Innhold

8. Utviklingstrekk i primærlandbruket

Komiteen viser til regjeringens beskrivelse av utviklingstrekk i de ulike produksjoner i meldingen.

8.1 Lokalmat

Komiteen mener det skjer mye spennende innen utvikling av lokalmat i Norge.

Vi har gode naturgitte forutsetninger for å produsere lokalmat av høy kvalitet. Et eksempel på dette er osten Kraftkar fra Tingvoll, som ble kåret til verdens beste ost i 2016. Norge har også et aktivt og kompetent kokkemiljø og mange aktive gründere som vil satse på mat og verdiskaping knyttet til mat og matkultur. Det ble i 2016 omsatt lokalmat og -drikke for 4,8 mrd. kroner gjennom varehandelen. Målet er å øke dette til 10 mrd. kroner gjennom alle omsetningskanaler innen år 2025. For å nå dette målet trengs det et aktivt samarbeid mellom det offentlige og de private aktørene. Komiteen viser til at det er en nær sammenheng mellom rammevilkårene for volumproduksjonen av mat og lokalmatproduksjon. For eksempel vil mange som driver lokalmatproduksjon, være avhengige av mottaks- og forsyningsplikten i markedsbalanseringen.

Komiteen viser til Meld. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål og til Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 177 S (2015–2016). Det skal gjennomføres flere tiltak for å stimulere til vekst og utvikling. Målet er å medvirke til at landbruksgründere skal kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen.

Komiteen imøteser regjeringens videre oppfølging av tiltakene.

Komiteen er fornøyd med at det nå er en betydelig omsetning av småskala- og lokalmat. Komiteen viser til at denne økningen har sitt utspring i en bevisst satsing fra både myndigheter og næringen selv. Det er viktig at denne typen satsinger følges opp videre, slik at potensialet blir utnyttet og mer av verdiskapingen skjer lokalt.

Komiteen er opptatt av å tilrettelegge for ytterligere vekst i lokalmatproduksjon. Gode investeringsordninger, kompetansetilbud og markedsadgang er avgjørende for å kunne lykkes som produsent. Komiteen vil også peke på at det er viktig at samarbeid mellom produsenter om kompetansebygging, produksjon, markedsføring og salg er målrettet. Gjennom satsingen på reiseliv, lokalmatproduksjon og gårdsutsalg blir landbruket også mer tilgjengelig for folk. Det er positivt og gir en større forståelse for norsk landbruk.

Komiteen har registrert at flere dagligvarekjeder ønsker å legge til rette for mer salg av lokalmat. Komiteen vil understreke at det er viktig at dagligvarekjedene legger til rette og ikke hindrer den enkelte kjøpmann og butikk i dette.

Komiteen mener det er nødvendig med virkemidler som vektlegger mangfold, ikke bare volum, dersom målet om omsetning av lokal mat på 10 mrd. kroner innen 2025 skal nås.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det bør utredes om gårdsbruk som foredler egne råvarer, kan sikres retten til å benytte jordbruksfradraget på samme nivå som tradisjonelt jordbruk.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til en betydelig vekst i salg av lokalmat de senere år. Fortsetter veksten i samme tempo, vil omsetningen nå 10 mrd. kroner i god tid før 2025. Dette viser at regjeringen følger opp målsettingen som er nedfelt i Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Dette flertallet viser til at regjeringen satser målrettet på vekst i alternativ næringsutvikling, herunder lokalmat, gjennom utviklingsprogrammet landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping. Økonomisk har utviklingsprogrammet blitt styrket betydelig under denne regjeringen, som med det har bidratt ytterligere til den positive utviklingen for lokal mat og drikke.

8.2 Andre landbruksbaserte næringer

Komiteen viser til at landbruket har lange tradisjoner for å tilby varer og tjenester ut over matproduksjon. Eksempler på dette er energiproduksjon, jakt og fiske, reiseliv, velferdstjenester og leiekjøring. «Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping» og «Investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket» er viktige ordninger for å støtte opp om slike satsinger.

Komiteen ønsker å peke på at det ligger muligheter i synergien mellom reiseliv, mat, opplevelser og matopplevelser. Komiteen understreker at med et aktivt landbruk over hele landet er det mulig å utnytte den muligheten som her ligger i økt verdiskaping.

Komiteen viser for øvrig til Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål og Innst. 177 S (2015–2016).

8.3 Arktisk landbruk

Komiteen viser til utviklingen i det arktiske landbruket gjennom de siste årene, hvor de geografiske fordelene ved landbruk i nord har blitt løftet fram. Komiteen mener det er viktig å videreføre dette og sikre at den regionale muligheten i arktisk landbruk utnyttes og videreutvikles.

Komiteen viser til at det er ulike utfordringer knyttet til matproduksjon i nord, spesielt knyttet til det kalde klimaet. Samtidig gir den lyse arktiske sommeren og klimaforholdene unike muligheter for å produsere trygg og god mat. Komiteen viser også til den betydning reindriften har for norsk matproduksjon. Komiteen mener det bør etableres tiltak som fremmer kompetanse og innovasjon gjennom samhandling i arktisk område både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen peker videre på at det også trengs økt fokus på FoU-arbeid rundt bedre utnyttelse av utmark i arktisk område og klimatilpasset plantemateriale. Det bør også jobbes videre med dokumentasjon av produktkvalitet og produktutvikling av arktiske spesialiteter for å fremme arktiske landbruksprodukter. Komiteen vil videre peke på at det er viktig med god samhandling mellom grønn og blå næring på dette området, og at begge næringene kan ha nytte av hverandre. Komiteen er opptatt av at det jobbes strategisk med rekruttering, og da særlig av kvinner og ungdom.

