Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å sikre landets innbyggere et helse- og omsorgstilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkeltes behov.

Disse medlemmer merker seg at fremtidens behov for omsorgstjenester utfordrer dagens helse- og omsorgstjenestetenkning. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester. Dette tar denne regjeringen på alvor. Gjennom Meld. St. 26 (2014–2015) Primærhelsetjenestemeldingen, Demensplan 2020 og Omsorg 2020 har regjeringen pekt ut retningen og arbeider nå med fortsettelsen. For å innhente viktig kunnskap om effekten av nye arbeidsformer, arbeidsdeling og endringer i organisering samt kostnader, foreslås det i 2018 å starte opp piloter innen primærhelseteam, oppfølgingsteam og en pilot på legevakt.

Disse medlemmer mener at primærhelseteamene vil bidra til bedre oppfølging av innbyggerne på fastlegens liste gjennom nye arbeidsmåter og annen oppgavefordeling. En utprøving av oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er et tiltak for pasienter med store og sammensatte behov og vil føre til bedre koordinering og mer systematisk oppfølging. Disse medlemmer mener videre at et pilotprosjekt på legevaktsfeltet i form av et helsevaktsystem, kan sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at det også i årets budsjett foreslås flere tiltak for å øke kapasitet og kvalitet. Ett av tiltakene er forslag om å øke tilskuddsrammen til investering i heldøgns omsorgstilbud. Det bygges for få nye plasser sett i forhold til prognoser om fremtidig behov. Dette ønsker regjeringen at staten skal ta mer ansvar for. Derfor er den statlige tilskuddsordningen bedret. Med dette som bakgrunn har Stortings flertall vedtatt å endre kriterier for fremtidens investeringstilskuddsordning til å kun gjelde prosjekter med netto tilvekst av heldøgnsomsorgsplasser. Det foreslås en gradvis innfasing av den nye ordningen frem til 2021.

Disse medlemmer merker seg at det har skjedd et taktskifte i kommunenes søknader om tilskudd, og at antallet plasser med innvilget tilskudd per år i snitt er bortimot doblet under denne regjeringen. Videre viser disse medlemmer til at det i 2018 foreslås å øke investeringstilskuddet med 152,5 mill. kroner med en total tilsagnsramme på 3 mrd. kroner, nok til å dekke 1 800 heldøgnsplasser.

Disse medlemmer viser også til at satsingen på demensomsorgen styrkes ytterligere ved at det i budsjettforslaget legges til rette for rundt 350 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens. Kompetanseheving og utdanning gjennom Kompetanseløftet 2020 foreslås styrket med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester foreslås videreført. Forsøket ble satt i verk 1. mai 2016 og har som mål å gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser samt å gi riktigere behovsdekning, og vil således gi nyttige erfaringer i utvikling av tjenestene. Virkemidlene er nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering. Varighet er satt til tre år, og seks kommuner deltar. Forsøket følgeevalueres.

Kortere ventetid og bedre kvalitet i sykehusene

Disse medlemmer viser til at ventetidene og helsekøen går ned, men mener det fortsatt er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling. Dette gjelder også for helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. Disse medlemmer viser til at det er et hovedmål for regjeringen å redusere ventetidene og gi raskere behandling. For å nå dette målet er blant annet aktivitetstaket på sykehusene fjernet og den innsatsstyrte finansieringen økt.

Disse medlemmer viser videre til at ventetiden er redusert med 13 dager totalt fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2017, samtidig som 75 000 færre stod i sykehuskø i samme periode. Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok fritt behandlingsvalg-reformen i 2015, som har redusert ventetidene, økt valgfriheten og stimulert de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Helseregionene er bedt om å kjøpe mer ledig kapasitet hos private for at pasientene skal slippe å vente unødvendig lenge på undersøkelser eller behandling.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2018 legges til rette for å øke pasientbehandlingen med om lag 2 prosent i 2018, som er over den demografiske utviklingen. Fordi aktivitetstaket på sykehusene er fjernet, er det mulig for effektive sykehus å behandle flere pasienter.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen gjennom fem budsjetter har lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst på 11,9 prosent. Det er over den samlede aktivitetsveksten regjeringen Stoltenberg II klarte å legge til rette for gjennom åtte år. Disse medlemmer mener at dette viser at denne regjeringen satser på og prioriterer pasientene.

Rus og psykisk helse

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen viderefører og styrker innsatsen og oppfølgingen innenfor rusomsorgen og psykisk helsearbeid. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innført «den gylne regel» om at veksten i rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten i somatiske sykdommer. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) med bred tilnærming for tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging, skal bidra til at å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene.

Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell, helhetlig og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for, eller er i ferd med, å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer, og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Planens hovedinnsatsområder er tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som målsetting å sikre mennesker med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet, og sosialt liv, og bedret livskvalitet. Et overordnet mål er at tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientenes behov er førende for tjenesteutviklingen.

Disse medlemmer mener videre at kommunene er helt sentrale for om vi skal lykkes innen psykisk helse- og rusfeltet. God kunnskap og evne til tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning og handling hos ansatte er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige. Pakkeforløp for psykiske helse og rus er også tiltak for å oppfylle «den gylne regel». Disse medlemmer viser til at pakkeforløp vil gi bedre forutsigbarhet for pasienter og brukere som venter på utredning og behandling: «De skal vite hva som skal skje, og når det skal skje». Pakkeforløp vil også føre til mindre forskjellsbehandling av pasientene – ved at det kommer standarder for hva utredning og behandling skal inneholde. Standardene skal være basert på nasjonale retningslinjer. Disse medlemmer viser spesielt til at implementeringen av de første pakkeforløpene vil starte i september 2018, og at innen utgangen av 2020 vil mer enn 15 pakkeforløp innen psykisk helse og rus være utarbeidet og implementert. I tillegg er også fritt behandlingsvalg innført for disse gruppene av pasienter og brukere.

Disse medlemmer viser videre til at det pågår et arbeid med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet, og at regjeringen har lagt fram en strategi for god psykisk helse – «Mestre hele livet» – som skal munne ut i en opptrappingsplan med særlig fokus på barn og unge. Videre har regjeringen styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med blant annet å legge til rette økonomisk for opprettelse av psykologstillinger i kommunene. Disse medlemmer merker seg at også psykisk helsehjelp til barn i barnevernet styrkes.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av å styrke bruker- og pårørendearbeid på psykisk helse- og rusfeltet, og å støtte opp om frivillige og/eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering og aktivitetstilbud.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen gjennom bevilgninger i budsjett og som skissert i opptrappingsplan for rusfeltet, gir betydelige midler til kommunene blant annet for oppbygging og kapasitetsøkning av et tjenestetilbud som også skal være rustet for en øyeblikkelig hjelp-funksjon.

Disse medlemmer merker seg at det foreslås å gjøre ny modell for organisering av rettspsykiatri landsdekkende. Modellen har fra 2014 blitt prøvd ut ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset med gode resultat. Tiltaket vil bidra til økt kvalitet og en mer effektiv straffesakskjede.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Disse medlemmer viser til at helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen, og er tilfreds med at styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten også er et prioritert tiltak i 2018. Disse medlemmer viser videre til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil ha en viktig rolle i den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til i Prop. 1 S (2017–2018) legger opp til at også gutter tilbys HPV-vaksine fra og med skoleåret 2018–2019. HPV-infeksjon kan få alvorlige konsekvenser for både menn og kvinner, og forekomsten av HPV-relatert kreft hos menn er stigende. Disse medlemmer mener at økningen tilsier at både gutter og jenter bør gis mulighet til individuell beskyttelse.

Disse medlemmer viser til at en global vanskelig markedssituasjon for både vaksiner og legemidler fører til at det settes av økt bevilgning til å dekke merutgifter knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet.

En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Disse medlemmer ønsker en bred satsing på folkehelse og viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 legger opp til en styrking av det forebyggende helsearbeidet. Disse medlemmer viser til at program for folkehelsearbeid, som foreslås styrket i regjeringens budsjettforslag, har som mål å fremme psykisk helse, lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Disse medlemmer mener at det forebyggende arbeidet ikke er noe som kan skje i helsetjenesten alene, men krever tiltak i flere sektorer.

Disse medlemmer viser til at forslaget til vekst i kommunenes frie inntekter i 2018 vil åpne for at kommuner kan prioritere helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barn og unges psykiske helse. I tillegg merker disse medlemmer seg at regjeringen har satt i gang et arbeid for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenesten, slik at barn i barnevernet får helhetlig hjelp og oppfølging når de trenger det.

