nedlagt grunnet manglende økonomisk finansiering.

Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arbeidet for likestilling er et arbeid for å sikre at alle kan få oppfylt sine menneskerettigheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne, etnisitet, tro eller livssyn og alder. Disse medlemmer peker på regjeringens inkluderingsdugnad samt stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter og likeverd, som verktøy som må bidra til at det blir enklere for flere å delta i arbeidslivet, på like vilkår.

Disse medlemmer viser til merknader i kapittel 2.4.2 Likestilling og ikke-diskriminering, og mener at kampen mot diskriminering, hat og rasisme er viktig for at alle innbyggerne skal kjenne seg trygge og inkluderte i samfunnet. Diskriminering hindrer menneskers muligheter til å være aktive i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Disse medlemmer er bekymret for omfanget av hatkriminalitet. Det er bra at det er en økning i anmeldelser, men mørketallene antas fortsatt å være store. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har startet evaluering av handlingsplanen mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i 2020, samt ferdigstiller en levekårsundersøkelse om LHBTIQ-personer. Funnene i denne må legge grunnlaget for videre arbeid for å bedre vilkårene for denne gruppen. Disse medlemmer viser videre til regjeringen sin handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion, og handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer, som kom i september 2020, samt regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap, Handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020), Strategi mot hatefulle ytringer (2016–2020) og Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Disse medlemmer støtter regjeringens omfattende arbeid på integrerings- og diskrimineringsområdet og samordning av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Livskvalitetsundersøkelsen til Helsedirektoratet, Bufdir og SSB fra oktober i år, hvor det fremkommer at lesbiske, homofile og bifile skåret gjennomgående dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet enn majoritetsbefolkningen. Disse medlemmer viser til at organisasjoner som jobber for å støtte denne gruppen og fremme deres interesser, er svært viktige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor post 72 økes med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Potten inkluderer støtte til Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at homofobi er et betydelig problem i ulike tros- og livssynssamfunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 3 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for tiltak mot homofobi i tros- og livssynssamfunn.

Post 73 Likestillingssentre

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor post 73 økes med 20 mill. kroner. Bevilgningen vil bidra til å styrke de tre likestillingssentrene med 15 mill. kroner, og gi tillegg gi rom for å opprette et nytt likestillingssenter på Vestlandet, for å sikre et pådrivermiljø for likestilling i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forslaget til statsbudsjett står følgende:

«Bufdir jobber i 2020, i dialog med sentrene, med å utvikle et eget samfunnsmandat til sentrene, som skal gjelde fra 2021. Dette vil gi en felles, overordnet retning for sentrenes arbeid, legge til rette for bedre utnyttelse av ressurser og kunne bidra til at sentrene blir enda tydeligere aktører på feltet.»

Disse medlemmer vil understreke den politiske viktigheten av å bevare likestillingssentrene sin uavhengighet fra forvaltningen. Sentrene er ikke, og skal ikke være en del av det statlige virkemiddelapparatet. Departementets formulering er egnet til å så tvil om dette, og er etter disse medlemmers syn derfor uheldig. Videre er det etter disse medlemmers syn nødvendig å øke den statlige grunnbevilgningen til likestillingssentrene, slik at denne er tilstrekkelig til sikre grunnleggende driftsutgifter og en nødvendig minimumsbemanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i 2019 lanserte NOUen «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». UngIdag-utvalget fikk i oppdrag å utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter i familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, på forbrukerområdet, på skjerm og i fritiden. Utvalget skulle se særlig på årsaker til kjønnsdelte utdanningsvalg og på hvilke konsekvenser den digitale hverdagen har for likestilling. Andre diskrimineringsgrunnlag, samt geografi og sosioøkonomisk bakgrunn skulle trekkes inn der det er relevant. UngIdag-utvalget avdekket at hva slags kjønn barna har, har stor betydning for hva de fyller tiden sin med, hva de lærer – og hvordan de blir møtt av andre. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Likestillingsenteret og Likestillingsenteret KUN, som uttrykker skuffelse over den manglende satsingen på oppfølging av NOU 2019:19, og at de ber om at foreslåtte tiltak og anbefalinger følges opp.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 2 mill. kroner til likestillingssentrene utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av likestillingssentrene. Dette medlem understreker at likestillingssentrene skal være uavhengige faglige sentre, og er derfor kritisk til regjeringens planlagte økte styring av sentrene som er omtalt i budsjettproposisjonen.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal bidra til å bygge opp under departementets mål om et mer effektivt håndhevingsapparat på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet. Håndhevingsapparatet på diskrimineringsområdet består av LDO, som er et veilednings og påvirkerorgan, og som skal følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten etter de nye reglene, og Diskrimineringsnemnda, som et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker. Komiteen merker seg at nivået på bevilgningen foreslås videreført fra 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til ombudets økende oppgaver, og til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor post 50 økes med 9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til voldsforebyggende arbeid og incest- og voldtektssentrene.

Dette medlem viser til at det også foreslås å øremerke 300 mill. kroner over kommunerammen for å sikre 80 pst. statlig finansiering av krisesentrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen og fysiske og psykiske volden som utarter seg i samfunnet i dag, og som særskilt rammer kvinner og barn. Disse medlemmer understreker at negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold ikke har en plass i vårt samfunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak mot sosial kontroll og æresrelatert vold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at koronapandemien har gjort at mange voldsutsatte må tilbringe mer tid med overgriper. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at voldsutsatte er klar over at krisesentrene er definert som en samfunnskritisk funksjon som er åpne også under den pågående pandemien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner til en nasjonal informasjonskampanje om krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en av ti kvinner blir utsatt for voldtekt. Det er derfor behov for et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til økt støtte til incest- og voldtektsentrene.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858 post 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Krisesentersekretariatets initiativ under komiteens høring om statsbudsjettet. I 2019 bodde 1 800 voksne og 1 450 barn på krisesentrene. I forbindelse med covid-19-utbruddet ble sentrene regnet som samfunnskritisk funksjon. Disse medlemmer viser til at Krisesentersekretariatet ikke har fast bevilgning til sin virksomhet, og lever av kontingenter og prosjektstøtte. Krisesentersekretariatet gjør en viktig jobb for krisesentrene, og med Vold- og overgrepslinjen 116006, som er en nasjonal hjelpetelefon for folk som opplever vold og overgrep i nære relasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, og foreslår å bevilge 4,8 mill. kroner til Krisesekretariatets vold- og overgrepstelefon og chattelinje, som er gratis, anonym og døgnåpen. Dette innenfor den samlede bevilgning på 108,813 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak og 5 mill. kroner til et nytt program mot overgrep og seksualisert vold.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 4,8 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag til VO-linjen for å utvikle en chattefunksjon.

Komiteen viser til at koronapandemien har ført til at flere barn og unge, familier og eldre er i en sårbar situasjon. Utvikling av en chattefunksjon er derfor spesielt aktuelt nå, hvor flere er mye hjemme og ikke har det naturlige frirommet til å ringe etter hjelp. Komiteen viser til at mange voldsutsatte lever med strenge restriksjoner som overvåking og kontroll, og at et lydløst alternativ vil være viktig for å kontakte hjelpeapparatet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) er foreslått 5 mill. kroner over Justisdepartementets budsjett til etablering av en chatfunksjon ved VO-linjen.

Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at alle barn i Norge får en trygg og god oppvekst, og mener barnas verneombud er en viktig og god satsing på sårbare barn i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som gjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Flertallet vil rose arbeidet og mener dette er en viktig satsing for sårbare barn.

