2.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2017 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2017–2018). Ved Stortingets vedtak 4. november 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -71 534 475 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2017–2018). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2018 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018), som ble lagt frem 6. oktober 2017.

Komiteen viser til at det 22. november 2017 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2018 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018) med løse forslag 4. desember 2017. Det vises videre til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 4. desember 2017.

2.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn, og et viktig konkurransefortrinn for norsk industri. Videre vil disse medlemmer understreke viktigheten av å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsnæringen og fornybar energi i Norge. Dette er viktig for å opprettholde en høy grad av vår felles velferd. Disse medlemmer viser til målsetningen om at Norge skal være en foregangsnasjon i utviklingen av mer miljøvennlig energiproduksjon, og viser med dette også til regjeringens satsinger på feltet.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtale inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Paris-avtalen forplikter alle land til å arbeide for å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under to grader celsius. Norge skal kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990 og Stortinget har vedtatt at målet om 40 pst. utslippskutt skal oppnås, i samarbeid med EU. For å nå klimamålene må vi komme raskt i gang med å gjennomføre de mest effektive tiltakene, og disse medlemmer mener at det er særlig fire områder hvor det er stort potensial for utslippskutt: Nullutslippsteknologi i veitransport, biodrivstoff, klimavennlig skipsfart og karbonfangst og -lagring, i tillegg til klimatilpasning.

Disse medlemmer viser til at klimaendringene vil føre til varmere, våtere og villere vær i Norge. Og vi opplever allerede hyppigere ekstremvær med påfølgende flom, ras og skred. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig å satse mer på klimatilpasning. Når ekstremvær blir vanligere, er det helt feil å redusere bevilgningene til klimatilpasning, slik regjeringen gjør i årets budsjett. Disse medlemmene viser til at med klimaendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann, stadig viktigere. God og helhetlig planlegging står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Disse medlemmer viser til at den samlede innsatsen som kan forebygge og hindre skader som følge av flom og skred, må forsterkes, slik at samfunnet bedre kan sikres i møte med slike hendelser. Disse medlemmer mener det er avgjørende at NVE styrkes i årene framover, og at det må legges til rette for ytterligere å forsterke NVEs bemanning og kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt til utvikling av energi- og klimateknologi, og Enovas viktigste oppgaver i årene fremover skal være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene vesentlig. Disse medlemmer mener en avvikling av Enova-fondet, slik regjeringen foreslår fra 2018, skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for det videre klimaarbeidet, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å videreføre fondet og legge til rette for klimavennlig omstilling i hele Norge.

Disse medlemmer mener at klimapolitikk også er god industripolitikk. Norge har sterke industrimiljøer i blant annet kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Disse medlemmer viser til at det er viktig å legge til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Klimapolitikken skal bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser for fremtiden.

Disse medlemmer mener det må være gjennomgående i klima- og energipolitikken at man i en lang omstillingsperiode nå må skape nye arbeidsplasser og nye verdikjeder som bygger på kompetanse og kjent teknologi, samtidig som norsk industri nå kan gå foran med nye løsninger som får utslippene ned både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener at Norge som nasjon må være tydelige på de konkrete tiltakene for å nå klimamålene og utnytte den situasjonen til å kunne ta ansvar med å lede an på miljøsatsinger. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende at verdikjeden på CCS gjennom de tre industriprosjektene som det jobbes med i dag, må videreføres, sammen med arbeidet med å etablere CO2-lagring i Norskehavet.

Disse medlemmer mener at energisystemet er avgjørende i overgangen til lavutslippssamfunnet. Nesten all kraftproduksjon i Norge i dag er allerede fornybar og utslippsfri. I Norge er derfor hovedoppgaven å ta vår fornybare kraft bedre i bruk for økt verdiskaping og reduserte utslipp. Disse medlemmer mener at den viktigste oppgaven nå derfor er å sørge for at fornybar energi langt på vei kan erstatte fossil energi, som vil kreve et fortsatt sterkt offentlig engasjement i kraftproduksjonen i Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger fremst i verden i utvikling av havbasert olje- og gassaktivitet. Petroleumsnæringen er også et nav for utvikling i relaterte næringer som verftsindustri og skipsfart. Den er også viktig for næringsvirksomhet med stort potensial, slik som havbruk og havbasert fornybar energi. Derfor er olje- og gassvirksomhet en avgjørende del av Arbeiderpartiets strategi for å gjøre Norge verdensledende på næringsutvikling knyttet til havet.

Disse medlemmer viser til at det er et stort engasjement rundt demonstrasjonsanlegg knyttet til offshore havvind, både hos leverandørindustrien og miljøorganisasjonene. Disse medlemmer mener det må opprettes en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.

Disse medlemmer viser til at det er mulig for Norge å bidra til en offensiv satsing både nasjonalt og internasjonalt på marin forsøpling, og vi må derfor ta egne initiativ internasjonalt for å holde og å øke intensiteten og ikke minst se etter muligheter for sirkulærøkonomi i alle avfallsverdikjeder. Norge har en stor leverandørindustri med høy kompetanse.

Disse medlemmer viser til at lav- og nullutslippsferger kan kutte klimautslipp, og vil kunne skape aktivitet og drive frem innovasjon i norsk maritim næring. Det er viktig at man ved offentlige anskaffelser og anbud nå har 30 pst. miljøvekting, slik Stortinget har vedtatt, noe som vil skape aktivitet og kompetansearbeidsplasser, samtidig som vi bygger oppunder et næringsliv og et hjemmemarked som løfter konkurranseevnen til maritim næring også globalt.

2.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -71 136 064 000 kroner, som er en økning på 540 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel, som har vært med på å danne grunnlaget for Norges største eksportnæring. Dette gir Norge en enestenående økonomisk handlefrihet, men også et ansvar for å forvalte disse verdiene og ressursene på en langsiktig måte som kommer felleskapet til gode. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at forvaltningen innebærer å legge til rette for næringsutvikling i hele landet, og et betydelig klimaansvar.

Disse medlemmer viser videre til at det gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro og SDØE og gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal sikres at verdiene fra næringen kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må etter disse medlemmers mening utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling. Varierende oljepris de siste årene har vist at Norge er sårbart for lavere etterspørsel, noe som vil kunne forsterkes av det grønne skiftet og økt bruk av fornybar energi.

Disse medlemmer er bekymret for denne sårbarheten og opptatt av at vi gjennom tiltak bidrar til at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke fører til tap av verdifull kompetanse og redusert verdiskaping.

Disse medlemmer mener at den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for fordelingen av inntekter fra kraftsektoren. Disse medlemmer vil opprettholde og sikre rammeverket rundt sektoren, som sørger for at fellesskapet får sin andel av verdiene fra disse naturressursene. Disse medlemmer understreker at infrastrukturen også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt, blir presset inn i større selskaper.

Disse medlemmer ser det som et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Selv om Norge allerede er en stor produsent av fornybar energi, bør vi, etter disse medlemmers syn, satse mer på teknologiutvikling og utvikling av nye fornybare energikilder.

I framtiden vil mer av den fossile energibruken erstattes med fornybar energi. I et klimaperspektiv vil dette bidra til reduserte utslipp og gi mange muligheter for det norske samfunnet, men også kreve en betydelig omstilling. Disse medlemmer legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, elektrifisere mer av sokkelen samt en fornuftig utbygging av kabler for eksport av kraft til utlandet. Disse medlemmer vil understreke at slik eksport ikke må gå på bekostning av, men ivareta norske interesser, og spesielt norsk industri.

Disse medlemmer mener at det er grunnlag for å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringen selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid. Disse medlemmer mener også forskning og utvikling er avgjørende viktig for å nå klimamålene gjennom fangst- og lagring av karbon, såkalt CCS. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått å bevilge 340 mill. kroner til videreføring av de tre prosjektene som er igangsatt.

Disse medlemmer viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er lagt inn en styrking av fond for klima og miljø, gjennom kapitalinnskudd med 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fjerner tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer i sitt forslag til budsjett. Denne ordningen skal redusere de geografiske forskjellene i nettleien ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie. Disse medlemmer vil påpeke at ordningen etter flere år med reduksjoner nå i praksis er avviklet, og at dette vil bety høyere nettleie for mange tusen nettkunder i ulike deler av landet. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 85 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at ved siden av olje og gass er vannkraften Norges viktigste naturressurs. Ren, klimavennlig og rimelig energi fra norske vassdrag har vært og er viktig for norsk industri. Utviklingen av denne naturresursen har vært muliggjort av et tett samarbeid mellom industri, stat og lokaldemokrati, hvor prinsippet om en rimelig fordeling av verdiene har stått sentralt. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at verdiene av denne ressursen skal komme kraftproduserende lokalsamfunn til gode. Disse medlemmer viser til at også i år står mange kommuner overfor et stort inntektsbortfall som følge av blant annet økt kapitaliseringsrente. Det er beregnet at kommuner som nyter godt av inntekter fra vannkraften, vil tape store kraftinntekter fra 2017 til 2018. Disse medlemmer vil understreke at dette er en alvorlig situasjon for mange kommuner, som følgelig får en sterk svikt i sine inntekter.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 pst., og mener det for fremtiden må fastsettes et forutsigbart beregningssystem som tar hensyn til markedsrente.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag om grunnrentebeskatning tilsvarende 35 pst. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens forslag til økning av grunnrentebeskatning rammer kraftnæringen hardt. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke vil gi kraftnæringen incentiver til å investere og å utvikle sin verdiskapning. Disse medlemmer vil også vise til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å heve normrenten for beregning av friinntekt med 0,5 pst., noe som vil styrke arbeidet med investering og vedlikehold innen kraftbransjen.

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 12 settes til -70 762 764 000 kroner, som er en økning på 913,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at kampen for å bekjempe miljøproblemene krever en stor satsing på en rekke områder av statsbudsjettet. I tillegg til forslagene til satsinger over Klima- og miljødepartementets budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti en rekke miljøsatsinger blant annet på Samferdselsdepartementets og Olje- og energidepartementets rammeområde. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår totalt:

• Om lag 9,3 mrd. kroner i økt satsing på miljø sammenlignet med regjeringen.

• Av dette går om lag 5 mrd. kroner til en miljøsatsing i transportsektoren.

• Inkludert i miljøsatsingen er 675 mill. kroner for å tilpasse Norge klimaendringene

• Inkludert i satsingen er om lag 900 mill. kroner til å ta vare på norsk natur og artsmangfold.