Helse som mestring

Disse medlemmer er enig i at nøkkelen til god helse blant annet ligger i evnen til å mestre, og at det derfor er viktig for fremtidens helsetjeneste å fokusere på forebygging, rehabilitering og habilitering. For å møte mulige utfordringer må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering som ble lagt frem i statsbudsjettet for 2017 med mål om koordinerte, tverrfaglige og målrettede tjenester som skal tilbys og ytes til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose, og som skal gis nærmest mulig brukers vante miljø.

Disse medlemmer støtter forslag om omleggingen av ordningen «Raskere tilbake». Mål for ordningen har vært å bidra til at pasienter/brukere kommer raskere tilbake til arbeidslivet/annen aktivitet og har vært rettet mot store grupper av sykmeldte med behov for rehabilitering som følge av muskel- og skjelettsykdommer, lettere psykiske lidelser og ortopediske plager. Ordningen er etter 10 års drift evaluert. De gode resultatene er kartlagt, og oppgavene og økonomiske midler videreføres i de regionale helseforetakene.

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Disse medlemmer mener at gode helsetjenester krever prioriteringer. Det vil alltid være et gap mellom hvilke ressurser samfunnet har, og hva som er medisinsk mulig å gjennomføre. Prioriteringer skjer derfor uansett, og disse medlemmer er opptatt av prinsipper for prioritering som sikrer likeverdig behandling og en trygg offentlig finansiert helsetjeneste for alle.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjenester – melding om prioritering, hvor Stortinget vedtok at nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Disse medlemmer mener at kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt svært gode resultater, og stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid.

Kunnskapsbaserte tjenester, IKT og digitalisering

Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en handlingsplan med konkrete tiltak for å omsette forskning til innovasjon og kommersialisering, som en oppfølging av HelseOmsorg21-strategien. Disse medlemmer viser rapporten som er på høring om hvordan vi kan skape enklere tilgang og bedre bruk av helsedata. Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg nedsatt av departementet.

Disse medlemmer ønsker at digitalisering og IKT skal stå høyt på agendaen i helse- og omsorgssektoren. For å skape pasientens netthelsetjeneste skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett, og disse medlemmer mener dette vil gjøre hverdagen enklere for pasientene og fjerne tidstyver for helsepersonell.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legger opp til å gjennomføre «Én innbygger – én journal», som er en felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener dette vil sikre at helsepersonell har enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, uansett hvor i landet pasienten blir syk. Disse medlemmer merker seg at det også vil gi pasienten innsyn i egen helsejournal. Disse medlemmer viser til at første steg på veien er Helseplattformen i region Midt-Norge, og at det skal gjennomføres et forprosjekt om en nasjonal kommunal pasientjournal som er integrert med spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer ønsker å starte arbeidet med å digitalisere dødsmeldinger og oppgradere eksisterende melding om fødsel til nytt modernisert folkeregister. Innføringen av et modernisert register vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer til nyfødte, sikrere identifisering av nyfødte og raskere innmelding og formidling av dødsfall. Disse medlemmer mener at dette samlet sett vil gi økt pasientsikkerhet og redusert ressursbruk for tjenesten.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 viderefører midler til en ny ordning for forskningssentre for klinisk behandling. Disse medlemmer merker seg at forskning på sykdommer som rammer sentralnervesystemet, som for eksempel ALS, MS og demens, skal prioriteres i første utlysning. Disse medlemmer mener at økt forskning vil bidra til en mer effektiv og tryggere behandling for de som er rammet.

Lån til sykehusinvesteringer

Disse medlemmer er tilfreds med at det i regjeringens forslag til budsjett er foreslått å gi til sammen 785 mill. kroner i økte lånebevilgninger til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, utbygging av Haugesund sykehus og nytt sykehus i Drammen.

Pensjonskostnader for ideelle virksomheter mv.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til budsjett foreslår å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og enkelte andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Disse medlemmer ønsker å bedre ideelle virksomheters rammevilkår, som skal dekke kostnader som er forbundet med offentlig tjenestepensjonsordning.

Disse medlemmer viser til at ordningen følger Hippe-utvalgets primære anbefalinger, men at kun historiske pensjonskostnader knyttet til medlemmers opptjeningstid før 2010 skal kompenseres.

Undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett setter av 20 mill. kroner til etablering og drift av denne kommisjonen.

Oppfølging av legemiddelmeldingen

Disse medlemmer mener at legemiddelpolitikken skal bidra til en bedre folkehelse. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringens forslag til budsjett legger til rette for å følge opp flere av tiltakene fra legemiddelmeldingen. Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler dreier seg om å sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet og å sikre tilgang til legemidler, uavhengig av betalingsevne. At legemidler skal ha lavest mulig pris vil sikre lave utgifter for det offentlige, så vel som lave utgifter for pasienten.

Disse medlemmer merker seg at det i dag er krav om metodevurdering for nye legemidler som finansieres av sykehus, og på forhåndsgodkjent refusjon, men at det ikke er tilsvarende krav for legemidler som dekkes etter individuell stønad. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med prioriteringsmeldingen ble gjort endringer i regelverket for blåreseptfinansiering, der prinsippene for prioritering implementeres. Disse medlemmer mener derfor at alle nye legemidler fremover skal metodevurderes, uavhengig av hvor finansieringsansvaret skal ligge, og det kan ikke tas i bruk nye legemidler etter individuell søknad i påvente av eller uten at det er gjennomført en metodevurdering.

Disse medlemmer merker seg at Statens legemiddelverk deltar i prosjektet En vei inn – et felles meldesystem for meldeordninger for uønskede hendelser i helsetjenester, og for å forenkle bivirkningsrapportering av legemidler.

Disse medlemmer viser til at Relis siden 2015 har gjennomført piloter med Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter, som har til hensikt å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen. Temaet i pilotene har vært riktig bruk av NSAIDs og riktig bruk av antibiotika.

Persontilpasset medisin

Disse medlemmer merker seg at det foreslås 11 mill. kroner til oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021) med en samlet bevilgning på vel 19 mill. kroner i 2018. Styrkingen skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database og til etablering og drift av et nasjonalt nettverk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen bygger pasientens helsetjeneste. Dette blant annet gjennom at pasienter/brukere skal delta aktivt i beslutninger om sin egen behandling, og borgerne skal kunne delta i utvikling av helsetjenesten. Persontilpasset medisin er et av virkemidlene. Med persontilpasset medisin menes forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte. Hensikten er å tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og samtidig unngå behandling som ikke har effekt. Et av formålene er følgelig å endre medisinens tilnærming fra «én størrelse passer for alle» til å ta utgangspunkt i den enkeltes individuelle biologiske forhold. Dette kan gi tryggere og mer effektiv behandling, og unødige bivirkninger kan unngås.

Disse medlemmer viser videre til at det i strategien legges vekt på oppbygging av et godt grunnlag for framtidens helsetjeneste og likeverdige tjenester med høy kvalitet. Også primærhelsetjenesten bør involveres i denne utviklingen. De viktigste hovedretninger i strategien er: kompetanseoppbygging, nasjonal samordnet utvikling av feltet, utvikling av IKT-systemer og registre. Både tjeneste, brukere, næringsliv og industri vil få viktige roller i oppfølgingen av strategien.

Disse medlemmer påpeker at persontilpasset medisin krever avansert utstyr, tverrfaglighet og høy kompetanse. Utvikling og implementering av persontilpasset medisin forutsetter derfor et nært samarbeid mellom ulike aktører som helsetjenester, akademia, næringsliv/industri og brukere, og innebærer innsamling av store datamengder og behov for å lagre og behandle nye typer helseopplysninger. Dette stiller helsetjenesten overfor nye muligheter og utfordringer – både innenfor diagnostikk, kvalitetssikring og forskning. Disse medlemmer påpeker at trygg og sikker lagring og behandling av helseopplysninger er en forutsetning for å ivareta personvernet og befolkningens tillit til helsetjenesten og til forskning. Disse medlemmer viser videre til at helseregistre på dette området må sees i sammenheng med Nasjonalt helseregisterprosjekt (Helse- og omsorgsdepartementet).

Disse medlemmer viser til at persontilpasset medisin foreløpig bare er relevant for et begrenset antall sykdommer og behandlingsalternativer som eksempelvis kreft og sjeldne diagnoser. Som følge av en økende medisinsk og teknologisk utvikling ser disse medlemmer for fremtiden at slik forskning også kan være aktuell innen flere diagnoser, som blant annet diabetes, psykisk helse og rusavhengighet.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017–2021

Disse medlemmer støtter forslag om styrking av kapasitet og kompetanse innen medisinske undersøkelser på barnehus med 7 mill. kroner i 2018.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep i nære relasjoner er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem som regjeringen prioriterer høyt. Offentlig sektor, på alle nivåer, har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen mot vold og seksuelle overgrep, og skal følge opp utsatte for, og utøvere av, vold.