Flertallet er opptatt av barn som er utsatt for vold og overgrep, og mener at de trenger god oppfølging, noe Stine Sofie Senteret kan tilby dem. På denne bakgrunn har flertallet under budsjettbehandlingen i komiteen blitt enige om å omprioritere 2,0 mill. kroner fra kap. 846 post 62 til kap. 840 post 73. Midlene øremerkes Stine Sofie Senteret, og skal nyttes til ettervern for barn som har hatt opphold på senteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i revidert nasjonalbudsjett for 2020 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for at det ble bevilget 5 mill. kroner til barnas verneombud for at satsingen kunne starte opp i regi av Private Barnehagers Landsforbund. Det sikret at opplæringsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke kunne iverksettes som planlagt. Fremskrittspartiet er opptatt av at alle barn i Norge får en trygg og god oppvekst, og mener barnas verneombud er en viktig og god satsing for de sårbare barna i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som gjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Disse medlemmer ønsker å trappe opp denne satsingen og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås bevilget en økning på 5 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet og 5 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet.

Disse medlemmer mener det haster med to nye stillinger i oppfølgingsteamet ved Stine Sofie Senteret. Familiene trenger hjelp i møte med hjelpeapparatet i hjemkommunen, og koronasituasjonen har gjort at behovet har eskalert. Disse medlemmer er opptatt av de volds- og overgrepsutsatte barna, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget en økning på 2 mill. kroner til senteret, disse pengene skal gå til to nye oppfølgingsstillinger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det i dag er store mangler når det gjelder hjelpetiltak til voldsutsatte innenfor det offentlige tjenesteapparatet, og frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement. Dette medlem viser til at Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har utviklet og etablert en mentorordning for voldsutsatte kvinner, kalt ressursvenn. Ordningen, som er etablert flere steder i landet, er evaluert av NOVA og viser svært gode resultater. Så langt finansieres arbeidet gjennom årlige tilskudd etter søknad. Dette skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for de voldsutsatte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til N.K.S. sin mentorordning for voldsutsatte.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at familier er mangfoldige, og at en god likestillingspolitikk skal ivareta dette mangfoldet. Disse medlemmer viser også til behovet for å styrke det likestilte foreldreskap. Begge foreldre er likeverdige omsorgspersoner og dette må gjenspeiles i praksis og regelverk.

Post 70 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og kap. 858 post 1

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen også i dette budsjettet gir førstegangsfødende tilbud om samlivskurs. Disse medlemmer mener det er klokt å gi førstegangsforeldre de verktøy de trenger i en sårbar fase i livet. Både i samlivet, men også de gangene samlivsbrudd er et faktum, så vil barn tjene på at foreldrene kan kommunisere med hverandre. Disse medlemmer viser til at målet med ordningen er å styrke parforholdet og gi trygghet i foreldrerollen. Disse medlemmer viser til at familievernkontor, frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og andre tilbydere av samlivstiltak kan søke om midler til å holde kurs.

Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen til samlivskurs for førstegangsforeldre, som i 2020 var på 13,9 mill. kroner, videreføres og prisjusteres i 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte 15 mill. kroner av regjeringens satsing på samlivskurs for å finansiere reversering av regjeringens kutt i foreldrestøttende tiltak, jf. kap. 846 post 21. Dette medlem mener det er viktigere å finansiere tiltak hvor det er barnet som står i sentrum.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til at denne posten dekker lønn til ansatte og utgifter til varer og tjenester knyttet til de offentlig eide familievernkontorene. Komiteen viser til at posten er økt med 4,5 mill. kroner for å dekke deler av etableringer av et Nasjonalt samisk kompetansesenter for barnevern, familievern og krisesentertilbud.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at denne posten går til forskning, evaluering, utviklingsarbeid og kompetanseheving i familievernet. Komiteen viser til at posten er redusert med 4 mill. kroner mot tilsvarende styrking på kap. 846 post 50, for å sikre korrekt postbruk. Midlene går til forskning om effekt av forebyggende arbeid, tiltak og tjenester for barn, unge og familier.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv. kan nyttes under post 1

Komiteen viser til at midlene under denne posten finansierer driften av de kirkelig eide familievernkontorene, og at posten også blir benyttet til å gi tilskudd til Stiftelsen Kirkens Familievern.

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at midlene i denne posten blir brukt til støtte til adopsjon av barn fra utlandet og gitt til adoptivforeldre som på forhånd har fått godkjenning av norske adopsjonsstyresmakter til å adoptere barn fra utlandet.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å understreke at barn er forskjellige. Slett ikke alle er klare for barnehagen når de er ett år gamle. Kontantstøtten gir familiene fleksibilitet til å vurdere dette selv. Videre viser flertallet til at med innføringen av fleksibel kontantstøtte kan den utbetales prosentvis ut fra hvor lenge barnet er i barnehagen. Familiene får slik litt større handlingsrom dersom foreldrepermisjonen er ferdig før barnet kan begynne i barnehage. Kontantstøtte handler om retten til å kunne velge selv. De aller fleste foreldre vet best selv hvilken type omsorg som er best for sine barn.

Flertallet viser til at syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles. Disse foreldrene har både verdibaserte og praktiske grunner til at de ønsker kontantstøtte fremfor å søke om barnehageplass. Tidligere undersøkelser viser at holdningene til kvinners yrkesaktivitet, og hva som er best for barna, er mer avgjørende enn økonomiske insentiver når det gjelder hvorfor innvandrerkvinner ofte er hjemme med småbarn opptil tre år. Flertallet viser til at kjønnsrollemønster og familieforståelsen er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner tar hovedansvaret for barneomsorgen. Videre vet man at svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrerkvinner er blant de største utfordringene på kompetansesiden.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at hensikten med lovendringen som ble vedtatt i juni 2017, jf. Innst. 368 L (2016–2017) og Prop. 85 L (2016–2017), krav om fem års botid for rett til kontantstøtte, var å fremme rask integrering av innvandrere og deres barn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet stemte mot innføring av krav om fem års botid for kontantstøtte. Dette medlem peker på at Senterpartiets holdning er at foreldre, uavhengig av bakgrunn, skal ha reell frihet til å velge hvordan de organiserer familielivet. Særlig gjelder dette i barnets første leveår. Dette medlem vil fremheve at Senterpartiet er opptatt av at universelle ordninger skal omfavne alle, og viser til at dette var en av årsakene til at Senterpartiet stemte imot innføring av fem års botidskrav for kontantstøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil også påpeke at kontantstøtten ikke ser ut til å ha en vedvarende effekt på kvinnens karriereutvikling, da effekten blir borte når barnet blir eldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil avvikle den likestillingsfiendtlige og inkluderingshemmende kontantstøtten, og prioriterer ressursene til flere og rimeligere barnehageplasser, og gratis SFO til 1. klassinger. Disse medlemmer innfører samtidig en midlertidig ventestøtte slik at ingen skal være uten inntektssikring i påvente av barnehageplass.

