Søk

Innhold

15. Miljø og klima

Komiteen viser til at produksjon av mat både påvirker miljøet og gir utslipp av klimagasser. Komiteen mener det må skilles mellom ønsket og uønsket påvirkning av naturen fra matproduksjonen. Kulturlandskapene er et positivt resultat av at landbruket har påvirket naturen og er en verdi som er viktig både for mennesker og naturmangfoldet. Avrenning av næringssalter fra jordbruket til vann er et eksempel på negativ påvirkning av naturen som derfor må begrenses.

Komiteen understreker at jordbruket gir utslipp av klimagasser, men mener likevel at utslipp fra biologiske prosesser i jordbruket ikke kan likestilles med utslipp av klimagasser som har sitt utspring i bruk av fossile kilder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene per produsert enhet, i tillegg til å øke opptaket av CO2 og tilpasse produksjonen til et klima i endring.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener en viktig oppgave for jordbruket er å redusere det totale miljøavtrykket fra norsk matproduksjon og kutte utslippene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng også er å øke karbonbindingen i jorda og gjøre den norske matproduksjonen mer robust med hensyn til et klima i endring.

15.1 Miljø

Komiteen viser til at jordbruket over tid både har økt produksjonen og samtidig redusert sin påvirkning av det ytre miljø. Det er brukt mye midler over jordbruksavtalen for å redusere den negative påvirkningen på miljøet i vid forstand.

Komiteen viser til at regjeringen vil videreføre oppfølgingen av jordbrukets sektoransvar for miljøtiltak i jordbruket gjennom miljøprogramsatsingen. Komiteen støtter dette, og er også positiv til at tiltakene evalueres, forenkles og målrettes ytterligere.

Komiteen vil understreke viktigheten av miljøarbeidet som gjøres i jordbruket. Minst mulig negativ påvirkning av naturen i form av forurensning og reduksjon av biologisk mangfold må vektlegges høyt.

Komiteen mener at arbeidet med å hindre forurensning i form av avrenning til vannmiljøer fortsatt skal være et prioritert satsingsområde.

Komiteen vil også peke på at kulturlandskap og åpent lavland er viktig for å sikre biologisk mangfold.

Komiteen er opptatt av å videreføre og styrke miljøordningene for jordbruket. Regionalt miljøprogram (RMP), spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og ordningen med utvalgte kulturlandskap må styrkes. Komiteen er opptatt av å videreføre en lokal forvaltning av disse midlene. Eventuelle forenklinger i ordningene må samtidig bidra til å styrke ordningene og gjøre dem mer målrettede og effektive.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at midler som måtte bli ledige ved omlegging av miljøordninger, videreføres og nyttes til prioriterte miljøformål i jordbruket.

Komiteen mener at norsk jordbruk må ta miljøhensyn. Norge er blant annet forpliktet gjennom Aichi-mål 7, som sier at arealer som benyttes til jordbruk, akvakultur og skogbruk, skal være bærekraftig forvaltet innen 2020 for å sikre bevaring av biologisk mangfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturlandskap og åpent lavland er viktige økosystemer som bidrar til matproduksjon, produksjon av dyrefôr, pollinering og naturmangfold. 565 arter som er oppført som truede på Norsk rødliste 2015, har kulturlandskapet som sitt hovedhabitat. Ordningen med utvalgte kulturlandskap er en særs vellykket ordning for å følge opp nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Disse medlemmer viser til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 12 (2015–2016) Natur for livet, ba regjeringen om å videreutvikle dagens ordning, med sikte på å øke antallet områder frem mot 2020.

Disse medlemmer viser til at jordbruk påvirker vannmiljøet. Det har vært gjennomført omfattende og vellykkede tiltak for å forbedre vannmiljøet. Likevel er avrenning fra landbruket fortsatt en av hovedgrunnene til dårlig miljøtilstand i vassdragene i dag.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot jordbruksavrenning, især i utsatte vannområder med mye jordbruk, for å oppnå mål om bedret tilstand i vannområdene innen 2021.»

15.2 Klima

Komiteen viser til at all matproduksjon starter med fotosyntesen, og at alt jordbruk er basert på opptak av karbondioksid. Komiteen mener likevel at arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra norsk matproduksjon må prioriteres samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ivaretas.

Komiteen viser til at utslippene fra jordbruket utgjør 1/6 av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor. Det er foreløpig ikke avklart av Kommisjonen i EU hvor stort kutt Norge må ta i ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2005–2030.

Komiteen understreker at tiltak med sikte på å redusere klimagassutslipp fra jordbruket skal være kunnskapsbaserte, og at effektene må kunne måles med relativt sikre metoder. Komiteen mener at landbruket skal bidra med sin del for å redusere klimagassutslipp, men understreker at det er komplekse sammenhenger knyttet til biologiske prosesser. Distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger skal ivaretas.

Komiteen viser til at det i meldingen er skissert en rekke aktuelle klimatiltak. Komiteen vil særlig understreke betydningen av å satse på klimatiltak som samtidig bidrar til å oppfylle de øvrige målene for jordbrukspolitikken, slik som for eksempel drenering, biogass og avl. Komiteen er også positiv til å satse videre på klimarådgivning rettet inn mot den enkelte gård.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014 bestemte at landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene skulle utredes. Dette resulterte i rapporten «Landbruket og klimaendringer», som ble lagt frem 19. februar 2016. Rapporten viser at det er potensial for kutt i klimagassutslipp på 10–20 prosent innenfor dagens produksjonsnivå.

Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, mener at reduserte utslipp av klimagasser per produsert enhet er en naturlig del av jordbrukets mål om bærekraftig produksjon. Det er ikke god miljøpolitikk å gjennomføre tiltak som bidrar til karbonlekkasje, det vil si at produksjonen flyttes ut av Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det sentrale med norsk jordbruk må være å bruke de naturgitte ressursene vi har til å produsere mat. Det skal foregå matproduksjon i Norge, og da er det viktig å ta graset i bruk. Dette medlem mener man bør unngå å bruke karbonlekkasje som unnskyldning for å unngå miljøtiltak. Landbruket må fase ut all fossil energibruk slik som resten av samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke regjeringens formulering «Klimatiltak skal ikke medføre økte subsidier til jordbruket».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det grønne skiftet også omfatter landbruket. Flertallet viser til at et grønt skatteskifte innebærer høyere avgifter på det vi ønsker mindre av, nemlig forurensning og klimagasser, og mindre skatt og avgifter på det vi vil ha mer av, nemlig tiltak for å nå de jordbrukspolitiske målene.

Komiteen mener det er en forutsetning at det skal lønne seg å ta miljøvennlige valg, og at bønder som tar klimaansvar kommer økonomisk minst like godt ut som i dag.

Komiteen viser til følgende vedtak i forbindelse med statsbudsjettet 2017:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skal det nedsettes partssammensatte utvalg som får i oppdrag å vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO2 avgift for disse sektorene og foreslå andre klimatiltak, under forutsetning av at distriktspolitiske, landbrukspolitiske og fiskeripolitiske målsettinger ivaretas. Arbeidet presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil også understreke at Stortinget forutsetter at innføring av CO2-avgift for landbruket forutsetter at distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.

Komiteen mener at de biologiske prosessene i jordbruket ikke skal avgiftsbelegges slik Grønn skattekommisjon har foreslått.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at klimakrav i jordbruket må gjennomføres på en slik måte at distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener at dette vilkåret må tolkes strengt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette bør gjøres på en måte som sikrer at landbruket ikke kommer dårligere ut økonomisk enn i dag, og der en eventuell ny støtte som kompenserer for økt CO2-avgift, særlig bidrar til å styrke de små og mellomstore brukene. Dette medlem mener man kan vurdere om landbruket bør inkluderes i det foreslåtte CO2-fondet for næringslivet.

Komiteen viser til at næringen selv i lang tid har etterspurt en ordning for klimarådgivning på gårdsnivå i regi av Norges Bondelag, og at det i avtalen om statsbudsjettet for 2017 ble opprettet en slik ordning. Her vil prosjektet Klimasmart landbruk, som allerede er i gang, gi et godt grunnlag for rådgivningen.

Komiteen mener videre at nydyrking og drenering er viktige tiltak for å øke matproduksjon og redusere klimautslipp, og mener at den samlede virkemiddelbruken må innrettes slik at man oppnår mer nydyrking og drenering. I lys av dette legger flertallet til grunn at dette blir hensyntatt i jordbruksoppgjøret for 2017.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil også peke på at produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel er et viktig klimatiltak. Flertallet mener det er viktig at større biogassanlegg også kan ta imot husdyrgjødsel. Samtidig må det legges til rette for mindre biogassanlegg på gårder. Flertallet viser til at 31 pst. av Norges samlede klimagassutslipp kommer fra transport, og mener at det er viktig at også maskinparken i landbruket innlemmes i de generelle virkemidler innrettet mot å fase inn lavutslippskjøretøy og ny teknologi.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener det er store muligheter for å redusere CO2-utslipp fra jordbruket gjennom å legge til rette for nullutslippsløsninger for maskinparken.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for vesentlig økt grad av nullutslippsløsninger, som for eksempel elektrifisering, for motorkraft i jordbruket.»

15.3 Klimatilpasning

Komiteen viser til viktigheten av at jordbruket tilpasser seg et endret klima. Det vises til stortingsmeldingen Klimatilpasning i Norge, Meld. St. 33 (2012–2013). Tilpasning til klimaendringer vil være et tema både for jordbruket og forskningen, og kan også gjøre det nødvendig å tilpasse virkemidlene i jordbrukspolitikken.

15.4 Dyrking av myr

Komiteen viser til at regjeringen vil prioritere forskning og utredning som kan bidra til økt kunnskap om klimaeffektene knyttet til nydyrking av myr- og torvjord, samt bidra til økt kunnskap om metoder, effekter og kostnader knyttet til å restaurere myr og våtmark.

Komiteen viser til statsbudsjettet 2017 der det ble gjort vedtak om å be regjeringen legge frem forslag om forbud mot nydyrking av myr.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke behovet for at dette blir grundig utredet og sendt på høring slik at nødvendige avgrensninger av forslaget kan gjøres.

Komiteen viser også til Stortingets behandling av regjeringens jordvernstrategi, der det ble bedt om tiltak for å stimulere til økt nydyrking.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at potensialet for lagring av karbon i myr er størst i dypmyr, mens potensialet for oppdyrking av myr er tilsvarende størst på grunnere myr. For å ivareta både hensynet til matsikkerhet og hensynet til klimaet mener derfor flertallet at det er viktig å skille mellom dypmyr og grunnere myr.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter ikke et generelt forbud mot nydyrking av myr.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at FNs klimapanel har beregnet restaurering av myr til å være blant klimatiltakene innenfor landsbrukssektoren med størst potensial for utslippsreduksjoner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sende forslag til revidert nydyrkingsforskrift på høring før sommeren 2017, for å følge opp Stortingets nylige budsjettvedtak om at nydyrking av myr skal forbys.»

Forrige kapittel
Neste kapittel