Disse medlemmer viser videre til at alle har rett til å leve et liv fritt for vold og overgrep. Omfanget av vold og overgrep mot voksne og barn er betydelig, og konsekvensene er alvorlige både for den enkelte som rammes og for samfunnet. Kvinner og barn er særlig utsatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet mot vold og overgrep har høy prioritet også i 2018. Dette er et felt som krever felles innsats fra mange sektorer, derfor er det fire ministre som står bak dette arbeidet. Planen inneholder både tiltak for å gi bedre hjelp til de berørte, og tiltak for å kunne forebygge at vold og overgrep skjer. Hovedsatsingsområder innen helse og omsorg er innsats mot mobbing og økt satsing på skolehelsetjenestene. Disse medlemmer viser også til Barne- og likestillingsdepartementets budsjett hvor den samlede tverrdepartementale satsingen på 530 mill. kroner foreslås videreført i 2018. I tillegg foreslås en ytterligere samlet styrking på 54 mill. kroner.

Saksbehandlingskapasitet pasientskadeordningen

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å styrke saksbehandlingskapasiteten i pasientskadeordningen med 25 mill. kroner.

Folkehelseløft

Disse medlemmer viser til at det i 2016 ble født nesten 60 000 barn i Norge. For at alle disse skal ha like muligheter til gode liv, må vi som samfunn investere mer i det som sikrer barna våre god fysisk og psykisk helse, før de blir syke. Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at tidlig etablering av sunne vaner gjerne videreføres senere i livet, samt til sammenhengen mellom fysisk aktivitet, et godt kosthold og god helse.

Disse medlemmer peker videre på at vi i fellesskap kunne gjort mye mer for å unngå at sykehusene fylles opp av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Dette er sykdommer som i økende grad skyldes måten vi lever på. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett setter av penger til å starte en opptrapping slik at barn og unge på alle klassetrinn skal få én time fysisk aktivitet daglig. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet ønsker at alle barn og unge skal få tilbud om et enkelt skolemåltid hver dag, og at Arbeiderpartiet vil gjeninnføre ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen, som regjeringen har avviklet.

Mer tilgjengelig helsetilbud for bedre psykisk helse

Disse medlemmer er bekymret for at flere rapporterer om stress, press, ensomhet og psykiske lidelser, og viser til at psykisk helse i økende grad er årsak til frafall og sykemeldinger. Disse medlemmer viser til at noen å snakke med og lavterskel psykisk helsehjelp, kan forhindre at mindre problemer utvikler seg til problemer som er vanskeligere å håndtere. Disse medlemmer er glade for at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av penger til lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner og en stor satsing mot vold og overgrep.

Disse medlemmer understreker viktigheten av skolehelsetjenestens forebyggende rolle, deres arbeid for å hjelpe ungdom før de faller utenfor og for å fange opp elever i risikogrupper. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil ha en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig for alle elever hver dag. Disse medlemmer er fornøyde med at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil fjerne egenandelene for fastlege og legevakt for 16- og 17-åringer, og øke øremerkingen til skolehelsetjenesten.

Bedre helse der du bor

Disse medlemmer viser til at kommunene er helt avgjørende aktører for helsa vår. Disse medlemmer peker på at flere av de kommunale helsetjenestene nå er under press, og understreker at vi må møte utfordringene med gode og bærekraftige løsninger.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil sikre mer penger til etter- og videreutdanning av helsepersonell i kommunene, legge til rette for gode pasientforløp, kronikeroppfølging og gjenoppta arbeidet med samhandling og samarbeid mellom kommuner og sykehus, som dagens regjering har forsømt. Disse medlemmer understreker at pasienter skal kunne forvente seg et helhetlig helsetilbud, der de selv blir involvert og har tilgang til rett kompetanse til rett tid. Pasienter skal ha oversikt over de ulike stadiene av behandlingen, hvilket tilbud som finnes, og hva de selv kan gjøre.

Fastleger

Disse medlemmer ser med uro på fastlegekrisen som har utviklet seg de siste årene, og stiller seg undrende til regjeringens manglende vilje til å ta dette på alvor. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som ville sørget for en evaluering av fastlegeordningen, oppretting av flere utdanningsstillinger og for at kommunene kan prøve ut ulike modeller for rekruttering av fastleger.

Investere i våre felles sykehus

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett sørger for gode økonomiske rammer for sykehusene våre, slik at alle skal være trygge på at man vil få den beste behandlingen når man blir syk. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve god arbeidsdeling mellom sykehus, investeringer i moderne utstyr og legemidler, sterke fagmiljøer og aktiv bruk av ny teknologi. Disse medlemmer mener at nye legemidler og behandlingsmetoder må komme pasientene raskere til gode. Disse medlemmer ønsker at operasjonsstuer skal tas i bruk større deler av døgnet, flere kveldsåpne poliklinikker og å bruke avtalespesialistens kapasitet på en bedre måte. Disse medlemmer understreker at det må være åpenhet om ventetider og lett å få oversikt over hvor man kan få den hjelpen man trenger.

Disse medlemmer viser til at man innenfor et betydelig sterkere helsebudsjett skal finne rom til å prioritere rus og psykiatri. Disse medlemmer ønsker at tilbudet til ruspasienter skal organiseres som helhetlige pasientforløp, der behandlingsforløpet for ruspasienter skal inkludere ettervern gjennom forpliktende oppfølgingsavtaler mellom helseforetakene og kommunene, med fokus på bolig, jobb og aktivitet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil gjøre det lettere å investere i sykehusbygg og -utstyr og at partiet vil gi det handlingsrommet som trengs for å bygge opp strålesenter flere steder i landet og til å etablere protonsenter i Bergen og i Oslo. Disse medlemmer mener dette er en viktig forutsetning for at nordmenn fremdeles skal kunne får den beste kreftbehandlingen i den offentlige helsetjenesten.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen mot en to-delt helsetjeneste og ønsker å stoppe regjeringens privatiseringsiver. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har gitt rom for et større innslag av private aktører som stiller seg på utsiden av den felles helsetjenesten. Disse medlemmer vil la den offentlige helsetjenesten stå for prioriteringen og den samlede styringen av sykehusene våre.

Disse medlemmer understreker at ansatte må få tid til å drive pasientbehandling, og vil fremheve at Arbeiderpartiet gjennom sitt sykehusbudsjett vil ha rom for å ansette flere dyktige leger, sykepleiere og helsefagarbeidere og sette av penger til flere stillinger for leger i spesialisering og videre- og etterutdanning til helsepersonell i sykehusene.

Disse medlemmer peker på at den norske spesialisthelsetjenesten har effektivisert over mange år, og at det er grenser for hvor fort og smart de ansatte kan løpe når de samtidig skal ivareta helsefaget og pasientsikkerheten. Disse medlemmer mener også at det er grenser for hvor effektivt man kan drive sykehus i gamle bygninger, med gammelt utstyr eller manglende digital kommunikasjon.

Teknologi for bedre helse

Disse medlemmer er bekymret for regjeringens manglende satsing på digitalisering og bruk av teknologi i sykehusene og i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at ny teknologi kan bedre hverdagen til pasienter, brukere og ansatte. Disse medlemmer mener at informasjon må følge pasienten på en enkel og trygg måte, og at det skal være høye krav til god og tydelig kommunikasjon og bruk av digitale løsninger. Disse medlemmer viser til at pasientdata må sikres forsvarlig og være under offentlig kontroll. Disse medlemmer peker på at det er helt nødvendig med en satsing på IKT og e-helse i den neste fireårsperioden, og viser til Arbeiderpartiets satsing på digitalisering og ny teknologi i partiets alternative budsjett.

Ansatte med god kompetanse og nok tid

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil vokse, mens tilgangen på helsepersonell bremser opp. Disse medlemmer understreker at vi i fellesskap må finne gode løsninger som møter mangelen på personell, samtidig som tilbudet til pasientene ivaretas. Disse medlemmer viser til at fagforeningene melder om mindre tid med hver pasient eller bruker, at det er langt til nærmeste sjef og at det er for mye rapportering og byråkrati og for dårlige teknologiske løsninger. Disse medlemmer understreker at gode arbeidsforhold og god ledelse skal ligge til grunn for hvordan vi driver sykehusene og omsorgen vår.

Gammel teknologi og utdaterte systemer preger arbeidshverdagen på en rekke sykehus og kommuner i Norge. Samtidig finnes det digitale verktøy som muliggjør bedre behandling og mer effektive tjenester, uten at disse tas raskt nok i bruk. Arbeiderpartiet setter av penger til å få fortgang i de digitale satsingene innenfor sykehusene.

Aktiv aldring

Disse medlemmer peker på at en av de viktigste oppgavene for fellesskapet de neste tiårene blir å legge til rette for lange, gode liv med gode fellesskap, kultur, aktivitet, med rom for å jobbe lengre og lære hele livet.