Disse medlemmer viser også til Kunnskapsdepartementets budsjettsvar, der det oppgis at siste registrering viste at hele 5 053 barn står på venteliste til barnehageplass.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til kontantstøtte med 745 mill. kroner og øke bevilgningen med 75 mill. kroner til ventestøtte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovendring som avvikler kontantstøtteordningen fra 1. august 2021. Kontantstøtte/ventestøtte kan gis inntil barnehageplass er tilbudt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i partiets alternative statsbudsjett å fjerne adgangen til kontantstøtte ut over den måneden en får barnehageplass, slik at en ikke lenger mottar kontantstøtte lenger enn til barnehageplass er gitt. Disse medlemmer vil innføre denne reduksjonen med virkning fra 1. august 2021, og viser til Spørsmål 110 til Finansdepartementet fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes forslag til alternativt statsbudsjett for 2021, der det foreslås å avvikle kontantstøtten. Barnehager kan utgjøre en viktig forskjell for barn med en vanskelig hjemmesituasjon, og for barn og familier som trenger norskopplæring og å bli integrert i det norske samfunnet. At kontantstøtten subsidierer kvinner for å være hjemme, hindrer mødre fra å komme ut i arbeidslivet og barna fra å integreres i barnehagen. Effekten forsterkes når barnehagene blir dyrere, samtidig som kontantstøtten har økt. Disse medlemmer mener at kontantstøtten i dag ikke er et treffsikkert virkemiddel med hensyn til en rekke andre politiske mål, særlig arbeidet for økt integrering og redusert barnefattigdom.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 340 L (2017–2018), der partiet ikke støttet regjeringens forslag om å innføre en såkalt fleksibel kontantstøtte. LO og NHO advarte i høringen om at dette vil kunne føre til at flere kvinner jobber deltid, i stedet for heltid. At mange kvinner jobber deltid, er blant de største hindrene for likestilling i arbeidslivet og gjør at kvinner blir mer økonomisk avhengig av sin partner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at avviklingen av kontantstøtten vil medføre økt etterspørsel etter barnehageplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor antall barnehageplasser økes med 2 900 og prisen reduseres med 2 800 kroner pr. år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 407 mill. kroner ut over regjeringens forslag på rammeområde 18 til å bygge 3 800 flere barnehageplasser.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 413 mill. kroner for å øke barnetrygden med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte seks år fra 1. september 2021. Økningen utgjør 3 600 kroner i året, og vil gi en helårseffekt i 2022 på anslagsvis 1,1 mrd. kroner. Ellers er satsene uendret. Med de nye satsene og prognosen for antallet barn med rett til barnetrygd foreslår regjeringen en bevilgning på 17,35 mrd. kroner. Komiteen viser til at målet med barnetrygden er at den skal bidra til å dekke utgifter til å forsørge barn, og den er hjemlet i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 14 S (2019–2020), hvor det står:

«Flertallet mener at vi likevel har utfordringer som må løses. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdom er økende, særlig i storbyer. Flertallet er opptatt av at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, skal ha de samme mulighetene som alle andre. Flertallet mener at arbeid og utdanning gir den beste muligheten til å komme ut av fattigdom. Barn fra innvandrerfamilier kommer høyt opp på statistikken over barn i lavinntektsfamilier. Derfor har regjeringen satt i gang en inkluderingsdugnad for å gi nyankomne bedre mulighet til å delta i arbeidslivet, og derfor vil regjeringen innføre en ordning med gratis aktivitetstilbud en gang i uken, da alle barn skal ha mulighet til en meningsfull fritid og å skaffe seg venner og nettverk. Flertallet er glad for at regjeringen satser sterk på kvalitet i skolen og i barnehagen, da mestring av grunnskole er en viktig forutsetning for å skaffe seg utdanning og arbeid. Flertallet mener det er en prioritet å bruke midler på å gi barn i lavinntektsfamilier mulighet til å gå i barnehage, i skolefritidsordning og delta på sommerferie. Derfor har regjeringen hevet barnetrygden.»

Flertallet merker seg at de underliggende årsaker til nivået på barnefattigdom fortsatt er de samme, og at det fortsatt er barn fra innvandrerfamilier og enslige forsørgere som kommer høyt på statistikken over barn i lavinntektsfamilier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener SFO er en viktig arena for integrering, forebygging og utjevning av sosiale forskjeller, men mange barn i lavinntektsfamilier får ikke et SFO-tilbud fordi foreldrebetalingen er for høy. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor foreslår å bevilge 25 mill. kroner til å utvide inntektsgradert foreldrebetaling i SFO til 3. og 4. trinn, og 3 mill. kroner til å tilrettelegge for at friskoler kan tilby inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for 1.–4. trinn. Videre foreslår regjeringen 15,2 mill. kroner til et forsøk med gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre finnmarks- og svalbardtillegget i barnetrygden fra 1. september.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et av de mest treffsikre tiltakene for å få barnefamilier ut av fattigdom, er økt barnetrygd. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden kraftig med en helårseffekt på 1,49 mrd. kroner, samt å innføre søskentillegg med 25 pst. av ordinær sats i tillegg per barn fra og med det tredje barnet. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, reverserer vi regjeringas forslag til økning bare for de opp til seks år, og øker barnetrygda for alle.

Dette medlem viser til at mange av de fattigste barna under dagens regjering ikke får nyte godt av økninger i barnetrygden. Dette medlem viser til at regjeringen ikke har foreslått å endre loven når den har økt barnetrygden for småbarnsfamilier, men kun har økt de veiledende satsene, noe som på ingen måte garanterer at familiene får mer å leve av. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også vil fjerne kommunenes mulighet til å regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Dette medlem viser til at det i mange kommuner er slik at man kan spare penger ved å hindre barnetrygden i å nå frem til de aller fattigste familiene, som går på sosialhjelp, gjennom såkalt avkortning av sosialhjelpen. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det på ramme 18 foreslås 400 mill. kroner til lavinntektsfamilier i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at barnetrygden ble økt for første gang på 20 år i mars 2020 og vil økes ytterligere i 2021 med 3 600 kroner årlig for barn opp til fylte seks år fra september 2021. Det er foreslått 413 mill. kroner til tiltaket i 2021, helårseffekten av økningen er anslått til 1,1 mrd. kroner. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode. Dette gjøres ved å heve de veiledende satsene for sosialhjelp tilsvarende økningen i barnetrygden.

Disse medlemmer viser til at barnetrygden er viktig for å sørge for at færre barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og at det å investere i barna og familiene er å investere i fremtiden.

Disse medlemmer peker på at Sosialistisk Venstrepartis intensjon om å fjerne kommunenes mulighet til å regne barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp krever lovendring. En slik lovendring vurderes ikke som et treffsikkert eller et godt tiltak for å bedre levekårene til barnefamilier som mottar sosialhjelp. Lovendring kan bidra til at kommunen i mindre grad gjør individuelle vurderinger av hva som er forsvarlig livsopphold for sosialhjelpsmottakeren og barn i husstanden. Dette kan føre til standardisering av stønadsnivået.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til å utvide et pilotprosjekt med foreldrestøtte til foreldre med tenåringer. Disse medlemmer forutsetter at prosjektet samordnes med den enkelte kommune, slik at både personellmessige og økonomiske ressurser brukes på beste vis, der det er behov.

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle, og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. Ordningen med fritidskort imøtekommer ikke dette behovet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å redusere bevilgningen til tekniske løsninger, oppfølging av kommunene og følgeevaluering i forbindelse med nasjonal fritidskortordning med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til foreldrestøttende tiltak.

Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Der foreslås det å øke tilskuddet til frivilligsentralene med 10 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Dette vil kunne gi mange nye frivilligsentraler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at svært mange nordmenn bor eller ferierer i Spania. Flertallet mener derfor at det fremdeles er viktig å satse på frivillighet her. Flertallet viser til merknad under kap. 315 post 60.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for at andelen barn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter å øke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjennomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tiltakene treffer de barna som trenger det mest. Gjennom å foreslå en økning på 3 mill. kroner utover regjeringens forslag, ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og de som tilhører utsatte ungdomsgrupper og -miljøer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener ordningen med barne- og ungdomstiltak er en viktig ordning som bør utvides til å gjelde flere byer og steder, og til å gi flerårig støtte til for eksempel Fellesverkene i regi av Røde Kors. Dette medlem viser derfor til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem peker videre på at rundt 90 kommuner står uten en åpen og gratis møteplass for ungdom, som fritidsklubber, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 100 mill. kroner i bidrag til kommunene for å opprette og drive slike fritidstilbud.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til det gode arbeidet som skjer rundt om i landet som en følge av bevilgninger fra Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, som i dag forvaltes av Bufdir. Denne ordningen er betydelig styrket de seneste årene. Den var på om lag 100 mill. kroner i 2014 og i fjorårets budsjett er den på om lag 310 mill. kroner. Å delta på fritidsaktiviteter er viktig for at barn opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Alle barn skal få muligheten til å ha det gøy på fritiden sammen med jevnaldrende. Flertallet viser til at ferietilbud er også viktig for at barn og foreldre blir inkludert og får nye sosiale nettverk. Ferie gir et pusterom og mulighet til å være sammen og gjøre morsomme ting. Derfor er det viktig at de som selv ikke har råd til å dra på ferie, kan få tilbud om dette. Flertallet merker seg at de inngripende smitteverntiltakene har særlige konsekvenser for utsatte og sårbare barn og unge, og kan føre til økt utenforskap. Det er derfor ekstra viktig at organisasjoner og andre aktører tilbyr aktiviteter som bidrar til sosial deltagelse og inkludering. Flertallet er derfor svært positive til at det bevilges ytterligere 38,5 mill. kroner i 2021 til å styrke ordningen.