Komiteen mener det er viktig at det er tilgjengelig genetisk materiale tilpasset arktisk landbruk, og understreker at Norge må bidra til dette gjennom forskning og utvikling. Komiteen peker på at bevilgninger til arktisk landbruk er en del av jordbruksoppgjøret.

Komiteen viser videre til at beiteplanter i nordlige områder og til fjells utvikles langsomt, og at kvaliteten bevares over lengre tid i beitesesongen. Slike forhold gir god tilvekst hos beitedyr og bidrar til å prege kvaliteten på maten.

Disse unike forholdene ved det arktiske landbruket bør fremheves fremover. Komiteen mener derfor at satsingen på arktisk landbruk bør forsterkes.

8.4 Fjord og fjell

Komiteen vil understreke at satsing på fjelllandbruket har vist seg å være et godt bidrag til utvikling, generasjonsskifte og rekruttering til landbruk i disse områdene av landet. Komiteen mener det er svært viktig at innsatsen for fjellandbruket i Trøndelag og andre deler av Sør-Norge utvikles videre med tanke på merkevarebygging, felles identitet og økt utviklingskraft. Innenfor disse områdene må det gis rom for at man gjennom lokale og regionale initiativ kan prøve ut innovative løsninger og tenkemåter.

Komiteen viser videre til at et levende landbruk og beitende dyr er en forutsetning for å kunne opprettholde landskapet som har fått verdensarvstatus langs kysten. Komiteen ser det derfor som viktig å ivareta en tydelig distriktsprofil i de landbrukspolitiske virkemidlene for å jevne ut driftsulemper knyttet til geografiske forskjeller og for å sikre at matproduksjonen kan økes basert på norske ressurser.

8.5 Statseiendommer i Nordland og Troms

Komiteen viser til den langvarige prosessen med å få en avklaring på bruk og forvaltning av statseiendommer i Nordland og Troms. Dette kan blant annet svekke mulighetene for å bruke utmarksområdene i næringsvirksomhet. Komiteen mener det må jobbes for å finne en løsning på saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som sikrer befolkningen i Nordland og Troms like rettigheter på statseiendommer som befolkningen i landets øvrige fylker.»

8.6 Landbruk for alle

Komiteen mener at parsellhager, andelslandbruk og urbant landbruk bidrar til kunnskap og interesse for jordbruket i bynære områder. Det er viktig at flest mulig har kjennskap til og forståelse for matproduksjon. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for at kunnskap om hvordan mat produseres, kan gjøres tilgjengelig for flere.

Komiteen viser til at urbant landbruk kan ha en viktig funksjon også som matressurs, både i form av produkter og kunnskap. Videre kan urbant landbruk være viktig for lokal luftkvalitet, biodiversitet og som en viktig del av vann- og avløpssystemet.

8.7 Pollinering, birøkt og honningproduksjon

Komiteen viser til at kultur- og jordbrukslandskap med jorder, kantsoner, steingjerder, slåtte- og beitemarker, bygninger og tun er ikke bare viktige natur- og kulturminneelementer, men også blant de viktigste levestedene for pollinerende insekter i Norge.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Dokument 8:6 S (2015–2016), jf. Innst. 172 S (2015–2016), ba regjeringen fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter, og imøteser denne strategien.

Komiteen viser til at honningproduksjon er en liten – men viktig – del av norsk matproduksjon, der potensialet for økt norsk andel er betydelig. Komiteen mener det er behov for økt FoU-arbeid innenfor områder som avl, sykdom, økonomi, driftsteknikk og bienes pollineringsverdi. Styrket driftsøkonomi er viktig for å øke den norske produksjonen.

Komiteen vil også peke på behovet for å satse på norsk produksjon av humler til bruk i veksthusnæringen samt sikre at dagens bruk av importerte humler skjer på en måte som ikke utfordrer det biologiske mangfoldet.

Komiteen mener også det bør vurderes ytterligere insentiver for å stimulere til økt produksjon av norsk honning. Komiteen er kjent med at det er innført en minstegrense på 25 kuber for produksjonstilskudd for dem som ikke er aktive bønder, noe som kan bidra til at færre etablerer seg i næringen. Komiteen mener derfor det bør vurderes å senke minstegrensen på produksjonstilskudd til bifolk for alle, noe som kan bidra til økt norsk matproduksjon og en høyere selvforsyningsgrad av honning.

Komiteen ber regjeringen vurdere dette i den kommende strategien for bier og pollinering, jf. Innst. 172 S (2015–2016).

8.8 Bevaringsverdige husdyr

Komiteen er opptatt av å ta vare på Norges 18 bevaringsverdige husdyrraser. Komiteen mener dette best gjøres ved at de inngår som en del av normal jordbruksdrift.

Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) der det understrekes at den beste måten å sikre de bevaringsverdige rasene på er å sørge for at det er god økonomi for bonden å drive denne typen produksjon.

Komiteen viser til at de nasjonale storfe- og småferasene gjennom avl er tilpasset det norske naturressursgrunnlaget. De kan utnytte mindre næringsrike områder og er tilpasset en mer ekstensiv produksjon, der fôrressursene i større grad hentes fra utmarka.

Komiteen mener det må utarbeides en egen handlingsplan for å sikre de bevaringsverdige rasene og gi næringsaktører som satser på disse rasene, både forutsigbarhet og mulighet for lønnsom drift.