Disse medlemmer understreker at vi skal leve mange friske og gode år som pensjonister, men at mange vil likevel trenge helsehjelp og omsorg i deler av denne livsperioden. Disse medlemmer viser til at ensomhet og psykiske problemer øker blant vår eldste, og at mange ikke lenger har helse eller sosialt nettverk til å komme seg ut på egenhånd. Disse medlemmer peker på at mange pårørende har til dels tunge omsorgsoppgaver.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil gjeninnføre den Kulturelle spaserstokken som en egen ordning, motvirke digitalt utenforskap blant eldre og skape gode sosiale fellesskap sammen med frivillige krefter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil starte arbeidet med studentboliger på sykehjem og innføre en kjærlighetsgaranti, slik at de som ønsker det, kan bo sammen med den de elsker.

Bygge ut demensomsorgen

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett vil styrke tilbudet om dagaktivitetsplasser, og at Arbeiderpartiet vil at det skal finnes tilbud om aktivitetsvenn for personer med demens i alle kommuner.

Flere på jobb og nok plasser

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil sørge for at flere kan bo trygt hjemme og bygge moderne sykehjem, ved å legge om tilskuddsordningene til kommunene. Kommuner som ønsker det, skal få tilskudd til rehabilitering av sykehjem.

Disse medlemmer understreker at omsorg ikke bare handler om medisiner eller hjelp til å komme seg ut av senga, men også om hvordan man har det alle de våkne timene: fellesskap med andre, en gåtur, musikk, god og appetittlig mat.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke ruster oss for omsorgsoppgavene Norge står overfor, og viser til at Arbeiderpartiet vil ha hjelp tilpasset hver enkelt, styrt og betalt av fellesskapet. Disse medlemmer peker på at selv om en del vil kunne betale selv, vil mange falle utenfor hvis fellesskapet ikke stiller opp med god eldreomsorg.

Disse medlemmer viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2017–2018), samt i dette kapittelet er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer vil understreke at komiteens merknader til disse, ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen (2016–2017) som fremlegges for Stortinget våren 2018.

For øvrig viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, til finansinnstillingen, og til partiets satsinger og kutt/omdisponeringer på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde på følgende vis:

Avbyråkratisering og tillit

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil ha en tillitsreform i helsevesenet der rapportering og sentralisert ledelse erstattes av lokal ledelse og tillit til førstelinjen. Dette medlem mener offentlig sektor har gått for langt i retning av New Public Management der ledelse er sentralisert og drives gjennom målstyring og rapportering. Dette medlem vil også i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ha stedlig ledelse med myndighet, personalansvar og ansvar for faglig utvikling i enheten. Dette medlem viser til at fagarbeideren skal gis tillitt og ta ansvar for å medvirke til faglig god kvalitet i tjenestene og utvikling av sin arbeidsplass. Faste ansettelser i virksomheten og stabil bemanning er en forutsetning for en slik tillitsreform i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem er bekymret for høy vikarbruk og bruk av bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene.

Senterpartiet vil snu markedsrettingen av helsesektoren og senke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) av sykehusene til 30 prosent, med mål om full rammefinansiering. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle den kvalitetsbaserte finansieringen i sykehusene. Det er ufornuftig å straffe sykehus økonomisk når de ikke oppfyller fastsatte kvalitetskrav i pasientbehandlingen. Dette medlem mener privatiseringsreformen «fritt behandlingsvalg» må avvikles. Dette medlem viser til at en slik omlegging av finansieringsordningen i sykehusene slik Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett, ville ført til en brutto økning i basisbevilgningen til helseforetakene med over 20 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en forvaltningsmodell med stedlig ledelse ved alle sykehus. Dette medlem viser til at i en forvaltningsmodell skal offentlig regnskapsskikk følges, og drift og investering skilles. Dette medlem mener dette vil sikre faglig styring, god pasientbehandling og mer effektiv drift.

Dette medlem viser til at forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen har vist seg svært kostbar og byråkratisk. Dette medlem viser også til at den er en sentraliseringsreform som vil frata kommunene styringen over den lokale eldreomsorgen. Dette medlem viser til at der eldreomsorgen fungerer godt er pårørende, frivillige og hele lokalsamfunn på ulike måter involvert. Dette medlem mener slik felles innsats sikres best gjennom lokal forankring i det folkevalgte kommunestyret. Dette medlem mener forsøksordningen må avvikles.

Styrk det offentlige sykehustilbudet

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 530 mill. kroner mer til de offentlige sykehusene enn regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2017–2018). Dette medlem mener det er nødvendig å ruste opp lokalsykehusene våre, fødetilbud, ambulansetjeneste og legevakt. Dette er derfor Senterpartiets hovedprioriteringer i sykehusbudsjettet, og 200 mill. kroner av satsingen er begrunnet i dette.

Dette medlem viser til at øvrige satsinger innenfor Senterpartiets alternative sykehusbudsjettet er å styrke oppfølging og behandling av hepatitt C-tilfeller (20 mill. kroner), etablere 20 flere LIS1-stillinger (30,6 mill. kroner), forbedre helsehjelp for barn i barnevernet (BUP) (20 mill. kroner), øke bevilgningen til Jobbfast (helsetilbud for varslere, 3 mill. kroner), ikke selge Kristiansund sykehus (28 mill. kroner) og ekstern utredning av Alta sykehus (1 mill. kroner). Dette medlem viser til at Senterpartiet utover dette prioriterer finansiering av hjernehelsestrategien med 2 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at norske sykehus skal diagnostisere og behandle med høy kvalitet. Sykehusene skal sikre befolkningen i hele landet et likeverdig tilbud og trygg beredskap for liv og helse. Dette medlem viser til at sykehusene har store investeringsbehov. Dette medlem er bekymret for at det i forslaget til statsbudsjett legges opp til store utbyggingsprosjekt som delvis må finansieres av drift og effektiviseringskrav som rammer tilfeldig.

Folkehelse og sterk kommuneøkonomi

Dette medlem viser til at god folkehelse lønner seg. Senterpartiet vil prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder. Det er god fordelingspolitikk. Senterpartiet vil gi barn og unge en god start, og mener satsing på folkehelse må få samfunnet over fra i hovedsak å reparere, til i hovedsak å forebygge. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer en sterk kommuneøkonomi i Senterpartiets alternative budsjett, med 3,9 mrd. kroner mer i rammen enn forslaget i Prop. 1 S (2017–2018). Dette medlem understreker at forebygging for god folkehelse i all hovedsak skjer i kommunene der folk bor og lever sine liv. Det er i lokalsamfunnet de gode felleskapene og fellesarenaene dannes, og Senterpartiet prioriterer i sitt alternative budsjett lokale tjenester, frivilligheten og lokal kultur.

Dette medlem mener kommunene skal ha en god forebyggende svangerskaps- og barselomsorg. Liggetiden i sykehusene for kvinner og barn etter fødsel har gått mye ned de siste årene. Jordmortjenesten er pålagt flere oppgaver blant annet gjennom nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen og forskrivningsrett av prevensjon. Det er et stort behov for å styrke den kommunale jordmortjenesten, rekruttere flere jordmødre i kommunene og ansette flere helsesøstre. Senterpartiets styrking av kommuneøkonomien vil legge til rette for dette. 50 mill. kroner i økningen av kommunerammen er i Senterpartiets budsjett begrunnet med behovet for flere helsesøstre i skolen, og utover dette prioriterer Senterpartiet et eget tilskudd til rekruttering av jordmødre i kommunene.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil øke bevilgningen til friluftsformål, innføre gratis skolefrukt på ungdomskoler og kombinert-skoler, innføre én times fysisk aktivitet i skolen hver dag, styrke det psykiske helsearbeidet for studenter, gjeninnføre den kulturelle spaserstokken, styrke frivillighetens arbeid – sammen med kommunene – for rusavhengige, og Kirkens SOS. Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å opprette 100 flere studieplasser i musikkterapi. Dette medlem understreker profesjonens viktige funksjon både innenfor forebygging og behandling i helsetjenesten.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil ha bedre forebygging og øker avgiftene på alkohol- og tobakksbruk. Senterpartiet reduserer også taxfreekvotene.

Styrk arbeidet mot antibiotikaresistens

Dette medlem viser til at utbredelse av antibiotikaresistens er helsevesenets klimakrise, og at Senterpartiet i sitt alternative budsjett satser på tiltak for å møte denne situasjonen. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer 50 mill. kroner til arbeidet mot antibiotikaresistens, herunder å styrke Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) med 15 mill. kroner, Folkehelseinstituttets arbeid mot antibiotikaresistens med 12 mill. kroner, Antibiotikasenteret for primærmedisin med 3 mill. kroner og tiltak mot antibiotikaresistens over Landbruks- og matdepartementets område med 20 mill. kroner. Dette medlem mener Norge har gode forutsetninger og bør ha som mål å ta en lederrolle i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens.