• Klima- og miljødepartementets budsjett foreslås økt med om lag 1,5 mrd. kroner.

• I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti et grønt skatteskifte for å fremme miljøvennlig omlegging.

Dette medlem viser til at klimaendringene er i gang. Aller hardest rammes mennesker i fattige land. Men også i Norge opplever vi styrtregn, flom og ras. Samtidig trues planter og dyr av utryddelse på et nivå vi ikke har sett maken til i menneskets historie.

Dette medlem mener derfor det er skuffende at regjeringen svarer med oljeboring og motorveiutbygging, framfor å ta vare på verdifull natur og starte omstillingen til et nullutslippssamfunn. I tillegg reduseres bevilgningene til tiltak som skal sette oss i stand til å møte stadig økende klimaendringer. Dette medlem minner om at Norge i årene som kommer, må klare overgangen fra en sterk petroleumsavhengighet til en mangfoldig grønn økonomi. Den sittende regjeringen er knapt i gang med dette arbeidet. Dette medlem viser til diskusjonen om oljeutvinningen fra Goliat-feltet, det første oljefeltet som er bygget ut i Barentshavet, og den tvil som er reist om staten kommer til å tjene penger på dette feltet. Dette medlem mener dette understreker behovet for en omstilling fra en fossilavhengig til en fornybar økonomi.

Dette medlem mener hvert statsbudsjett fremover må være tidenes mest ambisiøse miljøbudsjett, om vi skal klare å nå våre egne klimamål og bevare naturen. Sosialistisk Venstreparti prioriterer derfor en stor satsing på elektrifisering, energieffektivisering og grønne arbeidsplasser, samtidig som vi sørger for å ta vare på naturmangfoldet og tilpasser oss til klimaendringene som er i gang.

2.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslår at ramme 12 settes til -71 128 064 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 548 000 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien, samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket kan bli nådd.

Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet i fornybarnæringene i Norge, og sørger for en mer robust energiinfrastruktur, for eksempel gjennom flere utlandsforbindelser i strømnettet.

Dette medlem viser til at utjevningstariffen for nettleie er en ordning som sikrer at det ikke er urimelig store utslag i nettkostnadene rundt om i landet. Dette medlem setter av 20 mill. kroner til dette formålet i Venstres alternative budsjett.

Dette medlem ønsker at vi i Norge skal utvikle og bygge en offshore demonstrasjons vindpark for å skape et fundament for industrialisering. En slik vindpark må demonstrere oppskalering/industrialisering av ny og eksisterende teknologi. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til å etablere et fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind.

Dette medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Dette medlem viser til at Stortinget har satt som mål at alle personbiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler. For å nå dette målet mener dette medlem at Enova må styrkes betraktelig i sitt arbeid for infrastruktur for nullutslippsløsninger. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke nettariffen, og at dette påslaget i sin helhet går til styrking av Enova på til sammen 640 mill. kroner. Dette medlem peker på at disse midlene i hovedsak skal gå til nullutslippsinfrastruktur innenfor transportsektoren.

Dette medlem ønsker å etablere en nasjonal støtteordning for lading av elbiler i borettslag og sameier i regi av Enova, og at regjeringen på egnet måte må stille krav om at alle større nybygg av boliger skal ha ladepunkt for elbiler tilknyttet parkeringsplasser.

Dette medlem mener regjeringen må fase ut fossil oppvarming i alle bygg i statlige foretak.

Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for å utvikle denne teknologien. Dette medlem viser til at det er etablert konseptstudier hos tre industriaktører, Norcem, Yara og Klemetsrudanlegget, og at regjeringen kutter betydelig i støtten til disse i budsjettet for 2018. Dette medlem er kritisk til dette. Dette medlem mener det er helt nødvendig å opprettholde framdrift og aktivitet i disse prosjektene, frem mot beslutning om investering i fullskala demonstrasjonsanlegg skal tas ifm. RNB 2018, og foreslår derfor å bevilge 310 mill. kroner til dette ut over regjeringens forslag. Om nødvendig må regjeringen få fullmakt av Stortinget til å gi økonomisk tilsagn til videre planlegging av CCS-prosjektene ut over gitte bevilgninger.

Dette medlem mener en fortsatt satsing på forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering gjennom forskningsprogrammet CLIMIT er viktig, og støtter derfor ikke regjeringens forslag til kutt med 9,2 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at klimaendringene medfører endrede værforhold med økt nedbør, stigende havnivå samt økt flom- og skredfare. Selv om Norge foreløpig i relativt liten grad har vært rammet av ekstremvær, har også klimaendringer og endrede værforhold hatt store konsekvenser her, jf. flommen på Sørlandet denne høsten.

Dette medlem mener det derfor bør være økt fokus på flom- og skredforebygging, heller enn en nedbygging av bevilgningene slik regjeringen foreslår i sitt budsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene med 110 mill. kroner til flom- og skredforebygging.

Dette medlem viser til at Forskningssenter for miljøvennlig teknologi er en målrettet, langsiktig og tiltrengt satsing på forskning og innovasjon innenfor fornybar energi, energibruk, energisystem, energi til transport, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. Dette medlem mener dette arbeidet er svært viktig i omstillingsprosessen Norge skal gjennom fremover, og styrker denne ordningen med 15 mill. kroner i Venstres alternative budsjett.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til tilskudd til museums- og kulturminnetiltak med 2 mill. kroner.

Dette medlem mener det er unaturlig at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener vi ikke skal prioritere oljeaktivitet rundt Island, og foreslår en reduksjon i disse bevilgningene på 30,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås en reduksjon av den foreslåtte bevilgningen til petroleumsforskning på 291 mill. kroner. Det bevilges ikke midler til Petromaks2, Demo 2000 eller Strategisk petroleumsforskning. Disse midlene omfordeles til annen og mer fremtidsrettet forskning og innovasjon.

Samlet foreslås det i Venstres alternative budsjett følgende konkrete endringer under rammeområde 12, Olje og energi:

2.1.7 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dagens generasjon har et forvalteransvar som forplikter oss til å føre en energi- og miljøpolitikk som ivaretar senere generasjoners rett til å arve en klode i samme stand som dagens generasjon overtok den. Forvalteransvaret er en grunnpilar i den kristendemokratiske ideologien som danner grunnlaget for Kristelig Folkepartis politikk. I praksis betyr dette at energiproduksjonene må vris til utslippsfri fornybar energi, at miljøødeleggelser må bekjempes, og at bærekraft må ligge til grunn for løsningene som velges.

2.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative budsjett, der det foreslås en rekke endringer på rammeområde 12 for å sette i gang et ekte grønt skifte i Norge.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det blant annet foreslås følgende:

• Å øremerke 50 mill. kroner til installasjon av solcellepanel. Ordningen skal også kunne tas i bruk av offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner. Bevilgningen foreslås som en øremerket satsing under kap. 1825 post 50.

• Å sette av 270 mill. kroner til en reell satsing på havvind, som blant annet sikrer at en demonstrasjonspark for flytende havvind realiseres.

• Å sette av 250 mill. kroner til et biogassprogram, som kan samarbeide med kommuner og næringsaktører som trenger støtte for å realisere potensialet for økt bruk av biogass.

• Økt støtte til landstrøm i norske havner. Det bør settes som mål at landstrøm skal være utrullet i de største norske havnene innen 2021. Dette vil gi forutsigbarhet for skips- og cruisetrafikken.

• Støtte til elektrifisering av fiskemerder. Det skal settes et krav om at alle fiskemerdene langs kysten skal være elektrifisert innen 2023. Dette må kombineres med eventuelle reguleringer gjennom konsesjonene som gis.

• Finansiering av 1 000 hurtigladere per år. Det er nødvendig med langt raskere utbygginger av hurtigladere for å holde tritt med den økende andelen elbiler på norske veier, og MIljøpartiet Det Grønne foreslår at Enova skal gis en konkret bestilling om å bidra til å realisere 1 000 nye hurtigladere pr. år.

• Økt støtte til Enova med sikte på en omfattende satsing på elektrifisering av fiskerinæringen og sjøgående transport.

• Økt støtte til utbygging av hydrogenstasjoner.

• Etablering av et fond for støtte til kjøp av elsykler. Salget av elsykler har økt de siste tre årene, men det er fremdeles behov for å stimulere dette markedet.

2.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene, slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen Pviser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) i parentes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på en effektiv bruk av felleskapets ressurser. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom de fire partiene bygger opp under dette, og at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen forsterkes i avtalen. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, hvor avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økes med 0,7 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på følgende poster er redusert som følge av dette: kap. 1800 post 1, 21, 50, kap. 1810 post 1, 21, 23, kap. 1815 post 70, 72, kap. 1820 post 1, 21, 22, 23, kap. 1830 post 50 og kap. 1840 post 21, 50 og 70. Disse medlemmer viser videre til at følgende poster for inntekter er redusert: kap. 4800 post 10, kap. 4810 post 1 og 2 og kap. 4820 post 1 og 2.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 258,289 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgning i 2017 var 267,979 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok lov om klimamål (klimaloven), som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050.

Komiteen er opptatt av at regjeringens arbeid for å nå dette målet prioriteres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Flertallet viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 180 000 personer direkte eller indirekte.

Flertallet viser til at politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Flertallet vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling. Flertallet viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at norsk petroleumsaktivitet har generert store verdier til det norske samfunnet gjennom de siste tiårene, og vil fortsette å gjøre dette også i tiårene som kommer. Siden 1971 har det fra norsk sokkel blitt hentet opp verdier for nærmere 13 000 mrd. kroner.

Dette flertallet understreker at en hovedoppgave for myndighetene er å styre virksomheten gjennom å ha et forvaltningssystem for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel som gir god ressursforvaltning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at i Plan for utbygging og drift av Goliat ble det forventet en kostnad på utbyggingen av Goliat på 28 mrd. kroner og inntekter med daværende oljepris på over 60 mrd. kroner. Siden den gang har kostnadene ved utbygging hatt enorme overskridelser, driftsstart har vært forsinket, produksjonen har vært stengt på grunn av sikkerhetsavvik og oljeprisen har opplevd store endringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til svaret fra statsråden til komiteen av 4. desember 2017 om lønnsomheten i Goliat-feltet.