Flertallet viser til at alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. Fritidskortordningen vil bidra til at flere barn kan bli inkludert i organiserte fritidsaktiviteter. Flertallet viser til at det i 2019 ble startet utprøving av fritidskortordning. I 2020 ble det bevilget 60 mill. kroner til en utvidelse til flere kommuner. Flertallet viser til at regjeringen øke bevilgningene med 120 mill. kroner til å videreføre og utvide prøveprosjektet med en nasjonal fritidskortordning i 2021. Det innebærer at det totalt er satt av 180 mill. kroner til prosjektet i 2021.

Flertallet viser videre til at prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning er foreslått videreført og utvidet i 2021. Flertallet foreslår at Sokndal, Kvinesdal, Drammen, Råde, Kautokeino, Stord, Bømlo og Fitjar er blant kommunene som får tilbud om å bli inkludert i prøveprosjektet i 2021. Prøveprosjektene i Stord, Bømlo og Fitjar søkes om mulig gjennomført som et fellesprosjekt mellom disse tre kommunene, slik at det kan høstes erfaringer med samarbeid over kommunegrensene.

Dersom kommunene ikke kan gjennomføre prosjektet i 2021, må Bufdir finne andre kommuner som er i stand til å gjennomføre prosjektet på en tilfredsstillende måte.

Flertallet ønsker at av øvrige kommuner som skal velges av Bufdir, bør kommuner som har kommunal egenandel eller kan stille med ekstern finansiering i tillegg til det statlige tilskuddet, prioriteres.

Flertallet viser til at regjeringen skriver i proposisjonen at for å lykkes med inkludering av barn og unge fra lavinntektsfamilier i sosiale aktiviteter, må stat, kommune, frivillig sektor og næringslivet samarbeide. Blå Kors Barnas stasjon er et tilbud til familier med barn 0–12 år i sårbare livssituasjoner, ofte knyttet til lavinntektsutfordringer, psykisk helse og rus. Bevilgningen til Blå Kors-tiltaket Barnas stasjon er konkret nevnt videreført i 2021, men det anføres at tilskuddsnivået må vurderes på bakgrunn av konkret søknad. I komiteens budsjetthøring trakk Blå Kors frem at de ønsker å etablere filialer av Barnas stasjon flere steder. Flertallet ber om at dette kan komme i betraktning ved behandling av søknaden fra Blå Kors.

Flertallet vil også peke på det viktige arbeidet organisasjonen MOT gjør med å skape trygge og inkluderende oppvekstmiljø for barn og unge, og vil understreke viktigheten av at organisasjonens tilskudd på posten opprettholdes.

Flertallet viser til man gjennom nasjonal tilskuddsordning gir tilskudd til etablering og videreutvikling av utstyrssentraler i kommunene. Det finnes ingen faste tilskuddsordninger for drift av utstyrssentralene. Bufdir har utarbeidet en god veileder for etablering av utstyrssentraler. Sentralene bidrar til at mange som ellers ikke hadde hatt mulighet til det, kan delta på ulike aktiviteter. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere kriteriene for tildeling fra denne tilskuddsordningen, for å se om drift av sentralene også kan komme inn under disse kriteriene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forskjellene i Norge øker, og at barn og unge rammes særlig hardt. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om en fortsatt prøveordning med fritidskort, der 120 mill. kroner er ment å skulle dekke videreføring, utvidelse, arbeid med tekniske løsninger, oppfølging av kommuner og følgeevaluering av kortet som er satt ut i forsøk i noen kommuner. Disse medlemmer mener det er akutt behov for tiltak for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter nå, og at utviklingen av dette prosjektet både er tidkrevende, byråkratisk og at det vil ta mange år før alle landets barn og unge vil kunne nyte godt av dette. I snitt kunne hver kommune i hele Norge fått 328 000 kroner til bidrag til lag og foreninger som inkluderer barn og unge som trenger det, ved at pengene ble fordelt på kommunene i stedet for regjeringens prioritering av en ny ordning som nå testes ut i noen få kommuner.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringens Strategiutvalget for idrett (Fjørtoft-utvalget) i sin innstilling juni 2017 advarte mot en slik type ordning:

«Det er idrettslag i hele landet som hver dag gjør en ekstra innsats for at barn skal kunne fortsette med idrett uavhengig av familiens økonomi gjennom å finne ordninger for kontingent, treningsavgift, utstyr, reisekostnader og andre økonomiske barrierer. Trenere, oppmenn og ledere som har møtt denne utfordringen i idrettslaget vet at den må håndteres med varsomhet. For at barna skal fortsette med idrett, må noen i idrettslaget se utfordringen og finne løsninger før barnet allerede har sluttet. Ofte blir dette ordnet uten ekstern bistand, men i mange tilfeller kontakter idrettslaget kommunen for å få den mindre pengestøtten nødvendig for at barnet skal kunne fortsette.

Dette initiativet og ansvaret som finnes i idrettslagene må ivaretas og understøttes. Den dugnaden som skjer hver dag ute i idrettslagene kan ikke erstattes med en ny støtteordning eller gjennom forsøk på overstyring av eksisterende støtteordninger. Det som derimot trengs er å sikre at det finnes et ekstra alternativ i de tilfeller idrettslaget ikke klarer å løse denne utfordringen internt. Norsk idrett vet hva som fungerer i mange kommuner i dag: Idrettslaget bør kunne kontakte kommunen og kunne få – uten å ha krav på – mindre summer i støtte slik at de barna det gjelder kan fortsette i idrettslaget.»

Disse medlemmer vil at barn og unge sikres inkluderingstiltak raskt, og at dette skjer gjennom en betydelig økning av aktivitetsstøtten til organisasjonene med 350 mill. kroner i momskompensasjon. Disse medlemmer foreslår i tillegg 30 mill. kroner som bidrag til aktivitetstilskudd gjennom kommunene, til sikring av barn og unges deltakelse. Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til gaveforsterkningsordningen under spillemidlene tilsvarende.

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter nå. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle, og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. En ordning med fritidskort imøtekommer ikke dette behovet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å redusere bevilgningen til utvidelse av prøveprosjektet med nasjonal fritidskortordning under post 61 med 40 mill. kroner.

Komiteen viser til at Blå Kors Barnas stasjon er et tilbud til familier med barn 0–12 år i sårbare livssituasjoner, ofte knyttet til lavinntektsutfordringer, psykisk helse og rus. Bevilgningen til Blå Kors-tiltaket Barnas stasjon er foreslått videreført i 2021, men det anføres at tilskuddsnivået må vurderes på bakgrunn av konkret søknad. I komiteens budsjetthøring trakk Blå Kors frem at de ønsker å etablere filialer av Barnas stasjon flere steder. Komiteen ber om at dette kan komme i betraktning ved behandling av søknaden fra Blå Kors.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget en økning på 2 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Blå Kors-ferier er et verdifullt landsdekkende tilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier. Blå Kors melder om at de i år har fått om lag 3 200 søknader, men de har kun hatt kapasitet til å gi tilbud til 1 400 personer; dvs. under halvparten av kvalifiserte søkere. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å styrke tilbudet, og foreslår derfor å øke budsjettposten med 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 3 mill. kroner til BUA/utstyrssentraler ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge, er økende, og omfatter i dag over 110 000 barn og unge. Familiefattigdom er komplekst og sammensatt, og kan ha store negative konsekvenser for barn og unges levekår. Dette medlem mener tilskuddsordningen er en viktig ordning som skal bidra til at barn fra lavinntektsfamilier får ferie, fritid og mestringsaktiviteter. For at tiltakene som iverksettes faktisk skal bidra til en positiv endring i barnas liv, er det viktig at tilbudet som gis, oppleves som forutsigbart, ikke-stigmatiserende og meningsfullt for barna som deltar, og deres familier. Dette medlem viser til at Redd Barna sitt arbeid i dag finansieres gjennom årlige enkeltsøknader til tilskuddsordningen, noe som gjør tilbudet sårbart. Dette medlem mener derfor at Redd Barna bør sikres øremerket støtte på lik linje med andre organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon, og foreslår at 10 mill. kroner innenfor tilskuddsordningens ramme går til dette. Dette medlem peker videre på at rundt 90 kommuner står uten en åpen og gratis møteplass for ungdom, som fritidsklubber, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 100 mill. kroner i bidrag til kommunene for å opprette og drive slike fritidstilbud.

Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at gjennom tilskuddsordningen tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn styrkes kommunenes arbeidet med tidlig innsats og samhandling på tvers av tjenester. Tilskuddet har som formål å utvikle kommunale modeller og arbeidsmetodikk for samhandling på tvers av tjenester slik at barn, ungdom og familier skal oppleve helhetlige tilbud i kommunene. Bufdir erfarer at kommunene som tildeles tilskudd, har god måloppnåelse, men samtidig ser Bufdir at et stort antall av landets kommuner nå har mottatt statlig tilskudd til slikt arbeid. Flertallet viser til at det derfor kan forventes at tilsiget av nye søkerkommuner vil reduseres i årene som kommer.

Flertallet er opptatt av å styrke tilbudet til volds- og overgrepsutsatte barn og deres familie. Flertallet ønsker derfor å øker tilskuddet til Stine Sofie Senteret med 2 mill. kroner. Det omprioriteres 2,0 mill. kroner fra kap. 846 post 62 til Stine Sofies Stiftelse, kap. 840 post 73.

Flertallet foreslår også å omprioritere 2 mill. kr fra kap. 846 post 22 til kap. 846 post 71 til Snakkompsyken.no/Blå Kors.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til foreldrestøttende tiltak over kap. 846 post 21, som også kan overføres denne posten.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at barne- og ungdomsorganisasjonene er en bærebjelke i demokratiet i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag. Disse medlemmer viser til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) sitt høringsinnspill, hvor det fremkommer at koronapandemien og smitteverntiltak har ført til aktivitetsstans, økonomiske tap og vervekrise. To av tre organisasjoner forventer medlemsfall, og tre av fire har opplevd økonomiske tap ifølge undersøkelser gjennomført av LNU. Resultatet er at barn og unge får færre møteplasser og dårligere muligheter i en tid hvor hverdagen allerede er preget av pandemien.

Disse medlemmer mener det er uheldig at barne- og ungdomsorganisasjonene ikke blir kompensert for bortfall av sine inntekter da de ikke oppfyller regjeringens snevre kriterier. Disse medlemmer frykter en varig reduksjon i organisasjonenes muligheter til å skape fritidsaktiviteter for barn og unge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil sikre at barne- og ungdomsorganisasjonene raskt kan igangsette aktiviteter når smitteverntiltakene og pandemien avtar.

Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjoner med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den enkleste og mest treffsikre måten å styrke den unge frivilligheten på, er å øke ordninger som gir organisasjonene frie midler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som vil øke frivillighetens muligheter til å drive sine aktiviteter gjennom full momskompensasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å kutte økningen på 10 mill. kroner i frie midler til barne- og ungdomsorganisasjonene som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett, og kun legger opp til en prisjustering. LNU frykter med det et varig fall i organisasjonenes muligheter til å skape meningsfulle fritidsaktiviteter for barn og unge, fordi de ikke har økonomiske muskler til å håndtere krisa. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor vi foreslår å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører for å sikre deltakelse for barn og unge, og de er en arena for medvirkning og demokratisk praksis. Flertallet viser til at i overkant av 161 mill. kroner ble utbetalt som tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene i 2019. Dette går til nasjonal og internasjonal grunnstøtte og til driftsstøtte til LNU, Ungdom og Fritid og Unge funksjonshemmede. 92 organisasjoner fikk nasjonal grunnstøtte, og 31 fikk internasjonal grunnstøtte. Grunnstøtten skal blant annet legge til rette for at barn og ungdom deltar i barne- og ungdomsorganisasjonene, og sikre organisasjonene som arena for aktivitet, fellesskap, medvirkning og erfaringer med demokratiske spilleregler. I budsjettet for 2020 var det satt av over 166 mill. kroner til formålet. Flertallet viser til at ordningen blir videreført i 2021. I Prop. 127 S (2019–2020) ble det i tillegg gitt 10 mill. kroner ekstra til nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjoner i 2020 for å hjelpe organisasjonene med tapene de led som følge av covid-19.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdom er særlig økende i storbyer. Disse medlemmer er opptatt av at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, skal ha de samme mulighetene som alle andre. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor satser tungt på samarbeidsstrategien for barn og unge der målet er å øke deltagelsen for barn og foreldre på alle viktige arenaer i barnas oppvekst og å dempe levekårsulempene forbundet med en oppvekst med svak økonomi. Disse medlemmer viser videre til at det langsiktige målet er å forebygge at fattigdom går i arv fra foreldre til barn. Det er også et mål å få til en bedre samordning av innsatsen i offentlige sektor samt å utvide samarbeidet med frivillighet, næringsliv og sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

post 71 utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Flertallet viser til at Snakkompsyken.no i regi av Blå Kors skal være et tilbud til de barn og unge som av ulike årsaker trenger gode voksne å henvende seg til når hverdagens mange utfordringer kan oppleves som tunge og utfordrende. Flertallet viser videre til at etableringen av Snakkompsyken.no har skjedd med et bakteppe hvor mange undersøkelser sier noe om hvordan ungdom har det. Ungdata-undersøkelsen konkluderer med at norsk ungdom generelt har det bekvemt, og de fleste har det de trenger fysisk. Det som imidlertid er bekymringsfullt, er at et økende antall svarer de sliter med depresjon og psykiske problemer. Flertallet viser til at Blå Kors samarbeider nært med ABUP (Avdelingen for barn og unges psykiske helse) ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, hvor ansatte fra ABUP er til stede på chatten for å veilede og gi råd. Ut over dette er chatten bemannet med fagpersoner fra Blå Kors. Flertallet har under budsjettbehandlingen i komiteen blitt enige om å omprioritere 2,0 mill. kroner fra kap. 846 post 62 til kap. 846 post 71. Midlene øremerkes Blå Kors-tiltaket Snakkompsyken.no.

Post 72 (Ny) BUA-utstyrsbibliotek

Komiteen vil understreke behovet for at barn og unge sikres muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Gratis utlån av sports- og friluftsutstyr er et viktig bidrag for å få alle med i aktivitet, redusere sosiale forskjeller, og BUAs modell er også miljømessig smart.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ifølge departementet er kun 2/3 av søknadene om utstyrssentral for 2020 innvilget. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 45 mill. kroner til flere BUA utstyrssentraler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 3 mill. kroner til BUA utstyrssentraler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 400 mill. kroner ekstra til kommunene for å redusere barnefattigdom, inkludert kommunale tiltak som støtte til utstyrssentraler.