Fastlegetjenesten – det nære helsetilbudet

Dette medlem viser til at en sentral oppgave for Stortinget er å ruste kommunehelsetjenesten for å møte flere eldre og økt kommunalt ansvar for helsetjenestene. Det er et dokumentert behov for flere fastlegestillinger, og legevakten er per i dag det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer grunnmuren i helsetjenesten og befolkningens næreste helsetilbud. Det er betydelige utfordringer i fastlegetjenesten med stort arbeidspress, økende gjennomsnittsalder på legene og svikt i rekrutteringen mange plasser i landet. Dette medlem mener det er sterkt kritikkverdig at statsbudsjettet i en slik situasjon ikke inneholder tiltak for å bedre denne situasjonen i 2018. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor prioriterer 150 mill. kroner til allmennlegetjenestene i sitt alternative budsjett. Innenfor denne prioriteringen ligger det å gjøre ALIS-prosjektet for spesialisering i allmennmedisin til en nasjonal ordning for å sikre rekruttering til fastlegeordningen i hele landet (40 mill. kroner). Videre vil Senterpartiet forsterke legevakten i kommuner med særlige utfordringer med 40 mill. kroner, rekruttere flere sykehjemsleger (20 mill. kroner) og flere fastleger (50 mill. kroner). Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett over Kunnskapsdepartementets rammeområde foreslår midler til 2 uker praksis på sykehjem for legestudenter, og 40 nye studieplasser i medisin. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett utsetter innføring av primærhelseteam, fordi det nå er viktigst å få fastlegeordningen til å fungere.

Dagaktivitetsplasser

Dette medlem viser til at dagaktivitetstilbud for hjemmeboende eldre øker livskvaliteten for den enkelte, gir viktig avlasting og trygghet for de pårørende og kan utsette behovet for sykehjemsplass. Særlig gjelder dette for hjemmeboende eldre med demens. Dette medlem mener det må kraftigere politisk innsats til for å ta vare på hjemmeboende eldre, pårørende, frivillige og ideelle, og la de bli en større og mer integrert del av de kommunale omsorgstjenestene Dette medlem mener at køen av hjemmeboende eldre med behov for dagaktivitetsplass, må fjernes ved at utbyggingstakten for dagaktivitetsplasser økes og at tilskuddsordningen derfor må endres. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer 36,5 mill. kroner til å øke tilskuddssatsen for dagaktivitetsplasser til 50 prosent.

Kommunal opptrappingsplan rus- og psykiatri

Dette medlem mener rus- og psykiatrifeltet må få et varig løft, og at det er særlig store behov i kommunene. Det er iverksatt en stor overgang fra døgn til dagbehandling i psykisk helsevern, og antall senger i psykisk helsevern er bygd ned. Dette medlem viser til at dette har skjedd uten at det kommunale tilbudet innenfor psykisk helsevern er bygd ut. Det er store behov både innenfor behandling og oppfølging, knyttet til bolig og til aktivitet. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer dette i sitt alternative budsjett og øremerker 150 mill. kroner til en kommunal opptrappingsplan for rus- og psykiatri.

Dette medlem viser også til at en sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for at kommunene skal klare å bygge ut og styrke kvaliteten i tilbudene innenfor rus og psykiatri. Dette medlem viser til at å øke kommunerammen med 3,9 mrd. kroner utover regjeringens forslag, slik Senterpartiet prioriterer i sitt alternative budsjett, er en nødvendig styrking av kommuneøkonomien.

Rehabilitering og habilitering

Dette medlem mener tilbudet til og oppfølgingen av kronisk syke må bli bedre. Kommunenes habilitering- og rehabiliteringstjenester må bygges ut. Rehabilitering og habilitering nær folk må bli en realitet og finansieres. Dette medlem mener løftene på dette feltet overhode ikke er innfridd. Dette medlem viser til at rehabiliterings- og habiliteringsfeltet bidrar til svært viktig forebygging som hever livskvalitet for den enkelte og sparer samfunnet for større kostnader. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrker habilitering og rehabilitering i kommunene, inkludert ergoterapi med 100 mill. kroner. Dette medlem mener støtten til synsrehabiliteringskurs for blinde i regi av Blindeforbundet må økes og viser til at Senterpartiet satser 5 mill. kroner på dette i sitt alternative budsjett.

Tannhelsetjenester

Dette medlem mener at det må være et helsepolitisk mål å sikre flere tilgang på god tannbehandling. Dette medlem mener den sittende regjeringen gjennom ulike kutt over år har bidratt til det motsatte. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener tannhelsetjenesten skal være fylkeskommunal. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett omprioriterer 8 mill. kroner i fra bevilgning til odontologiske kompetansesentre for å styrke tannbehandlingen til prioriterte grupper. Dette medlem viser til at regjeringen vil avskjære odontofobipasienter fra å få støtte over ordningen for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved nedsatt funksjonsevne. Dette medlem støtter ikke en slik omlegging.

Bemanning og rekruttering

Dette medlem viser til at både spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten har og vil få store bemanningsutfordringer. Dette skyldes flere faktorer, blant annet en økende andel eldre, nye faglige krav og krav til kvalitet i tjenestene, økning i livsstilssykdommer og ny organisering der mer ansvar overføres til kommunene. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener dette må møtes med flere tiltak enn det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. I dag utdannes en stor andel av enkelte helseprofesjoner i utlandet, for leger gjelder det omtrent halvparten. Dette medlem mener at Norge må bygge ut sin utdanningskapasitet og utdanne mer av eget helsepersonell. Dette er særlig viktig for å sikre rekruttering til primærhelsetjenesten. Dette medlem mener helsefagarbeiderne også i framtida må utgjøre kjernekompetanse i sykehjem og hjemmetjeneste. Dette medlem viser til behov for økt kompetanse i hjemmetjeneste, sykehjem og innenfor rehabilitering og habilitering. Det er store behov for en styrking av fastlegetjenesten og jordmortjenesten. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det prioriteres flere fagskoleplasser, at flere kan studere medisin i Norge, studieplasser i musikkterapi, styrking av ergoterapi i kommunene, økt rekruttering av jordmødre og en rekke tiltak for å styrke fastlegeordningen og legevaktene.

Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Alle tall i mill. kroner.

For de mange, ikke for de få

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener alle skal ha like gode muligheter uansett hvor mye penger de har i lommeboka. Forskjellene i Norge øker og det gir økte ulikheter også i helse. Dette medlem viser til at folk som er fattige lever kortere enn de som er rike, og helsa deres er dårligere mens de lever. Klasseforskjellene i Norge må bekjempes.

Dette medlem mener helse- og omsorgspolitikken må legge opp til at alle skal ha like gode muligheter til å leve gode og friske liv, at du ikke skal bli fattig av å trenge helsehjelp og at eldre, uavhengig av inntekt, skal ha en trygg alderdom.

Rettferdig helsevesen

Dette medlem vil sikre flere tilgang på hjelpen de trenger, slik at forskjellene i helse blir mindre. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti bevare bidragsordningen også for nye pasienter, Sosialistisk Venstreparti vil gjeninnføre gratis fysioterapi for kreftopererte, amputerte, lamme og de andre på diagnoselisten regjeringen Solberg har kuttet, og Sosialistisk Venstreparti vil starte innfasingen av fritak for egenandeler for alle barn opp til 18 år ved å gjøre fastlegen gratis også for barn mellom 16 og 18 år.

Tannhelse

Dette medlem mener tennene er en del av kroppen og at vi derfor bør sikre bedre ordninger for støtte for tannbehandling. Klasseforskjellene blir synlige når folk smiler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en beskyttelse mot de høyeste kostnadene ved at staten dekker 25 prosent av kostandene over 10 000 kroner.

Ansatte

Det viktigste for gode helsetjenester er dyktige ansatte med tid og mulighet til å gjøre jobben sin. Ansatte med trygge, faste, hele stillinger har større muligheter til å gjøre en god jobb. Dette medlem mener trepartssamarbeidet med sterke fagforeninger, er viktig for å sikre dette også i framtiden.

Tillitsreform

Dette medlem mener de ansatte jobber best når de får frihet til å bruke sitt faglige skjønn til det beste for pasientene. Dette medlem mener skjemavelde, rapporteringer og målstyring må begrenses for å i stedet gi mer rom for faglighet og omsorg. Innsatsstyrt finansiering gir ekstra betaling for mange behandlinger, men ikke bedre behandlinger. Systemet overstyrer faglig skjønn og gir dermed et dårligere helsevesen. Dette medlem mener markedsmekanismer ikke egner seg til å styre det offentlige helsevesenet, men at det skal styres av faglige prioriteringer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der ordningen med innsatsstyrt finansiering avvikles, og sykehusene i stedet får rammefinansiering som gir langsiktig trygghet for planlegging av gode helsetjenester med god behandling for innbyggerne.