Dette flertallet viser til at beregningene bruker en lavere diskonteringsrente enn hva som er vanlig i lønnsomhetsberegninger, og at de i tillegg er mangelfulle, da de ikke tar opp i seg kostnader knyttet til opprydningsvirksomheten på feltet. Dette flertallet mener det er bekymringsfullt at statsråden har holdt tilbake informasjon for Stortinget om at avkastningen ved Goliat vil være lavere enn statens minimumsavkastningskrav ved petroleumsutbygginger. Spørsmålet om hvilken oljepris som er nødvendig for at staten skal gå i pluss ved Goliat-utbyggingen, er fremdeles ikke besvart. Dette flertallet er kritiske til at statsråden ikke bidrar med full informasjon for å oppklare de økonomiske forholdene rundt Goliat-utbyggingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at med utbygging av nye oljefelt tar staten stor økonomisk risiko. Er ikke feltene lønnsomme, gir det økte kostnader for fellesskapet, ettersom staten i praksis dekker store deler av lete- og utbyggingskostnadene gjennom mulighet for fradrag for kostnader gjennom utformingen av petroleumsskattesystemet. Denne ordningen stiller store krav til kostnadskontroll, men også til åpenhet om virkninger av petroleumsskattesystemet. Selv om lønnsomhetsvurderinger aldri er fullstendige før feltet er ferdig produsert, er det mulig å gjøre beregninger med best tilgjengelig informasjon og vurderinger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en beregning, med en diskonteringsrente på 7 pst. og inkludere opprydningskostnader, for hvilken oljepris som anslås nødvendig for at staten skal sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved Goliat-utbyggingen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen skriver følgende i framlegget til statsbudsjett, i kapittel om petroleumsprosjekt under utbygging, der regjeringen varsler en samlet omtale av kostnads- og lønnsomhetsutviklingen i prosjekt under utbygging:

«Det er samla sett god lønnsemd i prosjekta som er under utbygging.»

Disse medlemmer kan derimot ikke finne en gjennomgang av lønnsomhetsutviklingen i de ulike prosjektene. En samlet lønnsomhetsvurdering for alle felt samlet er ikke egnet til å belyse enkeltfelts lønnsomhetsutvikling. Petroleumsutbygginger er store infrastrukturinvesteringer der staten tar betydelig risiko, og lønnsomhetsvurderinger for enkeltfelt som følge av endrede forutsetninger er derfor interessant. Disse medlemmer mener videre at beregning av hvorvidt staten har utsikter til å sitte igjen med positiv nåverdi (gå i pluss) ved ulike utbygginger, er vesentlig informasjon som Stortinget burde få, for å forstå virkningen av petroleumsskattesystemet i dagens markedssituasjon.

Disse medlemmer merker seg videre at Martin Linge-prosjektet har en kostnadsoverskridelse på 42 pst. (12 mrd. kroner). Det er mye. Disse medlemmer merker seg også at Aasta Hansteen har en kostnadsoverskridelse på om lag 12 pst. Tross kostnadsoverskridelse får ikke Stortinget en vurdering av hva dette har å si for hverken den samfunnsøkonomiske lønnsomheten eller for statens inntekter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommende statsbudsjettforslag rapportere på lønnsomhetsutvikling på alle enkeltfelt under utbygging, og dessuten statens utsikter for inntekter fra feltene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet registrerer at det blant enkelte fremsettes påstander om at nyere felt på norsk sokkel ikke vil være lønnsomme for Norge, og at det pekes på Goliat-feltet i Barentshavet sør. Disse medlemmer vil peke på at det var et bredt flertall i Stortinget som godkjente plan for utbygging og drift av Goliat, jf. Innst. S. nr. 363 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at det også under behandling av plan for utbygging og drift ble påpekt at prosjektet ble vurdert som marginalt lønnsomt.

Disse medlemmer viser videre til operatørens beregning, gjengitt av olje- og energiministeren 19. oktober 2017 i svar på Dokument 15:1629 (2016–2017), som estimerer med at de akkumulerte inntektene fra feltet vil passere de akkumulerte investerings- og driftskostnadene i 2022. Da har feltet fortsatt mange år igjen å produsere. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er overveiende sannsynlig at feltet vil bli lønnsomt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at dagens norske petroleumspolitikk må endres. Å legge til rette for ytterligere olje- og gassleting på norsk sokkel gjennom nye konsesjonsrunder og videreføring av dagens skattefordeler er uansvarlig klimapolitikk og næringspolitikk. Disse medlemmer peker på at verden allerede har funnet flere ganger mer fossil energi enn klimaet tåler, og at det er usannsynlig at norske petroleumsressurser, spesielt i Barentshavet, vil være konkurransedyktige i et scenario der Parisavtalens målsettinger innfris.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil fremheve Goliat-utbyggingen som det seneste eksempelet på at fremtidig norsk aktivitet på sokkelen er beheftet med stor risiko. Det er usikkert om feltet vil gi inntekter til staten, tvert i mot er det gjennomført beregninger som viser at prosjektet vil føre til nettotap for Norge. En studie gjennomført av en professor ved NMBU og en seniorforsker ved SSB har samtidig funnet alvorlige feil i konsekvensutredningen som ligger til grunn for åpning av Barentshavet sørøst. De stiller også spørsmålstegn ved lønnsomheten i å åpne Barentshavet sørøst.

Dette medlem mener derfor at det er svært uheldig at den sittende regjeringens politikk bidrar aktivt til å opprettholde Norges tunge fossilavhengighet. Dette medlem viser til at investeringene i petroleumssektoren i Norge i 2017 anslås å være om lag 7 ganger større enn i all annen industri til sammen, ifølge SSB. Dette medlem viser til at Det internasjonale pengefondets (IMF) rapport om norsk økonomi fra mai 2016 slo fast at Norge må jobbe aktivt for å omstille seg til en økonomi som ikke er oljeavhengig, for å unngå at høy arbeidsledighet biter seg fast.

Dette medlem mener det er viktig å erkjenne at Norges bidrag til økte utslipp er svært stort også i verdensmålestokk. Rapporten «The sky’s Limit» som ble publisert i august 2017, viste at Norge i dag er verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp som følge av vår eksport av petroleumsprodukter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å redusere kap. 1800 post 21 og post 70 med henholdsvis 1 mill. kroner og 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til at reduksjonen er redusert bruk av utredninger og eksterne tjenester samt reduserte utgifter til den norske deltakelsen i CIP / Intelligent Energy.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås at post 1 Driftsutgifter reduseres med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås å kutte 4 mill. kroner på kap. 1800 post 72 til et prosjekt for å gjøre petroleumssektoren mer konkurransedyktig. Dette medlem vil omprioritere disse midlene til andre næringsformål.

2.2.2 Kap. 4800 Olje og energidepartementet

Det foreslås 2,153 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgning i 2017 var 2,088 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2017.

Komiteen slutter seg til dette.

2.2.3 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det er framlegg om å løyve 451,400 mill. kroner på dette kapittel for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er ein reduksjon på om lag 1,3 pst. i høve til saldert budsjett 2017.

Komiteen syner til at Oljedirektoratet har ei sentral rolle i forvaltninga av olje- og gassressursane på norsk sokkel. Direktoratet har forvaltningsmynde i høve til tildeling av areal, undersøkingar etter og utvinning av petroleumsførekomstar på sokkelen.

Komiteen syner til arbeidet Oljedirektoratet gjer med å kartleggja moglegheita som ligg i lagring av CO2 på norsk sokkel, dette er eit viktig arbeid med tanke på å løyse Noreg og verda sine utfordringar med klima.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å redusere kap. 1810 post 21 med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018). Disse medlemmer viser til at posten dekker utgifter til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen på områder som ligger under Oljedirektoratets ansvarsområder.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at bevilgningen til Oljedirektoratet reduseres med 6,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der man på kap. 1810 foreslår et kutt på 36 mill. kroner til geologisk kartlegging (post 21) og et kutt på 23 mill. kroner til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet (post 23).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås å kutte 36 mill. kroner i bevilgninger knyttet til geologisk kartlegging og 29 mill. kroner i posten for oppdrags- og samarbeidsvirksomhet. Bevilgningen som er knyttet til OEDs samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland, kuttes ikke.

2.2.4 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det foreslås 142,7 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 11,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

2.2.5 Kap. 1811 Statoil ASA

Det budsjetteres med utbytteaksjer for totalt 1 900,0 mill. kroner på post 96 på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 70,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2017.

Komiteen viser til at staten i 2018 som første utbetaling vil motta utbyttet fra tredje kvartal 2017 i henhold til utbytteaksjeprogram for Statoil ASA etter samtykke fra Stortinget, jf. Innst. 260 S (2015–2016). Denne siste utbetalingen i utbytteaksjeprogrammet forklarer reduksjonen på denne posten.

2.2.6 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 381,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en økning på 8,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til Petoro AS som forvalter av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). I tillegg til å representere om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver har selskapet fått tillagt forvalteransvar for statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen over kap. 1815 post 73 reduseres med 28,7 mill. kroner til statlig deltagelse i petroleumsvirksomhet på Islands kontinentalsokkel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener Petoros kjernevirksomhet er norsk sokkel, og at engasjementet på Island bør avvikles. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen reduseres med til sammen 30,2 mill. kroner knyttet til Petoro Island og statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, jf. post 72 og 73. Disse medlemmer viser videre til at post 70 også reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der man på kap. 1815 foreslår kutt på 20 mill. kroner i administrasjon av Petoro (post 70), foreslår kutt i bevilgning til Petoro Island på 1,5 mill. kroner (post 72) og foreslår kutt i bevilgning til statlig deltakelse på islandsk kontinentalsokkel (post 73). Dette medlem mener det er feil av Norge å bidra til oljeboring i arktiske strøk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2018, der det foreslås å flytte Petoros aktivitet og kostnader til SDØE. Dette medlem mener videre at det ikke bør åpnes for ny petroleumsvirksomhet i de arktiske havområdene, inkludert islandsk kontinentalsokkel. Norge bør derfor trekke ut sin andel og sin deltakelse i Petoro Iceland AS. Dette gir en innsparing på postene 72 og 73 på henholdsvis 1,5 og 28,7 mill. kroner.

2.2.7 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 974,6 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 10,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning og forebygging av flom og skred.

Komiteen viser til at kraftmarkedet er i endring, og at også Norge påvirkes av beslutninger i Europa. Overføringskabler for strøm knytter oss nærmere våre naboland, samtidig som den norske kraftprisen påvirkes av prisen på fossil energi og CO2-kvoter. Komiteen har merket seg at NVE har en viktig rolle i dette arbeidet som norsk energimyndighet.