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at posten dekker lønn og andre driftsutgifter ved det internasjonale kontoret som forvalter ungdomsdelen av EU-programmet for ungdom, utdanning og opplæring. Komiteen viser til at posten er økt med 2 mill. kroner i forbindelse med den norske deltakelsen i den nye programperioden for Erasmus+.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Komiteen støtter opp om kompetansestrategien for det kommunale barnevernet og merker seg at det skal dekke statsforvalteren sin oppgave med å koordinere kompetansetiltak overfor kommunene, legge til rette for samarbeid i kommunale læringsnettverk og følge opp kommuner med store utfordringer i barnevernet. Komiteen er positiv til at departementet vil heve kvaliteten på det forebyggende arbeid i barnevernet, og at satsingen på en grunnmodell for hjelpetiltak for å forebygge akuttsaker og saker som gjelder omsorgsovertakelse, videreføres og styrkes med 3 mill. kroner på kap. 854 post 61. Komiteen mener det er viktig å styrke tjenestene til sårbare barn og familier som trenger spesiell oppfølging.

Komiteen er positiv til at arbeidet til rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk styrkes, og at departementet har økt bevilgningen med 5,5 mill. kroner.

Komiteen er positive til at det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,25 mill. kroner for å forbedre tjenestetilbudet til den samiske befolkningen.

Komiteen viser til at Brobyggerprogrammet ønsker å bidra til at kommunale barneverntjenester lykkes med sine lovpålagte oppgaver. Programmet, skal bidra til bedre samarbeid og likeverdig dialog mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten. Komiteen mener dette er et viktig arbeid og helt nødvendig for å gi et godt tilbud til barn som trenger det. Programmet har tidligere fått startpenger over statsbudsjettet. Det gjenstår et behov hvis Brobyggerprogrammet skal implementeres nasjonalt.

Komiteen viser til at Den europeiske menneskerettsdomstolen ved flere anledninger har slått fast at Norge ikke har ivaretatt retten til familieliv mellom foreldre og barn godt nok, etter en offentlig omsorgsovertagelse. Komiteen ser derfor positivt på tiltaket til Norsk Fosterhjemsforening, og vil understreke viktigheten at dette tiltaket får økonomisk forutsigbarhet til å nå ut bredt med sine verktøy og tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Fosterhjemsutvalget nedsatt 21. april 2017 leverte sin NOU «Trygge rammer for fosterhjem» for to år siden, 18. desember 2018. Utvalget bekrefter behovet for reformer i fosterhjemsomsorgen, og foreslo endringer i rammebetingelser og økonomi, samarbeid og oppfølging i form av tiltak, og hjelp og støtte tilpasset barnets og fosterfamilienes behov. Flertallet etterlyser en oppfølging med regjeringens syn på de fremlagte tilrådingene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at barns rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem, følger av Grunnloven § 104, og det er samfunnet sin plikt å sørge for at dette blir reelt i hvert barn sitt tilfelle. Barn og ungdom som samfunnet har overtatt omsorgen for, har sin medvirkningsrettighet nedfelt i barnevernloven § 1-6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 854 post 61 om viktigheten av barns medvirkning. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås 5 mill. kroner til et nytt program for barns medvirkning og kunnskap i barnevernet.

Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteen merker seg at tall fra SSB viser at kommunene bruker mer ressurser på barnevern. I perioden 2013–2019 har årsverkene økt i underkant av 30 pst. Dette tilsvarer ca 1 400 årsverk. Komiteen merker seg at departementet fortsatt øremerker årsverk og viderefører tilskudd til ca 1 020 årsverk i kommunene, og at det er foreslått 820 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget igjen har uttrykt bekymring for barnevernet, og at vi svikter de som trenger det mest. Rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner og dommer i EMD bekrefter dette. Høyreregjeringen tar ikke situasjonen på alvor, og avviser det viktigste: økt innsats for flere ansatte med mer tid til barn og foreldre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der Arbeiderpartiet foreslår å øke antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet med 200 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremhever verdien av private ideelle virksomheter som et viktig supplement til det offentlige, og mener videre at disse må sikres langsiktige avtaler. Det er et økende behov for å styrke bemanningen i det kommunale barnevernet. Noen steder er det høy grad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, arbeidspress og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og muligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. Det er en bekymring blant de som skal sette barnevernsreformen ut i livet, at ressursene ikke vil strekke til. Dette gjelder både bemanning og midler. Disse medlemmer vil styrke det offentlige barnevernet og trappe ned bruken av de kommersielle tjenestene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås 230 mill. kroner til styrking av bemanningen i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at førstelinja i barnevernet er under press, med høy turnover og stor arbeidsbelastning. Ulike rapporter som avdekker svik og svikt i barnevernet, tyder på at omfanget av krav og oppgaver har økt mer enn bemanningen. Disse medlemmer understreker derfor behovet for et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til «Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse». Dette medlem merker seg at flere høringsinstanser kommer med kritikk om at finansieringen ikke er tilstrekkelig. Barneombudet viser i sitt høringsinnspill til at planen ikke forplikter kommunene til å utvikle lavterskeltilbud til barn og unge. Planen gir heller ingen føringer på hva et lavterskeltilbud skal inneholde. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der vi dobler den særskilte satsingen på rus og psykisk helsearbeid i kommunene i forhold til regjeringens forslag, 100 mill. kroner i økte rammer.

Dette medlem viser til Barneombudets innspill om at 20 mill. kroner som er satt av til helsekartlegging av barn under barnevernets omsorg, ikke er tilstrekkelig da det vil kreve 74 mill. kroner å innføre dette. Dette medlem viser til at vi i dag ikke har en slik rutinemessig helsekartlegging, og at Barneombudet i sitt høringsinnspill viser til at dette fører til at det offentlige overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølging. Dette medlem viser til at Barneombudet ber om en styrking på 15 mill. kroner i 2021 for at flest mulig barn kan få hjelp i 2021. Barneombudet peker på at det må skje en videre styrking i tråd med utbygging av tjenesten. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås en styrking på 10 mill. kroner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2021 til dette arbeidet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for innføring av helsekartlegging av barn i barnevernet i hele landet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 253,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å øke bemanningen med 250 nye stillinger i det kommunale barnevernet.

Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteen mener arbeid med å bedre skolesituasjonen for barn i barnevernet og hindre frafall i videregående skole er viktig, og er derfor fornøyd med at hjelpetiltaket Skolelos videreføres.

Komiteen er positiv til at Alarmtelefonen for barn og unge, som Kristiansand kommune er driftsansvarlig for, får økte midler, 8 mill. kroner. Den har fått stor pågang etter covid-19. Tilbudet er forsterket med døgnåpen chattetjeneste og telefontjeneste.

Komiteen viser til at en av de viktigste jobbene Norge som samfunn har, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. Vi vet at en god barndom har betydning for hele livet. Komiteen viser til at Stortinget de siste årene har iverksatt mange tiltak for å sikre at barn som barnevernet må overta omsorgen for, skal få det best mulig. Likevel viser tilsyn, forskning og tilbakemeldinger fra barnevernsbarna selv at barnas rett til å bli hørt ikke blir fulgt godt nok opp.

Komiteen viser til at barn i barnevernet i dag har en rett til å medvirke. Barneverntjenesten er forpliktet til å ivareta barnets medvirkning og innflytelse i alle avgjørelser som berører barnet. Barneverntjenesten skal involvere barnet gjennom hele sakens forløp. Medvirkning må likevel forstås som en del av flere prosesser, og er som hovedregel en viktig brikke i barnets eget liv. Komiteen viser til at det de siste årene også har vært viktig med medvirkning inn i tjenesteutviklingen. Medvirkning på tjenestenivå innebærer at brukere i en tjeneste er med på å peke på utfordringer og forbedringspotensialet en konkret tjeneste har.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen er opptatt av forebygging og har bidratt til etablering av hjelpetelefon for foreldre og bruk av støtteverktøy i kommunene som skal gjøre det lettere å oppdage og følge opp utsatte barn. Under utbruddet av covid-19 har det vært en markant økning i antall henvendelser til Alarmtelefonen. For 2021 foreslår derfor regjeringen 8 mill. kroner til Alarmtelefonen for barn og unge for å opprettholde en døgnåpen telefon- og chattetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i helse- og omsorgssektoren finnes det i dag mange brukerråd, brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter som bidrar til denne utviklingen, det samme kan ikke sies om barneverntjenesten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til representantforslaget om kvalitetsreform i kommunalt barnevern (Dokument 8:84 S (2018–2019), jf. Innst. 324 S (2018–2019)), der det ble foreslått å styrke brukermedvirkningen i alle deler av barnevernet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:52 S (2020–2021), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en norm om at alle barneverntjenester i Norge skal opprette kommunale brukerråd der barn er inkludert. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner i tilskudd til opprettelsen av slike kommunale brukerråd, samt 5 mill. kroner til et eget utviklingsprogram for systematisk mer medvirkning i barnevernet.