Utdanning

Dette medlem viser til den varslede mangelen på utdannede leger. Vi trenger flere studieplasser på medisin og flere LIS1-stillinger. Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett utdanner for få leger og kan på sikt gi dårligere eldreomsorg, dårligere sykehus og en utrygg fastlegeordning.

Forebygging

Dette medlem mener forebygging er den beste behandlingen, fordi folk da slipper å være syke. Skolefrukt, sunn skolemat og fysisk aktivitet gir sunne barn. Sunne barn gir sunne voksne i framtiden. Øremerkede midler til styrket skolehelsetjeneste og helsestasjoner forebygger sykdom og komplikasjoner før de oppstår. Dette medlem vil spesielt nevne vaksinasjonsprogrammet som forebygger lidelse og død og dermed gir befolkningen friskere og bedre liv.

Rus

Dette medlem mener ruspolitikken må endres så Norge erstatter moralisme og straff med behandling og styrket ettervern for tidligere rusavhengige.

Psykisk helse

Dette medlem mener psykisk helsevern har vært nedprioritert for lenge og at den gylne regel ikke fungerer etter hensikten. Derfor mener Sosialistisk Venstreparti flere midler må øremerkes psykisk helsevern. Dette medlem ønsker spesielt tiltak som gir psykisk syke mer makt i egen hverdag, og forebygger større lidelser. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås 40 nye brukerstyrte senger og en opptrappingsplan for lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene.

Eldreomsorgen

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Trygge tjenester, både hjemme og i sykehjem, er grunnleggende for et godt samfunn og en verdig alderdom. Flere ansatte på jobb og mer tid til fri benyttelse i hjemmetjenesten, gir frihet til bedre omsorg og bedre hverdager for dem som trenger omsorgen. Dette medlem vil legge til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester; sammen. Dette medlem viser til at nye flertall i Tromsø og Oslo nå er i gang med å utforme tillitsreformer lokalt.

Sykehusene

Sykehusene har blitt rammet av såkalte effektiviseringskutt år etter år. Situasjonen er alvorlig. Kuttene rammer pasientene, blant annet gjennom stengte fødeavdelinger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der partiet foreslår flere hundre millioner kroner i økte overføringer til sykehusene. Dette medlem mener gode sykehus skal være tilgengelig for alle, og er bekymret for at kuttene på sikt gjør tilbudet så dårlig at de rikeste i enda større grad vil kjøpe seg private tjenester og slik drive ressurser og ansatte over fra det offentlige helsevesenet til det private.

Medisiner

Alle skal ha tilgang på medisinene de trenger. Dette medlem mener derfor at legemidlene fortsatt skal høre under Folketrygden der alle er garantert hjelp. Nå flyttes mange legemidler inn på helseforetakenes stramme budsjetter, samtidig som det kuttes i midlene til legemidler.

Digitalisering

Digitalisering er et gode fordi det kan gi raskere og mer treffsikker behandling. Det sikrer rett informasjon til rett tid. Men det kan også gjøre at mer informasjon kommer på avveie. Dette medlem mener det trengs et krafttak for IKT-fornying og IKT-sikkerhet og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en storstilt satsing på dette.

Kvinnehelse

Dette medlem vil særlig vise til at sykehusene har overtatt ansvaret for overgrepsmottakene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der sykehusene kompenseres for kostnadene ved denne nye oppgaven. Dette medlem er bekymret for om oppgaven vil bli ivaretatt godt nok uten at de nødvendige pengene følger med. Dette medlem mener helsepolitikken også skal sikre økt likestilling mellom kjønnene. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der arbeidet mot sosial kontroll, vold og overgrep forsterkes; og forskningen på kvinnesykdommer intensiveres.

Fellesskap, ikke privatisering

Forskjellene i Norge øker. Et godt offentlig helsevesen skal sikre alle like gode muligheter. Dette medlem er imot kommersialiseringen, privatiseringen og markedstenkningen i helsevesenet. Dette medlem mener helsevesenet driftes best i fellesskap og skal styres med trygge ansatte med frihet til å bruke sitt faglige skjønn til beste for pasientene.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Prioritere helsefremmende arbeid i kommunen

Dette medlem mener det viktigste vi kan gjøre for å få en bærekraftig helsetjeneste, er å fremme god helse hos flest mulig så tidlig i livsløpet som mulig. Det gjør at helsearbeidet både i og utenfor helsetjenestene i kommunene må styrkes slik at de har nok ressurser til å forebygge sykdommer og tilstander, og at behovet for dyr behandling i spesialisthelsetjenesten reduseres. Dette medlem er opptatt av at primærhelsetjenesten rustes opp i kommunen, slik at helseutfordringer blir løst på laveste effektive omsorgsnivå, til beste for både individ og samfunn. For å nå målene om en bærekraftig helsetjeneste, mener dette medlem det må satses offensivt på forskning og innovasjon, og at arbeidet med digitalisering og økt bruk av moderne helseteknologi i helsesektoren, med de mulighetene for store besparelser og bedre og trygge helsetjenester som ligger i dette, må prioriteres.

Dette medlem vil understreke at god helse først og fremst skapes andre steder enn i helsetjenesten, og at det mest helsefremmende vi kan gjøre, er å legge best mulig til rette for gode relasjoner og trygg tilknytning, barnehager og skoler av høy kvalitet, et inkluderende arbeidsliv, fravær av mobbing og utenforskap, fravær av vold, overgrep og omsorgssvikt, og tilgang til rent vann, natur og fritidsaktiviteter.

Effektivisere ved bruk av ny teknologi

Dette medlem har stor tro på å angripe helseutfordringene systematisk og offensivt, noe også Venstres alternative budsjett for 2018 reflekterer. Dette medlem mener nye metoder vil tvinge seg frem, og at vi i løpet av få år vil ha en langt mer effektiv, hensiktsmessig og tilgjengelig helsetjeneste som identifiserer og møter helseutfordringene tidligere enn i dag. Moderne teknologi byr på fantastiske muligheter som vi er nødt til å ta i bruk raskt innen helsesektoren for å sikre dens bærekraft. Dette medlem mener vi bare har sett begynnelsen på de store omstillingene og nye mulighetene som vil og må komme i helse- og omsorgssektoren. Dette medlem anerkjenner også at økt bruk av mobil helseteknologi som f.eks. selvdiagnostisering på mobiltelefonen, analysering av store datamengder med bruk av kunstig intelligens osv. vil forbedre og effektivisere helsetjenestene, men at det også kan føre til økt etterspørsel av helsetjenester. Dette medlem mener derfor det må stilles høye krav til de mobile helsetjenestene som tilbys, slik at vi hindrer under- og overdiagnostisering og lykkes med en riktig prioritering av helsetjenestene.

Offentlig finansierte helsetjenester

Dette medlem mener det er viktig å sikre gode, offentlig finansierte helsetjenester, og at dette er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i Norge, men mener god kvalitet på tjenestene er viktigere enn hvem som utfører dem. Venstre vil arbeide for at offentlige, ideelle og private helsetjenestemiljøer skal utfylle hverandre.

Tidlig innsats og forebygging

Dette medlem mener at helsestasjonene er den delen av helsetjenesten som er best egnet til å jobbe med forebygging og tidlig innsats for barn og unge. Forebygging er viktig i alle livets faser, men særlig den tidlige innsatsen er viktig for å fremme folkehelsen også i senere livsfaser. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å kunne gripe inn tidlig og forhindre negativ utvikling i kosthold, mosjon eller psykososiale forhold. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår en betydelig satsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten med til sammen 500 nye stillinger til en samlet kostnad på 366 mill. kroner. Dette medlem ønsker et klart skifte mot forebygging, som både er lønnsomt i et samfunnsperspektiv, og som fører til økt livskvalitet for den enkelte og deres familie og pårørende. Dette medlem mener dette fordrer at vi må våge å ta utfordrende prioriteringsvalg der ressurser i helsesektoren er begrensede, selv når effektene av forebygging er vanskelige å måle direkte og først viser seg etter lang tid. Dette medlem mener at en bedre tilgjengelig og utbygget helsestasjons- og skolehelsetjeneste, med flere fagprofesjoner, vil spille en grunnleggende viktig rolle i det forebyggende arbeidet i kommunene.