2.2.8 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås 182,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en økning på 0,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat, herunder NVE Anlegg, styrkes i årene fremover. Det må derfor legges til rette for at man beholder, utvikler og ytterligere forsterker NVEs kompetanse, slik at man bedrer mulighetene til å bistå kommunene i arealplanlegging og faresonekartlegging. I tiden fremover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og iverksette effektive forebyggende tiltak.

2.2.9 Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres ikke med driftsresultat på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). I saldert budsjett 2017 var driftsresultatet 13 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 2490 post 24 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

2.2.10 Kap. 5490 NVE Anlegg

Det foreslås 0,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er det samme som i saldert budsjett 2017.

2.2.11 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Det foreslås bevilget 2 670,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en økning på 2,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen har merket seg at Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet fra 2018. Det gjennomføres en tilbakebetaling av innestående fondskapital på 67 750,0 mill. kroner, som inntektsføres under post 95, jf. kap. 4825.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene, der kap. 1825 post 50 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser videre til at 50 mill. kroner i anslåtte innestående renter på klima- og energifondet ikke bevilges over statsbudsjettet, slik at netto økning på posten blir 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at samlet økning på kap. 1825 post 50 er 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer foreslår at kap. 1825 økes med 50 mill. kroner og bevilges med 2 720 mill. kroner.

2.2.12 Kap. 4825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Tilbakebetaling av innestående fondskapital på 67 750,0 mill. kroner inntektsføres under post 95.

2.2.13 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 807,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 15,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Norges rolle som ressurseier og stor olje- og gasseksportør, og støtter at dette gir et særlig ansvar for kompetansebygging og -utvikling. Målet om at Norge skal være ledende innen miljøvennlig energibruk og -produksjon, er derfor riktig og viktig. Norges omfattende naturressurser danner grunnlag for både en stor leverandørindustri og betydelige forskningsmiljøer.

I et internasjonalt konkurranseutsatt marked mener flertallet at FoU er viktig for å stimulere norsk næringsliv og utvikle kompetanse til å konkurrere om miljø- og klimavennlige energiløsninger. Flertallet peker på at fremtidig verdiskapning og konkurranseevne er avhengig av FoU i et krevende internasjonalt marked.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor kap. 1830 post 50 foreslås økt med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 884 13. juni 2016, jf. Innst. 401 S (2015–2016), hvor Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi som også dekker olje- og gassnæringen.

Disse medlemmer mener at tiltak bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som har laget et veikart for verdiskaping og reduserte klimagassutslipp, der et nasjonalt senter for lavutslippsteknologi etterspørres. Disse medlemmer viser til at lavutslippsteknologi er en sentral del av arbeidet med forskning og teknologiutvikling, og at dette reflekteres i Energi21 og OG21, der teknologi som bidrar til energieffektivisering og nullutslipp av klimagasser, er sterkt prioritert. Disse medlemmer mener at et slikt senter bør organiseres etter modell av Forskningssentrene for Miljøvennlig Energi (FME), med finansiering både fra vertsinstitusjonen og forskningspartnere fra industrien. Disse medlemmer mener dette sikrer god forankring hos alle involverte parter. Disse medlemmer viser også til at det i budsjettavtalen foreslås en redusert bevilgning til Norges forskningsråd på 5 mill. kroner over kap. 1830 post 50.

Disse medlemmer foreslår at kap. 1830 post 50 samlet økes med 10 mill. kroner og bevilges med 769,913 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der man foreslår å kutte 311 mill. kroner til petroleumsforskning over kap. 1830 post 50, men foreslår økt bevilgning til annen forskning over flere andre poster på statsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke at staten skal bidra med midler til petroleumsforskning, og foreslår at støtte til petroleumsforskning som ikke er bundet opp, omdisponeres til forskning i energisektoren, spesielt til ytterligere satsing på Pilot-E, som er et samarbeidsprogram mellom ENERGIX, Enova og Innovasjon Norge for utvikling av miljøvennlig energiteknologi og økt forskning på innovasjon for energieffektivitet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det i tillegg bevilges ytterligere 40 mill. kroner til samme formål. Dette medlem mener også at den pågående søknadsprosessen for oljerelaterte forskningsprogram for 2017 bør stoppes.

2.2.14 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 509,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 60,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at FNs klimapanel har laget 120 scenarioer for hvordan verden kan nå togradersmålet. CCS er del av så å si alle. Komiteen har også hatt møte med lederen i FNs klimapanel som underbygget dette.

Komiteen viser til at vi i Norge har vært i front på å finne teknologiske løsninger for CCS, og at betydningen av det kan illustreres med de tre norske prosjektene ved gjenvinningsanlegget på Klemetsrud, Norcems sementfabrikk i Brevik og Yaras amoniakkfabrikk på Herøya.

Komiteen viser til at i budsjettforslaget for 2018 foreslår regjeringen å kutte støtten til CCS-prosjektene med 340 mill. kroner, ned til 20 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det gjennom komiteens høring om budsjettforslaget for 2017–2018 har kommet klart fram at det for industriaktørene er viktig at det ikke skapes usikkerhet rundt finansieringen nå, som kan bety at framdriften i prosjektet reduseres.

Flertallet viser til at høringen og henvendelser i etterkant har gitt tydelige tilbakemeldinger på at de er kritiske til kuttforslaget i budsjettet. Flertallet viser til at komiteen har mottatt et brev fra en allianse bestående av blant annet LO-forbundene EL og IT, Industri Energi og Fellesforbundet, NHO-organisasjonene Norsk Industri og Norsk olje og gass, Bellona og ingeniørorganisasjonene Tekna og NITO om denne saken. Flertallet viser til at disse aktørene advarer komiteen mot et kutt slik regjeringen har foreslått, om at næringslivet trenger forutsigbare rammebetingelser, og om at denne reduksjonen skaper usikkerhet for de tre igangsatte prosjektene, noe flertallet ønsker å rette opp.

Flertallet viser til at norsk forskning på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO2-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og dermed bidra til raskere utbredelse av teknologien internasjonalt. Fullskala fangst og lagring av CO2 vil, slik flertallet ser det, være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Flertallet mener det er svært alvorlig at regjeringen nå skaper betydelig usikkerhet rundt de viktige norske prosjektene for CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya og Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud. Flertallet viser til regjeringens forslag om å kutte bevilgningen til videreføring av disse prosjektene fra 360 mill. kroner til 20 mill. kroner. Dette innebærer at arbeidet med konseptstudier og forprosjektering av fullskala CO2-håndtering stanses i en periode på et halvt år.

Flertallet viser til at forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende for utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien. Flertallet mener regjeringen legger opp til det motsatte, med et kutt på om lag 90 pst. og det som betegnes som et «hvileskjær» i et viktig arbeid. Flertallet viser til at regjeringens grep er uheldig på flere måter, men ser det som særlig alvorlig at det skapes usikkerhet om regjeringens intensjon om og vilje til faktisk å realisere fullskala CO2-håndtering. Flertallet mener det er behov for at regjeringen tar mer ansvar overfor et næringsliv som tar utslippskutt på stort alvor. Norsk prosessindustri har gjennomført en rekke store reduksjoner i klimagassutslippene siden 1990 og har klare planer for å fjerne resten av utslippene innen 2050.

Flertallet viser til at det er avgjørende for CCS-prosjektene at bevilgningene for 2018 opprettholdes, slik at det sikres økonomisk trygghet for at prosjektene videreføres som planlagt fram til endelige avklaringer om selve gjennomføringen av prosjektene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen, hvor de fire partiene er enig om følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO2- håndtering, slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet Regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Disse medlemmer viser videre til at til at tre industriaktører Norcem, Yara og Fortum Oslo Varme, har levert konseptstudier av fangst av CO2. Det er gjennomført konseptstudier av transport av CO2, Statoil gjennomfører konseptstudier av CO2-lagring sammen med Shell og Total, og konseptvalg for lagerdelen av prosjektet er planlagt sommeren 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått og kvalitetssikret, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i det helhetlige fremlegget vil vurdere industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til prosjekter internasjonalt.

Disse medlemmer viser videre til Prop. 14 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet, hvor det framkommer at utbetalingsbehovet i 2017 vil bli betydelig lavere enn tidligere budsjettert. Det er lagt opp til å overføre hele mindreforbruket fra 2017 til 2018 for å dekke inngåtte forpliktelser, eventuell merverdiavgift og arbeid som pågår fram til det helhetlige fremlegget er behandlet av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til konseptstudier og forprosjektering av CO2-lager som ble tildelt til Statoil ASA 30. juni 2017. Mulighetsstudiene fra 2016 viser at en kjede med CO2-fangst, -transport og -lagring er teknisk mulig i Norge. Konseptstudiene og forprosjektering skal legge grunnlag for å fatte investeringsbeslutning i prosjektet som er planlagt våren 2019. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil arbeide for at det i løpet av planleggingsfasen blir etablert en gruppe av selskaper som kan samarbeide om utvikling av et CO2-lager. Statoil har lagt fram planer for hvordan et slikt samarbeid kan etablers. Dette vil bidra til at flere vil nyte godt av erfaringene og kunnskapen som kommer ut av prosjektet.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det kan etableres et europeisk sentrallager for CO2-lagring i Nordsjøen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 40 mill. kroner til denne satsingen for 2018.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi i olje- og gassektoren i samarbeid med næringen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at regjeringen i Prop. 14 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Olje- og energidepartementet varsler at det vil bli overført mellom 110 og 170 mill. kroner til kap. 1840 post 72 fra 2017 til 2018.

For å sørge for en total ramme på 360 mill. kroner til realisering av et fullskala demonstrasjonsanlegg for karbonfangst og -lagring, slik partiene har gått inn for i sine alternative budsjetter foreslår disse medlemmer i sine alternative budsjetter at bevilgningen økes med 340 mill. kroner over kap. 1840 post 72.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og den betydelige satsingen tilsvarende 340 mill. kroner til videreføring av prosjektene. Disse medlemmer viser til at dette er et helt nødvendig grep for å forhindre en svært uheldig forsinkelse – samt sikre fremdrift og kompetanse knyttet til CO2-håndteringsprosjektene i Brevik, Klemetsrud og på Herøya.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der man på kap. 1840 post 72 foreslår 340 mill. kroner i økt bevilgning til CO2-fangst og -lagring sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås bevilget 340 mill. kroner ekstra på kap. 1840 for å reversere regjeringens kutt i satsingen på CCS i Norge.

