Søk

Innhold

14. Rekruttering, utdanning og kompetanseheving

Komiteen viser til at god gårdsdrift er avhengig av kompetanse og kunnskap. Bonden har som selvstendig næringsdrivende stor mulighet til å påvirke gårdens resultat gjennom sine valg og sin drift. Landbruket er avhengig av både formell kompetanse og andre typer kompetanse. Komiteen vil peke på at jordbruksmiljøet selv, faglagene, samvirkene og øvrig matindustri er viktige arenaer for kunnskap og kunnskapsutvikling. Komiteen mener at fremtidens matproduksjon i enda større grad enn i dag blir kunnskapsbasert.

14.1 Utdanning

Komiteen er opptatt av at det formelle utdanningsløpet for jordbruksrelaterte fag er av høy kvalitet og ikke minst relevant for hverdagen på norske gårder. Komiteen er positiv til at det jobbes videre med en nasjonal modell for voksenagronomutdanning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil peke på at det er stort sammenfall mellom utdanningsnivå og inntekt til bonden. Det er også sammenheng mellom god kompetanse og god dyrevelferd. Flertallet registrerer at 52 pst. av norske bønder ikke har landbruksutdanning, ifølge Bygdeforsk sin trendundersøkelse som gjennomføres annethvert år. Flertallet mener det må være et mål at en større del av bøndene har landbruksutdanning. Flertallet ber regjeringen legge til rette for et godt tilbud og stor tilgjengelighet av naturbruksutdanning både på videregående-, høyskole- og universitetsnivå, inkludert voksenagronomutdanning. Flertallet er bekymret for at det er et lavt antall som i dag velger høyere naturbruksutdanning, siden antallet ikke dekker det behov som trengs innen offentlig forvaltning, næringsmiddelindustri, rådgiving og undervisning etc.

14.2 Kompetansekrav for jordbruket

Komiteen viser til at spørsmålet om innføring av et kompetansekrav i jordbruket har vært drøftet flere ganger. Regjeringen går ikke inn for å innføre et myndighetsbestemt krav til kompetanse for næringsutøverne i landbruket.

Komiteen er enig med regjeringen om ikke å innføre et kompetansekrav i jordbruket nå.

Komiteens flertall, alle untatt komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener et kompetansekrav isolert sett vil være positivt for jordbruket. Det må vurderes om den positive effekten er så stor at den forsvarer å stille et slikt krav.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i dag finnes krav om kompetanse i dyrevelferdsloven § 6 og i holdforskriftene for dyrehold. Det er opp til Mattilsynet å sette eventuelle formalkrav til kompetanse. I dag er det kun på kyllingproduksjon det er et formalkrav, i form av et kurs. Dette medlem vil peke på at høy kompetanse hos den som passer dyrene om dyrevelferd og -adferd, beitebruk og oppstalling, har stor betydning for hvor god dyrevelferden er i en besetning. Dette medlem mener det er vanskelig å håndtere et slikt uspesifisert krav, og ønsker at det blir vurdert et formalkrav.

14.3 Rekrutteringstiltak

Komiteen mener rekrutteringen til jordbruket er en god målestokk på om vi har lykkes med å føre en offensiv jordbrukspolitikk eller ikke. Den selveiende bonden og familiebruket er helt avgjørende for det norske landbruket slik vi kjenner det. Komiteen viser til at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014 ble satt ned et eget utvalg som skulle se på rekrutteringen til landbruket. Utvalget leverte rapporten «Økt rekruttering til landbruket. Mangfold og muligheter for fremtiden» som har en helhetlig drøfting av rekrutteringsspørsmålet. Komiteen mener at økonomi i form av inntekt, investeringsvirkemidler og sosiale ordninger er avgjørende for å sikre rekrutteringen. Næringens omdømme påvirker også hvor attraktivt det er å satse på en fremtid som bonde. Komiteen registrerer at bondeyrket har høy risiko for arbeidsulykker. En tryggere arbeidshverdag vil også kunne påvirke bondeyrkets status for ungdommen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen har foreslått å svekke avløserordningen og avvikle tidligpensjonsordningen. Flertallet mener de sosiale ordningene i landbruket må styrkes heller enn å svekkes. Flertallet vil også understreke at ønsket om å ha et mangfold av bruk vil innebære at det kan være gode jordbruksmiljøer i alle bygdesamfunn, at dette er svært viktig for hvordan hverdagen som bonde er og vil ha positiv effekt på rekrutteringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i Meld. St. 11 (2016–2017) av hensyn til forenkling og økt valgfrihet foreslår å avvikle tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, og at midlene i stedet blir gitt over andre tilskuddsordninger, f.eks. tilskudd for husdyr. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens forslag om å avvikle tidligpensjonsordningen for bønder begrunnes med at ordningen i dag har redusert oppslutning og svekket måloppnåelse når det gjelder reelt bidrag til rekruttering. I meldingen blir det lagt til grunn at frigjorte midler fra ordningen skal overføres til tiltak over jordbruksavtalen som er mer målrettede og kan gi en sterkere stimulering til generasjonsskifter og rekruttering til næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen ikke foreslår nye tiltak for å legge til rette for økt rekruttering til landbruket. Flertallet mener det er svært viktig at det jobbes målrettet med dette både fra politisk hold og fra næringen selv.