Dette medlem er kjent med undersøkelser som viser at hvert femte barn i tidlig skolealder har synsproblemer og vil enten ha behov for briller, synstrening eller annen oppfølging. Likevel går mange barn og unge altfor lenge med synsproblemer uten at dette fanges opp. Dette kan få alvorlige konsekvenser, og i verste fall gi barn feil diagnoser og skape unødvendige utfordringer i skolen. Dette medlem mener derfor det bør komme på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp og tidlig og at de får den hjelpen de trenger. For dette medlem er det en selvfølge at grunnleggende undersøkelser som syn, hørsel osv. alltid gjøres tidlig før man går videre med andre større utredninger av barnet. Dette medlem mener bruk av optikere kan øke tilgjengeligheten og avlaste spesialisthelsetjenesten, og dette medlem vil derfor legge til rette for en enkel og ubyråkratisk ordning i førstelinjetjenesten, der barn og unge i skolepliktig alder hvor det er mistanke om synsproblemer, eller som har læringsutfordringer, tilbys gratis synsundersøkelse.

Bedre helsetjenester for ungdom og studenter

Dette medlem viser til ungdomshelsestrategien og at den må følges opp med konkrete tiltak utover det regjeringen legger opp til for å bedre ungdoms fysiske og psykiske helse. Dette medlem viser til at det er mange ungdommer og studenter som opplever en liten tilgjengelig og relevant helsetjeneste, samtidig som gruppen ungdommer/studenter er i en særlig sårbar fase med store omstillinger i livet. Dette medlem viser til at kun 2,7 prosent av årsverkene i 2016 i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble brukt i helsestasjon for ungdom (HFU), og at det kan være en indikasjon på at ungdomshelse ikke tilstrekkelig prioriteres i kommunene. Dette medlem viser til at en del av styrkingen til Venstre i helsestasjonens- og skolehelsetjenesten er ment for å styrke helsetjenesten rettet mot ungdom, særlig flere digitale plattformer som møter ungdom på deres egen arena. Derfor ønsker dette medlem å legge til rette for å nå ungdom gjennom nye digitale medier og teknologiske løsninger, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner for å styrke den digitale helsestasjonssatsingen i ung.no.

Dette medlem viser videre til at overgangen fra videregående skole til studentlivet kan være svært tøft for mange. Studenters helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser heldigvis at de fleste studenter klarer overgangen godt, men samtidig er det urovekkende at så mange som én av fem studenter rapporter alvorlige psykiske symptomplager. Dette medlem mener derfor det er nødvendig med en kraftig økning i tilskuddsmidlene til studentsamskipnadene og læringsinstitusjonene til tiltak for å bedre den psykiske helsen til studenter, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Frivillige organisasjoner

Dette medlem mener frivillige og ideelle organisasjoner bidrar med både effektivt og målrettet folkehelsearbeid, og det er derfor viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Dette medlem er glad for at psykisk helse løftes i folkehelsearbeidet av regjeringen, men foreslår at det tilføres ytterligere midler til frivillige organisasjoner som driver forebyggende psykisk helsearbeid i kommunene, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås at det bevilges 20 mill. kroner til dette formålet.

Flere psykologer i kommunene

Dette medlem viser til at tilskuddet til rekruttering av psykologer har bidratt til økning av årsverk for psykologer i kommunene, noe som er et lovkrav for alle kommuner fra 2020. Dette medlem er bekymret over at flere kommuner, særlig mindre kommuner, ikke har rekruttert eller søker om tilskudd. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å ansvarliggjøre kommunene mer, men også sikre tilstrekkelige midler, og viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Økt fysisk aktivitet i grunnskolen

Dette medlem vil understreke at det er tett sammenheng mellom vår psykiske og fysiske helse, og at begge deler bør vies større plass i hele utdanningsløpet fra barnehagen til man er ferdig utdannet på høgskoler og universiteter. Dette medlem mener regjeringen ikke er ambisiøs nok i sine forsøk med fysisk aktivitet, som er begrenset til ungdomsskolen. Dette medlem mener det må startes langt tidligere, og ønsker tilsvarende forsøk i grunnskolen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

Dette medlem viser til at seksuelle overgrep mot barn utgjør et stort og alvorlig samfunnsproblem og er svært glad for regjeringens vedtatte Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), som gjennom samarbeidet med Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt forsterket hvert år. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet mot denne alvorlige kriminaliteten løses på tvers av sektorer og med et mangfold av store og små tiltak. Dette medlem mener et viktig tiltak som kan forebygge overgrep er å etablere en hjelpelinje for potensielle overgripere. Dette medlem er kjent med at flere land har etablert tilsvarende ordninger, og evalueringer underbygger at dette er et effektivt og rimelig tiltak. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til en slik hjelpelinje. Det vises for øvrig til Venstres alternative budsjett for ytterligere beskrivelser av satsinger på barn og unge.

Diabetesplan

Dette medlem mener det er særlig viktig å styrke innsatsen knyttet til de store folkehelseutfordringene. En stor andel uføretrygdes på grunn av en rekke sykdommer som kunne vært forebygget, som muskel- og skjelettlidelser, hjerte- karsykdommer, psykisk lidelser, rusavhengighet m.fl. Folkehelsegevinstene er store for mange sykdommer, og økt kunnskap om årsaksforhold er nødvendig for å sette inn riktige og effektive forebyggende tiltak. Dette medlem mener det går for sakte mot målet om å forebygge mer fremfor å behandle. I den forbindelse viser dette medlem til at dagens livsstil har gjort diabetes til en folkesykdom, en sykdom det er godt mulig å forebygge aktivt, til store besparelser for individ og samfunn. Likevel velger regjeringen kun å foreslå å videreføre 2 mill. kroner til oppfølging av diabetesplanen i forslag til statsbudsjett for 2018. Dette medlem mener det haster med å iverksette tiltak i planen for å redusere følgesykdommer til diabetes og forebygge at sykdommen oppstår. Dette medlem mener at diabetesbehandlingen må standardiseres og struktureres bedre, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 12 mill. kroner for å fortsette arbeidet med å videreutvikle planen og implementere tiltak i 2018.

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse

Dette medlem er glad for regjeringens tiårige folkehelseprogram som styrker det helsefremmende arbeidet i kommunene, der et viktig mål er å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Dette medlem har helhjertet støttet at regjeringen har inkludert psykisk helse som en likeverdig og selvfølgelig del av folkehelsearbeidet, og er glad for at regjeringen har lagt frem en ny strategi for psykisk helse etter forslag fra Venstre og Kristelig Folkeparti, med et særlig fokus på barn og unge. Dette medlem viser til at denne strategien skal følges opp av en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykisk helse, en opptrappingsplan det er knyttet høye forventninger til. Dette medlem mener det er viktig at opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse får et helhetlig og tverrsektorielt fokus, omfatter individ og samfunn, og inneholder helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative tiltak. Dette medlem vil understreke at det er tiltak utenfor helsetjenestene som vil være de mest helsefremmende for barn og unge, og at dette må gjennomsyre den kommende opptrappingsplanen. I tillegg har dette medlem en forventning om at opptrappingsplanen vil føre til mer sømløse og helhetlige tjenester rettet mot barn. I dag er tjenester rettet mot barn alt for sektoriserte og fragmenterte, og dette er en utfordring vi i for liten grad har tatt på alvor. I den forbindelse vises det til folkehelseprofilen i Venstres alternative budsjett, som prioriterer en betydelig satsing på forebygging, tidlig innsats, psykisk helse og rusarbeid.

Teknologi i folkehelsearbeidet

For dette medlem er det ikke et spørsmål om vi har råd til å prioritere mer forebygging i kommunene, men at vi ikke har råd til å la det være. Nye teknologiløsninger har uante muligheter også innen folkehelsearbeidet. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til opprettelse av en tilskuddsordning til utvikling av ny teknologi i folkehelsearbeidet for å motivere til lavterskel friluftsliv, slik man eksempelvis har gjort i Stolpejakten. Eksempelvis kan ideelle aktører søke om tilskudd til utvikling av apper, digitale kart, spillteknologi og film med mer, i samarbeid med FoU-aktører og høgskoler med profesjonsutdanning.

Rehabilitering og oppfølging på avstand

Dette medlem viser til at rehabiliteringssektoren er inne i store endringer som en følge av Samhandlingsreformen og endringer i spesialisert behandling i sykehusene. Dette medlem mener fortsatt at det er viktig å forhindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Mange mennesker med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer har behov for rehabilitering hele livet. Dette medlem mener at opptrappingsplanen for rehabiliteringsfeltet er viktig, men at den med fordel kunne vært mer offensiv og med et tydeligere fokus på tjenester rettet mot barn og unge, siden de tross alt er den gruppen som skal leve lengst med et større eller mindre behov for rehabilitering. På den bakgrunn viser dette medlem til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Videre viser dette medlem til at Venstres alternative budsjett også legger opp til en opptrapping av rehabiliteringsarbeidet med 40 mill. kroner til satsing på hverdagsrehabilitering og rekrutteringstilskudd for å øke andelen ergoterapeuter i kommunene. Dette medlem understreker at det er stort behov for ergoterapeuter for å ta ut effektene vi får av hverdagsrehabilitering i kommunene, samt for å sikre kapasitet og kompetanse til innovasjon og omstilling i kommunal pleie- og omsorgssektor. I tillegg blir det et lovfestet krav om at alle kommuner skal ha ergoterapikompetanse innen 2020. For å få til dette, mener dette medlem at det bør gis incentiver til kommunen for å få fortgang i arbeidet. Dette kan gjøres gjennom et flatt tilskudd på 200 000 kroner per kommune til økt rekruttering av ergoterapeuter etter søknad.