2.2.15 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2018 å bli 25 000 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 2 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2018, forventes å bli 25 000 mill. kroner, som er en reduksjon på 500 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2017.

Komiteen merker seg videre at de største investeringene som er planlagt gjennomført i 2018 knytter seg til Johan Sverdrup, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Martin Linge, Castberg og Snorre. Komiteen merker seg at ved utgangen av 2016 var de kontraktsmessige forpliktelsene relatert til utbygging av nye felt og anlegg på 25 700 mill. kroner for hele utbyggingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at det åpnes for kontraktsinngåelser for Johan Castberg-utbyggingen før denne er forelagt Stortinget. Disse medlemmer mener dette i praksis legger urimelige føringer på Stortingets behandling av saken, og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kontraktsinngåelser i forbindelse med petroleumsutbygginger som skal behandles i Stortinget, avventer Stortingets behandling før de inngås.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at SDØEs investeringer på sokkelen bør reduseres, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås en rekke grep som vil endre rammebetingelsene for investeringer på norsk sokkel.

2.2.16 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Driftsinntektene for 2018 anslås til 130 200 mill. kroner, som er en økning på 2 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2017, jf. Prop. 1 S (2017–2018).

Driftsresultatet for SDØE anslås til 102 400 mill. kroner i 2018, som er en økning på 7,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2017. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås for 2018 til 77 400 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert med anslagsvis 76 900 mill. kroner i 2018, og at dette er en økning på om lag av 10 500 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017. Komiteen merker seg videre at regjeringen legger til grunn en oljepris per fat på 439 kroner i 2018, som er 14 kroner høyere enn i saldert budsjett for 2017.

2.3 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 12

Når det gjelder anmodningsvedtak under rammeområde 12 inntatt i Prop. 1 S (2017–2018), Olje- og energidepartementet, vil komiteen eventuelt komme tilbake med nærmere omtale av disse i forbindelse med behandlingen av den årlige meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det flere steder i budsjettproposisjonen, Prop. 1 S (2017–2018), er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Flertallet vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale årlige behandlingen gjennom meldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen ikke har kommet med forslag om å fase ut olje i fjernvarme, slik Stortinget ba om, men derimot kommet med en orientering om hvorfor de mener dette ikke er nødvendig. Flertallet er enig i regjeringens vurdering av at mange fjernvarmeselskaper gjør godt arbeid med å gå foran i å fase ut fossil olje, men mener regjeringens virkemiddelbruk kunne bidratt til å sikre en god helhet. Prinsipielt bør fjernvarme til oppvarming møte samme forventning om å fase ut fossil energibruk som bygg som varmer opp med egne varmesentraler, med eventuell unntaksregulering for beredskapsbehov. Flertallet mener på denne bakgrunn at anmodningsforslaget ikke er fulgt opp.

Vedtak nr. 50, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor fornybar energiproduksjon.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen ikke har bidratt til en strategi som sannsynliggjør realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind, og mener derfor at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp.

Vedtak nr. 56, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale og mandat for Enova.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 82, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 83, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Enovas støtte til hydrogenfyllestasjoner til nå har vært svært beskjedent og at det er langt igjen for å sikre etablering av et nettverk av fyllestasjoner og korridorer av stasjoner mellom byene slik anmodningsvedtaket ber om. Flertallet imøteser videre orientering om framdrift.

Vedtak nr. 686, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale med Enova. Disse medlemmer vil minne om at selv om Enova har mulighet til å støtte bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel, er ikke Enova pålagt av regjeringen å stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel. Disse medlemmer anser ikke anmodningsvedtaket som oppfylt. Disse medlemmer imøteser en ny orientering om framdrift i oppfølgingen i regjeringens varslede industristrategi for hydrogen.

Vedtak nr. 687, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp i forbindelse med inngåelse av ny styringsavtale med Enova. Flertallet vil minne om at selv om Enova har mulighet til å støtte økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien, er ikke Enova pålagt av regjeringen å stimulere til dette. Flertallet anser ikke anmodningsvedtaket som oppfylt.

Vedtak nr. 869,13. juni 2016

Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 870,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 872,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 877, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 883,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har mulighet til å støtte realisering av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi innen alle de største norske industrigrenene, herunder nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, og skifte fra fossilt til fornybart råstoff i industrien.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 885,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge.»

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Vedtak nr. 23, 18. oktober 2016

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle fellesskapet.»

Stortinget tok redegjørelsen til orientering.

Vedtak nr. 108, punkt 10, 5. desember 2016

«Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til sine merknader under kap. 1825 og er uenig i at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 884, 13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til ‘veikartet for høy produksjon og lave utslipp’ som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.»

Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp.

Vedtak nr. 953,15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av vedtaket.

Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Departementet mener det ikke er mulig å følge opp Stortingets vedtak, jf. Prop. 1 S (2017–2018), Olje- og energidepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til merknadene under kap. 1840 CO2-håndtering i denne innstillingen. Arbeidet med å sikre framdrift for å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge er avhengig av avklarende og forutsigbare rammebetingelser. Flertallet mener regjeringen nå har bidratt med det motsatte gjennom kutt i bevilgninger og manglende avklaringer av ambisjoner og rammebetingelser.

Vedtak nr. 108, punkt 24, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre fremdrift i CCS-prosjektet etter at konseptvalg er tatt høsten 2017.»

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2017 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 18 S (2017–2018). Ved Stortingets vedtak 4. november 2017 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 9 673 504 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 13 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2017–2018) med senere tillegg. Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2018 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018), som ble lagt frem 6. oktober 2017.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform så vel regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslagene det er flertall for, som partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 4. desember 2017.

3.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at miljø- og klimautfordringene er globale og krever nasjonale så vel som internasjonale løsninger. Disse medlemmer har merket seg at utslippene er på vei ned og innsatsen for å ta vare på naturen er på vei opp. Disse medlemmer viser til at Parisavtalen og Norges felles utslippsforpliktelse med EU er forpliktende og ambisiøse mål for klimapolitikken. Disse medlemmer legger til grunn føre-var-prinsippet og et generasjonsperspektiv i utformingen av klima- og miljøpolitikken og mener denne må danne en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Disse medlemmer viser til at naturmangfoldet er livsgrunnlaget for mennesker på jorda. Velfungerende økosystemer er en forutsetning for stabilitet, velferd og vekst i menneskelige samfunn. Disse medlemmer vil ta vare på naturmangfoldet for kommende generasjoner og mener det best skjer gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig forvaltning og bruk. Disse medlemmer har merket seg at regjeringens forslag til budsjett for 2018 har en tydelig klima- og miljøprofil og inneholder en rekke forslag som kutter klimagassutslipp nasjonalt og internasjonalt.

3.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk i Norge og internasjonalt. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste politikkområder, og skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både nasjonalt og globalt. Mer ekstremvær, tørke, flom og havstigning vil føre til store ødeleggelser, sult og økte flyktningstrømmer. Disse medlemmer viser til at vi i desember 2015 fikk en rettslig bindende internasjonal klimaavtale med reell og global deltakelse fra alle land. Parisavtalen forplikter alle land til å arbeide for å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader. Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030.

Selv om alle innmeldte forpliktelser fra alle verdens land overholdes, anses det som sannsynlig at 2-gradersmålet ikke holdes, og at den globale middeltemperaturen vil stige med 2,7 grader.

Det vil ha store, ofte ødeleggende, konsekvenser for store deler av verdens befolkning. Små, lavtliggende øyer i Stillehavet forbereder allerede evakuering og flytting av hele befolkningen, og byer som Rio de Janeiro, Miami og Osaka ligger sårbart til for hyppigere flom når havet stiger. Disse medlemmer mener dette understreker viktigheten av at Parisavtalen oppdateres med forsterkede utslippsmål hvert 5. år.

Disse medlemmer viser til at også Norge vil påvirkes av klimaendringene, og spesielt Vestlandet vil være utsatt. Derfor må Norge forberede seg på klimaendringer som vil komme, med flere flommer og mer ekstremvær. Disse medlemmer vil derfor styrke NVE, slik at arbeidet med kartlegging, sikring og overvåking av utsatte områder videreføres på et høyt nivå.

Stortinget har vedtatt målet om at 40 pst. utslippskutt skal oppnås i samarbeid med EU. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet støttet dette forslaget for at det skulle styrke – ikke svekke – vår klimapolitikk. Nå har det gått snart to år siden Stortinget gjorde vedtak, uten at en avtale er på plass. Disse medlemmer mener en mangel på avtale ikke kan stoppe Norge fra å gjennomføre konkrete klimatiltak.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har forslått en rekke konkrete klimatiltak, og la i slutten av forrige stortingsperiode fram en omfattende klima- og lavutslippspakke, som også følges opp i budsjettet for 2018.

Disse medlemmer viser til at Enova vil stå sentralt i arbeidet med å nå Paris-målet. Enova gir i dag støtte til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt til utvikling av energi- og klimateknologi. En av Enovas viktigste oppgaver i årene framover bør være å legge til rette for tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene vesentlig. Disse medlemmer mener en avvikling av Enova-fondet, slik regjeringen foreslår fra 2018, skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for det videre klimaarbeidet. Disse medlemmer vil heller videreføre fondet og legge til rette for klimavennlig omstilling i hele Norge.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets klimapolitikk også er god industripolitikk. Norge har sterke industrimiljø i blant annet kraftforedlende industri, verftsindustrien, maritim sektor, skognæringene og petroleumsindustrien. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at disse industrimiljøene kan satse mer på tiltak og teknologiutvikling som bidrar til utslippsreduksjoner. Klimapolitikken skal bidra til å posisjonere norsk næringsliv for lavutslippssamfunnet og skape arbeidsplasser i hele landet for framtida.

Disse medlemmer viser til at karbonfangst og -lagring (CCS) er en viktig teknologi som kan bidra til store utslippskutt både nasjonalt og internasjonalt, og disse medlemmer mener at Norge kan ta en ledende rolle i utviklingen av CCS-teknologi. Disse medlemmer reagerer derfor på det store kuttet til CCS som er foreslått regjeringens budsjett, og disse medlemmer viser til den store motstanden forslaget har fått både fra industri- og teknologibedrifter og fra miljøbevegelsen.