Dette medlem viser til at det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Dette medlem viser til at mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit med minoritetsbefolkningen. Dette medlem foreslår at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å ansette mangfoldskontakter i barnevernet.

Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72

Komiteen mener videreutdanningstilbudet for barnevernsansatte er viktig, og bevilgningen på 26,7 mill. kroner skal brukes til at kommunale arbeidsgivere kan få dekket vikarutgifter o.l., slik at ansatte får mulighet for å fordype seg i prioriterte områder som juss i barnevernet, kultursensitiv kompetanse i barnevernet og barnevernsfaglig veiledning.

Komiteen er glad for at seks videreutdanningstilbud på til sammen rundt 350 studieplasser er finansiert i 2021. Komiteen er kjent med at det er stor søknad til utdanningene.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m., kan nyttes under post 21

Komiteen mener at organisasjoner i barnevernet gir et verdifullt bidrag til tjenesten og kompetansen. Komiteen er positiv til at det er satt av 4,5 mill. kroner til Forandringsfabrikken, og at 4,5 mill. kroner er satt av til Landsforeningen for barnevernsbarn, og at det er satt av midler til SOS-barnebyer sitt fireårige prosjekt Under samme tak. Komiteen merker seg at tilskuddene må vurderes på bakgrunn av søknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 14 S (2018–2019), og foreslår på denne bakgrunn et tilskudd på 2 mill. kroner til SOS-barnebyers fireårige søskenprosjekt. Disse medlemmer vil vektlegge søskens rett til å vokse opp sammen når de plasseres i fosterhjem. Prosjektet er et samarbeid mellom SOS-barnebyer og kommunene Drammen, Lillehammer og Skien, og har som mål å etablere en ny fosterhjemsmodell som er spesielt tilrettelagt for å ivareta søsken. Prosjektet startet i 2018 og skal avsluttes i løpet av 2021.

Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan nyttes under post 21

Komiteen mener Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) er viktig for at familier med barn og unge som har store utfordringer, får riktig og kvalitetssikret hjelp. Sentret har et nasjonalt ansvar og skal gjøre kunnskap og forskning tilgjengelig for barnevernet og andre relevante aktører. Likeledes mener komiteen at de tre regionale kunnskapssentre for barn og unge (Nord-, Vest- og Midt-Norge) er med å kvalitetssikre og gjøre praksisnær forskning tilgjengelig innenfor barnevern og psykisk helse hos barn og unge.

Komiteen er positiv til at regjeringens innsats på LHBTIQ-feltet også gjenspeiler seg på barnevernsfeltet, og at midlene som har vært gitt over BFDs budsjett, overføres til KUD for å medvirke til at barnevernet blir en integrert del av innsatsen på LHBTIQ-feltet.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Komiteen merker seg at bevilgningen ble økt i 2020 grunnet er økning i antallet barn med sammensatte utfordringer og et omfattende omsorgs- og behandlingsbehov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at departementer mener bevilgningen nå er bedre tilpasset behovet i sektoren, og at det ikke forventes at det blir behov for en ytterligere økning i tallet på barn med sammensatte behov.

Flertallet er positive til at departementet nå foreslår å øke bevilgningen på denne posten med 20 mill. kroner til arbeidet med bedre helsetjenester til barn i barnevernet, og at midlene blant annet skal brukes til å utvikle arbeidsmåter og modeller for rutinemessig tverrfaglig kartlegging av barn som plasseres utenfor hjemmet. Flertallet merker seg at departementet vil komme tilbake til endelig fordeling av midlene mellom Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak nr. 762 av 28. mai 2018, der følgende ble vedtatt:

«å be regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Disse medlemmer viser også til anmodningsvedtak nr. 301 av 17. desember 2018:

«Stortinget ber regjeringen se på bruken av enkeltkjøp av institusjonsplass i barnevernet, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2019 med forslag til tiltak for å redusere denne praksisen.»

Disse medlemmer merker seg at det i statsbudsjettet for 2021 ikke fremgår noen konkret plan for å følge opp Stortingets vedtak, verken når det gjelder reduksjon av bruken av kommersielle barnevernsplasser, eller når det gjelder bruk av enkeltplasser. Derimot foreslår man økte bevilgninger til kjøp av private barnevernstjenester. Utviklingen begrunnes i økt aktivitet i barnevernet og flere barn enn tidligere som trenger spesialtilpassede tilbud. Disse medlemmer kan ikke se at stortingsvedtak nr. 762 av 28. mai 2018 og anmodningsvedtak nr. 301 av 17. desember 2018 er fulgt opp av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner som skal gå til økt kompetanse i barnevernet.

Disse medlemmer viser også til at det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til helsekartlegging i regi av Barneombudet. Dette kommer i tillegg til 5 mill. kroner som foreslås bevilget på HODs budsjett. Disse medlemmer merker seg at Bufdir og Hdir i en rapport fra 2020 anbefalte å lovfeste en plikt for barneverntjenesten til å be om helsekartlegging, med en korresponderende plikt for helsetjenestene til å gjennomføre kartleggingen. At det i dag ikke er en rutinemessig helsekartlegging, fører til at det offentlige overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølgning. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn under offentlig omsorg. Disse medlemmer ønsker at flest mulig barn må få hjelp allerede i 2021, og forventer at beløpet økes ytterligere når rammene for kartleggingen er på plass. Disse medlemmer forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i 2021 med en plan for innføring av helsekartlegging over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Om lag 70 pst. av de barna som ikke kan bo sammen med sine foreldre, er plassert i fosterhjem. Dette medlem mener at rekruttering av gode og stabile fosterhjem må være en prioritert oppgave.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjem med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at å beskytte utsatte barn er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må få stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygg omsorg. Derfor trenger vi et barnevern som handler om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. For å redusere bruken av kommersielle barnevernstjenester må det statlige og ideelle barnevernet styrkes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås et nytt barnevernsløft, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås 150 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 10 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernets fosterhjemsarbeid.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen fortsatt øker kommersiell drift og bruker anbud som er uegnet til å ta vare på sårbare barn og familier. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen igjen øker bevilgningen til privat barnevern, i strid med Stortingets vedtak om å øke det offentlige og ideelle barnevern på bekostning av det kommersielle.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økningen fra 2020 til 2021 kun er prisjustering, og derfor ikke en reell økning i bevilgningen til det private barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at begges respektive partier ønsker å avskaffe anbudsregimet i barnevernet. Vi vil ha et offentlig tilbud og langsiktige avtaler med ideelle aktører i tillegg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett omprioriterer 140 mill. kroner fra kap. 855 post 22 til opptrapping av kommunalt barnevern med en samlet økning på 230 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en omprioritering av 100 mill. kroner fra kap. 855 post 22 til kap. 855 post 1. Dette medlem understreker at ideelle aktører skjermes ved omprioriteringen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2021. Disse medlemmer viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige, mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FN. FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité kritiserer alle Norge for å diskriminere de enslige mindreårige flyktningene og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Til tross for dette forsvarer regjeringen behandlingen av de mindreårige. Dette medlem viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige får, og det andre barn i Norge får. Dette medlem viser til at omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen av mottakene, og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat eller legger til rette for nok søvn.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har satt av noen midler til at barnevernet skal overta omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, slik mange anbefaler. Siden det er kommet færre enslige mindreårige over 15 år til Norge, så frigir det midler og kapasitet som kan benyttes til å overføre omsorgen for denne gruppen sårbare ungdommer til barnevernet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det er foreslått å overføre ansvaret fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke lønn og andre driftsutgifter til Bufdir og Bufetat Senter for administrasjon og utvikling (BSA). Komiteen merker seg at 15 mill. kroner på budsjettposten er øremerket til rekruttering av fosterhjem, og at 5,5 mill. kroner av disse flyttes til kap. 854 post 21 for å styrke statsforvalteren i arbeidet med å følge opp kommunenes rekruttering av fosterhjem i familie og nære nettverk.