Flertallet viser til at i rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2014 blir fremhevet fire områder som særskilt viktige. Disse er betydningen av kompetanse, oppstartsutfordringer og muligheter, sosiale forhold som likestilling og familieliv, og næringens omdømme.

Flertallet mener det er viktig å legge til rette for økt kompetanse i næringen og at flere bønder ønsker å tilegne seg formell kompetanse. Flertallet viser videre til at flere unge bønder peker på at en ordning med mulighet for å kombinere en jobb utenfor landbruket med å ta utdannelse i påvente av overtakelse av gården vil være et godt tiltak. Utdanning gir økt kompetanse og bidrar til å skape nettverk innenfor næringen. Flertallet mener også at det vil være et godt tiltak å opprette en portal med informasjon om mulighetene for utdanning og kompetanseheving innen landbruksnæringen, etter modell fra Sett Sjøbein som er opprettet for fiskerinæringen. Flertallet er opptatt av at det må arbeides strategisk med omdømme og profilering av landbruksnæringen. En slik portal kan være med og gi god og riktig informasjon som er med på å bedre omdømme og øke rekruttering.

Flertallet understreker viktigheten av at generasjonsskifter skjer på et tidspunkt hvor unge fortsatt har lyst og mulighet til å ta over, og at tidligpensjonsordningen er viktig for å sikre dette i mange tilfeller.

Flertallet mener at sosiale forhold og muligheten for et godt familieliv som yrkesutøver i næringen er viktig for rekrutteringen til næringen, og mener derfor det må vurderes å styrke de sosiale ordningene i jordbruket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennom en offensiv næringspolitikk vil legge til rette for optimisme i næringen og økt rekruttering. Regjeringen vil legge til rette for at bonden skal få styrket sin rett til fritt å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer, og gjøre det enklere for yngre personer å komme inn i næringen. Helheten av rammevilkår og virkemidler innen landbruks- og matpolitikken utgjør det viktigste grunnlaget for å stimulere til stabil rekruttering fra det offentliges side. Investeringsvirkemidlene er et målrettet virkemiddel knyttet til rekruttering, og ordningen ble sist styrket i jordbruksoppgjøret i 2016. Denne regjeringen vektlegger kompetanse som svært viktig for utviklingen av næringen. Det er behov for fleksible utdanningsløp for kompetanseutvikling. Som en oppfølging av forslag fra arbeidsgruppen som så på rekruttering til landbruket og fjorårets jordbruksoppgjør, er det nå utredet et forslag til en nasjonal modell for voksenagronom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, anerkjenner at, i tillegg til næringsorganisasjoner, samvirkeorganisasjoner og forvaltning, gjør frivillige organisasjoner som 4H og Bygdeungdomslaget et viktig arbeid i å fremme kunnskap om jordbruket for unge. Dette er viktige bidrag for å fremme rekruttering til jordbruket.

Flertallet mener det er spesielt viktig at det legges til rette for at flere kvinner rekrutteres inn i jordbruket. Flertallet mener derfor at det bør prioriteres midler til prosjekter for å rekruttere kvinner, innføres egne tiltak for å styrke kvinners nettverk og praksiskunnskap og legges til rette for at det er gode sosiale ordninger som gjør det mulig å kombinere det å være bonde med et familieliv.

Flertallet viser til at midlene som bevilges til rekruttering og kompetanse over Landbrukets utviklingsfond i jordbruksavtalen, også må omfatte prosjekter for økt likestilling i jordbruket.

Forrige kapittel
Neste kapittel