Disse medlemmer viser til at storbyene spiller en avgjørende rolle i klimaarbeidet. Når vi skal halvere utslippene fra transportsektoren, er storbyene det viktigste innsatsområdet. I storbyområdene skal trafikkveksten skje ved bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det vil bidra til å redusere klimagassutslipp og lokal forurensing og til å løse køproblemene i byområdene. Det er viktig å sikre at kollektivtrafikken er utslippsfri. Disse medlemmer mener at staten må være villig til å finansiere inntil 70 pst. av kostnadene ved store kollektivinvesteringer i storbyene. Derfor foreslår Arbeiderpartiet å styrke satsingen med 300 mill. kroner i 2018 ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Oslo blir Europas miljøhovedstad i 2019, og at byrådet i Oslo har en offensiv klima- og miljøpolitikk, med blant annet et forpliktende «klimabudsjett» hvor alle byråder har spesifikt beskrevet ansvar som det rapporteres på gjennom året sammen med regnskapet. Dette er et avgjørende grep for å kutte utslipp i alle sektorer og bør følges opp også nasjonalt. Disse medlemmer foreslår at vi får et karbonbudsjett for landet – slik det arbeiderpartistyrte byrådet allerede har laget for Oslo. Vi må være sikre på at vi velger klimatiltak som faktisk virker. Klimapolitikken må styres på samme måte som vi styrer finanspolitikken.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til klimautfordringen er tap av biologisk mangfold den andre store utfordringen vi står overfor. Disse medlemmer mener at det må legges til rette for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av naturen, slik at vi stanser tap av arter og naturtyper. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår store kutt på de fleste områder innen miljøvern. Disse medlemmer mener dette ikke er å følge opp vedtakene som ble gjort i forbindelse med handlingsplanen for naturmangfold som Stortinget behandlet våren 2016. Disse medlemmer mener det er behov for en styrking av naturvernet blant annet ved å styrke arbeidet med kartlegging og kunnskapsinnhenting, styrke arbeidet til Artsdatabanken, øke innsatsen for å nå 10 pst. frivillig skogvern, styrke forvaltningen av verneområdene og videreføre arbeidet med nasjonalparkplanen.

Disse medlemmer vil følge opp forvaltningsplanene for våre havområder med en helhetlig og økosystembasert forvaltning som sikrer bærekraftig bruk og bevaring av våre havområder og marine ressurser. Disse medlemmer vil styrke innsatsen og tiltakene mot marin forsøpling og mikroplast langs kysten og i havområdene, som både er et globalt og et nasjonalt problem, og som både krever internasjonalt samarbeid og nasjonale tiltak. I tillegg til nasjonale opprydningstiltak, som «fishing for litter» og dugnader for strandrydding, viser disse medlemmer til at det er viktig å iverksette tiltak som også reduserer bruk av plast.

Disse medlemmer mener tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltning av de anadrome laksefiskene må styrkes. Laksefiskene er under stadig press, hvor rømt oppdrettsfisk, lakselus og overfiske er de største truslene mot en bærekraftig utvikling av våre villaksbestander. Det har vært gjennomført en rekke tiltak for å bedre situasjonen for laksefisk, med blant annet en rekke gyrobehandlinger i elver og vassdrag og bygging av en laksesperre i Driva. Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre arbeidet med en genbank i Hardangerfjorden og bygging av laksetrapper i elver og vassdrag.

Disse medlemmer mener at friluftsliv gir gode opplevelser, økt trivsel, fysisk aktivitet og god folkehelse. Derfor er det viktig at friluftsområdene tilrettelegges og forvaltes slik at de er lett tilgjengelige for alle. Det er særlig viktig at barn og unge oppdager gleden ved friluftsliv. Både leirskolene og «Den naturlige skolesekken» er viktige tiltak for at barn og unge skal få økt kunnskap om miljø, friluftsliv og bærekraftig utvikling. De frivillige organisasjonene gjør et svært viktig arbeid med å tilrettelegge for gode naturopplevelser for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at organisasjonene sikres gode arbeidsvilkår og forutsigbare økonomiske rammer, og vil derfor øke tilskuddet til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer mener regjeringen har levert et svakt klima- og miljøbudsjett. Budsjettet viser få tiltak for et lavutslippssamfunn, samtidig som det inneholder store miljøkutt. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som inneholder en stor satsing på klima- og miljø, med et bredt sett med virkemidler, som satsingen på fornybar energi, energieffektivisering, klimateknologi, kollektivtransport og et stort løft for det klassiske naturvernet.

3.1.4 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor ramme 13 settes til 9 420 671 000 kroner, som er en reduksjon på 61 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at klima- og miljøpolitikken berører nesten alle sektorer og er avhengig av innsats på en rekke områder i samfunnet. Disse medlemmer ser at dersom en skal oppnå forbedringer, må miljøpolitikken ses i sammenheng med andre politiske satsinger, slik at utslippene blir redusert som følge av bærekraftig bruk. Disse medlemmer viser til ansvaret for å balansere hensynet til både vekst og langsiktig forvaltning, ikke bare som klima- eller miljøpolitikk, men som sektorovergripende tiltak i hele samfunnet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det trengs en strategisk og målrettet satsing for å oppnå våre klimamål. Disse medlemmer viser til næringstransport/tungtransport, som i dag står for dobbelt så store utslipp som personbiltransport. Disse medlemmer mener at et CO2-fond hvor tilsluttede bedrifter i stedet for å betale CO2-avgift betaler inn til et fond og samtidig kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak, ville være et svært viktig tiltak for omstilling på dette området. Disse medlemmer mener videre at et slikt tiltak må komme raskt i gang, og at staten derfor bør gå inn med en betydelig grunnkapital i et slikt fond. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås avsatt 1 mrd. kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet ønsker å utrede et system for veiprising hvor biler som slipper ut mye CO2, belastes hardere enn lavutslipps- og nullutslippsbiler. Disse medlemmer mener et slikt system bør iverksettes i områder av landet hvor det finnes gode kollektivtilbud som alternativ til bilbruk.

Disse medlemmer anser en kraftfull og langsiktig satsing på biodrivstoff som en annen viktig strategisk satsing innen klimaområdet. Disse medlemmer viser til at Norge ligger lavt i andel biodrivstoff sammenlignet med våre naboland Sverige og Finland. Disse medlemmer understreker at produsenter av biodrivstoff må gis langsiktige og trygge rammevilkår, slik at det kan treffes kloke investeringsbeslutninger.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en grønn omlegging av næringslivet vil kunne bli en betydelig styrke for Norge, og viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av miljøteknologiordningen samtidig som det forslås etablert et grønt investeringsselskap som skal kunne investere i selskap som tar en rolle i utviklingen av klimavennlige løsninger og ideer. Dette gjelder ikke minst maritim næring, marin sektor, aluminiums- og ferrolegeringsindustrien, skog- og treforedling og næringsmiddelindustrien.

Disse medlemmer vil understreke den grunnleggende viktige rollen kommunene spiller i klimapolitikken. Disse medlemmer mener kommunene har forutsetninger for å finne klimapolitiske løsninger som ikke blir sett på statlig nivå, et potensial som ikke har fått nødvendig anerkjennelse. I kommunene er det mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer og muligheter som finnes lokalt. I Senterpartiets alternative budsjett styrkes kommunalt klimaarbeid sammen med forslag til styrking av en rekke andre poster som legger til rette for økt klimainnsats lokalt. Disse medlemmer viser til at det også på andre områder, som transport og næring, foreslås styrkinger i Senterpartiets alternative budsjett av tiltak som gjør miljøvennlig transport og næringsutvikling mulig også i distriktene.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for konsekvensene av regjeringens rovviltpolitikk. Disse medlemmer viser til at rovviltbestandene truer beitebruket slik vi kjenner det i dag, og at mange mennesker opplever redusert livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen. Disse medlemmer viser videre til at tilskudd til rovvilttiltak dekker en rekke viktige, avhjelpende tiltak i rovviltforvaltningen, som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig for å drive en effektiv lisensjakt og ytterligere tilsyn på beite.

3.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor ramme 13 settes til 10 986 796 000 kroner, som er en økning på om lag 1,5 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at klimaendringene er i gang. Aller hardest rammes mennesker i fattige land. Men også i Norge opplever vi styrtregn, flom og ras. Samtidig trues planter og dyr av utryddelse på et nivå vi ikke har sett maken til i menneskets historie. Dette medlem mener derfor hvert statsbudsjett fremover må være tidenes mest ambisiøse klimabudsjett om vi skal klare å nå våre egne klimamål.

Dette medlem viser til at kampen for å bekjempe miljøproblemene krever en stor satsing på en rekke området av statsbudsjettet. I tillegg til forslagene til satsinger over Klima- og miljødepartementets budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti en rekke miljøsatsinger blant annet på Samferdselsdepartementets og Olje- og energidepartementets rammeområde. Sosialistisk Venstreparti foreslår totalt:

• Om lag 9,3 mrd. kroner i økt satsing på miljø sammenlignet med regjeringen. Av dette går om lag 5 mrd. kroner til en miljøsatsing i transportsektoren. Satsingen omfatter blant annet en stor økning i støtten til kollektivtrafikk og miljøvennlig byutvikling, økt støtte til jernbanen, økt støtte til gang- og sykkelveier, økt støtte til elektrifisering av transportsektoren, samt avgifter for å fremme miljøvennlig transport. Nærmere omtale av satsingen finnes i innstillingen fra finanskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen.

• Klima- og miljødepartementets budsjett foreslås økt med om lag 1,5 mrd. kroner.

• Om lag 900 mill. kroner går til å vare på norsk natur og artsmangfold.

• I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti et grønt skatteskifte for å fremme miljøvennlig atferd. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjettforslag blir det for eksempel dyrere å kjøpe en ny bensin- eller dieselbil og mer lønnsomt å velge elbil enn det regjeringen har foreslått.

3.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2018 foreslår at ramme 13 settes til 9 871 464 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 389 793 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2018 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2017–2018). Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til disse dokumentene følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt er det tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Dette medlem peker på at det er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem mot 2020: klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Dette medlem viser til at Norge ratifiserte Parisavtalen i 2016, og at vi dermed har forpliktet oss til å bidra til å begrense temperaturøkningen til godt under 2 grader og fortrinnsvis 1,5 grader. Dette medlem mener Norge skal bidra til å øke evnen til tilpasse skadevirkningene klimaendringene krever, samt sikre finansiering av en lavutslippsutvikling. Dette medlem mener det er fullt mulig for Norge å kutte utslippene på en slik måte at vi kan være en rollemodell for resten av landene som har signert Parisavtalen.