Det foreslås også bl.a. 2 mill. kroner til styrking av direktoratets arbeid mot negativ sosial kontroll mot en tilsvarende reduksjon under kap. 291 post 60. Midlene skal brukes til å styrke kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og negativ sosial kontroll, som ligger under Bufdir.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 50 Basisbevilgning

Komiteen merker seg at det i forbindelse med omorganiseringen av håndteringen av forbrukerklager fra 1. januar 2021 også gjøres en omfordeling av budsjettmidlene. Basisbevilgningen til Forbrukerrådet blir redusert, og en tilsvarende økning finner sted på kap. 868 post 1. Komiteen merker seg også at departementet skriver at det basert på det endelige resultatet av prosessen kan bli aktuelt å justere overføringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Forbrukerrådets basisbevilgning i 2020 ble redusert som følge av regjeringens budsjettavtale med Fremskrittspartiet. Basisbevilgningen skal blant annet dekke Forbrukerrådets bistand til forbrukere via førstelinjetjeneste, deltakelse i klagenemnder og juridisk bistand.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å styrke basisbevilgningen til Forbrukerrådet.

Post 51 Markedsportaler

Komiteen merker seg at bevilgningen til utvikling og drift av Finansportalen økes med 6 mill. kroner.

Post 70 Driftstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Disse medlemmer mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 71 Tilskudd til Reisegarantifondet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at pakkereiser er et område der forbruker er sårbar fordi det ofte gjelder store beløp som betales på forhånd. Av den grunn er det også etablert et eget lovverk for å sikre forbrukervernet, da reiseforsikringer ikke dekker økonomisk tap som skyldes konkurs. I Norge er det lov om pakkereiser og reisegaranti som skal ivareta forbrukervernet.

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har mottatt mange fortvilte henvendelser fra forbrukere som har fått kansellert eller utsatt sine planlagte pakkereiser grunnet covid-19 og ikke fått tilbakebetalt refusjon. Disse medlemmer viser til at vanlig praksis er at disse reisene betales i forkant, men når reisen er betalt, kan dette resultere i to nesten identiske situasjoner, som kan slå helt forskjellig ut for forbruker. Dersom forbruker har betalt en pakkereise og pakkereiseselskapet går konkurs, er forbruker dekket av reisegarantien og kan kreve refusjon fra Reisegarantifondet. I situasjoner der forbruker har betalt en pakkereise som er blitt kansellert på grunn av covid-19 og pakkereiseselskapet deretter går konkurs, er det er uklart om forbruker er dekket av reisegarantien. Dette må regjeringen avklare.

Disse medlemmer mener det er problematisk at pakkereiseloven § 43 etter sin ordlyd kan tolkes til bare å dekke avbestillinger som skyldes insolvens (konkurs), og ikke i situasjoner der reisen er avbestilt grunnet korona og selskapet går konkurs før man har fått refusjon. Disse medlemmer mener disse to situasjonene bør behandles likt, og ser behov for en avklaring på hvordan reglene skal tolkes, slik at forbrukernes interesser ivaretas.

Disse medlemmer ber om at dette oppklares, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grunnlaget for dekning gjennom Reisegarantifondet også omfatter avbestillinger som skjer grunnet koronapandemien, og som ikke blir refundert eller levert som følge av insolvens.»

Post 2 Tilskudd

Komiteen merker seg at departementet foreslår å opprette en ny post 2 Tilskudd under kap. 3868 for å føre opp tilskuddet Forbruker Europa får fra EU.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at foreldrepenger sikrer stabile økonomiske rammer og gode levekår i en periode der foreldre er hjemme med helt små barn. Det gir familier mulighet til å bygge gode relasjoner og gir barn en trygg start på livet. Samtidig gjør ordningen det mulig å kombinere det å få barn med å være aktiv i yrkeslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gi foreldrene mulighet til å utsette foreldrepengene som de ønsker fram til barnet fyller tre år, og fjerne dagens vilkår som i noen tilfeller hindrer foreldre i å ta ut permisjonen slik det passer dem best. Disse medlemmer merker seg at endringen sørger for at ingen fedre mister foreldrepenger fordi de har søkt om utsettelse for sent.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å beholde engangsstønaden på 2018-nivå, med 63 140 kroner, slik at post 70 økes med 44 mill. kroner og post 71 reduseres med 329 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under post 71, og viser til at dette er en teknisk justering som følge av kuttet på post 71.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å erstatte dagens engangsstønad med en løpende minsteytelse for foreldrepenger på to ganger folketrygdens grunnbeløp fra 1. juli. Foreldrepenger for alle vil ifølge NOU 1996:13, NOU 2012:15, og NOU 2017:6 ha en god fordelingsprofil, likestillingseffekt og særlig styrke økonomien for enslige forsørgere. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 315 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette.

Dette medlem vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 63 mill. kroner ut over regjeringens forslag som et første steg mot å gi fedre selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon ved fødsel, og der partiet starter med den delen av permisjonstiden som er forbeholdt far (fedrekvoten).

Dette medlem viser til at mange familier både kjenner på at familiebudsjettet så vidt går opp, og ikke minst på at også timeplanen bare så vidt går opp. Dette medlem viser derfor til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett også foreslås 30 mill. kroner til et forsøksprosjekt med tidsklemmekonto til småbarnsfamilier. Småbarnsforeldre skal med tidskontoen fritt kunne disponere noen timer i løpet av en måned som de kan ta ut i fri.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil foreslå at engangsstønaden fordeles på flere utbetalinger, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fordele engangsstønaden på flere utbetalinger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mødre som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, får engangsstønad. Engangsstønad er et viktig tiltak for å løfte økonomien til lavinntektsfamilier. I minst 7 av 10 tilfeller hvor mor mottok engangsstønad, lever familien under eller rundt lavinntektsgrensen. En styrket engangsstønad vil gi mer ressurser til familier med svak økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen derfor øker engangsstønaden ved fødsel og adopsjon fra 84 720 kroner til 90 300 kroner fra 1. januar 2021. Satsen skal gjelde gjennom hele året. Økningen er anslått å gi merutgifter på 70 mill. kroner i 2021. Disse medlemmer viser videre til at økningen innebærer at regjeringen vil nærme seg Granavolden-plattformens mål om å øke engangsstønaden til 1 G. Som andel av grunnbeløpet i folketrygden (G) har engangsstønaden økt fra om lag 42 pst. til over 85 pst. under denne regjeringen.

Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiets forslag om å dele opp utdelingen av engangsstønad er en overstyring og detaljstyring av familien. Disse medlemmer mener at familien selv må få bestemme hvordan de ønsker å disponere engangsstønaden, og at de derfor bør få utbetalingen i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at engangsstønaden har økt voldsomt de siste årene. Fremskrittspartiet mener dette gir uheldige signaler med tanke på integrering og sysselsetting. Derfor reduseres engangsstønaden i partiets alternative budsjett. Disse medlemmer mener også at adgangen til å heve engangsstønad sammen med andre ytelser fra Nav bør fjernes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 2530 post 70 om at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å innføre foreldrepenger for alle, som tilsvarer en sats på 206 144 kroner i året. Dette medlem viser derfor til at partiet foreslår å kutte engangsstønaden fra 1. juli 2021, og omprioritere midlene til kap. 2530 Foreldrepenger, post 70 Foreldrepenger ved fødsel.