Dette medlem er positiv til pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen, men mener det er nødvendig og formålstjenlig å utvide prosjektet, slik at avstandsoppfølging av kronikere kan prøves ut i tilknytning til fastlegerollen. Dette utvidete prosjektet bør være fra minst to fylker, 30 fastlegekontorer og minimum 400 pasienter med alvorlig grad av kronisk lidelse. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative budsjett foreslås å bevilge 10 mill. kroner til denne piloten.

Dette medlem viser til at det i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble bevilget midler til en kompetanseheving for ansatte i omsorgsyrker i sammenslåtte kommuner. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å videreføre tilskuddet med fullårsvirkning og at det i alternativt budsjett foreslås å bevilge 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Østfold fylke peker seg ut på flere områder som en svært interessant region for systematisk arbeid med å utvikle framtidas rehabilitering i kommunal regi. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen viderefører støtten til nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering i regi av Helsehuset i Askim også i 2018, et forsøk Venstre fikk gjennomslag for i statsbudsjettet for 2016. I regi av nasjonalt prosjekt for velferdsteknologi ønsker dette medlem å etablere en mHelse-pilot i Østfold med oppfølging på avstand i bedriftshelsetjenesten. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til formålet. Dette medlem mener videre at bedriftshelsetjeneste bør utvides til å gjelde alle bedrifter og arbeidstakere og ikke bare halvparten, som i dag. Vi ser at særlig unge arbeidstakere som er sysselsatt i bransjer uten hverken IA-avtale, eller har bedriftshelsetjeneste, sliter med å redusere sykefravær. Psykisk uhelse, muskel- og skjelettlidelser og graviditet er årsak til det største sykefraværet. Rettet mot unge arbeidstakere som allerede er storforbrukere av sosiale medier og digitale plattformer, er oppfølging på avstand særlig interessant å prøve ut. Mobile team i bedriftshelsetjeneste er også aktuelt å prøve ut, samt at det er behov for å gjøre flere erfaringer med helsesøster og jordmor, samt psykolog tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Dette medlem mener myndighetene må spille aktivt på lag med arbeidslivet gjennom bedriftshelsetjenestene og andre incentiver som fremmer folkehelsen på arbeidsplassen. Dette medlem ønsker derfor å utvide ordningen med tilskudd til bedriftshelsetjeneste til å gjelde alle bedrifter, mot at arbeidsgivere får et finansieringsansvar med flere incentiver for å bidra til å redusere sykefraværet og viser til Venstres alternative budsjett for en nærmere beskrivelse og til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 240 mill. kroner i tilskudd til bedriftshelsetjenester.

Ett felles egenandelstak

Dette medlem viser til at Stortinget fjernet sykdomslista og innførte egenandel for alle når det gjelder fysioterapitjenester. Tilbakemeldingene på dette var svært negative, begrunnet med at dette i høy grad rammet de sykeste pasientene. Dette medlem viser til at mange som var fritatt fra egenandeler, er kronikere med høye sykdomsutgifter, og at mange er uføretrygdede med anstrengt økonomi. Venstre fikk derfor flertall for at regjeringen skulle komme til tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag til harmonisering av egenandelstak 1 og 2 i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Dette medlem viser til anmodningsvedtak nr. 108.51 (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 komme med en vurdering av å slå sammen egenandelstak 1 og egenandelstak 2 til et felles egenandelstak med en øvre ramme på 3 000 kroner.»

Dette medlem registrerer at egenandelstakene i statsbudsjettet for 2018 ikke er samordnet med en øvre ramme på maks 3 000 kroner. Dette medlem mener at egenandelene må harmoniseres, og viser til at det i tillegg til å være en god modell som skjermer de sykeste, også vil gi en besparelse på 230 mill. kroner dersom ett egenandelstak settes til 3 000 kroner. Dette medlem mener derfor at denne samordningen må skje snarest mulig.

Opptrappingsplanen for rusfeltet og psykiske helsearbeid

Dette medlem mener det er behov for å tenke nytt og å etablere flere tiltak for mennesker med rusavhengighet, både dem som ikke klarer å bli rusfrie, og dem som ønsker behandling. Dette medlem er glad for opptrappingsplanen på rusfeltet og mener det er viktig at denne planen følges tett opp faglig, økonomisk og på alle omsorgsnivå. Dette medlem viser til Venstres alternativ, der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner ekstra til rusarbeid i kommunen, særlig til et styrket ettervern.

Dette medlem viser til at mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov har helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer, men at denne samordningen, særlig mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, kan være utfordrende. Dette medlem er kjent med at aktivt oppsøkende behandlingsteam, inkl. ACT-team og Fleksible ACT-team (FACT-team), har gode resultater som gir redusert tvangsbruk, færre innleggelser og mer fornøyde brukere og pårørende. Disse og lignende tiltak er det behov for å understøtte og videreutvikle for å bedre tjenestene til brukerne av tiltakene som har betydelige rusproblemer og i tillegg alvorlige psykiske lidelser. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 25. mill. kroner til slike oppsøkende team.

Formålet til Rask psykisk helsehjelp (RPH) er å stimulere kommuner til utvikling av gratis lavterskel behandlingstilbud som del av tjenestetilbudet innen psykisk helse. Dette medlem viser til at det i 2016 ble gitt tilskudd til drift av 28 piloter i Rask psykisk helsehjelp (RPH), og at evalueringer av pilotene viser at tilbudene er en effektiv måte å tilby lovpålagte oppgaver på, og at de er etterspurt av brukerne selv. Tiltaket viser at mange får god behandling på et tidlig stadium, og at man gjennom slike tilbud kan unngå at mer alvorlige sykdommer eller problemer får utvikle seg. Dette medlem mener slike lavterskeltilbud er noe av det mest effektive og viktige vi kan investere i, og som er helt i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om å forebygge mer for å behandle mindre. På denne bakgrunn viser dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Venstre over lang tid har arbeidet for å etablere fontenehus i alle fylker. Fontenehusene er et arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og gis mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Dette medlem er derfor tilfreds med at regjeringen styrker denne satsingen for 2018 med 2 mill. kroner til vel 34 mill. kroner i 2018, men mener det er nødvendig med slike tilbud flere steder i landet.

Dette medlem mener det fortsatt er behov for en opptrapping av fontenehus i Norge. I 2018 vil det være 14 fontenehus i Norge, og vi er nær målet om ett fontenehus i alle fylker. Dette medlem viser til at fontenehusene drives av selvstendige stiftelser og finansieres av Helsedirektoratet og fontenehusenes hjemkommuner. Cirka en tredel av fontenehusenes medlemmer har også et rusproblem. Dette medlem mener fontenehus er et tilbud kommunene kan bruke når de skal bygge opp sitt tilbud innen rus og psykiatri, og at det er behov for ytterligere bevilgninger.

Bedre oppfølging av innsatte

Dette medlem vil understreke at rusavhengighet og psykiske lidelser ofte har en nær sammenheng og derfor også må løses parallelt, noe som understrekes godt i opptrappingsplanen for rus. Dette medlem viser til at fengselshelsetjenesten ble styrket i 2017 med 10 mill. kroner som en del av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) og skal bidra til at kommunene kan gi et nødvendig tjenestetilbud til innsatte personer med rusproblemer og psykiske lidelser, et beløp som videreføres. Dette medlem mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelige midler, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til fengselshelsetjenesten. Dette medlem viser videre til at det er nødvendig å etablere flere rusmestringsenheter ved norske fengsler. Det vises til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 12 mill. kroner til nye stifinnerenheter m.m.

Gatelag i fotball

Dette medlem kjenner til at Fotballstiftelsen organiserer flere gatelag for rusavhengige. Fotballstiftelsen er en ideell og livsnøytral stiftelse som leder og gir støtte til toppklubbenes gatelag. Det er i dag 17 lag som har et tilbud til ca. 300 rusavhengige flere ganger i uka. Det er flere klubber som ønsker å etablere nye gatelag. Dette tiltaket viser seg å være et viktig tilbud til rusavhengige, som er mer i fysisk aktivitet, ruser seg mindre og lærer om lagånd og samvær. Flere har kommet seg ut av rusavhengighet og ut i utdanning eller jobb, som følge av tiltaket, men i godt samarbeid med øvrig hjelpeapparat. Dette medlem mener at slike lavterskeltilbud er viktige, og viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til opprettelse av flere gatelag.