Dette medlem viser til at Stortinget i juni 2017 vedtok å innføre en klimalov, og at klimamålene Stortinget har vedtatt, dermed blir fastsatt som lov. Dette medlem understreker at regjeringen med dette må rapportere konkret om hvilke kutt som gjennomføres, og hvordan man ligger an til å nå målene. Klimaloven stadfester at utslippsnivået skal reduseres med minst 40 pst. fra 1990-nivå innen 2030 og 80-95 pst. innen 2050.

Dette medlem mener regjeringens forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk mangfold. Dette medlem peker på at Venstres forslag til statsbudsjett for 2018 i stor grad er i tråd med disse målene, eller et stort skritt på veien for å nå dem.

Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har vedtatt at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på at Venstre foreslår en generell CO2-avgift på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette medlem peker på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor vil redusere verdens klimagassutslipp og bidra til å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.

Dette medlem peker på at Norge er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2030. Dette medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres økninger til Enova og Innovasjon Norge.

Dette medlem mener en tilrettelegging av samarbeidet mellom skoler og frivillige miljø- og friluftsorganisasjoner er viktig for å sette undervisningen i realfag, samfunnsfag, mat og helse i sammenheng med miljø, friluftsliv og bærekraftig utvikling. Dette medlem viser til at Den naturlige skolesekken fremmer et slikt samarbeid, og reverserer regjeringens kutt på 1 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at 6,5 tonn av totalt ca. 17 tonn atomavfall i Norge lagres på Kjeller. Det er avdekket utilfredsstillende lagringsforhold for atomavfallet, og det er viktig at staten tar medansvar for å fjerne dette. Dette medlem peker på at opprydningen i atomavfallet er en lang prosess, men at det er viktig å få fremdrift i opprydningen, og foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem mener at miljøpolitikken i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av naturverdier. Dette medlem påpeker at bare 25 pst. av naturen er kartlagt i Norge. Derfor er det behov for en økt satsing på et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presis enn i dag. Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt, gjør det at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og fordyrende planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil styrke denne satsingen med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at tap av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I Norge er ca. 2400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Dette medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold. Skal dette målet nås, må det iverksettes redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven. I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Flere naturtyper bør bli utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Dette medlem mener fokuset på bevaring av truede arter og naturtyper må intensiveres, og foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 34,5 mill. kroner.

Dette medlem peker på at andelen pollinerende insekter har gått kraftig ned. I dag er eksempelvis en tredel av villbiene truet, og det truer matproduksjonen vår. Opprettholdelse av kulturlandskapet, hvor mennesker har slått høy og hatt dyr på beite, er viktig for blomstene og biene som lever der. Tap av kulturlandskap er hovedårsaken til at mange humler og andre bier er utrydningstruet i dag, og faktisk er hele 500 arter truet i kulturlandskapet i dag. Dette medlem viser til regjeringens forslag til statsbudsjett, der de følger opp budsjettforliket for 2017 og foreslår en utvidelse av tilskuddsordningen for kulturlandskap. Tilskuddordningen utvides til å gjelde seks nye områder. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem peker på at mange av de norske humleartene er truet, sammen med en betydelig andel av de norske bieartene. Dette medlem foreslår en bevilgning på 0,3 mill. kroner til et forprosjekt til et brunbiesenter i Rogaland.

Dette medlem viser til at det er liten kunnskap om forholdene i havet og på havbunnen. Dette medlem peker på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial i og et miljømessig argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne satsingen med 4 mill. kroner, som øremerkes til Sklinnabanken i Trøndelag.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ekstra til verneplaner i fylkene og regionene og 5 mill. kroner ekstra til gjennomføring av nytt vern, blant annet gjennom kjøp av eiendom i strandsonen.

Dette medlem viser til at CICEROs arbeid for å formidle klimaforskning ble styrket med 1 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2017. Dette medlem viderefører denne satsingen med helårsvirkning og viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til 2 mill. kroner.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningen til GenØk med 6,9 mill. kroner er foreslått uten en forutgående evaluering av virksomheten. Kuttet utgjør 60 pst. av bevilgningen, noe som kan bety at Norge kan miste uavhengig forskning og rådgivningskompetanse om trygg bruk av bioteknologi. Dette medlem foreslår at regjeringens forslag til kutt til GenØk reverseres.

Dette medlem viser til vannforskriften og målet om at alle vannforekomster skal ha god eller svært god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021. Dette innbefatter at tilstanden på alt vann i Norge skal kartlegges gjennom en omfattende kunnskapsinnhenting som skal legge grunnlaget for vurderingen av hva som må til for å beskytte og/ eller forbedre den økologiske tilstanden. Dette medlem mener levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen. Dette medlem vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte landets unike villaksstammer. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor det foreslås en økning av bevilgning til tiltak for villaksstammene, kalking og vannmiljøtiltak med 50 mill. kroner og 25,2 mill. kroner ekstra til tilskuddsordningen for vannmiljøtiltak. Dette medlem mener regjeringen må prioritere tilstrekkelige midler til genarbeid knyttet til Hardangerfjordbestanden innenfor den totale bevilgningsrammen til Miljødirektoratet for 2018.

Dette medlem ønsker å opprette en stiftelse for norske villaksesentre, etter modell av villreinsentre, slik at disse kan stå for en viktig formidlingsoppgave for å bedre tilstanden for villaksen. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det derfor foreslås å bevilge 3 mill. kroner til kompetansesentre for laks- og vannmiljøtiltak for å ta ansvar for å etablere en slik stiftelse.

Dette medlem vil understreke at Norge har et rikt og særegent naturmangfold som man har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet som oss.

Dette medlem har merket seg at om lag 3 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Dette medlem viser til behandlingen av naturmangfoldsmeldingen, hvor det ble vedtatt 10 pst. skogvern.

Dette medlem viser til at frivillig skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet for en gradvis opptrapping av skogvernet og viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å øke satsingen på frivillig skogvern med 107,4 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2, og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid 50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting. Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket i den siste rapporten fra FNs klimapanel. Dessuten er det slik at arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk utvikling i fattige kystsamfunn. Dette medlem vil sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.

Dette medlem vil vise til at skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Dette medlem mener at Østmarkas unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette medlem mener at regjeringen må iverksette en utredning av naturverdiene i Østmarka med sikte på å opprette en bynær og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretakelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv, jf. Oslo kommunes vedtak. Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende skogsområdene i Sør-Norge, og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng er det også stor mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette medlem viser også til at Venstre tidligere har foreslått en ny nasjonalparkplan. Dette medlem vil også opprette en nasjonalpark i og rundt området ved Prekestolen i Rogaland og Lofotodden i Nordland. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det derfor foreslås 25 mill. kroner til nye nasjonalparker.

Dette medlem mener regjeringen må foreta en fornyet behandling av søknaden fra Norske Skog Saugbrugs AS i Halden om å la selskapet komme inn under CO2-kompensasjonsordningen.

Dette medlem viser til at regjeringen setter av midler til restaurering av myr. Det norske myrlandskapet er både biologisk rikt og binder store mengder klimagasser. Dette medlem ønsker å styrke satsingen på restaurering av myr med 3 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre for 2016 ble opprettet en pott til lokale klimatiltak i norske kommuner. Dette medlem viser til at søknadene som kom inn i 2016 og 2017, langt oversteg bevilget beløp, og vil styrke denne ordningen videre med 68,5 mill. kroner, slik at total bevilgning blir på 175 mill. kroner.

Dette medlem peker på at hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og at 75 pst. av dette er plast, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel mot alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Problemstillingen ble aktualisert da en hval ble funnet med magen full av plast utenfor Sotra i begynnelsen av 2017. Dette medlem peker på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning, bevisstgjøring og strengere straffer for forsøpling. Dette medlem vil styrke tiltak mot marin forsøpling med 79,9 mill. kroner, slik at samlet innsats blir 100 mill. kroner i 2018.

Dette medlem viser videre til at gamle båter i dag ligger forlatt mange steder langs kysten og i naturen. Panteordningen som ble innført for fritidsbåter i oktober 2017, er således viktig for å få ryddet opp i dette problemet. Dette medlem viser til at dagens sats for panteordningen er på 1 000 kroner, og finner det hensiktsmessig å doble denne til 2 000 kroner, slik at enda flere båter leveres inn. I Venstres forslag til budsjett styrkes ordningen med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem mener regjeringen må endre avfallsforskriften kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer slik at satsene for pant på drikkevareemballasje blir hevet til hhv. 2 og 3 kroner i tråd med anbefalingene i høringsbrevet fra Miljødirektoratet av 26. juni 2017.

Dette medlem mener skogplanting i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store utfordringer når det gjelder biologisk mangfold, og Venstre foreslår derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 10,3 mill. kroner.

Dette medlem mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak.

Dette medlem viser videre til at Venstre, i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for både 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017 med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette medlem mener at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i statsbudsjettet 2018 all den tid tidligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således fortsatt kan brukes. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjektene regjeringen vurderer, foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der det derfor foreslås å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2017, tilsvarende en reduksjon på 80 mill. kroner.

Samlet foreslås det i Venstres alternative budsjett følgende konkrete endringer under rammeområde 13–Miljø:

3.1.7 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

3.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås en lang rekke satsinger på Klima- og miljødepartementets budsjett og en samlet styrking av området på om lag 30 pst.

3.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018) i parentes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på en effektiv bruk av felleskapets ressurser. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom de fire partiene bygger opp under dette, og at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen forsterkes i avtalen. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, hvor avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen økes med 0,7 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på følgende poster er redusert som følge av dette: kap. 1400 post 1, 21, kap. 1410 post 50, 51, 53, kap. 1411 post 50, kap. 1412 post 50, kap. 1420 post 23, kap. 1422 post 21, 1425 post 1, 21, kap. 1471 post 1, 21, 50, kap. 1474 post 50, kap. 1481 post 1, kap. 1482 post 1. Disse medlemmer viser videre til at følgende poster for inntekter er redusert: kap. 4420 post 1, 4, 6, 7, 8, kap. 4471 post 1, 3, 21.

3.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 13

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Klima- og miljødepartementet

3.2.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 639,660 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Bevilgning i 2017 var 555,220 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at klima- og miljøutfordringene er globale, og at Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å yte viktige bidrag til å redusere utslipp gjennom nasjonale og internasjonale tiltak. Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere. Komiteen peker på behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på klima- og miljøområdet. Komiteen mener alle statsbudsjetter må bidra til at Norge styrer mot lavutslippssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at klima- og miljøminister Vidar Helgesen nylig avslo klagene fra Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona og ga Statoil tillatelse til å bore en avgrensningsbrønn på Vikingbanken. Disse medlemmer viser til at Vikingbanken er et svært viktig område for tobis, en art som er i sterk tilbakegang, og som er en nøkkelart i økosystemet.

Disse medlemmer viser videre til at Klima- og miljødepartementet i sin avgjørelse selv skriver:

«På grunn av betydningen for tobis, er Vikingbanken identifisert som et særlig verdifullt og sårbart område i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak.»

Videre skriver departementet:

«Det signaliserer at det er viktig å vise særskilt aktsomhet ved aktivitet i området.»

I avgjørelsen heter det også at:

«Klima- og miljødepartementet deler klagernes bekymring for den lave tobisbestanden på Vikingbanken.»

Disse medlemmer mener områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare i forvaltningsplanene, må beskyttes mot petroleumsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre boring på Vikingbanken fram til ny forvaltningsplan er lagt fram.»

«Stortinget ber regjeringen om ikke å gi tillatelse til ny letevirksomhet i særlig verdifulle og sårbare områder inntil nye forvaltningsplaner er på plass.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Meld. St. 35 (2016–2017) Oppdatering av forvaltningsplan for Norskehavet. Her vises det til at det er en pågående prosess for vern av de marine områdene Børgin og Skarnsund. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2017–2018) Klima- og miljødepartementet opplyses at verneprosessen er stilt i bero. Disse medlemmer vil vise til at Miljødirektoratet anbefalte vern av områdene i sine innspill til Klima- og miljødepartementet. Vern av Børgin og Skarnsund er viktig, ikke minst med tanke på korallrevene i området, som et særegent økosystem uten tyngre naturinngrep. Disse medlemmer viser videre til at verneplanene ikke vil være til hinder for kjente, pågående aktiviteter. Normal friluftsaktivitet i sundet, fjæra og på fjorden vil heller ikke være i strid med vernet. Landbruksnæringenes interesserer ser ut til å være godt ivaretatt.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta verneprosessene for Børgin og Skarnsund med sikte på å sikre områdene vern gjennom marin verneplan.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor post 1 reduseres med 15 mill. kroner.

3.2.2 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås 2,195 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en økning på 2,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen har merket seg at departementet under denne posten fører mer tilfeldige inntekter, blant annet prosjektmidler fra Nordisk ministerråd. Komiteen viser til at inntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarende merutgifter under kap. 1400 post 1 driftsutgifter.

3.2.3 Kap. 1410 Miljøforskning og miljøovervåking

Det foreslås bevilget 791,839 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 4,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2017 som stort sett skyldes at midler til Artsprosjektet er flyttet til nytt kap. 1411.

Komiteen peker på at norsk natur må forvaltes kunnskapsbasert for å sikre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å stanse tap av biologisk mangfold i Norge innen 2020. Komiteen mener innsatsen til miljøvernforskning og miljøovervåking må reflektere de store utfordringene Norge står overfor på miljøområdet.

Komiteen mener miljøforskningsinstituttene utfører en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur, miljøutfordringer og løsninger. Instituttene bidrar også til næringsutvikling innen bioøkonomi og til naturressursutnyttelse med lavere økologisk fotavtrykk.

Komiteen peker på at det fremdeles er store behov for forskning på betydningen av samlet belastning og sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger, arealinngrep og taksonomi/biosystematikk, og at en styrking av kunnskapen om samlet belastning på naturen anbefales sterkt av blant annet økosystemtjenesteutvalget (NOU 2013:10).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til miljøforskningsinstituttene foreslås økt med 13 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag over kap. 1410 post 50. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, der bevilgningen til forskning på naturmangfold over kap. 1410 post 51 foreslås økt med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der man over kap. 1410 post 72 foreslår 7 mill. kroner i økt bevilgning sammenlignet med regjeringens forslag til Genøk – Senter for Biosikkerhet.

3.2.4 Kap. 1411 Artsdatabanken

Det foreslås bevilget 66,328 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Kapitlet er nytt i 2018.

Komiteen vil peke på at Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank om naturmangfold i Norge, som forsyner samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter, populasjoner og naturtyper – en kunnskap som er essensiell i en fremtid med fare for betydelige trusler mot norsk naturmangfold.

Komiteen viser til at Artsdatabanken gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap fra en rekke institusjoner, som universitetsmuseene, miljøforskingsinstitutter, forvaltningsorganer, frivillige organisasjoner, konsulentselskap og andre kommersielle virksomheter, bygger viktige broer mellom vitenskap og samfunn, der mange opptrer både som brukere og bidragsytere.

Komiteen viser til at Artsdatabanken lager rødliste for arter, rødliste for naturtyper, gjør risikovurderinger for fremmede arter i Norge, aktivt vedlikeholder oversikt over artenes systematikk og navn, utvikler og vedlikeholder type- og beskrivelsessystem for natur (Natur i Norge(NiN)) og har viktige oppgaver i arbeidet med å etablere teknisk infrastruktur for innsamling og formidling av det økologiske grunnkartet.

Komiteen mener Artsdatabanken skal gi offentlig forvaltning, forskning, undervisning, organisasjoner og andre brukere i allmennheten oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold, og være en pådriver i innovasjon og utvikling av elektroniske kart og annen infrastruktur for innsamling og formidling av data om naturmangfoldet i Norge. Komiteen mener Artsdatabanken skal prioritere samarbeid med vitenskapelige institusjoner, forvaltningen og frivillige organisasjoner om å tilrettelegge for kunnskapsoppbygging og mobilisering av nye data fra ulike kilder.

Komiteen understreker at Artsdatabanken skal ha et eget styre og en sterk og uavhengig faglig rolle som kunnskapskilde for alle sektorer i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til kap. 1411 post 1 økes med 25 mill. kroner til Artsdatabanken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås 15 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til kartlegging av natur gjennom Artsdatabanken over kap. 1411 post 1. Dette medlem viser også til at det i partiets alternative statsbudsjett foreslås 3 mill. kroner i bevilgning for å tilrettelegge for økt frivillig kartlegging av trua arter over kap. 1411 post 21.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å styrke Artsdatabankens kapasitet på en rekke områder. Her foreslås det blant annet å nær doble bevilgningen over post 70 «Tilskudd til arter og naturtyper», der det gis tilskudd til arbeid i regi av f.eks. frivillige organisasjoner som vil bidra til å styrke kunnskapen om naturmangfold i Norge.

3.2.5 Kap. 1412 Meteorologiformål

Det foreslås bevilget 469,279 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Kapitlet er nytt i 2018.

Komiteen merker seg at Kunnskapsdepartementet i 2015 satte i gang et arbeid for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til departementene og underliggende virksomheter, og at det som en følge av dette foreslås at Klima- og miljødepartementet skal overta ansvaret for Meteorologisk institutt fra 1. januar 2018.

Komiteen vil understreke at Meteorologisk institutt har en samfunnskritisk funksjon, og står for den offentlige meteorologiske tjenesten for både sivile og militære formål i Norge. Instituttet er blant de fremste kunnskapsmiljøene i Norge på klimaendringer og har dermed en viktig rolle i å forberede Norge på et endret klima.

Komiteen viser til at det for 2018 foreslås en bevilgning på 469,279 mill. kroner under kap. 1412 Meteorologiformål.

3.2.6 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 4 025,524 mill. kroner på dette kapitlet for 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Dette er en reduksjon på 12,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2017.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet er viktig for å gjennomføre den nasjonale politikken og for å gjennomføre konkrete tiltak. Komiteen viser til Miljødirektoratets rolle, myndighet og ulike ansvarsområder, hvor bl.a. arbeidet med å utarbeide indikatorer for å måle status for tilpasning til klimaendringene, koordinere overvåking av natur, klima og forurensing samt oppfølging av de ulike nasjonale målene innen natur og miljøforvaltning, er sentralt. Komiteen viser videre til at Miljødirektoratet har en sentral rolle i å bistå Klima- og miljødepartementet med å tilrettelegge regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning, og at direktoratet har fått mange nye oppgaver.

Komiteen viser til at i oppfølgingen av stortingsmeldingen om naturmangfold og Stortingets innstilling til denne, jf. Innst. 294 S (2015–2016), skal Miljødirektoratets arbeid med utviklingen av et system for fastsetting av god økologisk tilstand for hovedøkosystemene, utarbeidelse av økologisk grunnkart og utvikling av kvalitetsnormer, særlig for myr, prioriteres høyt.

Komiteen viser til at god formidling av kunnskap om natur- og miljøforvaltning er avgjørende for å skape et varig engasjement for natur- og miljøvern. Skal vi skape et grønt skifte der hensyn til natur og miljø skal veie tungt, er det viktig at Miljødirektoratet har faglig kompetanse og ressurser til å ivareta dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Miljødirektoratet er styrket over statsbudsjettet de siste årene og har et økt aktivitetsnivå sammenlignet med tidligere år. Disse medlemmer viser til at områder som Miljødirektoratet har ansvaret for, herunder vannmiljøtiltak, marin forsøpling, nasjonalparker, restaurering av myr, friluftsformål, truede arter, oppryddingstiltak i forurenset grunn og skogvern er kraftig styrket over budsjettene de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Miljødirektoratets viktige rolle, og påpeker at kuttene i kap. 1420 post 1 reelt er mye større enn det ser ut til, da flere oppgaver enn tidligere skal dekkes av denne posten. Disse medlemmer mener det er et problem at Miljødirektoratets midler svekkes over tid.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke Miljødirektoratet for å sikre godt arbeid med oppgavene Stortinget har gitt regjeringen i behandlingen av handlingsplanen for naturmangfold, oppfølging av klimaforliket fra 2012 og andre viktige miljø- og friluftsoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgning til Miljødirektoratet er foreslått redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der man foreslår 15 mill. kroner i økt bevilgning sammenlignet med regjeringens forslag over kap. 1420 post 1, til styrking av Miljødirektoratets arbeid.

Dette medlem viser til at en økning her er spesielt viktig for å få fortgang i skogvernarbeidet samt arbeidet med å ta vare på flere truede planter og dyr, samt naturtyper.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å styrke kap. 1420 post 1 med 30 mill. kroner for å styrke Miljødirektoratets kapasitet.